1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget 16. oktober 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2004, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram, er det fremmet i alt 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

I Stortingets møter 4. november 2003 og 11. november 2003 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortings vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 (2003-2004) er det fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 11. november 2003, sak nr. 2 punkt 3, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen vedtok i møte 11. november 2003 å behandle kapittel 11 i Gul bok for 2004 "Oppfølging av Statsbudsjettutvalgets utredning" i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004). Frist for avgivelse av nevnte innstilling er 10. desember 2003.

Komiteen viser for øvrig til brev 30. oktober 2003 fra finansminister Per-Kristian Foss: Nasjonalbudsjettet 2004. Trykkfeil. Brevet følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2004

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet, og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Et hovedmål for den økonomiske politikken er å opprettholde en sterk konkurranseutsatt sektor.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre lav arbeidsledighet og for at ikke arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt sektor skal bli sterkt svekket ved at kostnadsveksten i Norge kommer ut av kurs i forhold til utviklingen hos våre handelspartnere.

Budsjettpolitikken i 2004

Budsjettpolitikken for 2004 er utformet for å balansere to hovedhensyn:

Bruken av oljeinntekter er kommet opp på et relativt høyt nivå, samtidig som handlingsrommet i budsjettpolitikken framover er redusert. Det er imidlertid ikke opprettholdbart på varig basis å ha et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er større enn realavkastningen på statens finansformue. På lang sikt vil statens petroleumsformue være omdannet til finansielle fordringer. Når denne omplasseringen er fullført, innebærer handlingsregelen at statsbudsjettet skal være i løpende balanse, inklusive renteinntektene fra statens finansformue. Over tid må derfor størrelsen på det strukturelle budsjettunderskuddet bringes på linje med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Samtidig tilsier den aktuelle konjunktursituasjonen at det er behov for en økonomisk politikk som stimulerer produksjon og sysselsetting i fastlandsøkonomien, og spesielt de delene av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Betydelige lettelser i pengepolitikken hittil i år har bedret situasjonen for det konkurranseutsatte næringslivet, og lave renter ventes å stimulere innenlandsk etterspørsel både i 2003 og 2004. For å unngå at kronen på nytt styrker seg, bør de viktigste stimulansene til aktiviteten i fastlandsøkonomien fortsatt komme gjennom pengepolitikken. Samtidig er det etter Regjeringens vurdering ikke aktuelt å legge opp til en finanspolitikk som bremser aktiviteten i økonomien, slik at situasjonen på arbeidsmarkedet blir enda vanskeligere.

Denne avveiningen er reflektert i budsjettopplegget for 2004 på følgende måte:

• – Regjeringen foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 50,7 mrd. kroner. Dette innebærer at det brukes om lag 16,5 mrd. kroner mer i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i 2003. En større bruk av petroleumsinntekter neste år enn det som følger av Regjeringens budsjettopplegg, ville innebære at en fjernet seg ytterligere fra den langsiktig opprettholdbare banen for budsjettpolitikken.

• – Budsjettopplegget virker om lag nøytralt på økonomien, og er tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker tilsvarende 0,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge fra 2003 til 2004. Når en ser på offentlig forvaltning under ett, og også tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside, viser en nærmere analyse at budsjettopplegget for 2004 virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, jf. omtale i avsnitt 3.2.7.

Budsjettopplegget for 2004 er påvirket av en rekke bindinger som isolert sett bidrar vesentlig til å svekke budsjettet. Dette gjelder bl.a. sterk vekst i regelbundne utgifter, særlig under folketrygden. Budsjettet inneholder i tillegg et bortfall av særskilte inntekter (medregnet ekstraordinære premieinnbetalinger til Statens Pensjonskasse) i forhold til det salderte budsjettet for 2003. Videre gjorde Stortinget vedtak i forbindelse med blant annet trygdeoppgjøret og revidert nasjonalbudsjett for i år som i betydelig grad bidrar til å redusere handlingsrommet i budsjettet for 2004.

Med nåværende anslag for Petroleumsfondet tilsvarer bruken av petroleumsinntekter i 2004 en forventet realavkastning på fondet som nås først mot slutten av dette tiåret. Det er følgelig ikke rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene. Det høye nivået på bruken av petroleumsinntekter innebærer at det ved nye, kostnadskrevende satsinger de nærmeste årene også må gjennomføres tiltak som reduserer statens utgifter på andre områder. En hovedutfordring blir å bremse den sterke veksten i pensjons- og sykdomsrelaterte trygdeutgifter. Det vises til en nærmere beskrivelse av handlingsrommet i budsjettpolitikken framover i avsnitt 3.2.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2004 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2004 på 50,7 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 9 mrd. kroner fra 2003. Som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,6 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Budsjettopplegget for 2004 virker imidlertid samlet sett om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2 pst. i forhold til anslag på regnskap for 2003. For perioden 2002-2004 under ett ligger det an til at statsbudsjettets utgifter vil øke reelt med 1,8 pst. som årlig gjennomsnitt.

• – En reduksjon i bokførte skatter og avgifter på om lag 2 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler for 2003. Av dette er knapt 1,5 mrd. kroner en konsekvens av tidligere vedtak, hovedsakelig i forbindelse med behandlingen av 2003-budsjettet, mens om lag 550 mill. kroner er forslag til nye skattetiltak.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2004 anslås til 67,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• – Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig råoljepris i 2004 på 170 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 143,5 mrd. kroner.

• – Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 75,7 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 30,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 105,9 mrd. kroner i 2004.

• – Når en også tar hensyn til omvurderinger, bl.a. som følge av valutakursjusteringer, kan den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 nå anslås til 996 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2003 anslås til 857 mrd. kroner.

• – Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til knapt 107 mrd. kroner i 2004, tilsvarende 6,7 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes av EU-landene i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1 320 mrd. kroner eller vel 82 pst. av BNP ved utgangen av 2004.

Det er i meldingen redegjort nærmere for den økonomiske utviklingen og utfordringer i den økonomiske politikken.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det er verdiskaping i fastlandsøkonomien som bestemmer utvikling i velferd i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. Veksten i offentlige utgifter må over tid ikke være større enn veksten i Fastlands-Norges BNP. Disse medlemmer er fornøyd med at denne målsetningen følges opp i Regjeringens forslag til budsjett; den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter forventes å bli lavere enn veksten i BNP.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringens helhetlige politikk har bidratt til å minske en av hovedårsakene til den svake økonomiske utviklingen den senere tiden - det høye norske kostnadsnivået. Regjeringens initiativ overfor partene i arbeidslivet om et inntektspolitisk samarbeid, kombinert med en finanspolitikk vel tilpasset konjunktursituasjonen, har bidratt til at lønnsveksten har avtatt. Det har bidratt til at Norges Bank har kunnet redusere renten med 4,5 prosentpoeng siden budsjettet for 2003 ble vedtatt. Bedringen i lønnsnivå, rente og kronekurs er livgivende for konkurranseutsatt sektor og har, sammen med næringslivsrettede skatteletter og satsing på forskning og utvikling, bidrar til å sikre og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens helhetlige politikk virker, som har gitt seg utslag i gryende optimisme i næringslivet. Dette kommer bl.a. frem i de siste konjunkturbarometrene fra SSB og den siste halvårsrapporten fra NHO. Disse medlemmer er fornøyd med at veksten i fastlandsøkonomien neste år forventes å femdobles i forhold til inneværende år, noe som gir gode håp om at arbeidsledigheten kan synke utover i 2004. Disse medlemmer er tilfreds over at Regjeringens helhetlige politikk, historisk sett, har brukt kort tid på å angripe hovedårsakene til den stigende arbeidsledigheten - lønnsnivå, rente og kronekurs. Disse medlemmer viser til at det forrige gang det var stigende arbeidsledighet på slutten av 1980-tallet tok om lag sju år før arbeidsledigheten begynte å synke. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen fører en helhetlig politikk som virker raskt og direkte på hovedårsakene til arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til at det er viktig at partene i arbeidslivet er seg bevisst sitt ansvar og viser moderasjon i inntektsoppgjøret våren 2004.

Disse medlemmer viser til at budsjettopplegget for 2004 er påvirket av en rekke bindinger som isolert sett bidrar vesentlig til å svekke budsjettet. Dette gjelder bl.a. sterk vekst i regelbundne utgifter, særlig under folketrygden. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er på 50,7 mrd. kroner i budsjettet for 2004, en økning på om lag 9 mrd. kroner fra 2003. Dette budsjettunderskuddet er i tråd med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som det var bred enighet om i Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Der åpnes for økt bruk av petroleumsinntekter ved konjunkturnedganger for å kompensere fallende aktivitet i økonomien. Disse medlemmer viser til at olje og gass er ikke-fornybare ressurser, så det er viktig at bruken av petroleumsinntekter frikobles fra de løpende innbetalingene til staten. Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det er realavkastningen av fondet som, over tid, brukes. Budsjettopplegget for 2004 virker samlet sett om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Det ville etter disse medlemmer sin mening ikke vært riktig å legge frem et budsjett som virker innskrenkende på den økonomiske aktiviteten. Regjeringens finanspolitikk bygger på:

• – en politikk for økt verdiskaping

• – en politikk som innebærer en forsvarlig utnyttelse av petroleumsformuen på vegne av kommende generasjoner

• – en politikk som tar høyde for at vi i tiårene som kommer skal finansiere en vekst i pensjonsutgiftene som er tre ganger høyere enn snittet i OECD-landene

• – en politikk som unngår ytterligere press mot kronekurs og rente

• – en politikk som har bærekraftig utvikling som mål

Økt bruk av oljepenger utover handlingsregelen er ikke - tatt disse kriteriene i betraktning - en forsvarlig finanspolitikk.

Disse medlemmer viser til at den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 nå anslås til 996 mrd. kroner, en økning på 387 mrd. kroner på to år. Økningen skyldes både positiv avkastning, spesielt i aksjemarkedet, tilførsel av nye midler og svekkelse av kronekursen mot de valutaer fondet er investert i. Avkastningen i totalfondet i første halvår 2003 var 5,9 pst. målt i utenlandsk valuta i samsvar med valutasammensetningen til fondets referanseportefølje, som viser utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft. Målt i norske kroner var avkastningen i første halvår 15,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til retningslinjene for den økonomiske politikken som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg, og som fikk tilslutning fra et bredt flertall på Stortinget. Endringene innebar nye retningslinjer både for budsjettpolitikken og pengepolitikken. For beskrivelse av pengepolitikken viser disse medlemmer til sin merknad under punkt 2.3.

Disse medlemmer vil peke på at retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene tilsvarende den forventede realavkastningen av Statens petroleumsfond. Videre vil disse medlemmer understreke at budsjettpolitikken fortsatt skal brukes aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stoltenberg i de nye retningslinjene la vekt på at petroleumsinntektene må brukes på en måte som styrker norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi har vært beskjeden i de siste årene, og at veksten i 2003 bare ser ut til å bli på om lag en halv prosent. Den svake veksten har ført til at arbeidsledigheten har økt kraftig det siste året. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige høsten 2003. Det tilsvarer 4,7 pst. av arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. for ett år siden.

Disse medlemmer viser til at veksten trolig vil ta seg opp neste år. De ulike anslagene som i løpet av høsten er gitt for veksten i fastlandsøkonomien i 2004 ligger på mellom 2,5 og 3,3 pst. Likevel forventer Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet at arbeidsledigheten vil stige ytterligere i 2004.

Disse medlemmer mener at hensynet til rente og kronekurs tilsier at det ikke er fornuftig med et større strukturelt oljekorrigert underskudd enn det Regjeringen legger opp til. Særlig for konkurranseutsatte virksomheter er kronekursen av stor betydning. Disse medlemmer vil peke på at Norges Bank har satt ned renten i løpet av året, men at dette ennå ikke har gitt seg utslag i merkbare resultater for norsk industri. Industrilederne melder fortsatt om nedgang i produksjonsvolum, kapasitetsutnyttelse og sysselsetting, selv om de ser noe mer optimistisk på framtida nå enn tidligere.

Disse medlemmer vil peke på at det er ekstra vanskelig å få ned arbeidsledigheten når den har vært høy i lang tid. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative statsbudsjett prioritert en aktiv og målrettet næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til at de ledige hever sin kompetanse og forblir i arbeidsmarkedet. Hvis dette alternative budsjettet blir iverksatt, vil det gi om lag 12 000 flere arbeidssøkere ny jobb, mens det gjennom hele året vil være 12 000 deltakere på arbeidsmarkedstiltak. 2 000 av de nye arbeidsplassene er et direkte resultat av en målrettet satsing på innovasjon og nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseforetakene og i utbygging av infrastruktur bidrar til 10 000 nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer konstaterer at det i 2003 vil bli brukt 16,5 mrd. kroner mer av oljeinntektene enn det den forventede realavkastningen i Petroleumsfondet tilsier, og at Regjeringen har foreslått det samme for 2004. Disse medlemmer vil påpeke at dette betyr at i disse to årene brukes en stor andel av oljeinntektene, og at handlingsrommet i årene framover derfor er redusert. Disse medlemmer mener at det fortsatt er et viktig mål å ha en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene, slik det ble foreslått i retningslinjene for den økonomiske politikken fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer mener derfor at det strukturelle budsjettunderskuddet i løpet av noen år igjen må være på linje med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 som har utgangspunkt i Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

Disse medlemmer viser en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står ovenfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som de andre samfunnsområdene. Hovedfokus er behovet for en ny økonomisk politikk og de prioriteringer som foretas i dette budsjett må sees i den sammenheng. Kampen mot arbeidsledigheten står sentralt.

Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og vekst i BNP, og de andre partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken og dermed gjør svært små endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer viser til at målet med Fremskrittspartiets økonomiske politikk er økt vekst i innenlands produksjon og inntekt på kort og lang sikt, det vil si økt vekst i bruttonasjonalprodukt.

For å oppnå dette er det nødvendig med en omlegging av den økonomiske politikken. Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier til blant annet jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjett, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår, men vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

For å bedre synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å innføre langtidsbudsjettering i Norge. Dagens budsjettsystem synes mer og mer å være det største hinderet for gjennomføring av store og nødvendige reformer. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk og penger brukt til investeringer, fordi det påvirker økonomien forskjellig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt vekt på:

• – Skattereduksjoner som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen, og som får virkning på kjøpekraften og dermed også på fremtidige lønnsoppgjør.

• – Avgiftsreduksjoner som øker økonomiens effektivitet.

• – Investeringer som bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.

• – Lovendringsforslag og reformer som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.

Det er viktig å understreke at det er tilnærmet umulig for en stortingsgruppe med begrenset ressurstilgang sammenlignet med regjeringsapparatet, å gjennomgå hver eneste detalj i det fremlagte statsbudsjett, for deretter å anvise alternative løsninger. Derfor har disse medlemmer på en del områder anvist retning og utformet forslag som overlater gjennomføringen til Regjeringen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett danner grunnlaget for vurderingene av norsk økonomisk politikk. Neste års budsjettforslag skjer i lys av tilnærmet ingen vekst i fastlandsøkonomien de siste kvartalene og fortsatt tendenser til stigende arbeidsledighet. Samtidig innebærer Regjeringens budsjettforslag for 2004 en bruk av oljepenger på 67,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at dagens politiske debatt i stor grad knytter seg til om hvor mye det er forsvarlig å bruke av oljepengene. Budsjettdiskusjoner ender raskt opp med å konsentrere seg om kortsiktige problemstillinger fremfor langsiktig struktur- og tilbudssidepolitikk. Man fokuserer i all hovedsak på konjunkturproblematikk og hvordan ulike tiltak påvirker dagens ledighetsutvikling. I et lengre perspektiv er det imidlertid klart at det er vekstevnen i økonomien som er avgjørende for utviklingen av velferden i Norge. Innretningen av statsbudsjettet bidrar i første rekke til å styrke velferdsordningene, mens rammebetingelsene for næringslivet samlet sett endres lite.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 hvor Fremskrittspartiet kom med følgende analyse av norsk økonomi:

"Norsk økonomi er på randen av en resesjon, det vil si at vi kan gå inn i en nedgangstid. Veksten er lav og ledigheten er økende. Dette henger både sammen med den internasjonale konjunktursituasjonen og den økonomiske politikken som har vært ført de siste årene. I tillegg frykter Fremskrittspartiet at norsk økonomi holder på å gli inn i en langvarig stagnasjonsperiode. Dette er uavhengig av konjunktursituasjonen både internasjonalt og i Norge, og skyldes den tafatte økonomiske politikken som har vært ført av de siste regjeringer."

Utviklingen gjennom 2003 har vist at Fremskrittspartiets analyse dessverre viste seg og være riktig. Arbeidsledigheten økte kraftig, og veksten i økonomien ble svært lav, til og med negativ i en periode.

Med mindre det foretas en kraftig omlegging av finans- og næringspolitikken er det fortsatt grunn til å frykte at vi nå går inn i en stagnasjonsperiode, det vil si en langvarig periode med svært lav vekst i BNP, som kan komme til å vedvare i mange år.

Disse medlemmer mener at Regjeringen er alt for opptatt av å styre samlet etterspørsel i norsk økonomi, og alt for lite opptatt av å stimulere tilbudet av varer og tjenester.

Disse medlemmer vil påpeke at det for tiden er et svært gap mellom samlet norsk etterspørsel og samlet norsk produksjon. I nasjonalbudsjettet forventes det et eksportoverskudd på 163 mrd. kroner i 2004. Det betyr at samlet etterspørsel fra norske husholdninger, bedrifter og offentlig sektor er ca. 163 mrd. kroner mindre enn samlet produksjon. Differansen blir solgt til utlandet. Dette gjenspeiler at Norge som nasjon har betydelig høyere sparing enn bruttorealinvestering. Det vil si at vi årlig netto tilfører det internasjonale kapitalmarkedet betydelige midler. Det er derfor ikke sannhetsgehalt i påstanden om at norsk etterspørsel overstiger produksjonen.

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk som legger hovedvekten på å stimulere tilbudssiden, det vil si samlet produksjon. Tilbudssiden skal ikke stimuleres ved å øke etterspørselen, men ved å skape bedre incentiver for sysselsetting, realinvestering, nyskapning og produksjon. I den grad en omlegging av finanspolitikken vil medføre økt norsk etterspørsel, vil dette i hovedsak skyldes økt norsk produksjon og inntekt.

Eksportoverskuddet, som Regjeringen forventer skal bli på ca. 163 mrd. kroner, vil kun bli redusert i den grad realinvesteringene øker i forhold til samlet sparing. I så tilfelle vil det gjenspeile at det med Fremskrittspartiet vil bli lagt større vekt på å øke real- og humankapitalen enn offentlig finanskapital.

Etter disse medlemmers oppfatning må derfor budsjett- og konjunkturpolitikk utformes i lys av de langsiktige og strukturelle utfordringer i norsk økonomi.

Strukturelle tilbudssidereformer vil gi store velferdsgevinster gjennom vekst i konsumnivå. Et flatere skattesystem vil bidra til økt innovasjon og entreprenørskap.

Hvis det tradisjonelle fokus på etterspørselsregulering fortrenger implementering av nødvendige effektivitetsskapende tilbudssidereformer, kan prisen i form av tapt vekst og velstand bli høy.

Hovedutfordringen for norsk økonomi er etter disse medlemmers oppfatning først og fremst den økonomiske veksten. Den underliggende veksten i norsk økonomi er svak. Gjennomsnittlig vekst i BNP i faste priser over siste fem år til 2003 er 1,6 pst. per år. Dette er den svakeste femårsperioden siden 1921 når det gjelder vekst i totalt BNP.

Fra gjennomsnittet av årene 1997 til 2003 har veksten i totalt BNP for Norge vært lavere enn i OECD-området, Eurosonen, USA og Storbritannia, Sverige og Finland. Bare Tyskland har hatt lavere vekst av våre største handelspartnere.

Regjeringen tar ikke inn over seg at norsk økonomi vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre perspektiv også er lave. Disse medlemmer har ikke tillit til de vekstprognoser Regjeringen presenterer i nasjonalbudsjettet. Regjeringen mener at veksten i 2004 vil komme opp i 2,5 pst. og begrunner dette i økte oljeinvesteringer og økt forbruk i husholdningene. Selv om dette skulle holde stikk, er dette likevel ikke tilfredsstillende på lengre sikt fordi prognosene for fremtidige oljeinvesteringer er dyster lesning, og fordi veksten først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. Regjeringen anslår videre at gjennomsnittlig BNP-vekst for fastlandsøkonomien vil være på ca. 2 pst. frem til 2007, men har ikke gitt nye signaler om de langsiktige vekstutsiktene, og opprettholder dermed regjeringen Stoltenbergs langsiktige vekstanslag for totaløkonomien, som synker ned til miserable 1,2 pst. i perioden 2010-2050. (Langtidsprogrammet 2002-2005.)

Disse medlemmers målsetting er en vekstrate på kort og lang sikt som er i tråd med den vekstraten Norge i snitt hadde i perioden 1950-1998, det vil si i overkant av 3 pst. årlig vekst i produksjon og inntekt. Både på kort og lang sikt vil en slik årlig økning i vekstraten i tråd med Fremskrittspartiets målsettinger ha betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen.

Kilde: Finansdepartementet

På lengre sikt fremkommer enda tydeligere hvor viktig økt vekst i BNP vil være for Norge. I 2050 vil forskjellen mellom de ulike vekstbanene være:

Dette innebærer at forskjellen mellom vekstbanen anslått i Langtidsprogrammet (2002-2050) og Fremskrittspartiets målsetting om vekst er på svimlende 3 176 mrd. kroner. Fremskrittspartiets målsetting vil innebære mer enn en fordobling av BNP, dvs. en fordobling av levestandarden.

Kilde: Finansdepartementet

Målsettingen om 3 pst. vekst i BNP fordrer en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Høyere vekst i BNP gir folk et høyere velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud. For å bedre den økonomiske veksten både på kort og lang sikt vil disse medlemmer føre en alternativ økonomisk politikk. En politikk som gir økt økonomisk vekst i BNP.

Økonomisk vekst fremmes av politikk som stimulerer folk til å arbeid, og av politikk som gjør at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke ved at det legges til rette for økte investeringer i norsk økonomi, og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig brukes på en mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt sløsing med ressurser.

Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk

• – Lavere skatte- og avgiftssatser.

• – Aktiv styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet sektor.

• – Aktiv innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet.

• – En utdanningspolitikk som gir oss et internasjonalt konkurransedyktig utdanningssystem.

• – En forskningspolitikk som skaper forutsetninger for ny verdiskapning.

• – En infrastrukturpolitikk som sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet har behov for.

• – En energipolitikk som sikrer stabil tilgang til kraft til konkurransedyktige priser.

• – En arbeidsmarkedspolitikk med vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet og omstilling.

Disse medlemmer mener at en viktig del av Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk er en næringsnøytral finanspolitikk i den forstand at målet er å øke den økonomiske veksten underordnet hvor veksten kommer.

I mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk vekst kan komme fra både privat og offentlig sektor og det kan komme fra både konkurranseutsatt og skjermet sektor. Men disse nedlemmer erkjenner samtidig at også Norge trenger en langt mer aktiv næringspolitikk. Næringsnøytralitet slik Regjeringen legger opp til, svekker Norges konkurranseevne i viktige næringer fordi det ikke legges til rette verken for klyngedannelser eller forskningsutvikling som et viktig grunnlag for ytterligere vekst. Norsk konkurranseutsatt virksomhet har liten glede av at Regjeringen legger til rette for nøytral konkurranse innen Norge, når næringslivet samtidig opplever å ha alt annet enn konkurransedyktige rammebetingelser overfor sine utenlandske konkurrenter.

Disse medlemmer legger også stor vekt på å få bedre tjenester fra offentlig sektor gjennom effektivisering, investering og rasjonalisering. Investeringer i offentlig eid realkapital vil øke veksten både i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapital og dermed mange av det offentliges primæroppgaver forvitre. Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen og kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvar for finansiering og kvalitetssikring av tjenestene.

Ønsket om å foreta nødvendige investeringer i offentlig sektor må ikke misforstås i den retning at disse medlemmer ønsker en større offentlig sektor. Tvert imot, disse medlemmer er bekymret over den sterke veksten i statens utgifter.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 foretas det vesentlige endringer i budsjettets hovedprioriteringer.

Fremskrittspartiet kutter i de løpende statlige utgiftene med 28 mrd. kroner, men omfordeler samtidig 15 mrd. kroner til blant annet helsevesenet, justissektoren og forsvaret.

Etter disse medlemmers oppfatning er dette høyst nødvendige omprioriteringer. Dette medfører blant annet:

• – En bedring i den sosiale profilen.

• – En bedring av helsevesenets samlede økonomi og ressursutnyttelse, blant annet ved økt pasientbehandling som over tid vil frigjøre midler over trygdebudsjettet og føre flere tilbake i arbeidslivet.

• – En bedring av justissektoren, som både øker kriminalitetsbekjempelsen og folks trygghet.

• – En bedring av forsvaret, som er helt nødvendig for å ivareta Norges interesser.

Samtidig reduserer Fremskrittspartiet den samlede skatte- og avgiftsbelastningen med 18 mrd. kroner. Dette får gunstige effekter på økonomien fordi:

• – Det blir mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, noe som bedrer grunnlaget for vekst i BNP.

• – Varer og tjenester blir rimeligere som følge av avgiftslettelser.

• – Grensehandelen reduseres som følge av avgiftslettelser og bidrar til økt sysselsetting samt mindre smugling og annen illegal virksomhet som følge av dagens feilslåtte alkoholpolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også satser betydelige midler på forskning, veiinvesteringer og andre realinvesteringer som samlet bidrar til å bedre grunnlaget for vekst i BNP.

Disse medlemmer anser dette for å være en vel så nyttig "statlig sparing" for fremtiden som å ensidig spare i oljefondet. Disse medlemmer flytter derfor noen av midlene som i dag spares gjennom Petroleumsfondet til andre fond, som forskningsfondet, og til økte realinvesteringer.

Denne omplasseringen av formue innebærer ikke reduserte muligheter til å møte fremtidige forpliktelser, men et annet fokus på samlet sparing. Selv en begrenset økning i den økonomiske veksten på noen promiller vil gi en høyere verdiskapning i fremtiden enn avkastningen på petroleumsformuen.

Disse medlemmer flytter derfor noen av midlene som i dag spares gjennom Petroleumsfondet til andre fond, som forskningsfondet, og til økte realinvesteringer.

Samlet sett vil lavere skatter og avgifter, økt forsk­ning, og vekst i statlige realinvesteringer bidra til økt vekst i norsk økonomi som i sin tur vil føre til økt vekst i produksjon og inntekt og dermed økte inntekter for nasjonen. Dette er viktig fordi det bedrer statens muligheter til å finansiere fremtidige pensjoner og andre velferdsordninger.

Disse medlemmer mener at en aktiv tilbudssidepolitikk er beste medisin i kampen mot arbeidsledighet.

Den økende arbeidsledigheten burde ikke kommet overraskende på politikere i noe parti. I fjorårets alternative statsbudsjett advarte Fremskrittspartiet mot økende arbeidsledighet og advarte mot den passive holdningen til sysselsettingsutviklingen fra Regjeringen og Arbeiderpartiets side.

Man kan blant annet lese at "Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for den voksende arbeidsledigheten. [...]. Både den nåværende og den forrige regjeringen har hatt det som uttalt målsetning å nedkjøle norsk økonomi, i den feilaktige tro at økt ledighet skal få ned inflasjonspresset og dermed senke rentenivået. Fremskrittspartiet tar avstand fra denne tankegangen."

Disse medlemmer tar nå som da avstand fra denne tankegangen. Disse medlemmer vil føre en økonomisk politikk som reduserer ledigheten og trygger sysselsettingen.

Disse medlemmer hadde i det lengste håpet på at regjeringen Bondevik II ville medføre en tydelig kursendring i norsk politikk, og dermed fremstå som det tydelige alternativet til regjeringen Stoltenberg, slik Fremskrittspartiet forventet i 2001. I Stortingets behandling av revidert statsbudsjett i juni måtte disse medlemmer dessverre konstatere at partiene i den nåværende og den forrige regjeringen til slutt hadde funnet sammen. Dette er for så vidt naturlig siden de hele tiden har hatt felles oppfatning om premissene for den økonomiske politikken, men det lover dårlig for en ny økonomisk politikk for Norge. Budsjettbalansen er og blir et viktigere mål for Arbeiderpartiet og Regjeringen enn innholdet i politikken som blir ført. Uavhengig av om norsk økonomi er på kokepunktet eller om vi er i nedgangstider, så er hovedfokus på budsjettbalansen mer enn prioriteringer og virkemiddel.

Disse medlemmer er derfor fortsatt sterkt bekymret over utviklingen i arbeidsledigheten. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens prognoser tilsier en gradvis reduksjon i arbeidsledigheten gjennom 2004, men vi registrerer samtidig betydelig uro i store deler av norsk industri og konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet våren 2003 fremmet forslag med en rekke tiltak mot arbeidsledigheten som supplerer de nødvendige skatte- og avgiftslettelser som Sem-erklæringen har varslet. Knapt noen av forslagene fikk støtte på Stortinget, og disse medlemmer vil fremme mange av forslagene om igjen ved denne budsjettbehandlingen, i håp om at det politiske klimaet er mer positivt innstilt til å gripe fatt i arbeidsledighetsproblemet. Forslagene består av både kortsiktige og langsiktige virkemidler. Felles for dem er at de både har positiv sysselsettingseffekt og bidrar til reell, langsiktig verdiskapning. Disse medlemmer foreslår investeringer og større innsats innen veisektoren, skolesektoren, justissektoren, markedsføring av Norge som turistland, forskning og utvikling, øke bemanningen innen omsorg og tiltak for å sikre kapitaltilgang for næringsutvikling. Nedenfor utdypes noen av disse områdene:

Bygg- og anleggsnæringen

Disse medlemmer viser til at byggenæringen er konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utfør­ende delen blir hardt rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen. Byggenæringen har i dag 6-7 000 ledige og markedsutsiktene tilsier at dette vil øke. Markedssituasjonen er preget av at næringslivets byggevirksomhet er redusert over hele landet, spesielt markant i Oslo-området. Et midlertidig fall i aktiviteten i 2003 og 2004 vil også kunne medføre at et betydelig antall bygglærlinger kan få problemer på arbeidsmarkedet ved at bedriftene ikke er i stand til å ta disse inn når de er i en situasjon hvor de må gå til permitteringer av deler av den faste arbeidsstokken. De skader som dermed kan påføres næringens omdømme overfor ungdommen, kan bli langvarige.

I denne situasjonen burde det være store samfunnsmessige gevinster å hente ved at det offentlige i 2003 fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon ser er nødvendig å realisere.

Kvaliteten på veinettet er avgjørende for konkurransekraften og mulighetene for videre utvikling av byggenæringen. Det er i alt 2 000 industribedrifter i næringen og for mange av disse utgjør transportutgifter en stor del av kostnadene. I en trelastindustribedrift som er avhengig av gode veier både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdig trelast, utgjør transportutgiftene 15 pst. av de totale kostnadene. Det er nødvendig med en betydelig opprustning av veinettet i Norge. Forsering av utbygging av noen av disse prosjektene vil bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren. Et eksempel på at oppstart av slike prosjekt er mulig på relativt kort varsel er Investeringsprogrammet for stamvegruter i perioden 2002-2005, som består av i alt 18 ruter over hele landet. En rekke utbedringer er vedtatt iverksatt og ferdig planlagt og noen til dels påbegynt. Dette arbeidet kan og bør fremskyndes.

Forskning og utvikling

Disse medlemmer viser til at forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. Norge tar i dag ikke godt nok vare på sine industrielle forskningsmiljøer, som i mange tilfeller befinner seg i verdenstoppen. Vi kan dermed komme til å gi slipp på et viktig konkurransefortrinn. Konsekvensen kan bli at industrien leter etter kunnskap andre steder og svekker sin tilknytning til Norge. Disse medlemmer mener staten og næringslivet i fellesskap har ansvar for å bygge en nasjonal kunnskapsbase innenfor viktige næringer for Norge. Et eksempel kan være opprettelsen av et statlig energi- og petroleumsforskningsfond.

Dersom petroleumsnæringen oppnår stabile rammebetingelser for forskning og utvikling, vil det bidra til å sikre Norges plass i fremste rekke innenfor avansert oljeteknologi og kompetanse. Dette er en forutsetning for også i fremtiden å sikre norske arbeidsplasser i oljeindustrien. Kon-Kraft prosjektets rapporter tilsier dog at myndighetene og bransjen må gjøre mange viktige tilpasninger om man skal sikre både fremtidig verdiskapning og sysselsetting.

Disse medlemmer ønsker en modell der det avsettes et forskningsfond på 10 mrd kroner, og hvor avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Dette sikrer forutsigbarhet og legger grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forsk­ningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Sikre krafttilgangen til industrien

Disse medlemmer viser til at usikkerhet rundt kraftforsyningen skaper økt usikkerhet vedrørende fremtidige investeringer i norsk kraftkrevende industri. Det er sterkt beklagelig, både i et verdiskapnings-, sysselsettings- og globalt miljøperspektiv. Disse medlemmer mener at man i langt større grad må legge til rette for at norsk petroleumsproduksjon også dekker energibehovet nasjonalt, og vil ta avstand fra den pålagte miljøprektigheten som vises for eksempel ved at eksport av gass til utenlandske gasskraftverk er ønsket, mens bygging av miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk i Norge er uønsket.

Behovet for økt tilgang til kraft er av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner og fare for strømrasjonering i fremtiden, både for industrien og de private husholdninger. Norge bør spesielt være interessert i å bli mindre avhengige av meteorologiske forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften, eller ved å erstatte strøm med andre varmekilder. Økt bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele verden sett på som en miljøvennlig og effektiv energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig, både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Bygg gassinfrastruktur

Disse medlemmer viser til at norske myndigheter har vært en aktiv pådriver for å eksportere store volum norsk gass til kontinentet. De høye volumene har gjort det lønnsomt å bygge nødvendige gassrørledninger fra Norge til det europeiske gassmarkedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende infrastruktur i Norge. Den manglende infrastrukturen i Norge har gjort at bruken av gass til kraftproduksjon eller verdiskapningen og sysselsetting i næringslivet er liten.

Naturgass er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt, men det krever store investeringer i infrastruktur. Det kreves høye gassvolumer for at et rørledningsprosjekt skal være lønnsomt. I tillegg er levetiden på et gassrør svært lang, og lånemessig vil avdragene på lån - med langt kortere nedbetalingstid - være svært store de første årene. Kapitalbehovet og risikoen for aktører i næringslivet blir dermed for stor til at det blir bygget særlig infrastruktur. Norsk næringsliv besitter heller ikke tilstrekkelig kapital til å ta dette ansvar alene.

Disse medlemmer mener derfor at staten må ta en langt mer aktiv rolle å sikre denne utbyggingen. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge. Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret for infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødvendige ressurser til å bygge ut hovedinfrastrukturen. Dette skal selvsagt gjøres ut fra økonomiske kriterier, slik at midlene tilfaller rørledninger i de områder hvor de gir størst effekt. Utbygging av slik infrastruktur vil skape økt sysselsetting og samtidig være et viktig bidrag til fremtidig verdiskapning.

Ny finanspolitikk

Disse medlemmer viser til at den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger ble vedtatt av Stortinget våren 2001. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot handlingsregelen, og mener at Regjeringens statsbudsjett egentlig er en erkjennelse av at denne nå er under avvikling. Helt siden innføringen mai 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av Regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer. Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslette, offentlige realinvesteringer og offentlig forbruk. Handlingsregelen har ikke vært overholdt noen gang siden den ble innført. Bruken av oljepenger er nå så stor at hvis handlingsregelen skal legges til grunn fremover så vil ikke bruken kunne øke med 1 krone før i 2010. Dette er helt urealistisk. I praksis er handlingsregelen død.

Disse medlemmer vil derimot ikke ha noen motforestillinger til at handlingsregelen erstattes av en retningslinje for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. For eksempel med et inflasjonsmål på 2,5 pst. og et mål om økonomiske vekst på 3 pst. kan en naturlig ramme for veksten i statens nominelle utgifter være 4 pst. Da vil offentlige utgifter kunne vokse med reelt sett 1,5 pst. per år. Men målsettingen må være at privat sektors andel av økonomien skal vokse relativt til statens økonomi, noe man i dette tilfellet ville oppnådd.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer viser til at det ikke bare er mulig, men høyst nødvendig å senke skatte- og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter. Denne såkalte skattekilen er svært høy i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået. Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det er svært mye å hente på økt arbeidstilbud ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets mål er et skattesystem med langt lavere, flatere og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt. Vi vil derfor senke de marginale skattesatsene, og vi vil eliminere formuesskatten.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene, og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.

Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. Disse medlemmer har ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i de høye norske skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon og inntekt stimuleres, så utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget, og dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke, selv om satsene er lavere.

Offentlige investeringer, forbruk og overføringer

Disse medlemmer mener staten forsømmer realinvesteringer i offentlig realkapital. For å kunne tilby befolkningen et anstendig og stadig bedre offentlig tjenestetilbud, er det nødvendig å sørge for offentlig realkapitaldannelse.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Her tenkes det spesielt på den realkapital som benyttes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapitalen må tas vare på, og den må økes. Dette gjør offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv, og det reduserer kostnader i det private næringsliv. I de siste årene har offentlige realinvesteringer som andel av BNP vært fallende og i tillegg svært lave. Disse medlemmer vil snu denne utviklingen.

Det statlige forbruket, det vil si løpende kostnader i offentlig forvaltning, bør ikke kompensere for manglende offentlige realinvesteringer. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling hvor manglende investeringer oppveies av økte løpende kostnader i drift av offentlig sektor. Disse medlemmer vil derfor prioritere offentlige realinvesteringer fremfor offentlig forbruk. Det vil gi en langt bedre effekt på det offentlige og private tjenestetilbudet, samtidig som det gir en bedre statlig ressursbruk. Disse medlemmer mener at det er svært mange områder innen offentlig forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. Dette vil redusere det statlige forbruket målt i kroner, uten at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbudet.

Overføringene utgjør en stadig voksende andel av statens utgifter. En må skille mellom stønader til husholdningene og subsidier til næringslivet. Disse medlemmer er generelt negative til næringssubsidier, og mener at økonomiens ressurser må brukes der hvor disse kaster mest av seg i form av reell verdiskapning. Av subsidier til næringslivet utgjør overføringer til landbruket den aller største posten. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil kutte betydelig i disse subsidiene. Samtidig vil disse medlemmer kutte importvernet, som skjermer norsk landbruk og gjør mat mye dyrere enn nødvendig. Reduserte overføringer til landbruket vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering. Samtidig vil et kutt i landbruksoverføringene frigjøre mye arbeidskraft og privat kapital for annen og lønnsom produksjon.

Disse medlemmer vil stå ved mange forpliktelser med hensyn til stønader til husholdningene. Det gjelder spesielt alle pensjonsrettighetene som arbeidstagerne har opparbeidet seg. Disse medlemmer vil imidlertid saumfare stønadsordningene og over tid fjerne ordninger som har en utilsiktet skadelig og sosial funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale stønader fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må ikke fungere slik at de medfører en utstøting av arbeidslivet og usunn avhengighet av sosiale ordninger. Disse medlemmer vil føre en sosialpolitisk linje som sørger for at flest mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger opp dem som virkelig trenger et sosialt sikkerhetsnett.

Ny forvaltning av oljeformuen

Disse medlemmer viser til at svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

Oljefondet ventes ifølge nasjonalbudsjettet å være på 857 mrd. kroner ved utgangen av 2003. Med et samlet overskudd på statsbudsjettet på 105,9 mrd. kroner forventes oljefondet å øke til ca. 996 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg vil statsbudsjettets overskudd være 102 mrd. kroner i 2004. Oljefondet kan derfor antas å vokse til ca. 992 mrd. kroner ved utgangen av 2004.

Kilde: Norges Bank

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øke bruken av løpende oljeinntekter med ca. 5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Det betyr at bruken av løpende oljeinntekter øker til 73 mrd. kroner.

Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg vil statsbudsjettets overskudd være 100,9 mrd. kroner i 2004, og oljefondet kan derfor antas å vokse til ca. 991 mrd. kroner ved utgangen av 2004.

Følgende figur viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets bruk av oljepenger i 2004.

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntekter i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, men samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering. Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket i motsetning til Regjeringen. Disse medlemmer vil senke skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer. Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må sees på som en form for investering på lik linje med plassering av oljeinntekter i oljefondet. Disse medlemmer vil ikke forbruke oljepengene. Disse medlemmers "bruk" av oljepenger er investeringer av oljepenger.

Disse medlemmer tar med andre ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk tilsier at fokus må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen. Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke vekstraten i BNP til 3 pst., innebærer dette at vår målsetting er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger opp til.

Forskning på nye makroøkonometriske modeller

Disse medlemmer mener det er nødvendig å igangsette et arbeid for utvikling av nye makroøkonometriske modeller til å analysere norsk økonomi. Med en makroøkonometrisk modell menes en oversikt over norsk økonomi som er egnet til å gi kvantitative prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkonomiske variabler som produksjon, sysselsetting, rentenivå med mer, gitt ulike forutsetninger om den økonomiske politikken.

De makroøkonometriske modellene MODAG og KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivninger på kort og mellomlang sikt. I den akademiske litteraturen har modeller av typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden begynnelsen på 1970-tallet.

Kritikken går i hovedsak på tre forhold:

• a) At modellene er av keynesiansk type, det vil si at man antar at økonomien, på grunn av en svikt i den generelle prisdannelsen, på kort og mellomlang sikt er styrt av aggregert etterspørsel, det vil si forbruk, investering og nettoeksport.

• b) At modellene ikke fanger opp endringer i folks adferd når det skjer store og vedvarende endringer i politiske variabler. Modellene egner seg derfor kun til å analysere de makroøkonomiske virkningene av relativt marginale politikkendringer. Ved større endringer i de politiske rammevilkår, for eksempel ved en større omlegging av finanspolitikken, vil folks forventninger og adferd endres på en måte som ikke beskrives godt nok av den kategori makroøkonometriske modeller som MODAG og KVARTS tilhører.

• c) At modellene er svært store disaggregerte verktøy, med svært mange variabler som må bestemmes skjønnsmessig av modellbrukeren. Skjønnsmessig vurdering gjør for eksempel at finansdepartementet og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en og samme modell.

Disse medlemmer viser til at den akademiske makroøkonomi har vært i en rivende utvikling siden slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien om produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt nær den enerådende stilling som den hadde fra 1940-tallet og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle (modellkonsistente) forventninger, makroøkonomi som tar utgangspunkt i generell likevekt med klarerte markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturteori. Svært mye av dette blir ikke tatt hensyn til i MODAG og KVARTS (ei heller RIMINI som er Norges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk har det vært en rivende utvikling de siste årene.

I formuleringen av alternativ økonomisk politikk spiller de makroøkonometriske modellene en sentral rolle som premissleverandør. For at de ulike partiene skal få belyst sin økonomiske politikk på best mulig måte, mener disse medlemmer det er viktig at det stilles til rådighet divergerende modeller.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igangsettes et arbeid med å utvikle og etablere ulike makroøkonometriske modeller for analyser på kort og mellomlang sikt, som ikke alle faller inn under samme keynesianske kategori.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for norsk verdiskapning er den produksjon som skjer i private bedrifter. Fremskrittspartiets generelle tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgiftene, en kraftig reduksjon og omlegging av skattesystemet og økte investeringer i forskning, samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.

Det er også behov for langsiktige, stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift.

Privat næringsdrift er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning, omstillinger og effektiv drift. Fremskrittspartiet vil rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart rammeverk for næringslivet.

Norske myndigheter har alt for lenge vegret seg i forhold til å definere og utnytte de komparative fortrinn Norge har, med andre ord hvor vi som nasjon er relativt bedre enn andre nasjoner.

Vi har også alt for mange eksempler på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift. Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme eller olje/gass er særnorske miljøbestemmelser en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør ta nye investeringer eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene er bedre eller på linje med andre konkurrentland.

Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapitalmarked, så betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter på betingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat sparing og kapitaldannelse, noe som er et resultat av vår omlegging av finanspolitikken. Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres mest mulig tilgjengelig for norske entreprenører og små bedrifter. Disse medlemmer vil ikke ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av privat næringsvirksomhet.

Utenlandsk kapital ser i økende grad ut til å sky Norge, grunnet uforutsigbarhet i politisk bestemte rammebetingelser. Når man fra utsiden opplever brå skift i sentrale skattebestemmelser, plutselige endringer som i tillegg får tilbakevirkende kraft er ikke dette tillitsvekkende for investeringer i Norge. Derfor er det også svært sentralt at både næringspolitikken og finanspolitikken spiller på lag.

Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle i markedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdannelsen og for å redusere makten til LO og NHO generelt og organisasjonene spesielt. Fagforbundet fungerer på mange måter som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering i kommunal sektor. Disse medlemmer vil arbeide for at deres innflytelse skal bli mindre.

Det er også slik at den totale belastning for næringslivet ved forarbeid og utfylling av ulike skjemaer i tilknytning til statlige oppgaveplikter utgjorde 7 373 årsverk i 2002. Regjeringen opplyser at såkalte samordnings- og forenklingstiltak i statlige etater så langt bare har ført til en reduksjon i belastningen for næringslivet med om lag 65 årsverk i forhold til året før. Regjeringen arbeider med en internettbasert innrapporteringskanal som forventes å redusere næringslivets oppgavebyrde ytterligere. Disse medlemmer mener det haster med å få gjennomført slike forbedringer.

Disse medlemmer mener det er et betydelig effektiviseringspotensiale i offentlig sektor. Dette ble påvist av det utvalget som ble ledet av Victor Norman tidlig på 1990-tallet. Utvalget anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig i datidens kroneverdi.

Det er særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor. Den har over tid hatt en sterk ekspansjon i Norge, og legger beslag på en stadig større del av Norges BNP. Det har ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor å se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive strukturer og gitt samfunnsøkonomisk suboptimale løsninger.

Disse medlemmer har sett på utviklingen i sysselsettingen i offentlig sektor de siste 8 år.

Som det fremkommer av følgende graf har sysselsettingen i offentlig sektor økt jevnt og trutt i perioden, med et unntak for 2003, men her er tallmaterialet mangelfullt fordi det referer seg til 1. halvår. Dette betyr at selv under den sittende regjering, som i sitt arbeidsprogram har uttrykt behov for å effektivisere offentlig sektor, heller ikke har vært noen merkbare resultater i så henseende.

Kilde: Finansdepartementet

(Opprettelse av de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002 førte til en nedgang i antall sysselsatte i kommunal sektor og en tilsvarende økning i antall sysselsatte i statlig sektor.)

Utfordringen synes likevel størst i kommunal forvaltning.

Følgende graf viser sysselsettingen i administrasjon i prosent av samlet sysselsetting i kommunal forvaltning. Til tross for at denne sektor mistet en betydelig andel av sysselsettingen i offentlig sektor i forbindelse med opprettelsen av de regionale helseforetakene, har den andelen av administrativt sysselsatte hatt en kraftig vekst de siste årene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disse medlemmer er av den oppfatning at myndighetene har et stort ansvar hva gjelder å forvalte folks skattepenger på en forsvarlig måte. Det betyr at ressursene først og fremst bør settes inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati. Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.

Effektivitet er først og fremst et spørsmål om å oppnå resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Disse medlemmer erkjenner at offentlig sektor er noe annet enn en bedrift i vanlig forstand, da den har ansvar for en rekke fellesgoder, for inntektsfordeling og ofte opptrer som et korrektiv til privat sektor.

Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor:

• – Kostnadseffektivisering; frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag.

• – Resultateffektivisering; oppnå overordnede politiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på en annen måte enn i dag.

• – Kost/nytteforbedringer; omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg.

Markedsøkonomien har særlig vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering og ikke minst et godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres i offentlig regi. Det offentlige bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved overlate til private å produsere dem.

Disse medlemmer vil bruke virkemidler som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidet med offentlig effektivisering er stort og møysommelig, og vil gjelde på alle nivå i offentlig forvaltning. Vi er inneforstått med at det i en del tilfeller vil være overgangsperioder hvor markedet tilpasser seg, og hvor effektiviseringstiltak ikke gir umiddelbare effekter.

Dersom private bedrifter og offentlige etater skal konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurransen er reell. Det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er særlig to forhold som gjør at offentlig sektor er skjermet fra reell konkurranse. Det offentlige må få en reell prising av sin tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at når offentlige tjenester skal prises, er ikke alle kostnader tatt med i kalkylen.

Norsk petroleumsvirksomhet

Disse medlemmer er bekymret over fremtidsutsiktene for norsk petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i nasjonalbudsjettet skriver at petroleumsproduksjonen på norsk sokkel ventes å nå toppen i 2005, for deretter å falle jevnt i de påfølgende år. Disse medlemmer savner en langt mer offensiv petroleumspolitikk fra Regjeringen, slik at Norge kan sikre maksimal verdiskapning fra naturressursene. Disse medlemmer viser til at oljeressursene er ikke nødvendigvis en absolutt størrelse. Næringens kompetanse og teknologiutvikling er avgjørende for omfang, varighet, investeringsnivå, utdanningskapasitet og internasjonal konkurransedyktighet og dermed størrelsen på den totale verdiskapningen.

Oljenæringen er, og bør i mange år fremover, være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet. De nye feltenes beliggenhet, vanndyp og avstand til markedet gjør leting og utvinning stadig mer krevende. Oljenæringen krever enorme investeringer, og det må være langsiktighet og forutsigbarhet i rammebetingelser som gjør norsk sokkel attraktiv i en global konkurranse.

Disse medlemmer viser til at det snakkes mye om behovet for leteareal, tilpasninger til små/halehengproduksjon, teknologiutvikling, internasjonalisering av både sokkelen og for leverandørindustrien, og disse medlemmer mener myndighetene i sterkere grad må sikre den videre dialogen med næringen i lys av rapportene fra Kon-Kraft.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har satt følgende overskrift for sitt budsjettopplegg for 2004:

Arbeid og rettferdighet

Sosialistisk Venstreparti vil skape 20 000 nye jobber

Disse medlemmers alternative budsjett for 2004 er preget av den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er forstemmende at Regjeringa passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

For disse medlemmer er dette en situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer foreslår i dette budsjettalternativet en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombinerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til optimisme.

Disse medlemmers alternative statsbudsjett viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener at økte forskjeller, privatisering av velferdsstjenester og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil retning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men mindre.

Disse medlemmer legger i dette alternative statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, miljøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vinner med disse medlemmers forslag til prioriteringer. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det viktigste.

Disse medlemmer prioriterer:

• – Velferd - ikke veldedighet.

• – Utvikling - ikke avvikling.

• – Omfordeling - ikke utdeling.

• – Rettferdighet - ikke tilfeldighet.

Økonomisk politikk for lavere ledighet

Politikk er prioritering av knappe goder. Aldri er det mer synlig i en budsjettbehandling. Her må viktige formål veies mot hverandre innenfor rammene av en ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr at man må velge mellom skattelette og videreutvikling av velferdsstaten, mellom forsvar og bistand, mellom investeringer i oljeøkonomi og kunnskapsøkonomi, mellom forurensing og miljøvern. Valgene viser hvilke hensyn man prioriterer, og dette er det viktigste elementet i debatten om den økonomiske politikken.

Med over 110 000 arbeidsledige er disse medlemmers valg i den økonomiske politikken lett. På kort og lang sikt er dette en sløsing med vår viktigste ressurs som ikke er akseptabel. Å få ledige hender i arbeid er derfor den viktigste saken i disse medlemmers økonomiske opplegg for 2004. I dette budsjettet lanserer vi tiltak som vil skape 20 000 nye årsverk.

I budsjettbehandlingene har disse medlemmer de siste årene understreket at omfordeling er det viktigste grepet for å løse problemer i et av verdens rikeste land. Det viktigste er ikke hvor mye penger som brukes, men hvordan de brukes. En omfordeling av pengene fra økt privat forbruk til økte offentlige investeringer vil gi stor sysselsettingseffekt.

Men med den sterke økningen i arbeidsledigheten vi har opplevd det siste året, er det grunn til å ta i bruk ekstraordinære midler for å ned ledigheten. Disse medlemmer lanserer derfor en ekstraordinær ledighetspakke i dette budsjettet, hvor 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens foreslåtte ramme brukes til tiltak som vil gi rask sysselsettingseffekt, og som enkelt kan avsluttes dersom ledigheten reduseres. Reell økonomisk effekt av forslagene i pakken er drøyt 7 mrd. kroner.

Samtidig har vi høy bevissthet om at konkurranseutsatt næringsliv sliter med et kostnadsnivå som har økt mye de senere årene. Dette forklares delvis av kostnadsvekst i Norge, og delvis av en pengepolitikk som har vært for fokusert på inflasjonsstyring, med en tidvis svært sterk kronekurs som resultat. Disse medlemmer registrerer derfor med glede den klare korreksen av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken som regjeringen signaliserer i Nasjonalbudsjettet for 2004.

Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. Disse medlemmers svar kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:

• – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt pengebruk.

• – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til arbeidsledigheten.

• – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns­veksten nede.

• – Politikk for effektiv ressursutnyttelse.

Offensiv finanspolitikk

Å overlate ansvaret for å stimulere økonomien til pengepolitikken er utilstrekkelig og uriktig. Pengepolitikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Det betyr at når Norges Bank setter opp renten for å bekjempe inflasjon, betyr det lavere inntekter og færre arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i større grad overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige tider.

Med en stor og voksende arbeidsledighet er det betydelige ledige ressurser i norsk økonomi. Disse medlemmer går derfor inn for å gjøre budsjettet mer ekspansivt. Dette handler primært om prioritering innefor rammene foreslått av Regjeringen. Å trekke inn kjøpekraft fra privat sektor for å gi rom for offentlige investeringer og satsinger, gir en klar sysselsettingsgevinst.

En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men kan skape inflasjonspress. Ifølge beregninger fra SSB ville man, om Regjeringens samlede skatteletter heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen med 0,5 prosentpoeng (basert på beregningene i artikkelen "Makroøkonomiske virkninger av ulike måter å bruke realavkastningen av Petroleumsfondet på" av Per Richard Johansen og Inger Holm i Økonomiske analyser 4/2001, med lineær reskalering av tallene slik at de tilsvarer Regjeringens faktiske skattelettelser i 2002 og 2003. Denne beregningen er gjort av forsker Roger Bjørnstad, SSB). I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er derfor riktig i dagens situasjon.

Innenfor den samme budsjettrammen som regjeringen finner disse medlemmer rom til å finansiere alle satsingene i sitt ordinære budsjettopplegg. Økte inntekter til kommunene gjør dem i stand til å satse på skoler, barnehager, eldreomsorg og kollektivtrafikk. Satsing på skole og utdanning, forskning og nyskaping gir norsk næringsliv konkurransekraft i framtida. Nulling av usosiale kutt og aktiv fordelingspolitikk gjennom skattesystemet betyr et bedre liv for mange nordmenn. Grønne avgifter og økte bevilgninger til mange miljøpolitisk viktige satsinger gir oss et mer bærekraftig samfunn. Økte bevilgninger til kultur, kriminalitetsforebygging, bistand, psykiatri er andre eksempler på disse medlemmers prioriteringer. På den andre siden kuttes bevilgninger til forsvar, oljeinvesteringer, kontantstøtte, veibygging og private skoler.

I tillegg foreslår disse medlemmer en ekstraordinær ledighetspakke der 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens foreslåtte ramme, men med reell økonomisk effekt på 7 mrd. kroner, brukes til tiltak som vil gi rask sysselsettingseffekt. Dette er rendyrket motkonjunkturpolitikk, og består utelukkende av tiltak av midlertidig karakter som skal gjennomføres neste år, og som vil bli avsluttet når arbeidsledigheten er redusert.

Skatte- og avgiftsopplegget

For detaljene i disse medlemmers skatte- og avgiftspolitikk, vises det til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 1 (2003-2004). Her gis det imidlertid en oversikt over hovedelementene i skatte- og avgiftspolitikken.

Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken

Følgende prinsipper ligger til grunn for disse medlemmers skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad, fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne, inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner.

• 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved finansieringen av velferdsstaten.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør fortsatt brukes, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirkningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor viser til reell effekt.

Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6 G for trinn 1, og på 10 G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Alminnelig skatt økes med 0,5 pst. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt med 335 mill. For alle med inntekt under 300 000 kroner betyr dette skattelettelser, mens det blir moderat økning opp til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer enn 550 000 kroner får en markert skatteskjerpelse.

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker disse medlemmer skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst. Beskatning av kapitalinntekt økes totalt med ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg tettes smutthull i kapitalbeskatningen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kroner.

Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

Disse medlemmer fjerner flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands, skatterabatten på aksjer fjernes, og skatterabatten på eiendom reduseres.

Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av særordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner, økes beskatningen av næringslivet i forhold til Regjeringens opplegg med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer går mot økte egenandeler, og bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt.

Frikortgrensen økes fra 23 000 kroner til 35 000 kroner.

Disse medlemmer fjerner årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 kroner i sone 2 og 2 300 kroner i sone 1.

Disse medlemmer går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige mål. Disse medlemmer går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, mens utgifter til helsevesenet dekkes gjennom ordinære bevilgninger.

Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Disse medlemmer går i stedet inn for en økning i emballasjeavgiften, som vil ramme produkter som ikke er med i panteordningene, eller som har lav returandel. I tillegg til miljøgevinst rammer dette et mye bredere spekter av rusbrusproduktene.

I sum betyr dette at disse medlemmer foreslår følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004:

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i 2004, mill. kroner. Negative tall betyr skattelettelse

I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel personbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, men det er liten grunn til å hevde at personbeskatningen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskatning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og Finland i totalt skattebelastning som andel av verdiskapningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets overordnete politiske målsetninger: Desentralisering av arbeid, kapital og kunnskap, og et levende, meningsfullt folkestyre. Desentralisering impliserer mangfold; en større mengde alternativ, og derigjennom større sannsynlighet for innovasjon av - og konkurranse mellom - ideer i vid forstand, organisasjonsmåter og varierende (lokal-) samfunnsmodeller. Et reelt folkestyre representerer betydelig sosial kapital i seg selv, og sikrer i tillegg folkelig innflytelse på samfunnsutviklingen. En bred, demokratisk basis er viktig for å maksimere politikkens legitimitet.

Desentralisering av offentlig sektor

Dette medlem mener at politiske myndigheter kan og bør innta en aktiv fødselshjelper- og tilretteleggerrolle for å avstedkomme en desentralisert samfunnsutvikling. Senterpartiet tar derfor til orde for en videre utflytting av statlige arbeidsplasser - 5 000 årsverk over 5 år - fra Osloregionen og til distrikts-Norge. Offentlig sysselsetting utgjør en viktig basissysselsetting i mange kommuner, og velfungerende og varierte lokale arbeidsmarkeder er en nødvendig forutsetning for et desentralisert bosettingsmønster. Dette medlem viser for øvrig til omtale av dette forslaget under kapittel 9.

Målrettet, desentralisert næringspolitikk

Dette medlem viser til at humankapital, realkapitaltilgang og naturressurser både utgjør grunnlaget for verdiskaping, og representerer Norges komparative fortrinn hva gjelder næringsutvikling. Senterpartiet mener at Norges verdiskapningspotensial best kan realiseres gjennom en målrettet, desentralisert næringspolitikk som evner å legge til rette for en effektiv koordinering av disse fortrinnene. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det nettopp målrettete tiltak overfor for eksempel verftsindustri og (bio-)­marin sektor. I tillegg fremmer dette medlem en serie forslag om økt satsing på infrastruktur - 500 mill. kroner til forsert utbygging av breibandsteknologi i distriktene, og 1 mrd. kroner ekstra til samferdselssektoren. Dessuten ønsker Senterpartiet en styrket og distriktsorientert satsing på forsking og utvikling - 800 mill. kroner til distriktsrettet låneordning og 170 mill. kroner mer til IFU- og OFU-kontrakter.

Lokal velferd

Dette medlem viser til at kommunene er grunnleggende viktig i velferdssamfunnet. Skole, barnehage, kultur, eldreomsorg, infrastruktur og samfunnsutvikling - alt er avhengig av en velfungerende kommune. Samtidig er kommuneøkonomien generelt sett presset, noe som gjenspeiles i et rekordlavt nettodriftsresultat for denne sektoren på 0,5 pst. Gjennomsnittet for 1990-talet var til sammenligning rundt 3 pst. Lokal velferd er en hjørnestein i en desentralisert samfunnsutvikling, og samtidig et rettferdighetskrav: Nivået på, og omfanget av, et offentlig velferdstilbud skal ikke påvirkes av (valg av) geografisk tilhørighet. Senterpartiet ønsker å styrke den lokale velferden i hele landet, og fremmer forslag om å øke de frie (øremerkete) midlene til kommunene med 4 (1) mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Lokalt folkestyre

Senterpartiet mener at dagens økonomiske situasjon i kommunene svekker og innsnevrer det lokale folkestyret. Dette medlem mener at analysene til Makt- og demokratiutredningen bør være en vekker for det politiske miljøet, og danne et grunnlag for en gjenoppliving av det kommunale demokratiet. Siden 1837 har kommunene hatt et såkalt negativt avgrenset selvstyre, dvs. at de av egen kraft har kunnet ta på seg oppgaver som ikke på forhånd har vært lagt til andre organ, eller har innebåret konkurranse med privat næringsvirksomhet. Et konstruktivt negativt avgrenset selvstyre fordrer derimot økonomisk handlefrihet; midler som kan avsettes til og investeres i lokalt genererte planer og reformer. I neste omgang krever dette en fortsatt mangfoldig kommunestruktur og satsing på kommunesektoren. I tråd med dette går Senterpartiet inn for å hegne om småkommunene, med mindre de frivillig og gjennom folkeavstemninger ønsker endringer. I tillegg har Senterpartiet lenge og vil fortsatt støtte både økte overføringer, innføring av produksjonsbundet selskapsskatt, en begrenset lokal beskatningsrett og en økning i det kommunale skatteøret på 2 prosentpoeng for å utvide den økonomiske handlefriheten som et mer aktivt og konstruktiv lokalt folkestyre er avhengig av.

Ideelt sett kan et revitalisert lokalt folkestyre medføre en utvikling der kommunene i større grad enn nå fremstår som (pro-)aktive politiske laboratorium; et vell av små, demokratiske enheter som utvikler ideer og politiske grep som andre i nesten omgang kan kopiere, og der de beste tiltakene ideelt og optimalt sett vinner frem i en "darwinistisk" konkurranse. Poenget er at demokratiet på denne måte kan være nyskapende og innovativt, og sannsynligheten for et slikt utfall øker med antallet folkevalgte aktører/enheter som har mulighet til å engasjere seg i konstruktiv og handlekraftig problemløsning og politikkutvikling.

Pengepolitikk og konkurranseevne

I tillegg til en strategi for økt verdiskapning og sysselsetting, desentralisering og folkestyre, vil dette medlem påpeke at et (langsiktig) mål for den økonomiske politikken er å sikre balanse i utenriksøkonomien. Formelt betyr dette samsvar mellom nåverdien av eksport- og importbetalinger, korrigert for dagens netto finansformue overfor utlandet. Et viktig middel for å kunne innfri denne målsetningen vil være å opprettholde, og ikke minst videreutvikle, en sterk konkurranseutsatt sektor (heretter K-sektor), dvs. en mengde virksomheter som genererer utenlandsk valuta. Dette er nødvendig dersom Norge også i fremtiden skal være i stand til å delta i internasjonalt vare- og tjenestebytte, og høste av de fordelene slik handel typisk medfører.

Sekundærnæringene utgjør brorparten av K-sektor, og dette medlem mener den negative utviklingen innenfor denne delen av norsk økonomi de siste årene gir grunn for bekymring. Bare det siste året har 17 000 industriarbeidsplasser forsvunnet, samtidig som den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttingen i industrisektoren ligger på et oppsiktsvekkende lavt nivå; under 78 pst. mot 86 pst. i 1988.

Den raske avskallingen av og i K-sektor skyldes svekket konkurranseevne, som dels kommer av redusert etterspørsel i produktmarkedene som følge av internasjonal lavkonjunktur, og dels av en vesentlig høyere økning i timelønnskostnader, målt i felles valuta, enn hos Norges handelspartnere de siste årene. Dette medlem vil derimot påpeke at hovedproblemet de siste årene kan føres tilbake til pengepolitikkens negative påvirking på K-sektors konkurranseevne pga. den norske krones appresiering gjennom 2002. Styrkingen av den norske kroneverdien var primært et resultat av den høye og vedvarende rentedifferensen mellom Norge og utlandet. Prosessindustriens Landsforening har beregnet at den økte effektive kronekursen gjennom fjoråret påførte industrien et (brutto-)tap i størrelsesorden 21 mrd. kroner i form av reduserte inntekter. Redusert lønnsomhet slår direkte ut i form av utflagging og/eller nedlegging av bedrifter i K-sektor, og innebærer at pengepolitikken ikke har vært effektiv i forhold til målet om å stabilisere den økonomiske utviklingen. Formelt sett plikter Norges Bank å legge forholdene til rette for stabil valutakurs i tillegg til en inflasjon på 2,5 pst. Gjennom 2002 ble det likevel ikke gjennomført markedsoperasjoner med sikte på å motvirke den appresierende effekten på den norske kronen som fulgte av den stadig høyere rentedifferensen overfor utlandet. Denne motviljen mot å bruke flere virkemidler - foliorente og intervensjon i valutamarkedet - for å kunne innfri flere målsetninger - inflasjon og valutakurs - er en direkte årsak til den senere tids svekking av K-sektor. Dette medlem viser for øvrig til utfyllende kommentarer til pengepolitikken under kapittel 2.3.2.

Handlingsregelen

Handlingsregelen spesifiserer en langsiktig plan for innfasing av "oljepenger" i norsk økonomi. Formelt tilsier regelen at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet skal tilsvare forventet realavkastning - spesifisert lik 4 pst. - av Petroleumsfondet, målt i norske kroner, ved inngangen til budsjettåret. Over tid impliserer regelen at bruken av oljepenger på dette viset vil øke, og ventelig gi ekspansive impulser til norsk økonomi. Erfaringene med denne finanspolitiske nyvinningen har avslørt to typer avvik fra regelen. For det første har de siste års budsjett vært kjennetegnet av større strukturelle, oljekorrigerte underskudd enn det enn "mekanisk" tolking av handlingsregelen isolert sett tilsier. Forslaget til neste års budsjett legger opp til en merbruk av "oljepenger" på 16,5 mrd. kroner. Den politiske implikasjonen er at (midlertidige) avvik fra den banen for budsjettpolitikken som handlingsregelen spesifiserer, har politisk legitimitet. Dette medlem mener at den politiske utfordringen knyttet til en mer "elastisk" anvendelse av handlingsregelen derfor er å innrette budsjettpolitikken slik at "merbruken" av "oljepenger" er samfunnsøkonomisk lønnsom over tid. I klartekst betyr dette at den ekspansive impulsen som følger av avvik fra handlingsregelen, bør kanaliseres mot investeringer i næringsutvikling og/eller infrastruktur som styrker vekstkraften og verdiskapningen i norsk økonomi. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets fraksjonsmerknad under kapittel 10.5, der hovedelementene i en slik helhetlig næringsstrategi er skissert.

Et annet og noe mindre omtalt avvik fra handlingsregelen bunner i den vedvarende differensen mellom realisert og forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Regjeringen påpeker selv i St.meld. nr. 1 (2003-2204) at man ikke på varig basis kan ha et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er større enn realavkastningen på statens finansformue. Fra og med 1. januar 2000 og frem til utgangen av 2. kvartal 2003 har årlig, netto realavkastning, målt i valutakurven til fondet, vært -1,28 pst. Dette innebærer at et vesentlig negativt avvik mellom realisert og forventet realavkastning i den perioden handlingsregelen har blitt lagt til grunn som "krittstrek" for finanspolitikken. Et vedvarende negativt avvik fra forventet realavkastning vil kunne medføre en reformulering av handlingsregelen generelt, og en nedjustering av den forventede realavkastningen spesielt. Dette vil i så fall implisere en mer kontraktiv bane for budsjettpolitikken enn det dagens formulering av handlingsregelen legger opp til. Alternativet er en strukturell omlegging av investeringsprofilen til Petroleumsfondet, og typisk en tyngre eksponering mot internasjonale obligasjonsmarkeder enn det som kjennetegner dagens praksis. Dette medlem viser ellers til bredere omtale av Senterpartiets politikk overfor Petroleumsfondet under kapittel 2.4.1.2.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at statsbudsjettet for 2004 får en verdikonservativ sentrumsprofil. Vi ønsker å skape en grunntrygghet for den enkelte og bygger vår politikk på kristne, demokratiske og økologiske grunnprinsipper. Vi vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de beste rammer for menneskenes utvikling. Vi vil gi folk flest arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk. Vi vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner. Vi er imot venstresidens mobbing av folk flest f.eks. gjennom boligskatt. Og vi er imot høyresidens mobbing av folk flest f.eks. gjennom utflagging av norske arbeidsplasser og naturressurser.

Dette medlem vil peke på at den nasjonale selvråderetten er en forutsetning for å kunne gjennomføre en slik politikk. Dette medlem mener derfor at Norge snarest bør melde seg ut av EØS og Schengen. Denne EU-tilknytningen er i ferd med å gjøre vårt land til en vasallstat.

Dette medlem vil gjennom skatte- og avgiftspolitikken gjøre det enklere for folk flest å klare seg selv. Vi senker skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat. Vi øker avgiftene på det vi vil ha mindre av, som f.eks. overinvestering i nye kontorbygg i Oslo og alkoholvarer.

Dette medlem vil arbeide for et samfunn i balanse. Vi ønsker en blandingsøkonomi med en naturlig maktbalanse mellom offentlig og privat virksomhet. Vi ønsker å sikre veksten i distriktene og minske presset i Oslo. Land og by, sammen på ny. Vi ønsker å bygge ut et samferdselsnett som dekker hele landet. Det gjelder både på sjøen, på land og elektronisk kommunikasjon.

Dette medlem vil understreke betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg på egen inntekt gjør at den enkelte får en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merker rammene. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i fra 1. juli 2004. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på godt over 1 mrd. kroner.

Dette medlemviser til at det ofte viser seg at tiltak og avgifter som er ment å skulle minske presset i økonomien i pressområdene omkring Oslo, også fører til mindre etterspørsel i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor at det er større grunn til å differensiere de økonomiske tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.

Dette medlemviser til at det er en betydelig overinvestering i kontorbygg i Oslo. I dag står det ledig over 750 000 kvadratmeter kontorlokaler i hovedstaden. Samtidig foreligger det planer om gigantiske nye kontorutbyggingsprosjekter, f.eks. i havneområdene og i Groruddalen. En slik utbygging vil på sikt virke sterkt sentraliserende. Presset på Oslo og avfolkningen i distriktene vil øke.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike bygg i landets hovedstad."

Dette medlemmener at det i dagens situasjon er rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, ikke minst på bakgrunn av at vi har relativt høy arbeidsledighet. Det er en skam at kommuneøkonomien ikke tillater en verdig eldreomsorg og gode skoler. Det er en skam at sykehusene må skjære ned på sine tilbud. Det er en skam at vi ikke er kommet lenger i vår utbygging av kommunikasjonene i vårt langstrakte land.

Dette medlem mener at skatte- og avgiftslettelsene først og fremst bør komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor utlandet. Dette medlem vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. Kystpartiet foreslår å heve bunnfradraget til 200 000, noe som utgjør en betydelig besparelse for boligeierne. Kystpartiet har fremmet forslag om lettelser i dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst S. nr. I (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

2.2 Kommunenes inntekter

2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2002 til 2003 anslås nå til om lag 3,5 mrd. kroner, eller 1¾ pst. Dette er om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2003, og skyldes at skatteinntektene i 2003 er nedjustert med om lag det samme beløpet.

I Kommuneproposisjonen for 2004 ble det varslet en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 3¾-4¼ mrd. kroner fra 2003 til 2004, eller om lag 2 pst. Videre ble det lagt opp til en reell vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2¼ mrd. kroner, inkludert 300 mill. kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I tillegg til veksten i frie inntekter ble det lagt opp til å kompensere for beregnede merkostnader til Skolepakke II med om lag 240 mill. kroner. Det ble presisert at den varslede inntektsveksten fra 2003 til 2004 skulle regnes fra det nivået på kommunenes inntekter i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2004 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 3 ¾ mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen for 2004.

Kommuneopplegget for 2004 innebærer at veksten i de frie inntektene er lavere enn det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen. Dette må ses i lys av vedtak i Stortinget, som innebærer en større grad av øremerking av overføringene til kommunesektoren enn det Regjeringen la opp til i vår. Regjeringen legger nå i utgangspunktet opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,8 mrd. kroner fra 2003 til 2004, inkludert økte bevilgninger til ressurskrevende brukere. Nedjusteringen på i underkant av 0,5 mrd. kroner i forhold til den varslede veksten i Kommuneproposisjonen er knyttet til oppfølgingen av barnehageforliket i Stortinget, som innebærer økte øremerkede tilskudd til denne sektoren.

Oppfølging av Stortingets vedtak om at ressurskrevende brukere skal finansieres gjennom en overslagsbevilgning innebærer imidlertid at økte bevilgninger på vel 0,5 mrd. kroner fra 2003 til 2004 knyttet til denne gruppen plasseres på et øremerket tilskudd, mens Regjeringen i Kommuneproposisjonen la opp til at satsingen til ressurskrevende brukere skulle ses i sammenheng med veksten i frie inntekter. Etter overføring av bevilgningen til ressurskrevende brukere til en øremerket post, kan veksten i frie inntekter anslås til vel 1¼ mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,9 pst. I tillegg til veksten i frie inntekter kommer kompensasjon for merkostnader knyttet til Skolepakke II med om lag 240 mill. kroner.

Regnet i forhold til anslag på regnskap 2003 utgjør den samlede realinntektsveksten for kommunene vel 2,1 pst., eller om lag 4¼ mrd. kroner. Nivået på de frie inntektene anslås å øke med vel 1 ¾ mrd. kroner fra 2003 til 2004, etter overføring av bevilgningen til ressurskrevende brukere til en øremerket post. Når inntektsveksten er høyere når den beregnes med utgangspunkt i anslag på regnskap 2003 enn med utgangspunkt i nivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, skyldes dette den anslåtte reduksjonen i skatteinntektene for kommunene i 2003 på 0,5 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at regjeringen i en tid med stor utgiftsvekst har funnet rom til økte overføringer til kommunene i tråd med kommuneproposisjonen. Disse medlemmer har stor forståelse for den økonomiske situasjon som mange kommuner har. Denne situasjonen er imidlertid ikke ny og har flere årsaker. Bedringen i den økonomiske situasjonen kan ikke bare skje gjennom økte inntekter, men må møtes med flere tiltak, som effektivisering, større lokal handlefrihet gjennom forenkling av lover og tilsyn, interkommunalt samarbeid mv. Disse medlemmer vil videre påpeke at den generelle økonomiske politikken med sterk rentenedgang vil gi et godt bidrag til kommunene ved siden av en reell vekst i samlede inntekter på 3¾ mrd. kroner. Den generelle økonomiske politikken legger også grunnlag for en større økonomisk vekst som vil skape større aktivitet og økte skatteinntekter i kommunene.

Disse medlemmer viser også til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som gjør at kommuneøkonomien styrkes med ytterligere 2,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil også vise til den nye ordningen med momskompensasjon. Denne ordningen vil gjøre at merverdiavgiften ikke fører til forskjellsbehandling ved tjenesteproduksjon, enten den kjøpes fra private, skjer i egen regi eller i samarbeid med andre kommuner. Det vises i den sammenheng til merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er alvorlig. Det akkumulerte underskuddet i kommunesektoren nærmer seg 12 mrd. kroner, og det er nær en fordobling fra året før. Det er over hundre kommuner som er satt under særlig tilsyn fra staten på grunn av dårlig økonomi.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med reelt sett 1,8 mrd. kroner fra 2003 til 2004, inkludert økte bevilgninger til ressurskrevende brukere. Etter disse medlemmes vurderinger er dette ikke tilstrekkelig til å opprettholde et godt tjenestetilbud i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunesektorens frie inntekter med ytterligere 3,5 mrd. kroner. I denne økningen inngår 400 mill. kroner til å dekke kostnadene ved å tilby 3 ekstra undervisningstimer i småskolen, og 100 mill. kroner ekstra til å gjeninnføre utlånsordningen for undervisningsmateriell i videregående skole.I tillegg bevilges ytterligere 40 mill. kroner til å ruste opp kirkebygg.

I tillegg til økningen i de frie inntektene, vil disse medlemmer foreslå å øke de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren med i overkant av 300 mill. kroner, til regional utvikling, fiskerihavner, kollektivtrafikk i storbyene, kulturbygg og til å styrke kemnerkontorenes arbeid med avdekking av svart arbeid og skatteunndragelser. I tillegg vil disse medlemmer øke lånerammen til skolebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at en økning i de frie inntektene på hele 3,5 mrd. kroner gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til yte bedre tjenester overfor sine innbyggere, bl.a. heve kvaliteten i skolen og ansette flere i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Disse medlemmer vil videre peke på at økt timetallet i småskolen vil bety reduserte utgifter for SFO, og at det vil legge til rette for redusert foreldrebetaling.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kommunene og fylkeskommunene. Med denne fordelingen vil det skatteopplegget disse medlemmer foreslår øke kommunesektorens skatteinntekter med 1,4 mrd. kroner. Denne økningen inngår i de frie inntektene, og rammetilskuddet til kommunesektoren vil derfor øke med 2,1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det innføres en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, og for private virksomheter som utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver. Disse medlemmer mener at Regjeringen har et for ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Disse medlemmer mener at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsevesen og eldreomsorg må stanses inntil konsekvensene er evaluert. Disse medlemmer vil derfor gå imot en generell kompensasjonsordingen for merverdiavgift for kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår at kommunesektoren ved innføring av en generell momskompensasjonsordning, vil få 7,4 mrd. kroner i kompensasjon i 2004. Regjeringen har derfor foreslått å redusere kommunesektorens frie inntekter med et tilsvarende beløp. Når disse medlemmer går imot omleggingen, vil disse medlemmer heller ikke foreslå en reduksjon i kommunesektorens frie inntekter på 7,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommunene har blitt pålagt har økt betydelig de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud.

Statens kontroll over de kommunale inntektene ble forsterket da selskapsskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og vil støtte Regjeringens arbeid for en slik løsning. Dette er viktig for at kommunene skal ha et incitament til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og derved høyere kommunale inntekter.

Forslaget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 om å øke den delen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006 er etter disse medlemmers syn altfor lite ambisiøs. Skatteandelen for 2003 var i underkant av 48 pst. og det legges opp til en skatteandel på 49 pst. for 2004. Det er skuffende at Regjeringen ikke legger opp til en større økning i skatteandelen, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene.

De fleste statlige reformer innen kommunesektoren har vært underfinansiert og bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi med betydelige årlige underskudd. Det er imidlertid også store forskjeller kommunene imellom, og ikke nødvendigvis slik at det er kommunene med de høyeste inntektene som har greid seg best.

Kommunesektorens anstrengte økonomi vil ytterlig forverre seg på grunn av økte pensjonspremier, økte sosialhjelpsutbetalinger og reduserte skatteinntekter. Det er derfor avgjørende at kommunene intensiverer arbeidet med rasjonalisering og konkurranseutsetting.

Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag til en generell momskompensasjonsordning for kommunene, som er en forutsetning for å få fart i dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at overføringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor må en så stor del som mulig gis som innbyggertilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som gis etter slike kriterier som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en lik standard på kommunenes lovpålagte oppgaver.

Andre tilskudd som Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet er motivert ut fra en politisk tenkning som har til formål å forfordele noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag av geografisk beliggenhet.

Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler:

Eksempel 1

Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.

Eksempel 2

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.

Disse tallene illustrerer tydelig den store og politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mellom ellers sammenlignbare kommuner. Dette gir mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse og skole.

Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de postene som ikke bygger på objektive kriterier.

Slike nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, slik at berørte kommuner får mulighet til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

Disse medlemmer foreslår å redusere Nord-Norge-tilskuddet med 300 mill. kroner, for delvis å utlikne de geografisk betingede forskjellene i ramme­overføringene som også blir ivaretatt gjennom innbyggertilskuddet og andre tilskudd.

Innbyggertilskuddet blir fordelt etter tilnærmet objektive kriterier, og disse medlemmer vil derfor i dagens økonomiske situasjon for kommunene, foreslå en økning i dette tilskuddet på 250 mill. kroner.

Regionaltilskuddet er et tilskudd som blir gitt til alle kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, og som sammen med basistilskuddet er med på å sementere en struktur med alt for mange små kommuner i Norge.

Disse medlemmer foreslår derfor å redusere dette tilskuddet med 150 mill. kroner.

Skjønnstilskuddet består av to komponenter, ordinært og ekstraordinært skjønnstilskudd.

Ordinært skjønnstilskudd fordeles for å ta vare på spesielle forhold som ikke taes tilstrekkelig hensyn til gjennom innbyggertilskuddet, og det ekstraordinære er kompensasjon til de kommunene som tapte på Rattsø-omleggingen. I tillegg er det her lagt inn penger til særlig krevende brukere. Disse medlemmer foreslår å redusere dette tilskuddet med 750 mill. kroner, med hovedvekt på kompensasjonen til de kommunene som har tapt på Rattsø omleggingen. Dette er penger som går til kommuner som gjennom mange år har fått for mye, og som fremdeles får det, på bekostning av kommuner som har fått for lite.

Disse medlemmer foreslår en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet, bl.a. slik at basistilskuddet får halv vekt i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende.

Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Disse forslagene vil være med på legge til rette for en frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi økonomisk gevinst, og ikke som nå, et økonomisk tap.

Samlet foreslår disse medlemmer å redusere rammeoverføringene til primærkommunene med 950 mill. kroner, noe er vesentlig mindre enn tidligere.

Disse medlemmer foreslår å redusere innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 500 mill. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees i sammenheng med Fremskrittspartiets samlede opplegg, som gjennom lønns og prisvirkning vil gi fylkeskommunene styrket økonomi.

Videre vil disse medlemmer kutte 150 mill. kroner i Nord-Norge-tilskuddet, og 200 mill. kroner i skjønnstilskuddet,

Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom fylkeskommunene. Samlet foreslår disse medlemmer netto kutt for fylkeskommunene på 850 mill. kroner.

For kommunesektoren vil Fremskrittspartiets forslag samlet gi en reduksjon i rammetilskuddet på 1 800 000 kroner.

Kap. 571 rammetilskudd til kommuner

Kap. 572 rammetilskudd til fylkeskommuner

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensiale for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og støtter Regjeringens forslag om en generell ordning med momskompensasjon for kommunene, og ønsker også å innføre en ordning med "utfordringsrett" som konkurransestimulerende virkemiddel overfor kommunene etter modell av den danske "lov om utford­ringsret og servicestrategi".

Dette vil bidra til bedre og rimeligere kommunale tjenester, og vil også redusere konkurransevridningen mellom kommunal og privat sektor.

Fremskrittspartiets samlede kutt på kommunesektoren er på totalt 1.8 mrd. kroner som utgjør ca. 0,85 pst. av sektorens samlede inntekter.

Dette beløpet blir mer en oppveid av den reduserte lønns og kostnadsvekst som følger av Fremskrittspartiets samlede opplegg. I tillegg kommer kommunenes økte mulighet til innsparing gjennom en generell momskompensasjonsordning.

Staten pålegger kommunene en lang rekke oppgaver, og bestemmer også i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes samtidig som de selv utfører oppgavene. Dette systemet fører til at når oppgaver som staten har pålagt kommunene blir utilfredsstillende utført, skylder staten på kommunepolitikernes prioriteringer, og kommunene på manglende overføringer fra staten. Og det er brukerne som taper. Disse medlemmer ønsker derfor en ordning med en direkte statlig finansiering av de viktigste velferdsoppgavene som skole og omsorg etter en stykkprismodell.

Disse medlemmer er uenig i dagens modell for finansiering av kommunesektoren, men mener at innen dagens system bør staten ta det fulle økonomiske ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Målet må være å få et tilnærmet likt og akseptabelt tilbud innen områdene omsorg, helse og skole over hele landet. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og til å redusere sine utgifter ved å redusere driften og gjennom å konkurranseutsette kommunale oppgaver.

Disse medlemmer ønsker å gi kommunene full økonomisk handlefrihet, og føre en politikk som vil bidra til økte kommunale inntekter og reduserte kommunale utgifter.

Dette kan oppnåes gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og økt verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår et kommuneopplegg som har som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller og et opplegg som gir kommunene muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne sine: Å tilby en skole som gir et godt tilbud til alle barn, eldre som får stå opp når de vil og legge seg når de vil, et spennende og variert fritidstilbud og å være en kommune som gir innbyggerne muligheter til å være aktive og medansvarlige i samfunnsbyggingen.

Disse medlemmer vil peke på at fokus bør ligge på å videreutvikle kvaliteten på fellesløsningene, og på en rettferdig fordelingspolitikk. Disse medlemmers kommuneopplegg vil sikre det finansielle grunnlaget for tjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. Det vil også koble flere ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk resultat i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,6 pst. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nødvendig minimum.

Disse medlemmer vil hevde at kommuneopplegget bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst., og vil legge opp til dette. Målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet med 4 pst. fra 2001 til 2002. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslås å få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer vil be Regjeringen straks å innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Disse medlemmer vil vise til manglende kompensasjon for skattesvikt og befolkningsvekst, og til stor økning i egenbetaling for kommunale tjenester. Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig råd.

Disse medlemmer påpeker at mens Regjeringen beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i reduserte utgifter for kommunene, viser en ECON-rapport at den kortsiktige gevinsten bare er 8-900 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenestekvalitet, og må rettes opp. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette under kap 3.2.19.

Disse medlemmer kan ikke godta nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Av dette utgjør økningen i kommunenes frie inntekter drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i tilknytning til overføring av ansvaret for rus­om­rådet, familievern og barnevern om å gjennomføre separate for­handlinger med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes, må følges opp.

Disse medlemmer viser til at det er et opprustningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette bygningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon for skolebygg økes med 2 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2004, og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsippene om universell utforming.

Disse medlemmer vil videreutvikle gode, offentlige fellesløsninger, ikke avvikle, privatisere og fragmentere. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden, eller redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye med offentlig sektor, og de med god råd vil søke private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige - ikke på hva som faktisk er mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og helhetlige løsninger for befolkningen. En rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner og fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD-området.

Disse medlemmer vil gå imot den nye momskompensasjonsordningen, og viser til at forslaget er et opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. Det hersker stor forvirring og usikkerhet i kom­munesektoren om reformen, tallberegningene og konkrete for­delingsvirkninger.

Reformen medfører premiering av kommuner som konkurranseutsetter, og de som har råd til å investere mye. Disse medlemmer viser til at utredningen som ligger til grunn for endringen er for snever, og ikke vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse medlemmer viser videre til omtale av forslaget i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse medlemmer mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeivheter.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene med tilpasset opplæring. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fult på høyde teknologisk og kunnskapsmessig, og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. Kommunesektoren som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. Disse medlemmer vil vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helse og omsorgssektoren. Det forutsetter tilstrekkelig bemanning, og tilstrekkelige kvalifikasjoner hos dem som arbeider i sektoren.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og SFO, samt at det finnes gode kultur og fritidstilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.

Disse medlemmer viser til den nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskrevende brukere, og vil foreslå en opptrapping av den statlige medfinansieringen og gå imot innsnevringer i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene.

Disse medlemmer viser ellers til merknader vedrørende bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften under punkt 3.2.6.2.4, og til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at den vanskelige situasjonen kommunesektoren nå står oppe i, er et resultat av Regjeringens bevisste nedprioritering av denne sektoren. Det er grunn til å minne om at da denne regjeringen tiltrådte, var underskuddet i kommuneforvaltningen 6,9 mrd. kroner. Den seneste rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (mars 2003) viser at underskuddet nå er på 10,8 mrd. kroner. Det er en økning på nesten 4 mrd. kroner i løpet av to år. I samme periode har gjennomsnittlig netto driftsresultat gått ned fra 1,7 pst. i 2001 til 0,4 pst. i 2002. Gjennomsnitt for 1990-tallet er et driftsresultat på om lag 3 pst.

Dette medlem viser videre til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 116 fra Senterpartiet, der det heter:

"Regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at netto driftsresultat for kommunesektoren i 2002 var 0,6 pst. av sektorens samlede inntekter. Differansen mellom faktisk netto driftsresultat og et netto driftsresultat på 3 pst. tilsvarer om lag 5 mrd. kroner, dette året."

Dette medlem vil videre understreke at det opplegget for 2004 som Regjeringen presenterer for kommunene og den lokale velferden, ikke er tilstrekkelig for å opprettholde dagens tilbud. Dette understrekes av Kommunenes Sentralforbund som har spurt 146 av landets kommuner om hvordan de skal bruke pengene neste år. 27 pst. av kommunene vurderer nedskjæringer innenfor skole og eldreomsorg.

Dette medlem må på denne bakgrunn konstatere at Regjeringen fortsatt legger opp til at kommunene ikke skal ha mulighet til å utvikle seg i tråd med de mål som Stortinget har trukket opp. Dette skaper et misforhold mellom de forventninger folk har til et godt tjenestetilbud og det kommunene er i stand til å tilby.

Dette medlem vil påpeke at Senterpartiet ved en rekke anledninger har foreslått at nye oppgaver til kommunesektoren skal være fullfinansiert. Det blir en umulig oppgave for lokale folkevalgte å forholde seg til stadig nye reformer og oppgaver, som skal passes inn i drifts- og investeringsbudsjetter, uten at tilstrekkelig midler følger med.

Dette medlem vil vise til at den vanskelige økonomiske situasjonen for mange kommuner ikke bare henger sammen med for små rammer, men også med hvordan rammene fordeles. Dette medlem vil påpeke at mindre distriktskommuner nå rammes ekstra hardt gjennom kombinasjonene av en rekke faktorer: Trange rammer, nedtrapping av ekstraordinært skjønnstilskudd, opptrapping av skatteandelen og nye kostnadsnøkler. En har i de siste årene sett en entydig dreiing fra distriktskommunene inn mot de mest folkerike kommunene. Dette medlem vil understreke at et inntektssystem som ikke tar hensyn til avstandsfaktorer, vanskelig geografi og spredtbygdhet, vil forsterke forskjellene i tjenestetilbudet til innbyggerne, og bidra til økt sentralisering i samfunnet. Dette medlem mener derfor at endringene i inntektssystemet bør stilles i bero inntil en har fått en grundig evaluering av konsekvensene.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 62 (2002-2003) Kommuneproposisjonen la opp til en vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Dette medlem viser til at et klart flertall på Stortinget vedtok å styrke kommunesektorens inntekter med 1,5 mrd. utover dette. Det er etter dette medlems syn oppsiktsvekkende at Regjeringen verken oppfyller egne lovnader eller Stortingets klare vedtak i sitt forslag til Statsbudsjett. Dette må oppfattes som et klart tillitsbrudd fra kommuner og fylkeskommuner, som med god grunn har hatt forventninger til kommuneopplegget.

Dette medlem viser videre til at kommunesektoren både i fjor og i inneværende år opplever betydelig skattesvikt. Skatteanslaget ble fra Regjeringen nedjustert med 1 mrd. kroner i mai/juni d.å., og med ytterligere 0,5 mrd. kroner i oktober. Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om at kommunesektoren må kompenseres for deler av denne inntektssvikten, og varsler med dette et slikt forslag ved nysalderingen av statsbudsjett for 2003.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til den store rolla som kommunesektoren spelar i kvardagslivet til det einskilte menneske. Skule, kultur, eldreomsorg, barnehage, vasstilførsel og kloakk er viktige oppgåver for kommunane. Det er difor viktig at kommunane er i stand til å løysa dei oppgåvene dei hev på ein god måte slik at einskiltmenneske ikkje verte skadelidne.

Denne medlemen peikar på at oppgåvene til kommunesektoren er mangslungne med oppgåver som er lovpålagte og oppgåver som kommunane står meir fritt i å gjennomføra. Det er ein tendens til at kommunesektoren vert pålagd fleire og fleire oppgåver av Regjering og Storting utan at det fylgjer med nok midlar til å gjennomføra desse oppgåvene. Desse kan vera lovpålagde eller at det vert gjort vedtak om satsing på ymse områder slik at vert lagt press på kommunesektoren til å setja ressursar inn på sentralt definerte felt.

Denne medlemen vil peike på at ein politikk der kommunesektoren stadig skal ta på seg fleire oppgåver og at standarden skal auke på dei ymse områda må føra til at sektoren må få tilført nok midlar til å utføra oppgåvene. Dette hev ikkje vore tilfelle. Denne medlemen må diverre konstatere at Regjeringa legg opp til ein politikk som gjer at kommunane ikkje får økonomiske ressursar til å setja ut i livet den politikken som Stortinget hev vedteke på ein fullnøyande måte. Resultatet vert at det ein får inntrykk av dårleg oppgåveløysing i sektoren av di det vert eit stort sprik millom det som vert lova og det som vert utført - av di det ikkje finnast midlar til å setja politikken ut i livet. Det er lett å skjøna at kommunane kan misse tillit når dei langt frå kan leva opp til dei intensjonane som vert stila til dei frå Stortinget si side med dei midlane som vert stilt til disposisjon. Denne medlemen vil ikkje vera med på ein politikk som set kommunesektoren i dårleg ljos på grunn av at sektoren får tilført for små midlar i høve til dei oppgåvene sektoren hev. Denne medlemen peikar på at det er Stortinget som avgjer gjennom vedtak om skattesatsar og overføringar kor store inntekter kommunesektoren skal disponera. Dei inntektene som kjem inn på annan måte er små sett i høve til totale inntekter.

Denne medlemenkonstaterar at framlegget til statsbudsjett for 2004 ikkje gjev den auken til kommunesektoren som vart lova i sumar. Regjeringa fylgjer heller ikkje opp det klare vedtaket i Stortinget om at barnehagereforma skal finansierast fullt ut med statlege midlar.

Denne medlemen vil difor styrkja kommunesektorens frie inntekter med 12 mill. kroner utover framlegget til Regjeringa slik at kommunesektoren får betre høve til å oppnå dei måla som samfunnet ventar.

Denne medlemen meiner det er eit problem for kommunane at eige skattegrunnlag er for lite. Derfor vil Kystpartiet gjera framlegg om at inntekter av verksemdskattlegginga ikkje skal gå inn i statskassa, men verta kommunal og stadbunden til produksjonskommunen.

Denne medlemen konstaterar at Regjeringa gjer framlegg om ei kraftig omfordeling av overføringane til kommunesektoren mellom distrikt og sentrale strøk. Denne medlemen vil gå mot dette - som vil vera med på å utarma utkantkommunane. Utkantkommunane må sikrast ein økonomi slik at dei kan gje ibuarane like gode tenester som andre kommunar i landet. I sitt alternative statsbudsjett for komande år vil difor Kystpartiet mellom anna gjera framlegg om å auka kommunane sine inntekter samstundes som ein gjennom fordelingssystemet tek vare på kommunar med svakt skattegrunnlag. Det vert mellom anna gjort framlegg um å auka Nord-Noreg-tillegget monaleg med 100 mill. kroner.

2.3 Pengepolitikken

2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen, jf. forskriften for pengepolitikken som ble gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2001-2002). Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Utøvelsen av pengepolitikken skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Forskriften innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Lav og stabil prisstigning er viktig for å sikre stabilitet i produksjon og sysselsetting og vil også bidra til stabilitet i valutakursen over tid.

Norske kroner styrket seg markert gjennom andre halvdel av 2000 og fram til utgangen av 2002. Målt ved industriens effektive kronekurs (konkurransekursindeksen) styrket kronen seg i denne perioden med vel 16 pst. Så langt i år har kronekursen svekket seg med vel 9 pst.

Siden i fjor sommer har presset i norsk økonomi avtatt markert, og arbeidsledigheten har økt. Norges Bank har siden hovedstyremøtet 11. desember i fjor redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er dermed nede i 2,5 pst. Begrunnelsen for rentenedsettelsene har bl.a. vært knyttet til at konsumprisene har økt klart mindre enn ventet. Norges Bank har i denne sammenheng lagt vekt på den sterke kronekursen, svak vekst i internasjonal økonomi og svakere vekst i norsk økonomi.

Den stramme pengepolitikken gjennom fjoråret må ses på bakgrunn av lønnsoppgjøret i 2002, som resulterte i svært høye tillegg. Dette var femte året på rad med klart høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne. Lønnsveksten i 2002 ble på 5,7 pst., og dette ga den høyeste reallønnsveksten siden midten av 1970-tallet. Den høye lønnsveksten skapte store utfordringer for pengepolitikken. Det var betydelig usikkerhet knyttet til hvor raskt lønnsveksten igjen ville komme ned på et nivå som var forenlig med inflasjonsmålet.

Som følge av den betydelige svekkelsen av konkurranseevnen siden sommeren 2000, satte Regjeringen ned et ekspertutvalg (Holden II), som skulle vurdere utfordringene for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover. Utvalget avga sin innstilling 9. april 2004. Utvalget uttalte bl.a. at endringen i retningslinjene for pengepolitikken innebærer et endret reaksjonsmønster dersom lønnsveksten blir for høy, fordi det nå i større grad vil være pengepolitikken, og i mindre grad finanspolitikken, som må reagere for å forhindre økt inflasjon. Lønnsvekst som er høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet, kan lede til renteøkning, noe som vanligvis vil medføre en styrking av kronekursen. Utvalget understreket derfor hvor viktig det er at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs, men er på et nivå som sikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov for innstramminger i pengepolitikken.

Samtidig påpekte Holden II-utvalget at pengepolitikken må ta hensyn til at vedvarende store utslag i valutakursen kan innebære betydelige og langvarige real­økonomiske kostnader for konkurranseutsatt sektor, og etter hvert også for økonomien som helhet. Departementet er enig i disse vurderingene. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men forskriften fastlegger samtidig at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det vil i de fleste situasjoner være samsvar mellom hensynet til å stabilisere prisstigningen og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt oppstår, vil en i skjønnsutøvelsen i pengepolitikken måtte foreta en avveining mellom disse to hensynene.

Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for avgifter og utenom energipriser har nå kommet ned på et lavt nivå. Siden mai i år har den underliggende prisstigningen ligget utenfor intervallet på +/- 1 prosentpoeng rundt prismålet på 2,5 pst. som det forventes at konsumprisveksten normalt vil ligge innenfor, jf. St.meld. nr. 29 (2000-2001).

Forskriften for pengepolitikken gjør det naturlig at departementets årlige vurdering av utøvelsen av pengepolitikk i kredittmeldingene utvides og videreutvikles, slik det ble varslet i forbindelse med Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) om endringer i sentralbankloven.

Departementet ba i brev av 13. juni 2003 Norges Bank om en redegjørelse om utøvelsen av pengepolitikken i 2002 og de første åtte månedene av 2003. I departementets brev gikk det også fram at redegjørelsen fra Norges Bank ville bli omtalt i Nasjonalbudsjettet 2004. Norges Banks vurdering av utøvelsen av pengepolitikken går fram i Beretning om pengepolitikken 2003 - de første åtte månedene, som Norges Bank oversendte Finansdepartementet 17. september 2003.

Det store avviket mellom faktisk prisstigning og inflasjonsmålet reflekterer ifølge Norges Bank at norsk økonomi har vært utsatt for betydelige og uforutsette forstyrrelser. Valutakursen styrket seg mer gjennom 2002 enn lagt til grunn i sentralbankens prognoser. Dette hadde bl.a. sammenheng med uventet svak utvikling i internasjonal økonomi, som førte til lavere rente ute og økt rentedifferanse mellom Norge og utlandet. Videre peker sentralbanken bl.a. på at utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene og risiko for økte oljepriser bidro til å styrke kronen.

Departementet er i hovedsak enig i de vurderingene Norges Bank gir uttrykk for når det gjelder årsakene til at prisstigningen har kommet ned på et lavt nivå.

I sin redegjørelse for utøvelsen av pengepolitikken skriver Norges Bank at veksten i norsk økonomi trolig vil ta seg opp mot et mer normalt nivå neste år. Dette er i tråd med anslagene i denne meldingen. Lettelsene i pengepolitikken er en viktig drivkraft for at veksten i fastlandsøkonomien nå ventes å tilta. Norges Bank la i forbindelse med rentemøtet 17. september til grunn at den underliggende prisveksten gradvis kommer opp i 2,5 pst. i løpet av de nærmeste to årene.

Departementet antar i likhet med Norges Bank at sterkere vekst og svakere krone vil bidra til at prisstigningen gradvis tar seg opp, selv om det er usikkerhet knyttet til når den underliggende prisstigningen når opp mot prisstigningsmålet på 2,5 pst. Av hensyn til etterprøvbarhet og enkelhet i kommunikasjonen omkring utøvelsen av pengepolitikken, kan det i utgangspunktet være en fordel å legge til grunn en fast horisont for når prisstigningen skal nå inflasjonsmålet. I praksis vil det imidlertid oppstå situasjoner som kan gjøre det hensiktsmessig å benytte både en kortere og en lengre horisont enn to år som grunnlag for rentesettingen. I de skjønnsmessige avveiningene Norges Bank må foreta i denne sammenheng, må det også legges betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor.

Ifølge forskriften skal pengepolitikken også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Bank skriver at det har vært sterke tilbakevendingsmekanismer i kronekursen. Banken peker på at kronen har styrket seg når aktiviteten har vært høy og det har vært forventninger om høy rentedifferanse, mens kursen har svekket seg når aktiviteten og rentedifferansen har avtatt. Ut fra erfaringene så langt mener banken at en ikke har holdepunkter for å si at tilbakevendingsmekanismene i kronekursen er svekket med et inflasjonsmål for pengepolitikken. Departementet er enig i disse vurderingene. Samtidig vil departementet peke på at sentralbanken gjennom analyser og kommunikasjon omkring slike forhold kan bidra til å stabilisere forventningene til valutakursutviklingen.

I Kredittmeldinga 2002, som legges fram i løpet av oktober, vil det bli gitt en nærmere vurdering av utøvelsen av pengepolitikken i 2002 og de første åtte månedene av 2003.

Det vises til nærmere omtale av pengepolitikken i avsnitt 3.4 i meldingen.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i meldingen om pengepolitikk til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortinget seg til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. I denne meldingen ble det også trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken, som flertallet på Stortinget stilte seg bak.

Flertallet viser til forskrift om pengepolitikken, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars 2001, der det i retningslinjene heter at "pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting". Flertallet vil videre vise til at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot en inflasjon som over tid er nær 2,5 pst.

Flertallet viser til at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Flertallet viser videre til at erfaringer under tidligere pengepolitikkregimer har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. Så langt i år har kronekursen svekket seg med om lag 9 pst. Dette må sees i sammenheng med at kronekursen styrket seg gjennom andre halvdel av 2000 og frem til utgangen av 2002, bl.a. på grunn av det høyere rentenivået som fulgte av den høye lønns­kost­nadsveksten i denne perioden. Lønnsveksten i 2002 ble på 5,7 pst., og dette var den høyeste reallønnsveksten siden midten av 1970-tallet.

Flertallet viser til at Norges Bank siden budsjettet for 2003 ble vedtatt i fjor har redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er dermed nede i 2,5 pst. Viktige faktorer som har redet grunn for det handlingsrom som Norges Bank har benyttet seg av, inkluderer en stram budsjettramme, et mer moderat lønnsoppgjør og den svake veksten i internasjonal økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens nedsatte ekspertutvalg (Holden II), som skulle vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene fremover, leverte sin innstilling våren 2003. Disse medlemmer støtter opp om utvalgets understreking om at det er viktig at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs, men er på et nivå som sikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov for innstramminger i pengepolitikken. Disse medlemmer støtter også utvalgets og Regjeringens vurdering om at det ved konflikt mellom hensynet til å stabilisere prisstigningen og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting må foretas en avveining mellom disse to hensynene.

Disse medlemmer mener at de gjeldende retningslinjene for pengepolitikk er vel tilpasset til varierende konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt samspill mellom finans- og pengepolitikken. I tillegg må partene i arbeidslivet sørge for at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre vise til at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men at forskriften samtidig fastlegger at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt oppstår, må Norges Bank i skjønnsutøvelsen i pengepolitikken foreta en avveining mellom disse to hensynene. I de skjønnsmessige avveiningene må det legges betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor.

Disse medlemmer er enige i at forskriften for pengepolitikken gjør det naturlig at departementets årlige vurdering av utøvelsen av pengepolitikken i kredittmeldingen utvides og videreutvikles.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen og sine respektive merknader om den økonomiske politikken under avsnitt 2.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i en markedsøkonomi alltid vil være endringer i de relative priser. Dette er helt nødvendig for å kanalisere ressursene inn i de bransjer hvor de til enhver tid kaster mest av seg. Slike endringer i relative priser må ikke forveksles med inflasjon, det vil si en generell økning i prisnivået. Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiets politikk selvfølgelig vil føre til andre relative priser enn i Regjeringens opplegg, men det er ingen grunn til å hevde at Fremskrittspartiets politikk derfor vil medføre en uønsket økning i det generelle prisnivået.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var det første partiet som i Stortinget foreslo innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken. Etter at de andre partiene lenge strittet i mot ble inflasjonsmål til slutt innført våren 2001.

Disse medlemmer vil gå et skritt videre og har flere ganger foreslått å lovfeste inflasjonsmålet. I dag er inflasjonsmålet kun gitt som en forskrift fra Regjeringen til Norges Bank. Dette er ikke et trygt nok institusjonelt fundament for inflasjonsmålet. De internasjonale finansmarkedene vet at Regjeringen over natten kan endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det inn en viss usikkerhetspremie i det norske rentenivået. Ved å lovfeste inflasjonsmålet, blir det vanskeligere å endre inflasjonsmålet, eller å gå tilbake til et kursmål. Dermed vil det internasjonale finansmarkedet få større tiltro til inflasjonsmålet.

I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet vil disse medlemmer sørge for at den såkalte instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort.

Disse medlemmer vil vise til at rutinene for oppnevning av hovedstyremedlemmer til Norges Bank nå er endret. Dette er et stort skritt i riktig retning, selv om disse medlemmer mener dette burde hatt en noe annen innretning.

Disse medlemmer har lenge også ment at Norges Banks ledelse og hovedstyre bør ansvarliggjøres med hensyn til at inflasjonsmålet etterleves. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for at Stortinget nå jevnlig skal informeres av sentralbanksjefen om inflasjonsutsiktene og virkemiddelbruken. Gjennomføringen av pengepolitikken bør skje i åpenhet. Alt dette, i sammen med lovfestet inflasjonsmål, vil ha en positiv effekt på troverdigheten til pengepolitikken.

Med innføring av inflasjonsmål har kronen blitt flytende, det vil si at de bilaterale valutakurser fastsettes fritt i valutamarkedet uten at Norges Bank har noen målsettinger om hvor kronekursen skal være, og normalt sett uten intervensjoner fra Norges Bank. Det blir dermed håpløst å gjøre kronekursen til en målvariabel i den økonomiske politikken. Man kan ikke på en og samme tid ha både inflasjonsmål og valutakursstyring.

I det lange løp vil kronekursen endres i tråd med differansen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. På kort sikt kan kronekursen endre seg av mange ulike faktorer. Det er kjent at oljeprisen, via dens påvirkning på oljeformuen, kan ha en effekt på kronekursen. Men denne effekten virker uavhengig av finanspolitikken.

I det lange løp kan ikke rentenivået settes opp som en politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet er integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det vil over tid ikke kunne være noen merkbar forskjell på norsk og internasjonal realrente. I det korte løp kan det være avvik på grunn av imperfeksjoner i kapitalmarkedet og på grunn av virkemiddelbruken til Norges Bank.

Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets politikk ikke vil føre til en uønsket økning i det norske rentenivået. Med hensyn til realrenten, det vil si nominell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke noen grunn til å hevde at en omlegging av finanspolitikken vil medføre et press på realrenten. Økte realinvesteringer i det private næringsliv utover økningen i privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd, det vil si ved en viss reduksjon i kapitalutgangen fra Norge. Det er kun ved store imperfeksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene at en økning i realinvesteringene, utover økningen i sparingen vil kunne medføre en viss økning i realrenten. Det er liten grunn til å tro at eventuelle imperfeksjoner er av en betydelig størrelse.

Det er ikke noen entydig sammenheng mellom finanspolitikk og forventet inflasjon. Det er i utgangspunktet kun når eventuelle underskudd på statsbudsjettet finansieres med låneopptak i sentralbanken, at finanspolitikk kan forårsake inflasjon. Dette er ingen aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon kommer hovedsakelig av at Norges Bank via banksystemet tilfører økonomien for mye penger i forhold til hva husholdninger og bedrifter vil holde av penger. Det er ikke noen grunn til å tro at Norges Bank skulle ha større problemer med å styre tilførselen av penger til økonomien selv om finanspolitikken legges om i den retning Fremskrittspartiet ønsker. Ergo er det heller ikke noen grunn til å anta at en omlegging av finanspolitikken, med store skatte- og avgiftslettelser og større vektlegging av offentlige realinvesteringer, skulle medføre en økning i forventet inflasjon og dermed økt nominell rente.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at pengepolitikken slik den er vedtatt av stortingsflertallet og utøves av Norges Bank, rammer industrien

Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.

Norges Bank har siden omleggingen satt rentenivået høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking av den norske krona særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.

Omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd.

Disse medlemmer er derfor glade for at Regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge om på tre områder. Det skal legges økt vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks. ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.

Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen nå ser det samme som disse medlemmer har påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at en feilslått pengepolitikk i 2002 og første del av 2003 er hovedårsaken til den økte arbeidsledigheten. Prosessindustriens Landsforening (PIL) har beregnet at norske vareeksportører har hatt et bruttotap på 37 mrd. kroner. Bare for 2002 er bruttotapet beregnet til 21 mrd. kroner. Fratrukket gevinst pga. billigere importerte innsatsvarer er nettotapet for hele perioden for disse bedriftene beregnet til 30 mrd. kroner. De som produserer og eksporterer fisk og fiskeprodukter har beregnet 2002-tapet til 2,5 mrd. kroner. Ifølge Landsorganisasjonen i Norge (samfunnsnotat 2-2003) hadde veksten i kronekursen åtte ganger større effekt på årsresultatene i bedriftene i k-sektoren i 2002 enn det gode lønnsoppgjøret hadde.

Dette medlem vil minne om at problemene for konkurranseutsatt sektor ble svært tydelige tidlig i 2002, og at næringslivet både direkte og via media ga klar beskjed om situasjonen. På bakgrunn av Regjeringens passive holdning til næringslivets problemer, tok Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen i brev til de parlamentariske lederne på Stortinget datert 22. august 2002 initiativ til et industripolitisk forlik. Første punkt i det skisserte grunnlag for et slikt forlik var en presisering av Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken, slik at det skulle legges større vekt på hensynet til en stabil produksjon og sysselsetting ved fastsettelse av renten. Da dette initiativ ikke førte fram, ble et privat forslag fremmet samtidig med statsbudsjettet for 2002 og behandlet parallelt. Dette medlem synes det i dag er merkelig at forslaget om å presisere "at inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting" ble avvist etter råd fra finansministeren når finansministeren i Nasjonalbudsjettet for 2004 side 81 uttaler:

"I de skjønnsmessige avveininger Norges Bank må foreta må det også legges betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor."

Dette medlem mener at det som her sies er at målsettingen om lav og stabil inflasjon skal sidestilles med de andre hovedmålene for vår økonomiske politikk. Erfaringene fra de tre siste år tilsier at stabil valutakurs må vektlegges svært sterkt fordi så stor del av vår økonomi er konkurranseutsatt.

Dette medlem vil også vise til at Norges Bank i den vanskelige tida for næringslivet ikke har tatt i bruk sine muligheter for å påvirke kronekursen direkte gjennom intervensjon i valutamarkedet.

Dette medlem mener det først og fremst er Regjeringen som må kritiseres for at Norges Banks instruks ikke har blitt strammet inn tidsnok. På den annen side har Norges Bank hatt full anledning til å vektlegge hele instruksen, ikke bare det operative målet om inflasjonens størrelse, som var antatt å være det minst kompliserte å følge. Norges Bank har på sin side gitt inntrykk av å ha et bedre prognoseredskap for framtidig inflasjon enn det som har vært realiteten. Dette medlem forventer at det nå tas lærdom av de feil som er gjort, og som nå koster samfunnet svært dyrt.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet forklarer den stramme pengepolitikken gjennom fjoråret med de svært høye tillegg som ble gitt ved lønnsoppgjøret våren 2002. Dette medlem vil vise til de meget gode resultater som ble oppnådd i det inntektspolitiske samarbeide under sentrumsregjeringen bl.a. gjennom arbeidet i Arntsen-utvalget. Dette medlem vil anbefale at også Samarbeidsregjeringen søker mot samarbeid med partene i arbeidslivet framfor det som i dag framstår som ren konfrontasjon overfor arbeidstakersida, jf. forslag om innstramming overfor svake grupper og lovforslag som svekker ansettelsesvilkår.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet vil peika på at etter omlegginga i 2001 hev det vorte ført ein pengepolitikk som hev hatt styring av inflasjonen som høgste mål - ved at Norges Bank hev sett renta slik at venta inflasjon skulle verta på 2,5 pst. to år fram i tid.

Denne medlemen syner til at den pengepolitikken som vart ført i 2002 og fyrste delen av 2003 hev ført til at den konkurranseutsette delen av næringslivet hev mist marknader og at arbeidsløysa auka. Ein stor del av auken i arbeidsløysa skuldast gal pengepolitikk. Høg rente og spesielt ein stor renteskilnad mellom Noreg og utlandet, spesielt EURO-området, gjorde at kursen på den norske krona vart høg, med tilsvarande vanskelegare konkurransevilkår for konkurranseutsette verksemder. Denne medlemenvil peike på at eit anna styringsmål for pengepolitikken kunne ha ført til eit anna resultat.

Denne medlemen meiner at røynslene frå dei siste åra med å overlata den kortsiktige stabilisering av økonomien i stor grad til pengepolitikken ikkje hev falle godt ut. Rettnok hev inflasjonen vore under kontroll, men det manglar mykje på at pengepolitikken hev gjeve realøkonomisk stabilitet. Det kan spørjast om det hev vore stilt for store krav til pengepolitikken sett i høve til dei verkemidla Norges Bank hev.

Denne medlemen syner til forskrift om pengepolitikken, fastsett ved kronsprinsregensens resolusjon dagsett 29. mars 2001, der det står i § 1 andre setning:

"Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetting."

Denne medlemen meiner at Norges Bank burde teke meir omsyn til verknaden på sysselsetting og produksjonen i sin pengepolitikk. Regjeringa må og ta sin del av skulda for den mislukka politikken ved at instruksen ikkje hev vorte presisert i retning av høgre prioritering av sysselsetting og produksjon.

Denne medlemen ventar at det vert teke lærdom av den mislukka politikken som hev påført samfunnet store tapte innkomer og ført mange ut i arbeidsløyse.

2.4 Statens petroleumsfond og folketrygdfondet

2.4.1 Statens petroleumsfond

2.4.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av juni i år 775 mrd. kroner. Ved utgangen av 2003 er fondskapitalen i meldingen anslått til om lag 857 mrd. kroner.

Departementet foretar i meldingens pkt. 3.5 en grundig drøfting av investeringsstrategien for Petroleumsfondet. Drøftingen er basert bl.a. på analyser fra Norges Bank og det britiske konsulentfirmaet Mercer Investment Consulting. Departementet legger ikke opp til endringer i investeringsstrategien for Petroleumsfondet i forbindelse med meldingen. Listen over hvilke land Petroleumsfondet kan investere i blir imidlertid endret på enkelte punkter. Endringene innebærer bl.a. at fondet vil investere i aksjemarkedet i Sør-Afrika. Det vises til nærmere drøfting av Petroleumsfondet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Graver-utvalget la i juni i år fram sitt forslag til etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond. Utredningen er sendt på høring. Regjeringen legger opp til at saken legges fram for Stortinget våren 2004 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Samtidig vil også departementet evaluere erfaringene med Miljøfondet.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i meldingen om Statens petroleumsfond til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av juni i år var 775 mrd. kroner, en øking på 166 mrd. kroner sammenlignet med årsskiftet. Petroleumsfondet ventes nå å vokse til 857 mrd. kroner ved utgangen av 2003 og 996 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Flertallet viser til at Regjeringen grundig drøfter investeringsstrategien for Petroleumsfondet i nasjonalbudsjettet. Flertallet viser til at Regjeringen ikke legger opp til endringer i investeringsstrategien for Petroleumsfondet, men at listen over hvilke land Petroleumsfondet kan investere i blir endret på enkelte punkter. Flertallet viser til at Graver-utvalget i juni i år la frem sitt forslag til etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond og at utredningen er sendt på høring. Flertallet mener utvalgets rapport inneholder interessante vurderinger og legger opp til å behandle saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet har fått en betydelig størrelse, på tross av dårlig avkastning de senere år. Med unntak av 1 mrd. kroner i miljøfondet investeres hele fondets kapital nå med høyest mulig avkastning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje. Et minimumskrav må være at den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder, må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for vår politikk for øvrig.

Etter lang tids påtrykk fra disse medlemmer klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.

Fremdeles er imidlertid oljefondet eier i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljø­ødeleggelser, barnearbeid, etc. - oljefondet har plassert penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen kan tre i kraft.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til flertallsvedtaket i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om nedsettelse av et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer for oljefondet i 2004. Slike retningslinjer vil kunne bidra til at de verste investeringene unngås. Disse medlemmer har notert seg at utvalget har avgitt sin innstilling, og bekreftet at det ikke bare er mulig men også ønskelig, å etablere et etisk regelverk for oljefondet. Disse medlemmer vil følge arbeidet nøye, og vil komme tilbake til saken når utvalgets arbeid blir presentert for Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet noterer at Statens petroleumsfond ved utgangen av 1. halvår 2003 utgjorde 775 mrd. kroner. Gjennomsnittlig årlig realavkastning, dvs. etter fradrag for forvaltningskostnader og prisstigning, har fra utgangen av 1997 og frem til utgangen av 2. kvartal i år vært på 2,4 pst. Dette er 102 mrd. kroner lavere enn den verdien fondet hadde antatt dersom realisert realavkastning hadde vært i samsvar med den forventede realavkastningen på 4 pst. I denne perioden har om lag 60 (40) pst. av Petroleumsfondets kapitaltilførsel blitt investert i obligasjoner (aksjer).

Senterpartiet har fremmet et privat forslag om endring av Petroleumsfondets investeringsprofil, jf. Dokument nr. 8:107 (2002-2003), slik at 75 (25) pst. av kapitaltilførselen blir investert i internasjonale obligasjoner (aksjer). En slik investeringsstrategi hadde i den omtalte perioden generert en årlig netto realavkastning på 3,6 pst.; med andre ord en avkastning vesentlig mer konsistent med grunnlaget for budsjettpolitikken generelt, og handlingsregelen spesielt. I tillegg hadde avkastningen av Petroleumsfondet i den aktuelle perioden vært mindre volatil.

Dette medlem minner om at investeringsprofilen til Petroleumsfondet skal være kjennetegnet av moderat risiko. I tillegg skal avkastningen av fondet over tid bidra til å legge grunnlaget for inndekning av vesentlig høyere pensjonsutbetalinger. Isolert sett trekker dette i retning av en forvaltningsstrategi for Petroleumsfondet som kombinerer relativt høy og stabil realavkastning.

Dette medlem mener at Petroleumsfondet i større grad bør koples til en strategi for målrettet, desentralisert næringsutvikling i Norge. Isolert sett utgjør Norges finansformue et komparativt fortrinn, og Senterpartiet mener at noe av denne formuen bør kanaliseres til innenlandske investeringer i infrastruktur, FoU og spesielle næringer med særlig vekst- og utvik­lingspotensial.

På et mer overordnet plan er det interessant å skissere en rekke moralfilosofiske aspekter ved petroleumsformuen i seg selv og forvaltningen av Petroleumsfondet. En rawls’iansk innfallsvinkel vil være en hypotetisk, "konstitusjonell" fase bak et såkalt "slør av uvitenhet", der man i mangel av kjennskap til en fremtidige, realiserte nasjonalitet, kjønn, alder mv. skal enes om grunnleggende retter og fordelingsprinsipp. I sin klassiske "A theory of justice" bruker Rawls denne metoden for å argumentere for et maximin-prinsipp som mal for fordeling; maksimering av inntekt/formue til de mest vanskeligstilte, gitt etableringen av et sett med borgerrettigheter. En slik (global) samfunnsorganisering er på og sett og vis moralsk uforenlig med avgrenset norsk råderett over petroleumsinntektene fra norsk kontinentalsokkel, og politisk sett kun en utopi. Like fullt kan resonnementet fungere som en legitimering av en forvaltningsstrategi der et minstekrav er respekt for strenge etiske retningslinjer, og dessuten utviser en klar miljøinnretting. I neste omgang aktualiserer denne tankegangen en debatt om en fremtidig kopling av avkastningen av Petroleumsfondet og norsk bistand overfor mindre utviklete og fattige land. Dette medlem mener at denne problemstillingen på sikt bør diskuteres nøye, og vurderes som en strategi for å realisere den norske målsetningen om at utviklingshjelpen nivåmessig minst skal tilsvare 1 pst. av bruttonasjonalproduktet, jf. forslag under kapittel 9.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet viser til at det i 2001 kom nye retningsliner for bruk av Petroleumsfondet, handlingsregelen. Handlingsregelen går ut på at det såkalla strukturelle, oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet skulle tilsvare forventa realavkasting på Statens petroleumsfond som er sett til 4 pst. Finanspolitikken skulle nå sjåast i eit noko lenger tidsperspektiv enn tidlegare, samstundes som den kortsiktige stabiliseringa av økonomien skulle skje med hjelp av pengepolitikken. Den kortsiktige stabiliseringa av økonomien skulle skje ved at Noregs Bank (NB) fastset rentene sine slik at ein på 2 års sikt oppnådde ein inflasjon på 2,5 pst. Det var da rekna med at ein slik pengepolitikk også ville gje ein stor grad av stabilitet i realøkonomien.

Denne medlemen meiner det er ein likskap mellom handlingsregelen og stabiliseringspakta til eurolanda der underskotet på statsbudsjettet høgst skal vera 3 pst. av BNP. Dette har vist seg å vera ei tvangstrøye som hindrar landa i å nytte finanspolitikken til økonomisk stabilisering. Det blir svært avgrensa rom for at den automatiske økonomiske stabilisatoren kan verke fordi landa må kutte kostnader om inntektene til staten sviktar. Tyskland er i ein slik situasjon nå.

Denne medlemen viser til at på grunn av store svingingar i kronekurs og på den internasjonale aksjemarknaden har det vore vanskeleg å fastsetja storleiken på fondet framover. I statsbudsjettet for 2002 rekna ein med at fondet skulle vera på anslagsvis 861 mrd. kroner. Av grunnar som nemnt over vart fondet på 605 mrd. kroner ved utgangen av 2002, ein differanse på 256 mrd. kroner. Etter handlingsregelen skulle ein nytta 24 mrd. kroner på statsbudsjettet for 2002 og ikkje vel 34 mrd. kroner som opphaveleg budsjettert.

Denne medlemen meiner at det i dag ikkje er praktisk mogleg å knyte finanspolitikken så sterkt opp mot avkasinga på petroleumsfondet som handlingsregelen seier. Eit nærliggjande spørsmål er om ein nærmast mekanisk regel verkar fornuftig når svingingane i avkastninga på fondet varierar så sterkt og når det er denne avkastninga meir enn det årlege uttaket synest å verta avgjerande for den framtidige storleiken til fondet.

Denne medlemen viser til dei store endringane i anslaga på Statens Petroleumsfond dei siste åra. Dette tyder på at anslaga på Petroleumsfondet er uegna som referanseramme for finanspolitikken. I staden kunne trend-BNP for fastlands-Noreg nyttast. Fordelen med denne referanseramma er at det gjev eit grunnlag for å berekne akseptabelt underskot på statsbudsjettet, bruk av oljepengar, som er langt meir stabilt over tid og lettare å lage anslag på. Samstundes blir det større rom til å ta omsyn til konjunkturutviklinga.

Denne medlemen meiner at i det lege økonomien er inne med svak vekst og høg arbeidsløyse, ligg tilhøva til rette for å budsjettere med ein større sum av oljepengane i budsjettet enn Regjeringa legg opp til.

Ei endring av handlingsregelen som nemnt ovanfor seier i praksis at det blir lagt større vekt på å få eit stabilt underlag for finanspolitikken, og mindre på å dekke dei framtidige pensjonspliktene til staten ved årlege avsettingar. I periodar med svak avkasting av petroleumsfondet vil det verta avsett mindre, medan det vert avsett meir i tider med høg avkasting. På lang sikt skulle dette ikkje føre til skilnad på avsettingane.

Denne medlemen meiner det verkar fornuftsstridig at verdifallet til Petroleumsfondet i 2001 og 2002 skal avgjera kva slags finanspolitikk ein skal føre i åra framover- og spesielt når retningslinene seier at finanspolitikken med handlingsregelen har fått ei mellomlang forankring. Grunnen til at ein legg opp til å halde att nå er tydelegvis at ein kjenner seg bunden av handlingsregelen og fører til at finanspolitikken liknar på den som Tyskland må fylgje pga. stabiliseringspakta i EURO-området. Vi er ikkje medlem av EU og har fridom og økonomisk evne til å føre ein sjølvstendig finanspolitikk. Denne medlemen vil ikkje at handlingsregelen skal bli ein handlingsvegringsregel.

2.4.2 Folketrygdfondet

2.4.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Folketrygdfondet

Folketrygdfondets kapital utgjorde 136 mrd. kroner ved utgangen av 2002, målt til markedsverdi. Av dette utgjorde plasseringer i egenkapitalinstrumenter 20 mrd. kroner. Knapt 68 pst. av fondets verdipapirportefølje var plassert i stats- og statsgaranterte instrumenter, og av dette utgjorde kontolån til staten det meste.

Folketrygdfondet oppnådde en avkastning på 1,8 pst. i 2002. Over de siste fem år har fondet gjennomsnittlig hatt en årlig nominell avkastning på totalkapitalen på 4,1 pst.

Fastsettelse av rammer for ikke-statlige plasseringer

Med hjemmel i § 9 i Folketrygdfondets reglement fastsetter Finansdepartementet hvert år en ramme for Folketrygdfondets beholdningsøkning i private og kommunale verdipapirer. Dette er en årlig beløpsramme for økningen i fondets samlede beholdning av ikke-statlige plasseringer målt som endringen fra 31. desember et gitt år til samme dato neste år.

Finansdepartementet vil, etter initiativ fra Folketrygdfondet, endre dagens system for fastsettelse av ramme for ikke-statlige papirer. Dette innebærer at den årlige beløpsrammen erstattes med en øvre grense for hvor stor andel av fondet som kan være plassert i ikke-statlige papirer. Rammene er forutsatt å vare over flere år. Det nye systemet vil med dette være bedre tilpasset den styringsstrukturen som nå er etablert for Folketrygdfondet.

Rammene vil også etter omleggingen være kvantitative rammer for fondets plasseringer, og slik sett falle innenfor hjemmelsgrunnlaget for reglementets § 9. Det er derfor etter Finansdepartementets mening ikke behov for endringer i reglementet som følge av den skisserte omlegging av systemet for fastsettelse av rammer for ikke-statlige plasseringer.

Tilsettinger mv.

Det legges opp til en endring i Reglement for Folketrygdfondet av 20. juni 1997 § 4. Endringen innebærer at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med unntak av administrerende direktør og ledere som rapporterer til administrerende direktør, i framtiden vil kunne bli ansatt av et eget tilsettingsutvalg, mens de tidligere er blitt ansatt av styret. Etter departementets vurdering hører ansettelser på et slikt nivå naturlig hjemme blant administrasjonens oppgaver. Reglementets § 4 er også endret slik at Finansdepartementet heretter bare mottar endringer i lønns- og arbeidsbetingelser til orientering, mens de tidligere ble forelagt til godkjenning.

Det vises til forslag til vedtak om endring av reglementet i St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2003-2004).

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder det foran nevnte forslag til vedtak om endring av regelverket for Folketrygdfondet til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Komiteen viser til at Folketrygdfondets kapital utgjorde 136 mrd. kroner ved utgangen av 2002, målt til markedsverdi.

Komiteen støtter omleggingen Regjeringen foreslår, etter initiativ fra Folketrygdfondet, om å endre systemet for fastsettelse av ramme for ikke-statlige papirer ved at den årlige beløpsrammen erstattes med en øvre grense for hvor stor andel av fondet som kan være plassert i ikke-statlige papirer. Disse rammene er forutsatt å vare over flere år.

Komiteen støtter også Regjeringens forslag om å endre Reglementet for Folketrygdfondet av 20. juni 1997 § 4, slik at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med unntak av administrerende direktør og ledere som rapporterer til administrerende direktør, i fremtiden vil kunne bli ansatt av et eget tilsettingsutvalg, ikke av styre som under gjeldende praksis.

Komiteen tar videre orienteringen i meldingen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et for stort innslag av statlig eierskap i norsk næringsliv. Det er viktig med et klart skille mellom et privat, uavhengig næringsliv og offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Derfor er det et mål for disse medlemmer å redusere det statlige eierskapet i norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig å snarest endre systemet med forvaltning av pensjonsmidler. I denne sammenheng er det gledelig at Pensjonskommisjonen nå snart konkluderer.

Disse medlemmer mener at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall og pensjon til yngre barn enn 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgaver mener disse medlemmer at Folketrygden bør konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket til nevnte formål. For å oppnå dette vil disse medlemmer overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet. I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter begynte å overstige inntektene fra 1979, har disse midlene blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.

Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer vil etter hvert foreslå å innføre et nytt system for finansiering av fremtidige trygde- og helseutgifter.

Prinsippene og detaljeringen av et slikt system vil vi presentere når Stortinget skal behandle ny pensjonsreform.

Disse medlemmer vil likevel påpeke at gjennomsnittsalder ved pensjonering for nye uførepensjonister, AFP-pensjonister eller alderspensjonister samlet sett var 58,2 år i 2002. Dette er urovekkende lavt, i en tid hvor folk lever stadig lenger. Det offentlige regelverket må være utformet på en slik måte at det stimulerer folk til å stå lengst mulig i arbeid.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør foretas en gjennomgang av regelverk og praksis i forhold til uføretrygd. Dette for å sikre minst mulig misbruk av en offentlig trygdeordning og ikke minst for å legge til rette for at stadig flere kan komme over fra uføretrygd til lønnet arbeid.

Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens omtale til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Folketrygdfondet er en stor kapitalforvalter i det norske markedet med tunge aksjeposter i viktige norske bedrifter. Folketrygdfondet er en langsiktig forvalter, og spiller en sentral rolle i et marked som i sterk grad preges av kortsiktige finansielle investorer opptatt av raske gevinster. Dette medlem mener det er svært viktig at Folketrygdfondet også i fremtiden kan spille rollen som en betydelig langsiktig investor i det norske markedet.

Folketrygdfondet er gitt anledning til å plassere inntil 20 pst. av rammen for aksjeplasseringer i Danmark, Finland og Sverige. På bakgrunn av at Folketrygdefondet er i ferd med å nå maksimalgrenser i mange norske selskap for den andel det er forsvarlig for Folketrygdfondet å inneha, vil det være riktig å utvide rammen for utenlandsplassering. Det mest nærliggende er da å øke rammen for investering i andre nordiske land. Dette vil også bidra til å spre risiko og øke avkastningsmulighetene.

Dette medlem støtter de endringene som foreslås når det gjelder fastsettelse av rammer for ikke-statlige plasseringer og for tilsettinger.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6 og til sin merknad under punkt 2.1.2.

2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Et godt fungerende arbeidsmarked er sentralt for en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I en situasjon med økende arbeidsledighet, rettes sysselsettingspolitikken inn mot å bedre informasjon, rådgivning og oppfølging av den enkelte arbeidssøker. For å sikre at arbeidssøkerne er aktive jobbsøkere, vil det bli stilt krav til egenaktivitet, for eksempel i form av dokumentasjon av jobbsøkingsatferd, oppmøte til konsultasjon på arbeidskontoret, utarbeiding av handlingsplan og deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. For å styrke Aetats rådgivning og oppfølging av arbeidssøkere er bemanningen i Aetat økt med om lag 13 pst. i inneværende år, tilsvarende 420 stillinger. En foreslår å øke nivået på ordinære arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2003 på 12 150 plasser til 12 300 plasser i gjennomsnitt for 2004. Det legges særlig vekt på bruk av jobbsøkerorienterte tiltak som jobbklubber.

Permitteringsordningen benyttes i dag regelmessig av mange bedrifter, noe som kan tyde på at det i et visst omfang finner sted en tilpasning der bedriftenes lønnskostnader veltes over på trygdesystemet. For å gjøre permitteringsordningen mer målrettet, foreslår Regjeringen at arbeidsgiverperioden med lønnsplikt økes fra 3 til 30 dager og at adgangen som i dag gjelder for bestemte næringer til å forlenge permitteringsperioden med rett til dagpenger ut over 26 uker, fjernes.

For å gjøre det lettere for norsk næringsliv å ta på seg spesielle tidsbegrensede oppdrag og håndtere arbeidstopper og sesongmessige svingninger foreslås det å innføre en generell adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i inntil 12 måneder over en periode på tre år. Erfaring viser at mulighet til midlertidig ansettelse letter inngangen til arbeidsmarkedet for nykommere og grupper som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Adgangen til å leie inn arbeidstakere fra virksomheter som har utleie som formål, er regulert på samme måte som adgangen til å ansette midlertidig. Når adgangen til å ansette midlertidig utvides, vil derfor også adgangen til å leie inn arbeidskraft utvides tilsvarende.

Regelverket for attføring og rehabilitering må etter Regjeringens syn utformes slik at personer innenfor disse ordningene kommer tilbake i arbeid så raskt som mulig. For å stimulere til raskere gjennomstrømming foreslås det å innføre en øvre grense på tre år for skolegang under attføring. Regjeringen foreslår i tillegg å heve aldersgrensen for å kunne ta i bruk utdanning under attføring fra 22 til 26 år. Dette vil kunne motvirke at ordningen blir brukt til å finansiere ordinær utdanning.

Gjennom det siste tiåret har det vært en kraftig og vedvarende vekst i antall uførepensjonister. Ifølge tall fra OECD fra 1999 var andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som var uføretrygdet, høyere i Norge enn i noe annet av organisasjonens medlemsland. Det er de siste årene gjennomført tiltak for å redusere tilstrømmingen til uførepensjon. I 2000 ble kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon kan innvilges, skjerpet. Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i vår å innføre en ordning med tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Ordningen bygger på forslag fra Sandman-utvalget, og kan bidra til at uføre personer vil kunne komme tilbake i arbeidslivet. Regjeringen vil i tillegg gå gjennom innvilgelsesprosedyrene for uføretrygd med sikte på å fremme eventuelle forslag til endringer i disse i løpet av 2004.

Regjeringen legger vekt på å videreføre et forpliktende inntektspolitisk samarbeid. Regjeringens politikk har lagt til rette for lavere rente slik at kronekursen igjen har svekket seg. Dermed er utsiktene for de konkurranseutsatte næringene bedret. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å veie opp for den markerte svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen siden 1998, som følge av at lønnsveksten i norsk industri har vært vesentlig sterkere enn hos våre handelspartnere. En balansert utvikling i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene i 2004 og årene framover.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i punkt 3.6 og punkt 3.7 i meldingen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har med bekymring merket seg utviklingen i arbeidsmarkedet i konkurranseutsatt sektor. Økningen i arbeidsledigheten har sitt utspring i den svake internasjonale konjunkturen og den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene som følge av dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens helhetlige politikk, som er fokusert på å takle årsaken til den særnorske kostnadsutfordringen - dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs - begynner å virke. Det er gryende optimisme i næringslivet, som indikert i siste konjunkturbarometer fra SSB og halvårsrapport fra NHO, og veksten neste år forventes å femdobles i forhold til inneværende år. Høyere økonomisk vekst legger grunnlaget for at arbeidsledigheten forventes å stabilisere seg i begynnelsen av 2004 for så å begynne å minke.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å gjøre det lettere for arbeidsledige å komme inn på arbeidsmarkedet. En generell adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i inntil 12 måneder over en periode på 3 år er et bidrag i så måte. Midlertidig ansettelse vil spesielt ha betydning for mindre og mellomstore bedrifter, hvor risikoen ved ansettelser ofte medfører at bedrifter ikke våger ekspandere når muligheten byr seg. Midlertidig ansettelse gjør det lettere for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet å oppdatere erfaring og ferdigheter. Erfaringsmessig får derfor mange midlertidig ansettelse tilbud om fast ansettelse, enten i bedriften de ble midlertidig ansatt i eller i andre bedrifter. Det er kostnader forbundet ved ansettelsesprosessen, og sammen med fordelen det gir å kunne investere langsiktig i trening og opplæring av ansatte, gjør at disse medlemmer mener midlertidig ansettelse ikke vil utvikle seg til å erstatte fast ansettelse.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til deltakelse i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av stønader. Forslaget fra Regjeringen om reversering av de midlertidige permitteringsreglene er et forslag i så måte. Et annet forslag fra Regjeringen som vil stimulere til raskere gjennomstrømming ved attføring og rehabilitering er å innføre en øvre grense på tre år for skolegang under attføring. Regjeringen foreslår også å heve aldersgrensen for å kunne ta i bruk utdanning under attføring fra 22 til 26 år. Dette vil motvirke forskjellsbehandling der jevnaldrende unge som tar samme utdanning i dag erfarer at mens noen tar opp studielån får andre utdanningen betalt av det offentlige.

Disse medlemmer er bekymret over den kraftige og vedvarende veksten i antall uførepensjonister. Det er bekymringsfullt at hver femte person i arbeidsdyktig alder i dag har trygd som inntektskilde. Disse medlemmer støtter derfor at Stortinget i vår vedtok å følge opp Sandeman-utvalgets forslag om å innføre en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer er også positiv til at Regjeringen vil gå gjennom innvilgelsesprosedyren for uføretrygd med sikte på å fremme eventuelle forslag til endringer i disse i løpet av 2004.

Disse medlemmer støtter opp om at Regjeringen legger vekt på å videreføre et inntekstpolitisk samarbeid. Etter mange år med dyrere lønnsoppgjør i Norge enn hos våre handelspartnere er det viktig at årets mer moderate lønnsoppgjør, som bidro til lavere rente og svakere kronekurs, følges opp. En balansert utvikling i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene i 2004 og i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at det som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet vil bli opprettet 6 000 nye ordinære tiltaksplasser i første halvår 2004. Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaksplasser i andre halvår 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeidsledigheten har økt kraftig det siste året, og at det er forventet at arbeidsledigheten vil stige ytterligere i 2004. Disse medlemmer vil peke på at det er ekstra vanskelig å få ned arbeidsledigheten når den har vært høy i lang tid. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative statsbudsjett prioritert en aktiv og målrettet næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til at de ledige hever sin kompetanse og forblir i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer foreslår å opprette 12 000 nye tiltaksplasser, noe som innebærer en dobling av antall tiltaksplasser. Av disse skal det være 5 000 ordinære tiltaksplasser, 2 000 tiltaksplasser innenfor bedriftsintern opplæring, 2 000 vikarplasser og 3 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede.

Disse medlemmer viser til at vikarplass er en ordning der arbeidsgiver får støtte til å ansette en arbeidsledig som vikar for en ansatt som tar studiepermisjon. Vikarplassen bidrar derfor til kompetanseheving hos to personer: den som er ansatt som tar studiepermisjon og vikaren som får økt sin kompetanse gjennom arbeidet.

Disse medlemmer vil peke på at 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere forlatt arbeidsmarkedet i løpet av det siste året. Avgangen har vært sterkere enn i resten av befolkningen. Derfor mener disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at yrkeshemmede arbeidssøkere får jobb eller kan fortsette i den jobben de har.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for disse sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette er ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har krav på dagpenger. Disse medlemmer mener at det er viktig at arbeidsledighet ikke skaper unødvendig store økonomiske problemer for dem som rammes. Disse medlemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget, øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall ventedager fra fem til tre.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permittere ansatte må betale lønn i de 30 første dager før den permitterte får dagpenger. I dag er denne arbeidsgiverperioden tre dager. Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å øke arbeidsgivernes kostnader ved permittering i en periode med høy ledighet, og foreslår derfor å opprettholde dagens arbeidsgiverperiode.

Disse medlemmer foreslo i vår å gi Regjeringen adgang til å forlenge perioden med permittering innen bestemte næringer, og fikk flertall for dette på Stortinget. Permitteringsperioden med dagpenger ble utvidet fra 26 til 42 uker for utsatte bransjer, blant annet verftsindustrien, bygge- og anleggsnæringen og hotell- og restaurantnæringen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen påstår at unntaksregler for bare noen bransjer er i strid med EØS-reglene, og derfor ikke vil videreføre ordningen med utvidet permitteringsperiode for utsatte bransjer i 2004.

Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode på 26 uker normalt bør være lang nok. I en periode med høy ledighet er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige, enn at de får annet arbeid når permitteringsperioden er slutt. Disse medlemmer mener at i en slik situasjon er bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke forvinner. Disse medlemmer går derfor inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at det er en rekke eksempler på at bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeidskraft lønnet langt under fastsatt tariff. Arbeidstilsynet har avdekket noen av disse forholdene, men har på langt nær mulighet til å gjennomføre mange nok kontroller. Utvidelsen av EØS fra 1. mai neste år vil gi økte utfordringer for tilsynsapparatet. Disse medlemmer vil derfor styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å endre arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse. Forslaget bør vurderes av arbeidslivslovutvalget i sammenheng med de øvrige endringene i arbeidsmiljøloven. Ved høring og eventuelt framlegg i Stortinget skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om innstramming i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer går derfor imot å øke opptjeningstiden for sykepenger fra to til fire uker og å ikke gi sykepenger til arbeidstakere som har vært midlertidig ute av arbeidslivet i mellom en og tre måneder.

Disse medlemmer viser til at i avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen seg til å trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte.

Disse medlemmer viser til at det i dag står om lag 36 000 pasienter på venteliste for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge 56 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, og anslår at det vil gi en innsparing på 155 mill. kroner dersom midlene brukes på ortopedisk kirurgi. Dette forutsetter at trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk kirurgi til om lag 4 000 sykemeldte.

Disse medlemmer foreslår videre å utsette en eventuell beslutning om at avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd skal avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver til Pensjonskommisjonen har avsluttet sitt arbeid. En eventuell endring i reglene for AFP bør vurderes i sammenheng med de andre forslagene fra Pensjonskommisjonen. Disse medlemmer mener derfor at det i 2004 fortsatt bør være mulig å motta både AFP og en gavepensjon fra arbeidsgiver.

Disse medlemmer foreslår videre at midlertidig uføre skal få samme barnetillegg som varig uføre og at Krokeide yrkesskole for attføring av yrkeshemmede skal få 7 mill. kroner mer.

Disse medlemmer mener at det er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet vanskeligere. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 har forelått å endre arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelser, til tross for at Arbeidslivslovutvalget ikke hadde avsluttet sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten har steget foruroligende gjennom hele 2003. Disse medlemmer mener det må være en målsetting å redusere ledigheten. Det må blant annet gis langt større incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp av skattelettelser og innstramminger i dagpengeordningen, samt innføring av plikt til å ta imot tilvist arbeid. Det må også i større grad åpnes for privat formidling av arbeidskraft.

Disse medlemmer er opptatt av å øke arbeidsstyrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å skaffe seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både yrkesmessig og geografisk, av den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag for økt vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati og støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres. Høyere økonomisk vekst gjennom økt produktivitet legger grunnlaget for generelt høyere lønnsvekst.

Disse medlemmer tar avstand fra en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene. Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke, uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker. For disse medlemmer er det derfor et mål å øke lønningene på samme måte som det er et mål å øke den økonomiske veksten og produktiviteten.

Disse medlemmer er samtidig klar over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensielt stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for. Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften. Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger i større grad blir bestemt individuelt eller på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes makt på arbeidsmarkedet. "Solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på (se også kapittel om bekjempelse av arbeidsledighet).

Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen i utgangspunktet bør skje lokalt i den enkelte bedrift, og at dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. En slik ordning vil styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar til å redusere de lokale parters ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll, må kanaliseres over i tjenesteyting.

Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering, likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges til rette for større differensiering lokalt, også innenfor lønnspolitikken.

Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle tillegg til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse tar ikke hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur og økte forskjeller mellom grupper med høyere utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig i yrker som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man seg gjerne over til en jobb hvor man føler seg skikkelig verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats- og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.

Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer produktiviteten både i privat og offentlig sektor, og som legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske, bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.

Ifølge nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør vil i større grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitikken.

Disse medlemmer viser til at det internasjonalt er liten sammenheng mellom lønnsutviklingen og inflasjon. Mange land i eurosonen har høyt lønnsnivå, lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Videre kan ikke et lønnsoppgjør vurderes som moderat eller ekspansivt uten å ta i betraktning produktivitetsutviklingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kapittel 2.1.2 hvor Fremskrittspartiets forslag til kamp mot arbeidsledigheten er nærmere redegjort for.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at siden regjeringsskiftet har mellom 60 og 70 nye personer blitt ledige hver eneste dag. I oktober var det nesten 110 000 ledige. Regjeringen er passive tilskuere til at dette skjer. Disse medlemmer savner Regjeringens forslag til å kompensere bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringens utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager går i feil retning.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om åpning for mer midlertidig ansatte. I Norge er det rundt 200 000 midlertidig ansatte, eller oppunder 10 pst. av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer i permisjoner, og har arbeid av midlertidig karakter som er i tråd med dagens regelverk. Til nå har bestemmelser som forbyr å ha folk midlertidig ansatt lenge, og som påbyr at faste oppgaver skal fylles av faste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette mønsteret brytes.

Disse medlemmer vil understreke at adgangen til denne typen fleksibilitet er god nok i dagens lov og avtaleverk, og disse medlemmer vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få fast jobb. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker, og flere får problemer med å skaffe seg boliglån. Løsere tilknytningsformer hindrer også fagorganisering. Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, og registrerer at alle arbeidstakerorganisasjonene har trekt seg fra arbeidslivslovsutvalget så lenge forslaget om midlertidige ansatte ligger på bordet. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen inviterer til samarbeid med partene i arbeidslivet, med årets forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil utsette en eventuell beslutning om at avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd skal avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver, til Pensjonskommisjonen har avsluttet sitt arbeid. En eventuell endring i reglen for AFP bør vurderes i sammenheng med de andre forslagene fra pensjonskommisjonen. Disse medlemmer mener derfor at det i 2004 fortsatt bør være mulig å motta både AFP og en gavepensjon fra arbeidsgiver.

Disse medlemmers budsjett reduserer ledigheten med anslagsvis 20 000 personer i 2004.

Disse medlemmer vil gjennomføre en strakspakke som skaper 7 000 årsverk i 2004, samt 5 200 tiltaksplasser. Viktige ingredienser i strakspakken er:

• – 5 200 nye årsverk innen bygg og anlegg, gjennom økte lånerammer til skolebygg, øke låneramma til Husbanken, øke støtten til oppussing av offentlig bygg samt bygge flere studentboliger.

• – 650 flere årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner og fylkeskommuner. (IT i skolen, vedlikehold, etc.)

• – Øke antall tiltaksplasser med 5 200.

• – 300 arbeidsplasser gjennom PCB-opprydding armaturer i offentlig bygg.

• – Styrking av Aetat, 50 årsverk.

• – 300 årsverk gjennom 200 mill. kroner ekstra til freda kulturminner, spesielt fartøyvern som kan gi oppdrag til verftsindustrien.

• – Skape drøyt 5 800 nye årsverk gjennom å styrke skoler, helsevesen og psykiatri.

• – Skape 4 300 arbeidsplasser ved å sette i verk framtidsretta tiltak på i alt 4,3 mrd. kroner som øker moderniseringstakten og konkurranseevnen.

• – Innføring av raskere avskrivningsmuligheter for investeringer i nytt maskineri og utstyr, 1,5 mrd. kroner.

• – Øke forskningsinnsatsen med 1,2 mrd. kroner.

• – Støtte ulike innovasjons- og utviklingstiltak for næringslivet med 1,1 mrd. kroner.

• – Øke eller innføre andre næringsutviklingstiltak, 1,1 mrd. kroner.

• – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager.

• – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på reglene for deltidsansettelse. Siden forslaget ikke skaper flere arbeidsplasser er det ikke et relevant grep for å få ned ledigheten.

Ledighet er sløsing med ressurser

I oktober 2003 var det til sammen 108 119 ledige, hvorav 89 406 var helt ledige (18 713 er på tiltak). Dette tilsvarer en ledighet på 4,6 pst. Ifølge Regjeringens egne anslag vil ledigheten øke til 4,7 pst. av arbeidsstyrken neste år, og ledigheten vil holde seg høy ut 2007, uten at Regjeringen foretar seg noe aktivt.

Disse medlemmer understreker at ledighet er sløsing med landets viktigste ressurs. Det verste er at store deler av ledigheten kunne vært unngått. En mer oppegående sentralbank kunne ha senket renta tidligere, noe som ville svekket krona og dermed gjort norsk eksportindustri mer konkurransedyktig. Dessuten viser beregninger fra SSB at ca. 20 000 færre ville vært arbeidsledige dersom Regjeringen hadde brukt pengene på annet enn skatteletter. Til sammen har Regjeringen gitt 20 mrd. kroner i skattelette. Disse pengene kunne i stedet gått til fornuftige investeringer - som skole, helse, omsorg, kollektivtrafikk. Siden flere av dem som er uten arbeid ikke er registrert som ledige, ville ledigheten sunket mindre enn veksten i nye jobber. Faktisk viser beregningene fra SSB at ca. 50 000 flere ville vært i arbeid i dag med en slik politikk.

Derfor foreslår disse medlemmer å ta tilbake deler av Regjeringens skatteletter - knapt 4 mrd. kroner - ved å gjeninnføre utbytteskatt, fjerne særbeskatningen for rederier samt øke toppskatten, for å bruke pengene til flere arbeidsplasser. Med forslaget om bedrede avskrivningsregler medfører disse medlemmers opplegg til sammen en lettelse for næringslivet på rundt 500 mill. kroner. Om man tar med innføring av normal beskatning av rederne (tilsvarer 1,2 mrd. kroner) øker skatten for næringslivet med disse medlemmers opplegg med 700 mill. kroner.

Disse medlemmers offensive budsjett mot ledigheten medfører anslagsvis 18 000 nye årsverk for 2004. Av dette er ca. 8 000 ekstraordinære årsverk og 10 000 nye, faste årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 årsverk på grunn av kutt i forsvar, oljeinvesteringer og veiinvesteringer i sentrale strøk. Sammen med 5 200 flere tiltaksplasser gir dette rundt 20 000 årsverk for 2004. Dette gir grunnlag for en kraftig reduksjon i ledigheten.

I tillegg kommer disse medlemmers radikale satsing på utviklingstiltak som kommer spesielt næringslivet til gode. Det dreier seg i første rekke om langsiktige effekter av økt satsing på forskning (1,2 mrd. kroner), langsiktige effekter av innovasjon og nyskaping (1,1 mrd. kroner), og langsiktige effekter av modernisering gjennom raskere avskrivningsmuligheter for investeringer i maskineri og utstyr (1,5 mrd. kroner). Denne satsingen kan skape 12 000 nye, varige arbeidsplasser på sikt, forsiktig anslått.

Tabell: Samla årsverksregnskap 2004 for Sosialistisk Venstrepartis innsats mot ledigheten, anslag

Note: Langsiktige sysselsettingseffekter og økt konkurranseevne gjennom en offensiv satsing på forskning, innovasjon og modernisering av norsk næringsliv kommer i tillegg. Dette dreier seg om anslagsvis 12 000 nye, varige arbeidsplasser, forsiktig anslått.

Tallene er hentet fra tiltak under de ulike fagbudsjettene i SVs alternative budsjett. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange arbeidsplasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og når – og hvor – effekten vil komme. 1 mill kan f.eks. gi alt fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller tiltak det dreier seg om. Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag. Se nedenfor for detaljer omkring anslagene.

I anslagene har vi ikke regnet med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene skaper), slik at den faktiske sysselsettingsøkningen vil være betraktelig høyere enn våre anslag. For eksempel vil forslaget om økt støtte til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til Glamox’ produksjon av PCB-fri belysning.

Sosialistisk Venstreparti strakstiltak mot ledighet

Disse medlemmer vil bruke 2,3 mrd. kroner til strakstiltak i kampen mot ledighet. For 2004 betyr dette 7 000 flere personer i jobb, samt 5 200 flere personer på tiltak.

Ordet "ledighet" bør fjernes fra norske ordlister. Enten er voksne mennesker i arbeid eller så er de under opplæring, gjerne på en arbeidsplass. Som et første skritt i en slik utvikling vil disse medlemmer øke antall tiltaksplasser med 5 200, og styrke Aetat med 25 årsverk for å administrere dette.

Disse medlemmer gir kommunesektoren 650 mill. kroner til gjennomføring av tidsbegrensede prosjekter på områder hvor det er ledig kapasitet lokalt. Det kan dreie seg om alt fra oppussing av bygg til innføring av åpen kildekode i kommunens og skolenes datasystemer. Dette kommer i tillegg til at disse medlemmer vil styrke kommunesektoren med 4,6 mrd. kroner i frie inntekter (se under) på mer permanent basis.

Iverksetting av viktige bygge- og oppussingsprosjekter er god motkonjunkturpolitikk og god bruk av samfunnets ressurser. Byggeprosjekter er billigere i lavkonjunktur, og dette sikrer at ressursene i byggebransjen blir bedre utnytta. Det haster med å få satt i gang dette arbeidet. Disse medlemmer vil derfor bl.a. øke ramma for rentefrie lån til skolebygg og øke låneramma til Husbanken, for å sette i gang byggeprosjekter. Samtidig økes støtten til oppussing av statlige bygg. Vi vil også bygge flere studentboliger. Til sammen foreslår disse medlemmer prosjekter som gir rundt 5 200 nye årsverk innen bygg og anlegg.

Disse medlemmer vil investere i miljø og mobilitet over hele landet. Vår målsetning er å øke andelen som velger å reise med jernbanen kraftig, samt å få mer godstransport over på jernbanen og sjøen. Det krever investeringer i maritim infrastruktur og jernbane. Mange veier i distrikts-Norge er rasutsatt, og økt satsing på rassikring, veivedlikehold og veiinvesteringer i distriktene vil gjøre transporten tryggere og mer punktlig. Satsing på miljø og mobilitet skaper arbeidsplasser, og er gode investeringer for framtida.

Til sammen gir disse medlemmers strakstiltak rundt 7 000 årsverk, samt 5 200 tiltaksplasser. Strakstiltakene består i:

• – 650 årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner og fylker. (IT-folk i skolen, vedlikehold, etc.), 650 mill. kroner.

• – 5 200 ekstra tiltaksplasser, 600 mill. kroner.

• – Styrke Aetat med 25 årsverk, 25 mill. kroner.

• – Forlenge unntaket for permitteringsreglene for enkelte bransjer. Med Regjeringens forslag vil det bli færre midlertidig permitterte og flere helt ledige.

• – 300 årsverk gjennom 300 mill. kroner i rentefrie lån til utskifting av PCB-holdige armaturer og kondensatorer, kostnad 6 mill. kroner.

• – 300 årsverk primært innen verftsindustrien gjennom økt støtte på 200 mill. kroner til fartøyvern og annet kulturminnevern

• – 2 500 årsverk innen bygg og anlegg, gjennom å øke låneramme til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.

• – 2 000 årsverk innen bygg og anlegg, basert på at ordningen med rentefrie lån til oppussing av skoler utvides med 2 000 mill. kroner, kostnad 38 mill. kroner.

• – 200 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 200 mill. kroner til oppussing av statlige bygg.

• – 170 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 170 mill. kroner til bygging av studentboliger.

• – 100 årsverk til vedlikehold og investeringer i jernbanelinjen, 76 mill. kroner.

• – 100 årsverk gjennom 114 mill. kroner til veiutbygging og vedlikehold i distriktene.

• – 100 årsverk gjennom 100 mill til rassikring.

• – 150 årsverk gjennom støtte til 50 mill. kroner i støtte til konvertering av varmekjeler

• – 40 årsverk til Kystverket, 60 mill. kroner.

Nye, faste årsverk

Disse medlemmer vil gjøre de investeringene som er viktige for framtida, innenfor skole, omsorg, psykiatri og utdanning. Disse medlemmer vil bruke 6,9 mrd. kroner på dette, og opprette rundt 5 800 nye, faste årsverk.

En viktig faktor er at sysselsettingen må komme over hele landet. Ledigheten i industrien og fiskerinæringen rammer særlig distriktene. At veksten i økonomien særlig vil komme i privat forbruk vil også ha negative konsekvenser for nyetableringer i distriktene. Disse medlemmer registrerer i dag at samtidig som skipsverft blir nedlagt i distriktene, kommer nye arbeidsplasser i tjenesteytende næringer i hovedsak i sentrale strøk.

Dette er en ønsket næringspolitikk fra Regjeringen. Det er en distriktsfiendtlig politikk som understøttes av sentraliseringsprosesser i offentlig sektor. Det begynte med Televerket, Posten og NSB. Nå følges det opp med forslagene på kartkontor, sykehus, skattefuten og en omlegging av kommuneøkonomien som svekker de minste kommunene.

Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole og utdanning. Disse medlemmer vil skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, undervisning. En skole som har mulighet til å fange opp de som faller utenfor. Derfor øker disse medlemmer tilskuddene til kommunene med 4,6 mrd. kroner.

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for perioden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen startet opp. Det må derfor tas et større løft for psykiatrien enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor 500 mill. kroner ekstra til psykiatri.

Disse medlemmer vil styrke samferdsels- og miljøtiltak med til sammen 1,3 mrd. kroner. Et hovedelement i denne satsinga er jernbaneinvesteringer på strekningen Oslo-Ski, Lysaker stasjon, Ski stasjon, Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Jærbanen og Gjeving­åsen, til sammen 550 mill. kroner (pluss 76 mill. kroner i strakstiltak for jernbanen, se over).

Disse medlemmer går inn for en økning i vegbygging og vegvedlikehold over fylkesfordelt riksvegramme med 85 mill (pluss 114 mill i strakstiltak, se over). Sammen med en ekstrainnsats for farleder og fiskerihavner på 80 mill, er dette med på å sikre sysselsetting over hele landet, særlig i de mange kystkommunene som nå sliter med svært høg ledighet.

Et annet element er styrka oljevernberedskap. Opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, med tilhørende sterke økning i frakt av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, gjør dette spesielt viktig. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av den maritime infrastrukturen med 95 mill. kroner.

Til sammen gir dette over snaut 6 000 nye årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 årsverk gjennom reduserte investeringer i olje, forsvar og veiutbygging i sentrale strøk.

Disse medlemmer vil:

• – Øke rammeoverføringene til kommunene med 4 600 mill. kroner. Dette kan gi 3 500 nye, faste årsverk innen skole, helse, omsorg.

• – Styrke psykiatrien med 500 mill. kroner. Dette kan gi 400 nye, faste årsverk.

• – Styrke universitetene og høyskolene med 500 mill. kroner. Dette kan gi 600 nye, faste årsverk.

• – Styrke jernbanesektoren med 550 mill. kroner til investeringer og vedlikehold av linjen. Dette kan gi 600 nye årsverk.

• – Styrke veier i distriktene gjennom vedlikehold og investeringer med 85 mill. kroner. Dette kan gi 100 nye, faste årsverk

• – Styrke oljevernberedskapen og maritim infrastruktur med 95 mill. kroner som kan gi 100 nye, faste årsverk. Styrke farleder og fiskerihavner med 80 mill. kroner, som gir 100 nye årsverk.

• – Styrke Miljøverndepartementets budsjetter med til sammen 550 mill. kroner, gjennom ulike miljøsatsinger som også gir arbeidsplasser, gjennom lokalt miljøvern og frivillige miljøorganisasjoner (38 mill. kroner), Agenda 21 (120 mill. kroner 20 mill fra miljøverndepartementets rammer til Agenda 21, 100 mill fra Olje- og energidepartementets rammer til Nasjonal Agenda 21. ), styrking av SFT og økt kamp mot luftforurensing (partikler) i tettbygde strøk samt større oppryddingstiltak (93 mill. kroner), tilskudd til miljøteknologi (75 mill. kroner), kalking (20 mill. kroner), forebygging av rovviltskade (11 mill. kroner), spesielle driftsutgifter Miljøverndepartementet (30 mill. kroner) og forskning (20 mill. kroner).

• – Skape 800 nye, faste andre årsverk innen privat og off. sektor (kompensasjon for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgifta, styrking av UDI, KROM, regionale helseforetak, norsk oljemuseum, regionale husleietvistutvalg med mer).

• – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager. Med Regjeringens forslag vil det bli færre midlertidig permitterte og flere helt ledige.

• – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget ikke skaper flere arbeidsplasser og er således ikke et relevant grep for å få ned ledigheten.

• – Redusere investeringer i forsvar og olje, som kan gi 2 000 færre årsverk. Redusere veiutbygging i sentrale strøk med 655 mill. kroner, som kan gi 700 færre årsverk.

Utviklingstiltak

Disse medlemmer vil bruke 4,3 mrd. kroner mer enn Regjeringen på utviklingstiltak som på sikt øker produktivitet og konkurranseevne, og dermed skaper flere arbeidsplasser.

Det viktigste enkelgrepet er raskere avskrivningsmuligheter for maskineri og utstyr, som disse medlemmer er de eneste som foreslår endret fra fem til fire år. Dette forslaget betyr at det blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere i nytt og mer moderne utstyr, som dermed bidrar direkte til mer modernisering over hele landet. Studier viser at norsk næringsliv ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt maskin­eri og utstyr. Dermed er tiltaket spesielt mål­rettet i forhold til hvilke framtidsretta innovasjonsbehov norsk næringsliv har.

Disse medlemmer har tidligere gått mot ordningen med skattfradrag i næringslivet for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer sto bak det vedtatte forslaget i Stortinget om å øke norsk forsknings- og utviklingsnivå opp på OECD-nivå innen 2005. Regjeringen følger ikke dette opp. Disse medlemmer foreslår å bruke 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn Regjeringen legger opp til. 500 mill er forskningsmidler direkte til universitetene og høyskolene. 600 mill. kroner er til Norges forskningsråd, hvorav 100 mill. kroner er grunnforskning, 400 mill. kroner er anvendt forskning samt 100 mill. kroner øremerka energiforskning. Disse medlemmer foreslår også å øke forskningsfondet med 2 mrd, som med fem pst. avkastning gir en økning på 100 mill. kroner i året.

I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Disse medlemmer vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst. innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan inneholde krav om at alle kommunale og private nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi. I første omgang vil disse medlemmer bruke 110 mill. kroner mer på bioenergi enn det Regjeringen vil.

Sysselsettingseffektene av disse tiltakene er naturlig nok usikre, men vi anslår at dette umiddelbart vil gi 4 300 arbeidsplasser, mens vi på sikt kan få rundt 12 000 nye, varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil:

• – Innføre raskere avskrivningsmuligheter for maskineri og utstyr, 1,55 mrd. kroner.

• – Øke forskningen med 1,2 mrd. kroner, gjennom å

• • – styrke universitets- og høyskoleforskningen med 500 mill. kroner

  • – styrke forskningsrådet med 600 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner er energiforskning, 400 mill. kroner er brukerstyrt forskning, 100 mill. kroner er anvendt forskning.

  • – øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som gir 100 mill. kroner i økt årlig avkastning (gjennom forskningsrådet).

• – Beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

• – Styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner (SND).

• – Styrke landsdekkende innovasjonsordning, 350 mill. kroner (SND).

• – Etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften, 150 mill. kroner.

• – Etablere et økologisk verdiskapingsprogram for landbruket, 100 mill. kroner.

• – Økte støtten til film og media, 286 mill. kroner.

• – Etablere marine verdiskapings- og innovasjonsprogram, til sammen 70 mill. kroner.

• – Øke bioenergisatsinga med 110 mill. kroner, og 50 mill. kroner til panteordning for konvertering av oljekjeler til bioenergikjeler.

• – Støtte til implementering av miljøteknologi gjennom SFT, 75 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sin økonomiske politikk legger til grunn at arbeidsstyrken er samfunnets suverent største rikdomskilde. Dette forhold ble belyst og illustrert i langtidsmeldingen fra regjeringen Stoltenberg. Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viste at arbeidsstyrkens andel av nasjonalformuen var økende, og i 1999 utgjorde 14 ganger større andel enn den samlede petroleumsformuen - både den som finnes på Oljefondet og de reservene som antas å være igjen. Ut fra det faktum at petroleumssektoren er beregnet å gi en årlig evigvarende inntekt på 100 mrd. kroner, kan årlig avkastningen av arbeidskrafta anslås til 1 400 mrd. kroner!

Dette medlem anser den økende arbeidsledighet som grov sløsing med samfunnets ressurser. Senterpartiet vil gjennom den økonomiske politikken bidra til at arbeidsstyrken kan øke og til å foredle den gjennom bedre forskning og utdanning, samt gjennom fysiske investeringer som gjør at kunnskap og arbeidskraft blir mer effektivt brukt. Senterpartiet mener at ingen investering gir mer avkastning for samfunnet enn det som investeres i å øke og foredle arbeidsstyrken. Oljefondets avkastning på 2,5 pst. til nå er beskjedent i slik sammenheng. Dersom det motsatte skjer - at ledigheten får fortsette å øke - vil verdiskapinga bli redusert, og de offentlige kostnader pga. ledighet og sykdom vil øke. Derved må stadig mer oljepenger brukes til å betale de løpende regninger, og pensjonsgrunnlaget smuldrer bort.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet vil at alle som ønsker det skal få delta i verdiskapingen ut fra de evner de har. Senterpartiet vil starte en ny kamp mot ledigheten og mot den politikk som har bidratt til at den registrerte ledighet er økt med 25 000 på ett år samtidig som minst 10 000 personer har trukket seg fra arbeidsstyrken. Det er særlig bekymringsfullt at 17 000 industriarbeidsplasser er forsvunnet på ett år, og at andelen langtidsledige - personer som har stått utenfor arbeidsmarkedet i minst ett år - antas å øke fra 26 til 29 pst. Det er også dramatisk at 20 000 færre funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i dag enn for ett år siden.

Deltakelse i arbeidslivet har en viktig funksjon for den enkeltes helse og trivsel og dermed også indirekte på samfunnets kostnader. Dette medlem vil vise til et sitat fra bladet Dagens Medisin:

"Helt ledige arbeidssøkende har over 40% større forekomst av lungekreft, 20% flere legebesøk og 60% flere sykehusinnleggelser enn sysselsatte. Sannsynligheten for uførepensjoniststatus øker dessuten med 300 pst. ved oppsigelse fra fast arbeid."

Dette medlem mener det er nødvendig at Storting og Regjering blir mer bevisst på hvilke arbeidskraftreserver som finnes, og hva som kan gjøres for å øke arbeidsdeltakelsen. Dette medlem merket seg at arbeids- og administrasjonsminister Norman i høstens trontaledebatt sa at vi har en arbeidskraftreserve på flere hundre tusen. På spørsmål til finansministeren om å spesifisere hvor denne reserven finnes, kunne det ikke gjøres rede for mer enn et beskjedent antall ut over den ordinære statistikk. En undersøkelse fra Frish-senteret sier at dobbelt så mange rammes av ledighet som de som vises i den offisielle statistikken. Følgende tall for mulige reserver er notert fra ulike kilder:

• – Antall helt ledige og på tiltak er om lag 113 000.

• – Antall uføre over 16 år er 260 000.

• – sykefravær utgjør over 220 000 årsverk.

• – Antall årsverk tapt i helsekø minst 7 000.

• – Gjennomsnittlig arbeidstid redusert med 60 timer på 4 år - tilsvarende 70 000 årsverk.

• – 67 000 deltidsarbeidende ønsket å arbeide 23 000 årsverk mer i år 2000.

• – 30 000 yrkeshemmede ønsker å arbeide - 14 000 er meldt ledig.

• – 182 000 ekstra årsverk av innvandrere på 10 år ved samme yrkesdeltakelse som gjennomsnittet.

• – 400 000 årsverk mer av kvinner ved samme yrkesdeltakelse som menn.

• – 72 000 færre på pensjon ved samme pensjoneringsrate som i 1980.

• – I deler av landet er tilbudet på arbeidskraft større enn etterspørsel.

Dette medlem mener at det i nasjonalbudsjettet må gis en bred og fast omtale av størrelsen på reservene, mulige tiltak for å ta de i bruk og nødvendige ressurser som trengs, jf. forslag under kapittel 9.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett på et nøkternt grunnlag er ventet å gi 17 000 ekstra årsverk i 2004, herav 6 000 innen kommunesektoren og 11 000 i privat sektor. I tillegg skal arbeidsmarkedstiltak styrkes med 100 mill. kroner. Det er lagt inn betydelige beløp til å øke innsatsen innen attføring og rehabilitering og til å redusere ventetida for sykemeldte som venter på operasjon eller annen behandling.

Senterpartiet mener det er viktig at næringslivet nå får oppleve at myndighetene tar deres problemer på alvor. Dette medlem mener det er avgjørende for å få ei god utvikling at det skapes optimisme på alle plan i næringslivet. Senterpartiet vil bevilge en milliard ekstra til samferdselsformål som en del av en næringslivssatsing på 4,7 mrd. kroner. Vi vil gjøre det mulig for SND, kommuner og fylkeskommuner å bidra til at gode ideer blir realisert. Ledige bygge- og anleggsfolk vil få jobb, og unge kan velge mellom flere yrker der utsiktene er gode.

Senterpartiet vil ha en næringspolitikk der det satses målrettet mot de områder der mulighetene er best både nasjonalt og regionalt. Senterpartiet vil foreslå at Regjeringen legger fram kompetanseprogram for utvalgte industrier slik at kompetanse kan holdes ved like og utvikles i påvente av oppgangstider. Dette medlem mener det er særlig viktig å ta vare på sjøfarten som grunnlaget for den maritime klyngen. Vedtakene om nettolønn for alle sjøfolk i internasjonal fart og i offshore-flåten må derfor realiseres.

Senterpartiet vil øke innsatsen mot svart økonomi som har en stor utbredelse i enkelte bransjer og i enkelte deler av landet. Uten strengere kontroll vil seriøse næringsdrivende kunne få sine muligheter ødelagt av de som driver ulovlig. Dette medlem mener det er uheldig at nedskjæringene i skatteetat, tolletat og arbeidstilsynet har gått så langt at oppdagelsesrisikoen for de som jukser er blitt for liten.

Senterpartiet vil gå mot forslag om å øke lønnsplikten for bedriftene ved permitteringer, og vil utvide dagpengeperioden ved permitteringer til 42 uker generelt og til 52 uker for verftsindustrien og andre som har særgrense i dag. Senterpartiet vil gå mot den foreslåtte endring av arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Dette medlem har merket seg at Regjeringens forslag på disse områder oppfattes som en krigserklæring av fagbevegelsen, og frykter for at mulighetene for et godt inntektspolitisk samarbeid er svekket.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig for et godt inntektspolitisk samarbeid at arbeidstakeres sosiale ordninger og faglige rettigheter ikke blir svekket, men at eventuelle endringer bygger på grundige utredninger og demokratiske prosesser. Dette medlem mener den norske velferdsmodellen med gode og generelle sosiale ordninger som beskytter svake eller utsatte grupper, har bidratt sterkt til vår velstand. Dette medlem mener en slik arbeidsmåte må være basis for et inntektspolitisk samarbeid, som kan sikre arbeidsplassene i de næringer som konkurrerer med utlandet.

Dette medlem mener det vil være svært uheldig om Norge ikke krever overgangordninger når det gjelder arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene. Særlig fordi vi nå har en høy ledighet samtidig som mange bedrifter har fått svekket sin egenkapital, kan billig arbeidskraft fra disse landene gi ekstra problemer på arbeidsmarkedet. Dette medlem vil vise til de mange eksempler som er avdekket om dårlige lønns- og arbeidsvilkår for utlendinger i dag. Eksemplene viser at vi ikke har et godt nok kontrollapparat i dag, og det synes ikke å være satt av ressurser til å forbedre dette. Dette medlem vil vise til at det er de som stiller svakest på arbeidsmarkedet i dag som vil tape dersom arbeidsinnvandringen øker. Dette vil i særlig grad gjelde yrkeshemmede, innvandrere og midlertidig ansatte. Dette medlem viser til at Senterpartiet tar opp spørsmålet om arbeidsinnvandring fra nye EØS-land som egen sak.

Dette medlem mener det må legges mer vekt på reell likestilling i arbeidslivet mellom kvinner og menn. Samfunnet taper svært mye på at kvinner ikke når opp i lønn og ansvar, til tross for at det i dag er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdanning. Dette medlem vil fortsatt arbeide for kjønnsnøytrale pensjonspremier både i offentlig og privat sektor. Ulike pensjonspremier er en av flere årsaker til at menn foretrekkes ved ansettelser. Dette medlem mener det trengs undersøkelser om hvorfor utviklinga går så sakte, og nye diskusjoner om hva som må gjøres, jf. forslag under kapittel 9.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til at arbeidsløysa har auka urovekkande det siste året. Det må vera ei høgt prioritert oppgåva å få redusert talet på arbeidslause personar av fleire grunnar.

Arbeidskraft er ein viktig ressurs og stor arbeidsløyse er ei sløsing med ressursar for samfunnet. Det er heller ikkje berre økonomiske grunnar til at det er negativt med arbeidsløyse, men òg av omsyn til velferd og trivsel. Langvarig arbeidsløyse fører til større utteljingar på budsjett t.d. sosialbudsjettet og for trygdesystemet fordi ein stor del spesielt av dei langtidsarbeidslause ikkje kjem inn i normalt arbeid att.

Denne medlemen er oppteken av at folk får realisere seg gjennom arbeid og ikkje blir utstøytt av arbeidslivet gjennom arbeidsløyse og trygding. Om ein lykkast her er dette ein vinn-vinn-situasjon ved at det skapar fleire gode både for samfunnet og det einskilde menneske. Kystpartiet vil difor i budsjettframlegget sitt fremja fleire framlegg til løyvingar som kan vera med på å få arbeidsløysa raskt ned.

Denne medlemen peikar på at den sterke markeringa på det økonomiske området i Regjeringa sitt budsjett går på institusjonar og regelverk i arbeidslivet. Med den arbeidsmarknadspolitikken som det vert lagt opp til går det mot ei svekking av ambisjonsnivået. Slagkrafta både i høve til tiltaksnivået, breidda i kompetansen og verkeområdet til Aetat vert og svekka.

Denne medlemen vil peika på at Regjeringa ikkje legg opp til nokon særleg auke av dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka i 2004. For 2004 vert det budsjettert med 12 300 plassar medan talet er 11 000 for 2003. Dette er eit nivå som ligg under nivået under førre lågkonjunktur på byrjinga av1990-talet. Denne medlemen vil syna til Sveariket og satsinga på tiltaksplassar der. Landet har ei arbeidsløysa som berre er litt høgare enn i Noreg, men Sveariket har om lag 40 pst. av dei arbeidslause på tiltak medan me hev om lag 10 pst.

Denne medlemen vil foreslå å auka talet på tiltaksplassar monarleg sett i høve til Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2004. Sjølv om tiltaksplassane kan ha utforming og effekt som varierar i kvalitet, har dei vorte sett på som meir og meir viktig i mange land i kampen mot arbeidsløysa.

Denne medlemen meiner den svake tiltakssatsinga og sterkare satsing på marknaden går inn i ein breiare strategi Regjeringa har for verkemåten til arbeidsmarknaden der trygdene skal svekkjast og reguleringar gjennom lov- og avtaleverk skal mjukast opp. Ein slik politikk kan lett føre til dårlegare sosiale tilhøve og heller ikkje gjeva Noreg ein høgre produktivitet.

Dei nordiske landa er fullt på høgde med andre meir marknadsorienterte økonomiar som USA og Storbritannia når det gjeld produktivitet.

Denne medlemen meiner at dei nordiske landa i sin modell framleis har gode verkemiddel i arbeidsmarknadspolitikken også for tida framover. Den nordiske modellen balanserar marknadsøkonomien med ein aktiv stat og andre former for fellesskapsløysingar. Modellen tek omsyn til at marknaden sviktar når det gjeld å dela verdiskapinga mellom ulike sosiale grupper og geografiske område. Eit kjennemerke med modellen har vore eit nært samarbeid mellom styresmaktene og partane i arbeidslivet lokalt og på landsplan. Denne politikken har gjort det mogleg å kombinera moderat pris- og lønsvekst og ein stramt arbeidsmarknad. Denne medlemen er tvilande til nytten av Regjeringa sitt forslag om å utvide retten til millombels tilsetjing. Alt i dag er ca. 10 pst. av dei tilsette millombels tilsette. Det er ikkje sikkert at arbeidsløysa vil bli mindre og det er grunn til å tru at arbeidstakarane får svekka si stilling på arbeidsmarknaden når det gjeld løns- og arbeidsvilkår.

Denne medlemen vil gjera merksam på at Noreg ligg høgt på internasjonale indikatorar for helse og velstand. Velstanden er mykje jamnare fordelt i vårt samfunn enn i andre OECD-land - noko som i stor grad kan tilleggjast den nordiske modellen.

Denne medlemen ser med uro på kva som kan verta fylgjene av at den norske arbeidsmarknaden vert opna for arbeidssøkjarar frå dei 10 nye EU-landa i 2004. Vert talet på arbeidssøkjarar frå EU-landa stor, vil det verke negativt inn på dei norske arbeidsløysetala. Denne medlemen meiner at Noreg er best tent med å ikkje vera med i EØS, og er av den grunnen òg mot ei opning av arbeidsmarknaden for dei nye søkjarlanda til EU.

Denne medlemen syner elles til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6.

2.6 Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien

2.6.1 Sammendrag

Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Over tid er det verdiskapingen i fastlandsøkonomien som vil være avgjørende for velferden. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør om lag 3/4 av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi i 2003, og denne andelen vil vokse betydelig over tid etter hvert som produksjonen av olje og gass avtar.

Økonomier som vokser raskt, og har lav arbeidsledighet over tid, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere produksjonen på. Evnen til omstilling og innovasjon innebærer at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at ledige ressurser raskt fanges opp i nye anvendelser. Regjeringen legger særlig vekt på følgende områder for å sikre effektiv ressursutnyttelse:

• – Modernisere offentlig sektor med sikte på økt produktivitet, kvalitet og brukervennlighet, samtidig som ressursene kanaliseres til de områdene der behovene er størst. Effektiviteten i offentlig sektor har stor betydning også for verdiskapingen i privat sektor. Regjeringen legger derfor stor vekt på å utforme styringssystemer som motiverer til økt produksjon og kvalitet, samtidig som hensynet til kostnadskontroll ivaretas. Private tilbydere skal slippes til der det er hensiktsmessig. Regjeringen legger i statsbudsjettet fram forslag som likestiller privat og kommunal tjenesteproduksjon når det gjelder betaling av merverdiavgift.

• – Utforme et mest mulig effektivt skattesystem. Viktige kjennetegn ved et effektivt skattesystem er størst mulig nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen, brede skattegrunnlag og lave skattesatser. Dette kan bidra til å øke arbeidsstyrken, og bedre utnyttelsen av samfunnets ressurser. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om oppfølging av Skatteutvalgets arbeid.

• – Sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse.På enkelte områder er det nødvendig med særskilt regulering for at markedene skal fungere effektivt. En viktig oppgave i den forbindelse er å føre tilsyn med vilkårene for bruk av infrastruktur som benyttes i hele næringer, som f.eks. nettverk i tele- og kraftsektoren. Regjeringen vil i løpet av høsten fremme en odelstingproposisjon om ny konkurranselov.

• – Innrette næringsstøtten med sikte på å bidra til økt verdiskaping. Dette tilsier bl.a. at støtten bør vris mer i retning av å styrke forskning og utvikling. Støtteordningen SkatteFUNN er i den forbindelse et sentralt virkemiddel. Det er også behov for særlige virkemidler for å fremme innovasjon og nyskaping, og Regjeringen vil målrette innsatsen på dette området.

Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det over tid er verdiskapingen i fastlandsøkonomien som vil være avgjørende for velferden. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør om lag 3/4 av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi i 2003, og denne andelen vil øke betydelig ettersom petroleumsproduksjonen avtar. Den økonomiske veksten i Norge vil på sikt begrenses av mangel på arbeidskraft. Derfor er det viktig med tiltak for å bedre økonomiens virkemåte slik at landets ressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at ledige ressurser raskt fanges opp i nye anvendelser. Disse medlemmer støtter opp om Regjeringens fokus på: modernisering av offentlig sektor med sikte på å øke produktivitet, kvalitet, brukervennlighet og bedre kanalisering av ressurser; utforming av et mest mulig effektivt skattesystem; sikring av god ressursbruk gjennom virksom konkurranse, og innretting av næringsstøtten med sikte på å bidra til økt verdiskaping.

Disse medlemmer tar for øvrig det som står i meldingen om tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at den økonomiske veksten påvirkes av flere viktige faktorer; spesielt investeringsraten, veksten i arbeidsstyrken og produktivitetsveksten Når tilgjengelige ressurser ikke utnyttes, gir det et produktivitets- og velferdstap for samfunnet. Derfor medfører arbeidsledighet samfunnsøkonomisk tap, samtidig som ledighet skaper en vanskelig livssituasjon for den enkelte. Disse medlemmers budsjettforslag er derfor først og fremst rettet inn mot å få flere i arbeid. Det legges opp til en aktiv næringspolitikk, der det både satses på generelle tiltak og utvalgte bransjer. Økte overføringer til kommuner og sykehus vil, i tillegg til å føre til et bedre tilbud til innbyggerne, også skape flere arbeidsplasser. En fordobling av antall tiltaksplasser vil bidra til å gi ledige økt kompetanse, slik at mulighetene for å få jobb blir større. Investeringer i infrastruktur vil bedre fremkommeligheten for næringslivet, og være en faktor for å bedre effektiviteten i økonomien.

Disse medlemmer viser videre til at forskning og utvikling er viktige drivkrefter for økonomisk vekst. En stor del av næringspakken i Disse medlemmers budsjettforslag er rettet inn mot forskning og innovasjon. Dette vil bidra til å skape nye, fremtidsrettede arbeidsplasser og bidra til å opprettholde en sterk konkurranseutsatt sektor. Dette er spesielt viktig for å kunne sikre fundamentet for arbeid for alle og trygghet for høy velferd for kommende generasjoner.

Disse medlemmer vil peke på at en sterk og effektiv offentlig sektor også er et sentralt element i effektiviseringen av økonomiens virkemåte. Innen sentrale deler av velferdstjenestene skjer det en sterk utvikling, både i behov og muligheter. Det er derfor viktig at offentlig sektor fornyes for å tilpasse denne utvikling på en måte for forener en effektiv bruk av ressursene med viktige hensyn som fordeling, kvalitet og rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen hevder den legger vekt på å modernisere offentlig sektor, sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse og innrette næringsstøtten for å bidra til økt verdiskapning, dette for å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy vekst. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger store, synlige resultater av Regjeringens uttalte målsetning om å modernisere offentlig sektor utover de tiltak Fremskrittspartiet har presset frem gjennom budsjettforhandlinger med regjeringspartiene. Når det gjelder næringsstøtte for å bidra til økt verdiskapning vil disse medlemmer hevde at Regjeringens innsats er heller fraværende. Regjeringen avviser å i større grad innrette næringspolitikken mer målrettett for å legge forholdene bedre til rette for næringer hvor Norge åpenbart har fortrinn relativt til andre land. Mye av den øvrige omtalen, blant annet knyttet til FoU og økt innovasjon, bærer foreløpig mer preg av fine formuleringer enn reell vilje til målrettet og offensiv satsning.

Disse medlemmer mener videre at strukturpolitikken tillegges alt for liten vekt i den økonomiske politikken.

Finanspolitikken er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger og så videre, påvirker folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed utviklingen i økonomiens tilbudsside. Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.

Disse medlemmer vil fremme en rekke forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke vil kunne iverksettes umiddelbart, men derfor er det desto viktigere at det fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå, slik at Regjeringen kan realisere og derved skape større handlingsrom i økonomien i tiden fremover. Disse medlemmer viser også til struktur- og verbalforslag som fremmes av Fremskrittspartiets medlemmer i de øvrige fagkomitéinnstillingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et forskningsprosjekt på makroøkonometriske modeller. Forskere/makroøkonomer fra ulike fagmiljøer inviteres til å delta."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

a

Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et inntektspolitisk samarbeid hvor staten tilbyr skatte- og avgiftslettelser som et bidrag i en felles rammeavtale for lønnsoppgjøret 2004.

b

Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring.

c

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å inkludere de statlige helseforetakene i en generell momskompensasjonsordning.

d

Stortinget ber Regjeringen legge saken om samordning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten frem for Stortinget våren 2004."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at fortsatt vekst i velstand og velferdsordninger, er avhengig av at landets samlede ressurser blir utnyttet best mulig. Dette handler om å unngå sløsing, og å føre en politikk som stimulerer til produktivitetsvekst.

Produktivitet er et mål på hvor mye som produseres per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn av at man tar i bruk bedre måter å produsere på, gjennom ny kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår konkurranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert for produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i andre land. Figuren under viser hvordan norsk produktivitet har utviklet seg sammenliknet med noen av våre handelspartnere de siste 20 årene.

Figur: Produktivitetsvekst i en rekke OECD-land 1980-2002

Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour Costs, Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition.

Norge har i perioden hatt en høyere produktivitetsvekst enn de fleste av våre handelspartnere. I forhold til f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt ni pst. høyere produktivitetsvekst.

Den uten sammenligning viktigste faktoren for fortsatt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeidskraften. Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og bare små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på få år bety mer enn den samlede oljeformuen. En god politikk for økt velstand må derfor være retta inn mot å øke produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en langsiktig oppgave, fordi avkastninger av investeringer i forskning, kompetanse og maskiner ikke gir økt produktivitet over natta.

Arbeidsledighet er i tillegg til å være et problem for dem som rammes, også den verste form for sløsing. Å være arbeidsledig betyr at man ikke bidrar til verdiskapningen, og verdien av arbeidskraften blir raskt redusert når man ikke mottar den stimulansen deltakelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledighet gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsledighet er derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv ressursutnyttelse på kort og lang sikt.

Mer langsiktig er satsingen på en grønn kunnskapsøkonomi. Utdanning og forskning er investeringer i verdiskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere som møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og samarbeidsevne er nødvendig for at norsk næringsliv skal klare konkurransen fra utlandet. Økt forskningsinnsats gir grunnlag for nyskaping som er nødvendige for økt verdiskapning.

Grønne skatter og skatter med en helsemessig eller sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå - stimulerer enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre valg som gir en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Inntektene dette gir skaper rom for å redusere andre skatter og avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien. Denne vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i disse medlemmers skatteopplegg.

Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet svært viktig for at lønnsoppgjøret skal gi et resultat som er bærekraftig på lang sikt. Provokasjoner overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom forslag om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et dårlig grunnlag for godt samarbeid.

I et lite land som Norge er det forholdsvis lett for en aktør å få en dominerende stilling i mange markeder. Det vil gi høyere priser og fortjeneste for den aktuelle bedriften, men fører til at samfunnet samlet sett taper - i noen tilfeller betydelige verdier. Et godt eksempel er ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. Dette er Norges største og 3. største bank, som samlet vil bli svært dominerende i det norske finansmarkedet. For eierne vil dette åpenbart være gunstig, men det er stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom høyere priser til kundene enn det vi vil få med to separate banker. Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter med potensiell markedsmakt er derfor også viktig for en effektiv ressursutnyttelse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at Norges samlede ressurser skal brukes mest mulig effektivt.

Dette medlem viser til at konkurranseutsatt næringsliv har store problemer. Arbeidsplasser forsvinner og mange bedrifter har flagget ut. Siden regjeringen Bondevik II tiltrådte har arbeidsledigheten steget med 51 pst. Prognosene tyder på at arbeidsledigheten vil fortsette i stige i tiden framover. Regjeringen er passiv til denne industridøden, samtidig som den avviser å satse målrettet på næringer der Norge har komparative fortrinn, og der politisk vilje til å satse på forskning og næringsutvikling ville gitt stor uttelling i nær framtid. Dette medlem advarer mot en politikk som utelukkende legger vekt på generelle økonomiske rammebetingelser og virkemidler. Regjeringens dogmatiske tro på næringsnøytralitet fører til at samfunnet sier fra seg store framtidige næringsinntekter. Ikke minst gjelder dette marin sektor der Regjeringen har gjennomført drastiske kutt i SND, i distriktsvirkemidler, og til viktige forskningsformål. En slik politikk svekker nyskaping og verdiskaping i hele landet, og representerer en ineffektiv bruk av Norges samlede ressurser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som del av denne satsingen legger Senterpartiet fram tre strategier for økt verdiskaping:

• 1. Målrettet, desentralisert næringspolitikk.

• 2. Lokal velferd, skole og omsorg.

• 3. Rettferdig skate og fordelingsprofil, samt en rekke andre tiltak rettet inn mot næringslivet.

Dette medlem mener det er nødvendig med økt fokus på investeringer som på sikt kan spare samfunnet for store kostnader. Den nåværende praktiseringen av handlingsregelen har vist at den er til hinder for at viktige samfunnsoppgaver blir løst. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslo å endre handlingsregelen i fjor høst, blant annet for å bruke statsbudsjettet som verktøy for å vri fra stadig fokus på reparasjon, og over på investeringer i forebygging. Dette medlem konstaterer at det på det nåværende tidspunkt ikke er flertall for å endre handlingsregelen.

Dette medlem mener likevel at det er påkrevd med en diskusjon om hvordan finanspolitikken kan brukes slik at det gis rom for økte investeringer der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert. Tiltak for bedre kosthold og mosjon forebygger helseskader og -utgifter. Reduserer vi sykehuskøene, reduseres utgifter til sykepenger. Utbedring av infrastruktur sikrer arbeidsplasser og bedrer næringslivets konkurranseevne. Gode oppvekstvilkår forebygger utgifter til reparasjon senere som følge av rusmisbruk og kriminalitet. Dette medlem viser til at kommunene nå må kutte i skole- og omsorgstilbud, samt til kulturformål og frivillige organisasjoner. Det gjør at viktig forebyggende arbeid blant barn og unge står i fare. På sikt vil dette gi langt større kostnader for samfunnet enn hva innsparingene kuttene i kommunesektoren medfører. Også fra politiet meldes det at for trange driftsbudsjetter fører til at nye arbeidsmåter med økt fokus på forebygging må legges til side.

Dette medlem viser til forslag under i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Dette medlem mener at for å kunne bedre økonomiens virkemåte må tapsposter i samfunnsregnskapet identifiseres. Det store omfanget av svart arbeid er en av de store tapspostene som det må tas et krafttak for å stoppe. Økt kontrollaktivitet i bygg- og anleggssektoren og i utelivsbransjen vil være ett av flere virkemiddel.

Dette medlem konstaterer at det fremdeles gjenstår et stort arbeid for å redusere skjemaveldet. Regjeringens privatiseringsiver bidrar til å øke skjemaveldet og kan føre til økt byråkrati. Det er et stort behov både i næringslivet og i det offentlige for at arbeidet for forenkling av regelverk og lovverk intensiveres utover Regjeringens forslag. En økt innsats på dette området vil gi uttelling i form av høyre effektivitet både i næringslivet, ved forskningsinstitusjoner, i offentlig sektor for øvrig og for frivillige organisasjoner. Dette medlem mener innføring av 0-moms for frivillige organisasjoner vil være et viktig bidrag for å lette skjemaveldet for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at EØS-avtalen har fratatt Norge det mest målrettede og effektive distriktspolitiske virkemiddel vi har hatt: den differensierte arbeidsgiveravgiften. Den modell for kompensasjon som Regjeringen har kommet opp med, bidrar til flere skjemaer og økt byråkrati.

Dette medlem viser til en av konsekvensene av EØS-avtalen er at mange beslutninger som får innflytelse over norske borgere foretas i Brüssel. Dette medfører en uheldig juridifisering og byråkratisering av samfunnsstyringen som reduserer forvaltningens effektivitet og skaper frustrasjon for vanlige folk. Det er nok å nevne håpløse EU-direktiv som pillepasset, barnematdirektivet og kravet om at norske fartøy må utrustes som middels feltsykehus.

Dette medlem registrerer at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, kan være uheldig og få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Når det gjelder renovasjon, har man ikke kunnet dokumentere kostnadsforskjeller mellom kommuner med og uten konkurranseutsetting, og befolkningens tilfredshet med tjenestene sank etter at renovasjon ble satt ut i Oslo og Trondheim. I mindre kommuner vil konkurranseutsetting være direkte uheldig på grunn av fare for danning av private monopol. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting, bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem vil understreke behovet for et sterkt og uavhengig Konkurransetilsyn for å ivareta forbrukernes interesser. Det er i den forbindelse naturlig å nevne matkjedenes markedsposisjon og situasjonen innen luftfart og telesektoren.

Dette medlem viser til Regjeringens mål om å privatisere flest mulig statseide selskaper, og minner om at velstanden i Norge i stor grad er bygget opp på grunnlag av rike naturressurser under beskyttende lovverk som har sikret at avkastningen har kommet samfunnet til gode. Uten slik lovbeskyttelse ville mye av verdiene ved utnytting av jord, skog, vannkraft, mineraler, fisk, olje og gass i mindre grad kommet samfunnet til gode. Dette medlem mener disse erfaringene må vektlegges når full liberalisering diskuteres. Dette medlem registrerer forøvrig at Regjeringen slår fast at avkastningen i selskaper der staten er deleier har vært på linje med konkurrerende selskaper i det norske og det internasjonale markedet.

Manglende forutsigbarhet og ustabile rammevilkår for næringslivet er også med på å legge en demper på investeringslyst og framtidig satsing i Norge. Gjentatte omkamper på punkter der den sittende Regjering har lidd nederlag i Stortinget virker ødeleggende på økonomien, når den eneste begrunnelse som gis for omkampen er provenyeffekter.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6 og til sin merknad under punkt 2.1.2.

2.7 Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling

2.7.1 Komiteens merknader

2.7.1.1 Innledning

Komiteen viser til at komiteen i brev til Stortingets presidentskap 21. oktober 2003 anbefalte at kapittel 6 i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonal handlingsplan for bæerkraftig utvikling skulle sendes energi- og miljøkomiteen og at nevnte komités utkast til innstilling skulle sendes finanskomiteen, som deretter skulle avgi innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 15 tredje ledd. Presidentskapet sluttet seg i møte 23. oktober til dette og vedtok at nevnte kapittel 6 skulle refereres på nytt i Stortinget. Dette ble gjort i Stortingets møte samme dag.

Energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling 18. november 2003 er gjengitt nedenfor.

2.7.1.2 Utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen

SAMMENDRAG ST.MELD. NR. 1 (2003-2004) - KAP. 6

Regjeringen presenterer i kapittel 6 i meldingen Nasjonal Agenda 21 - som den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen skal bidra til oppfølging av toppmøtene i Rio i 1992 og Johannesburg i 2002, den nordiske strategien for bærekraftig utvikling og andre internasjonale forpliktelser. Planen følger opp den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling som ble framlagt i august 2002.

Regjeringen ser det som viktig å bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om viktige globale og nasjonale utviklingstrekk av betydning for bærekraftig utvikling.

Regjeringen har lagt vekt på internasjonale erfaringer i arbeidet med planer for bærekraftig utvikling, og viser til at:

• – Det er viktig at planen har mest mulig konkrete mål, ansvarsfordeling og oppfølgingsmekanismer, for å unngå store, langvarige og omfattende, men lite målrettete prosesser.

• – Det er viktig å konsentrere oppmerksomheten om utvalgte hovedspørsmål innen bærekraftig utvikling for å være i stand til å være konkret og målrettet. En analyse av viktige utviklingstrekk kan bidra til et slikt fokus.

• – Det er en fordel å knytte arbeidet med bærekraftig utvikling til sentrale politisk-økonomiske dokumenter og beslutninger for å unngå at bærekraft eller miljøvernpolitikk lever sitt eget liv på siden av disse prosessene.

Regjeringen mener det er avgjørende at arbeidet med bærekraftig utvikling blir integrert i den ordinære politiske virksomheten og i budsjettprosessen, hvor mange av de viktigste prioriteringene skjer. I lys av dette har Regjeringen satt ned et statssekretærutvalg under ledelse av Finansdepartementet til å lede arbeidet med handlingsplanen.

I den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling heter det:

"Den overordnete målsettingen for det norske samfunnet, og verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig. Grunnlaget for vedvarende bruk av naturen og dens ressurser skal bevares. Innenfor disse rammene skal vi fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet."

Den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, fokuserer på tiltak innenfor 7 hovedområder:

• – Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.

• – Klima, ozonlaget og langtransporterte luftfor­urensninger.

• – Biologisk mangfold og kulturminner.

• – Naturressurser.

• – Helse- og miljøfarlige kjemikalier.

• – Bærekraftig økonomisk utvikling.

• – Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen.

Regjeringen ønsker å utvikle hensiktsmessige indikatorer for bærekraftig utvikling og gjennomføre framskrivinger av utviklingen i sentrale indikatorer. Det vil bli lagt vekt på å få fram et konsistent bilde av de økonomiske perspektivene og utviklingen på miljøområdet som en sentral del av Regjeringens beslutningsgrunnlag. Beregninger av nasjonalformuen vil være et viktig utgangspunkt for å vurdere om utviklingen er bærekraftig, og det bør arbeides videre med beregninger av de ulike komponentene i nasjonalformuen.

Regjeringens foreløpige sett med hovedindikatorer for en bærekraftig utvikling bygger på arbeid med indikatorer innenfor OECD, EU og Nordisk Ministerråd. De fokuserer på sentrale områder som bistand til utvik­lingslandene, klima, biologisk mangfold og langtransportert luftforurensning. Når det gjelder indikatorer som viser Norges innsats overfor utviklingslandene, fokuserer det foreløpige indikatorsettet på bistand til og import fra utviklingsland. I tillegg bør det vurderes en indikator som gjenspeiler Norges bidrag til investeringer i utviklingsland.

Det er i meldingen presentert en gjennomgang av sentrale handlingsprinsipper og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Det skilles mellom 3 hovedgrupper virkemidler:

• – de økonomiske.

• – de administrative.

• – tilrettelegging og informasjon.

Det vises i meldingen til Norges oppfølging av St.meld. nr. 46 (1988-1989) Miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Sentrale anbefalinger i meldingen er videre fulgt opp gjennom arbeidet med stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, med integrasjon av miljøhensyn i alle samfunnssektorer og bruk av indikatorer (nøkkeltall) og resultatoppfølgingssystemer. Norge har også satset på Lokal Agenda 21. Det pågår med dette kontinuerlig et arbeid med bærekraftig utvikling på ulike forvaltningsnivåer i samfunnet og blant ulike aktører. Utfordringen er blant annet å sikre at innsatsen på ulike områder samordnes, og at den samlede innsatsen fra myndigheter, næringsliv og organisasjoner framstår som effektiv.

Politikk for bærekraftig utvikling

Regjeringen vil bidra aktivt til å styrke det internasjonale samarbeidet for å oppnå de internasjonale miljø- og utviklingsmålene og vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Miljø vil være et viktig område innen utviklingssamarbeidet, basert på strategiske satsninger innenfor landenes egne handlingsplaner og prioriteringer.

Meldingen omhandler hva Regjeringen vil i forbindelse med:

• – Internasjonalt og regionalt samarbeid for miljø og bærekraftig utvikling.

• – Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse, som er Regjeringens strategi for Norges innsats for å bidra til å oppfylle FNs tusenårsmål.

• – Bedre internasjonale rammevilkår for utvikling.

• – Bidrag til bedre nasjonale rammebetingelser i utvik­lingslandene.

• – Norsk og internasjonal bistand.

• – Privat sektor og frivillige aktører.

• – Konsistens og sammenheng i norsk politikk for bekjempelse av fattigdom.

• – Internasjonal fred og sikkerhet.

Regjeringen har som hovedmål å ta både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar for å motvirke globale klimaendringer.

Regjeringen vil bl.a.:

• – Legge fram nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar framgang innen 2005 i forhold til Kyoto-protokollen.

• – Bidra til at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

• – Innføre et begrenset kvotesystem fra 2005 som omfatter CO2-utslipp som i dag ikke er pålagt CO2-avgift. Videreføre CO2-avgiften for alle eksisterende kilder. Innføre et bredt kvotesystem fra 2008 som ledd i en kostnadseffektiv oppfølging av Norges Kyoto-forpliktelser.

• – Styrke kollektivtrafikken, herunder jernbanen, spesielt i storbyene.

• – Legge vekt på miljøegenskaper, herunder drivstoffor­bruk og CO2-utslipp, ved statsforvaltningens innkjøp av transporttjenester og kjøretøy.

• – Legge til rette for økt bruk av sykkel og gange som alternative transportmidler.

• – Utvide dagens krav til opplysning om drivstoff-forbruk og CO2-utslipp for personbiler til også å gjelde for andre kjøretøygrupper.

• – Arbeide for innføring av internasjonalt harmoniserte virkemidler for å redusere utslippene fra internasjonal luft- og sjøfart som i dag ikke er ilagt CO2-avgift, og ikke omfattet av Kyoto-protokollens kvantitative forpliktelser.

• – Arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale med strengere og mer omfattende utslippsforpliktelser etter Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode.

For å hindre nedbryting av ozonlaget vil Regjeringen stanse alt forbruk av ozonreduserende stoffer. For å begrense omfanget av langtransporterte luftforurensninger har Regjeringen som hovedmål å redusere utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk, slik at menneskers helse og miljøet ikke skades.

Regjeringens hovedmål når det gjelder biologisk mangfold er at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes - og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet.

Videre har Regjeringen som mål at kulturminner og kulturmiljøer må forvaltes slik at det årlige tapet på om lag en prosent av kulturminnene reduseres, og slik at potensialet knyttet til identitet, opplevelse, kunnskap og verdiskaping utnyttes. Kulturminner og kulturmiljøer er vår felles hukommelse og representerer betydelige ressurser - både materielle og immaterielle - for nålevende og kommende generasjoner.

Regjeringens energipolitikk skal fremme verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser energiforbruket, blant annet gjennom tiltak som sikrer økt energieffektivitet. Utvinning av petroleumsressurser skal skje i et nasjonalformuesperspektiv og på en miljømessig forsvarlig måte. Norsk fiskeriforvaltning skal sikre bærekraftig høsting basert på best mulig vitenskapelig rådgivning. Regjeringens jordbruks-, skogbruks- og reindriftspolitikk skal fremme en langsiktig ressursforvaltning som skal sikre bosetting, verdiskaping og sysselsetting og bidra til produksjon av miljøgoder i samfunnet som kulturlandskap, kultur­-historiske verdier og biologisk mangfold.

Regjeringen har som hovedmål at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Regjeringens hovedmål når det gjelder bærekraftig økonomisk utvikling er at den økonomiske politikken skal bidra til at landets samlede ressurser utnyttes effektivt innenfor opprettholdbare rammer. Regjeringen vil stimulere til bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre gjennom internasjonalt samarbeid og gjennom bruk av økonomiske og andre virkemidler. Ikke-fornybare ressurser skal forvaltes innenfor et nasjonalformuesperspektiv.

Regjeringen har som mål å bidra til en utvikling som sikrer integreringen av de samiske aspekter i politikken for bærekraftig utvikling, og utvikle konstruktive samarbeidsformer mellom Sametinget, sentrale miljøvernmyndigheter og regionale myndigheter og andre aktører i miljøvernarbeidet. Det vises bl.a. til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og til ILO-konvensjon nr. 169, hvor urfolks aktive deltakelse skal sikres også i prosesser som gjelder bærekraftig utvikling.

Medvirkning og oppfølging

Næringslivet har en sentral rolle i arbeidet for bærekraftig utvikling, og vil være avgjørende for om sentrale politiske målsettinger vil kunne oppnås. Norge vil søke å stimulere samspillet mellom internasjonale institusjoner, myndigheter og næringslivet, blant annet gjennom organer som Global Compact, ILO og Verdensbanken. Det vises i meldingen også til World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), og Regjeringen ønsker å bidra til at det fokuseres på mulighetene for investeringer som kan bidra til mer effektiv fattigdomsreduksjon i de fattigste landene.

Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å bidra til at bedrifter utviser samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR), og Norge bør delta i relevante forhandlingsprosesser innenfor dette feltet. Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, bør det utvikles et sett bransjespesifikke indikatorer egnet til å demonstrere CSR-forbedringer over tid.

Det er en sentral oppgave å utforme de miljøpolitiske og næringspolitiske virkemidlene slik at de stimulerer næringslivet til å utnytte miljøutfordringer til vekst innenfor bærekraftige rammer. Forskning og innovasjon er en nøkkel til både verdiskaping og bærekraftig utvikling, og det vises til Regjeringens plan for helhetlig innovasjonspolitikk.

Næringslivet bør øke bruken av miljøledelsessystemer og miljømerkeordninger, de bør satse på miljøvennlig teknologiutvikling, fokusere mer på økodesign, miljøvennlig produktutvikling og industriell økologi og ut­vikle mulighetene for eksport av miljøteknologi og miljøvennlige løsninger.

Kommunene har et viktig ansvar på mange miljøområder knyttet blant annet til arealplanlegging, avfall, avløpsrensing og energi, og Regjeringen vil styrke kommunenes muligheter til å fylle rollen som lokal samfunnsaktør. De samarbeidsrelasjoner som er et­ablert gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet i Norge, utgjør et viktig fundament når nye miljøvernpolitiske opp­gaver skal legges til kommunene.

Regjeringen vil se på hvordan planverktøyet gjennom plan- og bygningsloven i sterkere grad kan brukes for å ta et bærekraftsansvar lokalt, ved å legge til rette for et utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, sikrer landbruks-, natur- og friluftsområder mot unødig nedbygging og skaper gode bomiljøer.

Regjeringen vil invitere de frivillige organisasjonene til medvirkning i gjennomføringen av Nasjonal Agenda 21. Regjeringen vil fremme aktiv deltakelse for organisasjonene i viktige globale og regionale prosesser for bærekraftig utvikling, og legge til rette for norske og internasjonale organisasjoners prosjektarbeid og nettverkssamarbeid. Det legges også opp til å utvikle et nytt og utvidet kompetanseprosjekt om et bærekraftig Norge og EU.

Regjeringen vil sikre at det gis mer miljøinformasjon om produkter og tjenester gjennom samhandling mellom myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Spesielt vil Regjeringen vurdere hvordan de ulike aktørene i et mer forpliktende samarbeid med næringslivs­organisasjoner kan bidra til at det gis mer informasjon om produkter og tjenester, både på forbrukernivå (som enkel standardisert miljøinformasjon) og på profesjonelt nivå (som standardiserte miljøvaredeklarasjoner).

Oppfølging av handlingsplanen

Viktige tema i oppfølgingen av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 er:

• – Forankringen av det videre arbeidet med bærekraftig utvikling i sentralforvaltning og i styringsdokumenter.

• – Samarbeid og dialog mellom sentrale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og lokalforvaltning.

• – Videreutvikling av et indikatorsett som kan belyse sentrale trekk i utviklingen, gjennomføring av analyser av utviklingen i indikatorene og organisering av arbeidet slik at denne informasjonen kan nå bredt ut.

• – En informasjonsstrategi for å trekke flere med i arbeidet for bærekraftig utvikling.

Handlingsplanen skal i første rekke følges opp i de enkelte departementers meldinger og proposisjoner som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. Handlingsplanen vil følges opp i meldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og den skal omtales i det årlige nasjonalbudsjettet og i langsiktige plandokumenter.

Regjeringen vil videreføre statssekretærutvalget som har ledet arbeidet for Nasjonal Agenda 21. Utvalget vil bidra til å koordinere politikken for bærekraftig utvikling på tvers av departementer og politikkområder, og vil ha en sentral rolle i myndighetenes dialog med ulike aktører.

For å trekke befolkningen med i arbeidet med bærekraftig utvikling presenterer Regjeringen en kommunikasjonsstrategi for informasjonsarbeidet knyttet til bærekraftig utvikling med fem sentrale prinsipper:

• – Prinsippet om kommunikasjon innebærer dialog med målgruppene.

• – Prinsippet om aktiv informasjon skal sikre at sluttbruker får relevant informasjon og at staten er føre-var i forhold til dette.

• – Helhetsprinsippet innebærer at informasjon om bærekraftig utvikling fremstår helhetlig, og gjenkjennelig uavhengig av hvilken myndighet som er avsender.

• – Linjeprinsippet innebærer at resultatansvar knyttes til ansvaret for å vurdere informasjonsbehov og for å sette i gang tiltak. Kommunikasjonsarbeidet bør derfor planlegges og utføres som en integrert del av oppgaveløsningen.

• – Prinsippet om informasjon som lederansvar innebærer at ledelsen har ansvar for å sikre et profesjonelt informasjonsarbeid, bruker informasjon som strategisk styringsredskap og integrerer informasjon i styringsdokumenter m.m.

KOMITEENS MERKNADER

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, mener at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 representerer et viktig skritt i det langsiktige arbeidet med bærekraftig utvikling. Det er viktig at planen følges opp.

Flertallet mener det er positivt at Regjeringen følger opp Sem-erklæringen og løftene fra Johannesburg ved å legge fram en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21 (NA 21). Flertallet mener videre at der er positivt at Regjeringen legger opp til at det nå blir en permanent politisk og institusjonell forankring av ansvaret for arbeidet med Nasjonal Agenda 21, lagt til Finansdepartementet, samt at statssekretærutvalget for bærekraftig utvikling videreføres.

Flertallet viser til at skal arbeidet med bære­kraftig utvikling kunne få en større folkelig og allmenn forankring, må både helhet og deler være godt kjent og støttet i befolkningen.

Komiteenviser til Regjeringens gjennomgang av viktige trender og utfordringer innen arbeidet for en bærekraftig utvikling. Her fremgår det at verden har opplevd fremskritt på en del områder innen fattigdomsbekjempelse og miljøvern de siste tiårene, men at det fortsatt står igjen betydelige utfordringer. Dette gjelder ikke minst i Afrika sør for Sahara. Dette viser etter komiteens vurdering at det fortsatt er behov for en stor internasjonal innsats for å sikre bærekraftig utvikling.

Komiteen viser videre til Regjeringens gjennomgang av sentrale handlingsprinsipper og virkemidler som Regjeringen bygger på i sitt arbeid for bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at den Nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, fokuserer på tiltak på sju hovedområder.

Disse er:

• – Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling

• – Klima, ozonlaget og langtransporterte luftforurensinger

• – Biologisk mangfold og kulturminner

• – Naturressurser

• – Helse- og miljøfarlige kjemikalier

• – Bærekraftig økonomisk utvikling

• – Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,har merket seg at planen har et globalt perspektiv, og mener dette er positivt. Dette flertallet mener at de områdene og tiltakene planen fokuserer på utgjør et godt utgangspunkt for arbeidet med bærekraftig utvikling.

Dette flertallet peker på at det viktigste ved planen likevel ikke er de enkelte tiltakene, men at planen bidrar til at de ulike kreftene trekker i samme retning, og til at en får etablert mekanismer som sikrer en konkret oppfølging og økt koordinering av innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil understreke viktigheten av at Nasjonal Agenda bygger på noen langsiktige, overordnede målsettinger, for at den skal fungere som et effektivt styringsverktøy. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på nødvendigheten av en endring i forbruks- og produksjonsmønstrene. En grønn økonomi ser livskvalitet, ikke materiell velstand som det sentrale målet. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen så langt i hovedsak gjennomgår miljøinnsatsen på ulike sektorer. Det er naturlig med en slik sektororientering, men en sentral utfordring i det videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem at vi på alle politikkområder må vurdere de miljømessige konsekvensene på samme måte som de administrative og de økonomiske konsekvensene.

Disse medlemmer mener at handlingsplanen for NA 21 ikke er klar nok når det gjelder selve handlingsdelen.

Disse medlemmer vil påpeke at handlingsdelen bør få et høyere konkretiseringsnivå ved neste revisjon. I tråd med dette mener disse medlemmer at Regjeringen ved neste revisjon bør legge vekt på at handlingsplanen skal inneholde konkrete og tidfestede målsetninger, klargjøring av ansvar for å oppnå målene, ressurser satt av for å nå målene samt klargjøring av ansvar for overvåkning og kontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i nasjonalbudsjettet varsler at den vil legge frem en perspektivanalyse for norsk økonomi med en grundigere analyse av handlingsrommet i budsjettpolitikken, og som vil erstatte det tradisjonelle langtidsprogrammet. Disse medlemmer mener derfor at Nasjonal Agenda 21 naturlig bør omtales i denne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en vesentlig oppgave for handlingsplanen for NA 21 er å skape et enhetlig og koordinert styringsverktøy for å oppnå bærekraftig utvikling. Nasjonal Agenda 21 med et langsiktig perspektiv må derfor i stor grad integreres med andre styringsdokumenter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be Regjeringen legge til rette for at Langtidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for bærekraftig utikling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Langtidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for bærekraftig utvikling."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger stor vekt på at handlingsplanen skal følges opp i alle meldinger og proposisjoner som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. Dette vil også naturlig omfatte dokumenter med strategisk/langsiktig perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Nasjonal Agenda 21 bør integreres i nasjonalbudsjettet og at koblingene mot de øvrige delene av nasjonalbudsjettet i større grad bør synliggjøres. Dette innebærer blant annet at bærekraftfaktorene i større grad må innarbeides i de modellene og forutsetningene som ligger til grunn for utarbeidelsen både av nasjonalbudsjettet og av den bebudede perspektivanalysen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger opp til at arbeidet for å følge opp handlingsplanen omtales i det årlige nasjonalbudsjettet, og at det årlig utarbeides rapporter knyttet til utviklingen i indikatorene. Dette bør sikre at handlingsplanen fortløpende er et element i den sentrale politiske debatten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en bør høste erfaringer med det foreslåtte systemet for omtale og revisjon av planen før en vurderer om revisjon av handlingsplanen skal skje hyppigere enn foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet håper at en eventuell kobling mellom Nasjonal Agenda 21 og de øvrige delene av nasjonalbudsjettet vil synliggjøre både positive og negative effekter av NA 21 på sysselsetting, miljø og ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen legger opp til fortløpende justering av politikken med revisjon av handlingsplanen hvert 4. år. Disse medlemmer vil foreslå en årlig revisjon, og at handlingsplanen inngår som en fast del av nasjonalbudsjettet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjettet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en tydeligere og mer eksplisitt utviklet strategi for informasjonsarbeidet enn det som nå er presentert. Disse medlemmer finner den sektorvise ansvarliggjøringen nødvendig, men først når det er utarbeidet en samlet og helhetlig strategi kan de ulike sektorene forventes å trekke i samme retning.

Disse medlemmer foreslår at både kommersielle aktører og frivillige organisasjoner må trekkes med i dette arbeidet.

Disse medlemmer finner handlingsplanen svært utydelig når det gjelder oppfølging og ser behov for inkluderende møteplasser etter modell av Fredrikstadkonferansen (1998) og Synergi 21 (2001). Formålet med slike møteplasser kan være å evaluere status og sikre framdrift for oppfølging av handlingsplanen, debatt og nytenkning mellom regjeringen og det sivile samfunn, og forplikte aktørene til videre innsats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt støtte utviklingen av indikatorer for bærekraftig utvikling og opprettelsen av et eget indikatorutvalg. Arbeidet med indikatorer for bærekraftig utvikling er av avgjørende betydning for at de sentrale målsettingene skal nås. Flertallet har merket seg det foreløpige settet med indikatorer som presenteres, og legger til grunn at det videre arbeidet med indikatorer skjer i nært samarbeid med relevante internasjonale og nasjonale aktører.

Flertallet viser til at det på en del viktige områder er behov for ytterligere arbeid for å etablere indikatorer.

Flertallet viser til at Regjeringen i løpet av høsten 2003 vil nedsette et ekspertutvalg bl.a. med representanter for faginstanser som for eksempel Statistisk Sentralbyrå, som skal avgi en offentlig utredning (NOU) med sikte på å videreutvikle arbeidet med indikator­ene. Det skal opprettes en referansegruppe for eks­pertutvalget med representanter for miljøorganisa­sjonene, næringsliv og lokal forvaltning, og arbeidet skal koordineres med relevant internasjonalt arbeid på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at Regjeringen i dette arbeidet må ha en tett dialog med de forskningsmiljøene som arbeider spesielt med bærekraftspørsmål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens vektlegging av oppfølgingen av handlingsplanen gjennom utarbeidelse av årlige rapporter om hvordan indikatorene utvikler seg, og hvordan utviklingen ligger an i forhold til ulike mål. I denne forbindelse vil det også legges vekt på å oppdatere anslag for nasjonalformuen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Indikatorutvalget bør være et bredt sammensatt offentlig utvalg, som skal foreslå et indikatorsett samt komme med forslag til videre oppfølging av indikatorarbeidet. Det offentlige utvalget bør ha representanter fra forsk­ning, frivillige organisasjoner, fagbevegelsen, trossamfunn og næringsorganisasjoner. Disse medlemmer mener videre at mandatet for utvalget bør omfatte utredning av indikatorer som redskap for samlet politikkutvikling, og spesielt for bærekraftig økonomi, slik at de blir sentrale styringsparametre for budsjettprosessen og langtidsplanleggingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til intensjonen med stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og ber Regjeringen vurdere om det er formålstjenelig å samordne rapportering på status, indikatorer og virkemiddelbruk med revisjonen av handlingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på den sosiale dimensjonen i bærekraftbegrepet. Innenfor de grensene miljøet setter, må vi dele på godene, slik at alle får ta del i velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener at fellesskapsløsninger legger det beste grunnlaget for trygghet og rettferdig fordeling. For å styrke fellesskapsløsningene er det for disse medlemmer et mål å få til en vridning fra privat til offentlig forbruk. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 1 (2003-2004), tabell 2.2 (s. 20), der det fremkommer at veksten i privat forbruk fra 2002-2003 er beregnet å være 3 pst. (40,3 mrd. kroner), mens veksten i offentlig konsum er på 0,7 pst. (14,4 mrd. kroner). Disse medlemmer vil understreke at offentlig konsum ikke nødvendigvis er mer bærekraftig enn privat konsum, men problemstillinger knyttet til hvor veksten økes bør være en del av indikatorutvalget sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kontroll med og revisjon av vedtatte bærekraftsplaner er like viktig som klare målsettinger. Disse medlemmer foreslår at Riksrevisjonen får et større ansvar i kontroll av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener det må vurderes om man etter mønster fra Canada kan opprette en egen "Kommisjonær for bærekraftig utvikling", plassert hos Riksrevisjonen, med følgende oppgaver:

• – Gi en vurdering, før komitébehandlingen av statsbudsjettet, av hvorvidt, eller i hvilken grad, Regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar til at målsettingene i NA 21 nås og internasjonale forpliktelser overholdes.

• – Årlig evaluering av hvordan Regjeringens politikk, programmer og bruk av penger støtter landets endring i retning av bærekraftig utvikling (samt fange opp eventuelle negative utslag av sektorpolitikk).

• – Bidra med informasjon, overvåking og oppmuntring til regjeringer, parlamentarikere og offentlighet for å understøtte endringen.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har som sitt mandat å bidra til fornuftig ressursbruk og god forvaltning. Det bør derfor vurderes om Riksrevisjonens mandat skulle utvikles/presiseres tydeligere til også å gjelde bærekraftig utvikling basert på Rio-prinsippene, relevante konvensjoner og de indikatorsett som nå utvikles.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må styrkes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at menneskene allerede har brutt de grensene som naturgrunnlaget setter. Derfor må forbruks- og produksjonsmønstrene endres. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at ikke-materielle goder som fritid, kultur og rekreasjon er goder som er viktige i de fleste menneskers liv, og som ofte belaster miljøet mindre enn rene varekjøp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner omtalen av bærekraftig produksjon og forbruk for lite konkret og forpliktende, og mener at Regjeringen må forplikte seg til å lage en nasjonal 10-årsplan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg. Planen må utarbeides i nær dialog med næringslivet samt andre sentrale organisasjoner som jobber med denne typen spørsmål.

Disse medlemmer viser til at teknologisk framgang har gjort oss i stand til å redusere miljøbelastninger, men veksten i produksjon og forbruket blant de rike i verden har vært så sterkt at belastningene på sentrale miljø- og naturressurser likevel har økt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-årsplan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til analysedelen av handlingsplanen, som blant annet omhandler Regjeringens oppfølging av Verdenstoppmøtet. I Johannesburg ble det vedtatt å utvikle et ti års rammeverk for programmer for å understøtte regionale og nasjonale initiativer for bærekraftig produksjon og forbruk, et arbeid Norge allerede medvirker til i samarbeid med EU og interesserte utviklingsland, næringsliv og organisasjoner. Disse medlemmervil blant annet trekke frem at opplegget omfatter utvikling av økt miljøeffektivitet i næringslivet, samt miljømerking og andre forbruksrettede tiltak.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken fortsatt skal benyttes, og at grønne skatter skal vurderes som virkemiddelalternativ på alle områder der det er hensiktsmessig.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,viser bl.a. til St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk, og komiteens behandling av denne i Innst. S. nr. 240 (2001-2002), der et flertall i komiteen bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sluttet seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens klimaavgifter for de utslippskilder som i dag er underlagt en slik grønn skatt, mens de utslippskilder som i dag ikke er underlagt klimavirkemidler vil bli underlagt et system med omsettelige utslippskvoter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til Kyoto-avtalen, der alle klimautslipp fra 2008 skal være underlagt et kvotesystem for klimagasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at prinsippet om at forurenser skal betale i større grad enn i dag burde gjenspeiles i skatte- og avgiftssystemet. I denne forbindelse vil disse medlemmerunderstreke behovet for en evaluering og videreføring av arbeidet til Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer viser til at Regjeringen skriver i handlingsplanen at de "vil videreføre grønne skatter og avgifter, og kontinuerlig vurdere innføringen av nye".

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til dette og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppfølging og evaluering av "Grønn skattekommisjon" med sikte på å gjøre Norge verdensledende i grønn skattevridning."

Komiteen ber Regjeringen synliggjøre det globale ansvaret for å bekjempe korrupsjon i alle sammenhenger. Spesielt vil komiteen be Regjeringen ta aktivt del i de initiativ som tas i FN-regi for å utvikle et globalt og forpliktende rammeverk for bedrifters samfunnsansvar, slik det ble vedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Norge sammen med likesinnede land bør bidra til at dette arbeidet får nødvendige ressurser og fullmakter.

Komiteen noterer seg referansene til Verdenstoppmøtet i Johannesburg og tilknytningen til vedtakene i implementeringsplanen fra Johannesburg på ulike steder i handlingsplanen. Komiteen har også notert seg at Regjeringen vil prioritere oppfølgingen av WEHAB-temaene vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold, og at det er bevilget 375 mill. kroner til disse formål over en 3-årsperiode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at en snau prosent av bistandsbudsjettet i seg selv ikke kan sees som en vesentlig prioritering, og vil be Regjeringen vurdere andre og mer effektive måter å fremme og integrere WEHAB-satsingen på. Disse medlemmer er enig i at det bevilges midler til disse områdene, men målet må være at bærekraftighet legges til grunn for den samlede utenrikspolitikk.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringens handlingsplan mot global fattigdom blir revidert i lys av vedtakene i Johannesburg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resultatene fra FN-konferansen i Johannesburg."

Videre vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreke viktigheten av at Stortinget årlig inviteres til en årlig debatt om utviklingen og prioriteringene i lys av WEHAB-satsingen og Millenniumsmålsetningen. På denne måten vil Stortinget igjen kunne få anledning til en årlig drøfting av Regjeringens utviklingspolitiske prioriteringer og status og fremdrift for bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Flertallet viser til at Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA 21-arbeidet i kommunene.

Flertallet mener at en viktig del av oppfølgingen vil være å videreutvikle møteplasser mellom ulike aktører i arbeidet for bærekraftig utvikling, staten, kommuner, næringsliv og organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 er det behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster.

Disse medlemmer ønsker ikke at dette viktige arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere å etablere et investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid, der kommunene inviteres til å søke midler til konkrete tiltak som har basis i lokale handlingsplaner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartivil understreke betydningen av det lokale Agenda 21-arbeidet, men mener at finansieringen av dette bør skje gjennom eksisterende strukturer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at oppdraget om Lokal Agenda 21 må ta utgangspunkt i lokale forutsetninger. I dag er det ingen som kjenner målet om hvordan den bærekraftige framtida vil se ut. Det enkelte lokalsamfunn må sjøl finne det svaret som passer best ut fra lokale forhold. Mer lokal ressursforvaltning vil være en fordel for miljøet, fordi det blir lettere å se virkningene av personlige og politiske beslutninger.

Dette medlem mener at midler til LA 21-tiltak bør disponeres mest mulig fritt i den enkelte kommune ut fra lokale forutsetninger. Slike midler bør derfor legges inn i rammeoverføringene som frie midler. Det må også vurderes å etablere et Agenda-fond administrert av Kommunal- og regionaldepartementet som kan stimulere til lokale pilotprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er i våre og fremtidige generasjoners egeninteresse å ta best mulig vare på naturen slik at vi ikke påfører den uopprettelig skade. Det betyr dog verken at man må stanse videre økonomisk vekst eller foreta en dyptgripende omlegging av produksjons- og forbruksmønster i dagens samfunn for å oppnå en "bærekraftig utvikling". Ei heller at man kan stemple all aktivitet som innebærer endringer av naturen som en forringelse.

Disse medlemmer er samtidig bevisst på at noen inngrep kan medføre uønskede endringer som det vil ta generasjoner å rydde opp i. Det er derfor særdeles betydningsfullt for samfunnet å besitte nok kunnskap til å forstå årsakssammenhenger i naturen. Med den bakgrunn er det generelt hensiktsmessig å føre kontroll med variasjoner, søke forklaringer på endringer og skape en beredskap for tiltak der menneskelig aktivitet er årsak til uønskede endringer.

Disse medlemmer støtter således både en bærekraftig utvikling og i hovedsak føre-var-prinsippet. Føre-var-prinsippet kan også bety at man skal unngå forhastede konklusjoner. En streng tolkning av slike begrep medfører en fullstendig stopp i samfunnsutviklingen. Mangelen på total kunnskap om problemområder er ikke et argument i seg selv for å stoppe samfunnsutviklingen. Tvert imot er læring gjennom erfaring en vanlig og utbredt læringsprosess.

Disse medlemmer vil understreke at naturens tålegrense ikke nødvendigvis er en konstant tilstand, men tvert imot at kunnskap, ny teknologi og fornuftig forvaltning av naturressursene gjør at man stadig kan justere grensepunktet for bærekraftig utvikling. Forvaltning av naturen innebærer mer enn å gjøre den til et museum.

Tvert imot frykter disse medlemmer at dagens miljøpolitikk, inkludert Regjeringens omtale i nasjonalbudsjettet, i for stor grad preges av symbolpolitikk og ønsker om å være verdensmester. Dette fører dessverre ofte til kostbare tiltak, men med relativt små miljøeffekter. Disse medlemmer viser til at miljøambisjonene i for eksempel klimapolitikken og energipolitikken pålegger norsk næringsliv betydelige kostnader og restriksjoner, men med minimale miljøeffekter globalt.

Disse medlemmer har stor tillit til at et markedsøkonomisk system med basis i en rettsstat og en edruelig miljøpolitikk fra samarbeidsorienterte myndigheter, vil sikre at de økonomiske ressursene bedre kanaliseres til miljøtiltak og teknologiutvikling enn det dagens politiske stormkast klarer.

Disse medlemmer er bekymret over at et politisk flertall i iveren etter å foreta seg "noe" for å vise handlekraft står i fare for å ta dårlige beslutninger og sløse bort betydelige ressurser, uten at dette har særlig miljømessige virkninger. Selv om man ønsker å benytte føre-var-prinsippet, er det vanskelig å vite hvordan man her skal gå effektivt frem. Føre-var-prinsippet kan like gjerne bety at man skal unngå forhastede konklusjoner. Disse medlemmer frykter at det politiske flertallet initierer mange urealistiske miljøtiltak og legger grobunn for et svulmende miljøbyråkrati i forsøk på å reversere naturlige/ufarlige endringer i miljøet.

Disse medlemmer stiller seg positive til Regjeringens arbeid med å redusere lokale, konkrete for­urensningsproblem, for eksempel reduksjon av farlige stoffer og opprydning i gamle miljøsynder. Samtidig konstaterer disse medlemmer at Norge på verdensbasis ligger langt fremme. Når man vil redusere globale miljøutfordringer må dette tas i betraktning, slik at Norge ikke stadig legger opp til krav som er så strenge at norsk næringsliv sakte men sikkert flytter sin produksjon fra Norge til land med dårligere miljøstandard.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at flere økonomiske og bedre tekniske ressurser behøves dersom alle land skal være i stand til å møte de miljøutfordringene, slik Norge legger opp til. Dette krever blant annet at man legger forholdene til rette for økt økonomisk vekst på verdensbasis. Derfor må man videreføre arbeidet for å åpne for økt internasjonal handel og sikre en større utbredelse av markedsøkonomi basert på en sunn rettsstat. Frivillig internasjonalt samarbeid for å utvikle kunnskap og forskning, demokrati eller ren hjelp på "non-profit"-nivå, er selvsagt også viktige virkemiddel.

Disse medlemmer stiller seg sterkt kritisk til Regjeringens aggressive linje i klimameldingen. Nettopp på grunn av kompleksiteten i problemstillingene, uenigheten i fagmiljøene og omfanget av tiltak som problemstillingen innebærer, er det av vesentlig betydning at man ikke tar forhastede beslutninger. Disse medlemmer ønsker også å vise til at ledende personer innen regjeringspartiene nå fremmer slike synspunkt. Disse medlemmer etterlyser derfor en mer nyansert klimadebatt som kan bidra med mer balansert kunnskap før vi eventuelt foretar så gjennomgripende tiltak som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener man ikke har hatt en grundig premissdebatt i Norge, bare en tiltaksdebatt basert på de gitte premisser. Det er verken vitenskapelig grunnlag for eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre slike hastetiltak som vi nå er vitne til.

Disse medlemmer er kraftig imot en tidlig innføring av et kvotesystem. Norsk industri og næringsliv har i stor grad utviklet en sterk miljøbevissthet, og har allerede imøtekommet myndighetenes krav ved betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser. De fleste kostnadseffektive tiltak er derfor allerede gjennomført, og dersom betydelige reduksjoner fortsatt skal gjøres må disse bedriftene ha muligheten til å bruke Kyoto-mekanismene. Disse medlemmer ser ingen grunn til å risikere norsk næringsliv for å sikre Norge en symbolsk lederstjerne i den internasjonale såkalte miljøbevegelsen.

Disse medlemmer viser til at enkelte partiers overambisiøse miljøtiltak setter selv den mest miljøvennlige aktør i en tap/tap-situasjon. En særnorsk progressivitet i miljøkravene sikrer kun en stadig forverret konkurransesituasjon mot utlandet. Særnorske og urimelig strenge miljøkrav vil over tid skremme bort industri fra Norge. Miljøeffekten blir dog negativ, da denne industrien ikke forsvinner, men bare flytter. Da den globale etterspørselen av varer og tjenester ikke påvirkes av norsk miljølovgivning, vil det i praksis bety at produksjonen av varer flyttes fra Norge til land som med stor sannsynlighet står utenfor Kyoto-regimet. En viss realisme i utformingen av miljøtiltak er derfor nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tidlig nasjonalt klimakvotesystem."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ikke har blitt tid og anledning til å gå inn på alle delmål i handlingsplanen, og vil komme nærmere inn på disse der det er naturlig ved behandling av andre saker.

Disse medlemmer understreker at sammenhengen mellom eksport og sosial utvikling slett ikke er entydig. Disse medlemmer viser blant annet til UNDPs bok "Making global trade work for people", som konkluderer med at handelsliberalisering ikke automatisk sikrer sosial utvikling, og at økt handel ikke garanterer økonomisk vekst eller langsiktig økonomisk eller sosial utvikling.

Disse medlemmer understreker at en rekke faktorer, interne og eksterne, må være på plass for at generell handelsliberalisering skal bidra til forbedrede levekår i en rekke utviklingsland. Generell nedbygging av handelshindringer innenfor rammeverket av WTO vil frata en rekke fattige land de preferanseavtalene de har om markedsadgang, slik at andre eksportland overtar deler av markedet. Disse medlemmer påpeker at Norge siden 2001 har hatt nulltoll og avviklet kvotebegrensingene for alle varer fra 49 MUL-land.

Det er mange dårlige erfaringer med at utviklingsland spesialiserer seg i råvareeksport innen landbrukssektoren, da dette kan føre til sør/sør-konkurranse og ras i råvareprisene. Disse medlemmer sier seg enig i at teknologioverføring er svært viktig for de fattige landene, men at økt eksport ikke nødvendigvis er den beste strategien for at dette skal finne sted.

Disse medlemmer understreker at økt internasjonal handel med matvarer har en rekke negative miljøaspekter som i dag ikke kostnadsberegnes, blant annet transportforurensing, biologisk forurensing, matvareberedskap og ernæringsmessige forhold. Disse medlemmer påpeker at mat i dag gjennomsnittlig "reiser" 2 500 km fra bonde til forbruker. På sikt er et slikt matvareregime ikke bærekraftig, og lokal matproduksjon og selvforsyning må stimuleres i utvik­lingslandene så vel som i Norge.

Disse medlemmer er skeptisk til ukritisk fokus på handel som fattigdomsbekjempelse i Regjeringens handlingsplan, og henviser til at en rekke faktorer må være på plass for at internasjonal handel skal bidra til generell velferdsutvikling for fattige land.

Disse medlemmer viser til målet om bære­kraftig høsting av fiskeriressursene, og mener at arbeidet med strukturen i fiskeflåten må være innrettet på en måte som opprettholder en flåte med stor fangstevne og lite fangstbehov. Problemene i fiskeriflåten er i større grad knyttet til overinvesteringer enn til overkapasitet. Det må ikke legges opp til en politikk som fjerner de mest ressursvennlige båtene i kystflåten.

Disse medlemmer mener at dyrka og dyrkbare arealer må få et sterkere vern for å sikre mulighetene til å produsere mat for framtidige generasjoner. Arealer som er egna for matkorndyrking må ha et særlig sterkt vern. Nyere statistikk viser at utvikinga når det gjelder nedbygging er urovekkende.

FORSLAG FRA MINDRETALL

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Langtidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for bærekraftig utvikling.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resultatene fra FN-konferansen i Johannesburg.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tidlig nasjonalt klimakvotesystem.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjettet.

Forslag 6

Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må styrkes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-årsplan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppfølging og evaluering av "Grønn skattekommisjon" med sikte på å gjøre Norge verdensledende i grønn skattevridning.

KOMITEENS TILRÅDING

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 1 (2003-2004) kap. 6 - om Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling - vedlegges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 18. november 2003

Bror Yngve RahmIngvild Vaggen Malvik

leder ordfører

2.7.1.3 Komiteens innstilling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Kystpartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag i utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen, som er gjengitt foran. Flertallet har for øvrig ingen merknader.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til dei merknadene som Høgre og Kristeleg Folkeparti er med på i utkast til innstilling frå energi- og miljøkomiteen som er gjengitt foran. Denne medlemen sluttar seg til tilrådinga frå energi- og miljøkomiteen om at kapittel 6 i Nasjonalbudsjettet for 2004 vert å leggje ved protokollen. Denne medlemen har ellers ingen merknad.

Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter opp om målsetningene i Nasjonal handlingsplan for bæredyktig utvikling. Norge bør være pådriver i de internasjonale miljøforhandlingene og et foregangsland nasjonalt. Det er viktig at kriteriene for bæredyktig utvikling blir så presise som mulig.

Dette medlem vil spesielt vise til behovet for å kunne iverksette internasjonal rettslig forfølgelse av stater som bedriver alvorlig miljøkriminalitet. Her er det nok å vise til de radioaktive utslippene fra Sellafield.

Dette medlem vil understreke hvor viktig det er å få gjennomslag for en bæredyktig forvaltning av naturressursene, slik at balansen i naturen kan opprettholdes. Det er også viktig å sikre en god informasjon i det internasjonale samfunn om slike sammenhenger. Dette medlem vil spesielt nevne behovet for en mer bæredyktig forvaltning av sjøpattedyr.

Dette medlem slutter seg til energi- og miljøkomiteens tilråding om at kapittel 6 i Nasjonalbudsjettet for 2004 vedlegges protokollen.

2.8 Skatte- og avgiftspolitikken

2.8.1 Sammendrag

Det er i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbud­sjettet 2004 kapittel 4 og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak i kapittel 1 redegjort for hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2003. Forslag til lovendringer i forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for 2004 er behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder merknader til skatte- og avgiftsopplegget for 2004 til punkt 3.2.23.2 i denne innstillingen og til kapittel 2 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Når det gjelder lovendringer i forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget, viser komiteen til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde 23 og til kapittel 3.2.23.2.3 i denne innstilling.

2.8.3 Gradert arbeidsgiveravgift

Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Komiteen slutter seg i Budsjett-innst. S nr. 1 (2003-2004) punkt 3.20.3 til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til at det skal innføres en transportstøtteordning i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning, og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning.

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme forslag til regelverk som så langt som mulig videre­fører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde både offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme arbeidsgiveravgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før formell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsvedtak som følge av ordningen så snart godkjenning fra ESA foreligger."

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolknings­tetthet og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre bruk av transportstøtte.

Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen, kan bli behandlet mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være fore­taksnøytralt.

Komiteen fremmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24 forslag til lov om heleide dattersamvirkeforetak.

Komiteen legger til grunn at departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet medlemmer fra større geografiske områder i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at loven trer i kraft raskt.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i el-avgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene, som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de foreslåtte kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med få ansatte.

Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i samråd med det berørte næringslivet og de berørte fylkeskommunene.

Komiteen forutsetter at det i forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utvik­lingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommuner gå sammen om et program for "Fjellregionen".

Komiteen legger til grunn at disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære midler som overføres fylkeskommunene til regionale utvik­lingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskommunene avklares raskt.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk­ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å vurdere konkret utforming av virkemidler som kan settes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift."

Komiteen mener at den graderte arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk på dette området etter planen skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak."

Komiteen vil peke på at det når denne innstilling avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet mellom Norge og ESA. Komiteen er derfor enig i at Regjeringen har søkt ESAs tilslutning til utsettelse av iverksettelsen.

Komiteen foreslår at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse partiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partier som representerer et flertall i Stortinget, i møtet i Stortingets EØS-utvalg 21. mars 2003 ga tilslutning til Regjeringens opplegg for håndtering av spørsmålet om gradert arbeidsgiveravgift i forhold til ESA.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre bruk av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- og overvåkningsorganene i EØS-avtalen (ODA-protokoll 3) for et større område enn Nord-Troms og Finnmark. På vegne av Arbeiderpartiet uttalte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet mente "at det ikke er godtgjort at man ikke kan bruke tilsvarende argumentasjon for resten av Norge, eller for deler av resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpartiet ikke hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i at grensen går der". Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen fra Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i tråd med det opplegget som ble presentert for EØS-utvalget.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette ikke virker konkurransevridende, må utnyttes."

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett viste til forslaget om å fjerne el-avgiften for all nærings­virksomhet, og uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at en slik reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene fra arbeidsgiveravgiften."

Disse medlemmer viser til at dersom komitéflertallets forslag om å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet blir vedtatt, vil det beløp som gjenstår til andre kompensasjonstiltak, være mindre enn Regjeringens forslag. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av et slikt vedtak, legger disse medlemmer til grunn det samme beløp til tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som i Regjeringens opplegg med tillegg av et beløp tilsvarende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom redusert el-avgift. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner.

Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger disse medlemmer tilsvarende til grunn det opplegg for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere bevilgningene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik at virkningen av kompensasjonstiltakene i stor grad motvirkes av kutt i andre regionale utviklingstiltak. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og viser til Arbeiderpartiets forslag om styrking også av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kompensasjon til de 14 kommunene som for få år siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift fra og med inneværende år inngår i rammeoverføringen til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært en treffsikker og ubyråkratisk ordning. Disse medlemmer ser det derfor som et skritt i feil retning å oppheve denne ordningen og erstatte den med en ordning som trolig vil være mindre treffsikker og som åpenbart vil være mer byråkratisk å håndheve. Det er også vanskelig å bli overbevist om at nåværende og forrige Regjering har gjort alt som kan gjøres for å få til en god løsning for distrikts-Norge.

Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet i sine merknader velger en merkelig fortolkning av hendelsesforeløpet i behandlingen av denne sak. Gjennom selektiv utvelgelse av sitat fra et hemmelig møte i Stortingets EØS-utvalg den 21. mars 2003, forsøker Arbeiderpartiets medlemmer å glorifisere egen innsats og legge all skyld for hendelsesforløpet på øvrige parter. Blant annet siteres Fremskrittspartiet som om man gav Regjeringen uforbeholden støtte for arbeidet som Regjeringen til da hadde gjort i forbindelse med den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer ønsker derfor å gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i ovennevnte møte også sa:

"Men vi må selvsagt ta forbehold om intern behandling [om arbeidsgiveravgiften] hos oss, og også om at det som Regjeringen kommer tilbake med i budsjettet for 2004, er av en slik karakter som beskrevet her."

Fremskrittspartiet tok altså forbehold om støtte til Regjeringen basert på hva Regjeringen til slutt kom til å gjøre.

Disse medlemmer ønsker også å gjøre oppmerksom på at Jens Stoltenberg i samme møte uttalte:

"Det vi nå er i ferd med å gjøre, kanskje med Arbeiderpartiets støtte - jeg innrømmer det - er å søle til den beste distriktspolitiske ordningen vi har."

Disse medlemmer minner også om Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett i juni 2003, hvor Arbeiderpartiet unnlot å sikre flertall for en Fremskrittsparti-merknad som kritiserer Regjeringens unnfallenhet rundt bruken av ODA, Protokoll 3.

Disse medlemmer mener en flertallsmerknad fra opposisjonen ville gitt viktige signaler til Regjeringen, noe som altså ikke skjedde. Disse medlemmer er dog positive til at alle partier nå velger å fokusere på å oppnå en tverrpolitisk løsning om saken fremfor å drive politisk spill i media.

Disse medlemmer viser til at en speilvending av dagens ordning er blitt nevnt som et alternativ til forslaget fra Regjeringen. En slik ordning vil gå ut på at det kun er pressområder som får høyeste sats, mens resten av landet har en lavere sats. Regjeringen har her vist til et eksempel der pressområdene får 14,1 pst. og resten av landet får 11,8 pst. Med en slik modell ville 60 pst. av næringslivet fått 11,8 pst. avgift mens altså 40 pst. ville få 14,1 pst., dette selvsagt under forutsetning av et null-proveny-opplegg.

En slik modell ville trolig blitt godkjent av ESA. Likevel har Regjeringen avvist en slik modell med begrunnelse at "Regjeringen ønsker ikke å utsette næringslivet for en slik politikk".

På grunn av Regjeringens begrensede utredning av speilvendingsmodellen er det vanskelig å vurdere om denne modellen er et godt alternativ. Regjeringen kunne også utredet mer om muligheten for fritak for bedrifter som ikke er i internasjonal konkurranse. Et annet problem ved Regjeringens forslag er at transportsektoren ikke faller inn under reglene om bagatellmessig støtte.

Dersom en utsettelse av iverksettingen av endringene i arbeidsgiveravgiften ikke blir godkjent av ESA, er det viktig å sikre at omleggingen medfører minst mulig ulempe for næringslivet. Dette krever at avgiftsøkningen blir tilbakeført fullt ut og at dette skjer i nært samarbeid med næringslivet. Dette krever også at el-avgiften blir holdt utenfor. Disse medlemmer går derfor inn for at det blir overført ytterligere 145 mill. kroner slik at full kompensasjon blir oppnådd. Disse medlemmer vil understreke at kompensasjonsordninger må være varige. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i overfor nevnte EØS-møte understreket følgende:

"Bare en liten ting til som gjelder krone for krone-kompensasjon: Det er ikke gitt at det å kompensere direkte for de midlene man taper i forbindelse med en avgift, virker på samme måte ved å kompensere i kronebeløp."

Disse medlemmer vil derfor på bakgrunn av dette fortsatt holde åpent om det er behov for en overkompensasjon i forbindelse med omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer vil eventuelt komme tilbake til en slik overkompensasjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Disse medlemmer viser også til at 14 kommuner fikk forhøyet avgift fra 1. januar 2000.

Overfor de 14 kommunene gav den daværende regjer­ing uttrykk for at denne endringen skjedde etter pålegg fra ESA. I ettertid er et imidlertid langt på vei dokumentert at denne endringen ikke var pålagt fra ESA.

Dokumentasjon viser også at utvelgelsen av disse 14 kommunene var nokså tilfeldig. Disse medlemmer synes derfor det er ulogisk at de 14 kommunene ikke får varige særordninger/tilbakeføring slik de andre kommunene får. Disse medlemmer har derfor satt av 55 mill. kroner for 2004 til slik kompensasjon.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme de 14 kommunene, som fikk økt arbeidsgiveravgift f.o.m. 1. januar 2000, i ordningen med kompensasjon og bagatellmessig støtte. Full innlemming skal skje med virkning fra 2005. For budsjettåret 2004 blir det bevilget 55 mill. kroner til slik kompensasjon."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omforente merknader og forslag fra en samlet komité, om å bedre Regjeringens opplegg til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer er glad for at flere av de forslagene vi har spilt inn tidligere i brevveksling med Regjeringen, nå har fått allmenn oppslutning.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte som helhetlig ordning.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste og største virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet, og gi bedrifter i distriktene like konkurranseforhold som bedrifter i sentrale strøk.

I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Da dommen falt, fremmet Sosialistisk Venstreparti straks forslag om å få på bordet konsekvensene av dommen og forslag til kompensatortiske ordninger, men ble nedstemt.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S nr. 5 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Disse medlemmer vil hevde at Regjeringen har vist stor, politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger, noe som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske bindingene EØS-avtalen gir.

Disse medlemmer vil peke på at passiviteten henger sammen med Regjeringens politiske ønske om å dempe distriktspolitikken og legge mer vekt på generell skatte- og avgiftslettelser. Disse medlemmer er uenig i en slik politikk, fordi den er sentraliserende og øker de økonomiske forskjellene mellom landsdeler og mennesker.

Disse medlemmer påpeker at overgangsordningen medfører at arbeidsgiveravgiften vil øke kraftig i sone 3 og 4 i 2005, og at Regjeringen ennå ikke har anvist et eneste forslag om kompensasjon for denne økningen, verken til bedriftene eller via andre ordninger. Det er derfor av avgjørende betydning av Regjeringen gjennomfører det opplegget en samlet komité nå legger opp til, og bruker regelverkets muligheter maksimalt i det videre arbeidet.

Disse medlemmer vil understreke at også kompensasjonsordningen for overgangsordningen i 2005 og 2006 skal være reell og varig for de områder og bedrifter som blir berørt.

Disse medlemmer vil påpeke at bevilgninger over de regionale utviklingsmidlene gir indirekte virkning for bedriftene og må derfor, etter disse medlemmers syn, overkompensere for å gi tilsvarende virkning for berørte bedrifter og viser til foreslåtte bevilgning.

Disse medlemmer vil også understreke at distriktspolitikken i årene fremover må styrkes langt utover kompensasjon for bortfallet, og vil derfor øke bevilgningene i 2004 på disse postene med 330 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kompensasjon til de 14 kommunene, som for få år siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift, fra og med inneværende år inngår i rammeoverføringen til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene. Dersom det skal være rom for å gi kompensasjon gjennom en slik ordning, må rammen for bevilgning til fylkeskommunene økes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag og merknader fra et bredt flertall i komiteen som går inn for et bedre opplegg for å kompensere for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift enn det Regjeringen la opp til. Dette medlem er svært fornøyd med at man gjennom dette opplegget åpner for å begrense de negative virkningene i størst mulig grad for næringslivet i berørte distrikter.

Dette medlem vil vise til at bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften isolert sett er den mest dramatiske endringen i rammebetingelser for virksomheter i distriktene vi noen gang har sett. Vårt viktigste og mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddel faller bort, og næringslivet påføres den største avgiftsøkning noensinne.

Dette medlem viser til at EØS-avtalen griper inn i stadig flere nasjonale prioriteringer. Det er et samstemmig politisk miljø i Norge som ønsker ordningen slik den er i dag. Likevel må en vike for ESA-domstolen. Mange av de argumentene EØS-motstanderne anførte i 1992 slår dessverre til. Dette er dramatisk for norsk selvråderett og mulighetene til å ivareta nasjonalt viktige verdier.

Dette medlem mener Regjeringen har gjort en for dårlig innsats i forhold til å bevare ordningen. Dette medlem viser videre til denne Regjeringens aktive linje for å bygge ned de distriktspolitiske virkemidlene. Dette medlem vil derfor påpeke at det er viktigere enn noen gang å føre en aktiv distriktspolitikk. Dette medlem er bekymret for at de kompensasjonsordninger som foreslås for virksomheter som får økt arbeidsgiveravgift, ikke er tilstrekkelig treff­sikre i forhold til dagens ordning. Dette medlem mener derfor det bør overkompenseres kronemessig for å gi tilnærmelsesvis samme effekt som lav arbeidsgiveravgift har gitt. Dette medlem viser i så måte til Senterpartiets satsing på økte bevilgninger til distrikts- og regionalformål, og en mer offensiv nærings­politikk.

Dette medlem er videre opptatt av situasjonen for de 14 kommunene som ble flyttet til høyere arbeidsgiveravgiftssats fra og med 1. januar 2000. Disse kommunene hadde en kompensasjonsordning som er falt bort langt tidligere enn de var forespeilet. For næringslivet i disse kommunene har kompensasjonen kun ett år vært på nivå med merkostnadene. Det er grunn til å bemerke at virksomheter i disse kommunene hadde grunn til å forvente at deres situasjon ble gjenstand for vurdering i forbindelse med øvrige vurderinger av framtidige ordninger utover 2003. Dette medlem mener de 14 kommunene også må omfattes av det nye kompensasjonssystemet, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at private og offentlige virksomheter i de 14 kommunene som ble flyttet fra sone II til sone I 1. januar 2000, sikres kompensasjon som om de fortsatt skulle ligge i sone II."

Dette medlem viser til at Senterpartiet sekundært vil foreslå en særskilt kompensasjon til disse kommunene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004

I 2004-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer i 2004-budsjettet er:

• – Flere barnehageplasser og lavere foreldrebetaling. Regjeringen følger opp barnehageforliket. Barnehagenes økonomi foreslås styrket slik at målene om lavere foreldrebetaling, økt utbygging og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager kan nås i løpet av perioden 2004-2005. I forhold til saldert budsjett for 2003 foreslås det økte midler til barnehagesektoren med vel 2,8 mrd. kroner. Det tilsvarer en reell vekst på mer enn 2,3 mrd. kroner. Økningen inkluderer skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn hvor det på usikkert grunnlag er anslått en påløpt skattelette på 300 mill. kroner. Regjeringens forslag legger grunnlag for en samlet offentlig finansiering av kostnadene i barnehagesektoren på om lag 80 pst., og sikring av maksimalprisgrensen for foreldrebetaling på om lag 2 750 kroner (pris- og kostnadsjustert i forhold til 2 500 kroner regnet i 2002-priser) fra 1. mai 2004. I tillegg legges det til grunn etablering av nye plasser til 12 000 barn i 2004.

• – Sykehus og psykiatri. Det har vært en kraftig aktivitetsvekst i sykehusene de siste årene. Ventetidene er betydelig redusert. I 2003 ventes aktiviteten som omfattes av innsatsstyrt finansiering å ligge 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. Regjeringen legger opp til at aktiviteten i sykehusene videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Det foreslås en reell vekst i bevilgningene til drift av sykehusene på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I tillegg foreslås det bevilget særskilte investeringstilskudd til de tre store utbyggingsprosjektene Nye Ahus, fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Bevilgningene til gjennomføring av opptrappingsplanen for psykiatri foreslås økt med reelt 700 mill. kroner. Den nominelle bevilgningsøkningen er vel 800 mill. kroner. Det er den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. For å sikre at de forutsatte målene nås, foreslår Regjeringen at planperioden utvides med to år.

• – Kommuneøkonomi. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2004 på om lag 3 3/4 mrd. kroner. Det tilsvarer knapt 1,9 pst., og er i samsvar med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen 2004, jf. nærmere omtale nedenfor.

• – Utdanning og forskning. Regjeringen foreslår at det bevilges 1 144 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2004, som er en nominell økning på 517 mill. kroner i forhold til bevilgningene i 2003. Kvalitetsreformen er dermed fullfinansiert i tråd med Stortingets forutsetninger av hva som er et nødvendig bevilgningsnivå for å imøtekomme målene som ligger i reformen. Videre legges det opp til en nominell vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 mrd. kroner i 2004. Dette er i tråd med det årlige vekstbehovet for offentlige midler som er anslått i opptrappingsplanen for forskningsbevilgninger, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001).

• – Kollektivtransport. Det foreslås en bred satsing på kollektivtransporten i 2004-budsjettet, med en særlig prioritering av storbyområdene. Det foreslås økte bevilgninger og endringer i merverdiavgiftssystemet som til sammen gir en styrking av kollektivtransporten på 950 mill. kroner i 2004. Bevilgningene til kollektivtiltak utgjør knapt 8,4 mrd. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. Det er en nominell økning på 570 mill. kroner i forhold til 2003-nivået. Kollektivtransporten styrkes også med Regjeringens forslag om å innføre 6 pst. merverdiavgift for persontransport fra 1. mars. Det vil gi næringen rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag 380 mill. kroner i påløpt avgiftslettelse i 2004, noe som gir grunnlag for lavere billettpriser. På årsbasis utgjør avgiftsletten om lag 460 mill. kroner.

• – Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene over bistandsbudsjettet, slik at de vil utgjøre 0,94 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2004. I forhold til 2003 innebærer det en nominell økning på vel 630 mill. kroner. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, tiltak mot HIV/aids-epidemien, næringsutvikling og humanitær bistand.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2004 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 16. oktober 2003 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram, er det fremmet i alt 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

I Stortingets møter 4. november 2003 og 11. november 2003 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortings vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 (2003-2004) er det fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 11. november 2003, sak nr. 2 punkt 3, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.2 Avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2004. Avtalen begrenser seg til Statsbudsjettet for 2004.

Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2004, med følgende endringer:

• – "Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til Statsbudsjettet for 2004, men forslaget bes vurdert av Arbeidslivslovutvalget som en del av utvalgets helhetlige innstilling. Ved høring og eventuelt fremlegg for Stortinget skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag."

• – "Kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005."

• – "NRK-lisensen økes tilsvarende et proveny på 100 mill. kroner"

• – "Det omdisponeres 100 mill. kroner innenfor Utenriksdepartementets budsjett til vaksinasjonsprogram ved å redusere kap. 163 post 71 og en tilsvarende økning på kap. 170 post 80."

• – "Rådet for fagopplæring (RFA) og de nasjonale opplæringsrådene opprettholdes inntil ny struktur på trepartssamarbeidet er fastlagt."

• – "Timetallet for småskoletrinnet (1. til 4. klasse) økes med to timer per uke for 1. klasse og en time per uke for 2. til 4. klasse. (185 mill. kroner i halvårseffekt og 440 mill. kroner i helårseffekt.). Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005."

• – "Forslaget om avkorting av avtalefestet pensjon (AFP) mot pensjon fra arbeidsgiver behandles ikke høsten 2003."

• – "Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. Det må snarest etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004."

• – "Regjeringen bes om å ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler."

• – "Minimumsverdien ved verdsetting av kraftverk for eiendomsskatteformål økes fra 0,8 kr/Kwh som foreslått av Regjeringen til 0,95 kr/Kwh, og det innføres en maksimumsverdi på 2,35 kr/Kwh."

• – "Det tas forbehold om mindre justeringer."

• – "Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2004, med mindre det er enighet om dette mellom partene."

Økte utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet gjennom

3.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne innstillingen.

3.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å sørge for arbeid til alle. Disse medlemmer foreslår derfor å omprioritere om lag 10,5 mrd. kroner på statsbudsjettet. Av disse midlene vil disse medlemmer bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke for å sikre arbeid til alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner vil gå til en aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner vil gå til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av sosiale ordninger, blant annet dagpengeytelsene.

Disse medlemmer går inn for en bedre skole med mer undervisning, og mener at nøkkelen ligger i å bedre kommunenes økonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunenes frie inntekter med 3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Dette vil gi rom for et bedre velferdstilbud til innbyggerne, både innenfor omsorg og skole, samt skolefritidsordningen. Disse medlemmer går videre inn for å utvide skolens undervisningstilbud, og mener at timetallet i grunnskolen gradvis bør økes. I dette budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 400 mill. kroner til å øke undervisningstiden med 3 timer i småskolen (1. til 4. klasse) fra høsten 2004.

Disse medlemmer mener at sykehusene må få økonomi til å fortsette den gode utviklingen med å kutte køer og ventetider. Sykehusreformen har vært svært vellykket. Flere pasienter får behandling og ventetidene blir kortere. Samtidig stilles det strenge effektiviseringskrav til helseforetakene. De er pålagt å komme i balanse i 2004, noe som innebærer at et stort akkumulert underskudd må dekkes inn i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener at en slik innsparing ikke kan skje uten at det vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene. For å unngå drastiske kutt og nedskjæringer foreslår disse medlemmer å bevilge 1 mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2004. Samtidig må kravet til økonomisk balanse utsettes i ett år, til 2005.

Disse medlemmer vil gi sin subsidiære tilslutning til de rammene som følger av forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foretar bruttokutt over statsbudsjettet på 28 mrd. kroner, som etter noe omfordeling resulterer i et nettokutt på 13 mrd. kroner. Dette fører til en underliggende utgiftsvekst som er 12 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og derfor har skilt dette ut. Samlet sett økes investeringene i real- og finanskapital med 22 mrd. kroner og det foreslås skatte- og avgiftsreduksjoner på til sammen 18 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2004, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2004.

Budsjettavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at det er inngått enighet om statsbudsjettet for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil peke på at mange av de endringer som er fremforhandlet, er riktige og nødvendige forbedringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett, men langt fra tilstrekkelige verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringene for landets sykehus osv.

Disse medlemmer konstaterer at det fremforhandlede opplegg fortsatt medfører en økning i egenandeler, og vil selvsagt ramme dem som har det svært vanskelig allerede, enten fordi de er kronisk syke eller har en vanskelig privatøkonomi.

Disse medlemmer konstaterer videre at heller ikke regjeringens forslag om skjerpelser i permitteringsreglene blir reversert fullt ut, til tross for at dette har vært et samstemt krav både fra fagbevegelse og konkurranseutsatt industri, og dermed vil bidra til å forverre rammebetingelsene for denne hardt prøvede delen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer må videre uttrykke sin store misnøye med at regjeringens forslag til reduksjon av ISF fra 60 pst. til 40 pst. nå får tilslutning fra Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Forsvarets investeringsrammer kuttes ytterligere som følge av budsjettforliket. Det er bare å konstatere at det forsvarsforlik som ble inngått mellom de samme partier som nå danner flertall for neste års statsbudsjett ikke er forsvarlig finansiert.

Disse medlemmer stiller seg svært undrende til en rekke av de såkalte inndekningsforslag avtalepartene har blitt enige om. Budsjettforliket innebærer at man inntektsfører ytterligere 500 mill. kroner ved salg av statlig eiendom og ytterligere 700 mill. kroner ved økt utbytte fra statsselskaper. Samlet sett betyr dette at staten tærer på sin kapital med ytterligere 1,2 mrd. kroner. Dette er selvsagt en indirekte måte å bruke oljepenger på. Prinsippet er dermed klart. Man tærer gjerne på statens formue for å dekke løpende driftsutgifter hvis man finner det for godt.

Disse medlemmer viser også til at flere av inndekningsforslagene, totalt 832 mill. kroner reelt består i å skyve utgifter over til senere budsjett-terminer. Det er altså ikke reelle omdisponeringer eller reelle kutt som dekker inn de pådratte økte varige utgifter i budsjettforliket. En rekke av inndekningsforslagene fører dermed til økt behov for omprioriteringer senere år. Disse medlemmer viser her endelig til Finansdepartementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 6 av 16. november 2003, som bekrefter dette. Disse medlemmer viser også til at kap. 2309 i forbindelse med budsjettavtalen er redusert med 900 mill. kroner mer enn den reduksjonen som fulgte av fjorårets budsjettavtale. Disse medlemmer registrerer at det dermed er svært begrenset rom for tilleggsbevilgninger til uforutsette utgifter i 2004.

Disse medlemmer konstaterer at de såkalte hovedfiendene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, nå er enige om det i alt vesentlige i norsk politikk. Slik disse medlemmer ser det, var det bare 5 mrd. kroner som for Arbeiderpartiet var forskjellen mellom et budsjett for økt arbeidsledighet og sosial urettferdighet og et budsjett med god sosial profil og tilstrekkelige tiltak for å fjerne arbeidsledigheten.

Disse medlemmer slår også fast at regjeringspartiene fortsetter sin vingling for å oppnå det alt overordnede - nemlig å sikre fortsatt regjeringsdeltagelse for regjeringspartiene. Etter disse medlemmers oppfatning fremstår dette som svært lite forutsigbart, og avslører at det er viktigere for regjeringspartiene å sitte i regjering, enn hva de sitter i regjering for å få gjennomført.

Etter disse medlemmers oppfatning er denne budsjettenigheten en konsekvens av stor regjeringsiver i regjeringspartiene og stor regjeringsfrykt i Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil også hevde at budsjettforliket først og fremst har vært en lettelse for Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har nå kommet et langt skritt nærmere et fremtidig regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, samtidig som partiet sitter i regjering med Høyre.

Disse medlemmer vil endelig peke på at budsjettavtalen er en subsidiær avtale fra Arbeiderpartiets side. Disse medlemmer viser her til følgende uttalelser fra Jens Stoltenberg; "Det finnes ingen subsidiær virkelighet. Bare én virkelighet", "Den beste løsningen for landet vil være et helhetlig budsjettforlik. Subsidiær stemmegivning er ingen god løsning", "Det er Fremskrittspartiet som har en felles politisk plattform med denne regjeringen". "Arbeiderpartiet er tilhenger av "fast følge" og regjeringer som har et avklart flertall bak seg i Stortinget."

Disse medlemmer konstaterer at de refererte uttalelser nå blir stående uten innhold.

3.1.2.6 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, samt disse medlemmers merknader i punkt 2.1 der hovedprioriteringer for budsjettopplegget for 2004 framgår.

Disse medlemmer foreslår en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombinerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til optimisme.

Disse medlemmers alternative statsbudsjett viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener at økte forskjeller, privatisering av velferdsstjenester og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil retning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men mindre.

Disse medlemmer legger i dette alternative statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, miljøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vinner med disse medlemmers forslag til prioriteringer. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det viktigste.

Budsjettavtalen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.

Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitterings­reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon. Dette er ikke tilstrekkelig til å få arbeidsledigheten ned.

Disse medlemmer understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på.

Disse medlemmer påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi.

Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler. Dette gjelder bl.a.:

• – Tiltaksplasser: 6 000 flere tiltaksplasser.

• – Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.

• – Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner.

• – Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner.

• – Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner.

• – Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2500 kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.

• – Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner.

• – Helseforetakenes inntekter økes med 500 mill. kroner.

• – NRK-lisensen økes med 60 kroner. Sosialistisk Venstreparti øker den med 110 kroner.

Disse medlemmer viser til at inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. F.eks. økes bevilgningene til næringsrettet forskning med 11 mill. kroner, mens kutt i forskningsbevilgninger andre steder i budsjettet beløper seg til 44 mill. kroner. Sjøl om det også er andre punkter i avtalen som berører forskningsbevilgningene, heter det i svar datert 16. november 2003 fra finansminister Per-Kristian Foss på spørsmål 2 fra finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, at "... budsjettforliket innebærer om lag tilsvarende FoU-vekst som Regjeringens budsjettforslag". Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilgninger.

Disse medlemmer er overrasket over at Arbeiderpartiet inngår en budsjettavtale der kapitalen i statseide bedrifter brukes som hovedsaldering. Budsjettavtalen innebærer at man henter ut 245 mill. kroner fra Mesta AS og 535 mill. kroner fra Statkraft SF. Sammen med endringene som allerede ligger inne i budsjettet - omdanning av Statskonsult, inndragning av hele overskuddet i Statnett og Statkraft - godkjenner Arbeiderpartiet en eierskapspolitikk som fratar statlige selskaper muligheten til å drive en langsiktig, forretnings-messig virksomhet.

Disse medlemmer viser til svar fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen (Sp nr. 17) hvor departementet skriver:

"Dersom Mesta ikke gis tilstrekkelig mulighet til å gjennomføre restruktureringen, vil selskapets konkurranseevne i markedet bli svekket. Dette vil i så fall redusere selskapets verdi, og derved verdien av statens eiendeler. Det vil også gi et dårlig signal om lite forutsigbarhet og langsiktig eierskapspolitikk fra staten som eier jmf. at Stortinget høsten 2002 vedtok et samlet tilskudd på 1 468 mill. kr bevilget over tre år.

Departementet vil derfor sterkt fraråde et kutt i restruktureringsmidlene på 100 mill i 2004."

Disse medlemmer stiller seg på bakgrunn av svaret fra departementet undrende til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene vil kutte i budsjettposten tilskudd til restruktureringstiltak i Mesta.

Disse medlemmer viser til at restruktureringsmidlene skal brukes til følgende tiltak:

• – Utgifter knyttet til tidligpensjonering

• – Medlemskap i Statens pensjonskasse (merutgift)

• – Særaldersgrense

• – Flyttekostnader, pendling og bibehold av lønn, sanering av maskiner.

Disse medlemmerfrykter at en reduksjon av midlene til omstruktureringstiltak vil skape usikkerhet om selskapets evne til å finansiere omstruktureringstiltakene som forutsatt og i henhold til avtaler inngått med de ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering. På samme måte vil kuttet på 10 mill. kroner til kjøp av tjenester fra Statens Kartverk gjøre omstillingsprosessen i Kartverket enda vanskeligere enn den er i dag.

Disse medlemmer viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturresursene i mange norske lokalsamfunn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengig av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetingelser fra statens side.

Disse medlemmer skulle gjerne sett at det i Stortinget hadde vært vilje til å be Regjeringen om å gå enda en runde med Hydros ledelse, for å få til modernisering av verkene i Årdal og Høyanger. En modernisering som for øvrig vil være svært lønnsom. Disse medlemmer konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger.

Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om, går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge.

Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet.

Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Disse medlemmer understreker at disse medlemmer ser budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som en pakke. Det innebærer at disse medlemmer lar være å gå inn på forslag til bevilgningsendringer i avtalen, som disse medlemmer i og for seg kunne støtte. Disse medlemmer påpeker at en annen holdning til dette, ville styrket Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett så mye at også det ville holdt seg innenfor Regjeringens foreslåtte økonomiske ramme, i den grad noen finner det interessant.

3.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår en kraftig satsing for økt verdiskaping og bedre velferd i hele Norge gjennom følgende strategier:

• – målrettet, desentralisert næringspolitikk

• – lokal velferd, skole og omsorg

• – rettferdig skatte- og fordelingsprofil.

Senterpartiet foreslår en næringslivssatsing på 4,7 mrd. kroner, en økning av kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. kroner og økte bevilgninger på knapt 3 mrd. kroner til helse- og sosialformål. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en betydelig skattelette på om lag 1,7 mrd. kroner, i hovedsak til inntekter under 200 000 kroner, og økte skatter på aksjeutbytte og på inntekter over 330 000 kroner. Kvinner vil komme særlig godt ut av disse skatteendringer som i sum bidrar med 3,7 mrd. kroner til å reversere forslag om usosiale kutt og bedre velferdstilbud. Senterpartiets alternative budsjett bidrar etter nøktern beregning til 17 000 flere årsverk i 2004, noe som er beregnet å gi innsparinger og økte inntekter på 3,1 mrd. kroner over statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kroner og lånerammen til SND distriktsrettede risikolån med 800 mill. kroner. Garantirammen for vedlikehold av skolebygg økes med 2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstillingen samt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for nærmere beskrivelse av Senterpartiets budsjettforslag.

Budsjettavtalen

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener budsjettavtalen bidrar til et bedre statsbudsjett enn Regjeringens forslag. Dette medlem ser det som positivt at det ble en budsjettavtale som innebærer en styrking på mange av de områdene som også Senterpartiet har prioritert i dette budsjettarbeidet: økte bevilgninger til skole, helse og omsorg samt til å bidra til økt sysselsetting.

Dette medlem er overrasket over at påplus­sin­gene på de prioriterte områder er så vidt beskjedne, og at inndekningen for påplussingene ikke i større grad er inndraging av tidligere skattelette. Det dokumenteres hver dag at husholdningenes kjøpekraft er øket sterkt. Dette medlem er forundret over at det i denne situasjon vil bli vedtatt et budsjett der egenandelene for medisin og legebesøk øker med nesten 600 mill. kroner, og der de foreslåtte innstramminger i regelverket for dagpenger, sykepenger, attføringspenger og rehabiliteringspenger vil bli gjennomført.

Generelt

Budsjettavtalen innebærer kun en marginal svekking av budsjettbalansen målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette medlem mener at situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier et mer ekspansivt, finanspolitisk opplegg. Budsjettavtalen øker tallet på ordinære tiltaksplasser med 6 000 i første halvår 2004. Ny forskning viser at en relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft også er viktig for at økt satsing på tiltaksplasser skal fungere, jf. Raaum et al., Norsk økonomisk tidsskrift (2002). Dette tilsier at et mer ekspansivt budsjettopplegg hadde økt sannsynligheten for at tiltaksplasser faktisk letter inngangen til arbeidsmarkedet for deltakerne.

Dette medlem viser til at avtalen innebærer at bare om lag 200 flere anleggsarbeidere vil få jobb på veisektoren, mens det er 2-3 000 ledige innenfor denne sektoren. Samtidig finnes godkjente veiplaner som kan oppstartes umiddelbart tilsvarende en ekstra bevilgning på om lag 1 mrd. kroner. En slik bevilgning ville etter dette medlems mening ikke skapt press i økonomien.

Dette medlem vil framheve de økte utlånsrammene til Husbanken og den økte garantirammen for lån til å vedlikeholde skolebygg som positive elementer i avtalen. Senterpartiet øker disse rammene ytterligere fordi vi anser behovene for å være meget store.

Dette medlem er også enig i at NRKs økonomi styrkes med 100 mill. kroner gjennom en lisensøkning.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen inneholder en serie med kutt og økte inntektsanslag, som til sammen medfører en inndekning på om lag 5 mrd. kroner. Dette medlem har merket seg at kutt i drifts- og tilskuddsposter utgjør om lag 3 mrd. kroner, og at bare om lag 150 mill. kroner skal tas fra driftsposter i departementene. Dette medlem har gjennom spørsmål til departementet prøvd å få kunnskap om hvilke konsekvenser de enkelte kutt har. Dette medlem mener det er åpenbart at virkningene av mange kutt vil oppfattes som dramatiske. Det kuttes betydelige beløp på budsjettposter der Stortinget har fått god dokumentasjon for at det trengs økte bevilgninger. Dette medlem mener departementenes begrunnelser og svar tyder på mangel på respekt for de som rammes direkte eller indirekte av uforutsigbare kutt. Det er prinsipielt uheldig at så mange og omfattende kutt foretas uten grundige vurderinger, og uten av de som berøres - for eksempel Sør-Varanger-samfunnet eller de fiskere som nå mister sitt velferdstilbud - har muligheten til å uttale seg.

Dette medlem mener avtalens endringer av permitteringsordningen (fra 26 til 42) uker er positiv, og viktig i forhold til at konjunkturutsatte deler av næringslivet kan holde på kompetent arbeidskraft over tid. Men det skaper uforutsigbarhet at forbedringene er midlertidige, og i utgangspunktet kun skal vare et halvt år. Dette medlem mener det i lang tid vil være bransjer som mangler oppdrag. Samtidig er det liten grunn til å tro at permitteringsadgangen misbrukes. Folk som stadig permitteres søker seg fort til en annen jobb. Reduksjonen av arbeidsgivers periode med lønnsplikt er også en forbedring i forhold til Regjeringens forslag, men en forverring i forhold til dagens situasjon ved at lønnsplikten økes fra 3 til 10 dager. Også med disse reglene mener dette medlem mange vil bli oppsagt i stedet for å bli permittert.

Likelydende innvending kan rettes mot reverseringen av kuttet i gavepensjon. Dette medlem mener at både næringsliv og politikkens anseelse hadde blitt styrket dersom statsbudsjettet generelt og budsjettavtalen spesielt i større grad bidro til langsiktige og stabile rammevilkår for verdiskapning. Dette medlem forventer at spørsmålet om gavepensjon blir stortingsbehandlet sammen med Johnsen-utvalgets innstilling.

Lokal velferd; kommuneøkonomi

Dette medlem viser til at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,2 mrd. kroner. Dette medlem understreker at dette går i riktig retning, men at det i forhold til behovet er for lite. Dette medlem viser videre til at et flertall i Stortinget i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) Kommuneproposisjonen slo fast at veksten i kommunesektorens frie inntekter skulle være 1,5 mrd. kroner mer enn det Regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Det foreliggende budsjettforliket er med andre ord en oppfylling av Stortingets vedtak i juni d.å. Det tar ikke hensyn til de signaler som er kommet under Stortingets behandling av budsjettet bl.a. om svikt i skatteinngangen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og omtalen av kommunesektorens økonomiske situasjon under ulike kapitler i denne og andre innstillinger. Dette medlem vil sterkt understreke at det trengs langt mer penger for å få en kommune­økonomi i balanse, og sikre innbyggernes velferdstilbud på en god måte. Dette medlem vil også påpeke at omfordeling av midler innen kommunesektoren nå fører til at distriktskommunene kommer særlig dårlig ut.

Dette medlem finner det både oppsiktsvekkende og uforsvarlig at så omfattende endringer som økning i antall timer i grunnskolen - som av Arbeiderpartiet er sagt å være første skritt mot heldagsskolen - innføres som del av et budsjettforlik. Dette medlem mener et slikt forslag krever grundig utredning, og må forelegges Stortinget som egen sak.

Dette medlem vil peke på at flere tiltak i skolen burde ha vært styrket i statsbudsjettet for 2004. Det vises til behov for midler til tilrettelagt opplæring samt til forslag om en bedre rådgivningstjeneste, økt fysisk aktivitet i skolen og frukt og grønt til alle skoleelever.

Næring og distrikt

Dette medlem synes det er positivt at budsjettavtalen, i tråd med Senterpartiets prioriteringer, styrker ulike SND-programmer med 150 mill. kroner. Det er likevel grunn til å minne om at reduksjonen på 150 mill. kroner i liten grad bidrar til å rette opp Samarbeidsregjeringens barbering av SND-midler i budsjettene som til nå er vedtatt. Det er likevel positivt at avtalepartiene er blitt enige på enkeltpunkter som at møbelindustrien får videreført innovasjon møbel, garantiramme for fiskeindustrien, OFU/IFU mv. Senterpartiets alternative budsjett innebærer imidlertid til sammenligning en økning til OFU/IFU-kontrakter med 170 mill. kroner.

Det er etter dette medlems oppfatning viktig at stortingsflertallet nå står fast på at nettolønnsordninger for offshorefartøyer skal gjennomføres i tråd med det vedtaket som ble fattet i Stortinget i vår.

Dette medlem er likevel skuffet over at budsjettavtalen inneholder kutt på Nærings- og Handels-, Fiskeri- og Landbruksdepartementenes rammeområder på i alt 70 mill. kroner. Det er uheldig at omstillingskuttet til Sør-Varanger mer enn halveres i budsjettavtalen. På samme tid er det er lite framtidsrettet å kutte 9 mill. kroner i kap. 1030 til fiskeriforskning og utviklingstiltak når vi vet hvilke framtidsmuligheter marin sektor har. Dette medlem reagerer også på at man i budsjettavtalen avvikler tilskuddet til velferdsarbeidet for fiskere.

Budsjettavtalen innebærer nesten en halvering av tilskudd til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Det er etter dette medlems oppfatning svært uheldig og det vil vanskeliggjøre arbeidet med å sikre en frivillig reduksjon av tallet på rein. Kuttet vil gjøre det vanskelig å nå målsetningen om nødvendig tilpasning av antall rein i løpet av en toårsperiode, og er i realiteten en forskyving av utgifter fra 2004 til 2005; ikke en reell inndekning.

Dette medlem finner grunn til å stille spørsmål ved realismen i en del av de store innsparinger og inntektsanslag som er presentert. Hensynet til å holde seg innafor den foreslåtte bruk av oljepenger synes å ha vært avgjørende. Det er all grunn til å tro at statsregnskapet vil vise en betydelig økning av oljepengebruken pga. den velvillige bokføring som her er presentert.

Dette medlem viser til at de ansatte i Høyanger har fått utført beregninger som viser at investeringer i nye og miljøvennlige smelteovner vil være meget lønnsomme. Internrenten på 22-26 pst. er langt mer enn Norsk Hydro normalt forlanger. Dette medlem mener budsjettavtalens punkt om Årdal og Høyanger er alt for defensivt med dette som bakgrunn, og ut fra den spesielle avhengighet disse samfunn har av at smelteverkene blir modernisert. Ut fra tidligere erfaringer med omstillinger der hjørnesteinsbedrifter forsvinner eller nedbemanner sterkt, må det vurderes om ikke samfunnets innsats i disse spesielle tilfeller må settes inn direkte i moderniseringsarbeidet. Fordi disse anleggene har gitt store gevinster til Norsk Hydro i lang tid, og det må derfor settes inn et hardere press på dagens eier enn det avtalen legger opp til. Dette medlem mener Regjeringen må forhandle fram en avtale om myndighetsdeltagelse i modernisering av smelteverkene, og viser til forslag under kapittel 9.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har langt høgere bevilgninger på sitt alternative budsjett på de områder der avtalepartene har blitt enige om forbedringer for kommuner, næringsutvikling og helse/egenandeler. Dette medlem vil derfor ikke utnytte de inndekningsforslag som ligger i avtalen, dog med ett unntak: Økte inntekter fra alkoholavgift brukes til å dekke følgende endringer:

• – Arktisk universitet: + 4,5 mill. kroner.

• – Thor Heyerdals stiftelse: + 5 mill. kroner.

• – "Innovasjon møbel": + 10 mill. kroner.

• – Tapsfond for fiskeindustrien: + 50 mill. kroner.

• – Videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet: + 10 mill. kroner.

• – Skiheiser, kabelbane mv. inn i mva-systemet som persontransport: + 12 mill. kroner.

3.1.2.8 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til sine merknader elles i denne innstillinga og i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Ot.prp. nr. 20 (2003-2004).

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2004 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteen viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere ordningen med partistøtte. Spørsmål i tilknytning til partistøtte og finansiering av partiene vil bli vurdert etter at utvalgets innstilling foreligger. Komiteen mener det derfor er riktig for å opprettholde partistøtten, og vil foreslå en økning på 15,8 mill. kroner for 2004.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester en har krav på når en trenger det. Staten er til for borgerne, ikke omvendt. Disse medlemmer vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse medlemmer understreker betydningen av en moderne, effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, med tjenester av god kvalitet, tilpasset brukernes behov og likeverdige tjenester over hele landet.

Disse medlemmer visert til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 1 bevilges med 9 566 976 000 kroner, som er 312 200 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 9 971 576 000 kroner under rammeområde 1, 92 400 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Fornyelse krever samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementet må samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at mest mulig av ressursene skal gå til tjenesteproduksjon og minst mulig til administrasjon.

Disse medlemmer mener at offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgn­åpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det må være fokus på innholdet og kvaliteten i tjenesten når organisasjonsform for tjenestetilbudet skal velges. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den statlige tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen legger for lite vekt på kvaliteten i tilbudet.

Disse medlemmergår mot omdannelsen av Statskonsult fra forvaltingsorgan til aksjeselskap, slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil peke på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.v. ikke er godt nok avklart i Regjeringens opplegg. Det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltingen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer mener derfor at Statskonsult må bestå som et eget forvaltningsorgan.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Disse medlemmer mener at dette bør være en av Arbeids- og administrasjonsdepartementets hovedoppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at Fylkesmannsembetene etter regjeringens forslag har fått kutt i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av Statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det settes fortgang i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsstrategi for disse eiendommene. Forslag til finansieringsform for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i planen. Disse medlemmer forutsetter at saken legges fram for Stortinget i løpet av 2004.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 9 699 397 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 179 779 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng viser vi til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Det voksende byråkratiet er en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor. Det vil sikre alle lik tilgang til velferdstjenester, og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har i en fersk undersøkelse av konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester, vist at de fleste landene har høstet negative erfaringer. Høyres slagord "Mer igjen for pengene" har ikke slått til. Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg å gi mer byråkrati og dermed lite effektivt, samtidig som det er udemokratisk. Det er et komplisert system av aktører og oppgaver som krever store ressurser til koordinering. Politikernes kontroll med velferdstjenestene er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når selskaper overtar forvaltningen.

OECDs konklusjon er klar. Ingen av landene som er analysert satser lenger på fristilling og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Der det er mulig forsøker de tvert om å føre virksomheter og tjenester tilbake til offentlig forvaltning. Helhetlig offentlig styring er på vei inn, og regjeringene setter inn tiltak for å få større demokratisk innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring. Disse medlemmer påpeker at Den norske regjeringens privatiseringsiver er umoderne.

Disse medlemmer understreker at dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til driftskutt og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor, og antall kvinner i omsorgsyrkene som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter bør unngås. Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.

Disse medlemmer er opptatt av at det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn, og ikke bli hindret i sin karriere av omsorgsansvar. Likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling må følges opp. Det må settes i gang prøveprosjekter som forsøk meg 6-timersdagen, omgjøring av vikarbudsjett til faste stillinger og økt grunnbemanning. Det bør forskes på det økende og høye sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor, og hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Bedre arbeidsgiverpolitikk er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor.

Disse medlemmer vil ikke omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle.

Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester nå skal tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Stasministerens kontor. Disse medlemmer ønsker ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører, og går i mot budsjettkuttet.

Disse medlemmer vil i forhold til programområdet konkurranse og prispolitikk henvise til den kommende behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) konkurranseloven.

Disse medlemmer påpeker at det ikke er samsvar mellom reduksjonen som Regjeringen foreslår i budsjettet, og de økte oppgavene man pålegger fylkesmannen. Fylkesmennene har innrapportert at de ikke har ressurser nok til å ivareta sine tilsynsoppgaver. Dette er meget alvorlig, og vi har ulike grupper brukere som nå ikke får ivaretatt det de etter loven har krav på. Fylkesmannen får et merarbeid med barnehagereformen og moderniseringen av kommunene. Det skal avsettes ressurser i embedene slik at de skal opprette egne stillinger av to års varighet som skal ivareta Regjeringens satsing på omstilling og effektivisering i kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til formidling, kontroll og klagebehandling. Det skal være opp til en hver kommune å velge hvordan og om de ønsker omstilling og effektivisering. Dette forslaget innebærer at man tillegger fylkesmannen en politisk rolle.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 131 471 000 kroner, som er 252 295 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 1 settes til 9 956 976 000 kroner, 77,8 mill. kroner mer enn i Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem er opptatt av at offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Dette medlem mener det fortsatt er betydelig potensial for å gjøre sektoren bedre, men vil samtidig påpeke at det også i dag blir utført mye godt arbeid på mange områder både i stat, kommune og fylkeskommune. Dette medlem vil imidlertid påpeke at dette arbeidet vanskeliggjøres ved at det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til de mange oppgavene som pålegges.

Dette medlem viser videre til den kraftige reduksjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning til prosjektering av byggeprosjekter. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen videreført på samme lave nivå. For å imøtekomme behovene på dette området, foreslår dette medlem derfor å øke bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet praktbygningene på Norges Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH.

Dette medlem går i mot Regjeringens planer om å omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 9 986 176 000 kroner, som er 107 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2004. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil ikke omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle.

Dette medlem viser også til Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer bl.a. praktbygningene på Norges Landbrukshøgskole (NLH), som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse til Kystpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH.

Dette medlem viser til at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester nå skal tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for departementene og Stasministerens kontor. Dette medlem ønsker ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører, og går imot budsjettkuttet.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2 Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Skatter og avgifter må reduseres slik at familiene får beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offentlige, frivillige og private tilbud som er tilpasset moderne menneskers behov, og som kan gi familiene trygghet og valgfrihet.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 64 (2002-2003), hvor Stortinget besluttet at Staten skal overta familievernet samt institusjonsbarnevernet med unntak av Oslo.

Disse medlemmer mener dette er en viktig reform for å øke kvaliteten i barnevernet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen også for 2004 har lagt frem et eget likestillingsbudsjett, som disse medlemmer forventer blir fulgt opp i årene som kommer.

Disse medlemmer mener at forbrukerne må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester, og mener at dette i særlig grad gjelder for barn.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 2 bevilges med 40 327 799 000 kroner, som er 40 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 37 877 099 000 kroner under rammeområde 2. Dette er 2 490 700 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Hovedårsaken til dette er Arbeiderpartiets forslag om fjerning av kontantstøtten.

Disse medlemmer mener det er viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for at mennesker kan foreta ulike valg.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Disse medlemmer peker på at arbeidsledighet fører til dårligere økonomi for familiene som rammes. Dette kan igjen gi sosiale og økonomiske problemer som vil ramme barna spesielt.

Disse medlemmer vil at alle som ønsker det, skal få barnehageplass. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at barnehageforliket som ble oppnådd i Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges opp. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at de sentrale bevilgningene er store nok til å gjennomføre forliket. Det er også viktig at satsingen i kommunene følges aktivt opp. Disse medlemmer mener det er viktig at målet om 12 000 nye barnehageplasser i 2004 oppfylles, og at foreldrebetalingen settes ned i henhold til avtalen, dvs. 2.750 kroner pr. måned fra 1. mai 2004.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at barn i familier med sosiale problemer og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass vil gi disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at det er nødvendig å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer går i mot det foreslåtte kuttet på 11,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er bekymret over at antallet barnevernssaker er økende. Disse medlemmer mener det er viktig at disse sakene prioriteres slik at barna får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Disse medlemmer mener at bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket. Målet er at staten skal gi 80 pst. i tilskudd og kommunene dekke resten. Disse medlemmer mener dette vil gi en stabil drift og et bedre tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig at den nye organiseringen av Forbrukerrådet bidrar til en styrking av forbrukernes rettigheter og informasjonsbehov.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 40 705 615 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 337 816 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatningen at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Det er derfor utrolig naivt å tro at å bruke forholdsvis store ressurser på en-dags samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å prisregulere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2003 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plasser, men ligger nærmere 7 000. Det er ikke bra nok. Disse medlemmer mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet (tidligere stimuleringstilskuddet). Det er usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser. Disse medlemmer viser til den avtale som regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet inngikk i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2002-2003) om barnehager. Der ble blant annet partene enig om å videreføre og øke satsene for investeringstilskuddet vesentlig. Regjeringen foreslår nå å redusere tilskuddet pr. plass, med henvisning til at mva-kompensasjonen vil redusere kostnadene ved nye plasser tilsvarende.

Disse medlemmer er kjent med at det finnes utregninger utført av Private Barnehagers Landsforbund som viser at mva-kompensasjonen ikke vil utgjøre like mye som Regjeringens reduksjon i tilskuddet. Derfor bør det budsjetteres med 300 mill. kroner og utføres nye beregninger. Dette gjøres for å sikre målet om at nybyggingen skal fortsette i tilstrekkelig fart.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling med flere plasser og lavere kostnader.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. De fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylt situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge at man får likt lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor er det svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukernes rettigheter ikke går tapt.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil poengtere at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Det må legges til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes økonomi eller status.

Barnefattigdom skal bekjempes, 1 av 5 fattige er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer ser at arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet, av foreldre/eneforsørgere som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom på. Barn i lavinntektsfamilier blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer ressurser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter for at barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.

Derfor må det samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1500 kroner som skal gjennomføres innen 1. august 2005.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

• – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.

Barnehageavtalen - rimelige barnehageplasser til alle

Disse medlemmer vil stadfeste at barnehage er bra for barn. Alle barn trenger trygge og gode oppvekstmiljøer. En barnehage med et tilrettelagt pedagogisk, sosialt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sikrer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling og full barnehagedekning er en forutsetning for at barnefamilier skal kunne få en reell valgfrihet av omsorgsløsning for barnet sitt. Nye undersøkelser viser at billige barnehageplasser gjør det lettere spesielt for kvinner, å velge å være yrkesaktiv med opparbeidelse av pensjonspoeng, i stedet for å være hjemmeværende. Dette vil også gi en betydelig inntekt til samfunnet ved siden av den rent personlige utviklingen. Disse medlemmer vil presisere at det ikke er negativt å velge det å ha en omsorgssituasjon for sitt barn som hjemmeværende, men det skal skje ut fra et reelt valg ikke basert på dårlig råd og for høye barnehagepriser.

Disse medlemmer vil legge sterk vekt på at et velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi barna en god pedagogisk og sosial start i livet innenfor en trygg ramme av kvalifisert personell. Et godt barnehagetilbud er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette.

Etter disse medlemmers oppfattelse blir det viktig å se videre på lønn og arbeidsforhold i de barnehager som vil ta del i den samlede statlige finansieringen på om lag 80 pst. for å sikre rekruttering, utvik­lingsmuligheter og stabilitet blant personalet.

Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris. Den økonomiske usikre tiden før forliket førte til en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageavtalen skal sikre alle som ønsker det en barnehageplass, og en maksimalsats for foreldrebetalingen på 2 750 kroner f.o.m. 1. mai 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris på 1 500 kroner f.o.m. 1. august 2005. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Private og offentlige barnehager skal i følge barnehageavtalen likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer hos fylkesmannen som primært skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, og kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Det skal også innføres søsken og inntektsgradering, og barn med spesielle behov skal likestilles med barn med funksjonshemninger. Disse medlemmer vil følge opp barnehageavtalen og sørge for at den blir overholdt gjennom:

• – En samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst.

• – Innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i barnehage på 2 750 kroner fra 1. mai 2004.

• – Å fullføre barnehageavtalen etter planen med innføring av maksimalpris på 1500 kroner fra 1. august 2005.

• – Å gi investeringstilskudd på henholdsvis 25 000 kroner for barn over 3 år og 50 000 kroner for barn under 3 år.

• – Søskenmoderasjon og inntektsgradering.

• – Likestille barn med spesielle behov med barn med funksjonshemninger.

• – Likestille kommunale og private barnehager.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer vil peker på at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse medlemmers syn er kontantstøtten med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og gir dermed likestillingsarbeidet bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid.

Kontantstøttepengene bruker disse medlemmer til mange andre viktige tiltak for barn og unge og likestillingstiltak.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2004.

Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer vil poengtere at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle som har barn, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer vil nevne spesielt at barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt.

Siden 1992 har prisene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i året. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.

Adopsjonsstøtten - støtter foreldreløse barn

Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt ansvar. Det kan være fare for at utenlandsadopterte må vokse opp som enebarn pga. de økonomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe lavere i Norge enn i de andre nordiske landene. Disse medlemmer mener de allmenne velferdsordningene som permisjonsordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene forbundet med adopsjon.

Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp som utgjør 56 841 kroner.

Familien og barna

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen oppretter et dagskurs for foreldre som får barn for første gang. Kurset er rettet mot foreldrepar. Disse medlemmer mener dette er et godt tiltak, men etterlyser tilsvarende kurs for aleneforeldre.

Disse medlemmer merker seg at til tross for Barneombudets viktige rolle som barnas talsperson i samfunnet, har Regjeringen ikke engang prisjustert tilskuddet. I forslaget til statsbudsjett for 2004 står det at antallet henvendelser til Barneombudet er økende, og det er en stor økning i antallet besøk på Barneombudets nettsider.

Barnevernet

Disse medlemmer har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen, og disse medlemmer vil følge utviklingen nøye.

Disse medlemmer ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forskningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Barn og unge lager aktivt sitt eget oppvekstmiljø:

Disse medlemmer registrerer at det er en reell økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten mindre. Det betyr at tippemidlene blir brukt som kompensasjon for reduksjon i de ordinære overføringene. Disse medlemmer understreker at dette er et brudd på Stortingsvedtaket om fordelingen av tippemidlene.

Disse medlemmer påpeker at utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store. Tilskuddet til tiltak for barn og ungdom er redusert, til tross for at det rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene, samt forskning på dette området.

Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer har merket seg problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og incestsentre. Samtidig er det en økning av bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Tilskuddsordningen med 50 pst. statlig driftstilskudd videreføres, til tross for at flere av krisesentrene har vært nedleggingstruet over lang tid. Ordningen med 50 pst. statstilskudd fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstillende.

Det er etter disse medlemmers syn viktig å legge forholdene til rette for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant gutter.

Likestilling

Disse medlemmermener at for å oppnå at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til økonomisk uavhengighet. Disse medlemmer vil at kvinner og menn skal ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, og til utvik­lingsmuligheter i arbeidet. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt:

Disse medlemmerer bekymret over reklame- og konsumpresset i samfunnet. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Utviklingen må møtes med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å forsterke den offentlige forbrukerinformasjonen. Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg i pris, kvalitet og rettigheter. Etter disse medlemmers syn må forbrukerinformasjon inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virke­-middel for å skape aktive og bevisste forbrukere, og vil være en viktig forutsetning for økt forbrukermakt.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 37 902 556 000 kroner, som er 2 465 243 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 40 083 299 000 kroner, 284 500 000 kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er en av de aller viktigste oppgavene samfunnet står overfor. Barn og ungdom er samfunnets viktigste ressurs, og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og selvtillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø - det være seg i byen eller på landet.

Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Dette medlem viser i den forbindelse til betydningen av at barnehageforliket, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges opp og at de sentrale bevilgningene er tilstrekkelige.

Dette medlem viser til at barnetrygden er den viktigste stønadsordningen for mange barnefamilier. Barnetrygden gir en økonomisk sikkerhet som er uavhengig av foreldrenes økonomi. Samtidig er det slik at barnetrygdsatsene har stått stille i en årrekke, og ikke fulgt kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å gi småbarnsfamiliene stønader som er i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, og fremmer forslag om å prisjustere satsene i barnetrygden. Dette impliserer en bevilgning på 175 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna. Dette medlem viser til Senterpartiets program for inneværende stortingsperiode, der det går fram at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mrd. kroner, blant annet som følge av partiets prioritering av andre stønadsordninger for barnefamilier.

Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23 400 kroner per barn, slik Regjeringen foreslår, til 35 000 kroner per barn.

Av Senterpartiets alternative budsjett går det dessuten fram at partiet ønsker en prisjustering av engangsstønaden ved fødsel/adopsjon. Forslaget innebærer at bevilgningen til dette formålet øker med 16 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet som gjøres i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette medlem reagerer i den forbindelse på at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2004 følger opp Stortingets vedtak om avsetning til Frifond-ordningen. Dette medlem vil derfor reversere Regjeringens foreslåtte kutt til Frifond, og legger i Senterpartiets alternative statsbudsjett inn 11,5 mill. kroner til dette formål utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke forbrukernes innsikt og mulighet til å gripe inn overfor uakseptable sider som følge av den stadig sterkere kommersialiseringen i samfunnet. Forbrukerrådet og Forbrukerombudet er viktige allierte både for vanlige folk, organisasjoner og politikere og må gis skikkelige arbeidsbetingelser.

Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet som krisesentrene gjør og den trygge havn disse er for mennesker i krise. Dette medlem frykter at kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte personer står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke de frie inntektene til kommunene med over 4 mrd. kroner.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 40 367 799 000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2003 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plasser, men ligger nærmere 7 000. Dette medlem mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser.

Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Kystpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23 400 kroner pr. barn, slik Regjeringen foreslår, til 35 000 kroner pr. barn.

Dette medlem har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen.

Dette medlem ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forsk­ningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4 Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter. Disse medlemmer vil spesielt peke på at kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være en målsetting at kulturskolene skal være tilgjengelige for alle som ønsker det.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet får en realvekst i 2004. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 38 (2002-2003) Om den kulturelle skolesekken, St.meld. nr. 39 (2002-2003) Om kultur i skolen, og St.meld. nr. 45 (2002-2003) Om kulturpolitikken frem mot 2014.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3 023 328 000 kroner, som er 3 700 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 3 122 128 000 kroner under rammeområde 3. Dette er 102 500 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at kulturopplevelser bidrar til den enkeltes livskvalitet og identitet og for mangfoldet i samfunnet. Kulturen ivaretar verdier og normer og bidrar til at samfunnsstrukturene holdes sammen. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det helt nødvendig at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) om kulturpolitikk fram mot 2014. Disse medlemmer mener Kulturmeldingen gir en god oversikt over kulturfeltet, men inneholder ingen store visjoner for Norge som kulturnasjon. Disse medlemmer viser også til at Kulturmeldingen i liten grad er gjenspeilet i forslaget til statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil satse om lag 130 mill. kroner mer på kulturformål enn Regjeringen. Dette inkluderer en satsing på kulturbasert næringsutvikling på 20 mill. kroner over rammeområde 9. Disse medlemmer mener det er nødven­dig å gi kultursektoren et løft og gjøre Kulturmeldingens fine ord om til handling.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 8 mill. kroner til Frifond på kulturbudsjettet for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går i mot det foreslåtte kuttet på 8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også oppfylle avtalen om tippenøkkelen ved å reversere kuttet Regjeringen har lagt opp til når det gjelder lokale kulturbygg. Disse medlemmer viser til at Stortinget etter initiativ fra Arbeiderpartiet har vedtatt å etablere en romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. Regjeringen har foreslått å utsette byggingen til 2006. Disse medlemmer går mot dette og foreslår byggestart i 2004.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 vedtok bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finnmark, som en del av et nasjonalt samisk tusenårssted. Østsamisk museum er et bidrag til å ta vare på en viktig del av vårt lands historie. Regjeringen har nå foreslått å utsette byggingen til 2005. Disse medlemmer foreslår byggestart i 2004 slik at museet kan stå klart til Norges hundreårsmarkering i 2005.

Disse medlemmer vil understreke den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle skolebarn å få profesjonelle kunst og kulturinntrykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfeltet.

Disse medlemmer vil framheve den suksess norsk film har hatt de siste årene, noe som har lagt et godt grunnlag for videre satsinger på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på filmformål med 25 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner skal gå til økt produksjonsstøtte, 2 mill. kroner til regionale filmfond, 1 mill. kroner til cinemateker og 2 mill. kroner til en ny festivalstøtteordning.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for økt støtte til ordningen for fri scenekunst med 5 mill. kroner. Samtidig går disse medlemmer inn for å støtte ulike områder innenfor teatersektoren, særlig der det satses på barn og unge.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den fysiske aktiviteten blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for medie­politikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser.

Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjennomført tiltak som sikrer fortsatt drift av avisene som rammes av økte portokostnader.

Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne i. Det er også viktig at NRK kan gjennomføre de oppdragene og satsingene de er pålagt. Arbeiderpartiet foreslår derfor å prisjustere NRK-lisensen.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 2 327 485 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 692 143 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den grunn bør kulturen i utgangspunktet være fri og uavhengig av politisk styring, og basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Det er helt uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her må den satsningen som begynte med budsjettkompromisset mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i fjor, bli videreført med uforminsket styrke for å sikre den videre drift av skipene, og samtidig sikre disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør heller sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Det ble satt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folk sine valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Vi mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at kulturopplevelser er en vesentlig del av samfunnslivet. Kunst- og kulturytringer fører mennesker sammen i forskjellige situasjoner, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, sloss for og kjempe i mot. Kunst og kultur ivaretar viktige sosiale og symbolske sider ved norsk samfunnsliv, og står sentralt i Sosialistisk Venstrepartis kamp for et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Et samfunn der alle skal få ta del i samholdet og de gode opplevelsene, og et samfunn med rom for kunst og kultur som ikke omfavnes av flertallet.

Disse medlemmer vil derfor fortsette å kjempe for at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de store anledningene og ditto lommebøkene, men kunne verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. På sikt bør bevilgningene på disse feltene økes til 1 pst. av statsbudsjettet. I 2004 foreslår disse medlemmer å bruke 418 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva som er god kunst. Gjennom å øke bevilgningene vil vi bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten gjennom rimelige priser, geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging og fleksible åpningstider. Slik vil hver enkelt få mulighet til selv å avgjøre hva som gir han/hun en god opplevelse. Spesielt viktig er at barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer mener at landets kulturminner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie. Museene må styrkes som arena for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til museumssektoren og kulturminner, og vil blant annet gi bevilgninger for å starte arbeidet med nytt tatermuseum i 2004.

Disse medlemmer ønsker også å styrke det lokale perspektivet på kulturpolitikken og styrke lokale kulturarenaer. Frivillige lag og organisasjoner spiller her en viktig rolle. Disse medlemmer ønsker å styrke tilskuddsordninga for frivillig virksomhet og til lokale og regionale kulturbygg, i tråd med vedtaket i spillemiddelsaken. Folkebiblioteker er også viktige ikke-kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er viktige kulturarenaer for etniske minoriteter. Disse medlemmer mener at alle kommuner skal ha egne bibliotek.

Disse medlemmer viser til at Den kulturelle skolesekken er en satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid, og arbeider for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal følges opp. Som en konsekvens av dette skal tidligere poster på statsbudsjettet til den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale- og regionale kulturhus opprettholdes. Den kulturelle skolesekken skal gi alle barn og unge møte med profesjonelle kunstnere, gi mulighet for egenaktivitet og møte med kulturarven. Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til både viktige regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, som frie grupper.

Disse medlemmer understreker at samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet må styrkes, slik at samarbeidet mellom aktørene kan forbedres. Kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. En målsetting må være at kulturskolene skal være tilgjengelig for alle som ønsker det. Disse medlemmer vil innføre prøveordning med kulturkort for ungdom i noen fylker, for å gi ungdom rabatter på alle offentlige kultur- og fritidsarrangementer og tilbud, som teaterforestillinger, museer, kunstutstillinger mv.

Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår i Norge bør bedres. Mange kunst- og kulturarbeidere har en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og kultur. En gruppe som opplever særlige begrensninger, er kunstnere i minoritetsmiljøer. I tillegg til en vanskelig økonomisk hverdag, erfarer de ofte utestenging og diskriminering. De trenger spesiell oppfølging. Disse medlemmer vil at antallet kunstnerstipender og garantiinntekter økes, slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Ved å øke støtten til bla. utsmykninger, institusjoner, festivaler og innkjøpsordninger, vil kunst- og kulturarbeidere få langt flere oppdrag. Dette vil styrke kvalitet og mangfold i forbindelse med den kulturelle skolesekken, og bidra til at flere kunst- og kulturarbeidere kan arbeide og bo ute i distriktene. Disse medlemmer vil styrke flerkulturelle tiltak og møteplasser, og gi kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn adgang til den norske kunstarena.

Disse medlemmer mener at musikk trolig er den kulturformen som angår flest mennesker, og som stort sett alle har en mening om. Musikk fremmer fellesskap og forståelse mellom mennesker, på tvers av språkbarrierer og kulturelle grenser. Dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort press fra kommersielle krefter. Offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold og kvalitet. Dette gjelder både institusjoner og frie grupper. Innkjøpsordninga er viktig for norsk musikkliv, og er en styrke for alle genrer. Disse medlemmer vil styrke festivalstøtten fordi festivaler er viktige møteplasser for musikere og publikum, og ofte gir muligheter for spennende møter mellom norske og utenlandske musikere og mellom ulike genrer. Festivaler skaper lokalt engasjement, og er ofte bygd opp på dugnadsinnsats.

Disse medlemmer viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenhengen. Disse medlemmer vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser, som for eksempel et stadig minkende antall distriktskontorer. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap til NRK. Det har aldri vært aktuelt for disse medlemmer å skulle detaljregulere NRKs programprofil, men det må samtidig være mulig å hele tiden ha en aktiv debatt om allmennkringkasterens rolle i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker et stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold.

Disse medlemmer mener at NRK skal fortsette å være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor radio- og fjernsynsmediene. Disse medlemmer peker på at dersom lisensavgiften ikke blir prisjustert vil det bety en reell inntektsreduksjon for selskapet. Disse medlemmer har valgt å legge på lisensen med kr 110 som bl.a. vil dekke en kostnadsøkning i programproduksjon, og samtidig sikre NRKs videre arbeid med å digitalisere verdifullt arkivmateriale.

Disse medlemmer registrerer at det er ulikt syn på hvordan utbyggingen av digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene på hva Stortinget ønsker å oppnå. Noen av disse elementene som må vurderes nøye gjennom behandlingen av St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digitalt bakkenett, som ligger til behandling hos familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og St.meld. nr. 49 (2002-2003) om utbygging av bredbånd, som ligger til behandling i næringskomiteen. Noen sentrale elementer i denne sammenheng er: Tilgangen til NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, teknologisk sendeplattform, styring av EPG, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett- og kundeservice m.m.

Disse medlemmer understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlaget som de store riksdekkende avisene har. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de storeløssalgsavisene og lokal­avisene. Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende meningsbærende avisene, små lokalaviser og avisene i Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer vil derfor styrke produksjonstilskuddet og tilskuddet til samiske aviser.

Disse medlemmer vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur gjennom økt støtte til ymse publikasjoner, som dekker et bredt spekter av forskjellige meningsbærende tidsskrifter. Disse medlemmer er meget skeptiske til Regjeringens varslede omlegging av ymse publikasjoner til å bli finansiert under departementer som har samme fagområde som tidsskriftet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et brudd med tradisjonen for at de meningsbærende tidsskriftene skal være frie og uavhengige, og ikke være et informasjonsblad for de respektive departementer.

Disse medlemmerviser til at film er den kulturform flest personer bruker. Det er viktig at flest mulig får tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv, og vi må sikre at oppbevaring og behandling av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Disse medlemmer vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.

Disse medlemmervil følge utviklingen i Norsk Filmstudio AS nøye. Regjeringen foreslår at det statlige eierskapet skal opphøre, fordi ytterligere statsstøtte er uforenlig med EØS-regelverket. Det kan i tilfelle føre til at viktige deler av den norske filmarv i filmkatalogene kan bli privatisert, og bli utilgjengelig for allmennheten. Tilsvarende er det bekymringsfullt at Norge kan miste sitt eneste filmproduksjonsstudio, dersom staten trekker seg ut av Norsk Filmstudio AS. Disse medlemmer vil styrke filmfeltet for å sikre filmkatalogene i offentlig eie. Dette er vår felles filmskatt og kulturarv som må sikres for fremtiden.

Disse medlemmer vil støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske film­uttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon og dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning for å oppnå publikumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen. Tilsvarende er det viktig å sikre likestillingen i filmproduksjonsmiljøene slik at kvinnelige filmprodusenter og -regissører blir rekruttert i miljøet.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, og animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteressen og filmkunnskapen, og driver et arbeid som i stor grad er basert på frivillig innsats.

Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3 437 378 000 kroner, som er 417 750 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 3 settes til kr 3 128 703 000, kr 109 075 000 mer enn Regjeringens forslag.

I tråd med partiets satsing de senere år, ønsker Senterpartiet å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler, og ikke resultere i kutt i bevilgningene over statsbudsjettet. Dette medlem reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert bevilgningene til flere formål, blant annet Frifond, med henvisning til økt tilførsel av spillemidler.

Dette medlem vil peke på at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, foreslår dette medlem å bevilge 5,075 mill. kroner utover Regjeringens forslag til formålet.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer over 44 mill. kroner mindre til nasjonale kulturbygg enn det som ble vedtatt investeringsplan i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 44 mill. kroner utover Regjeringens forslag. En slik bevilgning vil blant annet kunne sikre at byggingen av romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet kommer i gang i 2004, slik den omtalte investeringsplanen skisserte.

Dette medlem viser videre til Kulturmeldingen der Regjeringen synliggjør en vilje til økt innsats for nynorsken i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der partiet går inn for å styrke en rekke nynorske institusjoner og prosjekter med til sammen 10 mill. kroner i 2004. Dette medlem viser videre til partiets forslag om å opprette et fond - Vinjefondet - som skal styrke nynorsk journalistikk og annen formidling på nynorsk. Fondet bør på sikt ha en kapital på 25 mill. kroner, og dette medlem foreslår en oppstartsbevilgning for 2004 på 10 mill. kroner. Dette medlem mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak gjort i Stortinget forutsetter. En økning av lisensen med 60 kroner vil gi en inntekt på om lag 100 mill. kroner. En slik styrking av NRKs økonomi kan hindre ytterligere nedlegging av distriktskontor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster uten reklamefinansiering. En slik styrking er også nødvendig for å følge opp de vedtatte planer for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser til at NRK spiller en viktig språk- og kulturpolitisk rolle og er som allmennkringkaster en viktig motvekt til den stadig sterkere kommersialiseringen som skjer i mange TV-kanaler. Dersom lisensavgiften ikke økes vil dette innebære en reell inntektsreduksjon for selskapet.

Dette medlem ser med undring på hvordan Regjeringen tillater at markedskreftene slippes løs på lokalavisene. Krav til inntjening innen Posten går ut over mediemangfoldet. Dette vil føre til en ytterligere utarming av mange distrikter og innebærer en svekking av den tilhørighet og identitet som lokalavisene representerer. Senterpartiet vil følge utviklingen nøye og arbeide for å opprettholde det mangfoldet av lokalaviser vi har i dag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 3 255 703 000 kroner, som er 236 075 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlemhar også erkjent at man må trygge kulturarven for etterslektene. Dette medlem viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Dette medlem vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året, og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Dette medlem er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norskspråklige musikken rammes av. Dette medlem mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner og sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Dette medlem vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Dette medlem vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Dette medlem understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Dette medlem registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Dette medlem ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Dette medlem er meget skeptisk til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Dette medlem mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplanen som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Kystpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at bl.a. byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokalavisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Dette medlem styrker pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på lokalavisene og de meningsbærende riksavisene.

Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende meningsbærende avisene, små lokalaviser og avisene i Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge.

Dette medlem ser med stor bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radic, er i ferd med å gå tapt for ettertiden. Dette fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Dette medlem vil også peke på andre maritime kulturskatter som fraktskutene, fangstskutene og fiskebåtene som dessverre ser ut til å bli neglisjert som viktige kulturmerker for det norske samfunnet.

Dette medlem mener at landets kulturminner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie. Museene må styrkes som arena for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern. Dette medlemhar derfor i sitt forslag til statsbudsjett økt bevilgningene til museumssektoren og kulturminner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker også å styrke det lokale perspektivet på kulturpolitikken og å styrke lokale kulturarenaer. Dette medlem ønsker å styrke tilskuddsordningen for frivillig virksomhet og til lokale og regionale kulturbygg i tråd med vedtaket i spillemiddelsaken. Folkebiblioteker er også viktige ikke-kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er viktige kulturarenaer for etniske minoriteter. Dette medlem mener at alle kommuner skal ha egne biblio­tek.

Det har aldri vært aktuelt for dette medlem å skulle detaljregulere NRKs programprofil, men det må samtidig være mulig å hele tiden ha en aktiv debatt om allmennkringkasterens rolle i det norske samfunnet. Dette medlem ønsker et stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold.

Dette medlem mener at NRK skal fortsette å være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor radio- og fjernsynsmediene.

Dette medlem vil peke på at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Kystpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, foreslår dette medlem å bevilge 5 075 mill. kroner utover Regjeringens forslag til formålet.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6. Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at bistanden økes og at opptrappingen mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1", og at det for 2004 legges opp til en økning av satsingen på utdanning med om lag 200 mill. kroner. Disse medlemmer støtter prioriteringen om at mer enn halvparten av disse pengene skal gå til UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Fortsatt mangler 123 mill. barn grunnutdanning og flertallet av disse er jenter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens målsetting om å styrke innsatsen for bedre og rimeligere behandlingstilbud for hivsmittede og aidssyke. I budsjettet for 2004 legges det opp til at støtten til kampen mot hiv/aids gjennom multilaterale kanaler trappes opp med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, og at en styrking av miljøforvaltningen i våre samarbeidsland gis særlig prioritet.

Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS er etter disse medlemmers oppfatning av meget sentral betydning i norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland og andre sentraleuropeiske stater vil fortsette på et høyt nivå. Disse medlemmer har merket seg at prosjektstøtten til Russland i 2004 vil beløpe seg til om lag 97 mill. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at helse er et satsingsområde, med vekte på bekjempelse av smittsomme sykdommer som tuberkulose og hiv/aids.

Disse medlemmer konstaterer at det gjennom forhandlinger med EU om en utvidelse av EØS-avtalen er vedtatt etablert to nye finansieringsordninger. Det skjer både gjennom en EØS-ordning og en særskilt norsk ordning. De samlede årlige overføringene etter disse ordningene blir på 233,4 mill. euro eller om lag 1 937 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at Norges andel blir totalt 1 882 mill. kroner pr. år. Disse medlemmer ser positivt på at utvidelsen av EU og av EØS vil bidra til en utvidelse av det indre marked og dermed også store muligheter for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 614 552 000 kroner, som er 30 000 000 lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 17 669 052 000 kroner under rammeområde 4, 24 500 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak i 2004. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det står:

"Det russiske helsevesenet har en meget stor utfordring med å få kontroll over spredningen av HIV/Aids og tuberkulose."

Disse medlemmer understreker viktigheten av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helsesituasjonen i området. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til helseformål i Russland med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand er foreslått økt til 15,03 mrd. kroner, og at dette utgjør 0,94 pst. av BNI. Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte bistandsrammen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen har som mål å nå et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005, og at det således er en økning på 0,06 prosentenhet som Regjeringen må innfri i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til ramme for ODA-godkjent bistand, men vil foreslå enkelte omprioriteringer innenfor bistandsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til viktigheten av å bekjempe nød, lidelse og sykdom i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er svært viktig å vaksinere alle barn i verden og at vaksinealliansen GAVI jobber målrettet for å nå dette målet. Disse medlemmer viser til at vaksinealliansen GAVI vil bidra til at

• – 80 pst. av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2005,

• – verden vil være poliofri innen 2005,

• – hepatittvaksine er introdusert i alle land innen 2007.

Disse medlemmer viser til at fullvaksinasjon av ett barn koster i overkant av 200 kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til GAVI med 100 mill. kroner utover de 200 mill. kronene Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer viser til at Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) representerer en ekstra finansieringsmekanisme for bekjempelse av de nevnte sykdommer, som er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Disse medlemmer ønsker å styrke dette arbeidet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til FNs tusenårsmål som manifesterer en global politisk forpliktelse til å halvere andelen mennesker som lever i eksterm fattigdom innen 2015. Disse medlemmer mener at valget av president Lula gir forhåpninger om at Brasil kan spille en nøkkelrolle i å styrke den globale utviklingspolitiske enighet som er nødvendig dersom vi skal ha håp om å nå Tusenårsmålene. Disse medlemmer mener derfor at Norge bør styrke det utviklingspolitiske samarbeidet med Brasil med fokus på gjensidig kunnskapsutvikling og styrket kapasitet i kampen mot fattigdom. Dissemedlemmer mener at det konkret bør legges vekt på bl.a.

• – tiltak mot HIV/Aids,

• – kapasitetsutvikling i forbindelse med internasjonale handelsforhandlinger,

• – tilskudd til forskning og kompetanseutvikling relatert til fattigdomsreduksjon, sosiale standarder og arbeidstakeres rettigheter.

Disse medlemmer mener at et styrket samarbeid med Brasil bør skje innenfor en ramme på 40 mill. kroner.

Disse medlemmene viser til sitt alternative budsjett og til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) for en detaljert oppstilling av de ulike omposteringene.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 11 367 152 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 6 277 400 000 kroner.

Utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at målet om 1 pst. bistand av brutto nasjonalinntekt heller ikke i 2004 blir innfridd. Disse medlemmer foreslår en opptrapping av den norske bistanden til 0,95 pst. av BNI, og at det skal settes av 1 mrd. kroner av de norske oljeinntektene avsettes til et utviklingsfond.

Disse medlemmer viser til at UNDPs årlige rapport for 2003 konkluderer med at hvis ikke innsatsen på en rekke områder trappes opp, vil FNs tusenårsmal ikke kunne nås.

Disse medlemmer ønsker å øke Norges bidrag til FN, og mener ar FN må rustes opp slik at verdensorganisasjonen kan spille en sterkere rolle enn i dag i forhold til tidlig varsling av konflikter, konfliktforebygging, konfliktdemping og konfliktløsning. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter vil kunne frigjøre midler til økt innsats på disse områdene, og gi mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer mener at Norge kan gå foran på dette området, ved å redusere forsvarsutgiftene og satse systematisk på andre virkemidler for å skape økt sikkerhet.

Disse medlemmer understreker at Norge som et lite land har sterk interesse av å fremme en FN-ledet verdensorden basert på et sterkt internasjonalt normverk nedfelt i avtaler og konvensjoner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har kuttet en rekke poster som gjelder overføringer til FN-systemet i sitt budsjettforslag, og foreslår å øke Norges frivillige bidrag til FN-systemet med i alt 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår også å styrke en rekke andre kapitler og poster for konfliktløsning og fredsbygging.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal føre en annen politikk i forhold til Midtøsten enn hva som er tilfelle i dag, og også trappe opp den humanitære innsatsen. Norge bør langt klarere enn i dag fordømme den israelske okkupasjonen av palestinske områder, og den brutale undertrykkingen som Israel er ansvarlig for. Disse medlemmer mener at byggingen av en israelsk sikkerhetsmuren på Vestbredden forverrer den allerede kritiske situasjonen for den palestinske befolkning, og øker usikkerheten for den israelske befolkningen ved at konflikten trappes ytterligere opp.

Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at Regjeringen foreslår et kraftig kutt i bevilgningene til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. Disse medlemmer vil understreke at målet om 1 pst. ODA-bistand av BNI i Norge ikke må medføre en nedtrapping av den ikke-ODA-godkjente bistanden. Disse medlemmer mener at Norge som naboland til Russland både har en moralsk forpliktelse, og en sterk egeninteresse av en økt innsats på områder som atomsikkerhet og smittevern (AIDS og tuberkulose) i Russland.

Disse medlemmer vil understreke at en opptrapping av den norske bistanden i kvantitet ikke må medføre at det stilles mindre krav til resultatet og kvalitet i forvaltningen av bistanden. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig at det etableres et utvik­lingsfond ved at det settes av 1 mrd. kroner av oljefondets midler til et fond for næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet infrastruktur i sør.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 18 154 552 000 kroner, som er 510 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 701 552 000 kroner, 57 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Dette medlem merker seg med uro at man allerede nå ser at det kan bli vanskelig å nå FNs tusenårsmål. Tatt i betraktning Norges posisjon som bistandsaktør er det derfor nødvendig å raskt nå målet for 1 pst. av BNI til bistandsformål, samt å arbeide internasjonalt for å motivere til ressursmobilisering.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2004 legger opp til en økning i den norske bistanden til 0,94 pst. av BNI. Norge, som et rikt land som har bygd sin velstand på naturgitte ressurser, har etter dette medlems oppfatning en moralsk forpliktelse til å bidra til internasjonal utjevning. Samtidig er en betydelig del denne økningen tiltenkt finansiering av ODA-godkjente flyktningetiltak i Norge. Dette medlem påpeker at flyktningetiltak i Norge primært bør finansieres over andre rammer.

Norge bør fortsatt være en sterk pådriver for å styrke det multilaterale samarbeid generelt og spesielt i FN. Dette må også gi seg utslag i økonomiske prioriteringer. Derfor mener dette medlem at en større andel av bistanden bør kanaliseres gjennom multilaterale kanaler.

Bistand skal være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til utvikling på egne premisser. Dette medlem understreker derfor viktigheten av at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunnleggende områder som helse, utdanning, landbruk, menneskerettigheter og demokrati. All bistand bør ha et spesielt blikk på kvinnenes situasjon.

De siste årene har stadfestet tendensen til at de aller fattigste i verden faller utenfor den økte globaliseringen. Dette medlem viser til UNDPs "Human Development Report 2003", som hevder at det er "en svært uvanlig tilbakegang for noen av verdens fattigste land. 1,2 milliarder mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom, og for mange av dem blir levekårene stadig verre". Rapporten fastslår at hele 50 land er fattigere nå enn i 1990. Dette medlem mener at det siste tiåret, som i utstrakt grad har vært preget av globalisering og handelsliberalisering, har vist at forskjellene mellom fattig og rik både globalt og innad i land har økt. Dette medlem mener derfor at nye strategier for utvikling må fokusere mindre på utelukkende økonomisk vekst, og mer på rettferdig fordeling av velferd og tjenester.

En av globaliseringens effekter i mange fattige land er at elitene viser seg å ha størst mulighet til å nyttiggjøre seg de økonomiske fordelene, og et lite mindretall får stadig større del av ressursene på bekostning av øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordninger og fordelingsmekanismer hemmes nødvendig utvikling for de mange. Dette medlem påpeker at handelsliberaliseringen som pågår innenfor WTOs rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklingsland understreker i WTO-sammenheng et ønske om preferensiell behandling når det gjelder markedsadgang til industriland, kombinert med retten til beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette medlem mener det er høyst rimelig at fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine velferdssamfunn.

Grensen mot vårt naboland Russland er ikke bare en grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å bidra til utvikling og miljøarbeid i våre nærområder. Dette medlem ser det som ytterst viktig at prosjekter knyttet til miljø, helse og utvikling videreføres med stor styrke i våre nordområder, både i form av folk til folk samarbeid og regionalt samarbeid på myndighetsnivå. Norges formannskap i Barentssamarbeidet gir en god anledning til å rette fokus mot dette arbeidet. Dette medlem er derfor svært uenig i de kutt som Regjeringen legger opp til, og mener at dette må rettes opp.

Dette medlem viser til at den reforhandlede EØS-avtalen er på plass. Dette medlem har merket seg at det særlig framheves de nye og store mulighetene for norsk næringsliv som følge av de såkalt nye markedene som følge av utvidelsen av EØS. Dette medlem minner om at Norge før EØS-utvidelsen hadde frihandelsavtaler med de nye medlemslandene, som i realiteten var bedre for norsk næringsliv enn de vilkår som ligger i den utvidede EØS-avtalen. Det er vanskelig å se at det var noen stor vilje hos Regjeringen til å ta i bruk bestemmelsene i WTO, som kunne sikret oss minst like gode vilkår, som det som lå i de tidligere handelsavtalene. I tillegg har Norges bidrag til den utvidede avtalen økt til en årlig sum på om lag 1,9 mrd. kroner. Dette medlem viser til NUPI-rapport fra juni i år, som viser at "sveitsisk modell" er et alternativ til EØS-avtalen. Denne avtaleformen med EU vil i større grad ivareta demokratiske hensyn.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 684 552 000 kroner, som er 40 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem vil peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval.

Dette medlem vil understreke at økt frakt av olje fra Murmansk utgjør en stor miljøtrussel mot norskekysten og økologien i havet. Allerede 1. halvår i 2003 passerte 119 oljetankere fra Russland langs norskekysten. Flere rapporter konkluderer med at denne trafikken vil øke voldsomt. De russiske oljetankene vil gå igjennom oppvekst- og gyteområde til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. En stranding med disse båtene kan føre til varig og uopprettelig skade for det marine miljøet, samt strandsonen i det sårbare Barentshavet og true store deler av norsk fiskerinæring.

Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap gjennom kystverket med 40 mill. kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8 Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom kriminalitet effektivt skal bekjempes, er det nødvendig å sikre en god kriminalomsorg. Det er derfor svært positivt at kriminalomsorgens budsjett for 2004 innebærer en økning på 6,9 pst. Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med å skaffe til veie flere sonings- og varetektsplasser videreføres neste år. Tiltak iverksatt av Regjeringen i perioden 2002 til 2004 tilsvarer til sammen anslagsvis 396 nye soningsplasser. Effekten av Regjeringens tiltak er en utflating av soningskøen i 2003 og en ventet reduksjon i 2004. Det voldsforebyggende arbeidet ble styrket med 14 mill. kroner i 2003 og styrkes også neste år med ytterligere 5 mill. kroner. Etter disse medlemmers mening er dette en meget viktig satsning sett i et forebyggende perspektiv.

Disse medlemmer har merket seg fasene for gjennomføringen av politireformen, og at overføringene til politi og påtalemyndighet innebærer en videreføring av aktivitetsnivået fra 2003. Ut over dette foreslås en forbedret ordning for uttransportering av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader om opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for en raskere og mer økonomisk fornuftig organisering av disse uttransporteringene. Disse medlemmer er også tilfreds med at Stortingets vedtak om å etablere en egen politihelikoptertjeneste nå er effektuert.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstillingens kap. 3.1.2.2, hvor tingrettene og lagmannsrettene får en bevilgning på 10 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet for å effektivisere saksbehandlingen fortsetter, slik det er forespeilet i proposisjonen. Dette er av stor betydning for å redusere saksbehandlingstiden og restansene i domstolene. Disse medlemmer mener også det i denne forbindelse er fornuftig å fremheve muligheten for bruk av tilståelsesrabatt slik det er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11 200 816 000 kroner, som er 25 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 11 331 816 000 kroner under rammeområde 5, 106 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Disse medlemmer er bekymret for denne situasjonen. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte: Ventetid for dom og soning svekker tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å få ned soningskøene og køene i domstolene, og mener kriminalitetssituasjonen nå fordrer økt innsats. Disse medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet må styrkes.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på den lange soningskøen, som var på 2 633 personer pr. 30. september 2003. Køen har vokst betydelig siden regjeringen Bondevik II tiltrådte i 2001. Det er med dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de straffereaksjoner som fastsatt av påtalemyndighetene og besluttes av domstolene.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven. Det å spare på kriminalomsorg kan paradoksalt nok bli den dyreste løsningen: vi får økte utgifter pga. ny kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på forebygging for, og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd.

Disse medlemmer er dessuten bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingretten er 4 600. I år er antall sivile saker som venter på dom 7 455 mot 7 200 etter første halvår i fjor. I tillegg behandles stadig færre saker innenfor målene for saksavvikling. 40 pst. av de sivile sakene ble behandlet innenfor kravet om 6 måneders behandlingstid i 2002 mot 46 pst. i 2000. 36 pst. av meddomsrettssakene var gjennomsnittlig innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i 1999.

Disse medlemmer har merket seg at nedgangen i oppklaringsprosent er størst når det gjelder økonomisk kriminalitet. Mange milliarder kroner er gjenstand for økonomisk kriminalitet. Antall anmeldelser på området er et dårlig mål for omfanget av denne form for kriminalitet, da mørketallene er store. Av anmeldte lovbrudd utgjør skatte- og momsrelaterte lovbrudd en tredjedel av den økonomiske kriminaliteten. Det er med andre ord en form for kriminalitet som rammer oss alle. Disse medlemmer ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil også understreke den positive virkningen av dette med mer penger til fellesskapet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke Økokrim i en satsing mot økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer foreslår følgende økninger innenfor rammeområde 5:

• – Å øke kriminalomsorgens driftsmidler, deriblant økt tilskudd til Alternativ til Vold, Fretex og andre forebyggende tiltak, med 25 mill. kroner.

• – Å starte bygging og prosjektering i 2004 av nye fengselsplasser i Halden, Bergen og Indre Salten samt etablering av familieleiligheter på Bredtvedt kvinnefengsel ved å øke bevilgningen med 55 mill. kroner.

• – Å øke driftsmidlene til domstolene med 20 mill. kroner.

• – Å styrke Økokrims arbeid med 6 mill. kroner.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 11 803 491 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 577 675 000 kroner.

Disse medlemmer er meget bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig. Disse medlemmer er spesielt bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere, i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom ikke de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer; i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer, og narko­tikamiljøer. Manglende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove og økende volden, er stadig flere tilfeller voldtekt og seksualforbrytelser er problem. Det er viktig at sakene oppklares. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er her viktig at politiet får tilstrekkelig verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av de ulike DNA-register og en utvidet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffe­saker vil her være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Disse medlemmer mener man ikke må miste fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type kriminalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminalitet er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har i den siste tid fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil vi presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partiers manglende prioriteringer til politi og lensmannsetatene. Disse medlemmer mener det nå av rettsikkerhetshensynet for folk flest må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle resurser til å forfølge denne kriminaliteten uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkningssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Dette er den kriminaliteten som rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks flests øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff, samt for sen straffesanksjon fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer og utfordringer vil bli den største samfunnsmessige og kriminalpolitiske utfordringen i tiår fremover. Dette er en utvikling disse medlemmer ikke kan, eller vil, sitte stille og se på.

Politiet

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen budsjetterer med over 300 mill. kroner mindre til politiet enn det som var regnskapstallene for 2002.

Disse medlemmer mener som tidligere nevnt at det er helt avgjørende at politiet blir satt resursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko, videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn å slippe unna, synes det klart av man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklaringsprosent på 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten.

Politireformen

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonen i politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt med publikum har tilbakemeldingene vært at det er blitt vanskeligere å få tak i politiet. Det har blitt dårligere tilgjenglighet og folk føler en utbredt utrygghet som følge av dette. Dette skyldes i hovedsak to forhold. For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som enda ikke er på plass. For det annet er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var ment som et virkemiddel for å få mer og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om regjeringspartiene tar ut den forventede gevinsten nå, for å saldere budsjettbalansen. Dette kan Fremskrittspartiet ikke akseptere.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke budsjettet til politi- og lensmannsetatene med totalt 345 mill. kroner.

Hundetjenesten

Disse medlemmer mener hundetjenesten må styrkes og videreutvikles. Hund er et av de viktigste verktøy for politiet både når det gjelder søk etter personer om stikker av og søk etter narkotika. Det er viktig at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. Hundeførere er noe politiet trenger. Det må derfor ikke bli en merbelastning å drive med hund i politiet, men heller sees på som ekstra ressurs. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for de som har politihund som andre som benytter hund som en del av egen tjeneste hos fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater.

Ikke-dødelige våpen

Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tjenestemannens sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at man har kommet i gang med prøving og bruk av pepperspray. Likevel mener disse medlemmer det er viktig at man stadig er villig til å tenke nytt på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer som er involvert. I disse tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og "stopping power". Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokk våpen. En del av disse våpnene kan brukes på en avstand på 5-10 meter og er derfor egnet til å erstatte skytevåpen i en situasjon hvor man må gripe inn mot en farlig person. Slike elektrosjokkvåpen har vært brukt med stor suksess av amerikansk politi, i England og i Israel i forhold til selvmordsbombere. I USA har man sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er over halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiet og andres sikkerhet, samt bidra til at vi fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i Norge. Disse medlemmer ønsker i første omgang å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo.

Påtalemyndigheten

Det er meget viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den tiltaltes rettsikkerhet. Tiltalte har krav på at saken blir rask fulgt opp. Uansett om man er uskyldig eller skyldig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Dette er også viktig i et rettsikkerhetsaspekt. Selv om vi har en uskyldspresumpsjon i Norge ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid.

Et annet moment er at det vil være meget frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et stykke godt arbeid, å se at en god sak strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til en god oppfølging.

Dette virker demotiverende og demoraliserende for politiet.

Domstolene

Disse medlemmer mener at skal man klare å snu den negative utviklingen må man i tillegg til en høyere oppklaringsprosent, drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuelt pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man få til det er det viktig også å styrke kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig. Disse medlemmer ser at domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører både offer og eventuell gjerningsmann unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov, som for eksempel døve/tunghørte, blinde og andre med funksjonshemming.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer registrerer videre problemet med den lange soningskøen. Det er nødvendig med ressurser slik at lovbryteren raskt får gjort opp for seg. Det er i tillegg viktig at man, spesielt for de med lange dommer, får ressurser til å kunne gi soningen et innhold for den som sitter inne. Disse medlemmer ønsker også å jobbe for at utenlandske lovbrytere skal sone i sitt hjemland, for å slippe å belaste norsk fengselskapasitet.

Selv med en økt satsning på å dette feltet har ikke Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køene som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet av dette er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet blir derfor ofte at domfelte begår mer kriminalitet mens vedkommende står i soningskøen. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og/eller deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten at offeret og/eller deres nærstående ser at gjerningsmannen går fritt rundt i påvente av soning, ofte etter alvorlige forbrytelse. Ikke bare er det belastende for offer og nærstående, men det skaper også misstillit til hele rettsystemet. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra Regjeringen forslag om økte strafferabatter (5 og 10 dager). Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke tvert imot og kun provosere folk flest. Et annet negativt moment med forslaget er at det etter disse medlemmers vurdering vil virke sterkt provoserende og uforståelig for de som blir offer for gjerningsmenn, og den rabatt og oppmerksomhet forslaget vil gi disse.

Fengsel

Disse medlemmer vil vurdere midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Disse medlemmer vil på nytt vurdere å leie inn flytende fengsel i en periode. Slike fengsler har vært i bruk i Sør-England og New York. I Sør-England har dette vært meget vellykket.

Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommen i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press på et underbemannet norsk fengselsvesen, med kapasitetsmangel. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller være langt lavere i opprinnelseslandet enn i Norge.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få ned soningskøen. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For slike korte dommer hvor blant annet behovet for konkret rehabilitering ofte ikke er til stede vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere sentrale retningslinjer. Videre ønsker disse medlemmer at man får fortgang i arbeidet med å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Det burde ikke ta lang tid før flere av disse kan være i drift for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer. En utvidelse av fengselskapasiteten bør blant annet kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

Disse medlemmer vil som ledd i en styrkning av fengselskapasiteten og kriminalomsorgen, også etablere nytt fengsel for Nord-Norge i Indre Salten, og setter av midler til ferdigstillelse av forprosjekt.

KRUS

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er kraftig økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne bemanning til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste fem til ti år. Med en økt satsning på kriminalomsorgen og flere fengsler ser disse medlemmer det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter. Disse medlemmer vil derfor styrke KRUS.

Pårørende og offeromsorg

Disse medlemmer mener det i justispolitikken må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Samarbeid psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleien

Disse medlemmer mener man må tenke mer tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt avgjørende at man får et samarbeid mellom disse sektorene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som må gjøres for å få en bedre samkjøring og samarbeid på tvers av disse sektorene. Det kan ikke være slik at for eksempel en person som stadig begår kriminelle handlinger blir ansett for syk til å straffes, men for frisk til å bli lagt inn. Dersom kriminelle handlinger ligger til grunn så må justissektoren ta ansvar for en oppfølging av disse personene i samarbeid med andre sektorer og eventuelt private. Disse medlemmer vil derfor at Regjeringen legger frem en proposisjon om dette i 2004.

Politisk tilrettelagt kriminalitet

Disse medlemmer mener det er viktig å se på årsaken til en del kriminalitet. Det er tragisk at de andre partier i stor grad med sin avgiftspolitikk gir grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Det er blåøyd å tro at disse smuglerligaene kun driver med alkohol. Ofte er de en del av et større kriminelt nettverk. Gjennom vår avgiftspolitikk gir vi dermed kriminelle muligheten til å tjene store penger, som igjen kan brukes på andre områder for kriminalitet som narkotika og eventuelt menneskesmugling. Dette er en politikerskapt kriminalitet. Man ser klare likhetstrekk med det som skjedde i forbudstiden i USA, hvor man i lang tid slet med godt organiserte kriminelle bander som svingte seg opp på smugling og produksjon av alkohol. Det er videre liten tvil om at strengere asyl- og integreringspolitikk vil kunne gi en gevinst i mindre kriminalitet. En undersøkelse foretatt av en person ved utlendingsseksjonen i Oslo viser at nesten 39 pst. av asylsøkerne som ble kontrollert av Oslo-politiet i andre kvartal i år ble pågrepet for kriminelle forhold.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at god kriminalpolitikk først og fremst kjennetegnes av forebygging. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner. Regjeringens forslag til ramme for justisbudsjettet vil ikke kunne oppfylle dette. Domstolene har nå store restanser og sliter med å få unna saker, mens kriminalomsorgen har for få varetekts- og soningsplasser, og fengslene er overfylt. Det står om lag 2 800 personer i soningskø og det meldes om manglende midler til forsvarlig drift, kutt i utdanningstilbudet, dublering av celler og for få ansatte. Dette er uakseptabelt, og disse medlemmer foreslår å øke rammen for justisbudsjettet med 230 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner til domstolene og 180 mill. kroner til kriminalomsorgen.

Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å bygge flere soningsplasser, men vi vil også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon. Disse medlemmer mener videre at det må ses på muligheter for å konvertere noen av de eldste dommene til samfunnsstraff, bøter eller liknende. Friomsorgen må styrkes, og det er nødvendig å advare mot faren for at det dannes køer også for gjennomføring av samfunnsstraff.

Disse medlemmer er svært opptatt av at ofre for kriminalitet blir ivaretatt på best mulig måte, og at det arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Det er et faktum at kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging. 20 mill. kroner settes av til private og frivillige organisasjoner som Alternativ Til Vold, Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, Dixi ressurssenter for voldtatte, Livet Etter Soning, Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), SON, og rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk og FFOs rettighetssenter.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11 446 816 000 kroner, som er 221 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem foreslår å bevilge ramme 5 med 11 335 816 000 kroner. Det er 110 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil fremheve den vanskelige økonomiske situasjonen ved landets politidistrikter. Det fremlagte statsbudsjettet setter ikke politiet i stand til å løse sentrale oppgaver slik de er beskrevet i politireformen. Reformen skulle gi et bedre politi, ikke et billigere. Flere steder i landet er det varslet oppsigelser, og stillinger holdes vakante i et relativt stort omfang. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst flere oppaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk situasjon.

Regjeringen legger opp til at politiet skal få like store bevilgninger som for inneværende år. Det innebærer i realiteten at politiet må redusere aktiviteten etter som kostnadsnivået vil bli høyere til neste år, sammenlignet med i år.

En av politiets sentrale oppgaver er å bidra til lokal velferd ved å sikre trygghet i hverdagen. Et synlig politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med unge kriminelle og deres foreldre, og et politi som har ressurser til å pågripe kjente gjerningsmenn og drive videre etterforskning på basis av etterretningskunnskap vil virke forebyggende, og på sikt spare samfunnet for store summer.

Dette medlem mener det fra organisasjonenes side er dokumentert at det fremlagte budsjettet ikke dekker viktige oppgaver.

Dette medlem støtter derfor politimesterens krav om en uavhengig analyse av økonomien i politidistriktene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke et sentralt punkt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), der nærheten til publikum ble understreket som en sentral verdi.

I fase II av politireformen skal det foretas en gjennomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjoner. I statsbudsjettet sier Regjeringen klart at det er behov for en sammenslåing av "flere lensmannsdistrikt", men at antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. Medieoppslag den siste tiden gir grunn til stor uro. Bare på Romerike er det foreslått en reduksjon fra 13 til 5 lensmannskontor. Flere steder i landet ser det ut til å skje en sanering av lensmannskontor og politistasjoner.

Dette medlem vil følge utviklingen med argusøyne, og kjempe mot nedleggelsen av lensmannskontor og politistasjoner.

Dette medlem vil i den sammenheng understreke betydningen av svaret fra statsråd Dørum på spørsmål nr. 23 fra Senterpartiets stortingsgruppe, der det understrekes at "ingen av de publikumsrettede oppgavene reduseres. Tvert i mot vil det være slik at disse prioriteres for å gi publikum økt service".

Dette medlem vil også understreke betydningen av at når et lensmannskontor fratas driftsenhet og administrativt ansvar, så er det viktig at det fortsatt kalles lensmannsdistrikt, ikke noe nytt udefinerbart begrep som "tjenestested". Det er viktig for at lensmannsdistriktene i fremtiden ikke skal kunne legges ned på noen annen måte enn ved en kongelig resolusjon.

Dette er samtidig grunn til å minne om at eventuelle sammenslåinger av driftsenheter bare skal skje der det kan vises betydelige gevinster.

Dette medlem er også av den oppfatning at når det foreslås endringen i strukturen for lensmannskontor, så skal kommunene få uttale seg om dette. Dette medlem legger til grunn at departementet vil bidra til en slik inkluderende prosess overfor de lokalt folkevalgte.

Dette medlem vil understreke betydningen av at hele strafferettsapparatet må fungere for å få til en effektiv bekjempelse av kriminalitet. I dag er det dessverre ikke den nødvendige balanse i strafferettskjeden. Etter endt etterforskning er det kø både for domstolene og for soning.

Soningskøene var på 2 633 personer pr. 30. september 2003 og antallet har økt siden Samarbeidsregjeringen overtok.

Dette medlem mener dette er en uheldig situasjon, fordi det bidrar til å redusere straffens forebyggende virkning, samtidig som det svekket tilliten til rettsvesenet. På denne bakgrunn mener dette medlem at vektleggingen av forebygging må føre til at arbeidet med å korte ned på soningskøene og køene for domstolene må intensiveres.

Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningene til tingrettene med 10 mill. kroner.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 11 352 816 000 kroner, som er 127 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem vektlegger at det skal være flyt i straffesaksgangen. Når politiet prio­riteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir etterforsket og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

Et særlig problem er den lange soningskøen.

Politiet står ovenfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at Politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Dette medlem vil styrke tingrettene og lagmannsrettene for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Dette medlem viser til at oppklaringsprosenten i dag er 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminalforebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003. Dette er også med på å sysselsette arbeidsledige.

Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp. Dette medlem ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse.

Dette medlem ønsker også at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet.

Dette medlemmener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, f.eks. Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker dette medlem å styrke tilskuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften.

Dette medlem mener at ressursene til redningstjenesten er alt for lave. Dette medlem mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en god og tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må etter dette medlems oppfatning også etableres ordninger med beredskap av taubåter for assistanse ved ulykker og motorhavari. Dette medlem vil også peke på nødvendigheten av å ha tilfredsstillende radarovervåking langs kysten. Av denne grunn er dette medlem imot å nedlegge Forsvarets kystradarer i Sør-Norge, slik som Forsvarssjefen har gått inn for.

Dette medlem mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks flests øyne.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10 Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens strategi for å redusere arbeidsledigheten, der det viktigste er å føre en økonomisk politikk som tar vare på og skaper nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener aktiv jobbsøking gjennom god informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk er viktig for å hjelpe arbeidsledige tilbake til jobb. Disse medlemmer slutter seg til at Aetat styrkes med 50 nye stillinger i 2004 i tillegg til de drøyt 400 stillingene som er tilført i løpet av 2003. Disse medlemmer støtter at Regjeringen legger opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå på knapt 35 000 plasser i 2004, en styrking med knapt 2 000 plasser. Disse medlemmer vil vise til at tiltaksnivået tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak, mens 45 000 yrkeshemmede får tilrettelagte tiltak. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legges opp til en økning på 200 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltakspasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ulike tiltak som bidrar til at personer på attføring raskere skal komme tilbake til arbeid, og som sikrer at flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede tiltak på et tidligere tidspunkt enn i dag. Det er dokumentert at lengre utdanningsløp på attføring ikke bedrer overgangen til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens tydeliggjøring av at man for å få utdanning som et attføringstilbud, må være i en vesentlig annen situasjon enn en person som tar utdanning på ordinær måte.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der en er enig om å opprette 6 000 nye tiltaksplasser i første halvår 2004, og øke lånerammen for oppussing av skolebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det har kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader hit til landet de siste årene og at de tiltak Regjeringen har iverksatt har gitt en kraftig reduksjon i antallet grunnløse asylsøknader. Det er nødvendig med en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og for å verne om asylinstituttet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen som et ledd i arbeidet med å redusere antall åpenbart grunnløse asylsøknader og utgiftene til statlige asylmottak, bl.a. vil etablere en prosedyre for behandling av disse søknadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integreringspolitikk der målet er at alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, som nå er på høring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon, særlig når det gjelder å legge til rette for bruk av samisk språk i IT-sammenheng. Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjort et nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrke organisasjoner og identitetsbygging og sikre rettigheter i samsvar med de forpliktelser Norge har påtatt seg.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 6 bevilges med 16 447 351 000 kroner, som er 428 500 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 18 111 951 000 kroner under rammeområde 6, 2 093 100 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i løpet av det siste året har vært en betydelig forverring i arbeidsmarkedet. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige høsten 2003, en økning på 21 000 fra samme tid i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 pst. av arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten på høsten vært høyere.

Disse medlemmer viser til at prognoser fra bl.a. Statistisk sentralbyrå anslår at arbeidsledigheten vil bli høy også i 2004 og 2005. Disse medlemmer mener det må føres en arbeidsmarkedspolitikk som sikrer at flest mulig av de som er arbeidsledige gis et tilbud om kvalifiserende tiltaksplasser. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at det i 2004 skal være om lag 12 300 ordinære tiltaksplasser. Det betyr at det blir mer enn sju arbeidsledige for hver tiltaksplass. Disse medlemmer mener at den økningen som Regjeringen har foreslått ikke på langt nær dekker opp behovet for tiltaksplasser i 2004.

Disse medlemmer mener at det er et overordnet mål at den høye arbeidsledigheten ikke biter seg fast. Det er derfor viktig å sørge for at de som nå er arbeidsledige ikke støtes permanent ut av arbeidslivet, men at de tvert imot får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats. Disse medlemmer mener det må til en bred satsing på ulike typer tiltak. Undersøkelser viser at arbeidsmarkedstiltak hjelper de arbeidsledige å komme raskere tilbake i jobb. Disse medlemmer mener at de arbeidsledige derfor må gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor å opprette til sammen 12 000 nye tiltaksplasser. Av denne økningen skal 5 000 være ordinære tiltaksplasser, 2 000 tiltaksplasser rettes inn mot bedriftsintern opplæring, 2 000 plasser skal være vikarplasser og 3 000 plasser rettes inn mot yrkeshemmede.

Disse medlemmer viser til at, som følge av forslaget om å øke antall tiltaksplasser, må bevilgningene til Aetat økes med om lag 150 mill. kroner. Aetat må settes i stand til å gi tett og personlig oppfølging til hver enkelt arbeidssøker, med vekt på den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

Disse medlemmer er kjent med at det i det siste har vært eksempler på at bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeidskraft til under fastsatt tariff. Arbeidstilsynet har avdekket noen av disse forholdene. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeidstilsynet, grunnet ressursmangel, ikke på langt nær har mulighet til å gjennomføre mange nok kontroller slik at flere lignende forhold kan bli avdekket. Særlig med tanke på at utvidelsen av EØS-området f.o.m. 1. mai 2004 vil gi økte utfordringer for tilsynsapparatet, er det av stor betydning å styrke Arbeidstilsynet. Disse medlemmer foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at fylkeskommunene må ha økonomisk handlingsrom for å kunne drive en aktiv politikk for regional utvikling og nyskaping. Særlig er dette viktig i en tid med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til regional utvikling og nyskaping med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003 vedtok at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte skulle heves med 30 000 i forhold til grensen i 2002. Dette ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen har foreslått å redusere inntektsgrensen i statsbudsjettet 2004. Disse medlemmer mener dette vil ramme mange barnefamilier med svært lave inntekter, selv om bokostnadene er lave eller moderrate. Disse medlemmer vil derfor foreslå at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte heves med 30 000 kr i forhold til 2002-nivå.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 12 118 501 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 3 900 350 000 kroner.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider òg under et utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er nådd for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere satsing i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er i ferd med å etablere seg som et av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er inntrykk som via profesjonelle menneske­smug­lere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Og at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil endre norsk innvandringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle internasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger for innstramminger i et naivt regelverk. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, mens vi samtidig tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Vi sporer negative holdninger mellom ulike grupper blant annet tilbake til forskjellsbehandlingen fra staten.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Fremskrittspartiet har videre merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen. Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende arbeidsforhold er det nødvendig å få fortgang på arbeidet med å sette skolebygninger i tilfredsstillende stand. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å øke utlånsrammen med 4 mrd. kroner, og legger til grunn at halvårseffekten av denne utlånsrammen vil utgjøre 74 mill. kroner i rentekompensasjon.

Disse medlemmer er kjent med at de frivillige organisasjonene, representert ved FRISAM, i den senere tid har jobbet med forslag til en varig ordning for å sikre det frivillige, lokale organisasjonsliv et system for håndtering av momsrefusjon og andre ordninger som er særskilt for frivillige organisasjoner. Derfor ba også Stortinget Regjeringen om å utarbeide et forslag til en varig ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer er kjent med at FRISAM sammen med Regjeringen er enig om at dette arbeidet krever mer tid. Fremskrittspartiet ber derfor Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en beskrivelse av hvordan de frivillige organisasjonene skal involveres i denne prosessen og hvilket tidsperspektiv Regjeringen ser for seg i en slik prosess. Disse medlemmer er også kjent med at man har brukt lang tid med utbetalingene av midler for tjenestemoms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002. Disse medlemmer viser til at Stortinget åpnet for at pengene også kunne utbetales etter en sjablonløsning for å lette byrden for organisasjoner med små lokallag. Disse medlemmer finner det uheldig at det hele har tatt så lang tid. Fremskrittspartiet er også kjent med at FRISAM i sammenheng med kompensasjonen for 2003 ønsker at midlene i sin helhet blir utdelt etter sjab­lonmodellen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningene til momskompensasjon for 2003 utbetales i sin helhet med utgangspunkt i en sjablonordning utarbeidet av FRISAMs kontaktforum.

Disse medlemmer er også kjent med at Skattedirektoratet har avslått Redd Barnas søknad om refusjon av sin ekstraordinære merutgift på moms ved kjøp av tjenester i forbindelse med årets tv-aksjon. Disse medlemmer forutsetter at Finansdepartementet imøtekommer Redd Barnas påklaging av vedtaket og tilbakebetaler disse merutgiftene.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Arbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at innbyggernes arbeids- og skaperkraft er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. En sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og kvalifisering er derfor nødvendig.

Å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med personlige ressurser, og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene for de neste årene tyder på at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antall undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 som inneholder en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber, bl.a. å øke antall tiltaksplasser i A-etat med 5 200 plasser.

Disse medlemmer går i mot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og i ytelser til yrkesrettet attføring, og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om åpning for mer midlertidig ansatte. I Norge er det rundt 200 000 midlertidig ansatte, eller oppunder ti prosent av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer i permisjoner, og har arbeid av midlertidig karakter som er i tråd med dagens regelverk. Disse medlemmer mener at adgangen til denne typen fleksibilitet er god nok i dagens lov og avtaleverk, og vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få fast jobb. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker, og flere får problemer med for eksempel å skaffe boliglån. Løsere tilknytningsformer hindrer også fagorganisering.

Til nå har bestemmelser som forbyr å ha folk midlertidig ansatt lenge, og som påbyr at faste oppgaver skal fylles av faste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette mønsteret brytes.

Disse medlemmer vil også gå i mot de foreslåtte endringene i permitteringsreglene. Regjeringens forslag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre mange arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i distrikts-Norge.

Disse medlemmer mener Aetat må styrkes, og være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som gir folk tilbud tilnærmelsesvis på timen. Disse medlemmer mener at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner.

Brukermedvirkning

Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram dette innen utgangen av vårsesjonen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre service og bistand til yrkeshemmede og innvandrere. Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til stort behov for å styrke arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse medlemmer vil derfor styrke etaten med 15 mill. kroner.

Innvandring

Disse medlemmer vil understreke at den utrygge situasjonen i verden sammen med en voldsom økonomisk ulikhet, gjør at antall mennesker på vandring og på flukt øker. Norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv integreringspolitikk. Samtidig som Norge må hjelpe alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte, må vi jobbe hardere for å sende hjem dem som ikke skal bli værende. Disse medlemmer er derfor dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger Norge skal ta imot neste år fra 1 250 til 750. Overføringsflyktninger (FN-flyktninger) er personer som sitter i FN-leire, og som er gitt flyktningstatus av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Disse medlemmer går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.

Disse medlemmer viser til at livet på asylmottak er vanskelig. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden, er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen fjernet norskopplæring for voksne asylsøkere fra 2003. Dette har vært et kraftig tilbakeskritt, og gjør det vanskeligere for kommunene å ta imot flyktninger til bosetning. Vi taper mye tid i integreringsarbeidet når norskopplæringen først starter etter at et positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt tar omkring et år. I de mest kompliserte saker kan det ta flere år før positivt vedtak gis. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søknad.

Disse medlemmer viser til at EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. For at disse skal kunne ivareta sine rettigheter som arbeidstakere, delta i lokaldemokratiet og gjøre en god jobb må de kunne norsk. Derfor er det uforståelig at Regjeringen foreslår å fjerne retten til norskopplæring for EØS-borgere med opphold i Norge. Like uforståelig er det at norske og øvrige nordiske statsborgere mister sin rett til norskopplæring. Dette vil ramme svært mange, særlig kvinner som har tatt seg av barn, og som har fått norsk statsborgerskap. Etter disse medlemmers oppfatning er Regjeringen i ferd med å rive beina vekk under arbeidet for å få alle som bor i Norge til å lære norsk. Det er lite logisk at Regjeringen det ene øyeblikket krever at alle som skal få bostedstillatelse må lære norsk, mens en det neste øyeblikk fjerner gratis norskopplæring for borgere som har slik tillatelse. Disse medlemmer vil derfor gå inn for norske, øvrige nordiske og øvrige EØS-borgere beholder retten til norskopplæring også i tiden fremover.

Disse medlemmer vil peke på at behandling av asylsøknader og familiegjenforeningssaker tar atskillig lenger tid enn forutsatt. I tillegg er det vesentlig færre enn Stortinget forutsatte som får kompliserte saker behandlet for full Utlendingsnemd. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke UDI og UNE for å få hurtigere saksbehandling, og for å få flere klager behandlet for full nemd.

Disse medlemmer vil understreke at det finnes en rekke asylsøkere og flyktninger som har opplevd forferdelige hendelser, og bl.a. derfor har behov for bedre psykiatrisk oppfølging enn hva de får i dag. Mange opplever en uverdig situasjon som kasteballer mellom forskjellige deler av helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor prioritere at det opprettes Kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kompetanse.

Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning eller mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte. Alle mottak for mindreårige må regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil at alle skal ha mulighet til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen og utbygging av billige ut­-leie­boliger til folk som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode.

Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kommer til å ligge flere tusen boliger under målet om 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere lånemidler i år, med tildeling til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger, ikke engang for de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år, fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper som har enda mer trøbbel på boligmarkedet. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 520 studentboliger neste år.

Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Én av fem boligkjøpere har meget stram økonomi. (Dine penger nr. 8 2000). Mange har ikke tatt høyde for mulig renteoppgang ved sine låneopptak. SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt er den tyngste utgiftsposten i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7 pst.).

Disse medlemmer vil ha fart på den generelle boligbyggingen, og vil gi Husbanken store nok lånerammer til å være en pådriver i dette. Derfor vil disse medlemmer øke rammen med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002)

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet. Dobbelt så mange unge som middelaldrende har høy boutgiftsbelastning, dvs. at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.

Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og vanskeligstilte, og foreslår derfor 600 mill. kroner ekstra for å få bygget 3000 ekstra utleieboliger. 50 mill. kroner skal reserveres bostedsløse.

I tillegg vil disse medlemmer gi flere mulighet til å motta bostøtte ved å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte med 30 000 kroner. Disse medlemmer vil vise til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) i Revidert nasjonalbudsjett fikk gjennomslag for dette, men Regjeringen velger å ekskludere de fattige barnefamiliene etter bare en utbetaling.

I tillegg vil disse medlemmer øke boutgiftstaket i de største byene, og gi alle bostøttemottakere dekning for utgifter til lys og varme. Dette er trolig den mest presise måten å støtte folk med dårlig råd og høye strømutgifter på.

Disse medlemmer vil prisjustere satsingen på indre Oslo øst. Det er en forutsetning at Oslo kommune bidrar med like mye penger.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Det er både billigere og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med slike tiltak når bygget oppføres enn seinere. Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner til dette formålet.

Distrikt

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Disse medlemmer viser til egne forslag til bevilgning og egne merknader, og til forslag og merknader sammen med andre om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet og sikre like konkurranseforhold for bedrifter i distriktene. I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slår fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Disse medlemmer har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Disse medlemmer vil peke på at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Tre regjeringer (Bondevik I, Stoltenberg og Bondevik II) har nå brukt fire år uten å få på plass ordninger som kan sikre bedriftene i distrikts-Norge mot økonomisk tap og nedlegging. Først nå, tre måneder før ordningen skal opphøre, er noen forslag kommet på bordet.

Regjeringen har vist politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger, noe som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske bindingene EØSavtalen gir.

Regjeringen har ikke hatt gode nok forslag innenfor de muligheter regelverket gir, eller klare forslag til, hvordan en fullt ut vil kompensere næringslivets merkostnader. Overgangsordningene er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i forhold til det resterende opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskifter november-desember. Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.

Disse medlemmer vil foreslå ordninger som er så vidtrekkende som mulig, slik at skadevirkningene av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften blir så små som mulig. Det er uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.

Konkret har disse medlemmer bedt Regjeringen se nærmere på:

• – Finne en politisk løsning med EU for å kunne beholde deler eller hele ordningen fram til 2007 da EU skal revurdere hele sitt regelverk på området.

• – Større bevilgninger til tilretteleggende tiltak. I EU er det store strukturfond som kan brukes til bredbånd, veger, forskning og ulike andre tiltak. Fondsmidler og bevilgninger må kommuner og fylker i samarbeid få bruke fritt innenfor støtteområdet, uten dagens begrensinger som følger de regionale utviklingsmidlene. Fordi slike bevilgninger gir indirekte virkning for bedriftene, må bevilgningene overkompensere bortfallet.

• – Tegn et nytt støttekart for distriktspolitikk. EU krever sammenhengende regioner for områder med liten befolkning og lange avstander. Fjell- og innlandskommunene og andre distriktskommuner oppfyller kravene, og langt flere kommuner bør derfor inkluderes og få transportstøtte.

• – Vurdere unntak for arbeidsplasser som ikke konkurrerer med utenlandske bedrifter.

• – Vurdere å bruke unntaksbestemmelsen for et større område enn tiltakssonen i Nord-Troms og Finmark.

I tillegg har disse medlemmer krevd at aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at de har minst samme omfang i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften og at tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både offentlig og privat sektor er av minst samme omfang som i dag.

Disse medlemmer går i mot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

Disse medlemmer viser til fellesmerknader og særmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) til opplegget som Stortinget har blitt enige om.

Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes langt utover kompensasjon for bortfallet og foreslår derfor å øke bevilgningene på disse postene med 330 mill. kroner.

Samepolitikken

Disse medlemmer viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

Minoriteter

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glåmdalsmuseet, og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket. Disse medlemmer viser til hva stortingsflertallet sa i forbindelse med meldinga:

"At myndighetene nå har tatt et oppgjør med denne politikken har vært etisk riktig og nødvendig og en forutsetning for å kunne komme videre og utvikle en helhetlig og framtidsrettet politikk for minoritetene i Norge."

Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen taterne blir utsatt. Vedtakene må følges opp med ulike tiltak som vil fremme minoritetskultur og hindre diskriminering, for å få minoritetspolitikken over i et nytt og framtidsrettet spor. En utsettelse av prosjektet være provoserende, og bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Disse medlemmer fremmer forslag om midler til realisering etter planen under ramme 3 kultur.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 18 064 351 000 kroner, som er 2 045 500 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til kr 17 165 851 000 kroner, 1,147 mrd. kroner mer enn Regjeringen sitt forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til en langt mer aktiv distriktspolitikk, hvor verdiskaping, velferdsutbygging og samferdsel sees i sammenheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy og næringslivet sliter, er det viktigere enn noen gang å satse målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet ønsker å legge til rette for at sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital kan snus. Gjennom å etablere rammebetingelser som gir folk reel valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted, mener Senterpartiet det er mulig å sikre bosetting og utvikling over hele landet.

Dette medlem viser til at det ved denne budsjettbehandlingen gjøres de største og mest dramatiske omlegginger i distriktspolitikken noensinne. Gjennom at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift faller bort, påføres distrikts-Norge en avgiftsøkning på totalt over 8 mrd. kroner. Denne endringen medfører en betydelig kostnadsøkning ved å ha folk i arbeid, og dette medlem vil uttrykke sterk bekymring for den betydning dette vil ha for sysselsetting i distrikts-Norge framover. Dette medlem viser til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), kapittel 3.20.

Dette medlem viser til at Regjeringen har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler på en svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør at vi nå står dårligere rustet til å komme oss ut av lavkonjunkturen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter.

Dette medlem viser også til at Regjeringen denne gang delvis har saldert kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift med kutt i øvrige distriktspolitiske virkemidler.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til regional utvikling med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringens opplegg. Dette medlem viser til at det i denne bevilgningsøkningen er tatt høyde for at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg viser til at fjerning av el-avgiften ikke regnes som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er videre tatt høyde for at treffsikkerheten i kompensasjonsordningene ikke er like god som differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor er det etter dette medlems syn nødvendig å overkompensere kronemessig. Dette medlem er videre opptatt av å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør gjennom økte bevilgninger til regional utvikling.

Gjennom en offensiv boligpolitikk vil dette medlem sikre et tilstrekkelig nivå på ny boligbygging i hele landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke lånerammen til husbanken med 2 mrd. kroner. Husbankens oppføringslån er svært viktig for boligbyggingen i hele landet. Satsing på økt barnehagebygging og sterk prioritering av startlåneordningen fører til at mindre lånemidler blir stilt til disposisjon for boligbygging.

Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet foreslår å bevilge 330 mill. kroner til øvrige boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil også peke på behovet for å øke tilskuddene til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulerer miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Dette medlem viser til de mange forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte bidra til om lag 17 000 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil likevel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplasser noe utover Regjeringen sitt forslag. Dette gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilrettelegging. Senterpartiets opplegg vil gi mellom 9 000 og 10 000 helårs tiltaksplasser.

Dette medlem er svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene. Regjeringen legger opp til store innstramminger i investeringstilskuddet til disse bedriftene. Dette medlem finner en slik innstramming lite hensiktsmessig.

Dette medlem viser også til nødvendigheten av å styrke integreringsarbeidet for asylsøkere og bosatte flyktninger. Dette medlem viser derfor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, og å øke integreringstilskuddet slik at kommunene kan tilby et godt integreringsprogram fra 1. september 2004.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Sametingets arbeid med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 når den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Dette medlem viser til egne forslag og merknader samt til andre steder i denne budsjettbehandlingen om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet. I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har Kystpartiet blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Kystpartiet har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Dette medlemmener at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken.

Dette medlem viser også til Kystpartiets forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften i alle sonene.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12 Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger mv), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste som blir arbeidsledige kommer i jobb etter kort tid, og at den gjennomsnittlige arbeidsledighetsperioden er på 3-4 måneder. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens endringer i dagpengeregelverket er godt tilpasset dagens arbeidsmarked. Disse medlemmer mener at det viktigste tiltaket for å hjelpe arbeidsledige tilbake til jobb, er stimulering til aktiv jobbsøking og at dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en må gjøre det lettere for norsk næringsliv å påta seg spesielle tidsbegrensede oppdrag ved at arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelser endres. Mer fleksible bestemmelser om midlertidig ansettelse vil også gjøre det lettere for arbeidstakere som står uten jobb- og arbeidserfaring - å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en er enig om at dette spørsmålet skal vurderes av Arbeidslivslovutvalget. En viser også til at en i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enig om forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker for alle bransjer frem til 1. juli 2004, og til at lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering økes fra 3 til 10 dager.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21 404 000 000 kroner, som er 60 000 000 høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 21 215 200 000 kroner under rammeområde 7, 128 800 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslo store kutt i dagpengeordningen i statsbudsjettet for 2003. Regjeringspartiene fikk flertall for disse kuttene sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble dagpengeytelsene strammet betydelig inn, og langt færre arbeidsledige har nå krav på dagpenger.

Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidsledighet ikke skaper unødvendig store økonomiske problemer for dem som rammes. Disse medlemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget, øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall ventedager fra fem til tre i dagpengeordningen.

Disse medlemmer viser til at det i forslag til statsbudsjett 2004 legges opp til en ytterligere innstramming av dagpengeordningen. Det foreslåes at de som har hatt under 2G i arbeidsinntekt, og som før har hatt dagpenger i 78 uker, ikke skal ha krav på dagpenger i mer enn i 52 uker. Disse medlemmer viser til forslaget om å forlenge maksimal stønadsperiode fra 2 til 3 år og går derfor imot den foreslåtte endringen.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen har foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgivere som ønsker å permittere en ansatt må betale vedkommende lønn i 30 dager før den permitterte får trygd. I dag er denne perioden tre dager. Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å velte nye kostnader over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sliter i motgang. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde dagens arbeidsgiverperiode.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2003 foreslo å gi Regjeringen adgang til å forlenge perioden med permittering til 42 uker innen bestemte næringer, og fikk flertall for dette på Stortinget. Disse medlemmer mener at permitteringsordningen i dagens situasjon bør være 42 uker. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i en periode med høy ledighet er mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når permitteringstiden er slutt. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at personer med verdifull kompetanse fortsatt har en tilknytning til bedriften. Disse medlemmer går derfor inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag reduserer ledigheten med rundt 12 000 personer, og dette vil gi betydelige innsparte dagpenger.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 19 869 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 475 000 000 kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som preger Norge som samfunn hardest om dagen. Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk fører til høyere økonomisk vekst og dermed flere arbeidsplasser. Det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter.

Det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søknads­muligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

Disse medlemmer mener at en så sterk begunstigelse av ansatte i offentlig sektor, som ventelønnsordningen representerer, er uheldig og vil derfor redusere bevilgningene under dette kapittel med 200 mill. kroner. Ordningens omfang må endres ved at personer tilbys sluttpakker fremfor videre løp. Disse medlemmer viser til den budsjettavtale som ble inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for statsbudsjettet for 2003, hvor et av punktene var at bruken av ventelønn skulle reduseres. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringen forholder seg til denne.

Disse medlemmer er imot Regjeringens forslag til endringer i permitteringsregelverket, og har tatt høyde for full reversering av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen legger opp til dramatiske endringer i attføringsregelverket uten at det fremmes en egen proposisjon. Det budsjetteres derfor med full reversering av kutt i ventetid for høvelig arbeid siden dette må antas å ramme de aller svakeste attføringsdeltakerne, og kun en halvårsvirkning av endring i aldersgrense for utdanning som attføringstiltak. Disse medlemmer forutsetter for fremtiden at det fremmes en egen proposisjon om slike dramatiske endringer før endelig budsjettvedtak fattes, og tar videre ikke stilling til Regjeringens forslag til endringer før proposisjonen foreligger.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene for de neste årene tyder på fortsatt høy arbeidsledighet. I tillegg er 85 000 undersysselsatt og 300 000 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber.

Dagpenger

Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen, og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

Langt flere arbeidsplasser medfører lavere ledighet. Passive utbetalinger av dagpenger kan derfor reduseres.

Yrkesrettet attføring

Disse medlemmer understreker nødvendigheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.

Disse medlemmer vil vise til at mottakere av attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på attføring og kompetanseheving og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidslivet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.

Det er omtrent like mange kvinner som menn som mottar attføringspenger. Av attføringspengemottakerne er om lag 25 pst. under 30 år. 40 pst. av attføringspengemottakerne har diagnosen muskel- og skjelettsykdommer, mens 20 pst. har psykiske lidelser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2003 foreslo å endre regelverket for beregning av attføringsytelser, og vil vise til Innst. S. nr. 141 (2001-2002), og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der disse medlemmer har gått imot flere av endringene. Det gjelder

• – kostnadstaket på attføringsstønad,

• – varighetsbegrensning på 3 år for skolegang som attføringstiltak,

• – heve aldersgrensen for attføring som skolegang fra 22 til 26 år, og

• – å redusere perioden med rett til attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid.

Disse medlemmer vil påpeke at yrkesrettet attføring må vurderes så tidlig som mulig. Ventetiden må kuttes ned til et minimum som er formålstjenlig for å få riktig tiltak og behandling for den enkelte attføringsbruker på plass. Disse medlemmer mener det vil være riktig å overføre vedtaksmyndighet om attføring til Aetat, men finner det ikke godtgjort at flaskehalser i systemet kun dreier seg om hvem som har vedtaksmyndighet. Begrensninger ligger også i rask og tilstrekkelig medisinsk avklaring, og til nok ressurser i Aetat til å følge opp. Disse medlemmer avventer derfor at Regjeringen sikrer at slike ressurser er på plass.

Disse medlemmer støtter forslaget om at yrkesrettet attføring skal vurderes så tidlig som mulig

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen unnlater å evaluere effekten av kuttene som ble foretatt i 2003 på livssituasjonen til brukerne, før de i budsjettet for 2004 foreslår ytterligere kutt. Disse medlemmer oppfatter at endringene begrunnes i at Regjeringen mener ytelsene må være så små som mulig slik at økonomisk fattigdom tvinger folk ut i dårlig betalte og usikre jobber. Disse medlemmer vil vise til Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) side 20, der det heter:

"Generelt vil lav stønad kunne medvirke til at flere fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke om trygd."

Disse medlemmer mener denne strategien er svært kritikkverdig, og vil føre til at flere mislykkes og havner i varig uføretrygd.

Disse medlemmer vil påpeke at uføre og folk på attføring har behov for medisiner og andre tjenester. Disse blir etter Regjeringens budsjettforslag 900 mill. kroner dyrere.

Regjeringen har foreslått en rekke usosiale kutt i perioden. Til sammen 6 177 mill. kroner. Samtidig har Regjeringen rundhåndet delt ut gaver til de rikeste. Til sammen 4 930 mill. kroner. Disse medlemmer viser til tiltaksplan mot fattigdom der summen av tiltak har en ramme på 335 mill. kroner. Sett sammen med kuttene i ytelser og økninger i egenandeler kommer svært mange av de med dårligst råd dårligere ut enn før.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgivere som må permittere sine ansatte må betale vedkommende lønn i 30 dager før den permitterte får trygd. I dag er denne perioden på 3 dager. Disse medlemmer vil peke på at dette for mange bedrifter vil føre til at en ikke kan nytte seg av permitteringer overhodet, fordi bedriften ikke har råd til den utvidede lønnsplikten. Alternativet er da oppsigelser. Disse medlemmer kan ikke se at det er riktig å velte nye kostnader over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sliter i motgang. Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverperioden settes til fem dager.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok våren 2003 å gi Regjeringen adgang til å forlenge perioden med permittering for enkelte bransjer. Regjeringen foreslo senere, i forskrift, at denne perioden skulle være på 42 uker. Disse medlemmer vil foreslå at permitteringsordningen, i dagens vanskelige situasjon bør settes til 52 uker for enkelte bransjer, det vil si en videreføring for de bransjer som fikk unntak etter Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil peke på at i en periode med høy ledighet, og ut fra skipsverftenes beliggenhet i distriktene, er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når dagens permitteringsperiode på 26 uker er ute. Mange skipsverft, som er avhengige av å beholde den kompetente arbeidsstokken som de har bygget opp over år, vil oppleve at de ansatte må flytte og nyetablere seg på andre steder, fordi det ikke er alternative jobber der skipsverftene ligger. En risikerer da at bedriftene ikke har en kompetent arbeidsstokk klar, når de igjen får ordrer.

I en slik situasjon, er det selvsagt for disse medlemmer at en lengre permitteringsperiode må tillates, for å sørge for at personer med verdifull kompetanse fortsatt har en tilknytning til bedriften. Disse medlemmer går derfor inn for å tillate enkelte bransjer å permittere sine ansatte i 52 uker med dagpenger.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 20 454 000 000 kroner, som er 890 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til kr 20 184 000 000, 1,16 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å bruke omlag 5 mrd. kroner mer enn Regjeringen til en målrettet satsing for økt aktivitet i økonomien og nedgang i ledigheten. Senterpartiet legger til rette for å snu ledighetsveksten som truer med å ødelegge grunnlaget for gode velferdsordninger og bosetting i hele landet. En revitalisert og aktiv satsing på næringspolitikk og kommunesektoren, som Senterpartiet legger opp til, bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping via økt etterspørsel etter arbeidskraft. Konservative estimater tilsier at denne innretningen på statsbudsjettet vil kunne medføre 17 000 flere arbeidsplasser; 6000 i offentlig sektor (skole og omsorg), 1000 innenfor veisektoren (nye anlegg og vedlikehold), 4000 i bygg og anlegg samt 6000 årsverk i privat sektor forøvrig.

Dette medlem viser til at denne satsingen medfører et betydelig lavere bevilgningsbehov til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til de innstramminger Regjeringen forslår i forhold til permittering og attføring. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er uenig i at det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permittering som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 måneder - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har særlig grense.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet går imot deler av endringene i attføringsregelverket. Senterpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på høvelig arbeid, og sikre en mer lempelig håndtering av økt aldersgrense for skolegang som attføringstiltak.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til at den såkalte fattigdomspakken finansieres ved innstramming i muligheten til dagpenger, attføring, rehabilitering og sykepenger.

Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen viderefører sin kamp mot fattigdom, men finner det oppsiktsvekkende at ledige og syke skal finansiere Regjeringens forslag. Dette medlem går også imot Regjeringens forslag til inngangsbillett for rett til dagpenger.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem viser til de innstramminger Regjeringen forslår i forhold til permittering og attføring. Dette medlem vil vise til at Kystpartiet er uenig i at det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permittering som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 måneder - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har særlig grense.

Dette medlem understreker nødvendigheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.

Dette medlem vil vise til at mottakere av attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på attføring og kompetanseheving og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidslivet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.

Dette medlem viser videre til at Kystpartiet går imot deler av endringene i attføringsregelverket. Kystpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på høvelig arbeid, og få et mer lempelig regelverk vedrørende aldersgrense for skolegang som attføringstiltak.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14 Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen", ubalansen mellom drift og investeringer og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer å videreføre Forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde.

Flertallet understreker nødvendigheten av at Langtidsproposisjonens og Gjennomføringsproposisjonens målsetninger blir fulgt opp. Forsvarets driftsutgifter skal reduseres med minimum to milliarder kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Flertallet påpeker viktigheten av at investeringene i Forsvaret styrkes og at det skisserte tempo i omleggingen opprettholdes.

Flertallet viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i forbindelse med til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt Gjennomføringsproposisjonen og vedtaket som sikrer en totalramme på 118 mill. kroner til Forsvaret i inneværende fireårsperiode.

Flertallet vil videre fremheve den forutsigbarheten Forsvaret er sikret i inneværende Stortingsperiode som et resultat av forliket. Denne forutsigbarheten muliggjør en form for langtidsplanlegging som Forsvaret ikke hadde tidligere.

Flertallet viser til at forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo i henhold til tidligere vedtak i Stortinget.

Flertallet noterer seg at Regjeringen foreslår å kutte inneværende langtidsperiode med ett år, ved å la neste langtidsperiode tre i kraft tidligere enn før skissert. Flertallet vil i denne sammenheng understreke at langtidsperioden kan endres, blant annet fordi neste langtidsplan vil bli vedtatt sommeren 2004. Flertallet viser til at det er nødvendig å få bebudede strukturelle endringer bl.a. innen utdanning, verneplikt, HV og hæren iverksatt raskest mulig etter at de er vedtatt. Prinsippene fra forsvarsforliket bør ligge fast også i neste periode. Med andre ord må Forsvarets aktivitet fortsatt bli underlagt forutsigbarhet, og det må være en sammenheng mellom Forsvarets struktur og de vedtatte finansielle rammer.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 28 912 579 000 kroner, som er 185 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 3.2.8.2.1.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 29 097 579 000 kroner under rammeområde 8 som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 3.2.8.2.1.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 30 319 148 000, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 221 569 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Disse medlemmer viser til den misnøye med Norges forsvarsanstrengelser som har kommet frem i NATO, og at dette både går på ressurstilgangen og på at den nå vedtatte strukturen blir for liten i forhold til Norges behov og NATOs forventninger.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Fremskrittspartiet vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, det vil si 31,2 mrd. kroner (2002-kroner). Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør etter disse medlemmers oppfatning ha følgende oppgaver:

• - militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske og økonomiske situasjon. FFI er et verktøy for forsvaret med tanke på utvikling og tilpasning av blant annet materiell og installasjoner til Forsvaret generelt. Med tanke på de små ressurser Forsvaret får tildelt og den strukturendring og effektivisering av Forsvaret vi i dag er inne i, er det naturlig at Forsvaret i større grad bygger på erfaringer fra andre land og alliertes erfaringer med tanke på materiell og installasjoner som er nødvendig for å ivareta Forsvarets oppgaver. På den bakgrunn vil det ikke lenger være nødvendig at Forsvaret ved FFI gjør egne forskningsprosesser på allerede belyste områder og kunnskapsfelter innen alliertes militære oppdragsløsninger. Disse medlemmer vil derfor redusere kap. 1719 post 50 med 50 mill. kroner. Det er også naturlig at Forsvarets forskningsinstitutt effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger, og mener at det er mulig med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som reelt sett er viktigst for vår sikkerhet. Disse medlemmer mener at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av våre største sikkerhetsutfordringer, og hvilke virkemidler som er best egnet til å møte disse. Disse medlemmer understreker at Norges sikkerhet også ivaretas gjennom tiltak i utenrikspolitikken og tiltakene på områder som politi og sivilt beredskap. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo fast at

"det i langt større grad enn før rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære"

og videre at

"Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet."

Dette er disse medlemmer enig i, og mener at konsekvensen av dette er at en bør overføre ressurser fra militært forsvar til andre sektorer hvor en kan forebygge konflikter eller alvorlige hendelser som kan true vår sikkerhet.

Disse medlemmer mener at det alt for lenge har vært stilt for svake krav til effektiv ressursbruk i Forsvaret. Eksemplene på kostnadsoverskridelser og budsjettsprekker er mange. Samtidig mener disse medlemmer at Stortinget bidratt til å skape uforutsigbare rammer for Forsvaret, ved at en gir signaler om at det skal komme økte bevilgninger i framtiden og ved å vedta strukturelementer som det ikke er økonomisk dekning for innen de vedtatte rammene.

Disse medlemmer mener det er grunnlagt for å kunne redusere hæren betydelig i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen, og vil gå imot den sterke opptrappingen av innsatsen når det gjelder å klargjøre det norske forsvaret for deltakelse i offensive utenlandsoperasjoner.

Disse medlemmer mener det er stor fare for at innkjøp av nye kampfly til anslagsvis 40 mrd. kroner kan bli en betydelig feilinvestering for Forsvaret. Disse flyene vil både bli unødvendig dyre, og dårlig tilpasset de reelle behovene for Forsvaret.

Disse medlemmer mener at også planene om bygging av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter vil innebære en dyr feilinvestering for Forsvaret, og mener dette bør reverseres. Disse medlemmer foreslår videre å avbryte en rekke andre store investeringer slik som innkjøpet av nye fregatter og bygging av Regionfelt Østlandet.

På områdene Kystvakten og Redningstjenesten ønsker disse medlemmer å styrke innsatsen. Disse medlemmer viser til at Kystvakten høsten 2003 så seg nødt til å innstille deler av sin virksomhet på grunn av dårlig økonomi. Det er svært urovekkende når det er et klart økende behov for kontroll og beredskap i forbindelse med økende oljefrakt langs kysten vår.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 24 697 579 000 kroner, som er 4 400 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 28 405 579 000 kroner. Dette er 692 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen av ressurser mot internasjonale operasjoner som Regjeringen legger opp til. Senterpartiet ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til hæren og Heimevernet. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til hæren med 1 041 mill. kroner, slik at vi kommer på nivå med 2003-budsjettet. Videre foreslår Senterpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734.

Innenfor forsvarsramma prioriterer Senterpartiet videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kommuner som mister mange arbeidsplasser knyttet til Forsvaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790.

Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 reduseres til 0 kroner, og bevilgningen til fregattene kuttes med i overkant av 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 29 097 579 000, som er det samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen av ressurser mot internasjonale operasjoner som Regjeringen legger opp til. Kystpartiet ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til Sjøforsvaret og Heimevernet. Videre foreslår Kystpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734 og å styrke Sjøforsvaret med 126 mill. kroner på kap. 1732.

Innenfor forsvarsramma prioriterer Kystpartiet videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kommuner som mister mange arbeidsplasser knyttet til Forsvaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Derfor foreslår Kystpartiet å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790.

Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet er et godt eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 reduseres til 0 kroner.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16. Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004.

Disse medlemmer viser til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i ansvarlig lån). Dette fondet kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003. Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN). Ordningen anslås å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål om å gjøre det enklere å starte og drive bedrift. Arbeidet med elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004.

Disse medlemmerviser til Regjeringens satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, om behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen. I forslaget til budsjett bevilges 30 mill. kroner til et nytt program, HØYKOM distrikt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil følge opp stortingsflertallets vedtak i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, om det distriktsrettede næringsfondet og merknader knyttet til disse.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 235 750 000 kroner, som er 370 000 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 9 settes til 2 488 750 000 kroner, som er 623 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse medlemmerviser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked for å skape og sikre arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en langt mer aktiv og målrettet næringspolitikk enn den Regjeringen fører og viser til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Disse medlemmer vil peke på at SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering. Disse medlemmer vil derfor bevilge 150 mill. kroner mer enn Regjeringen til dette, over den nye innovasjonenhetens budsjett.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til SNDs landsdekkende innovasjonsordning bare tilsvarer 20 pst. av det den var i 1995, og vil foreslå å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning, under den nye innovasjonsenheten, med 80 mill. kroner. Bevilgningen skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 20 mill. kroner til et program for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår.

God design er i mange sammenheng viktig for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til et program for næringsrettet design, administrert av den nye innovasjonsenheten, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår.

Disse medlemmer vil i tillegg bevilge 10 mill. kroner til programmet "Innovasjon Møbel". Målet med programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping, blant annet bedre design. Programmet skal også bidra til omstilling og til at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 17 mill. kroner.

Disse medlemmer mener SIVA må få mulighet til å etablere flere nye inkubatorer, og viser til at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der hjørnesteinsbedrifter enten er på vei inn i krise eller bedriften kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv og reduserte sårbarheten i lokalsamfunnet. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til SIVA med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene. I tillegg vil disse medlemmer øke utlånsrammen til SIVA med 300 mill. kroner

For ytterligere å bidra til aktivitet i norsk næringsliv vil disse medlemmer øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 23 mill. kroner og til Norsk Designråd med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også bevilge 4 mill. kroner for å sluttføre prosjekt- og finansieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet. Sjøfartsdirektoratet disponerte i perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart (NOx-RED-programmet). Når alle prosjektene i programmet er gjennomført forventes de ulike tiltakene å gi en total NOx-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2-partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Da det fortsatt er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette programmet.

Norge har et av verdens beste maritime miljø og denne næringen har utviklet seg til å bli kompetansebasert, samt ledende på innovasjon og forskning. Disse medlemmer viser til at denne næringen i dag opplever stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser vi ved at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, verft og utstyrsleverandører sliter. Disse medlemmer viser til at stadig flere EØS-land har innført ulike ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at Norge sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet høsten 2002 fremmet forslag i Stortinget om å utvide nettolønnsordningen for norske sjøfolk, og at Stortinget våren 2003 vedtok en utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy i NOR. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens fremlegg, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen offshoreflåten i NOR. Disse medlemmer mener at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøysgrupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tar ut 95 pst. utbytte fra Statkraft, uten å tilføre selskapet ny egenkapital. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har sluttet seg til å styrke Statkrafts egenkapitalsituasjon betydelig for at selskapet skal kunne vokse, og peker på at flertallet i Stortinget senest i vår vedtok å tilføre selskapet 10 mrd. kroner for at Statskraft skal få styrke sin posisjon i markedet. Disse medlemmer vil følge opp vedtaket og tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapital.

Disse medlemmervil fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier og bidra til sysselsettingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU 2003:13, Holden II. Og mener det i oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 2 323 050 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 457 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til en bred politisk enighet om at for å nå målene om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves det et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. I St.meld. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposisjonen ble det slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskapning.

Disse medlemmer minner om at skiftende regjeringer det siste tiår har presentert gode mål og velmente ønsker for næringslivet. Det eksisterer en sterk kontrast mellom visjon og virkelighet. Dette er blitt særlig tydelig siste året med en alvorlig forvitring av virksomheter. Omstillingene og arbeidsledigheten i den etablerte industrien er større enn på mange år. Samtidig uteblir den ønskede fornyelsen i næringslivet. Disse medlemmer vil minne om at Norge knapt har fått frem en eneste ny bedrift av internasjonal format de siste 20 år.

Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjeneste­-produksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtidsmulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

Disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.

Vi viser til Regjeringens ambisjoner for invasjonspolitikken om at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning". Det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings­nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis ska kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som, biomarin, energi/offshore og maritim sektor.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tidligfase så som såkorn- og venturekapital. Den mang­lende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske private sektor. Betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større muligheter. Disse medlemmer ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at der private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. Det er nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i tilknytning til trontaledebatten:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."

Dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. Fremskrittspartiet regner med at en utredning om opprettelsen av statlig strukturfond son skal være en co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv, må være en del av dette arbeidet.

Disse medlemmer minner om at stadig flere av de land som har lykkes i å utvikle en suksessindustri, så som Finland, Irland og USA har i betydelig grad skapt nye spilleregler der etablerte "sannheter" ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Vi viser til at i Finland har suksessen bygd på en aktiv næringspolitikk med betydelig bruk at offentlige midler til utvikling av ny teknologi samt utdanning av relevant kompetanse på alle nivåer. Finland har utviklet et dynamisk samspill mellom statlige og private aktører. Utviklingen fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge bør utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil prioritere en aktiv næringspolitikk på viktige områder:

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart.

• – Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.

• – Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og utvikle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at det får tilstrekkelige resurser til å løfte prosjekter.

• – Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurranseproblemer i de internasjonale markedene.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som turistland.

• – Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet.

• – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltakelse fra private kilder.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Disse medlemmer vil i sum bevilge 4,3 mrd. kroner mer til et innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.

Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå som andel av BNP opp mot OECD-nivå. Regjeringens opplegg innebærer en økning av forskninga, men oppfyller på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett økes derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke Forsk­ningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkastning på 100 mill. kroner per år.

Disse medlemmer bevilger industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner mer enn Regjeringen, samt styrker den landsdekkende innovasjonsordningen med 350 mill. kroner. Denne ordningen har i dag en lav bevilgning i forhold til behovet og disse medlemmer ønsker å øke denne for ytterligere å kunne ha muligheter til å kommersialisere forskningsresultater, støtte kompetanseutviklingen i bedriftene og støtte nyetablerere. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 50 mill. kroner til næringsrettet design og 30 mill. kroner til kulturbasert nærings­utvik­ling innenfor SND sine program.

Disse medlemmer ønsker også å etablere et nytt, lokalt næringsfond med 150 mill. kroner, for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen, og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband under Justisdepartementet, GSM-R for tog under Samferdselsdepartementet, digitalt bakkenett til NRK/TV2 under Kirke- og kulturdepartementet, UMTS for mobilnett under Næringsdepartementet, samt regulær bredbåndutbygging i regi av Telenor Privat. Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls mrd. kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak nr. 399, 29. april 2003.

Disse medlemmer vil kutte driften av Haldenreaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til utslipp av radioaktivitet til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.

I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å bruke 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at disse medlemmer tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshorebåter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merinvesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling i den maritime klyngen. Disse medlemmer følger Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I disse medlemmers forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offshorefartøyer i henhold til vedtak nr. 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke at Stortinget har vedtatt at det skal brukes 1,5 mrd. kroner til næringsutvikling i næringssvake områder. Vedtaket ble gjort etter en avtale mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I denne meldingen skrev flertallet mellom annet:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at finansieringen av det distriktsrettede fondet er på plass. Flertallet understreker at det er av grunnleggende viktighet at midlene får en innretning som gjør at de ikke konkurrerer med private investorer og långivere, men at de samtidig stimulerer til lønnsom utvikling av gode prosjekter i distriktene. Midlene skal derfor innrettes mot de mest næringssvake områdene. Mange områder er i dag truet av avfolking, og det er derfor spesielt viktig at midlene spisses inn mot disse områdene, for å sikre sysselsetting og sikrere bosetting. ABC-områdene danner et godt utgangspunkt for et slikt nedslagsfelt, men disse midlene bør også kunne benyttes i øvrige distriktskommuner med svakt næringsgrunnlag."

Disse medlemmer kan ikke se at dette er ivaretatt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer forventer at avtalen og vedtakene følges opp av Regjeringen i tråd med merknader og forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med fem mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde delene av landet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 324 750 000 kroner, som er 459 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 bevilget med 3 455 750 000 kroner, 1,59 mrd. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Samlet inneholder Senterpartiets alternative budsjett en næringssatsing på 4,7 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen har fjernet svært mye av den distriktsrettede næringsstøtten og erstattet den med landsdekkende ordninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I denne innstilling sa flertallet, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det skulle opprettes et distriktsrettet fond og i alt brukes 1,5 mrd. kroner på næringsutvikling i næringssvake områder. Dette medlem kan ikke se at Regjeringens forslag har fulgt opp det et flertall sa i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet alternative budsjett trekker opp tre strategier for økt verdiskaping. Her omtales en målrettet, desentralisert næringspolitikk.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke nærings­klynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om nærings­nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder. Dette medlem mener at Regje­ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte industrier slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med manglende oppdrag. Slike programmer vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

Tiltakspakke møbel

Dette medlem vil foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til programmet "innovasjon møbel". Målet med programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping. Programmet skal også bidra til omstilling og til at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon.

Tiltakspakke for verftsindustrien

I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet sist år bare i industrien.

NOx-programmet

Dette medlem vil videre foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom videreføring av NOx-programmet. Sjøfartsdirektoratet disponerte i perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart. Når alle prosjektene i programmet er gjennomført forventes de ulike tiltakene å gi en total NOx-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2-partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Da er det fortsatt et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, vil dette medlem bevilge 10 mill. kroner til å videreføre programmet.

Tiltakspakke marin sektor

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.

Senterpartiet vil bygge Europas råeste infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår, transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet:

• – Stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk på bøyelastere og offshorefartøyer.

• – Bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.

• – Fjerne arveavgift på næringsformue.

• – Øke fiskerfradraget til 100 000 kroner.

• – Foreslå lavere grense (40 000 kroner) for justert MVA-plikt.

• – Frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønnøysundregistrene.

• – Gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

Senterpartiet vil satse på kapital og kunnskap

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

Dette medlem foreslår derfor å

• – øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 170 mill. kroner,

• – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner, og

• – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil dette medlem

• – at permitteringsreglene endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra 26 uker til 42 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker,

• – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra 3 til 30 dager, og

• – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til merknader under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på den fremforhandlede budsjettavtalen fremkommer.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 2 855 750 000 kroner, som er 990 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) med tillegg nr. 1-4. Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram. Dette medlem viser til sitt forslag i Revidert budsjett for 2003 om nettolønnsordning, og vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning med virkning fra 1. juli 2004 for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 hvor det foreslås 270 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nå ser ut til å ville nyte godt av.

I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i industrien.

Dette medlem ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Dette medlem vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar interessene til disse virksomhetene. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter. Kystpartiet mener det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Kystpartiet går derfor inn for å fjerne delingsmodellen. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Dette medlem registrerer at det i dag skjer en ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor Privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Dette medlem vil peke på at dette i verste fall vil kunne lede denne utbyggingen til kaos og til at de fem ulike systemene ikke har mulighet til felleskommunikasjon. Det er også en stor mulighet for at man bruker flere milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig som kunne vært brukt til andre og bedre formål. Dette medlem vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene. Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsutbyggingen skjer langsommere enn det Regjering og Storting tidligere har lagt til grunn. Dette medlem mener det dermed må være en mer ambisiøs og koordinert innsats fra styresmaktene for å hindre at man får et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging.

Dette medlem viser til at Kystpartiet flere ganger har støttet forslag om å redusere skjemaveldet for næringslivet. Dette medlem er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kun baseres på selvkost.

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Kystpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18 Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for 2004, som er et budsjett for å styrke en av de største eksportnæringene. En videreføring av den økonomiske politikken som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst, er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår for hele næringen.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens videreføring av satsingen på forskning og utvikling. Bevilgningene til marin forskning, som allerede ligger på et høyt nivå, økes i forslaget for 2004 med 3,4 pst. til totalt 910,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslaget om å øke bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing for å fremme kommersialisering av marin bioteknologi. Regjeringen foreslår å gi tilskudd til Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) for en ny fireårsperiode og bevilger 5 mill. kroner til programmet.

Disse medlemmer mener forslaget til budsjett for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 390 913 000 kroner, som er 10 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 10 settes til 461 613 000 kroner, som er 60 700 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen i primærnæringen og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Disse medlemmer viser til Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, viser disse medlemmer til at det er et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er ne utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er nødvendig for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiskerinæringen, gjennom bl.a. satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette.

Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Gjennom Fiskerinæringenes kompetansesenter (FINKO) drives det strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden. Disse medlemmer understreker betydningen av dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 310 513 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 90 400 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Norge har spesielle naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og på en måte som næringen selv mener den er best tjent med.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføring av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Vi minner om Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Primært bør konsesjonsordningen fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre er forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. En økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fisk er vår nest største eksportartikkel med ein verdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, medan verdien ikkje aukar tilsvarande. Difor treng vi grep som kan medvirke til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskapning må til.

Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange lokalsamfunn langs kysten. Det har i vinter vore 18 konkursar i fiskeindustrien i Nord-Noreg; Finnmark hadde ved utgangen av august høgast arbeidsløyse i landet med 6,2 pst., og fiskeriavhengige kommunar i Nordland har arbeidsløyse på rundt 10 pst.

2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Lågare rente og svakare krone løyser ikkje alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for nyskaping og omstilling kan ikkje overlatast til næringsaktørane åleine. Fellesskapet må medvirke med kunnskap og kapital for å auke verdien av fisken i havet, og for å syte for aktivitet og arbeidsplassar til sjøs og på land.

Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria òg i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene vil peike på at den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken dermed er omlegging til meir kystnært fiske.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Det er nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sin motvilje mot å oppretthalde Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning.

Desse medlemene ønskjer å løyve 5 mill. kroner til FINKO.

Desse medlemene vil understreke at viss den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

Desse medlemene viser til den vanskelege situa­sjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Låge prisar, høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta næringane hardt. Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem.

Desse medlemene viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg intensivt forskings- og utviklingsarbeid, må få høgare prioritet.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje følgt opp desse løyvingane i forslaget til statsbudsjett for 2004. Desse medlemene ønskjer å vidareføre satsinga i 2004.

Desse medlemene viser til at det vart brot i forhandlingane om fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag. Det siste tilbodet frå staten var på 50 mill. kroner, og dette er også forslaget til løyving i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004). Desse medlemene viser til at dette i realiteten inneber nesten ei halvering av tilskottet i fiskeriavtalen for 2003. Dette vil i stor grad måtte gå ut over tiltak som føringstilskott og/eller tilskott til lineegningssentralar. Desse medlemene meiner det er eit sterkt signal frå Regjeringa at ein prioriterer å kondemnere dei minste kystfartya på kostnad av desse viktige tiltaka. Desse medlemene vil derfor auke bevilgningen til fiskeriavtalen med 45 mill. kroner.

Desse medlemene foreslår at rameområde 10 bevilges med 520 913 000 kroner, som er 120 000 000 kroner meir enn Regjeringa foreslår.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 465 913 000 kroner, som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin- og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt bedre rammevilkår og utvikling av bedre produkter for industrien. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve fiskerfradraget.

Dette medlem viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) der departementet fremmer forslag på kap. 1040 post 70 om en ramme på 50 mill. kroner til fiskeriavtalen.

Forslaget vil åpenbart kunne få dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke departementets forslag med 45 mill. kroner og viser i den sammenheng til nærings­komiteens innstilling der Senterpartiets prioriteringer vil framgå.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettbehandlingen i næringskomiteen.

Dette medlem mener at det er bekymringsfullt når mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt via private banker. Dette medlem mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett 2003 om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner, og med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Forøvrig viser dette medlem til egen merknad under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fremkommer.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår en ramme på 521 913 000 kroner, som er 121 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som for eksempel havner, farleder og veitransport for ferskfisk­industrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i ressursene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1062 post 70 økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer forslag på kap. 1040 post 70 om en ramme på 100 mill. kroner til fiskeriavtalen, som er 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det er bekymringsfullt når mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt via det private banker. Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot nedlegging av Norges banks avdeling i Finnmark, som kunne ha avhjulpet situasjonen. Dette medlem mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett 2003 om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner, og med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for at det er feil i landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem fremmer derfor forslag om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker å peke på at det viktigste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskerinæringen, er at ungdom får til å drive med fiske. De fiskeripolitiske tiltakene og ordningene som har vært sidan fartøykvoteordningen ble innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å endre holdning i forhold til rekruttering til fiskerinæringen. Rekruttering er ikke utelukkende et offentlig ansvar, men fellesskapet må være med å ta ansvar om en virkelig mener dette er framtidsnæringer. Regjeringen sitt forslag om å halvere bevilgningen til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er et steg i feil retning. Kystpartiet foreslår at overføringene til FINKO opprettholdes, noe som innebærer en økning på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjettet er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som modernisering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1050 post 79 økes med 2 mill. kroner. Dette medlem viser også til sine forslag under ramme 9.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20 Forslag til netto rammesum for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21