2.1 Utenriksdepartementet

I proposisjonen foreslår Regjeringen at det for 2005 bevilges kr 3 298 936 000 til programområde 02 Utenriksforvaltning. I saldert budsjett for 2004 utgjorde dette kr 2 485 727 000.

Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten er det foreslått en økning på 7,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Økningen under programkategori 02.10 Utenriksformål utgjør 60,7 pst.

Når det gjelder økningen i programkategorien 02.00 er hovedårsaken økte utgifter i forbindelse med hundre­årsmarkeringen. Dette gir seg utslag både i Regjeringens fellesbevilgning for representasjon, og hva angår kostnadsøkningen for kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.

De største økningene i budsjettet under programkategori 02.10 er knyttet til finansieringsordningene under EØS-avtalen. De skal bidra til å redusere de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS. To nye finansieringsordninger ble etablert i forbindelse med det utvidede EØS. Den ene er multilateral, mens den andre er en norsk bilateral ordning. Under den multilaterale ordningen kan de nye medlemsstatene i EU og EØS være mottakere, i tillegg til Spania, Portugal og Hellas. Under den norske ordningen, derimot, kan bare de nye medlemsstatene motta støtte.

Proposisjonen viser til det forsterkede behovet for multilateralt samarbeid som følge av økende globalisering. Dette gjelder også sikkerhetsutfordringene. Internasjonalt samarbeid for ikke-spredning av masse­ødeleggelsesvåpen og nedrustning er hoved-målsetninger for Regjeringen. Politikk for å skape fred og hindre konflikter må utvikles på basis av folkeretten.

Regjeringen ønsker å videreføre sitt arbeid for et sterkt og effektivt FN. Den vil bidra til at organisasjonen kan fylle sin rolle i møte med de nye utfordringene som det globaliserte konfliktbilde utgjør. Videre ønsker Regjeringen at Høynivåmøtet som skal arrangeres i 2005 ved åpningen av FNs 60. generalforsamling skal bidra til å sikre fred og sikkerhet, og oppnåelse av tusenårsmålene.

Regjeringen fastslår at Norges forsvar og sikkerhet også i fremtiden vil være forankret i NATO. Alliansen bør forbli det sentrale sikkerhetspolitiske instrument i det euroatlantiske område. Norge vil delta aktivt i NATOs innsats for å effektivt møte felles sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil arbeide for at de transatlantiske bånd forblir sterke. Samtidig støtter Regjeringen utviklingen av en egen sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, i nært samarbeid med NATO.

EU ble i 2004 utvidet med 10 land. Samtidig utvikles EU-samarbeidet på områder som ikke er dekket av EØS-avtalen. Dette gjør det mer krevende å ivareta norske interesser i forhold til EU. Regjeringen vil forsterke innsatsen overfor EU-landene og EU-institusjonene for å utnytte de påvirkningsmulighetene Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU gir, særlig EØS-avtalen og Schengen-avtalen.

I WTO-forhandlingene i 2005 vil Regjeringen arbeide for markedsadgangen for norsk vare- og tjenesteeksport, og for norske landbruksinteresser.

I proposisjonen er det spesielt fremhevet som en sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk å styrke respekten for menneskerettighetene. Norge vil være engasjert i menneskerettighetsarbeidet i FN og andre viktige internasjonale arenaer, samtidig som Norges bilaterale menneskerettighetsdialoger vil bli videreført.

Regjeringen vil fortsette Norges bidrag til freds- og forsoningsprosesser, som supplement til FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet.

Ifølge proposisjonen vil Regjeringen fortsette å legge vekt på å styrke Norges omdømme i utlandet. I dette arbeidet vil hundreårsmarkeringen i 2005 være en viktig milepæl.

For 2005 foreslår Regjeringen å bevilge kr 16 869 017 000 under programområdet 03 Internasjonal bistand. Av dette er kr 16 624 054 000 ODA-godkjent bistand, som utgjør 0,95 pst. av antatt BNI. Dette innebærer en økning i forhold til fjorårets budsjettforslag, som utgjorde 0,94 pst. av BNI. Regjeringens mål er fortsatt å øke bistandens andel av BNI til 1 pst.

I tillegg er det under programområde 03 foreslått bevilget kr 244 963 000 for programkategori 03.50 Øvrig bistand. I saldert budsjett for 2004 var dette beløpet noe større, dvs. kr 267 908 000.

Budsjettproposisjonen viser til at den globale politiske dagsorden har endret seg de siste årene, og ulike politikkområder med internasjonale dimensjoner knyttes tettere sammen. Som en følge av dette står globale fattigdomsrelaterte spørsmål nå også i sentrum av internasjonal finanspolitikk og sikkerhetspolitikk. For å møte utfordringene med en helhetlig utviklingspolitikk har Regjeringen fremlagt en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk, St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom.

Det er utarbeidet et strategisk rammeverk for utvik­lingspolitikkens bidrag til fredsbygging. Det er behov for bistand og andre utviklingspolitiske virkemidler i konfliktforebygging, støtte under pågående fredsprosesser, og gjenoppbygging etter avsluttet konflikt.

Ifølge proposisjonen skal Norges utviklingssamarbeid videreføre fattigdomsorienteringen, med utgangspunkt i FNs tusenårsmål. Det er også et norsk mål å støtte opp under utviklingslandenes arbeid med å bedre nasjonale rammebetingelser. Disse landenes egne fattigdomsstrategier og andre plandokumenter skal legges til grunn i utviklingssamarbeidet. Bare slik oppnås nasjonalt eierskap til utviklingsprosessene. Dessuten vil Regjeringen arbeide for å bedre de internasjonale rammebetingelser som er av betydning for utviklingslandene.

Innsatsen under Regjeringens seks satsingsområder for norsk bistand skal styrkes i 2005. Utdanning er Regjeringens fremste satsningsområde, og innsatsen skal økes med om lag 350 mill. kroner fra 2004 til 2005. Kampen mot HIV/AIDS står også sterkt i norsk utvik­lingspolitikk, og her vil økningen være på om lag 100 mill. kroner. Et tredje satsningsområde er bærekraftig utvikling, hvor oppfølgingen av toppmøtet i Johannesburg vil være viktig. Næringsutvikling, arbeidet for å fremme handel, samt landbruksutvikling, er andre satsingsområder. En handlingsplan for landbruk i utvik­lingspolitikken ble fremlagt våren 2004, og fra 2004 til 2005 er det planlagt å øke landbruksbistanden med om lag 85 mill. kroner. Satsningsområdet godt styresett omfatter korrupsjonsbekjempelse. Når det gjelder støtte til fredsbygging, viser proposisjonen til Utenriksdepartementets dokument "Utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging. Strategisk rammeverk for Norges rolle" fra 2004. Såkalt overgangsbistand som er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, skal økes med 21,5 mill. kroner. Andre prioriterte områder for Regjeringens utvik­lingspolitikk i 2005 vil være helse og institusjonsbygging. Miljø- og likestillingshensyn skal integreres i alle relevante tiltak i utviklingssamarbeidet.

Regjeringen har til hensikt å videreføre det langsiktige bilaterale samarbeidet med de syv hovedsamarbeidslandene. Når det gjelder stat-til-stat-samarbeidet, skal en økende andel ytes i form av sektorprogrammer og budsjettstøtte, i de tilfellene hvor forholdene ligger til rette for det.

Videre er Regjeringen opptatt av å bidra til økt harmonisering på giversiden.

2.2 Justis- og politidepartementet

Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet i rammeområde 4.

Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For 2005 er det foreslått 195, 2 mill. kroner i utgifter og 59,3 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen utgjør kr 135 915 000. Denne differansen danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Det foreslåtte tilskuddet er om lag 16,7 mill. kroner større enn i saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes i hovedsak etablering av Svalbard forskningspark og helårsvirkning av ny helikopteravtale for Sysselmannen. Tilskuddet er samtidig justert for helårsvirkning av økningen i skatteprosenten fra 6-8 pst. for 2004, samt for et økt skatteanslag som skyldes en generell økning i aktiviteten på Svalbard. Det foreslåtte tilskuddet er ellers i hovedsak en videreføring av saldert budsjett for 2004 justert for prisomregning.

2.3 Miljøverndepartementet

Fra Miljøverndepartementet inngår programkategori 12.60 Nord- og polarområdene i rammeområde 4. Kategorien omfatter kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, utgifter, og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, inntekter. I tillegg tar Regjeringen sikte på å opprette et Svalbard miljøvernfond i 2005 i tråd med forutsetningene i svalbardmiljøloven, herunder opprettes kap. 1472 Svalbard miljøvernfond, utgifter, og kap. 4472 Svalbard miljøvernfond, inntekter. De årlige refusjonene til statsbudsjettet skal normalt svare til fondets stipulerte inntekter samme året.