Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til Stortingets forretningsorden § 19 femte og
sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2006 under de kapitlene som er fordelt
til finanskomiteen under rammeområde 21 Eksportgarantier
mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets
90-poster, kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond og kap.
5999 statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.
Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak
2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).
Komiteen viser til at etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006)
ble lagt frem av regjeringen Bondevik II, er det fremmet en tilleggsproposisjon
til denne av regjeringen Stoltenberg II. I Stortingets møte
15. november 2005 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt
fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar
med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen
av Innst. S. nr.3 (2005-2006). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall.
Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets
møte 15. november 2005, sak nr. 4.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2006. Oppgaver som vil bli særlig
prioritert av Finansdepartementet i 2006, er følgende:
– oppfølging
av pensjonsreformen
– arbeidet med Statens petroleumsfond
– arbeidet med ny merverdiavgiftslov
– vurdering av reglene for merverdiavgift
ved innførsel av varer
– arbeidet med ny lov om toll
og vareførsel
– oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets
utredning
– gjennomføring av internasjonale
forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet
– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet
Komiteen tar dette
til orientering.
I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar dette
til orientering.
I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt
over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1a.
Komiteen tar dette
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gjort rede
for tilsagnsordningen vedrørende oppfølging
av konkursbo.
Komiteen tar dette
til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag
til vedtak V i kapittel 11 Komiteens tilråding.
I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).
I proposisjonens kapittel 7 gis en oversikt
over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter
fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget
for 2006.
Komiteen tar dette
til orientering og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2005-2006), Innst. O. nr. 1 (2005-2006) og under kapittel
2.1 i denne innstillingen.
Tabell 3.1 Oversikt over
kapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål: | St. prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
2460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -44
500 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 44 500 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 21 | 0 |
|
Inntekter i hele kroner |
5460 | | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 399 900
000 |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 336 200 000 |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 63 700 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 21 | 399
900 000 |
| | Netto
rammeområde 21 | -399
900 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for
rammeområde 21 er fastsatt til 399 900 000 kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Tabell 3.2 Post 24 Driftsresultat
(i
1 000 kr) |
Underpost | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond | -39 178 | -43 000 | -44 500 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 39 178 | 43 000 | 44 500 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
GIEKs garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter.
Dette gjelder også den nye garantiordningen for byggelån
til skip. GIEK mottar refusjoner for de ordninger som forvaltes
for andre. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring
AS (GK) inngår i posten. GIEK har en kostnadsfordelingsavtale
med GK. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet.
Rammen for administrasjonsbudsjett for 2006
er ført opp med 44,5 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle
nivå som budsjettet for 2005.
Tabell 3.3 Trekkfullmakter
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel SUS/
Baltikum-ordning | 0 | 10 000 | 0 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- ny SUS/Baltikum-
ordning | 0 | 75 000 | 30 000 |
98 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- byggelånsgarantier
til skipsbyggingsindustrien | | 200 000 | 200 000 |
For gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998)
er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. Det foreslås
derfor at trekkfullmakten knyttet til denne ordningen avvikles.
For ny SUS/Baltikum-ordning er
det en likviditet på ca. 26 mill. kroner, etter en ekstraordinær
innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner.
Utestående ansvar utgjorde ca. 80 mill. kroner pr. 30.
juni 2005. Det er derfor ikke lenger et behov for en trekkfullmakt på 75
mill. kroner, og den foreslås således redusert
til 30 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.
For byggelånsgarantier
til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene
ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta
høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital
er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200
mill. kroner opprettholdes, jf. forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.
Samlet garantiramme for alminnelig ordning foreslås videreført
innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og gammelt
garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2006, jf. forslag til
vedtak IX, 2 i proposisjonen.
Samlet garantiramme for U-landsordningen foreslås videreført
innenfor en øvre ramme for nye og gamle tilsagn og nytt
og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2006, men
likevel slik at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver
tid innestående beløp på ordningens grunnfond,
jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.
Garantiordning for byggelån til skip
ble opprettet med virkning fra og med 2005. Det foreslås
at ordningen videreføres innenfor en totalramme for nye
og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2006, jf.
Forslag til vedtak IX, 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde
21 og vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
GIEKs garantiordning bør styrkes. Rammen som i dag er på 1,5
mrd. kroner er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter
vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland
som krever langsiktig lånefinansiering på grunn
av manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper
er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt
til å dekke både kommersielle kreditter, bistandskreditter
og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av
prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles
som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke
kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene
er det.
Disse medlemmer mener man bør
vurdere om det kan være et større forhold mellom
fond og ramme, f.eks. 1:7. Faktiske tap er angivelig lave, og dette
kan gjøres ved en økonomisk vurdering basert på historiske data.
I Sverige er forholdet 1:12. Rammen er 12 mrd. kroner og fondet
er følgelig på 1 mrd. kroner.
En garantiordning medfører i større
grad en bærekraftig utvikling i landene det investeres
i enn tidsbegrenset bistand medfører, samtidig som det
også bedrer konkurransedyktigheten til norske bedrifter.
Norske bedrifter er per i dag disfavorisert i forhold til svenske bedrifter
som har en større ramme. På denne bakgrunn går disse
medlemmer imot forslaget til vedtak II.3 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst
2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske
data."
Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/
Baltikum-ordningen | 7 754 | 5 000 | |
70 | Tilbakeføring
av egenkapital fra ny SUS/Baltikum-
ordning | 88 000 | | |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 276 000 | 304 600 | 336 200 |
72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 47 000 | 72 900 | 63 700 |
| Sum kap. 5460 | 418 754 | 381 500 | 399 900 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tabell 4.1 Oversikt over
kapitler og poster under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 275 565
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 235 465 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 28 400 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| 11 700 000 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | 165 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 165 200 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 1 110
900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 009 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 101 200 000 |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | 3 836
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 340 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 107 000 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 227 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 160 500 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 505 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 368 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 127 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 9 300 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
| 15 100
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 15 100 000 |
1631 | | Senter
for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) | 200 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 200 100 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 10 585
000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning | 9 670 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og
ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 915 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 221 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 221 400 000 |
1637 | | EU-opplysning
| 2 000
000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. | 18 122
038 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 400 000 |
| 89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 18 099 638
000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 22 | 35
038 603 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
4600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 1600) | 12 700
000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 1 000 000 |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| 11 700 000 |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | 165 200
000 |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 165 200 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 241 100
000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 8 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 100 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer
| 1 000 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 230 000 000 |
4618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 1618) | 85 200
000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og
tinglysingsgebyr | 35 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 26 700 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 22 700 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 800 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 134 300
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 500 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 127 300 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 6 500 000 |
4631 | | Senter
for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) | 16 400
000 |
| 1 | Økonomitjenester
| 16 400 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 1 453
000 000 |
| 2 | Refusjoner | 28 000 000 |
| 81 | Bøter, inndragninger
| 1 120 000 000 |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 55 000 000 |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 125 000 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 125 000 000 |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | 435 701
000 |
| 30 | Avskrivninger | 435 701 000 |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)
| 61 609
000 |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 61 609 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 4 300
700 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| 676 300 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| 50 000 000 |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 3 483 400 000 |
| 88 | Av utlån under
opptrekk | 90 000 000 |
5606 | | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 545) | 165 000 |
| 80 | Renter | 165 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 22 | 6
906 075 000 |
| | Netto
rammeområde 22 | 28 132
528 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for
rammeområde 22 er fastsatt til 28 132 528 000 kroner, jf.
Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer
ved behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et annet,
helhetlig forslag til budsjett for 2006 enn Regjeringen. Disse
medlemmer mener at det alternative budsjettforslaget til
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en bedre innretning enn
budsjettet Regjeringen har fått vedtatt for 2006. Regjeringens
budsjett stimulerer verdiskapingsevnen i økonomien mindre
enn forslaget fra regjeringen Bondevik II, bl.a. fordi Regjeringen
kutter i de foreslåtte bevilgningene til forskning og innovasjon
og foreslår at arbeidsinntekt, arbeidsplasser skapt av
selvstendig næringsdrivende og norsk kapital skal beskattes
hardere.
Disse medlemmer viser til at
reduserte anslagsestimater for utgiftene i regelbundne ordninger økte handlingsrommet
med 1,2 mrd. kroner fra regjeringen Bondevik II fremmet sitt budsjettforslag
til Regjeringen kom med sin tilleggsproposisjon. Dette økte
handlingsrommet har disse medlemmer brukt til å styrke
vekstfremmende bevilgninger ytterligere, slik som styrket satsing
på FoU og utdanning, og på andre prioriterte områder. Disse
medlemmer benytter også det økte handlingsrommet
til å redusere bruken av oljepenger noe. Sammen med en
innretning av det alternative budsjettet som øker verdiskapingsevnen relativt
sett og som har halvparten av veksten i de underliggende utgifter
i statsbudsjettet enn i Regjeringens budsjett, vil budsjettforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gi mindre press
i økonomien, og derved mindre press på renten,
enn Regjeringens vedtatte budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har reversert regjeringen Bondevik IIs forslag om nettoføring
av moms og selskapsbeskatningen i kommunene. Disse tekniske nullsum-endringene
får virkning på rammene. Reverseringen av nettoføring
av moms alene slår ut med nesten 5 mrd. kroner spredd over
alle de forskjellige rammene. Disse medlemmer viser
til at disse tekniske nullsum-endringene gjør det utfordrende å sammenligne
forslaget til rammer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre opp mot Regjeringens budsjett.
På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer derfor ikke å fremme forslag i denne
budsjettinnstilling på ramme 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der disse
medlemmer fremmet et helhetlig forslag til budsjett, med
en langt mer fornuftig innretning, som disse medlemmer mener
vil føre til en bedre vekst i norsk økonomi, samt
skape bedre grunnlag for verdiskaping og bedre norsk næringslivs
konkurransedyktighet. Budsjettforslaget begrenser offentlig forbruk
og reduserer skattetrykket på en rekke områder.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 223 894 | 225 770 | 235 465 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 25 376 | 32 000 | 28 400 |
50 | Overføring fra
Finansmarkedsfondet | 82 | | |
70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet
| 9 778 | 11 719 | 11 700 |
95 | Finansmarkedsfond
| 5 553 | | |
| Sum kap. 1600 | 264 683 | 269 489 | 275 565 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600
post 21 med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert
med 26 790 000 kroner. Disse medlemmer forutsetter
at det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse
medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av
forutsetningene for etableringen av Senter, noe som bør
gi utslag i form av lavere kostnader i Finansdepartementets drift.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 144 994 | 153 600 | 165 200 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 870 | 700 | |
| Sum kap. 1602 | 145 864 | 154 300 | 165 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert
med 16 060 000 kroner. Disse medlemmer viser til
at Kredittilsynets eget virksomhetsområde som blant annet
inkluderer effektivt ressursbruk, forenkling av regelverk og økt
bruk av elektroniske løsninger, bør resultere
i reduserte driftskostnader også for tilsynet. Disse
medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som
viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle
regelverket.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 985 152 | 991 600 | 1 009 700 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 487 | 2 300 | |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 63 156 | 70 000 | 101 200 |
| Sum kap. 1610 | 1 049 795 | 1 063 900 | 1 110 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert
med 206 020 000 kroner. Fordelt på rasjonalingsgevinster
(106 020 000 kroner) og virksomhetsavvikling (100 000 000 kroner). Disse medlemmer viser
til en undersøkelse foretatt av advokatfirmaet KPMG som
viser store samfunnsmessige besparelser ved å fjerne importmerverdiavgiften. Besparelsene
vil fordeles mellom offentlig administrasjon og de næringsdrivende,
hvor toll- og avgiftsetatens driftsgevinst vil utgjøre
100 000 000 kroner.
Disse medlemmer minner også om
at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i fjor viste betydelige svakheter
i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre
forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll.
Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten
heller ikke gitt forespeilte resultater. Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget
til driftsbudsjett for 2006 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.
Disse medlemmer understreker
at løsningen på problemet derfor ikke ligger i økte
bevilgninger, men en gjennomgang av Toll- og avgiftsreglene med
sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av
elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for
risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er
et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens
ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør
følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden
medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre
ovenfor nevnte kutt.
Disse medlemmer viser videre
til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned
med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre
mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin
og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes
også å redusere incentivene til smugling av slike
varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.
Disse medlemmer ønsker
på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres
med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet,
samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske
illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette
området, men effektivisering skal bidra til økt
aktivitet.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 3 295 576 | 3 247 000 | 3 340 800 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 93 714 | 87 100 | 107 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 123 974 | 151 300 | 227 700 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 107 814 | 110 500 | 160 500 |
| Sum kap. 1618 | 3 621 078 | 3 595 900 | 3 836 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert
med 371 190 000 kroner. Disse medlemmer viser til
at etaten i økende grad benytter elektronisk kommunikasjon
med sine brukere, noe som åpenbart gir etaten mindre arbeidsbelastning, og
bør reflekteres i lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser
også til at flere av skattedirektoratets oppgaver er blitt
overført til nyetablerte Senter for statlig økonomistyring
(SSØ), uten at dette har gitt utslag i reduserte driftsutgifter
for skatteetaten.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor arveavgiften
forutsettes redusert, noe som vil innebære færre
arbeidsoppgaver og lavere driftsutgifter for skatteetaten.
Disse medlemmer viser til at
en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid
i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre
at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger
i systemet.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 371 113 | 363 100 | 368 700 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 129 343 | 113 700 | 127 300 |
22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 3 040 | | |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 893 | 10 100 | 9 300 |
| Sum kap. 1620 | 508 389 | 486 900 | 505 300 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1620 post 1 er redusert
med 50 100 000 kroner. Disse medlemmer mener at flere
driftsbesparende tiltak kan gjennomføres. Større
bruk av elektronisk kommunikasjon, gjenbruk av eksisterende informasjon
og ikke minst en mer kritisk analyse av behovet for hver enkelt statistisk
data, bør bidra til reduserte driftsutgifter.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | 14 431 | 13 700 | 15 100 |
| Sum kap. 1630 | 14 431 | 13 700 | 15 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1630 post 1 er redusert
med 5 000 000 kroner. Disse medlemmer mener erfaringen
har vist at det er et klart potensial for å bedre økonomistyringen
i statlige etater. Disse medlemmer påpeker
imidlertid at statlige anskaffelsesprosjekter over 500 mill. kroner
er politiske beslutninger. Det må derfor være
Regjeringens politikk som må være styrende for
hvilke prosjekter som skal prioriteres og hvilke prosjektkonsepter som
velges. Tverrdepartemental koordinering på embetsmannsnivå bidrar
ofte til å sementere løsninger, og fratar politikerne
muligheten til å foreta reelle valg.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 173 348 | 183 000 | 200 100 |
21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | 17 149 | 24 200 | |
| Sum kap. 1631 | 190 497 | 207 200 | 200 100 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 621 079 | 1 776 431 | |
61 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner,
ny ordning,overslagsbevilgning | 6 435 180 | 9 730 000 | 9 670 000 |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner, kan overføres | 134 680 | | |
72 | Tilskudd til
private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | 416 365 | 390 000 | 915 000 |
| Sum kap. 1632 | 8 607 304 | 11 896 431 | 10 585 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter
| 188 457 | 171 700 | 221 400 |
| Sum kap. 1634 | 188 457 | 171 700 | 221 400 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert
med 13 250 000 kroner. Disse medlemmer mener at slike
rasjonaliseringsgevinster kan tas ut gjennom økt effektivisering,
og ved at enkelte av de nye foreslåtte arbeidsoppgaver
fortsatt driftfinansieres av oppdragsgiver (i.e. Statens Lånekasse
for Utdanning).
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| Sum kap. 1637 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen
og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid
om EU. Bevilgningen foreslås videreført i 2006
med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen hvor det understrekes
at en vil stimulere til økt kunnskap og debatt om EU-relaterte
spørsmål i Norge. I tråd med dette foreslår
flertallet at bevilgningen på kap. 1637 post 70 økes
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Driftsutgifter | 14 836 | 17 000 | 22 400 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 2 539 | | |
89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning | 16 784 407 | 16 084 585 | 18 099 638 |
| Sum kap. 1650 | 16 801 782 | 16 101 585 | 18 122 038 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1650
post 1 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert
med 2 200 000 kroner. Disse medlemmer registrerer
at driftsbudsjettet innenfor dette området har økt
med nær 60 pst. på to år, og forutsetter
at det er mulig å drive mer effektivt.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 5.4 der disse medlemmer øker
kap. 286 post 95 med 25 mrd. kroner og til sine merknader under
punkt 5.6 der disse medlemmer foreslår midler
til et nytt fond for olje- og energiforskning med en bevilgning
på 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 post 90. Dette vil,
gitt en rentesats på 3,75 pst., medføre at bevilgningen
på post 89 foreslås økt med 1 312,5 mill.
kroner i tråd med disse medlemmers alternative
budsjettforslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
50 | Tapsfond for
miljølåneordningen | 10 000 | | |
| Sum kap. 1670 | 10 000 | | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Diverse inntekter | 6 | | |
2 | Diverse refusjoner | 1 076 | 1 000 | 1 000 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 3 579 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 1 810 | | |
80 | Avkastning
fra Finansmarkedsfondet | 9 948 | 11 719 | 11 700 |
| Sum kap. 4600 | 16 419 | 12 719 | 12 700 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 126 651 | 154 300 | 165 200 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 704 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 623 | | |
| Sum kap. 4602 | 127 978 | 154 300 | 165 200 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 9 228 | 9 600 | 8 000 |
2 | Andre inntekter | 4 548 | 2 000 | 2 100 |
3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer
| 944 | 900 | 1 000 |
4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 7 565 | | |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 230 | 400 | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 227 996 | 206 800 | 230 000 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 82 | 300 | |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 229 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 8 399 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 19 438 | | |
| Sum kap. 4610 | 278 659 | 220 000 | 241 100 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Refunderte utleggs- og
tinglysingsgebyr | 28 876 | 22 000 | 35 000 |
2 | Andre inntekter | 40 489 | 25 900 | 26 700 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 1 045 | | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 18 228 | 9 500 | 22 700 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 999 | 1 200 | 800 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 3 057 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 37 898 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 170 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 72 201 | | |
| Sum kap. 4618 | 202 963 | 58 600 | 85 200 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Salgsinntekter | 1 759 | 2 000 | 1 000 |
2 | Oppdragsinntekter | 131 583 | 113 700 | 127 300 |
4 | Tvangsmulkt | 7 368 | 6 500 | 6 500 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 301 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 5 676 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 6 326 | | |
| Sum kap. 4620 | 153 013 | 122 200 | 134 800 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
1 | Økonomitjenester
| 12 780 | 13 000 | 16 400 |
2 | Andre inntekter | 13 347 | | |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 80 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 1 269 | | |
18 | Refusjon av
sykepenger | 1 854 | | |
| Sum kap. 4631 | 29 330 | 13 000 | 16 400 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
2 | Refusjoner | 30 567 | 17 700 | 28 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 366 | | |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 1 768 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 3 890 | | |
81 | Bøter, inndragninger
| 969 760 | 1 050 000 | 1 070 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 60 725 | 55 000 | 55 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 133 144 | 110 000 | 125 000 |
85 | Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning | 133 953 | 115 000 | 125 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 334 173 | 1 347 700 | 1 403 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bøtenivået for trafikkbøter ble
kraftig økt fra 2004 til 2005. Disse medlemmer viser til
at trafikkforseelser straffes uforholdsmessig hardt i forhold til
andre lovbrudd. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere
nivået til 2004-nivå i tråd med disse
medlemmers alternative budsjettforslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
91 | Alminnelige fordringer
| 4 732 | 10 369 | 11 322 |
95 | Avdrag på lån
til Jugoslavia | | 3 200 | |
| Sum kap. 5341 | 4 732 | 13 569 | 11 322 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Det samlede avskrivningsbeløpet for
den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene
beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året
før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem
der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med
forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives
også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres
under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger
i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i
statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftens
brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne
avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto
investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig
rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden
fram til 30. september året før budsjettåret.
Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år,
og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital
i forretningsdriften foreslås bevilget med 61,6 mill. kroner
i 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2004 | Saldert budsjett 2005 | Forslag
2006 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 662 | 1 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer
| -375 286 | 675 000 | 676 300 |
83 | Av alminnelige fordringer
| 58 840 | 100 000 | 50 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 2 267 376 | 1 750 140 | 3 483 400 |
88 | Av utlån
under opptrekk | 72 542 | 128 000 | 90 000 |
| Sum kap. 5605 | 2 024 134 | 2 654 140 | 4 300 700 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2
i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse
medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag
i denne budsjettinnstilling.
Sammenlikning av bevilgningsforslag
under rammeområde 22. Bare kapitler og poster med avvik
fra Regjeringens forslag er med. Avvik i parentes
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 275 565 | 275 065 (-500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 400 | 27 900 (-500) |
1637 | | EU-opplysning | 2 000 | 4 000 (+2 000) |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 | 4 000 (+2
000) |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. | 18 122
038 | 18 120
538 (-1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 22 400 | 20 900 (-1
500) |
| | Sum utgifter | 35 038
603 | 35 038
603 (0) |
| | | | |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 6
906 075 | 6
906 075 (0) |
| | Sum netto | 28 132
528 | 28 132
528 (0) |
Komiteen viser til
at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp
under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget
vedtok 24. november 2005 for rammeområde 22. Forslagene
føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets
forretningsorden § 19 femte ledd.
Tabell 5.1 Oversikt over
statsbudsjettets 90-poster
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101) | 360 000 |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling
| 341 250
000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 341 250 000 |
286 | | Fondet
for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) | 14 000
000 000 |
| 95 | Fondskapital | 14 000 000 000 |
685 | | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 5606) | 5 000
000 |
| 90 | Etableringslån
| 5 000 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | 2 865
000 000 |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 2 750 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter, overslagsbevilgning | 115 000 000 |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | 400 000
000 |
| 90 | Fondskapital | 400 000 000 |
1544 | | Boliglån
til statsansatte | 200 000
000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 200 000 000 |
1651 | | Statsgjeld,
avdrag og innløsning | 328 243
000 |
| 98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 328 243 000 |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 16 910
320 000 |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 16 910 320 000 |
2412 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 11 596
000 000 |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 11 596 000 000 |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 30 150
000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging | 30 150 000 000 |
2426 | | SIVA
SF (jf. kap. 5326 og 5613) | 100 000
000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
| 95 | Egenkapital
| 50 000 000 |
| | Sum
utgifter | 76
896 173 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
3101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 100 og 101) | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | 318 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | 160 000
000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån
| 160 000 000 |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) | 10 000
000 |
| 96 | Salg av aksjer | 10 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) | 425 000
000 |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, Statkraft SF | 425 000 000 |
4312 | | Oslo
Lufthavn AS | 389 000
000 |
| 90 | Avdrag på lån
| 389 000 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 5 133
000 |
| 90 | Lån til boligformål
| 5 133 000 |
4860 | | Statnett
SF | 400 200
000 |
| 90 | Avdrag | 400 200 000 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 13 001
000 000 |
| 90 | Avdrag og renter | 8 067 000 000 |
| 91 | Tap og avskrivninger | 581 000 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 353 000 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 2412) | 9 685
000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 685 000 000 |
5322 | | Statens
miljøfond, avdrag | 13 200
000 |
| 91 | Innbetaling av avdrag | 13 200 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 30 300
000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 30 300 000 000 |
5326 | | SIVA
SF (jf. kap. 2426 og 5613) | 50 000
000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 50 000 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | 11 322
000 |
| 91 | Alminnelige fordringer
| 11 322 000 |
5999 | | Statslånemidler
| 22 446
000 000 |
| 90 | Lån
| 22 446 000
000 |
| | Sum
inntekter | 76
896 173 000 |
| | Netto | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360 000.
Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved
behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under kapittel
11 Komiteens tilråding.
For 2006 foreslås bevilget 485 mill.
kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner
under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25
mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag
til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær
kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting
(post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95).
Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket
til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill.
kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og
110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren,
fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner
til grunnfondskapital.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta
på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Fondet
vart styrkt med 1 mrd. kroner i 2004, og med 3,2 mrd. kroner i 2005.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 39 mrd.
kroner frå 1. januar 2006. Kapitalauken skal nyttast til å følgje
opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005), jf. nærmare
omtale i del III kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen
2006-2010. Samla kapital i fondet blir etter dette 75 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning,
der det foreslås å øke kapitalen i fondet
med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats
på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd.
kroner medføre en avkastning til forskningsformål
på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning
og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre
langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking
av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner
vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle
prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene
har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom
forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del
av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere
kapitalinnskuddet i Fondet for forskning og nyskaping
med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for
forskning og nyskaping
(jf. kap. 3286) | |
| 95 | Fondskapital
| 39 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II foreslo å øke Fondet for forskning og
nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen kutter i bevilgningsforslaget for Fondet for forskning
og nyskaping i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Konsekvensen
av dette er at de øremerkede bevilgningene til forskning,
ifølge Forskningsrådet, i 2007 vil være
900 mill. kroner lavere enn med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse
medlemmer viser til at dette er en av flere endringer fra
Regjeringen som bidrar til å redusere verdiskapingsevnen
i Norge, og derved det fremtidige grunnlaget for velferd. Disse
medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag
om å øke Fondet for forskning og nyskaping til
75 mrd. kroner i 2006, og viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006) fremmet et romertallsforslag hvor man bad Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 om å komme tilbake
med forslag for å sikre en bevilgning i Fondet for forskning
og nyskaping på 75 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene også ved denne anledning gikk imot å sikre
forskningen 900 mill. kroner ekstra øremerket i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne
forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette
er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning
og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med
39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75
mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning
gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår
at økningen skal reduseres i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk
for.
I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det
om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner
i 2006 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for
2007.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under C.
Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det
om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner
i 2006 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene
for 2007.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under C.
Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Regjeringen har etter drøftelser med
Sametinget og Finnmark fylkesting tatt sikte på at reglene
i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen,
skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006. Det
tas sikte på at Finnmarkseiendommens styre vil være
etablert 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre
de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen
fra Statsskog.
I Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) punkt 8.2.1 heter
det:
"Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendommen skal
være selvfinansierende, men for å sikre likviditet fra
første dag bør det gis et statlig etableringslån. Lånets
størrelse og nærmere vilkår (rentesats,
tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme tilbake til etter
at proposisjonen er behandlet i Stortinget. Lånet må bevilges
over statsbudsjettet."
Stortinget hadde ikke merknader til denne framgangsmåten
da loven ble behandlet.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at det i 2006 gis en bevilgning på inntil 5 mill.
kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på å drøfte ulike praktiske og økonomiske
problemstillinger som etableringen av Finnmarkseindommen reiser
med Finnmarkseiendommens styre tidlig i 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker
heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.
O. nr. 80 (2004-2005) og går derfor imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
685 | | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 5606) | |
| 90 | Etableringslån
| 0" |
Det foreslås at post 90 Lån
til investeringsformål i helseforetak bevilges med 2,75
mrd. kroner i 2006.
Det foreslås videre at post 91 Opprekksrenter,
overslagsbevilgning, bevilges med 115,0 mill. kroner til for å håndtere
renter som påløper, men som ikke betales i perioden
frem til fullt lån er etablert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en rekke prosjekter under de regionale helseforetakene
som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under
realisering. Behovet for investeringsmidler er med andre ord påtrengende.
I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån
til investeringen kun skal kunne foretas gjennom denne statlige
låneordningen, er det desto viktigere at en er trygg på at
det finnes tilstrekkelig kapital under denne posten slik at foretakenes
behov for lån kan dekkes. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn øke posten med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak (jf.
kap. 3732) | |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 3 250 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert
tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det
nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse
medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer
AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker
at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten
på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv
samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse
medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere
sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både
privat og statlig kapital ønsker å gjøre
bruk av forvaltningskompetansen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | | Investeringsselskap, Argentum
(NY POST) | |
| 90 | Egenkapitaltilskudd
| 1 800 000 000" |
Det er foreslått å auke løyvinga
til kulturminnefondet med 400 mill. kroner i 2006. Fondskapitalen
blir på i alt 800 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert
som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års
statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast
til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av
tilskotsmidlane, jf. post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte, utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond.
Anslaget for 2005 ble redusert fra 1,2 mrd.
kroner til 500 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett som følge av
en lavere låneetterspørsel enn forventet. Anslaget for
2006 settes på grunnlag av oppdaterte prognoser fra Statens
Pensjonskasse til 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på faste innenlandske
statslån, avdrag på langsiktige kontolån,
samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner.
For 2006 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
eldre statsobligasjoner, til 328 mill. kroner. Eventuelle framtidige
tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner
og langsiktige kontolån er ikke anslått, da det
på forhånd er vanskelig å vite omfanget
av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av
hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere
eventuelle planer om tilbakekjøp.
Folketrygdfondet har på sine langsiktige
kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil det ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Løyvinga på posten dekkjer
det totale behovet som Lånekassen har for innlån
frå s taten for å dekkje utgifter til
alle låneordningar. Ordninga med ekstra lån til studentar
som tek eit sommarsemester, blir foreslått ført
vidare i 2006, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader og forslag til romertallsvedtak i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning
under kap. 2410 post 90.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine alternative budsjetter, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsløyving | 16 890 320 000" |
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov til
utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Husbankens lånevirksomhet må sees
i sammenheng med resultatområde 7 bolig, bomiljø og bygg.
Utbetalingene av nye lån for 2004 kom på 9 480 mill.
kroner. Dette er en nedgang på om lag 1 350 mill. kroner
fra 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak et større frafall
fra tilsagn til utbetaling enn tidligere. Flere låntakere
enn tidligere har valgt en annen finansieringskilde enn Husbanken
etter at tilsagnet var mottatt. Det generelt lave rentenivået
i markedet gjorde at låntakerne i mange tilfeller oppnådde
gunstige låneavtaler i andre kredittinstitusjoner.
Regjeringen foreslår en låneramme
på 13,5 mrd. kroner i 2006. 0,5 mrd. kroner av rammen er øremerket ordningen
med lån til etablering av sykehjemsplasser, omsorgsboliger
og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Dette er en videreføring
av lånerammen for 2005 og er godt tilpasset situasjonen
i boligmarkedet. Videre skal Husbanken også innføre
tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid.
Dette vil gi låntakerne større valgfrihet enn
i dag til å finne låneordninger tilpasset den
enkeltes økonomiske situasjon, og vil kunne dempe husholdningenes
renterisiko.
Husbankens nye grunnlån er målrettet
mot personer som skal etablere seg i egen bolig for første
gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til
miljø og universell utforming og mot boligbygging i deler
av landet der det er vanskelig å få lån
til å bygge boliger (på grunn av lav pantesikkerhet).
Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, til
utbedring av bolig, til ombygging av andre bygg til boliger og til
kjøp av brukte utleieboliger.
Husbanken skal supplere andre deler av kredittmarkedet
og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og
fordelingspolitisk ønskelig. Långivingen skal
i større grad rettes inn mot målene i boligmeldingen. Regjeringen
vil i denne sammenheng videreføre prioriteringen av startlån
til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg
i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser
vil være prioritert også i 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov
for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2006 inkludert
refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås
en total innlånsbevilgning på 30,15 mrd. kroner
for 2006. Av dette er ca. 24,2 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen,
5,35 mrd. kroner til risikolåneordningen og 600 mill. kroner
for distriktsrettet låneordning. Anslaget på det
totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med revidert budsjett våren 2006 eller endring av budsjettet
høsten 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA SF kan foreta innlån i statskassen
og selv velge løpetid på lånene. Det
enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats
på innlånet blir satt lik renten på statspapir
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler
et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap.
2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90,
jf. nedenfor.
Det foreslås å bevilge 50
mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at
SIVAs låneramme ved utgangen av 2006 er på inntil
750 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet
kun anledning til å foreta opplåning i statskassen.
I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle
tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet
av en 3-årsperiode. Kapitaltilførselen skal skje
ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital.
Det ble lagt opp til at dette skulle gjøres med 50 mill.
kroner pr. år i årene 2005-2007. Samtidig skulle
SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner
av statskasselånet. Det foreslås en bevilgning
på 50 mill. kroner til egenkapital for 2006. Bevilgningen
motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån
fra SIVA SF under kap. 5326, post 90.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statnett SF har store forestående investeringer.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke
Statnett SFs egenkapital med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2491 | | Innskuddskapital i Statnett
SF | |
| 90 | Egenkapitalinnskudd, Statnett
| 2 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten må ta en større rolle i finansieringen
av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til
at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 10 mrd. kroner
under nytt kap. 2492 Fond for olje- og energiforskning post 90 Fondskapital. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2492 | | Opprettelse
av fond, forskning innen olje og energi | |
| 95 | Fondskapital
| 10 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin omtale i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og foreslår å bevilge
5 mrd. kroner under nytt kap. 2493 Egenkapitalinnskudd, statlig
selskap for infrastruktur for gass, ny post 90 til et statlig selskap
for infrastruktur for gass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2493 | | Egenkapital til statlig selskap
for infrastruktur for gass | |
| 90 | Egenkapitalinnskudd, statlig
selskap for infrastruktur for gass | 5 000 000 000" |
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner i 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra
de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige
låneavtaler. I 2004 ble det innbetalt 60,4 mill. kroner
i avdrag på inngåtte låneavtaler. For
2005 forventes det innbetaling av avdrag på lån
på om lag 144 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 160,0 mill. kroner
over denne posten for 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Departementet er avhengig av å bruke
meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre
transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21 i
Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for
2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer
at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer
slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.
Som for 2005 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2006 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når transaksjonene
er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at
regjeringen Bondevik II fremmet forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger,
salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan redusere
statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst, redusere statens eierandel
i Flytoget AS ned til 0 pst. og redusere statens eierandel i Yara
International ASA ned til 34 pst. Disse forslag ble reversert av
Regjeringen ved fremleggelse av tilleggsproposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger,
salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:
– redusere
statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.
– redusere statens eierandel i
Fly_toget AS ned til 0 pst.
– redusere statens eierandel i
Yara International ASA ned til 34 pst."
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2006 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
vil være siste avdrag i henhold til nedbetalingsplanen
i avtalen, og lånet vil dermed være fullt nedbetalt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med etableringen av Avinor AS
ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet
til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først
skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn
av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag
på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til
grunn. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 tar OSL sikte på å betale
to avdrag på til sammen 388,8 mill. kroner. I henhold til
gjeldende låneavtale har selskapet anledning til å foreta
slike innbetalinger. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen
er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Korrigert for priskompensasjon videreføres
post 90 uendret i 2006 sammenlignet med saldert budsjett for 2005.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning,
samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning,
der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om
et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner
i avdrag fra Statnett SF i 2006. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen
i avtalen, og lånet vil da i sin helhet være nedbetalt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Framlegget til løyving på 8
067 mill. kroner under post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter
frå kundane til Lånekassen.
Framlegget til løyving på 581
mill. kroner under post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen,
jf. kap. 2410 post 73 og 74.
Framlegget til løyving på 4
353 mill. kroner under post 93 omfattar innbetaling frå Konverteringsfondet til
Lånekassen basert på konvertering av lån
til stipend, jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
blir budsjettert med 9 685 mill. kroner i 2006. Det regnes med at
ordinære innbetalinger blir på 3 631 mill. kroner,
bruttotap på utlånsvirksomheten på 33 mill.
kroner og rentestøtte på 21 mill. kroner. Ekstraordinære
innbetalinger er anslått til 6 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Basert på fortløpande lån
og utbetalingar er avdraga utrekna til 13,2 mill. kroner for 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på tidligere
innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen.
Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet
under kap. 2421, post 90. Avdrag på innlån tilknyttet
lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,4 mrd.
kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet
låneordning anslås å utgjøre
henholdsvis om lag 5,4 og 0,5 mrd. kroner. Det foreslås
dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene
er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved
endring av budsjettet høsten 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF
foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt
i eksisterende statspapirer. For 2006 foreslås 50 mill.
kroner av SIVAs lån i statskassen konvertert til egenkapital,
jf. omtale under kap. 2426 post 90. På denne bakgrunn budsjetteres
det med avdrag på 50 mill. kroner på SIVAs utestående
fordringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2006 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på vel 11,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov
anslås til 22,4 mrd. kroner i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 47 426 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger
på 90-poster og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 51 721 000 000" |
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn
av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til
vedtak II.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
For privat rekvirert tollbehandling og når
tollforretning utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales
det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610
Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. Ved høyere
aktivitetsnivå enn forutsatt har etaten hittil ikke fått
dekket de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører.
Det er ikke ønskelig at slike tjenester, som er en del
av etatens service overfor næringslivet, skal gå på bekostning
av andre, prioriterte oppgaver. Det foreslås derfor gitt
en ny fullmakt slik at kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1
Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under
kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf.
forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter,
jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Senter for statlig økonomistyring vil
ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for
andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn
av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 1631, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4631, post 1 Økonomitjenester og
2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all
hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter,
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral,
post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Statistisk sentralbyrå har en eksternt
finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget), i tillegg til statsoppdraget.
Oppdragsvirksomheten er fullt ut inntektsfinansiert og er spesifisert
under utgiftskap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21
Spesielle driftsutgifter, og under inntektskap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Det er en forutsetning
at markedsoppdragsvirksomheten skal utgjøre en begrenset del
av den totale virksomheten.
Markedsoppdragets størrelse er noe
usikkert på det tidspunkt budsjetteringen foretas. Mange
oppdrag går over flere år. Da en del kunder av
ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato,
er det krevende å oppnå like store inntekter som
utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges
i staten. På denne bakgrunn foreslås det at Statistisk
sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap.
4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter,
og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp på post 21, jf. forslag
til vedtak II.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Plikten til å innhente Stortingets
samtykke når det er behov for å pådra
forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere
i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6
i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2005) Om bevilgningsreglementet. Toll-
og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter
der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret.
Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike
avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget,
jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006
for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital,
innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715
959 651 euro, jf. forslag til vedtak V.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006
for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro,
jf. forslag til vedtak V.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.2 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Regjeringen tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor
en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak V.3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.3 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Ordningen som gjør konkursbo i stand
til å forfølge mulige omstøtelige forhold
mv., foreslås videreført i 2006 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 24,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak
VI i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av
disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig
innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme
at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet,
og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet
er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for
forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter
at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement
og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare
differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres
på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi
Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret
1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett- og regnskapsåret 2006, jf. forslag til vedtak
VII i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006),
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006),
og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden
gis med 70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra
staten, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Tabell 8.1. Tabellen viser
de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som
motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond
post 50 Overføring til fondet. (i 1 000 kroner)
| Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 (2005-2006) | Tilrådning |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 144 100 000 | 144 100 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 192 500 000 | 192 500 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | 3 600 000 | 3 600 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 8 139 000 | 8 139 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 20 400 000 | 20 400 000 |
Sum | 2800 | Statens petroleumsfond
| 327 939 000 | 327 939 000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og
tar til etterretning at det foreslås å bevilge
327 939,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2004. Dette er
det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Tabell 8.2. Fastsetting
av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond
post 50 Overføring fra fondet.
| Formål | St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 (2005-2006) | Tilrådning |
| Kap. 2800 Statens petroleumsfond
| 327 939 000 | 327 939 000 |
+ | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
til
Statens petroleumsfond, jf. St.prp. nr. 1 Tl. nr. 1(2005-2006) og
Budsjett-innst. S. I (2005-2006) | -257 144 000 | -257 144 000 |
Sum | kap. 5800 Statens petroleumsfond
| 70 795 000 | 70 795 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 under kap. 8.1 over og viser videre til at Stortinget
24. november 2005 fattet rammevedtak for 24 rammeområder,
jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Summen av de vedtatte rammene
innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond ble på 257
144,0 mill. kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post
50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond på 70
795,0 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp
i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges
med 70 795,0 mill. kroner, jf. tabell 8.2. Forslag til bevilgning
under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteen viser til forslag I
under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen viser til merknader og forslag til vedtak i Innst. S. nr. 40 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 8 (2005-2006) Om fullmakt til å ta opp statslån mv.
Forslag utenfor rammeområdene
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
95 |
Fondskapital |
39 000 000 000 |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving |
16 890 320 000 |
Forslag 2
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:
-
– redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.
-
– redusere statens eierandel i Fly-toget AS ned til 0 pst.
-
– redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
90 |
Lån |
47 426 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
685 |
|
Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606) |
|
|
90 |
Etableringslån |
0 |
732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) |
|
|
90 |
Lån til investeringsformål i helseforetak |
3 250 000 000 |
967 |
(NY) |
Investeringsselskap, Argentum |
1 800 000 000 |
|
90 |
Egenkapitaltilskudd |
1 800 000 000 |
2491 |
(NY) |
Innskuddskapital i Statnett SF |
|
|
90 |
Egenkapitalinnskudd, Statnett |
2 000 000 000 |
2492 |
(NY) |
Opprettelse av fond, forskning innen olje og energi |
|
|
95 |
Fondskapital |
10 000 000 000 |
2493 |
(NY) |
Egenkapital til statlig selskap for infrastruktur for gass |
|
|
90 |
Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass |
5 000 000 000 |
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
90 |
Lån |
51 721 000 000 |
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data.
Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond |
-44 500 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
44 500 000 |
|
0 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
0 |
|
Inntekter |
5460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) |
|
|
|
|
71 |
Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning |
336 200 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland |
63 700 000 |
|
|
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
399 900 000 |
|
|
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi:
-
1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
-
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
-
3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
Kroner |
|
|
|
|
|
Utgifter |
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
235 465 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
27 900 000 |
|
|
70 |
Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet |
11 700 000 |
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
165 200 000 |
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 009 700 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
101 200 000 |
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 4618) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
3 340 800 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
107 000 000 |
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
227 700 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
160 500 000 |
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
368 700 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
127 300 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
9 300 000 |
|
|
|
|
|
|
1630 |
|
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
15 100 000 |
|
|
|
|
|
|
1631 |
|
Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
200 100 000 |
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
61 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning |
9 670 000 000 |
|
|
72 |
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning |
915 000 000 |
|
|
|
|
|
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
221 400 000 |
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
20 900 000 |
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
18 099 638 000 |
|
|
|
Totale utgifter |
|
35 038 603 000 |
Inntekter |
4600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 1600) |
|
|
|
2 |
Diverse refusjoner |
1 000 000 |
|
|
80 |
Avkastning fra Finansmarkedsfondet |
11 700 000 |
|
|
|
|
|
|
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
|
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
165 200 000 |
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
|
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr |
8 000 000 |
|
|
2 |
Andre inntekter |
2 100 000 |
|
|
3 |
Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer |
1 000 000 |
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
230 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 1618) |
|
|
|
1 |
Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr |
35 000 000 |
|
|
2 |
Andre inntekter |
26 700 000 |
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger |
22 700 000 |
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser |
800 000 |
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
500 000 |
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
127 300 000 |
|
|
4 |
Tvangsmulkt |
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
4631 |
|
Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) |
|
|
|
1 |
Økonomitjenester |
16 400 000 |
|
|
|
|
|
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) |
|
|
|
2 |
Refusjoner |
28 000 000 |
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
1 120 000 000 |
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
55 000 000 |
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
125 000 000 |
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning |
125 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
435 701 000 |
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
61 609 000 |
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
1 000 000 |
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
676 300 000 |
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
50 000 000 |
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
3 483 400 000 |
|
|
88 |
Av utlån under opptrekk |
90 000 000 |
|
5606 |
|
Finnmarkseiendommen (jf. kap. 545) |
|
|
|
80 |
Renter |
165 000 |
|
|
|
Totale inntekter |
|
6 906 075 000 |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 1 |
kap. 4600 post 2 |
kap. 1610 post 1 |
kap. 4610 post 1 |
kap. 1618 post 1 |
kap. 4618 post 2 |
kap. 1631 post 1 |
kap. 4631 postene 1 og 2 |
kap. 1634 post 1 |
kap. 4634 post 2 |
-
2. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT- prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
IV
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gi garantier for:
-
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
-
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
V
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2006 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 24,7 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
VI
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
Kroner |
Utgifter |
2800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800) |
|
|
|
50 |
Overføring til fondet |
327 939 000 000 |
|
|
|
Totale utgifter |
|
327 939 000 000 |
|
Inntekter |
5800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) |
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
70 795 000 000 |
|
|
|
Totale inntekter |
|
70 795 000 000 |
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
Kroner |
|
|
|
|
|
Utgifter |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
|
|
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
360 000 |
|
|
|
|
|
|
161 |
|
Næringsutvikling |
|
|
|
95 |
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
341 250 000 |
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
95 |
Fondskapital |
14 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
685 |
|
Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606) |
|
|
|
90 |
Etableringslån |
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) |
|
|
|
90 |
Lån til investeringsformål i helseforetak |
2 750 000 000 |
|
|
91 |
Opptrekksrenter, overslagsbevilgning |
115 000 000 |
|
|
|
|
|
|
1432 |
|
Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) |
|
|
|
90 |
Fondskapital |
400 000 000 |
|
|
|
|
|
|
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
98 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
328 243 000 |
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
16 910 320 000 |
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
11 596 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) |
|
|
|
90 |
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning |
30 150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2426 |
|
SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) |
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
50 000 000 |
|
|
95 |
Egenkapital |
50 000 000 |
|
|
|
Totale utgifter |
|
76 896 173 000 |
|
Inntekter |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101) |
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån i utlandet |
318 000 |
|
|
|
|
|
|
3732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 732) |
|
|
|
90 |
Avdrag på investeringslån |
160 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) |
|
|
|
96 |
Salg av aksjer |
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) |
|
|
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF |
425 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4312 |
|
Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
90 |
Avdrag på lån |
389 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) |
|
|
|
90 |
Lån til boligformål |
5 133 000 |
|
|
|
|
|
|
4860 |
|
Statnett SF |
|
|
|
90 |
Avdrag |
400 200 000 |
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
90 |
Avdrag og renter |
8 067 000 000 |
|
|
91 |
Tap og avskrivninger |
581 000 000 |
|
|
93 |
Omgjøring av studielån til stipend |
4 353 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
90 |
Avdrag |
9 685 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5322 |
|
Statens miljøfond, avdrag |
|
|
|
91 |
Innbetaling av avdrag |
13 200 000 |
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
30 300 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613) |
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
91 |
Alminnelige fordringer |
11 322 000 |
|
|
|
|
|
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
90 |
Lån |
22 446 000 000 |
|
|
|
Totale inntekter |
|
76 896 173 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning:
-
1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetilskudd for 2007 til kommuner.
-
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetilskudd for 2007 til fylkeskommuner.
IV
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
-
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 30 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti- Instituttet for Eksportkreditt post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
-
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke overstige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti- Instituttet for Eksportkreditt post 98 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantiordning.
V
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2005
|
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leder og ordfører for kap. 2800, 5800 og 5999 |
|
|
|
|
Marianne Aasen Agdestein
ordf. for kap. 101, 161, 286, 685, 732, 934, 1322, 1432, 1544, 1651, 2410, 2412, 2421, 2426, 2427, 3101, 3571, 3732, 3950, 3961, 4312, 4720, 4725, 4860, 5310, 5312, 5322, 5325, 5326 og 5341 |
Magnar Lund Bergo
ordf. for kap. 1610, 1618, 4610 og 4618 |
Peter Skovholt Gitmark
ordf. for kap. 1602 og 4602 |
|
|
|
Kari Henriksen
ordf. for kap. 2460 og 5460 |
Heikki Holmås
ordf. for kap. 1600 og 4600 |
Ulf Leirstein
ordf. for kap. 1650, 1651 og 5341 |
|
|
|
Per Olaf Lundteigen
ordf. for kap. 1632 og 1633 |
Lars Sponheim
ordf. for kap. 1620, 1634, 1637, 4620, 4634 og 5606 |
Hans Olav Syversen
ordf. for kap. 1630, 1631 og 4631 |
|
|
|
|
Christian Tybring-Gjedde
ordf. for kap. 5491, 5603, 5605 |
|