Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i rammeområde 4 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2004-2005). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
385 308 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
357 115 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
4 095 000 |
|
70 |
Erstatning av skader på utenlandske ambassader |
750 000 |
|
71 |
Diverse tilskudd |
23 348 000 |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
841 384 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
825 751 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
15 505 000 |
|
70 |
Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
128 000 |
102 |
|
Særavtale i utenrikstjenesten |
155 343 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
155 343 000 |
103 |
|
Regjeringens fellesbevilgning for representasjon |
11 133 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
11 133 000 |
104 |
|
Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet |
13 757 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
13 757 000 |
115 |
|
Presse-, kultur- og informasjonsformål |
59 085 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
25 085 000 |
|
70 |
Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål, kan overføres |
34 000 000 |
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
1 832 566 000 |
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
852 566 000 |
|
71 |
Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres |
280 000 000 |
|
72 |
Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres |
350 000 000 |
|
73 |
Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres |
350 000 000 |
140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen |
234 841 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
234 841 000 |
141 |
|
Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) |
143 527 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
143 527 000 |
143 |
|
Utenriksstasjonene |
436 632 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
423 132 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
13 500 000 |
150 |
|
Bistand til Afrika |
2 028 000 000 |
|
70 |
Malawi, kan overføres |
120 000 000 |
|
71 |
Mosambik, kan overføres |
210 000 000 |
|
72 |
Tanzania, kan overføres |
280 000 000 |
|
73 |
Uganda, kan overføres |
140 000 000 |
|
74 |
Zambia, kan overføres |
180 000 000 |
|
78 |
Regionbevilgning for Afrika, kan overføres |
1 078 000 000 |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres |
20 000 000 |
151 |
|
Bistand til Asia |
604 000 000 |
|
70 |
Bangladesh, kan overføres |
60 000 000 |
|
71 |
Nepal, kan overføres |
65 000 000 |
|
78 |
Regionbevilgning for Asia, kan overføres |
460 000 000 |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres |
19 000 000 |
152 |
|
Bistand til Midtøsten |
140 500 000 |
|
78 |
Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres |
140 500 000 |
153 |
|
Bistand til Mellom-Amerika |
157 000 000 |
|
78 |
Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres |
155 000 000 |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres |
2 000 000 |
160 |
|
Sivilt samfunn og demokratiutvikling |
1 477 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
26 500 000 |
|
50 |
Fredskorpset |
145 000 000 |
|
70 |
Sivilt samfunn, kan overføres |
1 026 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres |
68 000 000 |
|
72 |
Demokratistøtte/partier, kan overføres |
5 000 000 |
|
73 |
Kultur, kan overføres |
82 000 000 |
|
75 |
Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres |
125 000 000 |
161 |
|
Næringsutvikling |
418 750 000 |
|
70 |
Nærings- og handelstiltak, kan overføres |
80 000 000 |
|
72 |
Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres |
150 000 000 |
|
73 |
Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres |
45 000 000 |
|
75 |
NORFUND - tapsavsetting |
143 750 000 |
162 |
|
Overgangsbistand (gap) |
471 500 000 |
|
70 |
Overgangsbistand (gap), kan overføres |
471 500 000 |
163 |
|
Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter |
1 647 052 000 |
|
70 |
Naturkatastrofer, kan overføres |
220 000 000 |
|
71 |
Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres |
1 427 052 000 |
164 |
|
Fred, forsoning og demokrati |
1 402 750 000 |
|
70 |
Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres |
378 400 000 |
|
71 |
ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres |
1 021 250 000 |
|
72 |
Utvikling og nedrustning, kan overføres |
3 100 000 |
165 |
|
Forskning, kompetanseheving og evaluering |
400 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
117 500 000 |
|
70 |
Forskning og høyere utdanning, kan overføres |
268 000 000 |
|
71 |
Faglig samarbeid, kan overføres |
15 000 000 |
166 |
|
Tilskudd til ymse tiltak |
73 700 000 |
|
70 |
Ymse tilskudd, kan overføres |
8 000 000 |
|
71 |
Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres |
65 700 000 |
167 |
|
Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
713 991 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
713 991 000 |
170 |
|
FN-organisasjoner mv. . |
3 687 961 000 |
|
70 |
FNs utviklingsprogram (UNDP) |
723 000 000 |
|
71 |
FNs befolkningsprogram (UNFPA) |
240 000 000 |
|
72 |
FNs barnefond (UNICEF) |
300 000 000 |
|
73 |
Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres |
205 000 000 |
|
74 |
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) |
170 000 000 |
|
75 |
FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) |
100 000 000 |
|
76 |
Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres |
1 066 200 000 |
|
77 |
FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres |
125 000 000 |
|
78 |
Bidrag andre FN-organisasjoner mv. . |
130 220 000 |
|
79 |
Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres |
47 000 000 |
|
80 |
Bidrag til globale fond, kan overføres |
471 541 000 |
|
81 |
Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres |
110 000 000 |
171 |
|
Multilaterale finansinstitusjoner |
1 891 400 000 |
|
70 |
Verdensbanken, kan overføres |
730 000 000 |
|
71 |
Regionale banker og fond, kan overføres |
695 900 000 |
|
72 |
Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres |
465 500 000 |
172 |
|
Gjeldslette |
353 200 000 |
|
70 |
Gjeldslettetiltak, kan overføres |
350 000 000 |
|
71 |
Oppfølging av avtaler inngått i Parisklubben, kan overføres |
3 200 000 |
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
244 963 000 |
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres |
216 925 000 |
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres |
28 038 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
480 |
|
Svalbardbudsjettet |
135 915 000 |
|
50 |
Tilskudd |
135 915 000 |
|
Miljøverndepartementet |
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) |
140 912 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
114 779 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
25 635 000 |
|
50 |
Stipend |
498 000 |
1472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472) |
5 400 000 |
|
70 |
Tilskudd, kan nyttes under post 1 |
5 400 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 4 |
20 108 570 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
41 335 000 |
|
1 |
Gebyrer |
22 220 000 |
|
2 |
Gebyrer - utlendingssaker |
14 300 000 |
|
4 |
Leieinntekter |
1 743 000 |
|
5 |
Refusjon spesialutsendinger mv. . |
3 072 000 |
4471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) |
35 769 000 |
|
1 |
Salgs- og utleieinntekter |
17 887 000 |
|
3 |
Inntekter fra diverse tjenesteyting |
17 882 000 |
4472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472) |
5 400 000 |
|
50 |
Refusjon fra fondet |
5 400 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 4 |
82 504 000 |
|
|
Netto rammeområde 4 |
20 026 066 000 |
I proposisjonen foreslår Regjeringen
at det for 2005 bevilges kr 3 298 936 000 til programområde
02 Utenriksforvaltning. I saldert budsjett for 2004 utgjorde dette
kr 2 485 727 000.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten
er det foreslått en økning på 7,5 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2004. Økningen under programkategori
02.10 Utenriksformål utgjør 60,7 pst.
Når det gjelder økningen i
programkategorien 02.00 er hovedårsaken økte utgifter
i forbindelse med hundreårsmarkeringen. Dette
gir seg utslag både i Regjeringens fellesbevilgning for
representasjon, og hva angår kostnadsøkningen
for kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.
De største økningene i budsjettet
under programkategori 02.10 er knyttet til finansieringsordningene
under EØS-avtalen. De skal bidra til å redusere
de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS. To
nye finansieringsordninger ble etablert i forbindelse med det utvidede
EØS. Den ene er multilateral, mens den andre er en norsk
bilateral ordning. Under den multilaterale ordningen kan de nye
medlemsstatene i EU og EØS være mottakere, i tillegg
til Spania, Portugal og Hellas. Under den norske ordningen, derimot,
kan bare de nye medlemsstatene motta støtte.
Proposisjonen viser til det forsterkede behovet
for multilateralt samarbeid som følge av økende
globalisering. Dette gjelder også sikkerhetsutfordringene. Internasjonalt
samarbeid for ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen
og nedrustning er hoved-målsetninger for Regjeringen. Politikk
for å skape fred og hindre konflikter må utvikles
på basis av folkeretten.
Regjeringen ønsker å videreføre
sitt arbeid for et sterkt og effektivt FN. Den vil bidra til at
organisasjonen kan fylle sin rolle i møte med de nye utfordringene som
det globaliserte konfliktbilde utgjør. Videre ønsker Regjeringen
at Høynivåmøtet som skal arrangeres i 2005
ved åpningen av FNs 60. generalforsamling skal bidra til å sikre
fred og sikkerhet, og oppnåelse av tusenårsmålene.
Regjeringen fastslår at Norges forsvar
og sikkerhet også i fremtiden vil være forankret
i NATO. Alliansen bør forbli det sentrale sikkerhetspolitiske
instrument i det euroatlantiske område. Norge vil delta
aktivt i NATOs innsats for å effektivt møte felles
sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil arbeide for at de transatlantiske
bånd forblir sterke. Samtidig støtter Regjeringen utviklingen
av en egen sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, i nært
samarbeid med NATO.
EU ble i 2004 utvidet med 10 land. Samtidig
utvikles EU-samarbeidet på områder som ikke er
dekket av EØS-avtalen. Dette gjør det mer krevende å ivareta norske
interesser i forhold til EU. Regjeringen vil forsterke innsatsen
overfor EU-landene og EU-institusjonene for å utnytte de
påvirkningsmulighetene Norges avtaler og samarbeidsordninger
med EU gir, særlig EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
I WTO-forhandlingene i 2005 vil Regjeringen arbeide
for markedsadgangen for norsk vare- og tjenesteeksport, og for norske
landbruksinteresser.
I proposisjonen er det spesielt fremhevet som
en sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk å styrke respekten
for menneskerettighetene. Norge vil være engasjert i menneskerettighetsarbeidet
i FN og andre viktige internasjonale arenaer, samtidig som Norges bilaterale
menneskerettighetsdialoger vil bli videreført.
Regjeringen vil fortsette Norges bidrag til
freds- og forsoningsprosesser, som supplement til FNs arbeid for internasjonal
fred og sikkerhet.
Ifølge proposisjonen vil Regjeringen
fortsette å legge vekt på å styrke Norges
omdømme i utlandet. I dette arbeidet vil hundreårsmarkeringen
i 2005 være en viktig milepæl.
For 2005 foreslår Regjeringen å bevilge
kr 16 869 017 000 under programområdet 03 Internasjonal bistand.
Av dette er kr 16 624 054 000 ODA-godkjent bistand, som utgjør
0,95 pst. av antatt BNI. Dette innebærer en økning
i forhold til fjorårets budsjettforslag, som utgjorde 0,94
pst. av BNI. Regjeringens mål er fortsatt å øke
bistandens andel av BNI til 1 pst.
I tillegg er det under programområde
03 foreslått bevilget kr 244 963 000 for programkategori
03.50 Øvrig bistand. I saldert budsjett for 2004 var dette
beløpet noe større, dvs. kr 267 908 000.
Budsjettproposisjonen viser til at den globale
politiske dagsorden har endret seg de siste årene, og ulike politikkområder
med internasjonale dimensjoner knyttes tettere sammen. Som en følge
av dette står globale fattigdomsrelaterte spørsmål
nå også i sentrum av internasjonal finanspolitikk
og sikkerhetspolitikk. For å møte utfordringene
med en helhetlig utviklingspolitikk har Regjeringen fremlagt en
ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk, St.meld. nr. 35
(2003-2004) Felles kamp mot fattigdom.
Det er utarbeidet et strategisk rammeverk for
utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging. Det er
behov for bistand og andre utviklingspolitiske virkemidler i konfliktforebygging,
støtte under pågående fredsprosesser,
og gjenoppbygging etter avsluttet konflikt.
Ifølge proposisjonen skal Norges utviklingssamarbeid
videreføre fattigdomsorienteringen, med utgangspunkt i
FNs tusenårsmål. Det er også et norsk
mål å støtte opp under utviklingslandenes
arbeid med å bedre nasjonale rammebetingelser. Disse landenes
egne fattigdomsstrategier og andre plandokumenter skal legges til
grunn i utviklingssamarbeidet. Bare slik oppnås nasjonalt
eierskap til utviklingsprosessene. Dessuten vil Regjeringen arbeide
for å bedre de internasjonale rammebetingelser som er av
betydning for utviklingslandene.
Innsatsen under Regjeringens seks satsingsområder for
norsk bistand skal styrkes i 2005. Utdanning er Regjeringens fremste
satsningsområde, og innsatsen skal økes med om
lag 350 mill. kroner fra 2004 til 2005. Kampen mot HIV/AIDS
står også sterkt i norsk utviklingspolitikk,
og her vil økningen være på om lag 100 mill.
kroner. Et tredje satsningsområde er bærekraftig utvikling,
hvor oppfølgingen av toppmøtet i Johannesburg
vil være viktig. Næringsutvikling, arbeidet for å fremme
handel, samt landbruksutvikling, er andre satsingsområder.
En handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken ble
fremlagt våren 2004, og fra 2004 til 2005 er det planlagt å øke
landbruksbistanden med om lag 85 mill. kroner. Satsningsområdet
godt styresett omfatter korrupsjonsbekjempelse. Når det
gjelder støtte til fredsbygging, viser proposisjonen til
Utenriksdepartementets dokument "Utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging.
Strategisk rammeverk for Norges rolle" fra 2004. Såkalt
overgangsbistand som er et viktig virkemiddel i dette arbeidet,
skal økes med 21,5 mill. kroner. Andre prioriterte områder
for Regjeringens utviklingspolitikk i 2005 vil være
helse og institusjonsbygging. Miljø- og likestillingshensyn
skal integreres i alle relevante tiltak i utviklingssamarbeidet.
Regjeringen har til hensikt å videreføre
det langsiktige bilaterale samarbeidet med de syv hovedsamarbeidslandene.
Når det gjelder stat-til-stat-samarbeidet, skal en økende
andel ytes i form av sektorprogrammer og budsjettstøtte,
i de tilfellene hvor forholdene ligger til rette for det.
Videre er Regjeringen opptatt av å bidra
til økt harmonisering på giversiden.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 Svalbardbudsjettet i rammeområde 4.
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard
og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid
et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet.
For 2005 er det foreslått 195, 2 mill. kroner i utgifter
og 59,3 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet.
Differansen utgjør kr 135 915 000. Denne differansen danner
grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Det
foreslåtte tilskuddet er om lag 16,7 mill. kroner større
enn i saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes i hovedsak
etablering av Svalbard forskningspark og helårsvirkning
av ny helikopteravtale for Sysselmannen. Tilskuddet er samtidig justert
for helårsvirkning av økningen i skatteprosenten fra
6-8 pst. for 2004, samt for et økt skatteanslag som skyldes
en generell økning i aktiviteten på Svalbard. Det
foreslåtte tilskuddet er ellers i hovedsak en videreføring
av saldert budsjett for 2004 justert for prisomregning.
Fra Miljøverndepartementet inngår
programkategori 12.60 Nord- og polarområdene i rammeområde
4. Kategorien omfatter kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, utgifter,
og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, inntekter. I tillegg tar Regjeringen
sikte på å opprette et Svalbard miljøvernfond
i 2005 i tråd med forutsetningene i svalbardmiljøloven,
herunder opprettes kap. 1472 Svalbard miljøvernfond, utgifter,
og kap. 4472 Svalbard miljøvernfond, inntekter. De årlige
refusjonene til statsbudsjettet skal normalt svare til fondets stipulerte inntekter
samme året.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Elin Schanche, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2004 fått tildelt kapitler under rammeområdet 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005)). Ved vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til kr 19 931 066 000 (jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005)). Det fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden.
Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse, og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005), Utenriksdepartementet, og forslaget fra Arbeiderpartiet i finansinnstillingen (jf. Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag). Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative opplegg i finansinnstillingen ble foreslått økninger på følgende områder i forhold til forslaget fra Regjeringen:
-
– 9 mill. kroner for å styrke bevilgningen til blant annet tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor områdene opplysningsarbeid for freden, informasjon om europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og utenrikspolitisk forskning og utvikling, i lys av det reduserte budsjettforslaget fra Regjeringen og den pågående debatten (jf. kap. 100 post 71)
-
– 2 mill. kroner som et engangstilskudd til Raftohuset slik at gjeld kan nedbetales og dermed at driften kan bli bærekraftig. Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. Bevilgningen er nødvendig sett i forhold til at Regjeringen ikke har imøtekommet en anmodning fra et flertall i utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) om å vurdere om det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen Raftohuset (jf. kap. 100 post 71)
-
– 3,5 mill. kroner for å styrke bevilgningen som går til tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål. Bevilgningen skal dekke blant annet tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter, samt presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet, herunder støtteordninger som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Arbeiderpartiet er opptatt av en langsiktig styrking av Norges utenrikskulturelle engasjement. Regjeringen foreslår imidlertid å redusere denne bevilgningen (jf. kap. 115 post 70)
-
– 5,5 mill. kroner for å videreføre støtte til bilaterale prosjekter i kandidatlandene Romania og Bulgaria som nå forhandler om EU-medlemskap, og som var en del av handlingsplanen for søkerlandene til EU. Dette i lys av at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak i 2005. Herunder vil handlingsplanen for søkerlandene til EU bli utfaset i løpet av 2004 (jf. kap. 197 post 70). Det bør også utarbeides en ny handlingsplan for kandidatlandene til EU (jf. merknad under kap. 197 post 70)
-
– 20 mill. kroner for å styrke prosjektsamarbeidet med Russland/SUS, med særlig vekt på prosjekter relatert til helse i Nordvest-Russland og på "folk til folk-samarbeidet" gjennom Barentssekretariatet. Det russiske helsevesenet har en stor utfordring med å få kontroll over spredningen av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose. Videre er folk-til-folk-samarbeidet gjennom Barentssekretariatet svært viktig. Regjeringen legger tentativt opp til at støtten til prosjektsamarbeid med Russland skal videreføres om lag på linje med fjorårets bevilgning. I lys av tidligere reduksjoner er det viktig nå å holde nivået på prosjektaktiviteten oppe (jf. kap. 197 post 70).
Tabelloversikt over forslag til økninger fra Arbeiderpartiet i finansinnstillingen:
|
Endring i forhold til St.prp.nr.1 (2004-2005) (i mill. kroner) |
Diverse tilskudd (kap. 100 post 71) |
+11 (9 + 2) |
Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål (kap. 115 post 70) |
+3,5 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU (kap. 197 post 70) |
+25,5 (20 + 5,5) |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen etter at budsjettet ble lagt frem har kommet frem til at det er satt av for mye henholdsvis til finansieringsordningen under EØS-avtalen, og finansieringsordningene i det utvidede EØS, herunder også den norske ordningen (jf. budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor kap. 116 post 71 reduseres med 45 mill. kroner og post 72 og 73 reduseres med henholdsvis 25 mill. kroner hver). I tråd med Regjeringens reviderte anslag, har Arbeiderpartiet i sitt alternative opplegg i finansinnstillingen følgelig redusert disse postene tilsvarende.
Tabelloversikt over forslag til reduksjoner fra Arbeiderpartiet i finansinnstillingen:
|
Endring i forhold til St.prp.nr.1 (2004-2005) (i mill. kroner) |
Kap. 116 post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen |
-45 |
Kap. 116 post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS |
-25 |
Kap. 116 post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS |
-25 |
Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Disse medlemmerhar videre merket seg at bistandsbudsjettet øker med 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer vil komme tilbake til de mer overordnede vurderinger innenfor utviklingspolitikken under behandlingen av St.meld. nr. 35 (2003-2004).
Når det gjelder innretningen på bistandsbudsjettet, har disse medlemmer noen forslag til omprioriteringer innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til at ett av FNs tusenårsmål om bærekraftig utvikling blant annet handler om å halvere andelen av jordens befolkning uten tilgang til rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold innen 2015. 1,2 milliard mennesker mangler i dag tilgang til rent drikkevann og 2,4 milliard mangler tilgang til grunnleggende sanitære tjenester. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for å styrke den norske bistandsinnsatsen på dette området, og vil gå inn for å sette av totalt 1 mrd. kroner til vann og sanitær over en periode på 5 år, med oppstart fra 2005. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til vann og sanitær med 150 mill. kroner. Disse medlemmer mener det bør opprettes en ny post 82 for dette formål under kap. 170 FN-organisasjoner mv. (jf. kap. 170 ny post 82). Disse medlemmer mener at det er FN som bør stå i ledelse for dette arbeidet, men at det bør være i et partnerskap med frivillige organisasjoner og multilaterale organer, eksempelvis Asia-banken.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 126,5 mill. kroner til det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria (GFATM). Dette er en nedgang på nær 12 mill. kroner fra 2003. Disse medlemmer viser til at det globale fondet representerer en ekstra finansierings-mekanisme for bekjempelse av de nevnte sykdommer, som er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Under den internasjonale AIDS-konferansen som ble holdt i Bangkok tidligere i år, gikk også Kofi Annan ut med en meget sterk oppfordring til donorlandene om å øke sine bidrag til GFATM. Disse medlemmer ønsker å styrke dette arbeidet og vil derfor foreslå å øke bevilgningen til det globale fondet med 50 mill. kroner (jf. kap. 170 post 80).
Disse medlemmer vil vise til de dramatiske konsekvensene av at barn ikke blir vaksinert. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) dør om lag 1,5 million barn under 5 år av sykdommer som vaksine kan beskytte dem mot. I tillegg dør 1 million av akutte luftveisinfeksjoner (forårsaket av pneumokokker), og 0,5 million av akutt diaré (rotavirus). Det er særlig utviklingen av vaksiner mot disse sykdommene det globale vaksinefondet (GAVI) nå satser på. Disse medlemmer viser til at GAVI er en svært målrettet metode for å bekjempe sykdom, og viser til at vaksinealliansen GAVI vil bidra til at:
-
– 80 pst. av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2010,
-
– verden vil være poliofri innen 2005,
-
– hepatittvaksine er introdusert i alle land innen 2007.
Disse medlemmer viser til at fullvaksinasjon av ett barn koster i overkant av 200 kroner, og at man vil forhindre sykdom i verdens fattige land ved å styrke GAVI.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre støtten til GAVI med 300 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å styrke den norske innsatsen til GAVI og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner (jf. kap. 170 post 80).
Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 171 post 70 med 100 mill. kroner, og post 71 under samme kapittel med 100 mill. kroner (jf. tilsvarende økning på kap. 170 ny post 82, og kap. 170 post 80, øremerket GFATM).
Disse medlemmer foreslår videre å redusere kap. 170, post 81 med 20 mill. kroner (jf. tilsvarende økning på kap. 170 post 80, øremerket GAVI).
Tabelloversikt over omfordelinger fra Arbeiderpartiet:
Økninger:
Formål |
Beløp |
Kapittel og post |
GAVI |
Økning 20 mill. kroner |
Kap. 170 post 80 øremerket GAVI |
GFATM |
Økning 50 mill. kroner |
Kap. 170 post 80 øremerket GFATM |
Vann og sanitær |
Økning 150 mill. kroner |
Kap. 170, ny post 82 vann og sanitær |
Reduksjoner:
Kap. 171 post 70 Verdensbanken |
Reduseres med 100 mill. kroner |
Kap. 171 post 71 Regionale banker og fond |
Reduseres med 100 mill. kroner |
Kap. 170 post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning |
Reduseres med 20 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Norges utviklingsbistand vil øke til kr 16 869 017 000 i 2005. Dette innebærer at Norge nærmer seg målet om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) til utviklingsformål. Det er disse medlemmers syn at når dette målet er nådd, skal utviklingsbistanden holdes på minst 1 pst. av BNI ut stortingsperioden (2005-2009).
Disse medlemmerstøtter Regjeringens målsetting om å ha en mest mulig helhetlig tilnærming til utviklingspolitikken. Dette innebærer at både fattige og rike land forplikter seg til betydelige reformer. Slike reformer vil omfatte endringer i det globale rammeverket for handel, gjeld og investeringer. Det vil omfatte godt styresett i utviklingsland, mer og bedre bistand fra OECD-land, og mobilisering og styrking av privat sektor og sivilt samfunn. Disse medlemmer støtter Regjeringens syn om at FNs tusenårsmål skal være resultatmål for Regjeringens utviklingspolitikk. Disse målene adresserer helt sentrale aspekter ved fattige menneskers levekår. I denne sammenheng vil disse medlemmer markere støtte til reformer av FNs utviklingsarbeid som Norge og andre likesinnede land er pådrivere for. Samtidig er det viktig å understreke at det er utviklingslandene selv som har det primære ansvaret for å nå tusenårsmålene. Det er de som må legge sine fattigdomsstrategier, og det er de som må sikre at vekstpotensialet i privat sektor frigjøres og sikre at det sivile samfunn utvikles og får spilt sin viktige rolle i samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer deler Regjeringens syn om at FN skal være hjørnesteinen i norsk utenrikspolitikk. Det er et økende behov for globale fellesskapsløsninger i verden. Mot denne bakgrunn er det av stor betydning å ha et FN-system som er effektivt, kan gi legitimitet og som kan håndtere pågående og nye konflikter i verdenssamfunnet. Disse medlemmer vil også understreke at FN er en betydelig kilde til utviklingen av felles normer for hvordan stater og internasjonale organisasjoner skal forholde seg til hverandre. Det er derfor disse medlemmers syn at Norge skal være en aktiv pådriver for at FN skal opprettholde sin relevans i det internasjonale systemet.
Disse medlemmer erkjenner imidlertid at dagens FN-system ikke fungerer tilfredsstillende. Etter disse medlemmers syn må arbeidet med å reformere FNs sikkerhetsråd videreføres. Forandringer er nødvendige siden representasjonen i Sikkerhetsrådet verken er demokratisk eller representativ for de reelle, globale maktforhold i dag. En reform må sikre at alle regioner er representert i Sikkerhetsrådet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Innst. S. nr. 118 (2003-2004).
Disse medlemmer ser mot denne bakgrunn frem til de konklusjoner som skal trekkes av høynivåpanelet om trusler, utfordringer og endring som ble nedsatt av generalsekretær Kofi Annan i 2003.
De transatlantiske bånd er også av grunnleggende betydning for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATO vil fremdeles være basisen for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Disse medlemmer støtter den pågående reformprosessen innen NATO slik at alliansen i årene som kommer blir mest mulig effektiv.
Mot denne bakgrunn er det derfor av stor betydning at samarbeidet over Atlanterhavet kan opprettholdes og videreutvikles i årene som kommer. Disse medlemmer vil i særlig grad understreke at gode transatlantiske bånd også vil ha positive ringvirkninger til det øvrige internasjonale system. Kampen mot internasjonal terrorisme og farene for spredning av masseødeleggelsesvåpen kan mest effektivt gjøres dersom landene på begge sidene av Atlanterhavet kan samarbeide nært om dette. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at de transatlantiske relasjonene har vært inne i en svært vanskelig fase de to siste årene. Det bør derfor være et mål å forbedre relasjonene over Atlanterhavet slik at statene på begge sider av Atlanterhavet kan se på hverandre som naturlige partnere. Det innebærer at de deler et felles verdigrunnlag og at de møter felles utfordringer innenfor et sett av institusjonelle rammer.
Disse medlemmer støtter ambisjonen om en aktiv Europapolitikk fra Regjeringens side. EØS-avtalen er basisen for norsk europapolitikk. Utfordringene for Norge er at EU-systemet har utviklet seg svært mye på saksområder som ikke dekkes av denne avtalen. Gjennom utvidelsen av EU som fant sted 1. mai 2004 har EU også blitt en helt annen politisk enhet. EU er ikke lenger en vesteuropeisk sammenslutning, men har nå blitt en alleuropeisk union som om noen år kan ha nærmere 30 medlemmer. Gjennom de nye EØS-finansieringsnettverkene vil Norge bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS og til at de nye medlemslandene raskt blir i stand til å gjennomføre EUs regelverk, blant annet på områder som miljø og ytre grensekontroll. Disse medlemmer ser det videre som positivt at EU har vedtatt en sikkerhetsstrategi som understreker betydningen av multilaterale og gode transatlantiske relasjoner for å bekjempe eksisterende og nye sikkerhetstrusler.
Utviklingen i Russland er av svært stor betydning for både norsk og euroatlantisk sikkerhet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland vil fortsette på et høyt nivå. Disse medlemmervil vise til budsjettforslaget der atomhandlingsplanen for 2005 vil få en bevilgning på 109 mill. kroner. Norges arbeid i det regionale samarbeidet blant annet i Barentsrådet og Østersjørådet er viktige bidrag til å integrere Russland i europeiske samarbeidsstrukturer. Disse medlemmer mener dette arbeidet i tillegg til ny kunnskap om miljø, sikkerhet og ressursutnyttelse i Barentsregionen er viktige utgangspunkt for norsk politikk i nordområdene.
Disse medlemmer vil også påpeke de store miljøutfordringene som de nordiske land og Russland står overfor i nord. Mot denne bakgrunn er disse medlemmer særdeles tilfreds med at Russland har ratifisert Kyoto-protokollen. Uten russisk ratifikasjon ville hele avtalen ha hatt en usikker fremtid, og med det også arbeidet for å få begrenset klimagassutslippene. Russland står for rundt 17 pst. av verdens utslipp. Med denne russiske tilslutning blir Kyoto-protokollens målsettinger lettere å nå.
Konsekvensen av dette er at det da blir langt lettere å samarbeide om håndteringen av felles miljøutfordringer slik dette eksempelvis kommer til uttrykk i Barentsrådet og i Arktisk Råd. Disse medlemmer viser her til handlingsplanen mot forurensning av Arktis. Et viktig mål med denne handlingsplanen er å bistå Russland slik at de skal kunne slutte seg til og gjennomføre internasjonale miljøavtaler av betydning for forurensning i Nordområdene. Mot denne bakgrunn viser disse medlemmer til utdypingen og videreutviklingen av samarbeidet i Arktisk Råd.
Disse medlemmer viser til beslutningen i WTOs hovedråd 31. juli 2004 som vedtok rammeverket for videre forhandlinger. Disse medlemmer minner om at denne WTO-runden blir kalt "utviklingsrunden" og oppfatter rammeverket som et viktig gjennombrudd selv om det også innebærer utfordringer for Norge. Vedtaket i WTOs hovedråd er viktig for videreutviklingen av det multilaterale handelssystemet. Dette rammeverket inneholder viktige retningslinjer for de videre forhandlingene om landbruk og markedsadgang for industrivarer og fisk. Disse medlemmer understreker at det er viktig for selve det multilaterale handelssystemets troverdighet at det nå foreligger et resultat som vil legge grunnlaget for en sluttføring av Doha-runden. Det er viktig for Norge, og det er viktig for utviklingslandene.
Respekten for menneskeverdet må etter disse medlemmers syn være grunnlaget for all politikk. Menneskeverdet er ukrenkelig. Et sentralt mål for norsk utenrikspolitikk må derfor etter disse medlemmers syn være å styrke respekten for menneskerettighetene. Disse medlemmer vil også vise til St.meld. nr. 35 (2003-2004) der Norges rettighetsbaserte utviklingspolitikk understrekes. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å styrke respekten for menneskeverdet innenfor ulike internasjonale organisasjoner. FN må her stå sentralt, men disse medlemmer mener også at både Europarådet og OSSE er viktige organer for styrkingen av menneskerettighetene i vår del av verden. Disse medlemmer ser også svært positivt på de menneskerettighetsdialogene Norge nå fører med land som Kina, Indonesia og Vietnam.
Disse medlemmer vil gjerne berømme Regjeringen for det arbeidet som gjøres når det gjelder innsatsen for fredelig konfliktløsning. Som beskrevet i proposisjonen er FNs rolle her helt sentral, men FN kan av ulike grunner ikke løse alle typer oppgaver alene. I slike situasjoner kan enkeltland, som Norge, bidra positivt. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til den innsatsen Norge har gjort og gjør i land og regioner som Midtøsten, Sri Lanka, Mellom-Amerika og Sudan. På denne måten får Norge markert seg som en nasjon som har en spesiell kompetanse innenfor freds- og forsoningsarbeid. Voldelig konflikt er ett av de mest alvorlige hindre mot utvikling og fattigdomsreduksjon. Fred er en viktig forutsetning for utvikling. Omvendt er utvikling en viktig forutsetning for varig og stabil fred. Uten fred vil vi mislykkes i kampen mot fattigdom.
Disse medlemmer vil også vise til at Norge var det første landet i verden som i 2002 opprettet en post for "overgangsbistand". Overgangsbistanden gjør det mulig å unngå et vakuum eller gap mellom kortsiktig humanitær bistand og langsiktig utviklingssamarbeid i første rekke i land som er i ferd med å arbeide seg ut av en voldelig konflikt. Gjennom overgangsbistanden og midler til demokratibygging, fred og forsoning kan Norge bidra til rask og målrettet innsats.
Disse medlemmer vil også støtte arbeidet som gjøres på området presse-, kultur- og informasjonsformål. I særlig grad gjelder dette den forestående feiringen av hundreårsmarkeringen for Norge som en selvstendig stat. Det er etter disse medlemmers syn av stor betydning at dette jubileet markerer Norge som en engasjert deltaker i det internasjonale samfunn. Det er videre av stor betydning at vi presenteres som et land som ser fremover og som aktivt deltar i håndteringen av dagens og morgendagens globale utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter av den oppfatning at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmerat Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig utviklingshjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig utviklingshjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk utviklingshjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.
Den lave levestandarden i utviklingslandene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra utviklingslandene.
Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre utviklingsland. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i utviklingslandene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.
Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.
Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, norske misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er opptatt av å understreke at katastrofehjelp er et svært viktig virkemiddel for å forebygge langvarige utfordringer økonomisk og sosialt i de rammede land og regioner. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.
Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon. Disse medlemmer er skeptisk til måten ulandsgjelden har vokst på og ser at det kan være hensiktsmessig med gjeldsslette i de tilfeller hvor styresmaktene er innstilt på en demokratisk utvikling i landet kombinert med en markedstilpasning i forhold til jordbruk og industri. Disse medlemmerer opptatt av at man ikke ser på fattigdoms- og epidemiutfordringer som noe som utelukkende oppstår i utviklingsland. Russland og deler av de baltiske stater samt land som Kina har voksende problemer med sykdommer som HIV og tuberkulose. Dette er utfordringer vi må ta hensyn til før det er for sent. Sikring av atomavfall og materiell som kan benyttes i og til fremstilling av masseødeleggelsesvåpen, er et annet område disse medlemmer ønsker å prioritere.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjettforslag ønsket å opprette et utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsket der å finansiere tiltak som har langtidsvirkninger og målbare resultater. Aktiviteten ville bli rettet mot tiltak innenfor sykdomsforebygging og opplysning. Dette er tiltak det foreligger gode studier om for å iverksette. I denne sammenheng er det også viktig å understreke at det er av essensiell verdi at det er en demokratiutvikling i regionene. Dette for å sikre opplysning og stabilitet og derved forebygging av videre epidemier innenfor bl.a. HIV/AIDS og malaria. Disse medlemmer viser til at for 4 år siden beregnet FN at det ville være 9,3 milliarder mennesker på jorden i 2050. På grunn av AIDS-epidemien er tallet nå redusert med 400 millioner. I løpet av 50 år vil nærmere 300 millioner dø av sykdommen. Disse medlemmer viser til at spådommen fra 2000 om en voldsom global befolkningsvekst, er revidert i de siste beregningene fra FN. Ekspertene forventer en alvorligere og mer forlenget effekt av AIDS-epidemien enn de trodde tidligere. Disse medlemmer har merket seg at de siste tallene om epidemien, presentert av UNAIDS, viser at smitteraten øker raskt i enkelte deler av verden. Disse medlemmer viser til at for de syv afrikanske landene som er hardest rammet av AIDS-epidemien, hvor over 20 pst. av befolkningen er smittet, beregner FN at befolkningsøkningen vil være liten, fra 74 millioner i 2000 til 78 millioner i 2050. En reduksjon av befolkningen er forventet i Botswana, Lesotho, Sør-Afrika og Swaziland. Disse medlemmer ser òg at det er en skremmende utvikling også i Baltikum.
HIV og AIDS sprer seg like raskt i Russland, Estland, Latvia og Ukraina som i visse deler av Afrika, går det fram av en ny FN-rapport. Disse medlemmer viser videre til at også andre sykdommer er alvorlige for utviklingen i mange av verdens fattigste land. Disse medlemmer vil her også sette et søkelys på at malaria kan ha drept halvparten av alle mennesker som noen gang har levd, og at minst 300 millioner fremdeles blir syke hvert år, men nå har forskere endelig kommet frem med en lovende vaksine. I denne forbindelse er det disse medlemmer ser store muligheter for å øve forebyggende hjelp gjennom økt innsats på forskning. Disse medlemmer er riktignok klar over at det er langt igjen til en effektiv beskyttelse. Forsøk i Mosambik viste bare 30 pst. beskyttelse mot infeksjon. Disse medlemmer viser til at kampen mot malaria har begrenset malariaområdene fra 50 til 27 pst. av jordens overflate i løpet av det siste hundreåret. Likevel regner man med at halvparten av jordens befolkning vil leve i malariaområder i 2010. En million barn under 5 år dør hvert år av malaria. Disse medlemmer ønsket gjennom utenlandsbudsjettet å styrke sykdomsbekjempelse med 1 mrd. kroner.
Kap. |
Post |
Formål: |
FrP 2005 |
|
|
|
|
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
402 960 000
(+17 652 000)
(+4,6pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
357 115 000
(0)
(0pst.) |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 095 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Erstatning av skader på utenlandske ambassader |
750 000
(0)
(0pst.) |
|
71 |
Diverse tilskudd |
41 000 000
(+17 652 000)
(+75,6pst.) |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
841 384 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
825 751 000
(0)
(0pst.) |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
15 505 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
128 000
(0)
(0pst.) |
102 |
|
Særavtale i utenrikstjenesten |
155 343 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
155 343 000
(0)
(0pst.) |
103 |
|
Regjeringens fellesbevilgning for representasjon |
11 133 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
11 133 000
(0)
(0pst.) |
104 |
|
Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet |
13 757 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
13 757 000
(0)
(0pst.) |
115 |
|
Presse-, kultur- og informasjonsformål |
59 085 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
25 085 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål |
34 000 000
(0)
(0pst.) |
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
1 332 566 000
(-500 000 000)
(-27,3pst.) |
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
352 566 000
(-500 000 000)
(-58,6pst.) |
|
71 |
Finansieringsordningen under EØS-avtalen |
280 000 000
(0)
(0pst.) |
|
72 |
Finansieringsordningen i det utvidede EØS |
350 000 000
(0)
(0pst.) |
|
73 |
Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS |
350 000 000
(0)
(0pst.) |
140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen |
150 000 000
(-84 841 000)
(-36,1pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
150 000 000
(-84 841 000)
(-36,1pst.) |
141 |
|
Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) |
100 000 000
(-43 527 000)
(-30,3pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
100 000 000
(-43 527 000)
(-30,3pst.) |
143 |
|
Utenriksstasjonene |
436 632 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
423 132 000
(0)
(0pst.) |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
13 500 000
(0)
(0pst.) |
150 |
|
Bistand til Afrika |
610 000 000
(-1 418 000 000)
(-69,9pst.) |
|
70 |
Malawi |
40 000 000
(-80 000 000)
(-66,7pst.) |
|
71 |
Mosambik |
80 000 000
(-130 000 000)
(-61,9pst.) |
|
72 |
Tanzania |
120 000 000
(-160 000 000)
(-57,1pst.) |
|
73 |
Uganda |
50 000 000
(-90 000 000)
(-64,3pst.) |
|
74 |
Zambia |
65 000 000
(-115 000 000)
(-63,9pst.) |
|
78 |
Regionbevilgning for Afrika |
235 000 000
(-843 000 000)
(-78,2pst.) |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland |
20 000 000
(0)
(0pst.) |
151 |
|
Bistand til Asia |
189 000 000
(-415 000 000)
(-68,7pst.) |
|
70 |
Bangladesh |
25 000 000
(-35 000 000)
(-58,3pst.) |
|
71 |
Nepal |
45 000 000
(-20 000 000)
(-30,8pst.) |
|
78 |
Regionbevilgning for Asia |
100 000 000
(-360 000 000)
(-78,3pst.) |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland |
19 000 000
(0)
(0pst.) |
152 |
|
Bistand til Midtøsten |
40 000 000
(-100 500 000)
(-71,5pst.) |
|
78 |
Regionbevilgning for Midtøsten |
40 000 000
(-100 500 000)
(-71,5pst.) |
153 |
|
Bistand til Mellom-Amerika |
52 000 000
(-105 000 000)
(-66,9pst) |
|
78 |
Regionbevilgning for Mellom-Amerika |
50 000 000
(-105 000 000)
(-67,7pst.) |
|
79 |
Tiltak i tidligere samarbeidsland |
2 000 000
(0)
(0pst.) |
160 |
|
Sivilt samfunn og demokratiutvikling |
668 000 000
(-809 500 000)
(-54,8pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
20 000 000
(-6 500 000)
(-24,5pst.) |
|
50 |
Fredskorpset |
30 000 000
(-115 000 000)
(-79,3pst.) |
|
70 |
Sivilt samfunn |
500 000 000
(-526 000 000)
(-51,3pst.) |
|
71 |
Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid |
68 000 000
(0)
(0pst.) |
|
72 |
Demokratistøtte/partier |
0
(-5 000 000)
(-100,0pst.) |
|
73 |
Kultur |
20 000 000
(-62 000 000)
(-75,6pst.) |
|
75 |
Internasjonale organisasjoner og nettverk |
30 000 000
(-95 000 000)
(-76,0pst.) |
161 |
|
Næringsutvikling |
418 750 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Nærings- og handelstiltak |
80 000 000
(0)
(0pst.) |
|
72 |
Finansieringsordning for utviklingstiltak |
150 000 000
(0)
(0pst.) |
|
73 |
Institusjonsutvikling i utviklingsland |
45 000 000
(0)
(0pst.) |
|
75 |
NORFUND - tapsavsetting |
143 750 000
(0)
(0pst.) |
162 |
|
Overgangsbistand (gap) |
200 000 000
(-271 500 000)
(-57,6pst.) |
|
70 |
Overgangsbistand (gap) |
200 000 000
(-271 500 000)
(-57,6pst.) |
163 |
|
Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter |
1 830 000 000
(+182 948 000)
(+11,1pst.) |
|
70 |
Naturkatastrofer |
230 000 000
(+10 000 000)
(+4,5pst.) |
|
71 |
Humanitær bistand og menneskerettigheter |
1 600 000 000
(+172 948 000)
(+12,1pst.) |
164 |
|
Fred, forsoning og demokrati |
803 100 000
(-599 650 000)
(-42,7pst.) |
|
70 |
Fred, forsoning og demokratitiltak |
350 000 000
(-28 400 000)
(-7,5pst.) |
|
71 |
ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land |
450 000 000
(-571 250 000)
(-55,9pst.) |
|
72 |
Utvikling og nedrustning |
3 100 000
(0)
(0pst.) |
165 |
|
Forskning, kompetanseheving og evaluering |
175 000 000
(-225 500 000)
(-56,3pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
60 000 000
(-57 500 000)
(-48,9pst.) |
|
70 |
Forskning og høyere utdanning |
100 000 000
(-168 000 000)
(-62,7pst.) |
|
71 |
Faglig samarbeid |
15 000 000
(0)
(0pst.) |
166 |
|
Tilskudd til ymse tiltak |
38 000 000
(-35 700 000)
(-48,4pst.) |
|
70 |
Ymse tilskudd |
8 000 000
(0)
(0pst.) |
|
71 |
Internasjonale prosesser og konvensjoner mv. |
30 000 000
(-35 700 000)
(-54,3pst.) |
167 |
|
Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) |
300 000 000
(-413 991 000)
(-58,0pst.) |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
300 000 000
(-413 991 000)
(-58,0pst.) |
170 |
|
FN-organisasjoner mv. |
1 961 541 000
(-1 726 420 000)
(-46,8pst.) |
|
70 |
FNs utviklingsprogram (UNDP) |
200 000 000
(-523 000 000)
(-72,3pst.) |
|
71 |
FNs befolkningsprogram (UNFPA) |
70 000 000
(-170 000 000)
(-70,8pst.) |
|
72 |
FNs barnefond (UNICEF) |
300 000 000
(0)
(0pst.) |
|
73 |
Verdens matvareprogram (WFP) |
215 000 000
(+10 000 000)
(+4,9pst.) |
|
74 |
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) |
170 000 000
(0)
(0pst.) |
|
75 |
FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) |
20 000 000
(-80 000 000)
(-80,0pst.) |
|
76 |
Tilleggsmidler via FN-systemet mv. |
290 000 000
(-776 200 000)
(-72,8pst.) |
|
77 |
FNs aidsprogram (UNAIDS) |
125 000 000
(0)
(0pst.) |
|
78 |
Bidrag andre FN-organisasjoner mv. |
40 000 000
(-90 220 000)
(-69,3pst.) |
|
79 |
Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps |
20 000 000
(-27 000 000)
(-57,4pst.) |
|
80 |
Bidrag til globale fond |
471 541 000
(0)
(0pst.) |
|
81 |
Tilskudd til internasjonal landbruksforskning |
40 000 000
(-70 000 000)
(-63,6pst.) |
171 |
|
Multilaterale finansinstitusjoner |
450 000 000
(-1 441 400 000)
(-76,2pst.) |
|
70 |
Verdensbanken |
200 000 000
(-530 000 000)
(-72,6pst.) |
|
71 |
Regionale banker og fond |
180 000 000
(-515 900 000)
(-74,1pst.) |
|
72 |
Samfinansiering via finansinstitusjoner |
70 000 000
(-395 500 000)
(-85,0pst.) |
172 |
|
Gjeldslette |
353 200 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Gjeldslettetiltak |
350 000 000
(0)
(0pst.) |
|
71 |
Oppfølging av avtaler inngått i Parisklubben |
3 200 000
(0)
(0pst.) |
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
278 038 000
(+33 075 000)
(+13,5pst.) |
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU |
250 000 000
(+33 075 000)
(+15,2pst.) |
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak |
28 038 000
(0)
(0pst.) |
480 |
|
Svalbardbudsjettet |
135 915 000
(0)
(0pst.) |
|
50 |
Tilskudd |
135 915 000
(0)
(0pst.) |
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) |
130 912 000
(-10 000 000)
(-7,1pst.) |
|
1 |
Driftsutgifter |
104 779 000
(-10 000 000)
(-8,7pst.) |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
25 635 000
(0)
(0pst.) |
|
50 |
Stipend |
498 000
(0)
(0pst.) |
1472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472) |
5 400 000
(0)
(0pst.) |
|
70 |
Tilskudd |
5 400 000
(0)
(0pst.) |
|
|
Sum utgifter rammeområde 4 |
12 141 716 000
(-7 966 854 000)
(-39,6pst.) |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
41 335 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Gebyrer |
22 220 000
(0)
(0pst.) |
|
2 |
Gebyrer - utlendingssaker |
14 300 000
(0)
(0pst.) |
|
4 |
Leieinntekter |
1 743 000
(0)
(0pst.) |
|
5 |
Refusjon spesialutsendinger mv. |
3 072 000
(0)
(0pst.) |
4471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) |
35 769 000
(0)
(0pst.) |
|
1 |
Salgs- og utleieinntekter |
17 887 000
(0)
(0pst.) |
|
3 |
Inntekter fra diverse tjenesteyting |
17 882 000
(0)
(0pst.) |
4472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472) |
5 400 000
(0)
(0pst.) |
|
50 |
Refusjon fra fondet |
5 400 000
(0)
(0pst.) |
|
|
Sum inntekter rammeområde 4 |
82 504 000
(0)
(0pst.) |
|
|
Sum netto rammeområde 4 |
12 059 212 000
(-7 966 854 000)
(-39,8pst.) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 1 (2004-2005), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke rammeområde 4 med 100,3 mill. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis vi skal skape en tryggere og mer rettferdig verden. Den rike delen av verden bruker samlet sett nesten 20 ganger så mye på militære operasjoner som på utviklingshjelp. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter ville kunne frigjøre midler til økt innsats til konfliktforebygging og fred, og gi mer sikkerhet. Norge bruker nesten dobbelt så mye på Forsvaret som til bistand. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de kutt Sosialistisk Venstreparti foreslår i forsvarsbudsjettet. En langsiktig sikkerhetspolitikk krever ifølge disse medlemmer en systematisk satsing på konfliktforebygging og konfliktløsning på folkerettslig grunnlag. Norge bør være en pådriver internasjonalt for å få til dette.
Disse medlemmer peker på at Bush-administrasjonens alenegang i den såkalte krigen mot terror etter 11. september ikke har skapt mer sikkerhet, snarere tvert imot. Det er i denne sammenheng grunn til dyp bekymring over utviklingen i Irak etter USAs angrep. Situasjonen synes stadig mer ustabil og farlig. Det er etter disse medlemmers mening vanskelig å se for seg at utenlandsk militær tilstedeværelse danner et godt grunnlag for fred og demokrati. Det er ifølge disse medlemmer gode grunner til å mene at en folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt til å øke rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke de gjensidige fiendebildene mellom den muslimske delen av verden og Vesten. Dette er en farlig utvikling. Norge bør derfor etter disse medlemmers mening arbeide for å styrke FN, folkeretten og finne alternative løsninger til krig i konfliktsituasjoner, og mener at dette også må gjenspeiles i budsjettprioriteringene. Norge som en liten stat har også en sterk egeninteresse i en FN-ledet verdensorden, og i at forholdet mellom stater reguleres etter internasjonale avtaleverk og konvensjoner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å styrke FN på vesentlige områder, men mener at det er rom for ytterligere bevilgninger til FN-systemet. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til FN med i alt 165 mill. kroner.
Disse medlemmer er fornøyd med økningen på bistandsbudsjettet som Regjeringen har foreslått, men merker seg at Regjeringens uttalte målsetting om å øke bistanden til 1 pst. av BNI ikke er nådd. Det er etter disse medlemmersmening rom for å satse enda mer på utvikling i den fattige delen av verden. Satsingen på bistand må følges av en aktiv norsk støtte til utviklingslandenes behov for næringsutvikling og bygging av velferd på egne premisser. Dette gjelder ikke minst innenfor de internasjonale finansinstitusjonene som fremmer en liberalistisk økonomisk politikk. Disse medlemmer mener at Norge bør bruke en større del av sine rikdommer til å fremme økonomisk og sosial utvikling i de fattigste landene i verden. Disse medlemmer viser til forslaget om opprettelse av et utviklingsfond på 1 mrd. kroner til investeringer i næringsutvikling og infrastruktur i finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser til den israelske okkupasjonen av palestinsk land og de store økonomiske og sosiale problemene dette medfører for befolkningen. Den stadig forverrede humanitære situasjonen i de okkuperte områdene krever at også bistanden til Midtøsten økes. Oppføringen av en separasjonsmur i strid med folkeretten bidrar til å forsterke dette behovet. Disse medlemmer vil likevel understreke at konflikten ikke kan løses ved bistand, men ved at den palestinske befolkningen får kontroll over eget territorium. Det krever at muren som bygges inne på Vestbredden rives, og palestinere som har mistet jord og eiendommer som følge av dette kompenseres økonomisk. På lengre sikt må også annet okkupert og annektert land tilbakeføres fra Israel, slik at palestinerne får reelle muligheter til å bygge en egen stat. Palestinernes situasjon tjener også som motivasjon for terrororganisasjoner og bidrar til å rekruttere til disse både i og utenfor de palestinske områdene. En rettferdig fredsavtale vil derfor også være viktig som et ledd i kampen mot terror. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 47 (2004-2005) om at Norge skal gå inn for våpenembargo og andre former for sanksjoner mot Israel, og bidra til en internasjonal debatt om dette.
Disse medlemmerviser til Utenriksdepartementets handlingsplan "Plan for the Inclusion of Persons with Disabilities", som vektlegger viktigheten av å inkludere hensynet til funksjonshemmede i alt sitt arbeid. NORAD vedtok i januar 2002 retningslinjer for dette arbeidet som står i dokumentet "The inclusion of disability in Norwegian development cooperation". Retningslinjene går nærmere inn på hvordan NORAD vil integrere hensynet til funksjonshemmede i bistanden, og en av målgruppene var ansatte på de norske utenriksstasjonene i samarbeidsland. Disse medlemmer er kjent med at retningslinjene nå er evaluert av HeSo og UIO etter oppdrag av NORAD. Hovedkonklusjonen er at disse retningslinjene i liten grad er kjent og følges opp av uteadministrasjonen. Disse medlemmer mener denne situasjonen er svært uheldig, spesielt sett i lys av myndighetenes klare ønske de siste årene om å prioritere sterkere funksjonshemmede som gruppe i utviklingssamarbeidet. Disse medlemmer vil derfor understreke at uten en bevissthet om og anvendelse av disse retningslinjene i uteadministrasjonen, er det vanskelig å nå de målsettinger som er satt for denne gruppen i norsk bistandspolitikk. Nødvendigheten av endringer på dette området mener disse medlemmer ytterligere aktualiseres nå som utenriksstasjonene er tiltenkt en enda viktigere rolle ved en omfattende omlegging av utviklingsforvaltningen. Utenriksstasjonene vil nå få betydelig ansvar og oppgaver delegert, slik at konkrete beslutninger knyttet til det bilaterale utviklingssamarbeidet heretter skal bli tatt nærmest mulig mottaker av norsk bistand. Disse medlemmer mener derfor at de anbefalinger som evalueringsrapporten kommer med, bl.a. kursing av ansatte i uteadministrasjonen om hvordan man kan inkludere funksjonshemmede i et mer helhetlig perspektiv, et nærmere samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner og organisering av workshops med dette som tema i det enkelte samarbeidsland, er noen av de tiltakene som må følges opp for å sikre denne gruppen et rettmessig fokus i bistandsarbeidet.
Disse medlemmer ønsker å trappe opp den internasjonale miljøinnsatsen, også innenfor bistandspolitikken, og understreker behovet for konkrete og forpliktende tiltak i så henseende. Det er særlig viktig at arbeidet for biologisk mangfold og sikring av vannressursene styrkes framover, og at miljøbistanden bidrar til å bevare de naturressursene som verdens fattige er avhengige av for å overleve.
Disse medlemmerviser videre til at de betydelige miljøutfordringene i nordområdene ikke kan løses uten et aktivt internasjonalt samarbeid, hvor Russland er tungt inne. Det er derfor viktig å styrke tiltak som stimulerer til dette.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke bevilgningene til atomsikkerhetstiltak og samarbeid med Russland med 50 mill. kroner i finansinnstillingen.
Sosialistisk Venstrepartis omprioriteringer innen rammen:
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1-7 |
H, KrF, V |
SV |
|
|
|
|
|
|
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 |
|
Utenriksdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
357 115 |
357 115
(0) |
329 115
(-28 000) |
|
71 |
Diverse tilskudd |
23 348 |
23 348
(0) |
28 348
(+5 000) |
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
|
|
|
|
71 |
Finansieringsordningen under EØS-avtalen |
280 000 |
235 000
(-45 000) |
235 000
(-45 000) |
|
72 |
Finansieringsordningen i det utvidede EØS |
350 000 |
325 000
(-25 000) |
325 000
(-25 000) |
|
73 |
Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS |
350 000 |
325 000
(-25 000) |
325 000
(-25 000) |
152 |
|
Bistand til Midtøsten |
|
|
|
|
78 |
Regionbevilgning for Midtøsten |
140 500 |
140 500
(0) |
160 500
(+20 000) |
160 |
|
Sivilt samfunn og demokratiutvikling |
|
|
|
|
70 |
Sivilt samfunn |
1 026 000 |
1 026 000
(0) |
1 027 000
(+1 000) |
161 |
|
Næringsutvikling |
|
|
|
|
73 |
Institusjonsutvikling i utviklingsland |
45 000 |
45 000
(0) |
29 000
(-16 000) |
162 |
|
Overgangsbistand (gap) |
|
|
|
|
70 |
Overgangsbistand (gap) |
471 500 |
471 500
(0) |
481 500
(+10 000) |
164 |
|
Fred, forsoning og demokrati |
|
|
|
|
70 |
Fred, forsoning og demokratitiltak |
378 400 |
378 400
(0) |
388 400
(+10 000) |
170 |
|
FN-organisasjoner mv. |
|
|
|
|
70 |
FNs utviklingsprogram (UNDP) |
723 000 |
723 000
(0) |
943 000
(+220 000) |
171 |
|
Multilaterale finansinstitusjoner |
|
|
|
|
70 |
Verdensbanken |
730 000 |
730 000
(0) |
580 000
(-150 000) |
|
71 |
Regionale banker og fond |
695 900 |
695 900
(0) |
595 900
(-100 000) |
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU |
216 925 |
216 925
(0) |
236 925
(+20 000) |
|
71 |
Fred og demokratitiltak (ikke ODA-land) |
0 |
0
(0) |
4 000
(+4 000) |
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak |
28 038 |
28 038
(0) |
32 038
(+4 000) |
|
|
Sum utgifter rammeområde 4 |
20 108 570 |
20 013 570
(-95 000) |
20 013 570
(-95 000) |
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
|
|
Sum inntekter rammeområde 4 |
82 504 |
82 504
(0) |
82 504
(0) |
|
|
Sum netto rammeområde 4 |
20 026 066 |
19 931 066
(-95 000) |
19 931 066
(-95 000) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil framheve internasjonal solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter som grunnleggende verdier som Norge aktivt må arbeide for i verdenssamfunnet. Vi må bidra til å forsvare og videreutvikle forpliktende avtaler for å bekjempe fattigdom, sikre fortsatt nedrustning, en mer rettferdig verdenshandel og bedre beskyttelse av vårt globale miljø. Dette, sammen med ivaretakelse av særlige norske interesser, representerer hovedoppgavene for norsk utenrikspolitikk.
Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke FN-systemet slik at FN-organisasjonene i større grad kan utnytte sitt potensial til å løse viktige oppgaver i verdenssamfunnet. De globale fellesproblemene blir stadig flere, men viljen til å styrke de globale samarbeidsmekanismene er ikke til stede. Den politiske energien settes i stadig større grad inn på regionale samarbeidsmekanismer og de globale blir stadig hengende mer etter. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør øke sine bidrag til FN og at det er bekymringsfullt at bistanden til multilateralt utviklingssamarbeid blir godt under 50 pst. Etter dette medlems syn bør 50 pst. være et minstenivå. Dette medlemvil øke bevilgningene til FN-institusjonene med 142,9 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Dagens uforutsigbare internasjonale situasjon er preget av en kamp mot terror som primært føres med militære virkemidler. Dette medlem mener at for å bekjempe terror, må et langt bredere sett av virkemidler tas i bruk. I lys av Norges internasjonale tradisjoner må det være vår rolle å bidra til at det internasjonale samfunnet griper fatt i terrorens årsaker, og at det internasjonale samfunnets innsats for fattigdomsbekjempelse og institusjonsbygging økes betydelig. Bare slik kan fattige land selv ta opp kampen mot terrorisme. Dette medlem mener videre at det i langt sterkere grad enn tidligere er behov for å ta i bruk globale samarbeidsmekanismer gjennom FN-systemet.
Dette medlem vil understreke det avgjørende i å evne å holde fast på grunnleggende prinsipper og kjøreregler i det internasjonale samfunnet. Kampen mot terrorisme legitimerer ikke brudd på internasjonal rett. Det må ikke kompromisses på Norges tradisjonelle rolle som en av de fremste forsvarerne av multilateralisme og internasjonal rett.
Dette medlem viser til NATOs sentrale rolle og betydning i forhold til et kollektivt forsvar. Dette medlem mener det er grunn til å uttrykke skepsis over NATOs utvikling i retning av en mer offensiv kapasitet, og at det bør drøftes inngående, både nasjonalt og innad i NATO, hvilke premisser som skal ligge til grunn for anvendelse av NATOs nye utrykningsstyrke.
Dette medlem mener at utgifter til flyktninger i Norge må holdes utenfor bistandsbudsjettet.
Dette medlem mener utviklingshjelpen på sikt bør opp til 1,5 pst. av BNI, og vil utrede en ordning om å overføre deler av oljefondet til et nytt utviklingsfond hvor avkastningen skal gå til å finansiere utviklingshjelpen.
Både det multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeidet må fortsatt baseres på konsekvent fattigdomsorientering og avbinding av bistanden. Bistand må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser. Bistanden bør mer konsekvent rettes inn mot administrasjons- og institusjonsutvikling. Dette medlem vil understreke at solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN, og spesielt FNs utviklingsfond, har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes.
Dette medlem mener at satsingen for å bedre grunnutdanning for jenter og helsesituasjonen for å bekjempe HIV/AIDS er meget viktig, og er fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2005.
Dette medlem vil peke på at en av de aller største utfordringene globalt er å løse gjeldskrisen utviklingslandene sliter med, og å få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land.
Dette medlem viser til at grensen mot Russland ikke bare er en grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å bidra til miljøarbeid og utvikling i våre nærområder. Dette medlem vil understreke at atomsikkerhetsarbeidet med Russland er av stor betydning for Norge, og at arbeidet må styrkes. Dette medlem øker bevilgningen til disse formålene med 25 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge tidligere støttet et freds- og forsoningsprosjekt på Kypros, og mener at Norge må utnytte det utenrikspolitiske handlingsrommet vi har til å bidra konstruktivt på Kypros. Dette medlem vil derfor bevilge 4,2 mill. kroner til dette prosjektet.
Dette medlem vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Utviklingen innen internasjonal handel undergraver mulighetene for mange land til å føre en ansvarlig nasjonal politikk.
Dette medlem vil peke på at utfallet av de videre WTO-forhandlingene er avhengig av medlemslandenes egne ønsker og strategier. WTO er i kontinuerlig endring. Norge må utnytte dette handlingsrommet for å finne fram til gode løsninger som ivaretar ønsket om å opprettholde egen matvareproduksjon. Her har Norge mulighet til å bygge allianser med andre netto matimporterende land basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk. Dette medlemstøtter en grunnposisjon i WTO-forhandlingene som innebærer avvikling av eksportstøtte samt en todeling av internstøtten til landbruket, der produksjon for innenlands forbruk behandles annerledes enn eksportrettet produksjon. Dette medlem mener det er rimelig at fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine velferdssamfunn. Dette medlem mener at Norge må innta en posisjon i WTO som innebærer et klarere engasjement for de fattige landene. Den overordnede målsettingen for WTO og den globale handelspolitikken må være å omfordele fra de rike til de fattige, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig.
Ikke alle sektorer egner seg for liberalisering. Flertallet av verdens fattigste land er først og fremst avhengig av bedre tilgang til egne hjemlige markeder. En handelsliberalisering truer ofte dette. Dette medlem mener at Norge må arbeide for at forhandlingene om en ny GATS-avtale om tjenester ikke skal bidra til å fremme privatisering av sektorer som helse og utdanning. Norge må også støtte klart opp om de fattige landenes interesser når det gjelder spørsmål om teknologioverføring og patenter (TRIPS-avtalen). Internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. WTO må evaluere konsekvensene av eksisterende avtaler før nye områder inkluderes. Dette medlem mener at WTO tradisjonelt har vært preget av lukkede prosesser og manglende åpenhet. Norge må ta konkrete initiativ til å reformere systemet i mer demokratisk og åpen retning. Det bør også tas skritt for å øke åpenheten og sikre folkevalgt legitimitet nasjonalt.
Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge aktivt fremmer sine interesser innenfor rammen av EU og EØS. EØS er blitt en "grenseløs avtale" som er uheldig for Norge. Dette medlem viser til utredninger foretatt av NUPI i 2003 som understreker at det finnes realistiske alternativer til dagens tilknytningsform, i form av bilaterale, statiske avtaler. Dette medlem anser dagens EØS-avtale som uholdbar på grunn av sitt demokratiske underskudd, og mener at en grundig debatt om å endre tilknytningsformen er høyst påkrevd. Dette medlem viser til de to nye postene vedrørende finansieringsordningen i det utvidede EØS, og at Norge har forpliktet seg til å betale om lag 1,8 mrd. kroner årlig i perioden 2004-2009. Til tross for at dette medlem finner det opplagt at Norge bidrar til utvikling i disse østeuropeiske landene, er dette medlem kritisk til denne avtalen og mener at midlene burde vært forvaltet via andre kanaler.
Dette medlem mener Norge av politiske grunner ikke burde ha deltatt med militære styrker i Irak. Dette medlem mener også at det er prinsipielt uheldig at forsvarsinnsats finansieres over bistandsbudsjettet.
Dette medlem viser til at Regjeringen vil bidra med norske soldater til skarpe krigshandlinger under EU-kommando. Dette medlem mener det er uakseptabelt og grunnlovsstridig å stille norske soldater under kommando av land i en organisasjon vi ikke er medlem av.
Dette medlem vil videre understreke betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes som en integrert del av utenrikspolitikken. Presse-, kultur- og informasjonsarbeidet gir viktig og nødvendig norgesprofilering. Dette medlem mener en betydelig styrking av dette arbeidet er på sin plass i en tid hvor det er ønskelig å øke det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Dette medlem øker bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål med 14,425 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Dette medlem understreker behovet for et bredt og informert meningsmangfold og en demokratisk debatt, der fredsorganisasjonene spiller en viktig og uavhengig rolle. Dette medlem vil øke bevilgningen til fredsorganisasjonene til 2,475 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av informasjons- og kunnskapsspredning om Europa og EU-samarbeidet gjennom frivillige organisasjoner og vil opprettholde støtten til dette arbeidet på samme nivå som i 2004. Dette medlem vil også bidra til å sikre videre drift av Rafto-stiftelsen.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
kr 385 308 000, mot kr 378 312 000 i saldert budsjett for 2004.
Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets
administrasjon under 02-området. Videre dekker det tilskuddet
til enkelte forsknings- og informasjonsaktiviteter.
Budsjettforslaget innebærer en økning
på kr 18 551 000 i post 1 Driftsutgifter. Denne økningen
skyldes bl.a. arbeidet med innføring av biometri i visum
og pass, lønnsoppgjøret og prisjustering av budsjettet.
Post 71 Diverse tilskudd som er støtte
til diverse forsknings- og informasjonsformål,
foreslås redusert med kr 8 903 000, herunder opplysningsarbeid
for fred, og informasjon om europeisk samarbeid.
Komiteen viser til
proposisjonen der det foreslås en bevilgning på kr
385 308 000 for 2005. For å kunne øke bevilgningsforslagene
på andre prioriterte områder, viser komiteen til
at bevilgningene på post 71 reduseres med om lag 8,9 mill.
kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øremerke
2 mill. kroner til Stiftelsen Raftohuset. Flertallet viser
i denne sammenheng til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at flertallet i utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3
(2003-2004) anmodet Regjeringen om å vurdere sanering av
restgjelden for stiftelsen, uten at dette er etterkommet. Dette
medlem viser til at Raftohuset er et viktig menneskerettighetsmiljø og
møteplass for frivillige og profesjonelle krefter for menneskerettighetsarbeid. Dette
medlem vil bevilge 2 mill. kroner til sanering av restgjeld
for Rafto-stilftelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen hva angår kap. 100 post
71 Diverse tilskudd. I sitt alternative opplegg i finansinnstillingen
foreslår Arbeiderpartiet å øke denne
posten med totalt 11 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner for å styrke
bevilgningen til blant annet tilskudd til organisasjoner som arbeider
innenfor områdene opplysningsarbeid for freden, informasjon om
europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og
utenrikspolitisk forskning og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kap. 100 post 1 med 28 mill. kroner, og viser til forslag om økning
av andre poster og kapitler.
Disse medlemmer menerat det folkelige engasjementet og solidaritet
og fred bør oppmuntres og styrkes. Disse medlemmer viser
til det betydelige arbeidet frivillige organisasjoner gjør
med hensyn til opinionsdanning for fred og demokrati. Disse
medlemmer viser til at det er et betydelig misforhold mellom
de midler som bevilges til frivillige organisasjoner tilknyttet
Forsvarsdepartementet og hva organisasjoner som arbeider med fred
og nedrustning får. Disse medlemmer vil
bevilge 5 mill. kroner til kap. 100 post 71, hvorav 2 mill. kroner
går til Raftohuset for sanering av gjeld.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er enighet om at Norge skal satse på fredsbygging. Dette
medlem vil understreke behovet for et bredt og informert
meningsmangfold og en demokratisk debatt, der fredsorganisasjonene
spiller en sentral og uavhengig rolle. Dette medlem er uenig
i at Regjeringen kutter bevilgningen til informasjonsarbeid for
fred fra 2,3 mill. kroner til 850 000 kroner, og dette medlem vil
støtte fredsorganisasjonenes arbeid videre ved å bevilge
2,475 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem vil
videre understreke betydningen av informasjons- og kunnskapsspredning
om Europa og EU-samarbeidet gjennom frivillige organisasjoner. Dette
medlem vil opprettholde støtten til dette samarbeidet
på samme nivå som i 2004, og bevilger kr 8 836
000 til dette formålet på post 71 Diverse tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 260 (2002-2003)
hvor et flertall ba om at Regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering
av en norsk støtte til regelverksutvikling for dyphavsutvinning
av mineraler på Cook Islands i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004.
Flertallet har merket seg vurderingen
av spørsmålet om norsk bistand til Cook Islands,
men er ikke tilfreds med Regjeringens konklusjon når det gjelder
dette. Flertallet viser til at Regjeringen delvis
begrunner konklusjonen med at Cook Islands er ett av seks land på OECDs
liste over "ikke samarbeidsvillige stater og territorier" når
det gjelder land som ikke tar tilstrekkelig del i internasjonalt
samarbeid mot hvitvasking av penger. Flertallet mener
Regjeringen burde ha gitt mer oppdatert informasjon om dette i St.prp.
nr. 1 (2004-2005), og viser til at det pågår et arbeid
fra Cook Islands side for å rydde opp i de forhold som
det henvises til, og at det er en målsetting fra Cook Islands
myndigheter å kunne bli tatt bort fra OECDs liste i februar
2005. Flertallet er kjent med at det siden 2001 er
gjort en rekke vurderinger av Cook Islands anti-hvitvaskingsregime
fra blant andre Asia Pacific Group on Money Laundering (APG) og
det internasjonale Pengefondet (IMF), og viser til at deres anbefalinger
nå skal være implementert.
Flertallet understreker at dette
prosjektet ikke er å oppfatte som et ordinært
bistandsprosjekt, men noe Norge bør bidra til fordi vi
har fagmiljøer med sterk kompetanse når det gjelder
rettslige, miljømessige, økonomiske og teknologiske
forhold rundt utvinning av ressurser fra havbunnen og at dette er
et viktig fagområde for Norge å hevde seg på internasjonalt.
Det kan heller ikke utelukkes at dette kan være med å danne grunnlag
for et norsk næringsengasjement i forbindelse med en eventuell
framtidig utvinning av metallressursene på Cook Islands. Flertalletmener på denne bakgrunn at Regjeringen
må bidra til at prosjektet gjennomføres. Det forutsettes
at spørsmålene knyttet til Cook Islands" samarbeid
for bekjemping av hvitvasking er utkvittert fra Cook Islands" side
innen prosjektet iverksettes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet,
mener et prosjekt på Cook Islands ikke bør vurderes
ut fra bistandspolitiske kriterier. Dette flertallet mener
Regjeringen bør vurdere om det på andre måter
kan legges til rette for norsk næringslivssatsing i dette
området.
Dette kapitlet dekker særlig utgifter
til lønn, drift, anskaffelser og vedlikehold ved utenriksstasjonene. Regjeringen
foreslår å bevilge kr 841 744 000 for 2005, mot
kr 779 588 000 i saldert budsjett for 2004. Det meste faller inn
under post 1 Driftsutgifter.
Økningen i forhold til saldert budsjett
i 2004 på drøyt 62 mill. kroner har sin bakgrunn
i bl.a. rammeoverføringer fra flere andre departementer
til finansiering av spesialutsendinger tilknyttet utenrikstjenesten.
En annen årsak er arbeidet med innføring av biometri.
I forbindelse med post 1 Driftsutgifter
til utenriksstasjoneneviser komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiettil at det norske representasjonskontoret
i Gaza er planlagt nedlagt. Disse medlemmer mener
at det gir en uheldig signaleffekt. Gazastripen har i lang tid vært
fysisk isolert og gjenstand for stadige militære aksjoner.
Sett i lys av dette har den norske diplomatiske tilstedeværelsen
vært av stor betydning. En nedleggelse av representasjonskontoret
vil etter disse medlemmersmening
kunne tolkes som om Norge trapper ned kontakten med de palestinske myndighetene
i en tid hvor det er viktig å støtte opp om og
styrke dialogen med den palestinske siden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
alltid vært av det syn at den norske utenrikstjenesten
må ha et klart fokus på å fremme det
norske næringslivs interesser i utlandet. De
må operere som tilretteleggere, kunnskapsbase og støttespillere,
et arbeid som etter disse medlemmers syn bare blir
viktigere og viktigere. I en stadig mer global konkurransesituasjon
må vi erkjenne at norske bedrifter i større grad
blir presset ut på den internasjonale arena, noe som ofte
krever store ressurser og mye kunnskap. Da vi vet at over 90 pst.
av dagens små og mellomstore bedrifter i Norge har mindre
enn 20 ansatte, illustrerer dette isolert sett at det reelle behovet for
ressurser og kunnskap ofte kan være vanskelig å fremskaffe.
Det er i denne sammenheng avgjørende at disse får
hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten. Disse medlemmer vil
også understreke at de andre nordiske land har en helt
annen strategi i forhold til utenriksstasjonenes rolle og er utpreget
mer næringsrettete i sitt arbeid.
Bevilgningen under dette kapitlet dekker særlig utgifter
i forbindelse med offisielle besøk fra utlandet på stats-
og regjeringssjefsnivå, men ikke de utgifter som dekkes
av Slottet ved statsbesøk. I proposisjonen foreslås
det en økning fra kr 7 145 000 i saldert budsjett for 2004
til kr 11 133 000 i budsjettet for 2005. Hovedårsaken til økningen
er hundreårsmarkeringen.
Komiteen viser til
den foreslåtte økning på denne posten
i forhold til tidligere bevilgninger, begrunnet i hundreårsmarkeringen.
Komiteen mener at med stadig
større globalisering og samhandling mellom flere land,
skjer løsninger på felles problemer ofte gjennom
møter, der partene møtes fysisk og kan drøfte
ulike forslag og løsninger.
Komiteen vil i denne forbindelse
vise til tidligere merknader om at denne posten bibeholdes på et
nøkternt nivå, men mener at budsjettposten kan økes
for neste år med begrunnelse i hundreårsmarkeringen,
uten at dette automatisk fører til at senere budsjetter
legges på samme nivå.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet fra kr 8 525 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 13
757 000 for 2005. Dette dekker utgifter til reiser for DDMM Kongen
og Dronningen, HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen og prinsesse
Märtha Louise.
Også denne økningen har sin
bakgrunn i hundreårsmarkeringen, og den økte besøksvirksomheten
som vil følge med dette.
Komiteen har merket
seg at det i 2003 ble avlagt statsbesøk til Belgia og Brasil. Komiteen har
videre merket seg at medlemmer av kongefamilien deltok ved offisielle
arrangementer i Wien, Venezia, Russland og New York. Komiteen er
kjent med at det for 2005 planlegges et økt antall reiser
til utlandet for kongefamilien i forbindelse med hundreårsmarkeringen
av unionsoppløsningen.
Komiteen ser det som positivt
at kongefamilien er med på å profilere Norge internasjonalt
og skape et positivt omdømme av landet vårt.
I proposisjonen foreslås det å bevilge
kr 59 085 000 under dette kapitlet, sammenlignet med kr 57 840 000 i
saldert budsjett for 2004. Gjennom omprioriteringer vil prosjekter
vedrørende hundreårsmarkeringen motta en betydelig
andel av dette i 2005. Dette gjelder både utenlandsprogrammet
og Utenrikstjenestens egen markering. Presse-, kultur- og informasjonsarbeidet skal
bidra til å øke kunnskapen om Norge og styrke Norges
omdømme i utlandet. De prioriterte geografiske satsingsområdene
skal i 2005 utvides til å omfatte enkelte land i sør
også. Temaene for hundreårsmarkeringens program
i utlandet skal være Norges rolle innen fredsmekling og
konfliktløsning, Norges forvaltning av naturressursene,
og Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon.
Komiteen understreker
betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes
som en integrert del av utenrikspolitikken.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2003-2004) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, "viser til forberedelsene til hundreårsmarkeringen
i 2005 og forventer at dette gir seg budsjettmessige utslag for
2005 slik at man kan gjennomføre en verdig markering". Komiteen vil peke
på at bevilgningene til kap. 115 så vidt økes
fra kr 57 840 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 9 085 000 i budsjettet
for 2005. Komiteen samtykker i satsingen på hundreårsmarkeringen,
men mener at det ikke må gå på bekostning
av det øvrige presse-, kultur- og informasjonsarbeidet. Komiteen understreker
at det fortsatt er ønskelig å øke det
utenrikskulturelle engasjementet og kunnskapen om Norge i utlandet,
samt å styrke informasjonen til det norske samfunnet om
norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative opplegg i
finansinnstillingen foreslår Arbeiderpartiet å øke
kap. 115 post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål
med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil med
utgangspunkt i hundreårsmarkeringen for norsk uavhengighet
og i det store uutnyttede potensialet det utenrikskulturelle engasjementet
representerer, øke bevilgningen til kap. 115 med kr 14
425 000.
Dette budsjettkapitlet omfatter pliktige bidrag
og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem
av, i tillegg til finansieringsordningene under EØS-avtalen.
For 2005 foreslås det i proposisjonen å bevilge
totalt kr 1 832 566 000, mot kr 1 119 093 000 i saldert budsjett
for 2004. Dette utgjør en økning på kr
713 473 000.
Under post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
foreslås bevilget kr 852 566 000. Dette er kr 111 473 000
mer enn i saldert budsjett for 2004. De største økningene
gjelder bidrag til FN og tilskudd til Nordisk Ministerråds
virksomhet. Det fremgår av proposisjonen at Norges andel
av budsjettet for Nordisk Ministerråd vil øke
noe i 2005 i henhold til fordelingsnøkkelen knyttet til
BNI, nærmere bestemt med om lag 29,4 mill. kroner.
En større del av den foreslåtte
budsjettøkningen under kap. 116 følger av økningen
under postene 71, 72 og 73, som utgjør kapitlene for finansieringsordningene
under EØS-avtalen. Her foreslås det i proposisjonen
en økning på til sammen kr 602 000 000.
Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen gjelder
en ordning som utløp i 2003. Imidlertid vil utbetalingene
fortsette å løpe utover denne dato. Dette er rettet
mot sosial og økonomisk utjevning i EU, med de medlemsstater
EU hadde før utvidelsen. Mottakerland var Portugal, Spania,
Hellas og Irland. Det foreslås i proposisjonen å bevilge
kr 280 000 000 til denne posten.
I forbindelse med utvidelsen av EØS-avtalen
etter at ti nye land ble medlemmer av EU, ble to nye finansieringsordninger
etablert. Begge ordningene har som formål å bidra
til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjeller
i det utvidede EØS. Disse finansieringsordningene vil også være
viktige for å styrke de bilaterale forbindelsene mellom
Norge og mottakerlandene.
Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede
EØS er den multilaterale ordningen, hvor mottakerne vil være
EUs ti nye medlemsstater, i tillegg til Spania, Portugal og Hellas.
I proposisjonen utgjør post 73 Norsk
finansieringsordning i det utvidede EØS den bilaterale
norske ordningen. Her er det bare EUs nye medlemsstater som kan motta
støtte. Formålene det kan ytes støtte
til er de samme som under den multilaterale ordningen, men enkelte
andre formål kan også tilgodeses, som for eksempel
støtte til gjennomføring av Schengen-samarbeidet.
For de to nye finansieringsordningene som ble
etablert i tilknytning til utvidelse av EØS-avtalen,
ble det opprettet et kontor for forvaltning av ordningene.
I proposisjonen foreslår Regjeringen å bevilge
kr 350 000 000 til hver av de to ordningene under postene 72 og
73. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt
på kr 960 000 000 under hver av de to postene, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen har merket
seg at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
innebærer en reduksjon på dette kapitlet på totalt
95 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
lagt opp til at norske aktører, herunder også norske
frivillige organisasjoner, kan delta i den norske finansieringsordningen
i det utvidede EØS, jf. post 73. Komiteen ber
Regjeringen vurdere hvordan man ytterligere kan legge til rette for økt
deltakelse fra frivillige organisasjoner i finansieringsordningene
i det utvidede EØS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at EØS-finansieringsordningen,
både den bilaterale ordningen og EFTA-ordningen, mot de
nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa innebærer
at Norge skal betale ca. 1,9 mrd. kroner pr. år i en femårsperiode
fra mai 2004 til april 2009. Flertallet har merket
seg at midlene er basert på mottakerstyring og det enkelte lands
prioriteringer. Flertallet mener norsk næringsliv
kan spille en betydelig rolle i de omstillingsprosesser som de nye
medlemslandene nå er inne i. Norsk næringsliv
kan, etter flertallets mening, sammen med myndigheter
og andre aktører bidra til en bærekraftig nærings-
og regionalutvikling i de nye medlemslandene.
Flertallet ser et samspill mellom
norsk næringsliv og andre aktører både
i Norge og i mottakerlandene som viktig for å få innpass
i de nye medlemslandene. Flertallet er av den oppfatning
at dette krever nettverk og ulike samarbeidsfora. Flertallet mener
at det bør vurderes å opprette en øremerket
tilskuddsordning, og ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til postene vedrørende finansieringsordningen i det utvidede
EØS, og at Norge har forpliktet seg til å betale
om lag 1,8 mrd. kroner årlig i perioden 2004-2009. Til
tross for at dette medlemfinner
det opplagt at Norge bidrar til utvikling i disse østeuropeiske
landene, er dette medlemkritisk
til denne avtalen og mener at midlene burde vært forvaltet
via andre kanaler. Dette medlem vil peke på at
erfaringsmessig har bare deler av det bevilgede beløp kommet
til utbetaling innenfor det aktuelle budsjettåret, og at
det i praksis har vært en overbudsjettering på området. Dette
medlem foretar på den bakgrunn et kutt i finansieringsordningene.
Under dette kapitlet vil bevilgningen for 2005
i henhold til proposisjonen være mindre enn i saldert budsjett
for 2004. Dette skyldes omorganiseringen av utviklingsadministrasjonen.
Det foreslås bevilget kr 143 527 000, sammenlignet med
kr 147 527 000 i saldert budsjett for 2004.
Komiteen viser til
at NORAD er omorganisert i 2004, og merker seg at direktoratet har
i oppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med
faglige råd, kvalitetssikring og dokumentasjon av resultater. Komiteen merker
seg videre at utgiftene til administrasjon av utviklingshjelpen
i 2003 utgjorde 4,5 pst. av de samlede bistandsutbetalingene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kritisk til omorganiseringen av bistandsforvaltningen og den nye
arbeidsdelingen mellom NORAD og Utenriksdepartementet, og ber om
at denne reformen evalueres.
Dette kapitlet dekker 03-områdets andel
av lønns- og driftsutgiftene ved utenriksstasjonene. Det
foreslås bevilget kr 436 632 000, mot kr 378 532 000 i
saldert budsjett for 2004. Økningen på 58,1 mill.
kroner har sammenheng med virkningene gjennom et fullt år
av omorganiseringen av utviklingsadministrasjonen som ble iverksatt
i 2004, der utenriksstasjonene ble styrket.
Komiteen merker seg
at bevilgningsøkningen er en konsekvens av omlegging og
modernisering av utviklingsforvaltningen.
Det foreslås bevilget kr 2 028 000
000, mot kr 1 853 000 000 i saldert budsjett for 2004.
Kapitlet dekker finansiering av bistanden til
hovedsamarbeidslandene i Afrika, samt regionbevilgning for Afrika.
Støtten til hovedsamarbeidslandene over landrammene
vil i hovedsak bli brukt til å støtte myndighetenes
gjennomføring av deres fattigdomsplaner. Samarbeidet i
det enkelte land vil bli konsentrert om færre sektorer,
og en økende andel vil bli gitt som budsjett- og sektorstøtte.
Bevilgningsforslaget innebærer en opptrapping
av landrammen for hovedsamarbeidslandene Malawi, Tanzania og Zambia,
mens rammen blir uforandret for Mosambik og Uganda. Styresett vil
fortsatt være et hovedtema. Økningen i støtten
til landrammene for Malawi, Tanzania og Zambia vil gå til økt
satsning på landbruk, utdanning, HIV/AIDS og oppfølging
av Johannesburg-konferansen om bærekraftig utvikling.
Bevilgningsforslaget innebærer økning
av regionbevilgningen. Denne foreslås benyttet til samarbeid med
hovedsamarbeidslandene og samarbeidslandene Angola, Etiopia, Eritrea,
Kenya, Madagaskar, Mali, Nigeria og Sør-Afrika, samt regionalt
samarbeid. Økningen vil bli brukt til utdanning, landbruk
og tiltak for oppfølging av Johannesburg-konferansen, samt støtte
til frie media. En betydelig del av regionbevilgningen vil bli brukt
til samarbeid med myndighetene om gjennomføring av deres
fattigdomsplaner, men samarbeid med andre aktører vil også spille
en viktig rolle.
Som ledd i moderniseringsprosessen er det foretatt en
klarere grensedragning mellom støtten til norske organisasjoner
over regionbevilgningen og støtte til disse organisasjonene
over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Tiltak for totalt 80 mill.
kroner som i 2004 ble finansiert over regionbevilgningen, vil i
2005 bli finansiert over kap. 160 post 70.
Komiteen har merket
seg at Afrika er den regionen i verden som står dårligst
rustet til å nå tusenårsmålene,
og at dette i stor grad henger sammen med krig og konflikt, dårlig
styresett, svak økonomisk utvikling og utbredelsen av AIDS. Komiteen peker på at
Afrika er det kontinentet der bistand er viktigst som finansieringskilde,
og komiteen ser det som bekymringsfullt at verdens
bistand til Afrika har sunket de siste årene.
Komiteen viser til at økt
samarbeid og etableringen av mer handlekraftige regionale institusjoner, fremskritt
når det gjelder konfliktløsning og konsolidering
av demokratiske regimer, også gir grunn til håp. Komiteen viser
i den forbindelse til at andelen fattige er synkende, selv om antallet
stiger.
Komiteen ser det som svært
positivt at flertallet av de afrikanske landene ligger an til å nå tusenårsmålene om
likestilling i grunnutdanning. Komiteen har merket
seg at en tredjedel av landene kan oppnå målet
om universell grunnutdanning, samt at nesten halvparten kan klare å halvere
sulten innen 2015. Komiteen er glad for at tilgangen
til rent vann er bedret i en rekke områder, men ser med
uro på at barnedødeligheten og mødredødeligheten
ikke er redusert. Komiteen ser med bekymring på at
halvparten av Afrikas befolkning fortsatt lever på under
1 dollar om dagen, og komiteen har merket seg at
det synes nødvendig med en vesentlig forbedring av den økonomiske utviklingen
i regionen for at målet om å halvere andelen fattige
innen 2015 skal nås.
Komiteen støtter Regjeringen
i prioriteringen av styresett som et hovedtema i utviklingssamarbeidet med
Afrika, og at demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon
må stå sentralt. Komiteen viser
også til viktigheten av økt satsing på landbruk,
utdanning, HIV/AIDS og oppfølging av Johannesburg-konferansen
om bærekraftig utvikling. Komiteen har merket
seg at fredsbygging og konflikthåndtering fortsatt vil
være sentralt i samarbeidet med de enkelte land og regionale
organisasjoner. Komiteen er positiv til at Norge
i større grad kan bidra med våre erfaringer når
det gjelder forvaltning av oljeressurser og oljeinntekter på en
måte som kommer befolkningen til gode.
Komiteen ser med uro på at
den politiske utviklingen i Uganda ser ut til å ha stanset
noe opp, og at det rapporteres om brudd på menneskerettigheter
og økning i forsvarsutgiftene. Komiteen støtter
Regjeringen i synet på at en løsning på konflikten
i Nord-Uganda er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og videreutvikling
av demokrati i Uganda.
Komiteen ser med bekymring på situasjonen
i Eritrea og Etiopia og den uavklarte fredsprosessen. Komiteen støtter
Regjeringens fokus på hovedsøylene fred, forsoning
og stabilitet, samt demokrati, menneskerettigheter og godt styresett
i disse landene.
Komiteen viser til at Etiopia
sammen med Malawi vil være pilotland for økt innsats
innen landbrukssektoren. Komiteen mener at utviklingen
av landbruket er av svært stor betydning i Afrika, og ser
positivt på en satsning på økt produksjon
både med tanke på internt konsum og til eksport.
Komiteen viser til at Kenya og
Madagaskar ble innlemmet som nye samarbeidsland i 2004. Komiteen ser
svært positivt på arbeidet som er påbegynt
i forhold til bekjempelse av korrupsjon og utviklingen av velfungerende
rettsstater i disse landene. Komiteen er glad for
at giverharmonisering nå har blitt satt høyt på dagsordenen
i Kenya, og støtter Regjeringens arbeid med å bidra
til giverkoordinering også på Madagaskar.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
kr 604 000 000, mot kr 524 000 000 i saldert budsjett for 2004.
Kapitlet dekker finansiering av bistanden til
hovedsamarbeidslandene i Asia, i tillegg til regionbevilgning for
Asia. Tilskudd over kapitlet kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner,
næringsliv, frivillige organisasjoner og statlige myndigheter.
Det signaliseres fortsatt økt støtte til utdanning
som særlig skal bidra til å fremme likestilling
mellom jenter og gutter, samt mellom ulike sosiale grupper. En vil
legge økt vekt på arbeidet mot handel med barn
og kvinner.
Bevilgningsforslaget innebærer at landrammene
for hovedsamarbeidslandene Nepal og Bangladesh blir uforandret,
mens det foreslås en økning av regionbevilgningen.
Denne omfatter støtte til de to hovedsamarbeidslandene,
samt samarbeidslandene Afghanistan, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri
Lanka, Vietnam og Øst-Timor. Dessuten gis det støtte
til regionalt samarbeid. Økningen vil blant annet bli brukt
til utdanning og tiltak for oppfølging av Johannesburgkonferansen,
og for å fremme frie medier. En del av økningen
skyldes også at en større del av støtten
til Afghanistan vil finansieres over regionbevilgningen fremfor
over bevilgningen til overgangsbistand (kap.162 post 70).
Tiltak for totalt 8 mill. kroner som i 2004
ble finansiert over regionbevilgningen vil i 2005 bli finansiert over
kap. 160 post 70 Sivilt samfunn.
Komiteen viser til
de store variasjonene i økonomisk utvikling og sosial utjevning
i regionen som helhet og til de mange politiske og militære
konfliktene som preger Asia. Komiteen har merket
seg at landrammene for hovedsamarbeidslandene Nepal og
Bangladesh er uforandret, og at regionbevilgningen økes. Det
vises videre til at støtte til utdanning, godt styresett og
menneskerettigheter, samt næringsutvikling og oppfølging
av forpliktelsene fra Johannesburg-konferansen når det
gjelder energi og miljø er vektlagt. Komiteen støtter
disse prioriteringene og en økt innsats mot handel med
barn og kvinner.
Komiteen understreker betydningen
av politiske løsninger på dyptgripende konflikter
i regionen som står i veien for utvikling og demokrati
innad i de enkelte land, og for nedrustning og fred mellom stater. I
denne sammenheng er det naturlig å vie særlig
oppmerksomhet til de områder hvor Norge har et særlig ansvar
gjennom aktiv deltakelse i fredsbygging og utvikling. Komiteen vil
trekke fram norske bidrag i Afghanistan og Sri Lanka spesielt.
Komiteen viser til at Afghanistan
fikk status som hovedsamarbeidsland i 2004, og at dette samarbeidet konsentreres
om fattigdomsbekjempelse, nasjonsbygging og utvikling av stabil
styreform basert på demokrati og menneskerettigheter. Komiteen mener at
det er uhyre viktig å bygge opp alternative næringsveier
og inntektskilder til den stadig voksende opiumsproduksjonen.
Menneskerettighetene i Afghanistan lider under mangelen
på stabilitet i landet, og jenter og kvinner er særlig
utsatt. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 3
(2003-2004), hvor en samlet komité understreket at støtten
til Afghanistan særlig må innrettes mot å styrke kvinnenes
situasjon. Komiteen er enig i at en økende andel
av støtten til Afghanistan skal gå over regionbevilgningen,
som et ledd i en langsiktig bistand til gjenoppbygging av landet.
Komiteen merker seg at støtten
til Sri Lanka er økt og er konsentrert om fredsbygging
og næringsutvikling. Komiteen støtter
et fortsatt norsk engasjement i arbeidet med fredsprosessen, og
ser positivt på de norske bidragene til bygging av infrastruktur,
tiltak innen energi og fiskeri, samt tilrettelegging for økt
turisme, herunder økoturisme.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
kr 140 500 000. Dette er det samme beløp som i saldert
budsjett for 2004.
Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås
i hovedsak benyttet til tiltak innen det palestinske området. Bevilgningen
kan i tillegg benyttes til tiltak i regionen som kan bidra til å styrke
fredsbestrebelsene, og tiltak som kan bidra til å fremme
reform, demokrati og dialog med land i Midtøsten. Behovet
for fleksibilitet og aktiv tilpasning til utviklingen i regionen
understrekes. Det er tett samordning mellom bruken av regionbevilgningen
for Midtøsten og midler kanalisert over kap. 163 Humanitær
bistand og menneskerettigheter, og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati.
Komiteen mener den
historiske og politiske begrunnelsen for bistanden til Midtøsten
fortsatt er til stede. Målet er å støtte
fredsbestrebelsene mellom Israel og palestinerne. Virkemiddelet
er å bringe partene tilbake til forhandlingsbordet, men
også å bidra til sikkerhetsmessig, sosial og økonomisk
utvikling i området.
Komiteen erkjenner at regionen
for tiden er inne i en situasjon som kan utvikles til ustabilitet,
men som også kan gi mulighet for nye initiativ og forhandlinger. Det
er derfor viktig at bevilgningene kan brukes på en fleksibel
måte, - liksom det fortsatt er nødvendig å se på regionbevilgningen
i sammenheng med midler bevilget over budsjettposten for humanitær
bistand, menneskerettigheter, demokrati og fredsbygging.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til regionale tiltak som bevilgningen for 2005 planlegges
brukt til.
Komiteen er kjent med innholdet
i evalueringsrapporten om Utenriksdepartementets støtte
til regionale prosjekter innen vannsektoren fra 2003, og tar til
orientering at de anbefalte endringene i departementets engasjement
er i ferd med å bli gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet,
mener Norge i giverlandssammenheng bør søke å bringe
klarhet i spørsmålet om bistandsmidler og påstått
skjulte formuer blant palestinske ledere. Det er viktig at Den palestinske
selvstyremyndighet (PA) utviser den nødvendige åpenhet
i forvaltningen av midlene. Flertallet mener det
må være et selvsagt mål å sørge
for at midlene kommer det palestinske folket til gode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet etterlyser en prinsipiell diskusjon av
Domstolen i Haag sin behandling av separasjonsmuren som Israel bygger,
og hvilke konsekvenser det får for den norske bistandsinnsatsen
i området.
Disse medlemmer foreslår å øke
regionbevilgningen til Midtøsten med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartisynes det er positivt at bistanden til Asia,
Afrika og Mellom-Amerika økes. Disse medlemmer vil
i tillegg understreke behovet for økte regionbevilgninger
også til Midtøsten under kap. 152 post 78 Regionalbevilgning
for Midtøsten, som dekker bistand til de palestinske områdene. Disse
medlemmer viser til at situasjonen for palestinerne er stadig
under forverring, og det er få utsikter til bedring. Den
israelske okkupasjonen, byggingen av muren, militære aksjoner
mot palestinske mål og stengte grenser er til hinder for
fred og utvikling. Rundt 60 pst. av den palestinske befolkningen
lever under fattigdomsgrensa, og økonomien er i krise.
Selv om de grunnleggende problemene ikke løses gjennom bistand,
er det etter disse medlemmers mening viktig å avhjelpe
palestinernes situasjon med økt bistand. Disse medlemmer vil
derfor påpeke at en varig forbedring imidlertid ikke er
mulig uten at den israelske okkupasjonen opphører og man
får på plass en rettferdig fredsavtale med Israel.
Denne må også omfatte fordelingen av vannressurser.
Israel legger i dag beslag på stadig mer av vannkildene
på Vestbredden, hvilket bidrar til ytterligere utarming
av den palestinske befolkningen.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
kr 157 000 000, mot kr 137 000 000 i saldert budsjett for 2004.
Ifølge proposisjonen skal bevilgningen
benyttes til samarbeid med Guatemala og Nicaragua, og til regionalt
samarbeid, der også karibiske land kan inngå. Økningen
i støtten vil blant annet bli brukt til økt satsing
på bærekraftig bruk av naturressurser som ledd
i oppfølgingen av Johannesburgkonferansen, samt eventuelt
budsjettstøtte til Nicaragua.
Tiltak for totalt 10 mill. kroner som i 2004
ble finansiert over denne posten, vil i 2005 bli finansiert over kap.
160 post 70 Sivilt samfunn.
Komiteen viser til
at Mellom-Amerika fortsatt står overfor store utfordringer
i kampen mot fattigdom og konsolidering av fred og demokrati. Komiteen er kjent
med at mulighetene for at Mellom-Amerika skal oppnå fremskritt
først og fremst avhenger av en mer rettferdig fordeling
av ressurser, økonomisk vekst og integrering av marginaliserte
grupper i økonomiske og politiske prosesser.
Komiteen har med glede merket
seg at Guatemala nå ser ut til å være
inne i en mer positiv utvikling. Komiteen ser svært
positivt på at den nye regjeringen har gått inn
for en reaktivisering av fredsavtalene, skåret ned på de
militære styrkene og i større grad tatt opp kampen
mot korrupsjon. Komiteen viser imidlertid til at
landet står foran store utfordringer. Komiteen har
merket seg at fattigdomsproblemet i Guatemala fremfor alt er av
fordelingsmessig art, og komiteen er spesielt bekymret
for det store konfliktpotensialet som ligger i den skjeve fordelingen
av ressurser. Komiteen støtter Regjeringens
fokus på styrking av rettsstaten, demokratiseringsprosessen
og urfolks rettigheter. Komiteen er også positiv
til støtten til jordregistrering, noe som er relevant både
i forhold til styresett og ressursforvaltning.
Komiteen har merket seg at den økonomiske
veksten i Nicaragua på 2,3 pst. ikke er høy
nok til å holde tritt med befolkningsveksten, og at landet
opplever en nedgang i BNP per capita. Komiteen ser
med bekymring på at utsiktene til å nå tusenårsmålene
i Nicaragua derfor synes små. Komiteen mener
det er svært positivt at Nicaragua gjennom HIPC nå får ettergitt
mer enn 80 pst. av utenlandsgjelden. Komiteen har
også merket seg store fremskritt i kampen mot korrupsjon. Komiteen støtter
fortsatt støtten til korrupsjonsbekjempelse, demokratiutvikling og
aktører som arbeider for menneskerettigheter.
Komiteen er kjent med at den
enorme biologiske rikdommen i Mellom-Amerika er truet av økologisk uforsvarlig
landbruk. Komiteen deler Regjeringens syn på at
varige løsninger på fattigdomsproblemet i regionen
i stor grad avhenger av en effektiv og bærekraftig utnyttelse
av naturressursene. Komiteen er kjent med at en evaluering
nylig viste at norsk bistand har bidratt til økt diversifisering, økt
bevissthet om verdien av å bevare skogen, økt
inntekt blant bønder og økt integrering av kvinner
i økonomisk virksomhet. Komiteen ser derfor
svært positivt på fortsatt støtte til
bærekraftig landbruk og skogsdrift i utsatte områder
i regionen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det gjennom årene har vært gitt et vesentlig
bidrag til å utvikle Nicaraguas fattigste region, Atlanterhavsregionen.
Dette vil fortsatt være en ambisjon, særlig med
henblikk på kompetanseoppbygging innen regionenes eget
universitetssystem som kan understøtte de generelle målene
i norsk bistand overfor landet. Dette innebærer fokus på naturressursforvaltning
spesielt med tanke på fiskeri og skogbruk, og menneskerettigheter
spesielt med tanke på urfolksrettigheter.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
kr 1 477 500 000, mot kr 1 322 500 000 i saldert budsjett for 2004.
Dette innebærer en økning på 155 mill.
kroner.
Kap. 160 dekker bevilgninger til norske frivillige organisasjoners
langsiktige utviklingsarbeid, tilskudd til frivillige organisasjoners
opplysningsarbeid, Fredskorpset, demokratistøtte via politiske
partier, kulturtiltak og støtte til internasjonale ikke-statlige
og flerstatlige organisasjoner. Det dekker også Utenriks-departementets
og NORADs informasjonsvirksomhet om utviklingssamarbeidet, inkludert
en kampanje om tusenårsmålene. Støtteordningene
tar i første rekke sikte på å styrke
det sivile samfunn for å skape mer åpne og demokratiske
samfunn, og for å bidra til å nå nasjonale
og internasjonale utviklingsmål. Det er videre et overordnet
mål å bidra til å fremme gjensidig forståelse
og samarbeid mellom aktører i sivilt samfunn i Norge og
i utviklingsland. Midlene under post 70 Sivilt samfunn brukes også til å sikre
tilgang til grunnleggende sosiale tjenester, særlig innen
utdanning og helse, og til å fremme rettighetene til utsatte grupper
som urfolk, funksjonshemmede, barn og kvinner.
Støtten under post 50 Fredskorpset økes
med 10 mill. kroner. Dette er i samsvar med den intensjon om moderat
vekst i 2005 som ble uttrykt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Bevilgningene post 70 Sivilt samfunn har som hovedformål å støtte
norske frivillige organisasjoners langsiktige utviklingssamarbeid.
Det fremgår av proposisjonen at det er en målsetting å samle
mest mulig av denne støtten over dette kapitlet. Slik støtte har
i de senere årene blitt finansiert over mange ulike budsjettkapitler
på statsbudsjettet. I forslaget til budsjett for 2005 økes
bevilgningen med 123 mill. kroner bl.a. for å finansiere
søknadsbaserte tiltak som i dag blir finansiert over regionbevilgningene.
Det fremgår av proposisjonen at Regjeringens mål
om at minst 40 pst. av norsk bistand skal gå til de minst
utviklede landene, også gjelder støtten gjennom
de frivillige organisasjonene.
I tråd med ønsket om å behandle
de bistandsrettede frivillige organisasjonene under ett, ønsker
Utenriksdepartementet at tilskudd til deres informasjonsvirksomhet
blir en integrert del av samarbeidsavtalene de har med NORAD over
kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Proposisjonen varsler at den budsjettmessige
omfordelingen som følge av dette vil bli foretatt i løpet
av 2005, og at det vil få konsekvenser for fordelingen
mellom postene 70 og 71 under dette kapitlet.
I proposisjonen foreslås det en reduksjon
på 5 mill. kroner under post 72 Demokratistøtte/partier.
I fjorårets budsjett ble støtte til frie medier
finansiert over denne posten, mens denne type støtte i
budsjettforslaget for 2005 vil bli omfattet av regionbevilgningene
under programkategori 03.10.
Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk foreslås økt
med 15 mill. kroner i 2005 sammenlignet med saldert budsjett for
2004. Det forutsettes at støtten skal gis til organisasjoner
og nettverk innenfor prioriterte samarbeidsområder hvor
det er få andre alternative kanaler, og hvor internasjonal
innsats er viktig.
Komiteen viser til
målsettingen om styrking av det sivile samfunn i retning
av mer demokrati og åpenhet, samt å fremme dialog
og samarbeid mellom sivile aktører i Norge og i utviklingsland.
Komiteen slutter seg til beskrivelsen
av sivile organisasjoners betydning for økt forståelse
for situasjonen i utviklingsland, og dermed viktigheten av å støtte
opp om og stimulere dette arbeidet.
Komiteen viser til endringen
i arbeidsfordeling mellom NORAD og Utenriksdepartementet som følge av
en igangsatt reform. Komiteen viser til Regjeringens
planer om å evaluere reformen i løpet av neste stortingsperiode.
Komiteen viser til målsetningene
om medvirkning til varige bedringer i økonomiske, sosiale
og politiske kår i utviklingsland og mellom organisasjoner
og institusjoner i Norge og utviklingsland og mellom organisasjoner
og institusjoner i utviklingsland. Komiteen ser positivt
på etableringen av Fredskorpset Ung og Fredskorpset senior,
programmer som retter seg mot bestemte aldersklasser.
Komiteen viser til
at Plan Norge er en bistandsorganisasjon som har bred støtte
og stor aktivitet. Komiteen legger til grunn at de
norske bistandsorganisasjonene skal behandles likt ut fra gjeldende bistandsfaglige
kriterier, og at målet er å få en samarbeidsavtale
mellom myndighetene og Plan. Komiteen mener eksisterende
nivå på støtten til Plan er for lav og
at en opptraping er ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at bondeorganisasjoner, organisasjoner
for urfolk, kvinneorganisasjoner og andre organisasjoner som organiserer
fattige på landsbygda i utviklingsland, og organisasjoner
som arbeider med utvikling og bistand, spiller viktige roller i
arbeidet mot sult og fattigdom og for en bærekraftig utvikling.
Støtte til internasjonale organisasjoner og nettverk som
arbeider med landbruk er viktig. Disse medlemmer ber
på den bakgrunn om at matsikkerhet/landbruk føyes
til i oversikten over prioriterte tema for organisasjoner og nettverk
som kan få støtte.
Under post 70 Sivilt samfunn viser komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstrepartitil
at Norge bevilger penger til bevaring av regnskogen både
gjennom Regnskogsfondet og gjennom organisasjonen til Tropisk Tømmer,
ITTO. Regnskogfondet arbeider for å redde regnskogen gjennom
samarbeid med folk i land med viktige regnskogområder,
og gjennom informasjonsarbeid om regnskog i Norge.
Disse medlemmer viser til regnskogens
betydning for det globale miljø, og til trusselen disse
naturressursene har. Hvert år forsvinner det regnskog tilsvarende
halvparten av Norges areal. Regnskogen inneholder svært
mange plante- og dyrearter. Kommersiell tømmerhogst er
den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske
skoger ødelegges, og mye av hogsten er ulovlig. Parkett,
garasjeporter og hagemøbler i tropiske treslag
som selges på det norske markedet, er bidrag til dette.
Dette taler ifølge disse medlemmer til fordel
for å styrke Regnskogfondets arbeid.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
til Regnskogfondet med 1 mill. kroner på kap. 160 post
70.
Det foreslås bevilget kr 760 000 000
i budsjett for 2005 under kap. 161 Næringsutvikling, mot
kr 747 000 000 i saldert budsjett for 2004.
Midlene under dette kapitlet skal benyttes til
næringsutvikling, handel og investeringer. Virkemidlene utgjør
et supplement til støtte for samme formål som gis
gjennom multilaterale organisasjoner, det langsiktige stat-til-stat-samarbeidet
og frivillige organisasjoner.
Det er foretatt landvise gjennomganger vedrørende næringsutvikling
i norske hovedsamarbeidsland og enkelte samarbeidsland. I samsvar
med disse gjennomgangene foreslås det i proposisjonen en økning
på 3 mill. kroner i bevilgningen under post 70 Nærings-
og handelstiltak, og post 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland
foreslås økt med 10 mill. kroner.
Postene under kap. 161 Næringsutvikling
er avbundet, med unntak av tre konsulentfond som blir finansiert
under post 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak.
For mange næringslivstiltak vil det
gjerne gå flere år fra søknad til siste
utbetaling av støtte er foretatt. Dessuten vil ikke alle
tilsagn komme til utbetaling fordi bedriftene ikke vinner i anbudskonkurransene. Under
post 70, 72 og 73 i kap. 161 Næringsutvikling foreslås
det på denne bakgrunn at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakter
innenfor totalrammer på henholdsvis 50 mill. kroner, 500
mill. kroner og 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Støtten til Statens investeringsfond
for næringsvirksomhet i utviklingsland, NORFUND, foreslås
opprettholdt på samme nivå i 2005 som i saldert
budsjett for 2004.
NORFUND samarbeider med sin britiske søsterorganisasjon
og med Statkraft for å utnytte deres kompetanse og nettverk.
Hensikten er å kunne foreta flere bærekraftige
investeringer i utviklingsland. NORFUNDs eierandeler i deres fondsforvaltnings-
og investeringsselskaper har vært gjenstand for merknader
fra Riksrevisjonen, og har vært drøftet i Stortinget.
I proposisjonen varsler Regjeringen at NORFUNDs instruks vil bli
gjennomgått, og at Stortinget vil bli orientert
på passende måte.
Komiteen vektlegger
resultatene fra de landvise gjennomgangene av næringsutvikling
i norske hovedsamarbeids- og samarbeidsland, som viser viktigheten av å styrke
institusjonelle rammebetingelser og infrastruktur. Dette gjelder
særlig for småbedrifter.
Komiteen imøteser erfaringene
med den nyopprettede begrensede anbudsgarantiordningen for å stimulere
til mer aktiv deltakelse fra norske bedrifter. Komiteen registrerer
også med interesse at det ikke er foretatt noen utbetaling
under garantiordningen for tap som skylder kvalitetsmangler og for
sen levering ved import til Norge fra utviklingsland.
Komiteen er kjent med at OECDs
utviklingskomité har fastsatt gaveelementet i en blandet
kreditt til minimum 25 pst. av kreditten, men er også innforstått
med at en fra norsk side praktiserer at gaveelementet i ubundne
kreditter skal være på samme nivå som for
de tidligere bundne kredittene og utgjøre minimum 50 pst.
i de minst utviklede landene og 35 pst. i øvrige utviklingsland.
Når rammen for GIEKs garantiordning
for eksport til og investeringer i utviklingsland er nær
full utnyttelse innen sin finansieringsramme, støtter komiteen Regjeringens
videre arbeid med å finne langsiktige løsninger
for særordningens finansieringsbehov.
Komiteen er tilfreds med utviklingen
av NORFUND, men imøteser også at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med egen orientering om Riksrevisjonens merknader
i Dokument nr. 3:2 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 135 (2003-2004).
NORFUND vil ennå måtte tilføres årlig
kapital inntil driften kan finansierers av løpende kapitalinntekter
og avkastninger på investeringer. Komiteen er
enig i at fondet styrker sin MUL-profil, men også at en
videre utvikler risikoprofilen. I den sammenheng er komiteen også opptatt
av at Norge bidrar til videreutvikling av risikofinansiering som
et virkemiddel for effektiv fattigdomsreduksjon, blant annet ved å tilpasse støtteordningene
til næringslivet med sikte på å gjøre disse
mer egnet til å nå de aller fattigste. Mikrofinansordninger
er interessante eksempler på dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kap. 161 post 73 med 16 mill. kroner, og viser til forslag om økning
av andre poster og kapitler.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 471 500 000 til overgangsbistand under kap. 162. I saldert budsjett
for 2004 var beløpet kr 450 000 000. Bevilgningens formål
er å bidra til fredsbygging og utvikling i land som søker å arbeide
seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Den er ment å skulle
bygge bro mellom humanitær bistand og mer langsiktig utviklingssamarbeid.
I 2005 vil særlig Sudan, DR Kongo og de øvrige land
rundt de store sjøer i Sentral-Afrika være blant
de største mottakere av denne type midler. Også Afghanistan
vil fortsette å motta bistand under denne bevilgningen,
men andelen gitt som overgangsbistand vil bli redusert, mens regionalbevilgningen
til landet vil bli økt tilsvarende. Irak kan også komme
til å bli mottaker av overgangsbistand, i tillegg til flere
andre land. En stor andel av midlene vil bli kanalisert gjennom
FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene. Bevilgningen
vil normalt ikke bli anvendt til land som mottar støtte
under programkategori 3.10 Bilateral bistand.
Komiteen erkjenner
behovet for bistand til land og samfunn i overgangsfaser mellom
krig og fred, og at slike situasjoner krever fleksibilitet i målrettingen
av midlene. Komiteen viser bl.a. til de store utfordringene
med fredsbygging i bl.a. Sudan DR Kongo og de andre landene rundt
de store sjøer i Sentral-Afrika.
Komiteen har merket seg at overgangsbistand primært
skal brukes til å forsterke internasjonalt fredsbyggingsarbeid
og til å bygge bro mellom humanitær bistand og
mer langsiktig utviklingssamarbeid. FN representerer den viktigste
kanalen for overgangsbistand, men også andre organisasjoner
og institusjoner kan være aktuelle i så henseende. Komiteen støtter
at den norske innsatsen innrettes slik at FNs organisasjoner styrkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til overgangsbistand med 10 mill. kroner.
I proposisjonen foreslår Regjeringen å øke
bevilgningen under dette kapitlet med ca. 180 mill. kroner, fra kr
1 222 100 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 1 402 750 000 i
budsjettet for 2005. Av dette er kr 378 400 000 foreslått
bevilget under post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak. Støtten
gis som engangsbidrag. Dette kan være politisk og diplomatisk
engasjement, bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene,
og mekanismer for overvåkning av inngåtte fredsavtaler.
Ifølge proposisjonen skal kr 1 021
250 000 benyttes i ODA-godkjente land på Balkan og andre
ODA-godkjente OSSE-land under post 71. Vest-Balkan, Moldova,
Kaukasus og Sentral-Asia vil være satsingsområder.
Målsettingene er å styrke demokratiske institusjoner,
politiske og økonomiske reformer, menneskerettigheter og
bekjempelse av korrupsjon. Oppmerksomheten har i den senere tid
dreid mot problemstillinger som spredning av våpen, organisert kriminalitet,
menneske- og narkotikasmugling, som er vesentlige elementer i kampen
mot terrorisme. I Sentral-Asia skal den norske bistanden økes
betraktelig, ifølge proposisjonen.
Utvikling og nedrustning under post 72 skal
ifølge forslaget tilgodeses med kr 3 100 000.
Komiteen viser til
beskrivelsen av hvordan pågående konflikter, særlig
i Afrika, har mer regionalt preg enn av å være
mellom stater eller innenfor en enkelt stat. Dette representerer
en trussel for regional stabilitet og utvikling, hvilket understreker
behovet for forebygging og konfliktløsning i slike tilfeller.
Komiteen viser til at internasjonal
fred og sikkerhet er et hovedanliggende for FN, men at FN ikke har vært
i stand til å mobilisere nok innsats og ressurser til å ivareta
denne oppgaven godt nok. Komiteen slutter seg derfor
til målet om å styrke FNs evne til å påta seg
fredsoperasjoner.
Ved siden av de store utfordringene i Afrika,
er det avgjørende for internasjonal fred og sikkerhet at
konflikten mellom Israel og palestinerne kommer inn på et mer
konstruktivt spor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, vil
i den forbindelse bemerke at byggingen av mur mellom de palestinske
områdene og Israel ikke bidrar positivt i så henseende.
Komiteen understreker
videre betydningen av den norske innsatsen i Sør-Amerika,
Vest-Balkan og Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia.
Komiteenviser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) og understreker
betydningen av at det gis støtte til initiativ for langsiktig
opplæring av barn og unge i demokrati og menneskerettigheter
i Sentral-Asia, Kaukasus, Balkan og Midtøsten.
Komiteenviser
til merknader under kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land
og internasjonale miljøtiltak. Komiteen foreslår å overføre
kr 4 200 000 fra denne posten for å muliggjøre
en videreføring av norsk freds- og forsoningsinnsats på Kypros.
Når det gjelder støtte
til konkrete organisasjoner, viser komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet til merknad i denne innstillingen om at
vi i vårt alternative opplegg i finansinnstillingen foreslår å øke
kap. 100 post 71 med totalt 11 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det er viktig at den offisielle
støtten til moderate krefter på israelsk og palestinsk
side følges opp med støtte til organisasjoner
i Midtøsten og i Norge. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på arbeidet for å sette
søkelys på hindringene for en fredelig, demokratisk
og økonomisk utvikling i Midtøsten, og mener den rollen
som Fellesutvalget for Palestina og den norske Riv Muren-kampanjen
spiller i denne sammenheng, bør støttes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår å øke
bevilgningen til fred, forsoning og demokrati med 10 mill. kroner.
I Regjeringens budsjettforslag for 2005 foreslås
bevilgningen under dette kapitlet å økes med 43
mill. kroner, fra kr 357 500 000 i saldert budsjett for 2004 til
kr 400 500 000. Av dette er 15 mill. kroner midler til en nyopprettet
budsjettpost 71 Faglig samarbeid. Den tar sikte på samarbeid
med land som ønsker tilgang på norsk kompetanse
og norske erfaringer på områder som er viktige
i utviklingssammenheng. Den nye bevilgningen skal spesielt anvendes
til å støtte faglig samarbeid innen feltene godt
styresett, miljø, fisk og energi.
Det meste av midlene under dette kapitlet skal
i henhold til proposisjonen benyttes til å støtte
kapasitetsbygging og kompetanseheving innen forskning og forskningsrettet
utdanning i utviklingsland. En del av midlene går til utviklingsforskning
i Norge. Deler av bevilgningen benyttes til kjøp av konsulenttjenester
i Norge, og mye av dette gjelder evalueringsarbeid.
Komiteen vil understreke
viktigheten av kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen forskning og
forskningsrettet utdanning både i utviklingsland og i Norge. Komiteen mener
det er av stor betydning at en til enhver tid har relevant kompetanse
i norske forskningsmiljøer om forholdet mellom
i land og u land og om endringsprosesser innad
i u land. Dette er etter komiteens mening
ikke minst viktig for å sikre uavhengige faglige vurderinger
av utviklingspolitikken.
Komiteen ser det som avgjørende
at også utviklingsland får delta i kunnskapsutviklingen
og at ansvarlige myndigheter får tilgang på relevant
kunnskap innen fagfelt som har virkning på levekårene
til egne lands befolkning. Komiteen støtter
derfor forslaget om å opprette en ny post for faglig samarbeid
med land som ønsker tilgang på norsk kompetanse.
Komiteen viser til at evalueringer
og ekstern rådgivning er avgjørende for å sikre
en høyest mulig kvalitet og effektivitet i utviklingsarbeidet. Komiteen støtter
vektleggingen av at evalueringsvirksomheten må analysere
hvordan Norge bidrar til at utviklingslandene kan nå tusenårsmålene
og hvordan norsk utviklingssamarbeid er tilpasset nasjonale
fattigdomsstrategier.
Komiteen er positiv til en prioritering
av evaluering av bistandsformer, kanaler og harmoniseringstiltak og
en evaluering av multilaterale organisasjoners programmer. Komiteen ser
også betydningen av samarbeidet med Verdensbanken i en
evaluering av bankens regionale programmer. Komiteen støtter
videreføringen av evalueringen av fredsbyggingsstrategier
og bistand i konfliktområder i oppfølging av Ulstein-studien
som Norge tok initiativ til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til spørsmål stilt til Utenriksdepartementet om
hvorvidt det varslede programmet for global helseforskning i Norge
følges opp med bevilgninger. Disse medlemmer har
merket seg at det i svaret fra departementet fremkommer at Utenriksdepartementet
planlegger å avsette 6 mill. kroner til programmet "Global helseforskning"
for 2005.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 73 700 000 for 2005, mot kr 78 300 000 i saldert budsjett for
2004.
Under dette kapitlet reduseres post 70 Ymse
tilskudd fra kr 27 600 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 8
000 000 i budsjettforslaget for 2005. Slike tilskudd kan benyttes
når det er ønskelig å bevilge midler
raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små, eller
for å dekke merbehov ved valutasvingninger. Videre foreslås
det, jf. romertallsvedtak, at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en
ramme på 25 mill. kroner årlig.
Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.
kan gå til støtte når de fattigste landene
har problemer med å delta tilstrekkelig i multilaterale
prosesser. Under dennes posten foreslår Regjeringen en økning på 15
mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å bringe utviklingslandene inn som likeverdige
partnere i de ulike internasjonale prosesser innen for eksempel
miljø og handel. For å få til dette kreves
det kompetanse- og kapasitetsbygging. Komiteen vil
særlig peke på behovet for at alle utviklingsland
får mulighet til å delta i arbeidet i WTO, og
at ikke noen land nærmest "ekskluderes" grunnet manglende
kompetanse og ressurser.
Komiteen vil også peke
på den utviklingsgevinst som kan oppnås gjennom
frihandelsavtaler og den rolle Norge og EFTA kan spille ved å tilby
forhandlinger om frihandelsavtaler til relevante utviklingsland.
Dette budsjettkapitlet omfatter visse utgifter
knyttet til opphold av flyktninger i Norge og tilbakevending til hjemlandene
som i henhold til OECD/DACs retningslinjer kan klassifiseres
som offisiell utviklingshjelp (ODA). Ordningene ligger administrativt
under andre departementer enn Utenriksdepartementet.
I forslag til budsjett for 2005 er bevilgningen
redusert med 91,8 mill. kroner, fra kr 805 800 000 i saldert budsjett
for 2004 til kr 713 991 000 for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser at utgifter til flyktninger i
Norge er en stor utfordring for bistandsbudsjettene, særlig
med de svingninger i kostnader en har hatt for ulike budsjettår. Disse
medlemmer vil i denne sammenhengen peke på den
kraftige nedgang i slike kostnader som Regjeringen det siste året
har oppnådd, og at dette har muliggjort betydelige omprioriteringer til
andre, mer prioriterte innsatser i norsk utviklingssamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietmener at utgifter
til flyktninger i Norge ikke bør dekkes over bistandsbudsjettet,
men over Kommunaldepartementets budsjett. Disse medlemmer mener
videre at Norge må trappe opp mottaket av antall kvoteflyktninger
fra FN.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 3 687 961 000 i 2005. Dette vil innebære en økning
på 260, 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2004.
FNs utviklingsprogram (UNDP) vil fortsatt være
den organisasjonen som mottar den største delen av bevilgningen.
Støtten vil økes med 20 mill. kroner til kr 723 000
000 under post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) i henhold til budsjettforslaget.
Regjeringen anser UNDP for å være det mest sentrale
av FNs fond og programmer, og ønsker å støtte
opp om UNDPs koordineringsrolle for FNs utviklingsaktiviteter. HKH
Kronprinsen er utnevnt til UNDPs "goodwill"-ambassadør for
2004-2005.
Bevilgningen til FNs aidsprogram (UNAIDS) under post
77 foreslås økt i proposisjonen med 10 mill. kroner
til kr 125 000 000, mot kr 115 000 000 i saldert budsjett for 2004.
Også FNs befolkningsprogram (UNFPA) skal motta en bevilgningsøkning
på 10 mill. kroner til kr 240 000 000, ifølge
forslaget til budsjett for 2005. Videre er det foreslått økning
på 21,4 mill. kroner for post 80 Bidrag til globale fond,
som gjelder helseformål. Også post 81 Tilskudd
til internasjonal landbruksforskning vil få en økning
som beløper seg på 25 mill. kroner.
FNs barnefond (UNICEF) vil derimot etter Regjeringens
forslag få redusert den generelle bevilgningen med 27 mill.
kroner under post 72, fra kr 327 000 000 i saldert budsjett for
2004 til kr 300 000 000 for 2005. Den foreslåtte reduksjonen
er bl.a. begrunnet i at UNICEF bør vise større
vilje til giverkoordinering.
I tillegg til generelle bidrag til FN-organisasjonene kan
kap.170 benyttes til tilleggsmidler under post 76. Slike tilleggsmidler
kan gis til FN-fond og organisasjoner som også får
generelle bidrag, eller som utelukkende får bevilgning
over denne posten for tilleggsmidler. Også organisasjoner
utenfor FN-systemet kan motta støtte over denne bevilgningen,
som for eksempel WTO. Hensikten vil være å støtte
ytterligere opp under multilaterale organisasjoner på områder
som både organisasjonene og norske myndigheter prioriterer.
Budsjettforslaget for 2005 innebærer en økning under
denne posten på 165 mill. kroner.
Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv. omfatter
ODA-delen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale
organisasjoner. Den øvrige delen av disse tilskuddene er
omfattet av kap. 116 post 70. Posten foreslås økt
fra kr 96 200 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 130 220 000
i budsjettforslaget for 2005.
Komiteen slutter seg
til de prioriteringer som er gjort mellom de ulike FN-programmer
og fond. Komiteen merker seg at Norge er en tung
aktør innen mange deler av FN-systemet. Komiteen mener
Norge aktivt må bruke vårt engasjement for å reformere
og effektivisere FN og de ulike programmer og fond. Komiteen er
tilfreds med den rolle Norge har påtatt seg innen UNDP
for å bedre samordningen av FNs utviklingsaktiviteter.
I arbeidet med å nå tusenårsmålene
og ikke minst fange opp resultatene underveis, er det etter komiteens oppfatning
viktig at man sikrer tilstrekkelig koordinering mellom de ulike
aktørene i FN-systemet og videre en koordinering mellom
FN og andre utviklingspartnere. Norges rolle som en av de største
finansielle bidragsyterne til mange av FNs programmer og fond gir
oss, etter komiteens mening, en mulighet til å bekjempe
byråkrati og ineffektivitet innad i FN-systemet. Komiteen forventer at
Regjeringen følger opp dette på relevante måter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i denne innstillingen
og foreslår å øke kap. 170 post 80 med
70 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner er øremerket GFATM
og 20 mill. kroner er øremerket GAVI.
Disse medlemmerforeslår
også at det opprettes en ny post 82 under dette kapitlet
til vann og sanitær. Disse medlemmer foreslår å sette
av 150 mill. kroner på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere
kap. 170 post 81 med 20 mill. kroner (jf. tilsvarende økning
på kap. 170 post 80 øremerket GAVI).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietforutsetter at den hjelp som gis i form
av norske matvarer under WFP opprettholdes på samme
nivå som i 2003, nemlig 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er uhyre viktig å bygge opp under FN-organisasjonenes
kapasitet, hvis man skal bygge tillit til internasjonalt samarbeid
og internasjonale institusjoner. FN har, slik disse medlemmer ser
det, en unik legitimitet i så henseende, som det er avgjørende å bygge
videre på og styrke. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det er rom for å øke
overføringene til FN ytterligere. Disse medlemmer viser
til at UNDP som dekkes av post 70 har gjort det klart at bidragene
fra den rike delen av verden må trappes betydelig opp hvis
FNs tusenårsmål skal kunne oppfylles.
Når det gjelder post 75 FNs organisasjon
for palestinske flyktninger (UNRWA), vil disse medlemmer understreke
at en varig forbedring av situasjonen avhenger av politiske løsninger
som angår denne gruppen palestinere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil arbeide
for et kraftfullt globalt samarbeid gjennom FN med sikte på å løse
felles utfordringer, herunder oppfylle tusenårsmålene
og de nye brede sikkerhetsutfordringene. Dette
medlem viser til behovet for å sette FN i stand
til å bidra til å utvikle en ny politikk for forebyggende
handling som kan bidra til håndteringen av de nye brede
sikkerhetsutfordringene. I tråd med dette mener dette
medlem at en vesentlig større andel av bistandsbudsjettet
bør gå til å styrke FNs utviklingsvirksomhet
og FN som organ for mer effektiv forebyggende handling.
Dette medlem er positiv til økte
bevilgninger til FN-systemet, men viser til at det legges opp til
en langt større økning til de multinasjonale finansinstitusjonene. Dette
medlempeker på at dette
vil forrykke styrkeforholdet mellom FN og finansinstitusjonen i FNs
disfavør. Dette medlem vil øke
overføringene til FN og vil omdisponere de ekstra midlene
som går til multilaterale finansinstitusjoner, unntatt
midler til kapitalpåfyllinger i fondene, til FN-institusjoner. Dette medlemvil som konsekvens øke bevilgningen
på kap. 170 med 142,9 mill. kroner.
Dette kapitlet omfatter bevilgninger til Verdensbanken,
de regionale utviklingsbankene, i tillegg til samfinansiering via
finansinstitusjoner. I proposisjonen foreslås det å øke
bevilgningen fra kr 1 463 500 000 i saldert budsjett for 2004 til
kr 1 891 400 000 i 2005-budsjettet. Dette utgjør en økning
på 427, 9 mill. kroner.
Norges bidrag til utviklingsbankene vil bli
vurdert bl.a. i forhold til deres effektivitet og oppnådde resultater,
og deres bidrag til giverharmonisering. Norsk fokus på fattigdomsorientering
videreføres. Det gjør også vekten på den
sosial dimensjon ved utviklingsprosessen, samt miljø- og
likestillingshensyn. Virksomheten skal tilpasses mottakerlandenes egne
utviklingsplaner.
Gjennom samfinansiering via finansinstitusjonene kan øremerkede
tilskudd bidra til at institusjonenes aktiviteter i størst
mulig grad innrettes i tråd med norske utviklingspolitiske
retningslinjer. Støtten er i ferd med å bli konsentrert
i større tematiske flergiverfond i institusjonene. Dette
støtter også opp om arbeidet med giverharmonisering.
Komiteen viser til
omtalen av Verdensbankens virksomhet og Norges rolle i Innst. S.
nr. 119 (2002-2003), og til de mer overordnede betraktningene rundt de
internasjonale og regionale finansinstitusjonene i Innst. S. nr.
118 (2003-2004).
Komiteen har merket seg at fattigdomsbekjempelse
gjennom å bistå mottakerland i å oppnå sosial utvikling
og bærekraftig vekst er formulert som målsetting
for bevilgningen til Verdensbanken, og at denne skal gå til
den fattigste gruppen utviklingsland. Det er særlig vektlagt
at mottakerlandenes egne utviklingsstrategier skal legges til grunn.
Komiteen har videre merket seg
at Norge har arbeidet aktivt for at banken skal vektlegge den sosiale dimensjonen
i utviklingsprosessene og for å integrere miljø-
og likestillingshensyn i virksomheten. Norge har dessuten vært
sterkt involvert i gjeldsslettemekanismer i Verdensbanken og IMF. Komiteen støtter også det
norske engasjementet i bankens arbeid for fredsbygging i post-konfliktområder.
Komiteen er tilfreds med at menneskerettigheter er
sterkere fokusert i Verdensbankens aktiviteter de senere årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til utviklingsministerens
brev til komiteen av 17. november 2004. Disse medlemmer mener
reduksjon i bevilgningen til Verdensbanken vil undergrave norsk
oppfølging av de internasjonale påfyllingsforhandlinger
til Verdensbankens utviklingsfond (IDA). Disse medlemmer vil
understreke at landenes bidrag til kapitalpåfyllingene
er basert på pliktige bidrag. Disse medlemmer vil
i tillegg fremheve at en slik reduksjon vil svekke satsingen på utdanning,
da det globale partnerskapsinitiativet mellom UNESCO, UNICEF og
Verdensbanken for en stor del beror på finansiering fra Verdensbanken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til merknad i denne innstillingen
og foreslår å redusere post 70 Verdensbanken og
post 71 Regionale banker og fond med henholdsvis 100 mill. kroner på hver
(jf. tilsvarende økning på kap. 170 ny post 82 vann
og sanitær og kap. 170 post 80, øremerket GFATM).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kap. 171 post 70 med 150 mill. kroner og viser til forslag om økning
av andre poster og kapitler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at finansinstitusjonene har vært gjenstand for bred
kritikk for å fremme en politikk som har bidratt til å øke
forskjeller, og skape fattigdom og miljøproblemer. Dette
medlem stiller spørsmål ved forslaget om
at støtten til Verdensbanken skal økes betydelig uten
at det nærmere spesifiseres hva slags formål støtten
skal brukes til eller hvilke hensyn som skal vektlegges i bankens
virksomhet. Dette medlem vil øke overføringene
til FN og vil omdisponere de ekstra midlene som går til
multilaterale finansinstitusjoner, unntatt midler til kapitalpåfyllinger
i fondene, til FN-institusjoner. Dette medlem vil
som konsekvens redusere bevilgningen på kap. 171 med 142,9
mill. kroner.
Under dette budsjettkapitlet foreslås
det å bevilge kr 353 200 000 for 2005, mens beløpet
i saldert budsjett for 2004 var kr 350 000 000.
Det aller meste av denne bevilgningen gjelder tilskudd
til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner. Midler fra Gjeldsfondet
skal gå til gjeldslettetiltak i regi av, eller i samarbeid
med, Verdensbanken, IMF og andre utviklingsrelaterte organisasjoner.
Bilateral gjeldslette kan innenfor en totalramme på 3,173
mrd. kroner gjennomføres uten bevilgning dersom vedkommende
land er omfattet av Handlingsplan om gjeldslette for utvikling,
eller Gjeldsplanen.
I mai 2004 la Regjeringen fram en handlingsplan
om gjeldslette for utvikling, som oppdaterer og viderefører Gjeldsplanen
fra 1998. Hovedelementer i planen er bl.a. prioritering av HIPC-initiativet
("Heavily Indebted Poor Countries Initiative") og gjeldsreduksjon
for land som er kommet ut av konflikt.
I 2005 forventes det å bli utbetalt
et stort bidrag til Sudan etter undertegning av endelig fredsavtale,
ifølge proposisjonen. Dette vil falle inn under post 70 Tilskudd
til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner. Serbia-Montenegro
skal ifølge budsjettforslaget motta 3,2 mill. kroner, som
utgjør den foreslåtte bevilgningen under post
71 Tilskudd til oppfølging av avtaler inngått i
Paris-klubben. Størstedelen av gjeldsletten til Serbia-Montenegro
vil for øvrig falle inn under Gjeldsplanen.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen viderefører den betydelige satsingen
på gjeldslette og på oppfølging av tiltak
i Handlingsplan om gjeldslette for utvikling. Komiteen merker
seg at Regjeringen vil yte bidrag til internasjonale gjeldsoperasjoner
for også å lette f.eks. multilateral gjeld, privatbankgjeld
eller innbyrdes gjeld mellom utviklingsland dersom det etableres
en mekanisme for dette. Komiteen merker seg videre
at Regjeringen vil støtte dialog om en ny internasjonal
gjeldsforhandlingsmekanisme, yte bidrag til faglig bistand til gjeldsstyring
og støtte en eventuell internasjonal studie av "illegitim
gjeld".
Under dette budsjettkapitlet foreslås
det i proposisjonen å bevilge kr 244 963 000 i 2005, mot
kr 267 908 000 i saldert budsjett for 2004. Bevilgningen foreslås derved
redusert med 22,9 mill. kroner.
Kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhet,
prosjektsamarbeid med Russland/SUS, handlingsplan for søkerland
til EU, freds- og demokratitiltak i ikke- ODA-godkjente land, og
tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.
Under post 70 vil satsingsområdene
i prosjektsamarbeidet med Russland/SUS være i
tråd med prioriteringene for norsk samarbeid i Barentsrådet
i 2003-2005. Disse prioriterte områdene er næringssamarbeid, utdanning,
justissamarbeid, redningssamarbeid og helse. Det skal gis 97,9 mill.
kroner til prosjektsamarbeidet med Russland i 2005. Når
det gjelder Handlingsplanen for atomsaker under samme post vil man
på norsk side legge vekt på felles finansiering
og god koordinering med andre donorland etter hvert som de engasjerer
seg i Nordvest-Russland. Et viktig formål med Handlingsplanen
er å bidra til å sikre radioaktivt og spaltbart
materiale for å hindre bruk til terrorformål. Til
denne handlingsplanen settes det av 109 mill. kroner. Handlingsplanen
for søkerland til EU som også er under post 70,
vil bli utfaset i løpet av 2004. Det som gjenstår,
er forpliktelser i forbindelse med forsknings- og utdanningssamarbeidet,
som vil bli sluttført i 2005. Under post 70 foreslår
Regjeringen tilsagnsfullmakt innenfor en ramme på 188 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Når det gjelder post 76, vil bevilgningen
til internasjonale klima- og miljøtiltak fortsatt blant
annet benyttes til bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF)
og Verdensbankens karbonfond. Tilskudd til Det nordiske miljøfinansieringsselskapet
NEFCO og Det internasjonale energiforum i Riyadh vil også bli finansiert
over denne bevilgningen.
Komiteen viser til
at Regjeringen vil redusere bevilgningen på kap. 197 fra
kr 267 908 000 i saldert budsjett for 2004 til kr 244 963 000 for
2005. Komiteen viser til at grensen mot Russland
ikke bare er en grense mellom nasjoner, men også en enorm
kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig
ansvar for å bidra til miljøarbeid og utvikling
i våre nærområder. Komiteen vil
understreke at atomsikkerhetsarbeidet med Russland er av stor betydning
for Norge, og at dette arbeidet må styrkes. Komiteen viser
til det brede engasjement som finnes innen organisasjonslivet i
Norge for å videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet med
Russland, og vil legge opp til å oppmuntre dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative opplegg i
finansinnstillingen foreslår Arbeiderpartiet å øke
denne post 70 med totalt 25,5 mill. kroner, hvorav 5,5 mill. kroner
til søkerlandene til EU og 20 mill. kroner til prosjektsamarbeid
Russland/SUS.
Disse medlemmer mener i tråd
med denne merknaden at det er behov for å utarbeide en
ny handlingsplan for kandidatlandene til EU. Disse medlemmer viser
til at målet med den opprinnelige handlingsplanen som Regjeringen
nå faser ut, var å øke kontakten og samarbeidet
mellom Norge og det enkelte søkerland. Disse medlemmer viser
her til at Romania og Bulgaria nå forhandler om medlemskap og
kan bli medlemmer i 2007. I tillegg har både Tyrkia og
Kroatia status som kandidatland. Makedonia har også søkt
om medlemskap, og tanken er at alle landene på Vest-Balkan
skal bli med i EU, når de er klare for det. Mot denne bakgrunn
ber disse medlemmer om at Regjeringen utarbeider
en slik handlingsplan og kommer tilbake til Stortinget med dette
i forslag til statsbudsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning
på dette kapitlet. Disse medlemmer ønsker
generelt en styrking av atomsikkerhetssamarbeidet og samarbeid om
miljøtiltak, sosiale tiltak og mellomfolkelig samarbeid
mellom Norge og Russland. Disse medlemmer viser til
det brede engasjement som finnes innen organisasjonslivet i Norge
for å videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet med Russland.
Det er disse medlemmers klare oppfatning at dette
samarbeidet skal oppmuntres. Disse medlemmer viser
til at Barentssamarbeidet har en unik organisasjonsform, nemlig
at det både består av et samarbeid mellom regjeringene
i Barentsregionen og et samarbeid mellom regionale myndigheter.
Det regionale samarbeidet har uten tvil vært det mest suksessrike. Disse
medlemmer er kjent med den økonomiske situasjonen
til Barentssekretariatet og understreker departementets ansvar for å bidra
med finansiering av sekretariatet slik at aktiviteten kan opprettholdes
på dagens nivå.
Under post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS og handlingsplanene for søkerlandene
til EU, viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til
utfordringene knyttet til atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Dette
utgjør en reell trussel for befolkningen i nord, på begge
sider av grensene. Norge har vært i front når
det gjelder opprustningsarbeidet her. Selv om flere land nå er
involvert i dette arbeidet og den russiske økonomien er
i bedring, mener disse medlemmer at Norge bør
trappe opp sin innsats ytterligere. Det vil være et viktig
signal også til andre giverland som er involvert i arbeidet.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeid med Russland/SUS og handlingsplanene
for søkerlandene med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øke
bevilgningen på kap. 197 post 70 med kr 25 000 000.
Komiteen viser til
behovet for å videreføre Norges freds- og forsoningsengasjement
på Kypros. Det er behov for tiltak som kan skape grunnlag
for ny tillit mellom de to befolkningsgruppene på øya. Komiteen vil
på denne bakgrunn foreslå at det bevilges kr 4
200 000 til freds- og forsoningstiltak på Kypros over kap.
197 ny post 71 Freds- og demokratitiltak (ikke ODA-land).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at tiltak under post 76 Tilskudd til
internasjonale klima- og miljøtiltak må styrkes
og ikke svekkes framover. Disse medlemmer stiller seg
derfor undrende til at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen til dette formål for å kunne prioritere
andre områder, og foreslår å opprettholde
størrelsen på denne posten på samme nivå som
i fjor.
Det vises til pkt. 2.2 i innstillingen.
Det foreslås bevilget kr 140 912 000
for 2005, mot kr 120 320 000 i saldert budsjett for 2004. Økningen utgjør
20,5 mill. kroner. Kapitlet omfatter postene 1 Driftsutgifter, 21
Spesielle driftsutgifter og 50 Stipend. I proposisjonen for Miljøverndepartementet
redegjør Regjeringen nærmere for den rolle og
funksjon Norsk Polarinstitutt har.
Inntektene under dette kapitlet forventes i
2005 å utgjøre kr 35 769 000, som innebærer
en liten økning i forhold til inntektene i saldert budsjett
for 2004, som utgjorde kr 34 593 000. Inntektene kommer fra post
1 Salgs- og utleieinntekter og post 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting.
I 2005 vil Svalbard miljøvernfond bli
opprettet i samsvar med forutsetningen i svalbardmiljøloven. Utgiftspostene
er 1 Driftsutgifter og 70 Tilskudd, og er budsjettert med til sammen
kr 5 400 000 for 2005. Midlene skal fordeles av et styre, og kan
benyttes til bl.a. kartleggingstiltak, skjøtsel og informasjon.
Målet for fondet er å sikre at Svalbards særpregede
villmarksnatur og de unike kulturminnene blir tatt vare
på som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskapning.
Under dette kapitlet er det budsjettert med
refusjonene til statsbudsjettet som vil være basert på Svalbard
miljøvernfonds inntekter. Disse inntektene vil komme fra
bl.a. ulike gebyrer. Det er budsjettert med kr 5 400 000 i refusjon
i 2005 under post 50 i kap. 4472.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 357 115 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 4 095 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 750 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 23 348 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 825 751 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 15 505 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 128 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 155 343 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 11 133 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 757 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 25 085 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål,
kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 852 566 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 235 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 325 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS,
kan overføres | | 325 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 234 841 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 143 527 000 | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 423 132 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 120 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 210 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | | 280 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 140 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan
overføres | | 180 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 1 078 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 20 000 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 60 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 65 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 460 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 19 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 140 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 155 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 26 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 145 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 1 026 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres | | 68 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 5 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 82 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 80 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 150 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 471 500 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 220 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 427 052 000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 378 400 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 1 021 250 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 3 100 000 | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 117 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 268 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 65 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 713 991 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 723 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 240 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 300 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 1 066 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 125 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | | 130 220 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 47 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 541 541 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 90 000 000 | | |
| 82 | Vann og sanitær
| | 150 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 630 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 595 900 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 465 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 350 000 000 | | |
| 71 | Oppfølging av
avtaler inngått i Parisklubben, kan
overføres | | 3 200 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen
for søkerlandene til EU, kan overføres | | 216 925 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 28 038 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 135 915 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 114 779 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 25 635 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 1 | | 5 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 013 570
000 |
Inntekter |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 22 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | | 3 072 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 887 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 882 000 | | |
| | | | | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | | | | |
| 50 | Refusjon fra fondet | | 5 400 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 82 504 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 100 post 1 | kap. 3100 post 5 |
kap. 100 post 1 og
kap. 101 post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og
kap. 102 post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter, post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk
av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering
av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101 Utenriksstasjonene
og kap. 143/3143 Utenrikssta-sjonene,
post 89 Agio/Disagio.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 50 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 188 mill. kroner |
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
IX
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2005 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt
fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse
tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
X
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i OECD, WTO og IEA.
XI
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling
for inntil 1 000 mill. kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts
gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle
særordningen for utviklingsland). Fordringene
verdsettes til bokført verdi per 31. desember
1997 etter tapsavsetninger.
XII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale
ikke-statlige aktører kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningene under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og
3 |
kap. 1472 postene 1 og
70 | kap. 4472 post 50 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 329 115 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 4 095 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 750 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 28 348 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 825 751 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 15 505 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 128 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 155 343 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 11 133 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 757 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 25 085 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål,
kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 852 566 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 235 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 325 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS,
kan overføres | | 325 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 234 841 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 143 527 000 | | |
| | | | | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 423 132 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 120 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 210 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | | 280 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 140 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan
overføres | | 180 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 1 078 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 20 000 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 60 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 65 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 460 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 19 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 160 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 155 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 26 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 145 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 1 027 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres | | 68 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 5 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 82 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 80 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 150 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 29 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 481 500 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 220 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 427 052 000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 388 400 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 1 021 250 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 3 100 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 117 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 268 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 65 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 713 991 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 943 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 240 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 300 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 1 066 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 125 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | | 130 220 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 47 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 471 541 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 580 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 595 900 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 465 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 350 000 000 | | |
| 71 | Oppfølging av
avtaler inngått i Parisklubben, kan
overføres | | 3 200 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen
for søkerlandene til EU, kan overføres | |
236 925 000 | | |
| 71 | Fred og demokratitiltak
(ikke ODA-land) | | 4 000 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 32 038 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 135 915 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 114 779 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 25 635 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 1 | | 5 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 013 570
000 |
Inntekter |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 22 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | | 3 072 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 887 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 882 000 | | |
| | | | | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | | | | |
| 50 | Refusjon fra fondet | | 5 400 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 82 504 000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 100 post 1 | kap. 3100 post 5 |
kap. 100 post 1 og
kap. 101 post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og
kap. 102 post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter, post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk
av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering
av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101 Utenriksstasjonene
og kap. 143/3143 Utenrikssta-sjonene,
post 89 Agio/Disagio.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 50 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 188 mill. kroner |
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
IX
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2005 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt
fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse
tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
X
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i OECD, WTO og IEA.
XI
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling
for inntil 1 000 mill. kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts
gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle
særordningen for utviklingsland). Fordringene
verdsettes til bokført verdi per 31. desember
1997 etter tapsavsetninger.
XII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale
ikke-statlige aktører kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningene under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1472 postene 1 og
70 | kap. 4472 post 50 |
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 357 115 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 4 095 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 750 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 23 348 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 825 751 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 15 505 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 128 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 155 343 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 11 133 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 757 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 25 085 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål,
kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 852 566 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 235 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 325 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS, kan overføres | | 325 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 234 841 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 143 527 000 | | |
| | | | | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 423 132 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 120 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 210 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | | 280 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 140 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan
overføres | | 180 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 1 078 000
000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 20 000 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 60 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 65 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 460 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 19 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 140 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 155 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 26 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 145 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 1 026 000
000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | | 68 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 5 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 82 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 80 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 150 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 471 500 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 220 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 427 052
000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 374 200 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 1 021 250
000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 3 100 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 117 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 268 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 65 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 713 991 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 723 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 240 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 300 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 1 066 200
000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 125 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | | 130 220 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 47 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 471 541 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 730 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 695 900 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 465 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 350 000 000 | | |
| 71 | Oppfølging av
avtaler inngått i Parisklubben, kan
overføres | | 3 200 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen
for søkerlandene til EU, kan overføres | | 216 925 000 | | |
| 71 | Fred og demokratitiltak
(ikke ODA-land), kan overføres | | 4 200 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 28 038 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 135 915 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 114 779 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 25 635 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 1 | | 5 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 013 570
000 |
Inntekter |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 22 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | | 3 072 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 887 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 882 000 | | |
| | | | | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | | | | |
| 50 | Refusjon fra fondet | | 5 400 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 82 504 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 100 post 1 | kap. 3100 post 5 |
kap. 100 post 1 og kap.
101 post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og kap.
102 post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter, post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk
av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering
av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101
Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 Utenriksstasjonene,
post 89 Agio/Disagio.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 960 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 50 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 188 mill. kroner |
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2005 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
IX
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2005 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt
fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse
tiltak, post 70 Ymse tilskudd.
X
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i OECD, WTO og IEA.
XI
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling
for inntil 1 000 mill. kroner under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts
gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle
særordningen for utviklingsland). Fordringene
verdsettes til bokført verdi per 31. desember
1997 etter tapsavsetninger.
XII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale
ikke-statlige aktører kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningene under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og
3 |
kap. 1472 postene 1 og
70 | kap. 4472 post 50 |
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev datert
11. november 2004, vedlagt tre spørsmål til St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Nedenfor følger spørsmål
1 og 2 og mine svar på spørsmålene.
Vi viser til at det i budsjettforslaget legges opp til en økning på kap. 171 multilaterale finansinstitusjoner på nær 427,9 millioner kroner. Hva er begrunnelsen for en slik relativt sett kraftig økning?
I utviklingsbankene skjer finansiering av mesteparten
av utviklingsarbeidet gjennom internasjonale påfyllingsforhandlinger
(kap. 171 post 71). Økningen i bevilgningen til multilaterale
finansinstitusjoner er derfor i all hovedsak knyttet til fremforhandlede,
forpliktende avtaler for kapitalpåfyllinger av Verdensbanken
og Afrikabankens respektive fond for de fattigste landene - International Development Association (IDA) og African Development Fund (AfDF). Kapitalpåfyllingene
foretas hvert tredje år etter omfattende forhandlinger
mellom institusjonenes medlemsland og tar for seg både
påfyllingsnivå, byrdefordeling og utviklingspolitiske
prioriteringer. Norge har her en fast fordelingsnøkkel
som fastsetter vår andel av kapitalpåfyllingen.
Resultatet av slike påfyllingsforhandlinger legger svært
sterke føringer for hvert enkelt medlemslands bidrag til
påfyllingene. I Norge legges resultatet av forhandlingene
frem for Stortinget i egen stortingsproposisjon.
De pågående påfyllingsforhandlingene
skal etter planen sluttføres i inneværende år.
Innbetalingen i 2005 er første innbetaling i den nye påfyllingen.
Konkret innebærer dette for 2005 at den anslåtte økningen for
IDA, slik forhandlingene nå forløper, er 146 mill. kr.,
mens økningen for AfDF anslås til 129 mill. kr..
Innbetalingene under slike påfyllinger skjer med like stort
beløp hvert år i tre år. Økningen
fra inneværende år på hhv. 25 prosent
for IDA og 37 prosent for AfDF må derfor sees i et tre-års
perspektiv, noe som innebærer en gjennomsnittlig årlig økning
på rundt hhv. 8 og 12 prosent for hvert av årene
i perioden.
Bakgrunnen for at medlemslandene legger opp
til økninger i denne størrelsesorden er den mobilisering av
ressurser som må til for at FNs tusenårsmål
skal kunne nås. Dette ikke minst av hensyn til de tilsagnene om økning
i bistanden som ble gitt under FN-konferansen om "Finansiering for
utvikling" i Monterrey i 2003. 80 % av økningen
i bistanden som kanaliseres gjennom utviklingsbankene forventes å gå til
Afrika, som har de største utviklingsutfordringene. Internasjonalt
anses ovennevnte fond å være blant de som i sterkest
grad bygger sin bistand på fattigdomskriterier, og som
støtter marginaliserte land som ellers har svært begrenset
adgang til annen finansiering. Internasjonalt er det derfor også bred
oppslutning om at målet for de pågående
forhandlingene om påfyllingen av IDA (IDA 14-forhandlingene)
må være å opprettholde IDAs andel av
total internasjonal bistand i årene fremover.
Norsk andel av kjernebidragene til Verdensbanken (IDA-påfyllingen)
utgjør 1,52 %. Til sammenlikning er Norge den
5. største bidragsyteren til FNs utviklingsaktiviteter,
og dermed på verdenstoppen per capita. Eksempelvis er norsk
andel av de samlede bidragene til UNDP på over 10 %.
Ut over forpliktelsene som følger av
de ordinære kapitalpåfyllingsrundene skyldes økningen
i bevilgningen til multilaterale finansinstitusjoner i all hovedsak
en forsterket satsing på utdanning over posten for samfinansiering
via finansinstitusjoner (kap. 171 post 72). Verdensbanken administrerer
en rekke initiativ på utdanningsområdet. Satsingen
på utdanning er forankret i Stortinget gjennom
en rekke budsjettbehandlinger og skjer i tråd med Regjeringens
utdanningsstrategi fra 2003. De første årene av
opptrappingsplanen for norsk utdanningsbistand ble den økte
innsatsen i all hovedsak kanalisert gjennom FN-systemet (UNICEF)
samt bilaterale bevilgninger. Denne sterke satsingen opprettholdes
i budsjettproposisjonen. I tillegg til dette prioriteres nå mer
midler til satsing på utdanning også gjennom Verdensbanken.
Av den foreslåtte økningen i den norske støtten
vil 150 mill. kr. være øremerket til det såkalte Fast Track-initiativet, som er et partnerskap innen
rammen av "Utdanning for alle" mellom Verdensbanken, UNESCO, UNICEF
og alle giverne, med formål å sikre grunnutdanning
for alle barn i de fattigste landene. Her arbeider bl.a. Verdensbanken
for at utviklingslandene skal vri myndighetenes ressursbruk i favør
av skoler og helsetiltak.
I Stortingsmelding nr. 35 (2003-2004) vises
det til at Norge sannsynligvis ligger enda dårligere an
enn andre industriland når det gjelder hvor stor andel
av medisinsk og helsefaglig forskning som er rettet mot sykdom og
helseproblemer i utviklingsland, og at Regjeringen vil etablere
et forskningsprogram for å øke norske offentlige
og private forskningsinstitusjoners innsats for å løse
globale helseproblemer. Vi viser videre til kronikk i VG den 26.
april i år av henholdsvis Utdannings- og forskningsministeren,
Utviklingsministeren og Helseministeren som skriver at de har satt
i gang et program for global helseforskning. Følges dette opp
med bevilgninger i St.prp. nr. 1 (2004-2005) på Utenriksdepartementets
område?
Arbeidet med en satsing på forskning
om globale helsespørsmål ble innledet i 2003 i
dialog med Helsedepartementet og andre berørte instanser,
inklusive Norges forskningsråd. Innsatsen sees som ledd
i det pågående arbeidet med økt koherens
i utviklingspolitikken.
Program for global helseforskning følges
opp over kap/post 165.70 som i hovedsak forvaltes av Norad. Forslaget
til bevilgning over denne posten er på 268 mill. kr. for
2005. Av budsjettforslaget framgår at bevilgningen planlegges
brukt bl.a. til global helseforskning. I budsjetteksten
under denne posten detaljeres normalt ikke prioriteringen av midler
til ulike programmer og tiltak.
Satsingen på global helseforskning
er et samarbeid mellom flere departementer, der bl.a. Utdannings-
og forskningsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltar.
Utenriksdepartementet planlegger å avsette 6 mill. kr.
til programmet "Global helseforskning" for 2005. Dette
bidraget over Utenriksdepartementets budsjett utløser således
egne tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det forventes
fra vår side at planene om en gradvis opptrapping av norsk forskning
om globale helsespørsmål med dette følges opp.
For øvrig vil jeg understreke at det
er en forutsetning at satsingen på økt norsk helseforskning
på globale helsespørsmål i det vesentligste
skjer gjennom prioritering av egne ressurser til dette formålet
over andre budsjettbevilgninger enn bistandsbudsjettet. Dette vil være
mest i tråd med målene om økt koherens
eller sammenheng i politikken.
Vi viser til finansieringsordningene i det utvidede EØS,
og til den norske ordningen jamfør kapittel 116, post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS. Er
det lagt opp til at norske aktører, herunder også norske
frivillige organisasjoner, kan delta i denne finansieringsordningen?
Finansieringsordningene i det utvidete EØS åpner nye
muligheter for samarbeid med de nye EU-landene. Hovedansvaret for å utvikle
og gjennomføre prosjektene under finansieringsordningene
ligger hos mottakerlandene (mottakerstyring), på samme
måte som innenfor EU-fondene. Det er krav til mottaker
om egenandel på fra 15-40 pst. i alle prosjekter, og EØS-regelverket
for offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse
må følges. Mange norske aktører har relevant
kompetanse, som norske myndigheter har tro på vil være
attraktiv for disse landene. Disse aktørene må imidlertid
selv være aktive pådrivere for å finne
lokale partnere, og utnytte de muligheter som åpner seg.
Det fremforhandles styringsdokumenter (MoUer) med
hvert mottakerland der landenes prioriteringer fremgår.
Fra norsk side er det en målsetting at finansieringsordningene
skal bidra til et styrket bilateralt forhold.
Utenriksdepartementet legger i forhandlingene
om styringsdokumentene vekt på å tilrettelegge
for norske aktørers deltakelse. For de landvise prioriteringene innhentes
forslag fra andre departementer, samt fra norske organisasjoner,
institusjoner og bedrifter. I de styringsdokumentene som så langt
er undertegnet (Polen, Tsjekkia, Latvia og Estland), er det, på norsk initiativ,
nedfelt at landene bl.a. bør sette av midler fra finansieringsordningene
til egne fond for frivillige organisasjoner og fond for prosjektutviklingsstøtte. Sammen
med lokale partnere i de respektive landene kan norske aktører,
herunder frivillige organisasjoner, søke midler fra disse
fondene.
Utenriksdepartementet og ambassadene har arrangert
lanseringskonferanser i Warszawa, Vilnius, Riga og Tallinn. Hovedmålsetningen
har vært å skape nye nettverk mellom Norge og
mottakerlandet innenfor relevante fagområder, som f. eks.
helse, miljø, forskning og justissamarbeid.
Det har vært stor interesse og bred deltagelse fra norske
miljøer på disse seminarene.
I tillegg foregår det en utstrakt informasjons-
og møtevirksomhet overfor en lang rekke norske aktører, og
nett-basert informasjon på UDs hjemmesider oppdateres løpende
og er mye brukt. I Brussel er sekretariatet for finansieringsordningene
i ferd med å lage en egen hjemmeside om ordningene (www.eeagrants.org),
og det jobbes nært med Innovasjon Norge for å styrke
informasjonsarbeidet overfor norske bedrifter. God informasjon om
de muligheter som åpner seg er en forutsetning for at norske
aktører kan bli aktive deltagere innenfor ordningene.
Det vises til Utenrikskomiteens brev datert
19. november 2004, vedlagt spørsmål til St.prp.
nr. 1 (2004-2005) fra Sosialistisk Venstreparti. Nedenfor følger
spørsmålet og Utenriksdepartementets svar:
Kap. 170 post 72
Det legges opp til en reduksjon av de generelle
bidragene til UNICEF samtidig som en øker på programmet
for jenters utdanning. Denne økninga har full støtte fra
SV. Reduksjonen begrunnes med at UNICEF bør vise større
vilje til giverkoordinering og -harmonisering. Hva er bakgrunnen
for dette og er det mulig å utdype dette mer?
Det internasjonale utviklingssamarbeidet har
i løpet av de senere årene gjennomgått
store endringer. Endringene bunner i en økende erkjennelse
av at utviklingssamarbeid er en politisk prosess der flere
virkemidler må ses i sammenheng. Det er blant annet behov for:
– sterkere
fokus på resultater på landnivå;
– større grad av lokale
tilpasninger som krever økt delegering av beslutningsmyndighet
til blant annet FN-kontorer på landnivå;
– bedre sammenheng mellom ulike
politikkområder;
– endrede samarbeidsformer fra
enkeltprosjekter til mer helhetlig samarbeid som sektor- og budsjettstøtte;
– behov for mer og bedre samarbeid,
koordinering og arbeidsdeling mellom bilaterale og multilaterale givere.
I økende grad samordner nå internasjonale
givere sin innsats ved hjelp av instrumenter som setter mottakerlandets
myndigheter i førersetet, for eksempel nasjonale fattigdomsstrategier,
sektorprogrammer, og ved å finansiere tiltak i fellesskap.
For å komme denne utviklingen i møte
og sikre at FN-systemet også i fremtiden skal opprettholde
sin stilling som sentral aktør på landnivå,
må den enkelte FN-organisasjon være villig til
en betydelig grad av harmonisering og koordinering. Mens organisasjonene har
kommet ganske langt når det gjelder å gjennomføre Kofi
Annans første FN-reformpakke, gjenstår det mye når
det gjelder reformpakke nummer to, hvor nettopp instrumenter som
felles finansiering og tilknytning til sektorprogrammer står
sentralt.
Det er langt igjen til vi kan si at FN-organisasjonene opererer
som enhetlige team i alle land. Tvert om ser vi at de ulike FN-organisasjonene
ofte overlapper hverandre og har ulik tilnærming til harmonisering,
nasjonale fattigdomsstrategier og sektorprogrammer.
De ulike FN-organisasjonene deltar i ulik grad
i de reformer og tilpasninger som kreves. Fra ulike hold, inkludert
våre utenriksstasjoner, mottar vi stadig rapporter om at
UNICEF ikke i tilstrekkelig grad medvirker i harmoniseringsprosesser
på landnivå. Når det gjelder innordning
i mottakerlandenes sektorprogrammer, og medvirkning i felles programmer
og finansiering, holder UNICEF igjen. Dette kan Norge,
som en betydelig giver til UNICEF, ikke være tilfreds med. Forslaget
om kutt i kjernebidraget for 2005 er ment som et tydelig signal
til UNICEF om å styrke sin innsats på dette området.
Til sammenligning er FN-organisasjoner som UNDP og UNFPA mer positive
til slik samordning og koordinering.
Samtidig er det verdt å understreke
at det begrensede kuttet i kjernebidrag mer enn oppveies av økningen
i støtten til UNICEFs program for jenters utdanning. På denne
måten sikres økt fokus om satsing på barn
og ungdom, ikke minst jenter, samtidig som det gis signal om utålmodighet
med takten i UNICEFs reformarbeid.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 29. november 2004
|
Thorbjørn Jagland
leder og ordf. for kap. 163 |
|
Haakon Blankenborg
ordf. for kap. 101, 167 og 3101 |
Julie Christiansen
ordf. for kap. 141, 143 og 172 |
Åslaug Haga
ordf. for kap. 102, 115 og 197 |
Kristin Halvorsen
ordfører for kap. 160 og 164 |
Morten Høglund
ordf. for kap. 166 og 170 |
Bjørn Jacobsen
ordf. for kap. 151, 162 og 171 |
Jon Lilletun
ordf. for kap. 150 og 165 |
Inge Lønning
ordf. for kap. 480, 1471, 1472, 4471 og 4472 |
Oddvard Nilsen
ordf. for kap. 100 |
Lars Rise
ordf. for kap. 104 og 153 |
Elin Schanche
ordf. for kap. 152 og 161 |
Christopher Stensaker
ordf. for kap. 103 |
Jens Stoltenberg
ordf. for kap. 116 |
|
Gunhild Øyangen
ordf. for kap. 140 |