4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til 28 132 528 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer ved behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et annet, helhetlig forslag til budsjett for 2006 enn Regjeringen. Disse medlemmer mener at det alternative budsjettforslaget til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en bedre innretning enn budsjettet Regjeringen har fått vedtatt for 2006. Regjeringens budsjett stimulerer verdiskapingsevnen i økonomien mindre enn forslaget fra regjeringen Bondevik II, bl.a. fordi Regjeringen kutter i de foreslåtte bevilgningene til forskning og innovasjon og foreslår at arbeidsinntekt, arbeidsplasser skapt av selvstendig næringsdrivende og norsk kapital skal beskattes hardere.

Disse medlemmer viser til at reduserte anslagsestimater for utgiftene i regelbundne ordninger økte handlingsrommet med 1,2 mrd. kroner fra regjeringen Bondevik II fremmet sitt budsjettforslag til Regjeringen kom med sin tilleggsproposisjon. Dette økte handlingsrommet har disse medlemmer brukt til å styrke vekstfremmende bevilgninger ytterligere, slik som styrket satsing på FoU og utdanning, og på andre prioriterte områder. Disse medlemmer benytter også det økte handlingsrommet til å redusere bruken av oljepenger noe. Sammen med en innretning av det alternative budsjettet som øker verdiskapingsevnen relativt sett og som har halvparten av veksten i de underliggende utgifter i statsbudsjettet enn i Regjeringens budsjett, vil budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gi mindre press i økonomien, og derved mindre press på renten, enn Regjeringens vedtatte budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har reversert regjeringen Bondevik IIs forslag om nettoføring av moms og selskapsbeskatningen i kommunene. Disse tekniske nullsum-endringene får virkning på rammene. Reverseringen av nettoføring av moms alene slår ut med nesten 5 mrd. kroner spredd over alle de forskjellige rammene. Disse medlemmer viser til at disse tekniske nullsum-endringene gjør det utfordrende å sammenligne forslaget til rammer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre opp mot Regjeringens budsjett.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer derfor ikke å fremme forslag i denne budsjettinnstilling på ramme 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der disse medlemmer fremmet et helhetlig forslag til budsjett, med en langt mer fornuftig innretning, som disse medlemmer mener vil føre til en bedre vekst i norsk økonomi, samt skape bedre grunnlag for verdiskaping og bedre norsk næringslivs konkurransedyktighet. Budsjettforslaget begrenser offentlig forbruk og reduserer skattetrykket på en rekke områder.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 21 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 26 790 000 kroner. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av forutsetningene for etableringen av Senter, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader i Finansdepartementets drift.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 16 060 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynets eget virksomhetsområde som blant annet inkluderer effektivt ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, bør resultere i reduserte driftskostnader også for tilsynet. Disse medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 206 020 000 kroner. Fordelt på rasjonalingsgevinster (106 020 000 kroner) og virksomhetsavvikling (100 000 000 kroner). Disse medlemmer viser til en undersøkelse foretatt av advokatfirmaet KPMG som viser store samfunnsmessige besparelser ved å fjerne importmerverdiavgiften. Besparelsene vil fordeles mellom offentlig administrasjon og de næringsdrivende, hvor toll- og avgiftsetatens driftsgevinst vil utgjøre 100 000 000 kroner.

Disse medlemmer minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i fjor viste betydelige svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater. Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2006 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet derfor ikke ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av Toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 371 190 000 kroner. Disse medlemmer viser til at etaten i økende grad benytter elektronisk kommunikasjon med sine brukere, noe som åpenbart gir etaten mindre arbeidsbelastning, og bør reflekteres i lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser også til at flere av skattedirektoratets oppgaver er blitt overført til nyetablerte Senter for statlig økonomistyring (SSØ), uten at dette har gitt utslag i reduserte driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor arveavgiften forutsettes redusert, noe som vil innebære færre arbeidsoppgaver og lavere driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1620 post 1 er redusert med 50 100 000 kroner. Disse medlemmer mener at flere driftsbesparende tiltak kan gjennomføres. Større bruk av elektronisk kommunikasjon, gjenbruk av eksisterende informasjon og ikke minst en mer kritisk analyse av behovet for hver enkelt statistisk data, bør bidra til reduserte driftsutgifter.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1630 post 1 er redusert med 5 000 000 kroner. Disse medlemmer mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å bedre økonomistyringen i statlige etater. Disse medlemmer påpeker imidlertid at statlige anskaffelsesprosjekter over 500 mill. kroner er politiske beslutninger. Det må derfor være Regjeringens politikk som må være styrende for hvilke prosjekter som skal prioriteres og hvilke prosjektkonsepter som velges. Tverrdepartemental koordinering på embetsmannsnivå bidrar ofte til å sementere løsninger, og fratar politikerne muligheten til å foreta reelle valg.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 13 250 000 kroner. Disse medlemmer mener at slike rasjonaliseringsgevinster kan tas ut gjennom økt effektivisering, og ved at enkelte av de nye foreslåtte arbeidsoppgaver fortsatt driftfinansieres av oppdragsgiver (i.e. Statens Lånekasse for Utdanning).

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. Bevilgningen foreslås videreført i 2006 med 2 mill. kroner.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det understrekes at en vil stimulere til økt kunnskap og debatt om EU-relaterte spørsmål i Norge. I tråd med dette foreslår flertallet at bevilgningen på kap. 1637 post 70 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1650 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 2 200 000 kroner. Disse medlemmer registrerer at driftsbudsjettet innenfor dette området har økt med nær 60 pst. på to år, og forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt.

Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 5.4 der disse medlemmer øker kap. 286 post 95 med 25 mrd. kroner og til sine merknader under punkt 5.6 der disse medlemmer foreslår midler til et nytt fond for olje- og energiforskning med en bevilgning på 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 post 90. Dette vil, gitt en rentesats på 3,75 pst., medføre at bevilgningen på post 89 foreslås økt med 1 312,5 mill. kroner i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

4.14 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bøtenivået for trafikkbøter ble kraftig økt fra 2004 til 2005. Disse medlemmer viser til at trafikkforseelser straffes uforholdsmessig hardt i forhold til andre lovbrudd. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere nivået til 2004-nivå i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

4.22 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

4.22.1 Sammendrag

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftens brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 61,6 mill. kroner i 2006.

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.25.1 Sammendrag

4.25.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.26 Forslag til vedtak

Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22. Bare kapitler og poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i parentes

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 24. november 2005 for rammeområde 22. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.