I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) legges
fram forslag om å omdanne forvaltningsbedriften Luftfartsverket
til et statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003. Under kap. 1315
post 90 Egenkapital foreslås bevilget 7 616,3 mill. kroner
og under kap. 4315 post 90 og 91 henholdsvis 325,6 mill. kroner
og 7 290,7 mill. kroner.
Som bakgrunn kan vises til at ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget vedtak om å be Regjeringen
sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket
til aksjeselskap, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002).
Den ordinære virksomheten i forvaltningsbedriften Luftfartsverket
omfatter planlegging, investering og drift av 45 statlig eide flyplasser
i Norge, samt flysikringstjenester for sivil og militær
luftfart. Forvaltningsbedriften eier datterselskapene Oslo Lufthavn
AS og Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS, og er deleier i andre
selskaper.
Virksomheten er i hovedsak selvfinansierende
ved at luftfartsinntektene og de kommersielle inntektene finansierer
drift, vedlikehold og investeringer. I tillegg yter staten et tilskudd
til de regionale flyplassene. Dette tilskuddet har imidlertid ikke
vært tilstrekkelig til å dekke det reelle underskuddet
på de statlige regionale flyplassene. Underskuddet er dekt
opp ved overføring av overskudd fra andre flyplasser.
Ved utgangen av 2001 hadde bedriften 2 414 ansatte, hvorav
2 105 fast ansatte. De totale driftsinntektene utgjorde i 2001 ca.
2,3 mrd. kroner, ekskl. inntekter i datterselskapene.
Trafikken over landets flyplasser, målt
i antall passasjerer, økte betydelig på slutten
av 1990-tallet, men dette snudde fra annet halvår 1999.
Trafikknedgangen er hovedårsaken til at Luftfartsverkets
inntekter de siste årene ikke har vært tilstrekkelige
både til å dekke nødvendig drift og vedlikehold,
og samtidig opprettholde et godt nok investeringsnivå.
Overtakelsen av de bedriftsøkonomisk ulønnsomme
regionale lufthavnene i 1997 og 1998 har bidratt sterkt til å øke
kostnadsnivået.
Samferdselsdepartementet tilrår at
Luftfartsverket etableres som ett aksjeselskap og at eksisterende heleide
aksjeselskaper under Luftfartsverket, herunder Oslo Lufthavn AS,
opprettholdes som datterselskaper. Luftfartsverkets framtidige struktur
og organisering må vurderes løpende og bl.a. ses
i sammenheng med strukturell og markedsmessig utvikling innenfor
luftfarten. En utskilling av enkelte lønnsomme lufthavner fra
det helhetlige statlig eide lufthavnnettet anses således
ikke som aktuelt nå.
Omgjøring til aksjeselskap vil på grunn
av ledelsens og styrets utvidede økonomiske ansvar og handlefrihet muliggjøre
en større grad av markedsretting både for den
kommersielle virksomheten og for selve lufthavndriften, noe som
departementet anser som nødvendig på bakgrunn
av den utviklingen som skjer i lufttrafikken.
Samferdselsdepartementet foreslår ikke
endringer i Luftfartsverkets eksisterende organisasjon i forbindelse
med omdanningen til aksjeselskap.
Det legges også opp til at Luftfartsverkets
oppgaver videreføres. Selve omdanningen av Luftfartsverket
til aksjeselskap skal ikke innebære merutgifter eller merbelastninger
for Forsvaret eller Luftfartsverket. Selskapet vil som i dag være
pålagt beredskapsmessige oppgaver. Etter omdanningen til
aksjeselskap vil Luftfartsverket bli skattepliktig på linje
med andre aksjeselskaper.
Samferdselsdepartementet legger opp til at det
etableres et interimsaksjeselskap allerede i 2002 for å forberede
omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskap. Departementet vil
komme tilbake med bevilgningsforslag knyttet til opprettelse av
interimsselskap i forbindelse med nysalderingen for 2002.
Departementet mener at Luftfartsverkets samferdselspolitiske
rolle tilsier at det nye aksjeselskapet underlegges Samferdselsdepartementet.
Departementet forutsetter at gjeldende samferdselspolitiske mål opprettholdes
for Luftfartsverket organisert som aksjeselskap.
I forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan vil
overordnede samfunnsmessige spørsmål innen luftfarten
fortsatt inngå. De konkrete investeringsplaner m.m. vil
det imidlertid bli orientert om i stortingsmeldingen om Luftfartsverkets
virksomhet, som det tas sikte på å fremme for
Stortinget hvert annet år.
I tillegg til de muligheter staten som eier
av Luftfartsverket AS vil ha for samfunnsmessig styring, vil selskapets
virksomhet og utvikling bl.a. styres gjennom statens kjøp
av ulønnsomme lufthavntjenester, godkjenning av luftfartsavgiftene,
samt gjennom utformingen av konsesjonene for den enkelte lufthavn.
Samferdselsdepartementet vil utrede hvordan
en mest hensiktsmessig kan utforme rammebetingelser for Luftfartsverkets
låneopptak.
Pr. i dag fastsetter Samferdselsdepartementet
Luftfartsverkets takstregulativ. Departementet legger inntil videre
opp til å videreføre denne ordningen. Departementet
vil komme tilbake med en nærmere vurdering av hvordan avgiftene
for aksjeselskapet i framtiden kan fastsettes, senest i forbindelse
med første stortingsmelding om selskapets virksomhet.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å etablere
et forhandlingsopplegg for statlig kjøp av regionale lufthavntjenester
som kan benyttes fra og med 2004.
Statlig kjøp av flyruter anses å være
et velegnet virkemiddel for å synliggjøre kostnadene
med rutetilbudet og ivareta kvaliteten i det. Anbudsordningen for
flyruter vil ikke bli påvirket av at Luftfartsverkets tilknytningsform
endres, og vil fortsatt bli benyttet der Samferdselsdepartementet
ser det som nødvendig for å sikre et tilfredsstillende
flytilbud som flyselskapene ikke kan betjene på bedriftsøkonomisk
grunnlag.
Et viktig virkemiddel i luftfartspolitikken
er kravet om konsesjon for å anlegge, eie og drive en lufthavn. Luftfartsverket
er for en overgangsperiode fram til 1. januar 2007 gitt en samlet
konsesjon for alle flyplasser.
Ved omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap vil
arbeidsmiljøloven avløse tjenestemannsloven. Videre
vil arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven. De ansatte
får tilbud om å følge med over i det
nye selskapet, jf. ellers Ot.prp. nr. 14 (2002-2203). Selskapet dekker
eventuelle ventelønnsutgifter gjennom refusjonsplikt overfor
Aetat som administrerer ordningen, slik ordningen også er
for NSB og Posten Norge etter omdanningen til aksjeselskaper 1.
juli 2002.
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet
har Luftfartsverket utredet saken og lagt fram forslag til åpningsbalanse
m.m. Departementets framlegg tar utgangspunkt i Luftfartsverkets
rapport. I tillegg har departementet benyttet uavhengig konsulent
til å kvalitetssikre de økonomiske forutsetningene
for etablering av selskapet, herunder forslag til åpningsbalanse,
jf. kap. 2.1.6 i proposisjonen.
Firmanavnet til det nye aksjeselskapet er ikke avklart.
I proposisjonen brukes derfor navnet Luftfartsverket også som
betegnelse på det nye aksjeselskapet.
Samferdselsdepartementet har kommet fram til
at selskapet bør etableres med en egenkapital på 7,6
mrd. kroner, jf. forslag til bevilgning under kap. 1315 post 90.
Totalkapitalen utgjør 23 mrd. kroner. Dette gir en egenkapitalandel
regnet i pst. av totalkapitalen på ca. 33 pst. for selskapet
(ca. 25 pst. for konsernet).
På grunn av beregnet stram likviditet
for det nye aksjeselskapet i de første årene etter
selskapsetableringen, er det ønskelig at Oslo Lufthavn
AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets
statslån. Behovet for midlertidig avdragsfrihet innebærer
at forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om avdrag på 389
mill. kroner i 2003 må reduseres til null.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin framtidige virksomhet
på vanlige vilkår i det private lånemarkedet.
I henhold til gjeldende praksis ved omdanning av statlig virksomhet
til selskap, legges det ikke opp til at staten skal garantere for
selskapets lån.
Departementet vil komme nærmere tilbake
til fastsetting av avkastningskrav til det nye aksjeselskapet. På bakgrunn
av resultatprognosene for Luftfartsverket legger Samferdselsdepartementet
ikke opp til at det skal betales utbytte for 2003, men dette er
et mål så snart selskapets resultat gjør
det mulig.
Det forventes at de administrative konsekvensene blir
små. Departementet legger til grunn at omdanningen vil
bidra til en større grad av markedsretting og en mer effektiv
ressursbruk i virksomheten, og det er bl.a. lagt til grunn en betydelig
effektivisering av driften. På sikt vil derfor omdanningen
av Luftfartsverket til aksjeselskap kunne bidra bl.a. til reduserte
luftfartsavgifter og bedre tjenester.
Omdanningen forutsettes å skje ved
at Luftfartsverkets (forvaltningsbedriftens) eiendeler og forpliktelser overføres
til det nye aksjeselskapet ved en kapitalforhøyelse. Som
vederlag erverver staten alle aksjene i aksjeselskapet.
De budsjettmessige konsekvenser går
nærmere fram av tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
2 (2002-2003).
I samsvar med tidligere praksis vil det bli
lagt til grunn at statens kapital i forvaltningsbedriften slettes
i statsregnskapet ved eget vedtak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Brit
I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og lederen Petter Løvik,
fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn
Ringstad, viser til at de foreslåtte bevilgninger
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), under kap. 1315 post
90 og 4315 postene 90 og 91, behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet. Komiteen vil vise til Budsjett-innst.
nr. 6 (2002-2003) fra finanskomiteen i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen i sitt budsjettforlik med Fremskrittspartiet høsten
2002 gikk inn for å omgjøre Luftfartsverket til
aksjeselskap. Disse medlemmer mener at dagens organisering
med Luftfartsverket som forvaltningsbedrift best ville sikre de
nasjonale målsetninger for luftfartssektoren.
Disse medlemmer er spesielt urolig
for distriktene fordi Regjeringen i denne saken legger opp til mindre
politisk styring og ansvar. Regjeringen overlater i for stor grad
til styret og ledelsen i aksjeselskapet å prioritere. Disse
medlemmer er redd dette vil føre til at bare økonomiske
forhold blir lagt til grunn. Disse medlemmer konstaterer
likevel at stortingsflertallet gjorde prinsippvedtak om omdanning
av Luftfartsverket til aksjeselskap høsten 2002, og tar
dette til orientering.
Disse medlemmer er imot å omdanne
Luftfartsverket til aksjeselskap. Disse medlemmer vil
i det videre arbeidet legge vekt på at Luftfartsverket
også i framtiden skal være i stand til å sikre
viktige samfunnsoppgaver.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen mener at samferdselsministeren som generalforsamling
vil utøve tilstrekkelig kontroll med selskapet og at Regjeringen
legger opp til at Stortinget skal bli informert om selskapets virksomhet
på samme måte som for liknende statlig eide aksjeselskaper. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen legger opp til at styret skal legge fram for
samferdselsministeren saker av vesentlig samfunnsmessig eller prinsipiell
betydning, herunder hel-/delprivatisering av basisvirksomhet. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen mener at visse
saker skal legges fram for Stortinget og at samferdselsministeren
selv avgjør når dette er nødvendig.
Disse medlemmer mener det skal
være et krav at vesentlige saker og saker om utskilling
av basistjenester og hel- eller delprivatitisering skal legges fram for
Stortinget. Det samme gjelder saker om strategiske allianser. Deler
av selskapet skal ikke kunne selges uten at det er behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer forutsetter at årlige § 10-planer
danner grunnlag for meldingene som skal behandles i Stortinget annenhvert år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen legger opp til at de ansatte som blir med i det nye
selskapet gis en overgangsordning der statens ordning med ventelønn,
pensjoner o.l. blir gjeldende. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen som Regjeringen inngikk med Fremskrittspartiet
høsten 2003 hvor det "over bordet" ble gjort endringer
i forutsetningene for blant annet pensjoner for ansatte i Posten
AS og NSB AS, der endringer kan gi dårligere pensjoner
enn forutsatt ved omdanning av selskapene til egne aksjeselskap. Disse
medlemmer er bekymret for at det samme vil kunne skje i
forhold til Luftfartsverket. Disse medlemmer peker
på at de ansatte har krav på forutsigbarhet i
forhold til arbeids- og pensjonsspørsmål.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen legger opp til et avkastningskrav på 7,0-7,6
pst. og at Regjeringen legger opp til en tentativ åpningsbalanse med
en egenkapital på 7,6 mrd. kroner. Dette gir en egenkapitalandel
på 24,5 pst. for hele konsernet (Luftfartsverket og OSL),
mens Luftfartsverket får en egenkapital på om
lag 33 pst. Disse medlemmer viser til at styret anbefaler
en egenkapitalandel på 40 pst. for konsernet.
Disse medlemmer vil peke på at
Luftfartsverket i årene som kommer vil måtte gjennomføre
betydelige investeringer i lufthavnene som følge av nye
og skjerpede sikkerhetskrav.
Luftfartsverkets styre har beregnet de årlige
investeringsbehov frem til 2020 å være 650 mill.
kroner for stamrutenettet og 150 mill. kroner pr. år fram
til 2013 på kortbanenettet. For kortbanenettet er behovet
basert på foreliggende regelverk til sikkerhet, oppgradering av
tårn og driftsbygninger og satellittbasert presisjonslandingsutstyr.
I tillegg har Luftfartsverket et vedlikeholdsetterslep på bane
og sikkerhetssytemer anslått til ca. 1,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det er store investeringsbehov i flyplassnettet både i
forhold til nye sikkerhetskrav og til utbedringer for å sikre
rasjonell drift. Disse medlemmer mener det er nødvendig
at Luftfartsverket får mulighet til å finansiere
dette behovet.
Disse medlemmer mener Luftfartsverket
AS bør ha en høyere egenkapital. Disse
medlemmer mener at dette vil sikre at Luftfartsverket blir
i stand til å ivareta de oppgavene de er pålagt
og sikre investering og drift ved alle flyplassene. Disse
medlemmer er noe usikre på om krav til avkastning
og utbytte er realistisk, og ber Regjeringen komme tilbake med en
orientering i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke egenkapitalen og vil vise til behandlingen
av 90-postene i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til at
driftskostnadene i Luftfartsverket har hatt en årlig vekst
på 4-6 pst. Disse medlemmer viser til at
Luftfartsverket AS forutsetter en realvekst i drifts- og lønnskostnader
på ca. 2 pst. pr. år fram til 2020 og 1 pst. i årene
fram til 2050. Disse medlemmer stiller seg undrende
til at Luftfartsverket mener at driftskostnadene kan reduseres i
denne størrelsesorden uten at dette går utover
tilbudet til de reisende. Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake med en redegjørelse om dette i forbindelse
med Revidert budsjett for 2003.
Disse medlemmer viser til at
det for 2003 er lagt opp til statlig kjøp av luftfartstjenester
på 250 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at størrelsen på statlig kjøp av luftfartstjenester
må vurderes i forbindelse med det enkelte års
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i sitt forlik om samferdselsbudsjettet for
2002 inngikk avtale om å omdanne Luftfartsverket til AS.
Disse medlemmer vil vise til
at Luftfartsverkets hovedoppgave er å bygge, eie og drive
lufthavner og luftfartsanlegg, og på forretningsmessig
grunnlag yte lufthavn- og flysikringstjenester til flyselskaper
og andre brukere.
Luftfartsverket er i dag organisert som en forvaltningsbedrift. Disse
medlemmer mener at en slik organisering er problematisk
for Luftfartsverket og ønsker derfor å omgjøre
Luftfartsverket til et aksjeselskap. En slik organisering som aksjeselskap
vil medføre flere fordeler for Luftfartsverket. Blant annet
vil Luftfartsverket få adgang til lånefinansiering
i det private lånemarkedet og det vil bli større
grad av langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske
planleggingen.
Disse medlemmer konstaterer at
Luftfartsverket etter omdannelsen til AS vil være bedre
i stand til å innfri de nasjonale mål for luftfartspolitikken
og sikre viktige samfunnsoppgaver. Dette medfører blant
annet at Luftfartsverket blir bedre i stand til å møte
kravene om oppgradering og utbygging av flyplassene, noe som særlig
er viktig for flyplassene ute i distriktene. Disse medlemmer vil
understreke at den solidariske luftfartspolitikken skal ligge fast.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg for styring av selskapet hvor Stortinget blir
informert om selskapets virksomhet på linje med andre statlige selskaper. Disse
medlemmer er enig i at styret skal legge frem saker av vesentlig
samfunnsmessig eller prinsipiell betydning, herunder hel-/delprivatisering
av basisvirksomhet frem for generalforsamlingen/samferdselsministeren.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til overgangsordninger for de ansatte i selskapet
knyttet til pensjoner, ventelønn og liknende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at det er en stadig stigende irritasjon fra de flyplassene
som går med overskudd over at de ikke får anledning
til videre utvikling. Disse medlemmer viser til at
det både i Stavanger og Kristiansand er tatt initiativ
til selv å overta flyplassene, og det er gitt signaler
på at liknende forslag vil komme fra Bergen, Trondheim
og Tromsø. Disse medlemmer mener at en utskillelse
av disse flyplassene vil true det solidariske systemet. Samtidig
mener disse medlemmer det er nødvendig at
den enkelte flyplass blir stimulert til videre utvikling til beste
for brukerne, samtidig som det solidariske system opprettholdes.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at det gjøres endringer i det
solidariske systemet for finansiering, slik at de flyplassene som
går med overskudd beholder noe av overskuddet selv.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"1. Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av at de flyplassene
som går med overskudd, får beholde 1-3 pst. av
omsetningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med en vurdering av at de flyplassene som går med overskudd,
får beholde 10-20 pst. av overskuddet utover dette i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
3. Det er en forutsetning at overskuddsdelingen
ikke skal gå ut over investering og drift av de flyplasser som
går med underskudd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Luftfartsverkets verdier gjennom år er bygd
opp av brukeravgifter som flypassasjerene har betalt. Det betyr
at de verdier som Luftfartsverket AS får med seg i det
nye selskapet ikke er midler som staten har betalt inn, og derved
har et "krav" til avkastning eller utbytte av. Midlene som er brukt
gjennom mange år til å bygge opp Luftfartsverket
og de mange flyplassene i landet som Luftfartsverket eier, er i
det alt vesentlige betalt av brukerne.
Bakgrunnen for at disse medlemmer i
forbindelse med budsjettavtalen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre for Statsbudsjettet 2002 (Budsjett-innst. S nr. 13 (2001-2002))
gikk inn for at Luftfartsverket skulle omdannes til et aksjeselskap,
var at en ønsket en mest mulig effektiv drift av Luftfartsverket. Det
var også en forutsetning at en slik effektivisering skulle
komme brukerne til gode gjennom lavere flypassasjeravgift. Det er
for disse medlemmer uforståelig at staten
skal kunne ta ut utbytte av en bedrift hvor det er flypassasjerene
gjennom mange år som har betalt inn det som i dag fremstår
som verdier.
Disse medlemmer merker seg at
Samferdselsdepartementet skal komme tilbake med en sak om avkastningskrav
til/utbytte fra det nye aksjeselskapet. Disse medlemmer er
ikke enige i dette. Disse medlemmer mener at det
allerede nå må slås fast at det ikke
skal kreves utbytte fra Luftfartsverket AS, og at et eventuelt fremtidig
overskudd skal brukes til å senke brukeravgiftene. Disse
medlemmer viser til at avkastningskravet vil være
7-7,6 pst. av totalkapitalen, dette vil gi en avkastning på ca.1.1
mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at dette
er måltall, og at hvis målet blir nådd
gjennom effektivisering, vil dette i Fremskrittspartiets opplegg
føre til betydelig reduksjon i de brukerrelaterte avgifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Styret i Luftfartsverket skal ha
som styringsmål at et eventuelt overskudd skal brukes til å senke
de brukerrelaterte flypassasjeravgiftene."
Disse medlemmer viser til at
siden eierne av Luftfartsverket AS i realiteten er brukerne, bør
dette også gjenspeiles i styrets sammensetning. Flyselskapene
vil av egeninteresse forsøke å holde de brukerrelaterte
avgiftene nede, og bør være representert i styret. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen legge til rette slik at
brukerne og flyselskapene blir representert i styret for det nye
Luftfartsverket AS.
Disse medlemmer vil vise til
at dette praktisk kan gjennomføres ved at organisasjoner
som NHO eller andre store organisasjoner hvor medlemsmassen er hyppige
brukere av flytjenester, kan representere brukerne og at flyselskapene
representeres med deres organisasjon.
Luftfartsverkets inntekter kommer for det meste
fra brukerrelaterte avgifter, i tillegg leier Luftfartsverket ut areal
til butikker etc., og de har inntekter fra taxfree-salget på flyplassene.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) er det lite berørt
eventuelle endringer i avgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer mener
at Luftfartsverket AS får større frihet til å bruke
avgiftene for å øke trafikkgrunnlaget. En slik
frihet må ha som basis at det gis rabatter i avgiftene
på tidspunkt av døgnet der det er ledig kapasitet,
samt å differensiere avgiftene ut fra hvor stort behov
et flyselskap har for å bruke de tjenester som tilbys.
Det er åpenbart for disse medlemmer at et
fly som ikke trenger å bruke flyplassens bagasjeanlegg
eller cateringservice, skal tilbys lavere takster enn et fly som
trenger å bruke disse tilbudene. Disse medlemmer ber
derfor om at brukeravgiftene gjenspeiler det aktuelle flyselskaps
behov for bakketjenester, og når på døgnet
flyselskapet bruker flyplassen.
Disse medlemmer viser til at
egenkapitalen for selskapet er ca.33 pst, eller 25 pst. for konsernet,
dette er lavt i forhold til etableringer av andre statlige selskap.
Disse medlemmer viser til at Luftfartsverkets styre har
anbefalt en egenkapital på 40 pst., noe som etter disse
medlemmers syn vil være fornuftig. En høy
egenkapital vil gi bedre lånebetingelser, som igjen vil øke
mulighetene for flere investeringer.
Disse medlemmer ønsker å øke
egenkapitalen i Luftfartsverket AS ved å redusere forpliktelsene,
på henholdsvis 3 000 mill. kroner på stamrutenettet
og 1 750 mill. kroner på regionalnettet.
Sammenligning av Regjeringens og Fremskrittspartiets
forslag (i 1000 kr)
| Regjeringen | FrP |
| Elimineringer | Konsern | Elimineringer | Konsern |
Eiendeler | | | | |
Anleggsmidler: | | | | |
Utsatt skattefordel | | 190 000 | | 190 000 |
Driftsmidler - stamrute | | 22 186 197 | | 22 186 197 |
Driftsmidler - regionalrute | | 5 363 261 | | 5 363 261 |
Grunnerverv - Gardermoen | | 1 980 000 | | 1 980 000 |
Aksjer i OSL | -6 293 000 | - | -6 293 000 | - |
Aksjer i andre datterselskaper | | 30 | | 30 |
Lån i OSL | -2 565 835 | - | -2 565 835 | - |
Andre langsiktige fordringer | | 16 574 | | 16 574 |
Sum anleggsmidler | -8 858 835 | 29 736 062 | -8 858 835 | 29 736 062 |
Omløpsmidler: | | | | |
Kundefordringer | | 419 492 | | 419 492 |
Betalingsmidler | | 765 829 | | 765 829 |
Andre omløpsmidler | | 94 385 | | 94 385 |
Sum omløpsmidler | - | 1 279 706 | - | 1 279 706 |
Sum eiendeler | -8 858 835 | 31 015 768 | -8 858 835 | 31 015 768 |
Egenkapital og gjeld | | | | |
Egenkapital | -6 293 000 | 7 643 276 | -6 293 000 | 12 393 276 |
Avsetning og forpliktelser: | | | | |
Forpliktelse stamnettet | | 9 508 921 | | 6 508 921 |
Forpliktelse regionalnettet | | 5 363 261 | | 3 613 261 |
Sum avsetning forpliktelser | - | 14 872 182 | - | 10 122 182 |
Langsiktig gjeld: | | | | |
Langsiktig lån staten | | 7 387 000 | | 7 387 000 |
Ansvarlig lån LV | -2 565 835 | - | -2 565 835 | - |
Annen langsiktig gjeld | | 386 000 | | 386 000 |
Sum langsiktig gjeld | -2 565 835 | 7 773 000 | -2 565 835 | 7 773 000 |
Kortsiktig gjeld: | | | | |
Leverandørgjeld | | 164 267 | | 164 267 |
Annen kortsiktig gjeld | | 563 043 | | 563 043 |
Sum kortsiktig gjeld | - | 727 310 | - | 727 310 |
Sum egenkapital og gjeld | -8 858 835 | 31 015 768 | -8 858 835 | 31 015 768 |
Disse medlemmer vil vise til
Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) fra finanskomiteen der Fremskrittspartiet
vil foreslå at egenkapitalen i Luftfartsverket AS settes
til 12 393 276 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
det nye selskapet er foreslått underlagt Samferdselsdepartementet,
det vil si at det er samferdselsministeren som skal utøve statens
eierskap. Det er disse medlemmers syn at det forretningsmessige
ansvar bør ligge under Næringsdepartementet. Det
er etter disse medlemmers syn ikke grunnlag for å hevde
at det forretningsmessige ansvar må ligge under Samferdselsdepartementet.
Den utøvende samferdselspolitikk vil uavhengig av hvilket
departement som står for eierskapet, bli utøvd
gjennom samferdselspolitikken. Disse medlemmer vil
derfor henstille til Regjeringen at Luftfartsverket AS" eierskap
legges under Næringsdepartementet.
Disse medlemmer vil vise til
at det primære mål for disse medlemmer er
at hver flyplass etableres som et eget aksjeselskap. Disse
medlemmer henstiller på denne bakgrunn til Regjeringen
om å utrede en avvikling av statlig eierskap i sivile lufthavner.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
1. Stortinget ber Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av at de flyplassene som går
med overskudd, får beholde 1-3 pst. av omsetningen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med en vurdering av at de flyplassene som går med overskudd,
får beholde 10-20 pst. av overskuddet utover dette i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
3. Det er en forutsetning at overskuddsdelingen
ikke skal gå ut over investering og drift av de flyplasser som
går med underskudd.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Styret i Luftfartsverket skal ha som styringsmål
at et eventuelt overskudd skal brukes til å senke de brukerrelaterte
flypassasjeravgiftene.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til kap. 2 i proposisjonen og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at:
1. Luftfartsverket omgjøres
til statsaksjeselskap fra 1. januar 2003.
2. Kongen får fullmakt til å avvike
bevilgningene vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital
i forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket til statsaksjeselskap.
Det endelige beløpet skal fastsettes på grunnlag
av bekreftet tingsinnskudd.
3. Kongen får fullmakt til å avvike
bevilgningen til egenkapital for aksjeselskapet Luftfartsverket.
Det endelige beløpet skal fastsettes på grunnlag
av bekreftet tingsinnskudd.
4. Statens samlede kapital i forvaltningsbedriften
Luftfartsverket slettes i statsregnskapet.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 5. desember 2002
Petter Løvik
leder |
Kenneth Svendsen
ordfører |
Geir-Ketil Hansen
sekretær |