6.1 Generelt

Komiteen understreker målsettingen om at norsk forskningsinnsats må trappes opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005. Dette vil kreve både økte offentlige bevilgninger og styrket privat finansiering.

Komiteen mener det er en hovedutfordring i Norge å øke forskningsinnsatsen i næringslivet og at dette stimuleres ytterligere, jf. merknader under punkt 6.3.

Komiteen vil også legge vekt på å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen som først og fremst skjer i universitets- og høgskolesektoren. Komiteen merker seg at departementet vil igangsette en bred vurdering av finansieringen av norsk grunnforskning.

Komiteen slutter seg til prioriteringene for øvrig når det gjelder bl.a. tematiske satsningsområder, funksjonell genomforskning (FUGE), sentrene for fremragende forskning og FoU-basert nyskapning (FORNY).

6.2 Utdannings- og forskningsdepartementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Meteorologisk institutt.

Kap. 283 Meteorologisk institutt

Departementet foreslår en bevilgning på 371 718 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på 1 149 486 000 kroner under dette kapitlet.

Regjeringen redegjør for oppfølgingen av evalueringen av Norges forskningsråd. Ny organisering foreslås, der dagens 6 områder erstattes av en avdeling for fag- og disiplinutvikling, en for innovasjon og brukerinitiert forskning og en for strategiske satsinger. Forskningsrådet får et mindre og sterkere hovedstyre, og avdelingsstyrene knyttes tett til hovedstyret. Forskningsrådet får ansvar for å utvikle modellen.

Komiteen mener vi trenger et velfungerende forskningsråd som et viktig redskap for å gjennomføre forskningspolitikken.

Komiteen viser til at den internasjonale evalueringen av Norges forskningsråd ble avsluttet i desember 2001 og at departementet i oppfølgingen av evalueringen i første omgang har prioritert spørsmål knyttet til organisering og styring.

Komiteen tar til etterretning den modell departementet i proposisjonen legger til grunn for den videre organisering av Norges forskningsråd.

Komiteen merker seg at denne modellen betyr videreføring av ett forskningsråd, færre avdelinger, internorganisering etter funksjon og et sterkere og mindre hovedstyre.

Komiteen viser til at den skisserte modellen vil sikre at grunnforskning og brukerrettet forskning blir synliggjort i organisasjonen og samtidig ligge godt til rette for samarbeid på tvers av fag og disipliner.

Komiteen merker seg ellers anbefalingen om at Forskningsrådet må bli en mer åpen arena og være i dialog med langt flere enn i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å sikre rekrutteringskandidater til forskningen og å øke antallet kvinner i vitenskapelige stillinger.

Flertallet merker seg Forskningsrådets rapport om "Kvinner i forskning" som spesielt tar for seg situasjonen ved universiteter og høgskoler og foreslår en rekke tiltak på området. Flertallet viser til den sentrale konklusjonen om at likestillingsperspektivet må integreres i hele virksomheten ved institusjonen.

Flertallet viser for øvrig i denne sammenheng også til den forestående behandlingen av St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til universitets- og høgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sitt prinsipp om at særordninger og spesifikke rekrutteringstiltak på bakgrunn av kjønn og etnisk tilhørighet ikke er ønskelig. På bakgrunn av dette støtter ikke disse medlemmer flertallets ønske om at likestillingsperspektivet skal integreres i virksomheten til Forskningsrådet. Disse medlemmer vil understreke at rekrutteringskandidatene til forskningen skal velges ut på bakgrunn av dokumentert kunnskap.

Kap. 286 og 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet viser til at foregående års avkastning av fondskapitalen blir ført inn på inntektssiden i statsbudsjettet hvert år, jf. kap. 3286, som for 2003 er oppført med 1 251 740 000 kroner. Bevilgningene til forskning føres med samme beløp på utgifts- og inntektssiden i statsbudsjettet. Den delen av avkastningen som er ment å erstatte tapet av tippeinntekter til forskning, blir utgiftsført over kap. 285. Kap. 286 er for 2003 oppført med 528 821 000 kroner. En tredjedel av fondsavkastningen kanaliseres direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren, to tredjedeler via Norges forskningsråd. Fondet skal bidra til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning. Kvalitet er det fremste kriteriet ved tildeling av midler.

Post 90 Fondskapital, som behandles av finanskomiteen, er foreslått økt med 3 mrd. kroner.

Komiteen støtter forslaget om å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2003, slik at den samlede fondskapitalen blir på 30 mrd. kroner, inkludert økningen på 14 mrd. kroner vedtatt av Stortinget i 2002 i forbindelse med endring av tippeoverskuddet.

Komiteen mener at Fondet har blitt et sentralt redskap for å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge og en viktig kilde for langsiktig grunnleggende forskning og nye tiltak for kvalitet, funksjonell genomforskning (FUGE) og sentra for fremragende forskning.

Komiteen merker seg at avkastningen fra Fondet blir fordelt med en tredjedel direkte til universiteter og høgskoler og to tredjedeler til Norges forskningsråd.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 117 353 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen viser til at Vannakademiet (post 71) har etablert et samarbeid med Høgskolen i Stavanger for å utvikle et eget utdanningsprogram innenfor området internasjonal vannutdanning og vannkonfliktløsning. Målet er å styrke kompetansen innenfor området og å kunne delta i kompetanseoppbygging ved institusjoner i utviklingsland.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 151 419 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

6.3 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk næringsrettet forskning, innovasjons- og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre formål.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 844 535 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke det overordnede målet med bevilgningen til Forskningsrådet om å bidra til økt verdiskaping i næringslivet og utvikle et konkurransedyktig næringsliv.

Komiteen mener de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene er viktige for å sikre at forskningen er næringsrelevant og kan oppmuntre bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring til å bygge opp nødvendig kompetanse.

For å nå målsettingen om en samlet forskningsinnsats på minst gjennomsnittlig OECD-nivå, er det en hovedutfordring å stimulere næringslivet til å finansiere mer FoU. Komiteen støtter forslaget i proposisjonen om å utvide ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer til å omfatte alle virksomheter.

Komiteen ser samtidig økte muligheter ved å utnytte de eksisterende tilskuddsordningene i et samspill med skattefradragsordningen og at det stimuleres til FoU-samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-miljøer.

Bedriftene må sikres informasjon, veiledning og bistand når de vil etablere eller engasjere seg i FoU-virksomhet.

Komiteen er enig i at det må satses mer på kommersialisering av forskningsresultater og viser i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 67 (2001-2002) og Innst. O. nr. 6 (2002-2003), hvor Stortinget sluttet seg til forslag som kan øke den næringsmessige utnyttelsen av forskning ved universitet og høgskoler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, vil peke på de føringer som ble gitt om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs AS i Bergen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Flertallet forutsetter at det finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs AS får tilførsel av nødvendig kapital fra det offentlige. Flertallet vil videre peke på at løfter gitt av forrige regjering - og gjentatt av nåværende regjering - knyttet til satsing på marin sektor, bør følges opp i praksis slik at nødvendige ressurser til Protevs AS kommer på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med Landsdelsutvalget for Nord-Norge sitt samarbeidsprosjekt med nord-norsk næringsliv for å beskrive og planlegge en strategisk satsning på verdiskapning gjennom næringsstyrte forsknings- og utviklingsprogrammer. Det er viktig at det etableres gode finansieringsordninger for landsdelsinitierte næringsprogrammer, og disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med budsjett 2004 vurdere hvordan dette kan gjøres på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, legger til grunn at Forskningsrådet medvirker til at Sars-senteret blir godkjent som EMBL-senter.

6.4 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri, havbruks- og transportrettet FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.

Kap. 1020 og 1040 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på 348 000 000 kroner under kap. 1020 og 141 000 000 kroner i oppdragsinntekter under kap. 4020, jf. også Tillegg nr. 11 til statsbudsjettet.

Komiteen slutter seg til disse forslagene.

Komiteen viser til at marin verdiskaping vil øke betydelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle marin og biomarin sektor.

Komiteen viser til at det i budsjettet er lagt opp til at Havforskningsinstituttet skal løse flere nye oppgaver innenfor eksisterende budsjettrammer.

Komiteen mener det prioriterte arbeidet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, samt utarbeidelse av forvaltningsplanen for Barentshavet, ikke må forsinkes på grunn av manglende fullfinansiering.

Komiteen er kjent med at det er planlagt et nasjonalt program for å kartlegge havbunnen utenfor Norge mellom Stadt og Lofoten. Prosjektet har fått navnet Mareano. Initiativtakere er bl.a. Norges geologiske undersøkelser, Statens Kartverk, Sjøkartverket og Havforskningsinstituttet. Prosjektet er planlagt til å gå over 5 år og har en total kostnadsramme på vel 200 mill. kroner.

I et perspektiv på 10-20 år understreker komiteen at det vil være viktig å avbøte mangel på kunnskap om området for å kunne åpne for bruk av potensialet for økt verdiskapning i marine miljøer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i budsjettet for 2003 blant annet prioritere å gi Havforskningsinstituttet større handlingsrom for sin sentrale og viktige forskningsaktivitet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen med 35 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, herunder øke bevilgningene til Havforskningsinstituttets forskningsprogrammer med 25 mill. kroner.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på 196 900 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen forutsetter at driftsbudsjettet dekker utgiftene knyttet til overtagelse og drift av ny "G.O.Sars".

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på 336 100 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen mener at markedsføringen av produkter fra norsk fiskeri- og havbruksnæring må bli langt bedre.

Komiteen ser det derfor som viktig at det snarest blir iverksatt en opptrappingsplan for markedsføring av produkter fra norsk fiskeri og havbruk, slik at forbruket av fisk kan øke i forhold til andre typer matvarer.

Komiteen ser det som svært viktig at staten tar del i et slikt markedsføringsarbeid for norske fiskeriprodukter.

Komiteen viser til program for Norsk Tradisjonsfisk for perioden 2003-2005 som er et program for innovasjon og nyskaping innenfor matkulturen på fiskerisektoren, nettverksbygging, produktutvikling og kvalitetsmerking av kystfisk og innlandsfisk.

Komiteen ser positivt på programmets målsetting om økt verdiskaping og sysselsetting for kystdistriktene med bakgrunn i bearbeiding av kystfanget fisk og koblinger til tradisjoner og matkultur på fiskerisektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til Regjeringens forslag til bevilgning på kapitlet. Flertallet er tilfreds med Regjeringens satsning innenfor fiskeri, havbruk og transportrettet FoU. Flertallet viser også til at dette er en styrking av kapitlet med nesten 20 pst. på bare to år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ambisjonen må være at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det forutsetter en mer strategisk satsing enn vi har sett til nå.

Disse medlemmer mener at selv om marin sektor er en av fire nasjonale satsingsområder for forskning, får sektoren ikke vesentlig vekst i forskningsbevilgningene. Et unntak var regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002, hvor forskningsinnsatsen ble foreslått økt med 60 pst. på et år, noe som ble endret av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer understreker at for å nå ambisjonen, må marin forskning styrkes og innsatsen målrettes. Foruten ressursforskning, må forskningsinnsatsen særlig rettes mot markedskunnskap, markedsrettet produktutvikling, oppdrett av nye arter og marin bioteknologi.

Disse medlemmer ser det som viktig at Norsk Tradisjonsfisk sikres midler til dette tiltaket i 2003.

Disse medlemmer viser til at marin verdiskaping vil øke betydelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre konkurransesituasjonen for fiskeindustrien. Skal vi nå disse målsetningene forutsetter det aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er overbevist om at investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy avkastning, og prioriterer derfor å øke bevilgningen til disse formålene med 142,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Satsingen skjer dels over fiskeribudsjettet, dels over forskningsbudsjettet.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt på å utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett økte bevilgningene til de marine forskningsformål over Forskningsrådets programmer med 20 mill. kroner og bevilgningen til Fiskeriforskning i Tromsø med 5 mill. kroner.

6.5 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 298 173 000 kroner til forskningsaktivitet og basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet.

Komiteen konstaterer at AKVAFORSK har en vanskelig økonomisk situasjon, med driftsunderskudd over flere år. Komiteen har merket seg at Landbruksdepartementet som aksjonær følger utviklingen i selskapet nøye, og at man sammen med andre eiere vil vurdere tiltak hvis situasjonen krever det. I lys av selskapets store betydning for viktige områder innenfor akvakulturforskningen, vil komiteen be om at det foretas en bred gjennomgang av AKVAFORSKs totale økonomiske situasjon. Målet må være at selskapet fortsatt skal kunne være en hovedleverandør av ny kunnskap til både private og offentlige aktører innenfor havbruk.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Landbruksdepartementet, der det går frem at AKVAFORSK har hatt driftsunderskudd de siste 4 år, og at likviditetssituasjonen er alvorlig. Samtidig skårer AKVAFORSK høyt på de fleste kvalitetsindikatorer og har et meget godt omdømme både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen understreker den sentrale rolle AKVAFORSK har hatt i utviklingen av norsk havbruksnæring. Framover har AKVAFORSK, sammen med Norges landbrukshøyskole og Norges veterinærhøgskole, store nye forskningsoppgaver, blant annet knyttet til Aquaculture Protein Centre, Centre for Integrative Genetics og diverse strategiske forskningsprogrammer. Denne forskningen vil kunne få avgjørende betydning for framtidig utvikling av havbruksnæringen og tilgrensende næringsvirksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen over post 51 med 1 mill. kroner til AKVAFORSK.