I proposisjonen foreslår Regjeringen
at det for 2005 bevilges kr 3 298 936 000 til programområde
02 Utenriksforvaltning. I saldert budsjett for 2004 utgjorde dette
kr 2 485 727 000.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten
er det foreslått en økning på 7,5 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2004. Økningen under programkategori
02.10 Utenriksformål utgjør 60,7 pst.
Når det gjelder økningen i
programkategorien 02.00 er hovedårsaken økte utgifter
i forbindelse med hundreårsmarkeringen. Dette
gir seg utslag både i Regjeringens fellesbevilgning for
representasjon, og hva angår kostnadsøkningen
for kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.
De største økningene i budsjettet
under programkategori 02.10 er knyttet til finansieringsordningene
under EØS-avtalen. De skal bidra til å redusere
de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS. To
nye finansieringsordninger ble etablert i forbindelse med det utvidede
EØS. Den ene er multilateral, mens den andre er en norsk
bilateral ordning. Under den multilaterale ordningen kan de nye
medlemsstatene i EU og EØS være mottakere, i tillegg
til Spania, Portugal og Hellas. Under den norske ordningen, derimot,
kan bare de nye medlemsstatene motta støtte.
Proposisjonen viser til det forsterkede behovet
for multilateralt samarbeid som følge av økende
globalisering. Dette gjelder også sikkerhetsutfordringene. Internasjonalt
samarbeid for ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen
og nedrustning er hoved-målsetninger for Regjeringen. Politikk
for å skape fred og hindre konflikter må utvikles
på basis av folkeretten.
Regjeringen ønsker å videreføre
sitt arbeid for et sterkt og effektivt FN. Den vil bidra til at
organisasjonen kan fylle sin rolle i møte med de nye utfordringene som
det globaliserte konfliktbilde utgjør. Videre ønsker Regjeringen
at Høynivåmøtet som skal arrangeres i 2005
ved åpningen av FNs 60. generalforsamling skal bidra til å sikre
fred og sikkerhet, og oppnåelse av tusenårsmålene.
Regjeringen fastslår at Norges forsvar
og sikkerhet også i fremtiden vil være forankret
i NATO. Alliansen bør forbli det sentrale sikkerhetspolitiske
instrument i det euroatlantiske område. Norge vil delta
aktivt i NATOs innsats for å effektivt møte felles
sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil arbeide for at de transatlantiske
bånd forblir sterke. Samtidig støtter Regjeringen utviklingen
av en egen sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, i nært
samarbeid med NATO.
EU ble i 2004 utvidet med 10 land. Samtidig
utvikles EU-samarbeidet på områder som ikke er
dekket av EØS-avtalen. Dette gjør det mer krevende å ivareta norske
interesser i forhold til EU. Regjeringen vil forsterke innsatsen
overfor EU-landene og EU-institusjonene for å utnytte de
påvirkningsmulighetene Norges avtaler og samarbeidsordninger
med EU gir, særlig EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
I WTO-forhandlingene i 2005 vil Regjeringen arbeide
for markedsadgangen for norsk vare- og tjenesteeksport, og for norske
landbruksinteresser.
I proposisjonen er det spesielt fremhevet som
en sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk å styrke respekten
for menneskerettighetene. Norge vil være engasjert i menneskerettighetsarbeidet
i FN og andre viktige internasjonale arenaer, samtidig som Norges bilaterale
menneskerettighetsdialoger vil bli videreført.
Regjeringen vil fortsette Norges bidrag til
freds- og forsoningsprosesser, som supplement til FNs arbeid for internasjonal
fred og sikkerhet.
Ifølge proposisjonen vil Regjeringen
fortsette å legge vekt på å styrke Norges
omdømme i utlandet. I dette arbeidet vil hundreårsmarkeringen
i 2005 være en viktig milepæl.
For 2005 foreslår Regjeringen å bevilge
kr 16 869 017 000 under programområdet 03 Internasjonal bistand.
Av dette er kr 16 624 054 000 ODA-godkjent bistand, som utgjør
0,95 pst. av antatt BNI. Dette innebærer en økning
i forhold til fjorårets budsjettforslag, som utgjorde 0,94
pst. av BNI. Regjeringens mål er fortsatt å øke
bistandens andel av BNI til 1 pst.
I tillegg er det under programområde
03 foreslått bevilget kr 244 963 000 for programkategori
03.50 Øvrig bistand. I saldert budsjett for 2004 var dette
beløpet noe større, dvs. kr 267 908 000.
Budsjettproposisjonen viser til at den globale
politiske dagsorden har endret seg de siste årene, og ulike politikkområder
med internasjonale dimensjoner knyttes tettere sammen. Som en følge
av dette står globale fattigdomsrelaterte spørsmål
nå også i sentrum av internasjonal finanspolitikk
og sikkerhetspolitikk. For å møte utfordringene
med en helhetlig utviklingspolitikk har Regjeringen fremlagt en
ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk, St.meld. nr. 35
(2003-2004) Felles kamp mot fattigdom.
Det er utarbeidet et strategisk rammeverk for
utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging. Det er
behov for bistand og andre utviklingspolitiske virkemidler i konfliktforebygging,
støtte under pågående fredsprosesser,
og gjenoppbygging etter avsluttet konflikt.
Ifølge proposisjonen skal Norges utviklingssamarbeid
videreføre fattigdomsorienteringen, med utgangspunkt i
FNs tusenårsmål. Det er også et norsk
mål å støtte opp under utviklingslandenes
arbeid med å bedre nasjonale rammebetingelser. Disse landenes
egne fattigdomsstrategier og andre plandokumenter skal legges til
grunn i utviklingssamarbeidet. Bare slik oppnås nasjonalt
eierskap til utviklingsprosessene. Dessuten vil Regjeringen arbeide
for å bedre de internasjonale rammebetingelser som er av
betydning for utviklingslandene.
Innsatsen under Regjeringens seks satsingsområder for
norsk bistand skal styrkes i 2005. Utdanning er Regjeringens fremste
satsningsområde, og innsatsen skal økes med om
lag 350 mill. kroner fra 2004 til 2005. Kampen mot HIV/AIDS
står også sterkt i norsk utviklingspolitikk,
og her vil økningen være på om lag 100 mill.
kroner. Et tredje satsningsområde er bærekraftig utvikling,
hvor oppfølgingen av toppmøtet i Johannesburg
vil være viktig. Næringsutvikling, arbeidet for å fremme
handel, samt landbruksutvikling, er andre satsingsområder.
En handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken ble
fremlagt våren 2004, og fra 2004 til 2005 er det planlagt å øke
landbruksbistanden med om lag 85 mill. kroner. Satsningsområdet
godt styresett omfatter korrupsjonsbekjempelse. Når det
gjelder støtte til fredsbygging, viser proposisjonen til
Utenriksdepartementets dokument "Utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging.
Strategisk rammeverk for Norges rolle" fra 2004. Såkalt
overgangsbistand som er et viktig virkemiddel i dette arbeidet,
skal økes med 21,5 mill. kroner. Andre prioriterte områder
for Regjeringens utviklingspolitikk i 2005 vil være
helse og institusjonsbygging. Miljø- og likestillingshensyn
skal integreres i alle relevante tiltak i utviklingssamarbeidet.
Regjeringen har til hensikt å videreføre
det langsiktige bilaterale samarbeidet med de syv hovedsamarbeidslandene.
Når det gjelder stat-til-stat-samarbeidet, skal en økende
andel ytes i form av sektorprogrammer og budsjettstøtte,
i de tilfellene hvor forholdene ligger til rette for det.
Videre er Regjeringen opptatt av å bidra
til økt harmonisering på giversiden.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 Svalbardbudsjettet i rammeområde 4.
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard
og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid
et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet.
For 2005 er det foreslått 195, 2 mill. kroner i utgifter
og 59,3 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet.
Differansen utgjør kr 135 915 000. Denne differansen danner
grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Det
foreslåtte tilskuddet er om lag 16,7 mill. kroner større
enn i saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes i hovedsak
etablering av Svalbard forskningspark og helårsvirkning
av ny helikopteravtale for Sysselmannen. Tilskuddet er samtidig justert
for helårsvirkning av økningen i skatteprosenten fra
6-8 pst. for 2004, samt for et økt skatteanslag som skyldes
en generell økning i aktiviteten på Svalbard. Det
foreslåtte tilskuddet er ellers i hovedsak en videreføring
av saldert budsjett for 2004 justert for prisomregning.
Fra Miljøverndepartementet inngår
programkategori 12.60 Nord- og polarområdene i rammeområde
4. Kategorien omfatter kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, utgifter,
og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, inntekter. I tillegg tar Regjeringen
sikte på å opprette et Svalbard miljøvernfond
i 2005 i tråd med forutsetningene i svalbardmiljøloven,
herunder opprettes kap. 1472 Svalbard miljøvernfond, utgifter,
og kap. 4472 Svalbard miljøvernfond, inntekter. De årlige
refusjonene til statsbudsjettet skal normalt svare til fondets stipulerte inntekter
samme året.