Komiteen understreker
målsettingen om at norsk forskningsinnsats må trappes
opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet
av 2005. Dette vil kreve både økte offentlige
bevilgninger og styrket privat finansiering.
Komiteen mener det er en hovedutfordring
i Norge å øke forskningsinnsatsen i næringslivet
og at dette stimuleres ytterligere, jf. merknader under punkt 6.3.
Komiteen vil også legge
vekt på å styrke den langsiktige grunnleggende
forskningen som først og fremst skjer i universitets- og
høgskolesektoren. Komiteen merker seg at
departementet vil igangsette en bred vurdering av finansieringen
av norsk grunnforskning.
Komiteen slutter seg til prioriteringene
for øvrig når det gjelder bl.a. tematiske satsningsområder,
funksjonell genomforskning (FUGE), sentrene for fremragende forskning
og FoU-basert nyskapning (FORNY).
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Meteorologisk institutt.
Departementet foreslår en bevilgning
på 371 718 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 149 486 000 kroner under dette kapitlet.
Regjeringen redegjør for oppfølgingen
av evalueringen av Norges forskningsråd. Ny organisering
foreslås, der dagens 6 områder erstattes av en
avdeling for fag- og disiplinutvikling, en for innovasjon og brukerinitiert forskning
og en for strategiske satsinger. Forskningsrådet får
et mindre og sterkere hovedstyre, og avdelingsstyrene knyttes tett
til hovedstyret. Forskningsrådet får ansvar for å utvikle
modellen.
Komiteen mener vi
trenger et velfungerende forskningsråd som et viktig redskap
for å gjennomføre forskningspolitikken.
Komiteen viser til at den internasjonale
evalueringen av Norges forskningsråd ble avsluttet i desember 2001
og at departementet i oppfølgingen av evalueringen i første
omgang har prioritert spørsmål knyttet til organisering
og styring.
Komiteen tar til etterretning
den modell departementet i proposisjonen legger til grunn for den
videre organisering av Norges forskningsråd.
Komiteen merker seg at denne
modellen betyr videreføring av ett forskningsråd,
færre avdelinger, internorganisering etter funksjon og
et sterkere og mindre hovedstyre.
Komiteen viser til at den skisserte
modellen vil sikre at grunnforskning og brukerrettet forskning blir synliggjort
i organisasjonen og samtidig ligge godt til rette for samarbeid
på tvers av fag og disipliner.
Komiteen merker seg ellers anbefalingen
om at Forskningsrådet må bli en mer åpen
arena og være i dialog med langt flere enn i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å sikre rekrutteringskandidater
til forskningen og å øke antallet kvinner i vitenskapelige
stillinger.
Flertallet merker seg Forskningsrådets
rapport om "Kvinner i forskning" som spesielt tar for seg situasjonen
ved universiteter og høgskoler og foreslår en rekke
tiltak på området. Flertallet viser
til den sentrale konklusjonen om at likestillingsperspektivet må integreres
i hele virksomheten ved institusjonen.
Flertallet viser for øvrig
i denne sammenheng også til den forestående behandlingen
av St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til universitets-
og høgskolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sitt prinsipp om at
særordninger og spesifikke rekrutteringstiltak på bakgrunn
av kjønn og etnisk tilhørighet ikke er ønskelig.
På bakgrunn av dette støtter ikke disse
medlemmer flertallets ønske om at likestillingsperspektivet
skal integreres i virksomheten til Forskningsrådet. Disse
medlemmer vil understreke at rekrutteringskandidatene til
forskningen skal velges ut på bakgrunn av dokumentert kunnskap.
Departementet viser til at foregående års
avkastning av fondskapitalen blir ført inn på inntektssiden
i statsbudsjettet hvert år, jf. kap. 3286, som for 2003
er oppført med 1 251 740 000 kroner. Bevilgningene til
forskning føres med samme beløp på utgifts-
og inntektssiden i statsbudsjettet. Den delen av avkastningen som
er ment å erstatte tapet av tippeinntekter til forskning,
blir utgiftsført over kap. 285. Kap. 286 er for 2003 oppført
med 528 821 000 kroner. En tredjedel av fondsavkastningen kanaliseres
direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren,
to tredjedeler via Norges forskningsråd. Fondet skal bidra
til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning. Kvalitet
er det fremste kriteriet ved tildeling av midler.
Post 90 Fondskapital, som behandles av finanskomiteen,
er foreslått økt med 3 mrd. kroner.
Komiteen støtter
forslaget om å øke kapitalen i Fondet for forskning
og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2003, slik at den samlede fondskapitalen
blir på 30 mrd. kroner, inkludert økningen på 14
mrd. kroner vedtatt av Stortinget i 2002 i forbindelse med endring
av tippeoverskuddet.
Komiteen mener at Fondet har
blitt et sentralt redskap for å øke den samlede
forskningsinnsatsen i Norge og en viktig kilde for langsiktig grunnleggende forskning
og nye tiltak for kvalitet, funksjonell genomforskning (FUGE) og
sentra for fremragende forskning.
Komiteen merker seg at avkastningen
fra Fondet blir fordelt med en tredjedel direkte til universiteter
og høgskoler og to tredjedeler til Norges forskningsråd.
Departementet foreslår en bevilgning
på 117 353 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til at Vannakademiet
(post 71) har etablert et samarbeid med Høgskolen i Stavanger
for å utvikle et eget utdanningsprogram innenfor området internasjonal
vannutdanning og vannkonfliktløsning. Målet er å styrke
kompetansen innenfor området og å kunne delta
i kompetanseoppbygging ved institusjoner i utviklingsland.
Departementet foreslår en bevilgning
på 151 419 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via
Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk
næringsrettet forskning, innovasjons- og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre
formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 844 535 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
det overordnede målet med bevilgningen til Forskningsrådet
om å bidra til økt verdiskaping i næringslivet
og utvikle et konkurransedyktig næringsliv.
Komiteen mener de direkte næringsrettede
og brukerstyrte programmene er viktige for å sikre at forskningen
er næringsrelevant og kan oppmuntre bedrifter med liten
eller ingen FoU-erfaring til å bygge opp nødvendig
kompetanse.
For å nå målsettingen
om en samlet forskningsinnsats på minst gjennomsnittlig
OECD-nivå, er det en hovedutfordring å stimulere
næringslivet til å finansiere mer FoU. Komiteen støtter
forslaget i proposisjonen om å utvide ordningen med skattefradrag
for FoU-investeringer til å omfatte alle virksomheter.
Komiteen ser samtidig økte
muligheter ved å utnytte de eksisterende tilskuddsordningene
i et samspill med skattefradragsordningen og at det stimuleres til
FoU-samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-miljøer.
Bedriftene må sikres informasjon, veiledning
og bistand når de vil etablere eller engasjere seg i FoU-virksomhet.
Komiteen er enig i at det må satses
mer på kommersialisering av forskningsresultater og viser
i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 67 (2001-2002)
og Innst. O. nr. 6 (2002-2003), hvor Stortinget sluttet seg til
forslag som kan øke den næringsmessige utnyttelsen
av forskning ved universitet og høgskoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, vil peke på de
føringer som ble gitt om tilføring av offentlig
kapital til selskapet Protevs AS i Bergen i forbindelse med budsjettbehandlingen
for 2002. Flertallet forutsetter at det finnes en
løsning som sikrer at selskapet Protevs AS får tilførsel
av nødvendig kapital fra det offentlige. Flertallet vil
videre peke på at løfter gitt av forrige regjering
- og gjentatt av nåværende regjering - knyttet
til satsing på marin sektor, bør følges
opp i praksis slik at nødvendige ressurser til Protevs
AS kommer på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
Landsdelsutvalget for Nord-Norge sitt samarbeidsprosjekt med nord-norsk næringsliv
for å beskrive og planlegge en strategisk satsning på verdiskapning
gjennom næringsstyrte forsknings- og utviklingsprogrammer.
Det er viktig at det etableres gode finansieringsordninger for landsdelsinitierte
næringsprogrammer, og disse medlemmer ber
Regjeringen i forbindelse med budsjett 2004 vurdere hvordan dette
kan gjøres på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, legger til grunn at
Forskningsrådet medvirker til at Sars-senteret blir godkjent
som EMBL-senter.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri, havbruks- og transportrettet
FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt
drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og
forskningsfartøy.
Departementet foreslår en bevilgning
på 348 000 000 kroner under kap. 1020 og 141 000 000 kroner
i oppdragsinntekter under kap. 4020, jf. også Tillegg nr.
11 til statsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til disse forslagene.
Komiteen viser til at marin verdiskaping
vil øke betydelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling
for å utvikle marin og biomarin sektor.
Komiteen viser til at det i budsjettet
er lagt opp til at Havforskningsinstituttet skal løse flere
nye oppgaver innenfor eksisterende budsjettrammer.
Komiteen mener det prioriterte
arbeidet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, samt
utarbeidelse av forvaltningsplanen for Barentshavet, ikke må forsinkes på grunn
av manglende fullfinansiering.
Komiteen er kjent med at det
er planlagt et nasjonalt program for å kartlegge havbunnen
utenfor Norge mellom Stadt og Lofoten. Prosjektet har fått
navnet Mareano. Initiativtakere er bl.a. Norges geologiske undersøkelser,
Statens Kartverk, Sjøkartverket og Havforskningsinstituttet.
Prosjektet er planlagt til å gå over 5 år
og har en total kostnadsramme på vel 200 mill. kroner.
I et perspektiv på 10-20 år
understreker komiteen at det vil være viktig å avbøte
mangel på kunnskap om området for å kunne åpne
for bruk av potensialet for økt verdiskapning i marine
miljøer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
i budsjettet for 2003 blant annet prioritere å gi Havforskningsinstituttet
større handlingsrom for sin sentrale og viktige forskningsaktivitet.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke
bevilgningen med 35 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag,
herunder øke bevilgningene til Havforskningsinstituttets forskningsprogrammer
med 25 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 196 900 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen forutsetter at driftsbudsjettet
dekker utgiftene knyttet til overtagelse og drift av ny "G.O.Sars".
Departementet foreslår en bevilgning
på 336 100 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener at
markedsføringen av produkter fra norsk fiskeri- og havbruksnæring
må bli langt bedre.
Komiteen ser det derfor som viktig
at det snarest blir iverksatt en opptrappingsplan for markedsføring
av produkter fra norsk fiskeri og havbruk, slik at forbruket av
fisk kan øke i forhold til andre typer matvarer.
Komiteen ser det som svært
viktig at staten tar del i et slikt markedsføringsarbeid
for norske fiskeriprodukter.
Komiteen viser til program for
Norsk Tradisjonsfisk for perioden 2003-2005 som er et program for
innovasjon og nyskaping innenfor matkulturen på fiskerisektoren,
nettverksbygging, produktutvikling og kvalitetsmerking av kystfisk
og innlandsfisk.
Komiteen ser positivt på programmets
målsetting om økt verdiskaping og sysselsetting
for kystdistriktene med bakgrunn i bearbeiding av kystfanget fisk
og koblinger til tradisjoner og matkultur på fiskerisektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning på kapitlet. Flertallet er
tilfreds med Regjeringens satsning innenfor fiskeri, havbruk og
transportrettet FoU. Flertallet viser også til
at dette er en styrking av kapitlet med nesten 20 pst. på bare
to år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ambisjonen må være at Norge skal være
verdens fremste sjømatnasjon. Det forutsetter en mer strategisk
satsing enn vi har sett til nå.
Disse medlemmer mener at selv
om marin sektor er en av fire nasjonale satsingsområder
for forskning, får sektoren ikke vesentlig vekst i forskningsbevilgningene.
Et unntak var regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002,
hvor forskningsinnsatsen ble foreslått økt med
60 pst. på et år, noe som ble endret av regjeringen
Bondevik II.
Disse medlemmer understreker
at for å nå ambisjonen, må marin forskning
styrkes og innsatsen målrettes. Foruten ressursforskning,
må forskningsinnsatsen særlig rettes mot markedskunnskap,
markedsrettet produktutvikling, oppdrett av nye arter og marin bioteknologi.
Disse medlemmer ser det som viktig
at Norsk Tradisjonsfisk sikres midler til dette tiltaket i 2003.
Disse medlemmer viser til at
marin verdiskaping vil øke betydelig hvis Norge satser
mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle
marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig
med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre
konkurransesituasjonen for fiskeindustrien. Skal vi nå disse
målsetningene forutsetter det aktivt forsknings- og utviklingsarbeid
i hele marin sektor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er overbevist
om at investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy
avkastning, og prioriterer derfor å øke bevilgningen
til disse formålene med 142,5 mill. kroner utover Regjeringens
budsjettforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Satsingen
skjer dels over fiskeribudsjettet, dels over forskningsbudsjettet.
Dette medlem vil i budsjettet
for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i
marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt på å utvikle
bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling
av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra
hav til marked, og på å få fram flere
enkle og forbrukervennlige produkter. FoU midler må også investeres
slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som
i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett økte
bevilgningene til de marine forskningsformål over Forskningsrådets
programmer med 20 mill. kroner og bevilgningen til Fiskeriforskning
i Tromsø med 5 mill. kroner.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig
via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt 298 173 000 kroner til forskningsaktivitet og
basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet.
Komiteen konstaterer
at AKVAFORSK har en vanskelig økonomisk situasjon, med
driftsunderskudd over flere år. Komiteen har
merket seg at Landbruksdepartementet som aksjonær følger
utviklingen i selskapet nøye, og at man sammen med andre
eiere vil vurdere tiltak hvis situasjonen krever det. I lys av selskapets
store betydning for viktige områder innenfor akvakulturforskningen,
vil komiteen be om at det foretas en bred gjennomgang
av AKVAFORSKs totale økonomiske situasjon. Målet
må være at selskapet fortsatt skal kunne være
en hovedleverandør av ny kunnskap til både private
og offentlige aktører innenfor havbruk.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2002-2003) for Landbruksdepartementet, der det går frem
at AKVAFORSK har hatt driftsunderskudd de siste 4 år, og
at likviditetssituasjonen er alvorlig. Samtidig skårer AKVAFORSK
høyt på de fleste kvalitetsindikatorer og har
et meget godt omdømme både nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen understreker den sentrale
rolle AKVAFORSK har hatt i utviklingen av norsk havbruksnæring.
Framover har AKVAFORSK, sammen med Norges landbrukshøyskole
og Norges veterinærhøgskole, store nye forskningsoppgaver,
blant annet knyttet til Aquaculture Protein Centre, Centre for Integrative Genetics
og diverse strategiske forskningsprogrammer. Denne forskningen vil
kunne få avgjørende betydning for framtidig utvikling
av havbruksnæringen og tilgrensende næringsvirksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningen over post 51 med 1 mill. kroner til AKVAFORSK.