I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er budsjettendringar sett i høve
til saldert budsjett 2003. I tabellar side 38 og 39 i proposisjonen
er det vidare gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve
til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65, Innst. S. nr. 260 (2002-2003)
og St.prp. nr. 75, Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen
merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1300 | 679 700* | 123 600 | -81,8 |
4300 | 1 900 | 2 000 | 7,7 |
* Inkl. 558 mill. kroner i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. post 90 Kjøp av aksjer,
i forbindelse med endret tilknytningsform for Flytoget AS.
Samlet budsjettforslag for administrasjon m.m. innebærer
en kraftig nedgang målt mot saldert budsjett 2003, som
skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 558
mill. kroner i samband med at Samferdselsdepartementet overtok eierskapet
til Flytoget AS fra NSB AS. Departementets driftsbudsjett, inkl.
tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er reelt
foreslått holdt på om lag samme nivå som
i saldert budsjett 2003.
Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. foreslås bevilget med 17,3 mill. kroner. Trygg Trafikk foreslås
tildelt 16,9 mill. kroner, hvilket innebærer en økning
på 0,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for
2003. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås
videreført med 0,4 mill. kroner for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallethar
merket seg den kraftige nedgangen målt mot saldert budsjett
2003, noe som skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift
på 558 mill. kroner i forbindelse med at Samferdselsdepartementet overtok
eierskapet til Flytoget AS fra NSB AS.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementets driftsbudsjett,
inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er
foreslått på om lag samme nivå som i
saldert budsjett 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av
departementet. Det er også disse medlemmers syn
at aktivitetsnivået kan reduseres. Disse medlemmer viser også til
at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning
uten at dette har hatt en normal forklaring.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at post 1 Driftsutgifter reduseres med 12 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
post 1 med 20 mill. kroner og bevilges med 74,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige arbeidet som Trygg Trafikk gjør og viderefører
samme bevilgning som for 2003. Disse medlemmer vil
avvikle tilskuddet på 0,4 mill. kroner til Syklistenes
Landsforening.
Disse medlemmer foreslår
at Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. reduseres
med 0,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til
statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen
til Trygg Trafikk med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av målrettet og systematisk forebyggende
arbeid for å redusere trafikkulykkene på norske
veger.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1301 | 134 700 | 145 100 | 7,7 |
Departementets forskningskapittel er foreslått økt med
7,7 pst. målt mot saldert budsjett 2003, som et ledd i
Regjeringens satsing på forskning og utvikling.
Under post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget
15,0 mill. kroner for 2004. Saldert budsjett 2003 var 15,5 mill.
kroner.
Under post 50 Samferdselsforskning foreslås
bevilget 112,6 mill. kroner for 2004, en økning på 7,8
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen fordeles
mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis
41 mill. kroner og 71,6 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig
transport mv. foreslås bevilget med 6,2 mill. kroner for 2004,
en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2003.
Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,8 mill. kroner
for 2004, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2003.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning under post 21.
Flertallet er tilfreds med at
det bevilges 15,5 mill. kroner til utredninger vedrørende
miljø og trafikksikkerhet. Flertallet vil
understreke at utvikling av ny kunnskap for å bedre beslutningsgrunnlaget
er essensielt for eksempel for å nå samferdselspolitiske mål
om en bedre kollektivtransport og bedret trafikksikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at den beste politikken for å bevare miljøet,
og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses
på vegbygging og reduserte avgifter på biler.
Disse medlemmer vil vise til
at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus
har ført til en betydelig reduksjon i antallet hardt skadde
og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene
har vært omtalt som dødsveger, er i dag de sikreste vegene
i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse
vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t.
Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten
på er å bygge nye veger. Disse medlemmer mener
derfor at økte bevilgninger til veger er viktigere enn
utredninger og viser til sine forslag under kap. 1320 i dette dokument.
Disse medlemmer foreslår
at post 21 Utredninger vedrørende trafikksikkerhet, miljø mv.
reduseres med 10,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår
at kap. 1301 post 50 bevilges med 97,6 mill. kroner, en reduksjon
på 15,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Flertallet viser i denne forbindelse
til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre og endringer i post 50 som Arbeiderpartiet
har varslet støtte til, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der disse medlemmer foreslår å bevilge
112,6 mill. kroner til post 50 i samsvar med forslaget i St.prp.
nr. 1 (2003-2004).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til at forskningsprogrammene PULS og RISIT vil kunne bidra
til innovasjon og en bedre risikoforståelse i samferdselssektoren.
Flertallet betrakter også IKT-forskning
som svært verdifullt, og vil understreke prioritering av
IKT-forskning er i tråd med Innst. S. nr. 110
(1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forskning
ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en prioritering av sentrale
tematiske områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det i større utstrekning bør støttes
forskningsprosjekter som er satt i gang av frivillige
organisasjoner. Dette vil kunne gi gode forskningsresultater
til en lavere kostnad. I forbindelse med mange ulykker ligger bruk
av rusmidler. Når det gjelder å sette grenser
for pillebruk og narkotiske stoffer, er man ikke kommet så langt
som for alkohol. Motorførernes Avholdsforbund
har satt i gang prosjektet "Piller & Trafikk" som er et
forskningsprosjekt som vil se på hva medikamenter i blodet
gjør med våre kjøreferdigheter. Disse
medlemmer vil be Regjeringen støtte dette prosjektet.
Disse medlemmer foreslår
at post 50 Samferdselsforskning reduseres med 92,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) legger opp
til en økning på 7,8 mill. kroner til samferdselsforskning.
Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne
treffe gode samferdselspolitiske beslutninger, som kan legge til
rette for en mer effektiv utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.
Disse medlemmer viser til at
det innenfor området rassikring er behov for en sterkere
forskningsinnsats enn den som finner sted i dag. Disse medlemmer viser
til behandlingen og partiets merknader i forbindelse med Dokument
nr. 8:87 (2002-2003), Innst. S. nr. 40 (2003-2004).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til økt forskningsinnsats når det gjelder
de samfunnsøkonomiske konsekvensene av rassikring i Norge."
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å bevilge 112,6
mill. kroner til post 50.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar
seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å løyve
112,6 mill. kroner til post 50.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen i juni 2003 nedsatte et nasjonalt hydrogenutvalg
som skal foreslå mål og tiltak for å utvikle
hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands
verdiskapning og bedre miljø. Komiteen er
også tilfreds med at Regjeringen vil ta skritt for å få prøvd
ut nullutslippsteknologi i praksis i Norge.
Komiteen vil understreke at hydrogen
som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor
rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av
klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren.
Komiteen vil peke på at
hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi
man med små endringer kan bruke allerede masseproduserte
motorer. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor vil ikke føre
til utslipp av klimagasser, og vil ha svært lave utslipp
av NOx.
Komiteen vil vise til at Island
og California har fyllestasjoner for hydrogen i drift. På Island
er fyllestasjonen satt opp av Norsk Hydro. Bussdrift på hydrogen
med forbrenningsmotorer kan være et utprøvingsprosjekt
i Norge som kan gi store miljøgevinster.
Komiteen viser til at dagens
bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritakene inkluderer
ikke biler med hydrogen som drivstoff.
Komiteen viser til finansinnstillingen
der det heter:
"Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak
for elbiler, men fritaket inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor.
Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide avgiftstaket
til å gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet
og/eller hydrogen til framdrift."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen der post 70 foreslås økt
med 6 mill. kroner og bevilget med 12,2 mill. kroner. Økningen
på 6 mill. kroner forutsettes nyttet til prosjekt for gassbuss
i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til
at større deler av bilparken vil være utstyrt
med motorer som er utviklet med den best mulige motorteknologi.
For å nå et slikt mål må det særnorske
avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk. Disse
medlemmer viser til forslag og merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2003-2004).
Disse medlemmer foreslår
at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport
mv. reduseres med 6,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
post 70 med 10 mill. kroner og bevilges med 16,2 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar
seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving
på 6,2 mill. kroner under post 70.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning under post 71.
| (i
1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp.
nr. 1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1310 | 401 100 | 420 500 | 4,8 |
Til kjøp av flyruter er det budsjettert
med 420,5 mill. kroner, som reelt vil gi om lag samme aktivitetsnivå som
i saldert budsjett 2003. Dette basert på dagens anbudskontrakter.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteen viser til behandlingen
av St.prp. nr. 61 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 269 (2001-2002),
der det ble pekt på viktigheten av å opprettholde
et godt regionalt flyplassnett, og å opprettholde ordningen med
offentlig kjøp av ulønnsomme ruter. Komiteen vil
komme tilbake til dette i forbindelse med rulleringen av Nasjonal
transportplan våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av statens kjøp av tjenester på kortbanenettet.
Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport
og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og
eksisterende næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at flyprisene på kortbanenettet er
for høye, og at avtalene med flyselskapene skal reforhandles
med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1311 | 262 500 | 277 000 | 5,5 |
Det er budsjettert med 277 mill. kroner i tilskudd
til regionale flyplasser, herav 264 mill. kroner til Avinors regionale
flyplasser. Også foreslått tilskudd til regionale
flyplasser tilsvarer reelt om lag samme aktivitetsnivå som
i saldert budsjett 2003.
Komiteen har merka
seg at det avsette tilskotet til Avinors regionale flyplassar for
2004 er einsidig fastsett av Samferdselsdepartementet, men at departementet
vil kome tilbake til Stortinget med vurdering av departementet si
framtidige styring av Avinor.
Komiteen er samd i at kjøp
av tenester på ikkje lønnsame statlege regionale
flyplassar er avgjerande for å oppretthalde det tilbodet
ein har i dag. Komiteen vil leggje vekt på at
endringar innan infrastrukturen ikkje vert gjort no, men vert teke
opp til handsaming i samband med Nasjonal transportplan slik eit
fleirtal i Stortinget har gjort vedtak om.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det m.a.
er viktig å få på plass eit forhandlingsopplegg
for statleg kjøp av regionale lufthamntenester som kan
nyttast frå og med 2005.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Senterpartiet,
sluttar seg til forslag til løyving under kap. 1311.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at rammen for kjøp av
flyplasstjenester er fastsatt til 264 mill. kroner, mens Avinor
AS har beregnet behovet for statlig kjøp til 370 mill.
kroner. Disse medlemmer viser
til at det er satt i gang en utredning med formål å utføre
en bred gjennomgang av departementets framtidig styring av Avinor
AS, herunder utvikling av en modell for kjøp av lufthavntjenester,
og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene.
Disse medlemmer viser også til
at samferdselsministeren i sitt svar til komiteen understreker at Avinor
AS verken har fullmakt til å nedlegge flyplasser eller
til midlertidig stenging av flyplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Avinor AS har beregnet behovet for drift av de regionale
lufthavner til 370 mill. kroner for 2004. Departementet har ensidig
satt beløpet til 264 mill. kroner. Det ble i møte
mellom samferdselskomiteen og Avinor AS opplyst av departementet
at dette beløpet var satt slik av finanspolitiske grunner. Avinor
AS varslet i samme møte at dette ville kunne føre
til tidvis stengning av flyplasser. Disse medlemmer vil
vise til at Stortinget tidligere har vedtatt, gjennom godkjenning
av anbud, hvilke flyplasser som skal betjenes.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningene under post
70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser med 100 mill. kroner
til 364 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
forutsatt at det i budsjettforslaget er lagt til grunn at det ikke
vil skje nedlegging av flyplasser eller midlertidig stenging av
flyplasser i 2004.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går
inn for å auke post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser
med 80 mill. kroner for å oppretthalde det tilbodet som
eksisterer i dag og sikre vidare drift av alle flyplassar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Avinor ikke er underlagt Regjeringens forslag til momsreform
på persontransport. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen vurdere å innlemme Avinor i regimet,
samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med saken.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1313 | 120 000 | 164 200 | 36,8 |
4313 | 84 600 | 87 600 | 3,5 |
Det er foreslått avsatt 164,2 mill.
kroner til Luftfartstilsynet, en økning på 36,8
pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen
skyldes at det er avsatt 43,2 mill. kroner til flyttekostnader i
samband med at tilsynet er besluttet flyttet til Bodø,
jf. post 22.
Den budsjetterte gebyrinntekten under kap. 4313
er beregnet til 87,6 mill. kroner i 2004, som er en økning på 3,5
pst. i forhold til saldert budsjett 2003.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise til at Stortinget
har vedtatt at Luftfartstilsynet skal flyttes til Bodø,
jf. St.meld. nr. 17, Innst. S. nr. 222 (2002-2003). En viktig forutsetning
i vedtaket var at flyttekostnadene ikke skulle belastes brukerne
gjennom økte gebyrer, men dekkes over statsbudsjettet. Flertallet er
tilfreds med at dette blir fulgt opp i 2004-budsjettet.
Flertallet har merket seg at
antallet årsverk på 145 videreføres også i
2004 og at tilsynets utgiftsnivå vil være tilnærmet
det samme som i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen,
blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk
i 2000, til 140 årsverk i 2001 og 145 årsverk
i 2002, noe som ble videreført for 2003. Disse medlemmer mener
denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten tilstrekkelig krav
til effektivitet og produktivitet.
Disse medlemmer mener det er
grunnlag for å effektivisere organisasjonen, blant annet
gjennom produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder må baseres
på effektivisering uten økning av antall årsverk.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en
reduksjon i kap. 1313 post 1 på 13 mill. kroner.
| (i
1 000 kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett 2003 | St.prp.
nr. 1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1314 | 23 000 | 23 300 | 1,3 |
Forslaget til budsjett for Havarikommisjonen
for sivil luftfart og jernbane innebærer et om lag uendret budsjett
målt mot saldert budsjett 2003.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertalletviser
at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane
innebærer om lag uendret budsjett målt mot saldert
budsjett 2003. Etter at kommisjonen fra l. juli 2002 også fikk
ansvaret for å undersøke alvorlige ulykker og
hendelser innen jernbanesektoren, oppstod behov for utvidelse av
etatens lokaler og de økonomiske rammene ble økt. Flertallethar merket seg at en ytterligere utvidelse
av kommisjonens ansvarsområde til også å gjelde
alvorlige vegtrafikkulykker, er under forberedelse og trolig vil finne
sted mot slutten av budsjettåret. Det er viktig at kommisjonen
har de nødvendige ressurser for at arbeidet rettet mot
vegtrafikkulykker kan prioriteres. Det er således viktig
at departementet følger opp budsjettutviklingen i kommisjonen
etter at organisasjonen får etablert seg med utvidet ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane ble styrket betydelig ved budsjettbehandlingen
for 2002, noe som er videreført i 2003. Bakgrunnen for
dette var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke
ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke
bevilgningene ytterligere for 2004. I tillegg vil disse medlemmer hevde
at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad,
og fremmer derfor forslag om å redusere post 1 Driftsutgifter
med 5,3 mill. kroner.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
5619 | 463 000 | 476 500 | 2,9 |
Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget
tre års avdragsfrihet på selskapets statslån,
mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn
i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn
at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre
476,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning.
| (i
1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp.
nr. 1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1320 | 11 453 700 | 12 006 900 | 4,6 |
4320 | 301 100 | 311 900 | 3,6 |
Til vegformål er det samlet foreslått
over kap. 1320 Statens vegvesen, kap. 1321 Mesta AS og kap. 1322 Svinesundsforbindelsen
AS et budsjett på om lag 12,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer
en økning på nesten 600 mill. kroner eller 5 pst.
fra saldert budsjett 2003, korrigert for at det i sistnevnte ligger
inne en engangsutgift på 1,9 mrd. kroner i samband med
etableringen av Mesta AS.
Til kap. 1320 Statens vegvesen er det foreslått
et budsjett på 12 006,9 mill. kroner, en økning
på 553,2 mill. kroner eller 4,8 pst. sammenlignet med saldert
budsjett 2003. I forslaget er det lagt vekt på å sikre
rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter samt å følge
opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Det
er gitt særlig prioritet til trafikksikkerhet og kollektivtrafikktiltak.
Videre er rassikring og tiltak for å oppfylle grenseverdiforskriften
for støy prioritert.
Etter de tre første årene
av planperioden 2002-2005 er oppfølgingen under kap. 1320
på 71,7 pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet
er om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til handlingsprogrammet for
Nasjonal transportplan. Det alt vesentlige er knyttet til investeringene.
Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås
bevilget med 311,01 mill. kroner for 2004. Dette er en økning
på 10,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
Det vert for 2004 foreslått ei løyving
på 839,7 mill. kroner på post 23. Dette utgjer
ei nominell auke på 337,5 mill. kroner (6,1 pst.) i høve
til saldert budsjett for 2003. Sum løyving for 2003 og
forslag 2004 på post 23 utgjer 76,0 pst. av handlingsprogram
2002-2005.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
bevilget 4 724 mill. kroner til riksveginvesteringer under post
30. Inkludert post 31 Rassikring, som ikke var en egen post i saldert
budsjett 2003, innebærer dette en økning på 199,6
mill. kroner eller 4,3 pst. I handlingsprogrammet for 2002-2005
er planrammen for post 30 inkl. post 31. Bevilgningen for 2002 og
2003 og forslag 2004 for post 30 og post 31 til sammen, utgjør
68 pst. av planrammen.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås
post 30 redusert med 430,8 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny)
post 60 Forsøk.
For 2004 forutsettes om lag 2 477 mill. kroner
stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i
2002-2004 utgjør 75 pst. av det som er lagt til grunn for
perioden 2002-2005, altså i tråd med vedtatte planer.
Med budsjettforslaget for 2004 vil bindingene
til fullføring av igangsatte prosjekter bli redusert fra
9,6 mrd. kroner pr. 1. januar 2004 til 8,1 mrd. kroner pr. 1. januar
2005, hvorav om lag 6 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler.
Inkludert refusjoner vil de totale bindingene pr. 1. januar 2005
utgjøre om lag 8,8 mrd. kroner. I tillegg kommer statens
forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker
og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven.
Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
benyttet om lag 400 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak
i 2004, hvorav om lag 360 mill. kroner i statlige midler. Sammen
med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad
på 75 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden
2002-2005.
Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
benyttet om lag 290 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelveger
i 2004, hvorav om lag 180 mill. kroner i statlige midler. Sammen
med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad
på 58 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden
2002-2005.
Det er avsatt om lag 610 mill. kroner til særskilte tiltak
for kollektivtransporten innenfor Statens vegvesens virkeområde
i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Av dette er om lag 250 mill.
kroner statlige midler og om lag 360 mill. kroner bompenger. De
avsatte statlige midlene for 2004 vil sammen med bevilgningen for 2002
og 2003 gi en oppfølgingsgrad på 81,5 pst. i forhold
til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg til de
avsatte 610 mill. kroner, kommer midler til planlegging av tiltak
for kollektivtransporten.
Vegdirektoratet har bl.a. som oppfølging
av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, utarbeidet en
handlingsplan for hvordan kollektivtransporten skal utvikles som
fagområde i Statens vegvesen.
Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
benyttet om lag 360 mill. kroner til særskilte miljø-
og servicetiltak i 2004, hvorav om lag 280 mill. kroner i statlige midler.
Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad
på 73 pst. i forhold til handlingsprogramperioden 2002-2005.
Det foreslås avsatt om lag 70 mill.
kroner til opprusting av eksisterende tunneler i 2004. Sammen med
bevilgningene i 2002 og 2003 innebærer budsjettforslaget en
oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005.
Totalt forutsettes det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet
306 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster
i 2004 over post 30, hvorav 246 mill. kroner i statlige midler,
jf. post 31 Rassikring.
Det foreslås satt av 60 mill. kroner
til nasjonale turistveger i 2004.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
bevilget 204 mill. kroner for 2004. I tillegg er det under post
30 forutsatt benyttet 306 mill. kroner til prosjekter og tiltak
med rassikringsgevinster i 2004, hvorav 246 mill. kroner i statlige
midler. Den samlede rassikringsinnsatsen for 2004 utgjør
dermed 510 mill. kroner, hvorav 450 mill. kroner i statlige midler.
Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad
på 67 pst. for post 30 og post 31 samlet i forhold til
handlingsprogrammet for 2002-2005.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås
post 31 redusert med 42,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny)
post 60 Forsøk.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
bevilget 54 mill. kroner over post 33 i 2004. Sammen med bevilgningene
i årene 2000-2003, gir dette en oppfølgingsgrad
i forhold til perioden 2000-2005 på 69 pst. etter 5 år.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås
post 33 redusert med 8,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny)
post 60 Forsøk.
Det foreslås en bevilgning på 30,2
mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås
(ny) post 60 Forsøk bevilget med 482,2 mill. kroner, jf. omdisponering
fra postene 30, 31 og 33.
Ferjetilbudet i 2004 forutsettes i hovedsak å forbli uendret.
I 2004 foreslås det bevilget 1 155
mill. kroner til riksvegferjedriften. Dette innebærer en økning
på 5,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I bevilgningsforslaget er
det tatt høyde for innføring av 6 pst. merverdiavgift på kjøretøy-
og persontakstene fra 1. mars 2004. Kjøretøytakstene
er allerede omfattet av merverdiavgiftsordningen, men med nullsats.
I brev fra Samferdselsdepartementet av 17. november
2003 opplyses det at takstene vil bli uendret fram til 1. mars 2004.
Takstene vil i gjennomsnitt økes med 5,7 pst. fra 1. mars
2004.
Statens vegvesen planlegger utlysing av fem
ferjesamband på anbud høsten 2003/våren
2004. Det er videre planlagt en årlig opptrapping med nesten
full konkurranseutsetting i løpet av 7-10 år.
For 2004 foreslås det at det kan gis
tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse
og ombygging til tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1
136 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Ferjer anskaffet
i konkurranseutsatte samband får ikke tilsagn om statsgarantier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
generelle merknader under kapittel 5 og ellers merknader under poster
under kap. 1320.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningene til vegsektoren med over 550 mill. kroner, fra 11,45
mrd. kroner i 2003 til 12 mrd. kroner i 2004. Bevilgningene og økningen
gir viktig bidrag til verdiskapning, sysselsetting og bosetting
gjennom bedret framkommelighet og økt trafikksikkerhet.
Like viktig som å øke bevilgningene
til veger og annen samferdsel er det å få mer
veg ut av de pengene som bevilges. Det er man i ferd med å oppnå ved
at Regjeringen har fått gjennomslag for en rekke struktur- og
effektivitetstiltak innen vegsektoren. Det innebærer blant
annet full konkurranseeksponering av Vegvesenets produksjonsavdeling,
og denne er omdannet til Mesta AS. De første resultatene
er lovende og tyder på at det er store effektivitetsgevinster å hente
ut. Disse gevinstene vil bli kanalisert tilbake til vegsektoren
og gi mer veg for pengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningene til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag
ligger ca. 1,6 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når
en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen om økte
vegbevilgninger på 600 mill. kroner pr. år, vil etterslepet
ligge på ca. 2 mrd. kroner. I tillegg har etterslepet på vegvedlikehold
bygd seg opp over flere år, og er nå beregnet
til ca. 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt.
Disse medlemmer vil derfor satse
på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen
med 800 mill. kroner, videre vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningene
til veginvesteringer med 3,314 mrd. kroner.
Disse medlemmer forventer videre
at alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes
til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger. Disse
medlemmer forventer videre at disse midlene brukes i de
områdene hvor de er innkrevd.
Disse medlemmererkjenner
at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen
måte nå et slikt mål.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende
for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer
og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes
hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker
på den ene siden, og mindre penger til vegformål
på den andre siden. Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil
dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge. Disse
medlemmer er bekymret over at en stadig større
del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres.
Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er
en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det
sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Disse medlemmer vil peke på at
konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere
ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang"
eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler,
vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft
og kompetanse gå tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring.
Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press
i økonomien om det tilføres økte bevilgninger
til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover
det som er foreslått av Regjeringen.
Komiteen er bekymra
for vedlikehaldsetterslepet på våre riksvegar,
og vil kome tilbake til det i samband med rulleringa av Nasjonal
transportplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1320 post
23 bevilges med 5 834,7 mill. kroner, en reduksjon på 5
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg
nr. 1-11.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at bevilgningen
til drift og vedlikehold øker med over 330 mill. kroner
sammenlignet med budsjettet for 2003. Det innebærer en økning
på over 6 pst. Dette er et viktig bidrag for å motvirke
forfallet av vegkapitalen. Den kraftige økningen i satsingen
på drift og vedlikehold gjør at vi 3/4
ute i planperioden har en måloppnåelse på 76
pst. i forhold til handlingsprogrammets måltall for drift
og vedlikehold.
Disse medlemmer er fornøyd
med en slik måloppnåelse.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet er
sers uroa over det etterslepet som er på vedlikehald på våre
vegar, både stamvegar og øvrige riksvegar, og
gjer difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva
90 mill. kroner ekstra til føremålet fordelt på prosjekt.
Desse medlemene viser til oversikt
over prosjekta under kapittel 5.3 i innstillinga.
Desse medlemene viser elles til
det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar
av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte
frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse
medlemene at kap. 1320 post 23 vert løyvd med 5
834,7 mill. kroner innafor vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. økes
med 800 mill. kroner og bevilges med 6 639,7 mill. kroner.
Medlem i komiteen frå Senterpartietforeslår at post 23 blir auka
med 100 mill. kroner til 5 939,7 mill. kroner.
Komiteen ber om at
Regjeringa seinast i statsbudsjettet for 2005 legg fram ei vurdering
av kostnadene ved at rv 50 eventuelt kan få høve
til kolonnekjøring og nattope i dei periodane stenging
av rv 7 over Hardangervidda måtte vere nødvendig.
Dersom andre enn staten ønskjer å finansiere
dette vinteren 2003-2004, ber komiteen om at det
blir sett positivt på ein slik søknad gitt at
tryggleiken er skikkeleg ivareteken.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet meiner konsekvensane av
stenging av rv 7 kan vere dramatiske for næringslivet i
denne viktige reiselivsregionen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Norges internasjonale ansvar for å verne om leveområdene
til villreinen, og at hensynet til villreinstammen må veie
tyngst på Hardangervidda.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår
at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 467,2 mill. kroner, en økning
på 174 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004)
med Tillegg nr. 1-11.
Flertallet viser i denne forbindelse
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf.
kapittel 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den økte satsingen på riksveginvesteringer
som Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen medfører.
Det hadde vært ønskelig med enda høyere
bevilgninger til riksveger. Når det ikke har vært
mulig, skyldes det at Regjeringen har vært nødt
til å prioritere andre viktige rammebetingelser for husholdningene,
næringslivet og kommunene. Denne politikken gir nå resultater.
Kronekursene har falt og er nede på et nivå som
er til å leve med for norsk næringsliv, og rentenivået
er rekordlavt. Dette er det viktig å ha med seg når
en konstaterer udekkede behov innen veginvesteringene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
peike på at riksveginvesteringane no ligg ca. 1,6 mrd.
kroner etter det som var lova i Nasjonal transportplan. Dette skaper
stor misnøye ute i landet. Desse medlemene gjer
difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva
321 mill. kroner meir til veginvesteringar, derav 140 mill. kroner
til stamvegar, 155 mill. kroner til øvrige riksvegar og
26 mill. kroner til gang- og sykkelstiar.
Desse medlemene syner til oversikt
over prosjekta under kapittel 6.3 i innstillinga.
Desse medlemene viser elles til
det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar
av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte
frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse
medlemene at kap. 1320 post 30 vert løyvd med 4
467,2 mill. kroner innafor vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett at post 30 Riksveginvesteringer økes
med 3,314 mill. kroner, fordelt slik:
Fylkesfordelt | 1 200 mill. kroner |
Stamveger | 2 114 mill. kroner |
Totalt riksvegnettet (investeringer)
| 3 314 mill. kroner |
Disse medlemmer foreslår å øke
post 30 med 2 692,3 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme og bevilges med
6 985,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer
til bevilgning i forhold til Regjeringens forslag til investeringer
i stamvegnettet for 2004 med 2,114 mill. kroner. Endringene går
fram av tabellen nedenfor:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for stamruter
Rute | Strekning | Gul bok 2003 (mill.kr.) | FrP tillegg 2003 (mill.kr.) | Gul bok 2004 (mill.kr.) | FrP tillegg 2004 (mill.kr.) |
| | | | | |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 220 | 180 | 415 | 200 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 205 | 250 | 186 | 250 |
3 | E6 Trondheim
- Fauske m/tilknytning | 275 | 50 | 260 | 74 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 57,2 | 60 | 208 | 60 |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 75,4 | 50 | 115 | 50 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 35 | 70 | 15 | 110 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 288 | 200 | 490 | 200 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 128 | 110 | 221 | 110 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 206 | 50 | 30 | 110 |
10 | E39 Ålesund -Trondheim
(Kjelbotn-Klett) | | 40 | | 40 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 66 | 50 | 80 | 85 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 146 | 190 | 105 | 230 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | 20 | | 40 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | 40 | 10 | 60 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | 40 | | 60 |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | 40 | | 40 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 245 | 20 | 42 | 50 |
18 | Rv 23 Lier - Drøbak
- Vassum | 12 | 20 | 32 | 20 |
19 | Rv 4 Oslo - E6 v/Mjøsbruk | | 50 | | 50 |
20 | Rv 5 Førde - Florø | | 30 | | 30 |
21 | Rv 7 Hønefoss
- Bergen | | 40 | | 40 |
22 | Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend | | 30 | | 30 |
23 | Rv 13 Jøsendal
- Voss | | 20 | | 20 |
24 | Rv 15 Eid - Måløy | | 20 | | 20 |
25 | Rv 35 Hønefoss
- Hokksund | | 50 | | 50 |
26 | Rv 36 Seljord - Eidanger | | 30 | | 30 |
27 | Rv 70 Kristiansund - Oppdal | | 30 | | 30 |
28 | Rv 92 Karasjok - Karigasniemi | | 20 | | 20 |
29 | Rv 150 Hovin
- Tjernsmyr, Store Ringveg | | 0 | | 5 |
| Sum | 1958,6 | 1800 | 2209 | 2114 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer
i bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag til investeringer til øvrig
riksvegnett for 2004 på 1,200 mill. kroner. Endringene
går fram av tabellen nedenfor:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett
Fylkesfordelt øvrige
riksveger (mill.kr.) | Gul bok 2003 (mill.kr.) | FrP tillegg 2003 (mill.kr.) | Gul bok 2004 (mill.kr.) | FrP tillegg 2004 (mill.kr.) |
| | | | |
Østfold | 79 | 70 | 86,5 | 90 |
Akershus | 223 | 100 | 201,4 | 100 |
Oslo | 243 | 50 | 286,4 | 50 |
Hedmark | 70,1 | 70 | 68,1 | 90 |
Oppland | 64,2 | 80 | 73,7 | 90 |
Buskerud | 145 | 70 | 167,6 | 90 |
Vestfold | 81 | 30 | 75,3 | 30 |
Telemark | 131 | 80 | 150 | 100 |
Aust-Agder | 56 | 40 | 59,3 | 40 |
Vest-Agder | 72 | 50 | 69,6 | 50 |
Rogaland | 144,5 | 40 | 94,2 | 50 |
Hordaland | 228 | 25 | 237,7 | 25 |
Sogn og Fjordane | 102 | 45 | 128,7 | 55 |
Møre og Romsdal | 131 | 40 | 177,9 | 60 |
Sør-Trøndelag | 122 | 40 | 97,2 | 60 |
Nord-Trøndelag | 73 | 40 | 48,5 | 60 |
Nordland | 117 | 40 | 139 | 50 |
Troms | 101 | 40 | 88,6 | 60 |
Finnmark | 69 | 50 | 68,3 | 50 |
Sum | 2251,8 | 1000 | 2318 | 1200 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
innenfor tildelt ramme å reduseres kap. 1320 post 30 med
435 mill. kroner og å bevilge posten med 3 858,2 mill kroner.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til riksveginvesteringer
over fylkesfordelt ramme økes med 199 mill. kroner. Innenfor
den vedtatte budsjettrammen som følge av budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, vil disse medlemmer øke
rammen til riksveginvesteringer over fylkesfordelt ramme med 100
mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard
og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For
store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig
standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer foreslår
derfor at bevilgningen til fylkesvis fordelte riksveginvesteringer økes
slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag
kommer dårligst ut i forholdt til oppfyllingsgraden i Nasjonal
transportplan prioriteres, som vist i tabellen nedenfor.
Riksvegmidler,
fylkesfordelt ramme | SVs alternative
budsjett (mill. kroner) | SVs forslag
innenfor ramma (mill. kroner) |
| | |
Møre
og Romsdal: Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Diverse tiltak | 20 | 20 |
Nordland:
rv 808 Finneidfjord - Hemnes rv 828 Fostad-Søvik | 34 | 25 |
Hedmark:
Nybergsund bru Gang-
og sykkelveger | 20 | 20 |
Vest-Agder:
rv 43 Aunevik-Bukkestein Rassikring | 20 | 10 |
Telemark:
Vegvedlikehold | 30 | 15 |
Akershus:
Baneløsning til Fornebu | 5 | 5 |
Troms:
rv 864 Internveg Berg Vegvedlikehold | 15 | 0 |
Nord-Trøndelag:
Diverse tiltak | 20 | 5 |
Sør-Trøndelag:
Gang- og sykkelveger | 10 | 0 |
Hordaland : Gang- og sykkelveger Kollektivtiltak | 15 | 0 |
Sogn
og Fjordane : Vegvedlikehold | 10 | 0 |
Buskerud: Vegvedlikehold | 10 | 0 |
SUM | 199 | 100 |
Disse medlemmer mener det er
umulig å bygge seg ut av de framkommelighetsproblemene
som eksisterer på vegnettet rundt Oslo. Disse medlemmer mener
at det bare er gjennom en storstilt satsing på jernbane
og annen kollektivtransport at god framkommelighet kan sikres også på vegnettet.
Disse medlemmer mener derfor
det er riktig å kutte bevilgningene til veger i områder
hvor jernbanen og kollektivtransporten har sine absolutte fortrinn. Dette
gjelder E6 Assurtjern - Klemetsrud, E6 - Nordre Avlastningsveg i
Trondheim og E39 Tjensvollkrysset i Stavanger.
Disse medlemmer viser også til
at vegutbygginger kan komme i konflikt med viktige miljøhensyn
som hensynet til biologisk mangfold og vern av matjord. Disse
medlemmer viser til at E6 Melhus vil beslaglegge store mengder
matjord og komme i konflikt med det vernede vassdraget Gaula. E39
Moberg - Svegatjørn kommer i konflikt med en viktig lokalitet
for låvesvale. Også E136 Horgheimseidet - Sogge
bru kommer i konflikt med hensynet til bevaring av det biologiske
mangfoldet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å kutte
bevilgningene til disse prosjektene.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til ny avkjøring til Ski sentrum er en dårlig
trafikal løsning, og foreslår å kutte
bevilgningen med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
av alle gjennomførte bilreiser er hele 46 pst. kortere
enn 5 km, mens bare 4-6 pst. av alle personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet
med våre nordiske naboer er dette lite. I Danmark er andel
sykkelreiser 17 pst. og i Sverige er andelen 12 pst.
Disse medlemmer mener det må være
et mål at det i alle byer og tettsteder med mer enn 5 000
innbyggere etableres sammenhengende vegnett for sykkeltrafikk.
Disse medlemmer mener det skal
lønne seg økonomisk å sykle til og i
jobben. Dette kan oppmuntres til på flere måter:
1. Samme regler for
kjøregodtgjørelse for sykkel som for bil fra første
meter.
2. Skattefradraget ved bruk av sykkel
til og fra jobb må gis bedre vilkår enn i dag.
Sosialistisk Venstreparti foreslår at det utredes modeller
for kjøregodtgjørelse og skattefradrag som gjør
at det lønner seg å sykle til jobben.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om endringer i kjøregodtgjørelsen
som gjør det økonomisk lønnsomt å sykle
til og fra jobb."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett vil redusere bevilgningene
til sykkelstier med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til
statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene
til sykkel med 70 mill. kroner, og at i forslaget til budsjett innenfor
vedtatt budsjettramme økes denne bevilgningen med 50 mill.
kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til at eit auka etterslep på Nasjonal transportplan
fører til mange uløyste oppgåver innan
samferdselssektoren i distrikta. Denne medlemen foreslår å auke
løyvingane til investeringar på sekundære
riksvegar med 390 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort
noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli
realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet
i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet
vere avgjerande.
Denne medlemenvil
ikkje gå i detalj i fordeling av midlar til vegprosjekt,
då ein ikkje vil overprøve dei enkelte fylka si
prioritering. Styrkinga av tilskot til sekundært riksvegnett
er særleg vektlagt då dette har vore lite tilgodesett
i dei siste budsjetta.
Denne medlemenvil
likevel ikkje låse dei enkelte fylke til berre det sekundære
riksvegnettet, men vil gi fylka høve til å prioritere
også stamvegnett der dei finn det mest tenleg.
Senterpartiet sitt forslag
til fordeling av auka
riksvegløyving:
Fylke | mill. kroner |
| |
Finnmark | 20 |
Troms | 25 |
Nordland | 30 |
Nord-Trøndelag
| 25 |
Sør-Trøndelag
| 25 |
Møre og Romsdal
| 30 |
Sogn og Fjordane | 30 |
Hordaland | 30 |
Rogaland | 30 |
Vest-Agder | 20 |
Aust-Agder | 20 |
Telemark | 20 |
Oppland | 25 |
Hedmark | 25 |
Buskerud | 20 |
Østfold | 15 |
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett der desse medlemene vil
auke løyvingane til investeringar i stamvegnettet for 2004
med 140 mill. kroner. Desse medlemene viser til fordeling
over prosjekt i si generelle innleiing under kapittel 5.3 i innstillinga,
og til omtale under dei einskilde stamvegrutene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke
bevilgningene til investeringer i stamvegnettet for 2004 med 2 114
mill. kroner. Disse medlemmer viser til fordeling
på prosjekter i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til merknad under 7.8.4. Senterpartiet har auka løyvingane
til riksveginvesteringar med 390 mill. kroner. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet meiner denne auken primært skal brukast
i tråd med fylka sine riksvegprioriteringar, men at fylka
også kan prioritere stamvegparsellar dersom dei finn dette
tenleg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles 5 mill. kroner til planlegging
E6 Minnesund-Kolomoen i Hedmark og 7 mill. kroner til E6 Løklia-Vindalsliene
i Sør-Trøndelag.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5
mill. kroner til planlegging av strekningen Minnesund-Kolomoen i
Hedmark og 20 mill. kroner til strekninga E6 Løklia-Vindalsliene
i Sør-Trøndelag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 2 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles E6, kulvert Røra,
5 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5
mill. kroner til kurveutbedringer på E6 Langstein i Nord-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) ble bevilget
5 mill. kroner for å få en akseptabel trafikkløsning
for E6 gjennom Fauske. Alt er gjort klart for omlegging av en av
i alt tre rundkjøringer som må til for å avvikle
trafikken på en forsvarlig måte. I Fremskrittspartiets
primære budsjettforslag og alternative budsjettforslag
innenfor rammen ligger det inne 40 mill. kroner for gjennomføring
av hele prosjektet. Disse medlemmer vil vise til
at selv om det ikke bevilges midler til gjennomføring av hele
eller deler av prosjektet, vil det være mulig å gjennomføre
utbyggingen av den første og viktigste rundkjøringen
innenfor vedtatte ramme. Gjennomføringen av første
del vil kreve at det brukes ca. 4,7 mill. kroner i tillegg til de
5 mill. kroner som ble bevilget i inneværende budsjett.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 1 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles E18 Sekkelsten-Krosby 15
mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20
mill. kroner på strekninga E18 Sekkelsten-Krosby i Østfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 6 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) viste et flertall i komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, til de store trafikale problemene på Mosseveien
fra Sørenga til Fiskevoll. Flertallet ba Regjeringen snarest
komme tilbake med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel
mellom Sørenga og Fiskevoll basert på privat finansiert
utbygging.
Flertallet er kjent med at Regjeringen
arbeider med dette oppdraget, og forutsetter at Regjeringen legger
fram en endelig vurdering av Mosseveien som OPS- prosjekt i forbindelse
med behandlingen av NTP.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20
mill. kroner fordelt på strekninga E6 Asker-Holmen i Akershus
til sammenhengende kollektivfelt og midtdelere på E18 Gulli-Holmen
i Vestfold fylke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 7 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles E39, Betna 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 10 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles E134 Liasletta-Ersdal 10
mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20
mill. kroner på strekninga E134 Liasletta-Ersland i Rogaland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 11 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.
Flertallet foreslår
at av den økte bevilgningen tildeles E16 i Oppland 10 mill.
kroner. Midlene må brukes slik at de ikke skaper bindinger
i 2005.
Flertallet foreslår
videre at av den økte bevilgningen tildeles E16 Stanghelle-Dale
i Hordaland 14 mill. kroner til strossing av tunneler.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20
mill. kroner på strekninga E16 Fønhus-Bagn i Oppland.
Desse medlemene foreslår
vidare i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 10
mill. kroner til tunnelsikring på strekninga E16 Stanghelle-Dale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at handlingsprogrammet for Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen
ligger an til å bli oppfylt med bare ca. 44 pst. etter
de tre første årene i perioden 2002-2005 med forslaget
til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2003-2004). For at oppfølgingen
av E16 skal bli på linje med de øvrige stamveger,
bør de ferdig planlagte prosjektene Borlaug-Voldum, Fønhus-Bagn,
og Viste-Røn starte opp i budsjettåret 2004.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 12 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteen viser til
følgende flertallsmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 13
(2002-2003):
"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samferdselskomiteen
sine einstemmige merknader i tilknytning til behandlinga av Nasjonal
transportplan, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), der det ble presisert: "Komiteen
viser til den trafikkvekst E16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell
har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet. Komiteen
mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at den planlagte
opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig. Komiteen ber
om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av E16 i Oppland
og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste strekningene,
og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye, kan få sin
opprustning."
Fleirtalet viser til at denne
merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling
av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet
var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden
2002-2005.
Fleirtalet viser også til avtale
om auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele
10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug."
Komiteen viser til at strekningen Øye-Borlaug
nå er planlagt ferdig med 8 delstrekninger.
Komiteen ber departementet følge
opp komiteens tidligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
om at oppstart som er påbegynt i 2003 videreføres
i 2004 og bevilger 30 mill. kroner til dette for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles rv 2 Kløfta-Nybakk
10 mill. kroner forutsatt godkjenning av bompengeproposisjon.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår
i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20
mill. kroner til strekninga rv 2 Kløfta-Nybakk i Hedmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
departementet om å oversende bompengeprosjektet for rv
2 i løpet av vårsesjonen 2004.
Disse medlemmer foreslår å sette
av 40 mil. kroner til prosjektet for 2004.
Disse medlemmer viser til sine
prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 15
i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles rv 7, Hønefoss-Gol,
15 mill. kroner. Midlene må nyttes slik at de ikke skaper
bindinger i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rute 21 i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
rutene 1, 4, 5, 8, 9, 13, 14, 16 - 20 og 22 - 29 i tabell i kapittel
7.8.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke
bevilgningene til investeringer i øvrig riksvegnett for
2004 med 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til fordeling på fylker i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at i Senterpartiet sitt alternative budsjett er fylkesfordelt
ramme (kap. 1320 post 30) auka med 390 mill. kroner ut over forslaget
i St. prp. nr. 1 (2003-2004). Denne medlemenviser til fordeling av desse midlane
under kapittel 8.8.4 Merknader frå komiteen til post 30
Riksveginvesteringar.
Denne medlemen meiner det er
fylkeskommunane sine prioriteringar som er avgjerande for kva prosjekt
midlane skal brukast på og vil difor ikkje gå inn
på enkeltprosjekt som gjeld øvrig riksvegnett.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 20 mill. kroner, med slik fordeling:
auka vedlikehald av rv 21, rv 22, rv 120 og rv 122.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Østfold
i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen på 5 mill. kroner tildeles
3 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss og 2 mill. kroner
til videre planlegging av Fornebubanen uten at det dermed er tatt
stilling til endelig kollektivløsning for Fornebuområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Akershus i tabell i kapittel 7.8.4.
Disse medlemmer viser til at
de ved behandlingen av både St.meld. nr. 46 (1999-2000)
og St.meld. nr. 26 (2001-2002) var imot en baneløsning
for Fornebuområdet. Disse medlemmer viser
til at en utbygging av vegnettet ville gi store fordeler både
for en kollektivløsning med buss, og ville i tillegg ha
løst mange av de trafikale problemene i området,
framfor en dyr og lite fleksibel baneløsning som flertallet
hittil har stått for. Disse medlemmerregistrerer at budsjettavtalen mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bevilges 5 mill. kroner på "planlegging
Fornebubanen/framkommelighetstiltak for buss". Disse medlemmer viser
til at det er avsatt midler til dette i disse medlemmers budsjettforslag.
Disse medlemmer vil vise til
at de på dette stadium ikke tar stilling til hvilken kollektivløsning
som til slutt skal velges for Fornebu, og vil komme tilbake til
dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan våren
2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at planarbeid gjennomført av Akershus fylke legges til
grunn i det videre arbeidet med bane til Fornebu.
Disse medlemmer viser til at
i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til alternativbudsjett
og i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag innenfor den vedtatte ramme, økes
bevilgningen til planlegging av en baneløsning til Fornebu
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer forutsetter parallellitet
i planleggingen mellom Fornebubanen og de nødvendige utbedringer
av Lysaker stasjon for å sikre en enkel og smidig overgang
fra Fornebubanen til lokaltogene i regionen.
Disse medlemmer forutsetter at
Akershus fylke sine prioriteringer i forhold til Oslo pakke 1 og
2 følges, slik at planer for rehabilitering av Kolsåsbanen kan
realiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles Oslo 20 mill. kroner til
framkommelighetstiltak for kollektivtrafikk.
Komiteens flertall, medlemene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at i Budsjett-innst. nr. 13
(2001-2002) og i Budsjett-innst. nr. 13 (2002-2003) ble det fra
et flertall i komiteen bedt om en vurdering av en framskyndet oppstart
av rv 4, Fossumdiagonalen, til 2002-2005. Fossumdiagonalen er en
del av kommunedelplanen for Rommen-Bånkall som er et samarbeidsprosjekt
mellom Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet.
Den manglende framdrift begrunnes med at arbeidet med både
kommunedelplanen og reguleringsplanen er forsinket av Oslo kommune.
Denne forsinkelsen fører også til at vesentlige miljøforbedringer
i området blir utsatt.
Flertallet viser til at Regjeringen
skal legge fram NTP tidlig i 2004 og vil be om at det i den sammenheng blir
sørget for en fortgang i arbeidet med vegløsninger og
kollektivtransport i denne delen av Groruddalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at Fossumdiagonalen
er et viktig prosjekt for trafikksituasjonen i Groruddalen.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen skal legge fram Nasjonal transportplan (2006-2015) tidlig
i 2004 og forventer at Regjeringen i den sammenheng vil foreta en
vurdering av Fossumdiagonalen som virkemiddel for å bedre
de trafikale og miljømessig forhold i Groduddalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i
Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom
noen av landets tettest bebodde områder.
En tunnel fra Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns
gate med av- og påkjøringspunkter på Carl Berners
plass, vil løse mange problemer. Miljøsituasjonen
i Oslo indre øst blir bedre, det blir færre trafikkulykker,
og framkommeligheten blir bedre både for gjennomgangstrafikken
i tunnelen og for lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere
i det gatenettet som nå brukes som rv 4.
En slik tunnel vil avlaste bl.a. Finnmarksgata,
Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien,
Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland,
Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka,
Torshov, Sagene, Carl Berners plass, Rosenhoff og Sinsen.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Oslo i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 10 mill. kroner til gamle E6
gjennom Brumunddal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Hedmark i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 15 mill. kroner til rv 15 Sørem-Sundbrua
(Vågåmo).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et
betydelig behov for opprustning av rv 33, spesielt gjelder dette
på strekningene Tonsåsen, Vardalsåsen
og Skreiaberget."
Disse medlemmer viser til det
påbegynte arbeid på rv 33 og foreslår
at dette fortsetter uten avbrudd. Disse medlemmer foreslår å tildele
25 mill. kroner til rv 33 for 2004.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Oppland i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 30 mill. kroner, med slik fordeling:
Auka vedlikehald av rv 281 Sagendalen-Steinbrekka 10 mill. kroner,
auka vedlikehald av rv 7 Hønefoss-Gol 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Buskerud i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen samt oversikten under post 60 Forsøk,
der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rv 304/319
i Vestfold til gang- og sykkelveger.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 16 mill. kroner, med slik fordeling:
Gang- og sykkelstiar rv 304 Åsrum-Sandefjordsveien 7 mill.
kroner, gang- og sykkelstiar rv 319 Svelvik-Berger skole 9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag for økning i bevilgninger til
Vestfold i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertal, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk,
der flertallet bevilger 10 mill. kroner til dekkefornying
av riksveger i Telemark.
Medlemene i komiteen fråArbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 40 mill. kroner, med slik fordeling:
Auka vedlikehald av rv 38 Drangedal - Vrådal, rv 41 Aust-Agder
grense - Brunkeberg, rv 355 til Fyresdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Telemark i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles rv 42 Blakstad bru 8 mill.
kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling:
Fullfinansiering av Blakstad bru 15 mill. kroner, rv 42 Lislevand
6 mill. kroner, rv Stormo-Svinevika 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Aust-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 25 mill. kroner til rv 43 Aunevik-Bukkestein.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Vest-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent
med at inntektene gjennom forhåndsinnkreving til T-forbindelsen
i Rogaland er større enn budsjettert. På denne
bakgrunn arbeides det lokalt med en forsering av prosjektet.
Flertallet vil på denne
bakgrunn be Samferdselsdepartementet se på mulighetene
for å få til anleggsstart for T-forbindelsen tidlig
i 2005, innenfor gjeldende retningslinjer for bompengeopplegg.
Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet kommer
tilbake til Stortinget med saken seinest i samband med statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Rogaland i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Hordaland i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk,
der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rassikring
i Sogn og Fjordane, fordelt på rv 615 Skasvora med 8 mill.
kroner og til mindre fjellrensking på rv 55, Fatlaberget
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Sogn og Fjordane tabell i kapittel 7.8.4.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale forslag til budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 30 mill. kroner til punktutbedring
rv 70 Øydegard-Meisingset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Møre og Romsdal i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles Sør-Trøndelag
8 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss. Midlene må brukes
til infrastruktur for kollektivtransport i samsvar med fylkeskommunens
prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Sør-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles rv 17 med 5 mill. kroner,
gitt forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling:
Rv 17 Asp-Dyrstad 15 mill. kroner og gang- og sykkelstiar 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gang- og sykkelveg langs E14 fra Hegrasmoen og østover
til Lerfald er ca. 2,5 km lang og kostnadsberegnet til ca. 9 mill.
kroner. Reguleringsplan ble godkjent av Stjørdal kommune
vinteren 2000. Statens vegvesen har også startet arbeidet med å lage
en utbyggingsplan, men dette arbeidet er foreløpig stilt
i bero inntil finansiering er avklart. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor bevilgning til dette ligger inne
i rammen.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Nord-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles Nordland 15 mill. kroner.
Flertallet ønsker raskest
mulig ferdigstillelse av prosjektene på rv 828 Søvik
- Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget. Bevilges oppstartmidler
til rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2004, vil det føre
til store bindinger som fører til urasjonell framdrift
for både rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord
- Hemnesberget.
Flertallet vil derfor bevilge
midlene for 2004 til rv 828 Søvik - Flostad slik at denne
blir ferdigstilt og slik at det blir oppstart rv 808 Finneidfjord
- Hemnesberget i 2005, med sikte på rasjonell framdrift
og full ferdigstillelse.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på totalt 35 mill. kroner med slik
fordeling: Rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget 25 mill. kroner og rv
828 Flostad-Søvik 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at arbeidet med å etablere
et trasévalg for ny rv 17 mellom Lødingen og Saltstraumen
i Nordland har pågått over mange år.
Første trasévalg ble vedtatt av bystyret i Bodø allerede
i 1982, uten at dette har ført til start på prosjektet.
Disse medlemmer er kjent med
at planutvalget i Bodø kommune har behandlet saken på nytt
og vedtatt at traseen fra 1982 skal brukes. Disse medlemmer er
videre kjent med at det er muligheter for at det kommer innsigelser
fra vegvesenet og reindriftsnæringen. Disse medlemmer ber
om at eventuelle innsigelser blir behandlet raskt, og på en
slik måte at prosjektet kan komme til behandling i forbindelse
med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015.
Disse medlemmer viser til at
ifølge handlingsplanen i NTP skulle rv 808 (Finneidfjord-Hemnesberget)
få sin oppstart i 2004, men på grunn av bindinger har
man ikke funnet å kunne starte opp prosjektet. I disse
medlemmers investeringsopplegg for Nordland legges det opp
til en økning på 50 mill. kroner på den
fylkesfordelte rammen som gjelder øvrige riksveger. Dette
beløpet er blant annet beregnet til oppstart av rv 808.
Disse medlemmer viser til at
rv 822 mellom Sigerfjord og Kalljorda er stykkevis i meget dårlig
forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel. Langs rv 822 er
det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber
om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om økte bevilgninger
til sambandet Flostad –Søvik. Disse medlemmer viser
til at der er flere alternativer for å bedre forbindelsen
Herøy via Dønna til Sandnessjøen, blant annet
ved bru/tunnelforbindelse til Skorpa med ferjeforbindelse
videre til Sandnessjøen. Disse medlemmer mener
der bør utredes om det vil være mer fornuftige
med en utvidelse av vegen mellom Herøy og Skorpa og med økt
ferjefrekvens mellom Skorpa og Sandnessjøen, framfor å investere
i nye ferjeleier med tilføringsveger ved Flostad og Søvik.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
bevilgningen.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Nordland i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
i sitt prinsipale budsjett å øke bevilgningene
til Nordland totalt med 34 mill. kroner. Innenfor rammen som følge
av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
foreslås rammen økt med 25 mill. kroner. I tråd
med prioriteringen fra Nordland fylkesting foreslås bevilgningen øremerket oppstart
av rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Ryaforbindelsen er prosjektet for en undersjøisk
tunnel som vil binde sammen Malangshalvøya med Kvaløya.
Fergesambandet Vikran-Larseng vil bli avløst
av denne faste forbindelsen. Tunnelen ligger i Tromsø kommune,
men vil ha vel så stor betydning for Balsfjord kommune.
En fast forbindelse vil først og fremst løse behovet
for en bedre kommunikasjon mellom Malangshalvøya, som er
porten til Balsfjord, nedre Målselv og deler av Lenvik kommune
og resten av Tromsø kommune. Ryaforbindelsen er konkret
nevnt og brukt som regneeksempel i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet.
Utbyggingen vil nå være planmessig
helt klar for oppstart medio 2004. Troms Fylkesting har gjennom
et enstemmig vedtak gitt Ryaforbindelsen prioritet som pilotprosjekt
for en finansieringsløsning etter retningslinjene om ferjeavløsningsmidler.
Disse medlemmer er positive til
etableringen av denne forbindelsen og vil komme tilbake til saken
når Tromsø kommunestyre har behandlet saken.
Disse medlemmer viser ellers
til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til
Troms i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti avventer Regjeringens behandling
av Tromsøpakke 2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at
innkreving av bensinavgift i tråd med Tromsøpakke
I, kan videreføres inntil Stortinget har fattet vedtak
om en ny Tromsøpakke II.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Innkreving av bensinavgift i tråd
med Tromsøpakke I kan videreføres inntil Stortinget
har fattet vedtak om ny Tromsøpakke II."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av
den økte bevilgningen tildeles 7 mill. kroner til rv 888
Nordkynvegen.
Komiteenviser til at Samferdselsdepartementet har
bevilget 1,5 mill. kroner i 2003 til sikring av rv 890 v/Rødberget
i Tana, med varsel om ytterligere bevilgning i 2004. Disse
medlemmer er tilfreds med at arbeidet for å sikre
denne viktige vegstrekningen i Finnmark nå kan starte opp.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på totalt 10 mill. kroner til rv
888 Nordkynvegen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
ellers til sine prinsipale forslag for økning i bevilgninger
om Finnmark i tabell i kapittel 7.8.4.
Komiteen er tilfreds
med at den øremerkede posten for rassikring er gjenopprettet.
Det gjør det mulig å styrke innsatsen slik at
rassikringen av vegnettet kan gjennomføres raskere enn
ellers forutsatt.
Komiteen vil understreke at posten
for rassikring skal supplere, og ikke erstatte de ordinære
investeringer med rasikringsgevinst.
Komiteen vil peke på at
det gjenstår svært mye før det norske
vegnettet er sikret mot rasfare. Statens vegvesen har kartlagt omfanget
av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse
med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viser
at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet
med total lengde på rundt 3 500 km. Det utgjør
15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle
riks- og fylkesveger er grovt anslått til 15 mrd. kroner.
Komiteen har merket seg at den
nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta
30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger
med dagens bevilgningsnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen, og
foreslår at post 31 Rassikring bevilges med 181,3 mill.
kroner, en økning på 20 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).
Flertallet foreslår
at økningen på 20 mill. kroner til rassikring
fordeles slik:
Vest-Agder | rv 43 Aunevik -
Bukkesteinen | 10 mill. kroner |
Troms | rv 866 Gjøvarden
| 10 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at Regjeringen i framlegget
til Nasjonal transportplan vil fortsette den offensive satsingen
på rassikring.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
peike på at det er store utfordringar i delar av landet
når det gjeld rassikring. Desse medlemene viser
til sitt prinsipale budsjett der desse medlemene foreslår
auka løyvingar på 65 mill. kroner til rassikringsprosjekt,
og med slik fordeling: I Møre og Romsdal Fv 191 Eikesdalsvegen
15 mill. kroner; i Sogn og Fjordane rv 55 Stedjeberget 10 mill.
kroner; rv 53 Årdalstangen 3 mill. kroner; rv 13 Vetlefjorden
10 mill. kroner; rv 55 Fatlaberget 2 mill. kroner; i Troms Gjøvarden
10 mill. kroner; i Hordaland rv 13 Stana-Skjelvik 10 mill. kroner
og Auka sekkepost 5 mill. kroner.
Desse medlemene viser til oversikt
over løyvingar under post 60 Forsøk, der 10 mill.
kroner går til rassikring på strekningar i Sogn
og Fjordane slik: Rv 615 Skasvora 8 mill. kroner og rv 55 Fatlaberget
2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
posten med 42,7 mill. kroner og bevilges med 204 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforventer at Regjeringen i forbindelse med
framlegget av Nasjonal transportplan legger fram en plan for minst å halvere
den anslåtte tiden det vil ta å rassikre alle
riks- og fylkesveger.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker
bevilgningen til rassikring med 100 mill. kroner. Innenfor den reduserte rammen
som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet foreslår disse medlemmer å øke
rammen til rassikring med 80 mill. kroner, og bevilges med 241,3
mill. kroner.
Disse medlemmer vil prioritere
de økte midlene til rassikring som vist i tabellen under:
Rassikringprosjekter | SVs alternative
budsjett | SVs budsjett
innenfor ramma |
Rv 503 Gloppedalen (Rogaland)
| 10 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Rv 7 Storurdfonna (Hordaland)
Rv 7 Fossagjeltunnelen (Hordaland) E16 Brendabakkjen (Hordaland) | 15 mill. kroner 3 mill. kroner 2 mill.
kroner | 15 mill. kroner |
Rv 615 Skasvora (Sogn og
Fjordane) Diverse mindre tiltak (Sogn
og Fjordane) | 10 mill. kroner 10 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Fv Eikesdalsvegen (Møre
og Romsdal) | 20 mill. kroner | 20 mill. kroner |
Rv 78 Vefsnfjorden (Nordland)
E6 Femtevasslia (Nordland) Rv 827 Brattlia (Nordland) | 8 mill. kroner 4 mill. kroner 3 mill.
kroner | 8 mill. kroner 4 mill. kroner |
Rv 866 Gjøvarden
(Troms) | 15 mill. kroner | 13 mill. kroner |
SUM | 100 mill.
kroner | 80 mill.
kroner |
Disse medlemmer ønsker å styrke
innsatsen slik at rassikring av vegnettet kan gjennomføres
raskere enn ellers forutsatt.
Medlemen i komiteen frå Senterparitet meiner
at satsing på rassikring vil vere viktige tryggingstiltak
for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår.
Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett gått
inn for ein auke av denne posten med 200 mill. kroner.
Denne medlemen vil foreslå ein
slik auke i rammene til fylka:
Fylke | mill. kroner |
Finnmark | 15 |
Troms | 25 |
Nordland | 25 |
Nord-Trøndelag
| 10 |
Sør-Trøndelag
| 15 |
Møre og Romsdal
| 30 |
Sogn og Fjordane | 30 |
Hordaland | 30 |
Rogaland | 20 |
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen til post 35 med 8,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til forslag
til bevilgning under post 35.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de ved flere anledninger har vært imot Bjørvikaprosjektet,
men at flertallet har vedtatt utbygging. Disse medlemmer viser
til at arbeidet er startet opp og kontrakter er inngått.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte Regjeringens
forslag til bevilgning.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterparitet tidlegare har funne det vanskeleg å bruke
midlar frå samferdselssektoren til eit prosjekt som i så stor
grad er byutvikling. Denne medlemen har ikkje endra
syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omdisponere
dei 30,2 mill. kroner som er avsett til Bjørvika til andre
formål i budsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen,og foreslår at post 60 Forsøk økes
med 30 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg
nr. 1-11. Post 60 foreslås således bevilget med 512,2
mil. kroner.
Flertallet foreslår
at økningen på 30 mill. kroner fordeles slik på fylker
og tiltak:
Vestfold | rv 304/309, gang-
og
sykkelveger | 10 mill. kroner |
Telemark | Dekkefornying av
riksveger | 10 mill. kroner |
Sogn og Fjordane | Rassikring, rv 615
Skasvora Fjellrensking på rv 55,
Fatlaberget | 8 mill. kroner 2 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
post 60 med 482,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slutter seg til forslaget i St.prp. nr.
1 (2003-2004) med Tillegg 1-11 om å bevilge 482,2 mill.
kroner til post 60 Forsøk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
stiller seg positiv til at det gjennomføres forsøk
med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i de
store byene, og til at det gjennomføres forsøk
i fylkeskommuner med oppgavedifferensiering på samferdselsområdet.
Flertallet vil peke på at
forsøkene i Bergen, Trondheim, Kristiansandregionen og
Nord-Jæren er organisert på forskjellige måter.
Resultatet av disse forsøkene vil kunne gi et godt grunnlag
for den framtidige organisering av kollektivtransporten i de største
byene i Norge.
Komiteen er kjent med at Samferdselsdepartementet
arbeider med å legge til rette for bygging av gassferjer
til ferjesamband i riksvegferjenettet med de positive miljøeffekter
det vil gi. Departementet må gjøre det nødvendige
forarbeidet for at bygging av gassferjer skal kunne skje innenfor
gjeldende regelverk. Dette gjelder bl.a. spørsmålet
om bruk av garantier og om ev. bygging av gassferjer kan skje som FoU-prosjekt.
Komiteen forutsetter at kontrahering
av nye gassferger vil finne sted i 2004.
Komiteenvil
understreke at mange riksvegferjesamband ikke har materiell som
er tilpasset trafikken og standarden på vegnettet for øvrig.
Bygging av ferjer og oppgradering av eksisterende materiell er nødvendig
for å sikre et godt tilbud og en trygg reise for trafikantene. Komiteener derfor tilfreds med at Regjeringen
fremmer forslag at det for 2004 kan gis tilsagn om statsgaranti
for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging til tilskuddberettiget
riksvegferjedrift. At totalrammen for statsgaranti i 2004 er lavere enn
i 2003, må sees i sammenheng med at ferjer anskaffet i
konkurranseutsatte samband ikke får tilsagn om statsgarantier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,har merket seg at Statens vegvesen planlegger
utlysing av fem ferjesamband på anbud høsten 2003/våren
2004 og at dette er første steg i en planlagt årlig
opptrapping med nesten full konkurranseutsetting i løpet
av 7-10 år. Flertallet mener at nye avtaleformer
kan gi ferjeselskapene insitamenter til å effektivisere
driften og at dette er nødvendig for å opprettholde
og forbedre ferjetilbudet. De senere årene har statens
utgifter til riksvegferjedrift økt betydelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til forslag til bevilgning under post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en stadig
større andelen av tungtrafikken som går på E6
gjennom Hamarøy og Tysfjord kommuner og videre til Narvik
bruker rv 827 via Drag i Tysfjord og med ferje til Kjøpsvik.
Bakgrunn for dette er at man unngår to problemfylte fjelloverganger.
Dette skaper problemer for ferjeovergangen Drag - Kjøpsvik. Disse
medlemmer ber om at det etableres ekstra ruteavganger slik
at trafikkveksten ikke skaper problemer for befolkningen og brukerne
i det aktuelle området.
Disse medlemmermener
at Regjeringens forslag til bevilgninger til riksvegferjedrift ikke
vil bidra til å bedre ferjekapasiteten.
Disse medlemmer viser til redegjørelsen
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om arbeidet med å utvikle et felles
betalingssystem for bompengestasjoner og ferjer innen 2005. Det
gjennomføres et forsøk på 5 samband i
2003, og forsøket vurderes utvidet i 2004. Målsettingen
er et felles betalingssystem for bomstasjoner og ferjer.
Disse medlemmer viser til at
takstsystemet fungerer slik at passasjerer får reise gratis,
og inntektstapet kompenseres med at takstene for kjøretøy økes
med 30 pst. Ordningen synes å få en uheldig konsekvens
ved at kostnadsøkningen rammer næringsliv og pendlere
som daglig er avhengig av fergetransport.
Disse medlemmer mener at ordningen
bør finansieres ved at bevilgningene til riksvegferjedrift økes slik disse
medlemmer har foreslått, og ikke ved å øke
takstene for viktig næringstransport i distriktene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kjent med at det har oppstått
problem i samband med utprøving av ei ferje av typen FerryCat
120 i sambandet Stavanger- Tau og at dette har ført til
redusert frekvens. Dette sambandet er sterkt trafikkert og det bør
derfor vere aktuelt å vurdere å setje inn ei ekstra
ferje i dette sambandet.
Desse medlemene har merka seg
at Statens vegvesen planlegg å trappe opp utlysing av ferjesamband
på anbod og at ein ser føre seg nesten full konkurranseutsetjing
innan 7 til 10 år. Desse medlemene er kritisk
til dette og meiner at konkurranseutsetjing lett kan føre
til eit dårlegare tilbod til distrikta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i mange områder er ferjetransport helt avgjørende
for et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører
til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene
ut i markedet til rett tid og til rett pris. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmerå øke
post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester med 45 mill. kroner
slik at det kan etableres flere avganger, samt et engangstilskudd
til Senjaferjene på 14 mill. kroner. Disse medlemmer legger
videre til grunn at ferjetransport konkurranseutsettes i så stor
utstrekning som overhode mulig, og at gevinstene med dette tilfaller
brukerne i form av lavere takster.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor
bevilgningene til riksvegferjedrift økes med 80 mill. kroner.
I disse medlemmers budsjettforslag innenfor den vedtatte
budsjettrammen økes bevilgningene med 50 mill. kroner og
bevilges med 1 295 mill. kroner, hvorav 14 mill. kroner som et engangstilskudd
til Senjaferjene.
Disse medlemmer viser til at
gode kommunikasjoner er en avgjørende forutsetning for økt
aktivitet i Kyst-Norge. Riksvegferjene utgjør en viktig
del av et godt kommunikasjonstilbud, men mange steder oppleves ferjetilbudet
som lite tilfredsstillende. Dårlig kapasitet og lav frekvens
representerer et stort problem for personer og næringsliv.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke
løyvinga til drift av riksvegferjer med 180 mill. kroner
for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og
auke frekvens på ferjene. Denne medlemen viser
til at 14 mill. kroner av løyvingane til riksvegferjedrift,
skal nyttast som eingongstilskot til Senjaferjene. Det er samtidig
ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli
gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt
om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at drift
av de tre Senjaferjene har vært behandlet i Stortinget
ved flere anledninger, men at det er fremdeles ikke etablert en
varig løsning for tilbudet. Selskapet har det siste året
foretatt en gjeldssaneringsprosess som har redusert gjelden fra
21 356 999 kroner til 13 578 720 kroner. Dette er gjennomført
i et samarbeid mellom eiere, stat, fylkeskommune, kommune og banker.
Foreløpige regnskapstall/analyse viser at uten
gjeldsforpliktelser vil Andøyferga ha fått et
overskudd på 535 000 kroner for 2003. Disse medlemmer vil
vise til at en gjeldssanering vil være den beste langsiktige
løsningen for Senjaferjene, og foreslår således
at det settes av 14 mill. kroner til dette som et engangstilskudd.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet er
kjent med at Senjaferjene er i ein vanskeleg økonomisk
situasjon og at dei vanskeleg kan oppretthalde tilbodet om dei ikkje
får tilført ressursar. Desse medlemene ser
på Senjaferjene som viktige for regionen, serleg i høve
til turistnæringa. Ut frå dette vil desse
medlemene løyva 10 mill. kroner til Senjaferjene
i sitt alternative budsjett.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
kjent med den situasjon Senjaferjene er i og er klar over at dei
vanskeleg kan oppretthalde tilbodet dersom dei ikkje får
tilført ressursar. Denne medlemen legg vekt
på Senjaferjene som ein viktig del av den nasjonale turistvegen
i området. Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der ein går inn for å løyve
14 mill. kroner som eit eingongstilskot til gjeldssanering for Senjaferjene.
Som ein føresetnad for ei slik løyving, er ei
grundig gjennomgong av organiseringa av selskapa slik at ein samlar
seg under eitt selskap. Samstundes må ein gå gjennom
dagens ferjestrekningar for å sjå om det er trafikkgrunnlag
for å oppretthalde alle strekningane, og at selskapet legg opp
drifta på ein slik måte at det i framtida kan
verta mogleg å gå med overskot.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at departementet har fullmakt til å omklassifisere
ferjesamband, jf. veglovens § 2 (Endring 1. mars 1996).
Samferdselsdepartementet opplyser at fullmakten, ved forskrift av
27. november 2000, er delegert videre til Vegdirektoratet i de tilfeller der
det er lokal enighet om omklassifisering. Det er lagt til grunn
at sambandet og vegen minimum skal betjene distrikt med 700 - 800
innbyggere.
Disse medlemmer mener at omklassifisering
av ferjesamband bør bygge på en helhetlig vurdering
av hvert enkelt tilfelle hvor befolkningsgrunnlag, transportmengde
og regional utvikling må ligge til grunn. Beslutningene
må tas i samarbeid med den enkelte fylkeskommune.
Disse medlemmerber
Regjeringen komme tilbake til prinsippene for omklassifisering av
ferjesamband i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1321 | 2 342 000* | 441 500 | - - |
* Inkl. post 90 Innskudd egenkapital
1 900 000 mill. kroner. Vidare blei post 71 Tilskudd til restrukturering redusert
med 85 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, jf. St.prp.
nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
Departementet foreslår at det bevilges
441,5 mill. kroner i tilskudd til restrukturering av Mesta i 2004 under
kap. 1321.
Komiteen har merka seg at omstillingsprosessen
i Mesta AS er rimeleg godt i rute. Komiteen vil peika på at
det er viktig at dei økonomiske ramevilkåra for omstillingsprosessen
står fast og ser det som viktig at prosessen ikkje vert
unødig lang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1321 post
71 bevilges med 356,5 mill. kroner, en reduksjon på 85,0
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Flertallet peker på at
denne endringen i bevilgning ikke skal innebære en reduksjon
i totalbevilgningen til restruktureringen i Mesta AS, kun en tidsmessig
forskyvning. Flertallet viser til at Finansdepartementet skriver
i brev av 16. november 2003 til Sosialistisk Venstreparti at "de
samlede restruktureringsforpliktelsene i perioden 2003-2005 ligger
fast".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i sitt prinsipale forslag å bevilge 441,5 mill. kroner
til post 71.
Disse medlemmer viser ellers
til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av
dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Arbeiderpartiet. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1321 post 71 bevilges med 356,5 mill.
kroner, en reduksjon på 85 mill. kroner innen vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de i forbindelse med at Mesta AS ble etablert gikk imot at
det skulle bevilges en restruktureringspakke over tre år. Disse
medlemmer mener at en slik bevilgning vil være
unødvendige med de bevilgninger til vegbygging som disse medlemmerfremmer i dette dokument. I tillegg har Mesta
AS som et selvstendig selskap ansvar til å omstrukturere
selskapet på samme vilkår som ethvert annet selskap,
hvor det er behov for omstrukturering. Disse medlemmer foreslår
at post 71 Tilskudd til restrukturering reduseres med 441,5 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
de fleste selskaper som er på størrelse med Mesta
AS er børsnoterte og har muligheter for å hente
inn kapital gjennom børsen for å gjennomgå store
omstruktureringer. Denne muligheten har ikke Mesta AS. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å børsnotere Mesta AS."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar
seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving
441,5 mill. kroner under post 71.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1322 | 250 000 | 290 000 | 16,0 |
Under post 91 Lån foreslås
det bevilget 260 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen
AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til
drift av bompengeselskapet. Under post 92 Opptrekksrenter foreslås
en overslagsbevilgning på 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at 90-postane vert handsama av finanskomiteen utafor rammesystemet,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1330 | 265 200 | 357 700 | 34,9 |
Budsjettforslaget for særskilte transporttiltak innebærer
en økning på 92,5 mill. kroner eller 34,9 pst. målt
mot saldert budsjett 2003. Økningen skyldes bl.a. at det
under post 60 er foreslått satt av 100 mill. kroner til
en belønningsordning som skal styrke kollektivtransporten
i de større byområdene, slik det er varslet i
St.meld. nr. 26 (2001-2002).
Tilskudd til Hurtigruten, 200,8 mill. kroner,
er budsjettert i samsvar med gjeldende avtale, mens ordningen med
refusjon av dieselavgift for ekspressbusser er foreslått
avviklet.
Ordningen med tilskudd til lengre reiser, post
73, er foreslått styrket med 4,5 mill. kroner eller 10,8
pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. Departementet tar særlig
sikte på å bedre rabattordningen for skoleelever
og studenter ved lengre reiser med tog.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til St.
meld. nr. 26 (2002-2003) hvor det heter:
"Insentivordningen skal fungere slik at fylkeskommuner
som kan dokumentere resultater av sin satsing på lokal
kollektivtransport i form av økt antall passasjerer, kan
utløse statlige ekstramidler."
Flertallet forutsetter
at Regjeringen legger dette til grunn når insentivordningen
skal gjennomføres. Det er av stor viktighet for byområdene
at en belønningsordning kan bidra til at veksten i biltrafikken
dempes og at kollektivtransporten kan ta en større del
av trafikkveksten. Et slikt regelverk må kunne avklare hvordan
en skal håndtere fortsatt støtte til tiltak, finansiert
innenfor insentivordningen og som har nådd de oppsatte
resultater, etter første året. Det skal ikke være automatikk
i at et tiltak garanteres midler i de påfølgende år. Flertallet legger
vekt på at ordningen skal fungere langsiktig og at midlene
skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes bruk
av frie midler til kollektivformål.
Flertallet ber departementet
komme tilbake til Stortinget med en orientering om regelverket for
insentivordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med Regjeringens forslag til momsreform, som innebærer
at kollektivtransporten ilegges en momssats på 6 pst. Flertallet mener
det er riktig å prioritere de fylkene som selv vil satse
kollektivt. Flertallet mener det er viktig at momsreformen
kommer de reisende til gode, og at departementet følger
utviklingen nøye for å forsikre seg om at det skjer.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.
Flertallet foreslår
at kap. 1330 post 60 bevilges med 85,4 mill. kroner, en reduksjon
på 25,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Flertallet vil gi uttrykk for
stor tilfredshet med at den inngåtte budsjettavtalen inkluderer
en insentivordning for kollektivtrafikken i byene Oslo, Bergen, Stavanger,
Trondheim og Kristiansand. Budsjettavtalen innebærer en
reduksjon av bevilgningen til belønningsordningen med 25
mill. kroner. En slik reduksjon skal ikke komme i vegen for at ordningen blir
organisert som en dynamisk del av den totale satsningen på kollektivtrafikk
i storbyene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i sitt prinsipale forslag å bevilge 110,4 mill. kroner
til post 60.
Disse medlemmer legger vekt på betydningen av
en aktiv satsing som kan styrke kollektivtrafikken. En satsing som
inkluderer økt vedlikehold, sikkerhet og investeringer.
En slik satsning på kollektivtrafikktiltak vil også være
en satsing på et bedre miljø. Disse medlemmer har
derfor i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å øke
bevilgningene under post 60 med 84 mill. kroner, og fordelt med
50 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak i storbyer og 34 mill.
kroner til andre kollektivtrafikktiltak.
Disse medlemmer foreslår
en slik fordeling:
Kollektivtrafikktiltak
storbyer
(50 mill. kroner): | |
Oslo | 20 mill. kroner |
Rogaland | 10 mill. kroner |
Hordaland | 10 mill. kroner |
Sør-Trøndelag
| 10 mill. kroner |
Andre kollektivtrafikktiltak
(34 mill. kroner): | |
Oslo: Til forsering av
tunnelbane Storo-Carl Berners plass | 25 mill. kroner |
Hordaland: Bergen, til
gassbussprosjekt | 6 mill. kroner |
Akershus: Til videre planlegging
av bane til Fornebu | 3 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at ved rett satsing på kollektivtransport, hvor
konkurranse er et bærende element, vil behovet for store
subsidier bortfalle. På denne bakgrunn finner disse
medlemmer ikke grunnlag for å innføre
en belønningsordning for kollektivtransport.
Disse medlemmer foreslår
at post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport reduseres
med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at luftforurensningen i de store byene er et alvorlig helse-
og miljøproblem. Økt vegtrafikk forverrer miljøsituasjonen
i de store byene.
Disse medlemmer viser til forskningsrapporten "Helseeffekter
og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning: Luftforurensninger
- effekter og verdier (LEVE)" utført at forsker ved Statistisk
sentralbyrå (SSB) Knut Einar Rosendahl på oppdrag
av Statens forurensningstilsyn (SFT). Rapporten konkluderer med
at de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av
den farlige lokale luftforurensningen er på opp mot 28
mrd. kroner årlig. Oslos andel av totalkostnadene i disse
beregningene ligger mellom 1,6 og 7,8 mrd. kroner, som utgjør
henholdsvis 5,7 og 27,9 pst. av totalkostnadene i Norge. Rapporten
konkluderer med at opp til 2 000 dødsfall framskyndes hvert år
som følge av luftforurensning.
Disse medlemmer mener dette er
alarmerende tall, og krever en langt kraftigere satsing på kollektivtransport
i byene, enn det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer vil understreke
at behovet for satsing på kollektivtransporten er stor.
På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med
3 pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en nedgang på 4,2 pst.
Disse medlemmer vil peke på at
dette er en dramatisk utvikling som må snus før
det blir en vedvarende trend. Årsakene til denne
utviklingen er manglende kollektivsatsing som har ført
til prisøkninger og rutekutt i alle storbyene.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten
i sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid
ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller
ikke nok til at den jevne kollektivtransportbruker skal merke et
bedre og billigere tilbud.
Disse medlemmer vil understreke
at midlene til kollektivtransporten over denne insentivordningen
må gå til å premiere de storbyene som
selv satser kollektivt, er villig til å sette i verk bilbegrensende
tiltak og kan dokumentere økte kollektivandeler.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag til momsreform for kollektivtransporten. Disse medlemmer vil
samtidig peke på at en 0-sats på moms for kollektivtransporten
vil gjøre at alle fylker vil tjene på ordningen. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å innføre
0-sats for kollektivtransporten for 2005.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
0-sats på kollektivtransporten."
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har økt
bevilgningen til insentivordningen for kollektivtransporten i de
store byene med 200 mill. kroner. Dette betyr at Sosialistisk Venstreparti
vil avsette tre ganger så mye midler til insentivordningen
som det Regjeringen foreslår. 310,4 mill. kroner vil føre
til mer kollektivtransport og mindre biltrafikk i byene. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
forslag til budsjett innenfor den vedtatte budsjettrammen velger å øke bevilgningen
til incentivordningen for kollektivtransporten i de store byene
med 165 mill. kroner.
Disse medlemmer er meget bekymret
over at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i sitt budsjettforlik
har valgt å redusere kap. 1330 post 60 med 25 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at det i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtrafikk, var bred
politisk enighet om å innføre en insentivordning
for kollektivtransporten. Disse medlemmer mener derfor
det er svært uheldig at komiteens flertall første året
når ordningen skal settes ut livet velger å redusere
bevilgningen. Disse medlemmer frykter at dette vil
sende svært negative signaler til kollektivselskaper og
fylkeskommuner og virke negativt inn på viljen til å satse
på kollektivtransporten.
Disse medlemmer foreslår
innenfor tildelt ramme å øke post 60 med 165 mill.
kroner og bevilges med 275,4 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar
seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving
på 110,4 mill. kroner under post 60.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ennå ikke er avgjort hvilke kompenserende tiltak
som vil gjelde for de forskjellige næringene som følge
av et bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften. På denne
bakgrunn finner disse medlemmer det ikke riktig å budsjettere
med disse midlene nå.
Disse medlemmer foreslår
at post 70 Tilskudd til Hurtigruten reduseres med 8,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument
nr. 8:121 (2002-2003), forslaget om å gjøre hurtigrutemuseet
på Stokmarknes (inkl "Gamle Finmarken") til et nasjonalt
hurtigrutemuseum.
Disse medlemmerforeslår
at 2 mill. kroner av tilskuddet til Hurtigruten på 200,8
mill. kroner bevilges som driftstilskudd til hurtigrutemuseet på Stokmarknes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at ESA har stilt spørsmålstegn
ved å videreføre ordningen med refusjon av dieselavgift
for ekspressbusser. Flertallet støtter derfor
Regjeringens forslag om ikke å bevilge midler til denne
ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til ESAs beslutninger om at kompensasjonsordningen
skal være avsluttet innen 23. mai 2006. Dette viser at
ordningen kan videreføres fram til denne datoen. Disse
medlemmer ber Regjeringen i god tid innen denne dato fremme
forslag for Stortinget hvordan intensjonene i ordningen kan videreføres,
eventuelt ved at den gamle ordningen med avgiftsfri diesel for busser
gjeninnføres.
Disse medlemmer foreslår
at post 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser bevilges med
30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flere steder i distrikts-Norge er ekspressbussen eneste kollektive
reisealternativ. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil sette
av 30 mill. kroner til en støtteordning til ekspressbusser
som ikke konkurrerer med tog (for eksempel Nord-Norgebussen). For
ekspressbusser spesielt i distrikts-Norge vil denne ordningen være
viktig for å opprettholde og forbedre tilbudet. Ekspressbussene
har tidligere fått kompensasjon for dieselavgiften.
Komiteen slutter seg
til forslaget til bevilgning.
| | (i 1 000
kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1350 | 4 438 400 | 4 804 600 | 8,3 |
4350 | 499 900 | 465 800 | -6,3 |
Til jernbaneformål er det foreslått
et samlet budsjett på om lag 6,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer
en økning på om lag 400 mill. kroner eller nesten
7 pst. fra saldert budsjett 2003, korrigert for at det i sistnevnte
ligger inne en engangsutgift på 200 mill. kroner i tilførsel
av ny egenkapital til NSB AS.
Til kap. 1350 Jernbaneverket er det foreslått
et budsjett på 4 804,6 mil. kroner, en økning
på 366,2 mill. kroner eller 8,3 pst. sammenlignet med saldert
budsjett 2003. Det er bl.a. satt av 550 mill. kroner til utbygging av
GSM-R på strekninger som i dag ikke har sikker togkommunikasjon,
og 1,1 mrd. kroner til optimal framdrift på prosjektet
nytt dobbeltspor Skøyen-Asker.
Bevilgningen for 2002 og 2003 samt forslaget
for 2004 gir en samlet underdekning på om lag 1,5 mrd. kroner
i forhold til handlingsprogrammet for kap. 1350 Jernbaneverket.
Det alt vesentlige av etterslepet er knyttet til investeringene.
Det foreslås budsjettert med 2 860,3
mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen
i 2004. Dette er en reduksjon på 141,3 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2003, jf. en kraftig økning av investeringene
for å finansiere GSM-R.
For post 23 gir løyving for 2002 og
2003 og forslag 2004 ei oppfølging på 71,5 pst.
av handlingsprogrammet 2002-2005.
Det foreslås budsjettert med 72,3 mill.
kroner til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Dette er en reduksjon
på 18,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003,
men en videreføring av revidert budsjett fra 2003, jf.
St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Brukeravgiften
fra operatørene er inntektsført med et tilsvarende
beløp på kap. 4350 post 7 Betaling for bruk av
Gardermobanen.
Det foreslås bevilget 1 872 mill. kroner
til investeringer i linjen, som er 525,9 mill. kroner eller 39,1
pst. høyere enn saldert budsjett 2003.
For post 30 gir løyving 2002 og 2003
og forslag 2004 ei oppfølging på 60,7 pst. i høve
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd
med 465,8 mill. kroner for 2004, dette er ein reduksjon på 34,1
mill. kroner eller 6,8 pst. i høve til saldert budsjett
2003.
Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift
for 2003 er 41,4 mill. kroner. For 2004 legg Samferdselsdepartementet
opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne
uendra i høve til 2003.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til forslaget til auka
løyvingar under kap. 1350 post 30 for 2004, og som i hovedsak
går til utbygging av GSM-R og dobbeltsporet Skøyen-Asker der
det nå vert føresett rasjonell framdrift.
Fleirtalet vil likevel peika
på at desse løyvingane til dels har gått
ut over drifts- og vedlikehaldsbudsjettet som er redusert med 141,3
mill. kroner.
Komiteen legger til
grunn at sikkerhet på sporet prioriteres og at utbyggingen
av GSM R går videre som planlagt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at jernbanetransport er en svært sikker transportform og
at sikkerheten på det norske jernbanenettet er meget god.
Det gir seg utslag i at en i 2002 oppnådde historisk gode
tall i forhold til ulykker.
Flertallet vil vise til at det
foreslåtte drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gjør
at det høye sikkerhetsnivået blir videreført
i 2004. De områdene som får utbygget GSM-R i løpet
av 2004 vil få en ytterligere bedring av sikkerhetsnivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning med 2 860,3 mill. kroner
i samsvar med St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at jernbanetransporten kan framvise bedring i punktligheten
i første halvår av 2003. Det foreslåtte
drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gjør at det er grunnlag
for å videreføre denne utviklingen i 2004.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til at departementet i avtalen med NSB om statlig kjøp
av persontransporttjenester med tog har lagt inn en premieringsordning
der tilskuddet til NSB avhenger av selskapets regularitet/punktlighet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at drift- og vedlikehaldsposten
treng meir pengar enn dagens budsjettforslag, ikkje mindre, for
på sikt å ta att etterslep i vedlikehald på linjenettet. Desse medlemene registrerer
at jernbanenettet ikkje lenger er driftssikkert og at dette fører
til reduksjon i punktlegheit og eventuelt også i regulariteten
på jernbanen. For å hindre dette, og for på sikt å kome
opp på eit vedlikehaldsnivå der ein kan utføra
løpande vedlikehald før problema oppstår,
foreslår desse medlemene auka løyvingar
i sine prinsipale forslag.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner
til sitt alternative budsjett der ein gjer framlegg om å auke
løyvingane til drift og vedlikehald med 250 mill. kroner
i tråd med etatens forslag. Desse medlemene er
kritiske til reduksjonen på same beløp som Regjeringa
har foreslått for delvis å finansiere GSM-R-utbygginga
på Nordlandsbanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 og at
reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre til at
behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det legges
videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det skjer
hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og 30 slik
at dette unngås.
Disse medlemmer foreslår
at post 23 Drift og vedlikehold reduseres med 960,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett hvor drift og vedlikehold på jernbanen øker
med 144,6 mill. kroner, og til sitt budsjettforslag innenfor den
vedtatte ramme hvor drift og vedlikehold på jernbanen økes med
44 mill. kroner. I tråd med dette foreslår disse medlemmer å øke
post 23 med 44 mill. kroner, og bevilget med 2 904,3 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har
merka seg at pga. ein sterk auke i investeringane for å finansiere
utbygging av GSM-R har forslaget til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen
vorte redusert for 2004. Denne medlemen har merka
seg at departementet skriv at budsjettforslaget vil gi eit stramt vedlikehaldsbudsjett,
men at departementet legg til grunn at tiltak som har direkte innverknad
på driftsstabilitet og tryggleik i togtrafikken skal prioriterast. Denne
medlemenmeiner nettopp dette
må tilleggast avgjerande vekt.
Komiteen er kjent
med at informasjonsformidling til publikum blant anna ved avvikssituasjonar,
har stor betydning for korleis tog blir oppfatta som transportmiddel. Komiteen vil
difor oppfordre til eit tettare samarbeid mellom operatørar
og Jernbaneverket som ansvarleg for trafikkinformasjonen, for at
reisande kan få opplysningar som skal og bør gjevast.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen, og foreslår
at kap. 1350 post 30 bevilges med 1 867,0 mill. kroner, en reduksjon
på 5,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Flertallet foreslår
innenfor fordeling av midler ifølge budsjettavtalen å tildele
10 mill. kroner til planlegging Lysaker stasjon og 10 mill. kroner
til planlegging Ganddal godsterminal og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger.
Flertallet ber Regjeringa senest
i forbindelse med 2005-budsjettet komme tilbake til Stortinget med
forslag til oppstartstidspunkt for bygging av ny godsterminal på Ganddal.
Godsterminalen bør bygges ut før byggingen av
dobbeltsporet Sandnes-Stavanger.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er gjort framlegg om å løyve
50 mill. kroner til forsering/oppstarting av investeringsprosjekt
på jernbanen. Desse medlemene syner til
fordeling av desse midlane under kapittel 5.3 i innstillinga.
Desse medlemene viser elles til
det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar
av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte
frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse
medlemene at kap. 1350 post 30 vert løyvd med 1
867,2 mill. kroner innan vedtatt ramme.
Desse medlemene viser til at
Jernbaneverket ikkje er underlagt Regjeringa sitt forslag til momsreform
på persontransport. Desse medlemene ber difor
Regjeringa vurdere å innlemme Jernbaneverket i regimet,
samt på eigna måte komme tilbake til Stortinget
med saka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at post 30 Investering i linjen reduseres med 400 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
jernbaneinvesteringene post 30 med 461,4 mill. kroner i forslaget
til alternativ budsjett, og 186 mill. kroner i forslaget til budsjett
innenfor vedtatt ramme.
Disse medlemmer vil peke på at
investeringer i jernbanen ifølge Finansdepartementet vil
gi ca. én arbeidsplass per million investerte krone, pluss
en indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen
og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere
arbeid.
Disse medlemmer viser til at
jernbanen er effektiv, miljøvennlig og lite plasskrevende.
En dobbeltsporet jernbane kan kjøre opp til 20 tog i timen
hver veg. Det innebærer at en dobbeltsporet jernbanestrekning kan
frakte opp til 12 000 passasjerer i timen. Til sammenlikning kan
en firefelts motorveg frakte mellom 6 000 og 7 000 passasjerer.
Disse medlemmer viser til at
investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi.
I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2006-2015,
summeres forslagene til jernbaneinvesteringer til å ha
en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner.
Dette er investeringer som samfunnet taper penger på å utsette,
men som med Regjeringens manglende vilje til å satse på jernbanen
blir skjøvet ut i tid. Til sammenlikning summeres
veginvesteringene i den samme planen seg til en negativ nytteverdi
på 2,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at skal godstransporten bli mer miljøvennlig må mer
gods fraktes med jernbane og sjøvegen og mindre fraktes
med trailer og fly. I Norge går utviklingen i gal retning,
og stadig mindre gods fraktes med jernbane. Økt satsing på gods
på jernbane kan gi store gevinster i form av færre
tunge vogntog på vegene. Ett godstog mer tur/retur
mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger tilsvarer
52 500 færre vogntogtransporter på vegene hvert år.
Disse medlemmene vil fordele
satsingene på jernbane som vist i tabellen nedenfor.
Jernbanesatsinger i SVs
budsjett | i alternativt budsjett | innenfor ramme |
|
Fjernstyring av Nordlandsbanen
(Nordland) | 40 mill. kroner | 20 mill. kroner |
Sikkerhet i Lieråsen
tunnel (Buskerud) | 16 mill. kroner | 16 mill. kroner |
Lysaker stasjon (Akershus)
| 35 mill. kroner | 20 mill. kroner |
Dobbeltspor Lysaker-Sandvika
(Akershus) | 10 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Ski stasjon (Akershus)
| 25 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Dobbeltspor Oslo-Ski (Akershus/Oslo)
| 30 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Dobbeltspor Sandnes-Stavanger
(Rogaland) | 75 mill. kroner | 40 mill. kroner |
Ganddal godsterminal (Rogaland)
| 20 mill. kroner | 20 mill. kroner |
Barkåker-Tønsberg
(Vestfoldbanen) | 20 mill. kroner | 20 mill. kroner |
Eidangertunnelen (Telemark)
| 20 mill. kroner | 10 mill. kroner |
Arnatunnelen
(Hordaland) | 20 mill. kroner | 0 |
Gevingåsen tunnel
(Sør- og Nord-Trøndelag) | 20 mill. kroner | 0 |
Kongsvingerbanen (krysningsspor)
(Hedmark) | 30 mill. kroner | 0 |
Stasjons- og knutepunkttiltak
| 40 mill. kroner | 0 |
Sikkerhetstiltak
| 64 mill. kroner | 0 |
SUM | 450 mill. kroner | 176 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
at utbedringen av Lysaker stasjon er et meget høyt prioritert
prosjekt som vil bidra til å øke kapasiteten på strekningen
vesentlig. Disse medlemmer viser til at dagens stasjon
på Lysaker er en flaskehals, som hindrer en god framkommelighet
på jernbanesporet.
Disse medlemmer viser til at
dobbeltsporet Lysaker-Sandvika som er under bygging, alene vil øke kapasiteten
med 2 tog per time per retning. Med utbedringene på Lysaker øker
veksten i kapasiteten fra 2 til 8 tog per time per retning.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett og i forslaget
til budsjett innenfor rammen vil øke bevilgningene til Lysaker
stasjon med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar
seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å løyve
1 872 mill. kroner under post 30.
Denne medlemen har merka seg
at løyvingane til investeringar er høgare enn
saldert budsjett 2003. Denne medlemen registrerer
at auken på post 30 går til utbygging av GSM-R
langs banestrekningar som i dag ikkje har sikker kommunikasjon.
Utbygginga av GSM-R vil gi ei betring av tryggleiken for desse strekningane.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til forslag til løyving under
kap. 4350.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at
Samferdselsdepartementet i NTP vil ha en gjennomgang av konkurranse-
og rammevilkårene i transportsektoren, herunder spørsmål
knyttet til betaling for bruk av infrastruktur og avgiftspolitikk
overfor transportsektoren. Her vil det være naturlig å diskutere
kjørevegsavgiften for bruk av jernbaneinfrastruktur, og
spørsmålet om eventuelle endringer i denne.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønskjer
på sikt å ta bort kjørevegsavgifta då ho
kan vere eit hinder i høve til måsettinga om å få meir gods
over frå veg til bane. Desse medlemene vonar
at ein reduksjon og på sikt avvikling av kjørevegsavgifta,
kan gjere det attraktivt for nye aktørar å transportere
anna gods enn containarar på jernbanenettet.
Desse medlemeneviser
til at skal godstransporten bli meir miljøvennleg må meir
gods fraktast med jernbane og sjøvegen og mindre fraktast
med trailer og fly. I Noreg går utviklinga i gal retning,
og at mindre gods vert frakta med jernbane.
Desse medlemene viser til at
auka satsing på gods på jernbane kan gi store
gevinstar i form av færre tunge vogntog på vegane.
Eitt godstog meir tur/retur Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen
og Oslo-Stavanger tilsvarar 52 500 færre vogntogtransportar
på vegane kvart år.
Desse medlemene viser til at
dei transportørar som fraktar gods på jernbanen
må i dag betale kjørevegsavgift. Dette er eit
av hindra for å få meir gods over frå veg
til bane.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner
til sitt alternative budsjett der ein gjer framlegg om å redusere
inntektene frå kjørevegsavgifta med 10 mill. kroner
for å kunna redusere avgifta tilsvarande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn en innfasing av kjørevegsavgift for kombinert
transport, samt en generell økning av kjørevegsavgiften. Disse
medlemmer vil vise til at selv med denne økningen
vil godstransport på bane bli subsidiert. Dette står
i sterk kontrast til godstransport på veg som er en netto
bidragsyter til samfunnet gjennom forskjellige avgifter og gebyrer.
Disse medlemmer foreslår
at post 1 Kjørevegavgift økes med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til
statsbudsjett foreslår å fjerne kjørevegsavgiften.
Disse medlemmene foreslår
innenfor den vedtatte rammen å redusere kjørevegsavgiften
med 10 mill. kroner og bevilge post 1 med 31,4 mill. kroner.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1351 | 1 386 000 | 1 416 000 | 2,2 |
Til kjøp av persontransporttjenester
med tog er det foreslått bevilget 1 416 mill. kroner i
samsvar med gjeldende rammeavtale med NSB AS. Innføring
av merverdiavgift på persontransport og avvikling av el-avgiften
for produksjonsvirksomhet vil innebære økonomiske
fordeler for bl.a. NSB. Samferdselsdepartementet legger til grunn
at NSB i 2004 opprettholder nattog på Dovrebanen, Bergensbanen
og Sørlandsbanen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Flertallet viser til at jernbane
har et miljømessig fortrinn framfor andre transportmidler.
Til tross for at det har vært et overordnet mål
i samferdselpolitikken å stimulere til økt persontransport
med tog, så viser statistikken at veksten i jernbanetrafikken
på 1990-tallet i de siste par årene er avløst
av en nedgang.
Flertallet ser med stor bekymring
på denne utviklingen og vil derfor be om at det i forbindelse
med behandlingen av Nasjonal transportplan blir foretatt en grundig
analyse av årsaken til nedgangen i togreiser og at det
legges fram konkrete forslag for å snu utviklingen.
Flertallet har merket seg at
det er satt av inntil 20 mill. kroner til resultatavhengig tilskudd
for oppnåelse av fastsatte kvalitetsmål, i første
omgang begrenset til intercitytrafikken. Flertallet viser
til at Samferdselsdepartementet og NSB er blitt enige om at passasjertall,
togproduksjon og regularitet legges til grunn som måleparametere
i kvalitetskontrakten.
Flertallet er enig i at punktlighet
tas inn som måleparameter, men vil understreke at dette
ikke må gå på bekostning av sikkerheten,
og at dette må avklares med Statens jernbanetilsyn.
Flertallet har merket seg at
problemer knyttet til svekket punktlighet skyldes i all hovedsak
forhold som NSB eller Jernbaneverket har ansvaret for. Flertallet vil
peke på at kontraktene må utformes slik at det tas
høyde for denne ansvarsdelingen.
Flertallet vil også understreke
at det er viktig å utvikle og forbedre nåværende
rapporteringskrav og oppfølgingsrutiner knyttet til statens
betaling for togtjenester.
Flertallet har merket seg at
i forslaget til bevilgning på 1 416 mill. kroner for 2004
er tatt hensyn til økte kapitalkostnader og merutgifter
ved innfasing av 36 nye lokaltogsett og 6 nye IC-sett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at i de senere år har NSB hatt en betydelig trafikknedgang
på nattogene mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger.
Styret i NSB har varslet at tilbudet vil bli lagt ned på disse strekningene
uten statlig kjøp. Disse medlemmer er enig
med Regjeringen om at det er vesentlig å opprettholde nattogtilbudet
på disse strekningene og er fornøyd med at det
er blitt enighet mellom Samferdselsdepartementet og NSB
om dette.
Disse medlemmer har merket seg
at Samferdselsdepartementet legger opp til at nattogtilbudet skal inngå i
den statlige kjøpsordningen fra 2005. Disse medlemmer er
enig i dette.
Med bakgrunn i den usikre passasjerutviklingen
på dagtogene og behovet for å ha et nasjonalt
togtilbud i framtiden, ber disse medlemmer om at
tilbudene på dagtogene på langdistansestrekningene
og nattogtilbudene går inn i kjøpsordningene som
legges til grunn i forhandlingene om offentlig kjøp fra
og med 2005, og at rammene for offentlig kjøp må justeres
deretter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til proposisjonens omtale
av nattogene.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
i budsjettet for 2005 foreta en vurdering av statlige kjøp
på fjerntogstrekningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane
vil transportandelen være lav. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
framtiden. Disse medlemmer mener derfor at de knappe
ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport må kanaliseres
til veg, vedlikehold og vegbygging. Disse medlemmer vil
vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre
og rimeligere måte vil løse de utfordringer som
kollektivtransport står overfor.
For de mellomlange og de lengste strekningene
er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse
i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået
på bruk av tog. Det er etter disse medlemmerssyn ufornuftig å bruke store
summer til å produsere en tjeneste som går med
betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne framfor å bruke
fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd og
bidrar til statskassen.
I tillegg vil disse medlemmer hevde
at personbilen har store fordeler i områder med spredt
bebyggelse og lange avstander.
Disse medlemmerlegger
videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet
vil føre til store effektiviseringer og mindre behov for
tilskudd.
Disse medlemmer vil videre be
Regjeringen øke antallet strekninger som skal anbudsutsettes.
Disse medlemmer foreslår
at post 70 Kjøp av persontransport med tog reduseres med
680 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet,har merket
seg at det er lagt til grunn at lokaltrafikken på Ofotbanen
i 2004 vil bli opprettholdt uendret i forhold til 2003. Flertallet viser
til at for årene 2000, 2001 og 2002 var lagt til grunn
tre togpar på Ofotbanen, mens det for 2003 ble redusert
til to tog.
Flertallet vil vurdere denne
banestrekningen/togproduksjon og offentlig kjøp
i samband med NTP.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at kjøp av
persontransport på Ofotbanen inngår i rammeavtalen
mellom Samferdselsdepartementet og NSB for 2003-2006. I avtalen
for 2004 er det lagt til grunn samme tilbud som i inneværende år.
Disse medlemmer er kjent med
at Ofotbanen AS ønsker å sette inn et ekstra togsett
på strekningen i 2004, noe som vil kreve høyere
kjøpssum fra statens side enn i 2003. Ut fra rammeavtalen
mellom Samferdselsdepartementet og NSB, må dette motsvares
med at det statlige kjøpet av persontogtrafikk på andre
strekninger reduseres, med de negative følger dette får
for tilbudet her innenfor de gitte budsjettrammene.
Disse medlemmerønsker
ikke en slik overføring av midler bort fra andre togstrekninger,
og legger derfor til grunn at tilbudet på Ofotbanen i 2003 videreføres
i 2004.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1354 | 21 200 | 26 000 | 22,6 |
For Statens jernbanetilsyn er det foreslått
et budsjett på 26 mill. kroner. Dette er en kraftig økning
fra saldert budsjett 2003, som bl.a. skyldes at tilsynet må bruke mer
ressurser på bl.a. arbeid med konkurranse om sporet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise til at jernbanen
står foran en internasjonal liberalisering og implementering
av EU-regelverk. Det vil medføre at Statens jernbanetilsyn
får nye arbeidsoppgaver og økt arbeidsbelastning.
Dette er Regjeringens begrunnelse for forslaget til den betydelige økningen
i bevilgning til Jernbanetilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
at det legges opp til en kraftig økning i bevilgningen
til Statens jernbanetilsyn uten at dette er tilstrekkelig dokumentert.
I tillegg er det et stort effektiviseringspotensial innenfor jernbanetilsynet
som ikke er realisert. Disse medlemmer legger til
grunn at en slik effektivisering ikke går på bekostning
av sikkerhet.
Disse medlemmer foreslår
at post 1 Driftsutgifter reduseres med 6,8 mill. kroner.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1360 | 56 200 | 63 400 | 12,8 |
Foreslått budsjett for samferdselsberedskap innebærer
en økning på 12,8 pst. eller 7,2 mill. kroner målt
mot saldert budsjett 2003. Dette har sammenheng med inngått
avtale med Telenor ASA om utfasing av ordningen med at selskapet
er eneste tilbyder av særskilt samfunnspålagte
oppgaver for Totalforsvaret.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslag til bevilgning.
(i
1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1370 | 305 000 | 316 000 | 3,6 |
Foreslått budsjett til post 70 Kjøp
av posttjenester innebærer en økning på 11
mill. kroner målt mot saldert budsjett 2003.
Komiteen har merket seg at omstillingsprosessen i
Posten Norge AS har vært krevende, og at det stadig blir
stilt nye krav til omstillinger. Komiteen vil komme
tilbake til nærmere drøfting av dette i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 11 (2003-20004) Om virksomheten
til Posten Norge AS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
være åpen for økt konkurranse på posttjenester,
noe som vil medføre økt effektivitet og som igjen
stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger
og organiseringer.
Disse medlemmer vil også vise
til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge
AS. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningene til post 70 Kjøp av posttjenester
med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag
for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
urolige over situasjonen til lokalavisene etter takstøkningen
i Posten. Disse medlemmer ber Samferdselsdepartementet
i samarbeid med Kulturdepartementet om å finne løsninger
som hindrer at aviser legges ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i høringer for komiteen kom det fram fra Avisenes
Landsforbund at Posten Norge AS hadde satt opp prisen (portoen)
på blader og tidsskrifter kraftig, noe som kunne true mange
avisers eksistens. Avisenes Landsforbund mente at grunnen til dette
er at Posten Norge AS har monopol på ombæring av
brev med en vekt fra 100 gram og ned, dette monopolet førte
til at det ikke er andre aktører i markedet hvor befolkningstettheten
er lav.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om opphevelse av Posten Norge AS" monopol på ombæring
av brev med lavere vekt enn 100 gram."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Posten av Post- og teletilsynet
ble bedt om å endre sine vilkår for prisfastsettelse
for blad og avisporto slik at innhold ikke var en del av kriteriene.
Konsekvensen av denne prisomleggingen kan ifølge Landslaget
for lokalaviser medføre en gjennomsnittlig portoøkning
på 75 pst. innen utgangen av 2005.
Disse medlemmer viser til at
portoøkningen kan få store konsekvenser for mange
små lokal- og riksaviser. Disse medlemmer frykter
at denne omleggingen kan true det unike mangfoldet vi har av store
og små lokalaviser og derved en viktig del av nasjonens
demokratiske mangfold.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Den foreslåtte portoøkningen
for blad og aviser gjennomføres ikke før Stortinget
har behandlet St.meld. nr. 11 (2003-2004) Om virksomheten til Posten
Norge AS."
| | | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1380 | 177 700 | 190 400 | 7,1 |
4380 | 167 700 | 165 200 | -1,5 |
Departementet foreslår et budsjett
for Post- og teletilsynet på 190,4 mill. kroner, en økning
på 7,1 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen
skyldes at det er satt av 15,2 mill. kroner til flyttekostnader
i samband med at det er besluttet at tilsynet skal flytte til Lillesand,
jf. post 22.
Komiteen har merka
seg at det er ein auke i forslag til løyving knytta til
flyttekostnader. Utflytting av statlege tilsyn er i tråd
med vedtak fatta i Stortinget, jf. St.meld. nr. 17/Innst.
S. nr. 222 (2002-2003) Om statlege tilsyn. Komiteen ser
positivt på det arbeidet som er gjort i samband med rasjonaliseringa
innan tilsynet og at dette er i tråd med dei vedtak som
er gjort i Stortinget.
Komiteen er nøgd med
at resultatet av effektiviseringa så langt ser ut til å vera
positivt og at det vidare effektiviseringsarbeidet vil vere retta
mot å behalde kompetanse i tillegg til rekruttering og
opplæring av nye medarbeidarar.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selv om bemanningen er redusert med om lag 13 pst. over to år
er det et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet.
Disse medlemmer mener det er
grunnlag for å hente inn 15 mill. kroner i effektivisering
i 2004. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1380 reduseres med henholdsvis 15,0 mill.
kroner på post 1, og 10,0 mill. kroner på post
45. Denne reduksjonen vil gjøre at Post- og teletilsynet
vil være tilnærmet selvfinansiert.
Komiteen viser til
tidligere merknader, bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002)
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Innst. O. nr. 121 (2002-2003),
om forskriftsmessig videreføring og styrking av tiltak
som letter sammenkobling av ulike stamnett og aksessnett i lokale
områder. Det er viktig at de nye forskriftene bidrar til
en nettstruktur og samkjøring som gjør det enkelt for
brukerne å velge mellom ulike tilbydere. Nye forskrifter
må fortsatt inneholde regler om samkjøring i felles
grensepunkt for stamnett og ulike aksessnett i samme område.
Det vil bidra til en nettstruktur som styrker både nettsikkerheten
og konkurransen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, konstaterer at økende teknologisk
konvergens øker mulighetene for å anvende ulike
typer nett i den samlede bredbåndsutviklingen. Tilgangen
til utbygde konkurrerende stamnett øker og gjør
utvikling av lokale bredbånds aksessnett stadig viktigere.
Flertallet vil peke på at
utbygging av bredbånd i hele landet krever et samspill
mellom aktører og brukergrupper samt myndighetenes tilrettelegging
av rammevilkår.
Flertallet vil her peke på at
det er viktig for en rask lokal nettbasert næringsutvikling
at lokale nett utvikles fra rene sektornett, f.eks. innen skoler,
biblioteker, boliger, til mer naturlig sammenhengende lokale bredbåndsnett.