4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan:

• 1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Bioforsk gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd fra 1. januar 2006.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

• a) Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan oppkreve matproduksjonavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,48 pr. kg.

  • 2. Avgifter på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,86 prosent.

  • 3. Avgifter på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,75 prosent.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 13,40 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,21 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75 pst.

• b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.

4.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 544 924 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat, sikre matforsyningen, holde kulturlandskapet i hevd og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og det er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Flertallet vil derfor sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Flertallet viser til at internasjonale avtaleverk og markedsforhold, blant annet WTO og EØS, påvirker handlingsrommet og rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at Regjeringen i de pågående WTO-forhandlingene aktivt bidrar til at handlingsrommet blir størst mulig, samtidig som det er av helt grunnleggende betydning, innenfor den ferdigforhandlede avtalen, å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk for framtida.

Flertallet understreker videre at Regjeringen i forhandlingene må arbeide for å fremme norske interesser, men samtidig opptre som støttespillere for land som fremmer interessene til den fattige delen av verdens befolkning.

Flertallet viser til at det ligger store muligheter i skog- og utmarksressursene. De kan gi vesentlige bidrag til verdiskaping og velferd for befolkningen, ikke minst i distriktene. Det er derfor viktig å legge til rette for økt næringsaktivitet på dette området. Satsingen på bioenergi er viktig både for skognæringen, kulturlandskapet og miljøet. Flertallet viser til at bevilgningen til disse formålene derfor er økt med 4 mill. kroner.

Videre mener flertallet at det er positivt for å stimulere aktiviteten at bevilgningen til nærings- og miljøtiltak i skogbruket økes med 11 mill. kroner. Flertallet mener at staten har et medansvar for å sikre den langsiktige ressursoppbyggingen og vil åpne for at midlene kan benyttes også til skogplanting. Flertallet mener det er viktig å legge opp til å videreutvikle en aktiv og målrettet politikk for skogbruk, og viser til at departementet har varslet at man vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2007.

Flertallet viser til at spredning av fugleinfluensa i asiatiske land og til Europa gir vesentlig merarbeid for Mattilsynet. Det er derfor viktig at det iverksettes økt overvåking, og at arbeidet med beredskapsplaner og informasjon styrkes vesentlig.

Flertallet viser til at det er foreslått en tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner for å sette Mattilsynet i stand til å møte den krevende situasjonen på en best mulig måte.

Flertallet viser også til at jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner. Denne skatteletten kommer dermed de til gode som har en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården. Forslaget er i tråd med Soria Moria-erklæringen, der det ble lovet å prioritere denne gruppen.

4.4.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for rammeområde 11 der satsing på matområdet, forskning og jordbruksavtalen var sentralt. Disse medlemmer mener det er viktig at helheten i landbruks- og matpolitikken, produksjonskjeden fra jord og fjord til bord, blir godt ivaretatt. Det er også viktig å sikre matvarer uavhengig av om produktene er produsert nasjonalt eller importert. I tillegg har landbruks- og matpolitikken andre viktige samfunnsmål å fylle, som det å ta vare på kulturlandskapet.

Disse medlemmer er enige i at hovedformålet med landbruks- og matpolitikken er økt verdiskaping og livskvalitet tuftet på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Disse medlemmer ser betydningen av en helhetlig tilnærming der helse-, miljø- og forbrukerhensyn tas. Mat og foredling av denne er viktig for den lokale og nasjonale egenart, opplevelse, kultur og reiseliv og dermed også som grunnlag for økt verdiskaping og ny næringsutvikling.

I en tid der også landbruket må innstille seg på endringer i lys av WTO, mener disse medlemmer at det må føres en mest mulig realistisk landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i behovet for strukturendringer og effektivisering i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til forbruker. Disse medlemmer er enige i at disse utfordringene må møtes ved å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Disse medlemmer er enige i at en variert bruksstruktur samtidig vil bidra til å nå flere viktige samfunnsmål.

Disse medlemmer er tilfredse med den omorganiseringen av matforvaltningen som har resultert i lavere avgifter for næringen.

Disse medlemmer er enige i fortsatt prioritering av arbeidet med forenkling av virkemidler som unødvendig setter grenser for næringsutvikling, bosetning og arealdisponering samt økt satsing på nyskaping og kunnskapsutvikling. Det er viktig å stimulere nyskaping og innovasjon gjennom å skape møteplasser og nettverk og styrke båndene mellom forskning, utvikling og kommersialisering.

Disse medlemmer synes også det er viktig med den fortsatte prioriteringen av utfordringene rundt gjengroing av kulturmark og nedbygging av jordbruksareal, samt styrking av regional- og distriktspolitikken for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer vil også vise til at et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller også en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting. Økt fokus på forbrukerne er ikke i disfavør av et fortsatt desentralisert landbruk. Disse medlemmer ser det som viktig å legge til rette for økte inntektsmuligheter for aktive utøvere og for å sikre den fremtidige rekrutteringen til landbruket. På denne måten vil prioriteringer innenfor landbruket bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer viser til rammeverket for videre WTO-forhandlinger som ble fastsatt i Genève 1. august 2004. Det må være en viktig målsetting i forhandlingene å sikre et resultat som gir handlingsrom for å videreføre en nasjonal landbrukspolitikk. Det er i tillegg viktig at Norge opptrer slik at interessene til den fattige delen av verden blir ivaretatt på en god måte.

Disse medlemmer viser til at skog- og landbruksnæringen gjennom regjeringen Stoltenberg II får en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen Bondevik II. Selv om jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner til 71 500 kroner, gjør innstrammingen i for­mueskatten, lønnsfradraget og skjermingsrenten at landbruket og skogbruket kommer ut med en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen Bondevik IIs skatteforslag for 2006. Disse medlemmer synes det er noe underlig at en slik innstramming skjer i en tid der fremtiden til landbruket er usikker pga. WTO-prosessen.

Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget på kapitler og poster under rammeområde 11 slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entreprenørskapet hos primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen, fjernes.

Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.

4.4.4 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II, hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 116 957 000 på kap. 1100 og kr 443 000 på kap. 4100.

Post 1 Driftsugifter

Det foreslås bevilget kr 113 327 000 på post 1.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan - kan overførast, kan nyttast under kap. 1100 post 50

Det foreslås bevilget kr 3 202 000 på post 45.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget som blant annet innebærer en økning på 0,5 mill. kroner til administrasjon av husleieordningen ved etableringen av Bioforsk fra 1. januar 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende færre reguleringer og forenklinger som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til at departementet forvalter eiendommer og disponerer en betydelig boligmasse. Disse medlemmer er kjent med at Landbruks- og matdepartementet har fullmakt til å selge festetomter, areal til utbyggingsformål, veigrunn og bygningsmasse. Disse medlemmer mener departementet i større grad enn tidligere skal benytte seg av mulighetene ved salg til å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med 25 500 000 kroner fra 113 327 000 kroner til 87 827 000 kroner, og kap. 1100 post 45 med 1 500 000 kroner fra 3 202 000 kroner til 1 702 000 kroner.

4.5.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet m.m. (jf. kap. 4112)

Det foreslås bevilget kr 139 156 000 på kap. 1112.

Det er forslag om å løyve kr 139 156 000 samla for postane 50, 51 og 52 i kap. 1112.

Komiteen finn det tilfredsstillande at overvakings-, påvisings- og varslingssystemet i samband med sjukdom som kan overførast mellom dyr og frå dyr til menneske, ser ut til å fungere. Komiteen er også nøgd med at budsjettauken medverkar til at Veterinærinstituttet kan vidareføre og vidareutvikle arbeidet med å sikre trygg mat og god dyrehelse. Dette gjeld spesielt dei dyresjukdomane som truar helsa til dyr og menneske.

Komiteen seier seg nøgd med at Veterinærinstituttet saman med Folkehelsa vil vidareføre arbeidet for å redusere mengda av allergiframkallande stoff i mat.

Komiteen ser det som viktig at forsking som kan avgrense gjødselbruk og betre miljøet, held fram. Det same gjeld forsking som kan fremje kvalitet og lønsemd i den økologiske planteproduksjonen. Organisering og lokalisering av denne forskinga skal vere slik det er foreslått i omstillingsplanen.

Komiteen merkar seg at omorganiseringa frå f­orskingsstasjonar til fagsenter så langt har vore vellukka med stor auke i oppdrag for fagsentra.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til løyvinga på kr 139 156 000 for kap. 1112.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsfor­midling og beredskap, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 50 725 000 på post 51.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 17 421 000 på post 52.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter etableringen av Bioforsk gjennom sammenslåing av instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk, ved å etablere et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det er viktig med lik håndtering av de tre institusjonene ved sammenslåing.

Flertallet vil understreke betydningen av at lokale og regionale myndigheter og organisasjoner trekkes inn i en aktiv dialog om utvikling av alternative aktiviteter på de eiendommene som ikke er nødvendige av hensyn til FoU-virksomheten.

Flertallet mener at det er viktig at styret har nødvendig frihet til å gjennomføre omstillingsarbeidet og behov for bygningsmessige tilpasninger.

Samtidig forutsetter flertallet at de ansatte involveres i arbeidet med utviklingsplanene for disse eiendommene.

Flertallet vil peke på at det omstillingsarbeidet som har vært og som skal gjennomføres i Bioforsk er krevende. Flertallet vil derfor understreke at departementet følger nøye med i utviklingen av de økonomiske forholdene.

Samtidig vil flertallet understreke betydningen av at de ansatte involveres på en god måte i de videre prosesser.

Flertallet ber på denne bakgrunn om at departementet på egnet måte orienterer Stortinget om Bioforsk sin virksomhet, seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritet. Disse medlemmermener at aktørene i landbruksnæringen selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en viss basis gjennom selv å finansiere dette.Disse medlemmer viser til partiets forslag om å etablere Bioforsk som et AS.

Disse medlemmerforeslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med 19 800 000 kroner fra 50 725 000 kroner til 30 925 000 kroner og kap. 1112 post 52 med 2 200 000 kroner fra 17 421 000 kroner til 15 221 000 kroner.

4.5.3 Kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet m.m.

Det foreslås bevilget kr 18 061 000 på kap. 4112 post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke følger opp intensjonene fra tidligere om å slå sammen instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk, men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse medlemmer foreslår kostnadene knyttet til etablering av Bioforsk AS dekket ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, realiseres. Disse medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etableringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk slås sammen innen 1. juli 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å etablere Bioforsk som et AS.

Disse medlemmerforeslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap. 4112 post 30 med 18 061 000 kroner fra 18 061 000 kroner til 0 kroner.

4.5.4 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det er framlegg om å løyve kr 1 134 038 000 på kap. 1115 og kr 687 905 000 på kap. 4115.

Komiteen er samd i hovudverkemidla som skal nyttast vidare for å nå målsettinga om å sikre trygg mat, friske plantar, fisk og dyr og eit etisk forsvarleg dyrehald. Komiteen er også samd i at dette skal skje gjennom miljøvenleg produksjon, god kvalitet, ærleg produksjon og omsetnad - og verdiskaping innan matområdet.

Komiteen er nøgd med at granskingar syner at borgarane har stor tillit til Mattilsynet.

Komiteen ønskjer vidareført arbeidet med å ut-vikle spesielle tilsynsmodellar for mindre matverksemder slik at det vert mogeleg å drive lønsame småskalaverksemder. Her vert det vist både til enklare regelverk og ein ny avgiftspolitikk, som kan avlaste næringsverksemdene.

Komiteen ventar at det nye hygiene - og kontrollregelverket skal bli gjennomført og at både tilsynet og verksemdene får kunnskap nok til å nytte fleksibiliteten i dei nye reglane og til å auke produksjonen og sikre trygg mat.

Komiteen viser til arbeidet med forenkling av regelverket for gards- og småslakteri, herunder mobile slakteri. Eit av områda som må prioriterast er å nytte fleksibiliteten i det nye EØS-regelverket for gards- og småslakteri.

Komiteen er også nøgd med fokuset på tilsyn av drikkevatn og styrking av overvakinga og beredskapsplanlegging mot fugleinfluensa. Sameleis meiner komiteen det er viktig å vidareføre merksemda mot sjømatverksemdene slik at norsk sjømat framleis har ord på seg for å ha god kvalitet.

Komiteen har merka seg at ei rekkje saker på forvaltningsområdet til Mattilsynet er omfatta av stor offentleg interesse. Tungmetall i fôr, fugleinfluensa, salmonella i kjøttdeig og manglande restauranthygiene er ferske eksempel. Sakene viser kor viktig det er med overvaking og tiltak i heile matproduksjonskjeda, frå jord og fjord til bord. Mattilsynet er ein tilsynsetat som kan sjå heile matproduksjonskjeda i samanheng. Komiteen vil streke under kor viktig det er at tilsynet arbeider for å sikre at alle aktørane, herunder importørane, etterlever sitt ansvar for å følgje lovverket og sikre at forbrukarane får helsemessig trygg mat.

Komiteen er godt nøgd med at matforvaltingsreforma har gitt effektiveringsgevinst og at gebyr og avgifter kan reduserast i 2006. Komiteen er samd i at det er avsett ekstra pengar til omstillingsprosessen i matforvaltinga i 2006 slik at det kan takast ut endå større effektiviseringsgevinst.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd i framlegget om å løyve kr 1 134 038 000 på kap. 1115 og kr 687 905 000 på kap. 4115.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 053 158 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene til Mattilsynet må bli større enn det departementet legger opp til.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115 post 1 med 55 000 000 kroner fra 1 053 158 000 kroner til 998 158 000 kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 79 880 000 på post 70.

Komiteen har registrert at utvalget som utreder organisering av veterinærvakten, har innhentet regionale vurderinger av hvordan vakten bør organiseres. Utvalget har i den sammenheng bedt om innspill om de samlede ressursene vil bli bedre utnyttet dersom midler som i dag brukes til en spesialisert vaktordning for kjæledyr, innlemmes i den ordinære kliniske veterinærvakten, som i hovedsak dekker landbruks- og havbruksnæringens behov.

Komiteen mener det er viktig å få en velfungerende klinisk vaktordning som kan ta hånd om alle dyrearter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg enig i bevilgninger på 79,88 mill. kroner i 2006 for å følge opp staten sine økonomiske forpliktelser i forhold til avtalen med veterinærforeningen om deltagelse i vaktordning i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn departementets bevilgningsforslag og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke tilskuddet på kap. 1115 post 70 med 14 000 000 kroner fra 79 880 000 kroner til 93 880 000 kroner.

4.5.5 Kap. 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)

Post 1 Gebyr og avgifter

Det foreslås bevilget kr 686 887 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo enn hva departementet legger opp til.

Disse medlemmer viser til partiets merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet m.v. (matloven). Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en betydelig reduksjon i matavgiftene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere inntektene på kap. 4115 post 1 med 50 000 000 kroner fra 686 887 000 kroner til 636 887 000 kroner.

4.5.6 Kap. 1137 Forskning og utvikling

Komiteen er gjort kjent med at AKVAFORSK har foretatt en forstudie vedrørende bruk av spillvarme til oppdrett. Komiteen er videre kjent med at det planlegges å iverksette et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Senteret tenkes lokalisert til Sunndalsøra, hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminiums industrianlegg. Komiteen ser at det kan ligge nye muligheter for oppdrettsnæringa i en slik utvikling.

Komiteen ber Regjeringa legge til rette for at dette prosjektet kan videreutvikles.

4.5.7 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 19 647 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til at tilskuddene under dette kapitlet blir gitt til en rekke landsdekkende organisasjoner som arbeider innen fagfelt i jord- og skogbruket. I tillegg omfattes tilskudd til tidsskrift. Komiteen viser videre til at de organisasjonene som mottar støtte under dette kapitlet, arbeider med informasjon, ungdomsarbeid, dyrevern og annet opplysningsarbeid innen jord- og skogbruket.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 19 647 000 til kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

4.5.8 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 32 531 000 på kap. 1139.

Komiteen viser til at bevilgningen under kapitlet skal gå til kunnskap om genressurser, miljøinformasjon og kunnskapsoppbygging innen jord- og skogbruket.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget på kr 32 531 000 til kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

4.5.9 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 36 802 000 på kap. 1141.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 21 888 000 på post 50.

Komiteen vil peke på den store betydningen forsk­ning og utvikling har for landbruket. I et landbruk med stadig strengere krav på en rekke områder, vil det være avgjørende med et sterkt fokus på forskning. Komiteen støtter forslaget om å slå sammen NIJOS og Skogforsk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse medlemmer hevde at de også må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med 11 000 000 kroner fra 21 888 000 kroner til 10 888 000 kroner.

4.5.10 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 210 139 000 på kap. 1143 og kr 30 152 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene og et støtte- og utredningsorgan for departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter strategien om at Statens landbruksforvaltning skal legge vekt på helhetlig forvaltning og rådgivning, samarbeid med andre og effektivisering av forvaltningen.

Komiteen mener at SLF har en viktig rolle med å følge opp prisutjevningsordningen for melk. I 2006 vil det bli innført krav til kapitalavkastning hos TINE Industri som skal følges opp av SLF. Komiteen vil følge med dette arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 153 609 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med 25 000 000 kroner fra 153 609 000 kroner til 128 609 000 kroner.

Post 75 Tilskudd til matkorn

Det er ikke foreslått bevilget midler på post 75.

4.5.11 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 7 547 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteen mener det er viktig å arbeide for å nå det nasjonale målet for reduserte nitrogenutslipp til vann, og sørge for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag i Norge, blant annet for opprensking av overgjødsla vassdrag som Vansjø-Hobølvassdraget, Mjøsvassdraget og Jærvassdraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på de store utfordringene vi har i forhold til ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket. Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Miljøpolitikken i Norge skal bygge på føre-var-prinsippet, på prinsippene om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringens målsetning om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Dette flertallet peker på at grunnlaget for denne utviklinga bør legges så tidlig som mulig, og ber derfor Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette målet skal oppnås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsutøverne selv i større grad må finansiere prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket.

Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med 5 000 000 kroner fra 7 547 000 kroner til 2 547 000 kroner.

4.5.12 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)

Det foreslås bevilget kr 81 835 000 på kap. 1146 og kr 29 558 000 på kap. 4146.

Komiteen viser til at Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) produserer grunnleggende faginformasjon av høy kvalitet om naturressurser, areal og miljø for landbruksforvaltningen, foretak i landbruket og samfunnet ellers. Komiteen støtter en sammenslåing av NIJOS og Skogforsk for å etablere en ny statlig institusjon for arealressurser; skog, jord, utmark og landskap.

4.5.13 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 53 562 000 på kap. 1147 og kr 31 000 på kap. 4147.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 37 719 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets konsekvente kritikk av regulerings- og støtteordninger knyttet til reindriften. Disse medlemmer ønsker en overgang til et markedsstyrt system, noe som vil gi rom for besparelser da dette vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til den store bestanden av rein som befinner seg i Finnmark og at beiteressursene er for små til å sikre denne tilstrekkelig med beite, og at dette fører til underernæring av reinen. Det vises til at det en rekke ganger har blitt forsøkt med frivillige ordninger for å få redusert reintallet uten at dette har ført frem. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten må gå inn med konkrete pålegg til reindriftsnæringen om å redusere antall rein.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme pålegg overfor reindriftsnæringen, slik at antall rein kommer ned på et bærekraftig nivå."

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med 19 000 000 kroner fra 37 719 000 kroner til 18 719 000 kroner.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det foreslås bevilget kr 11 870 000 på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at selv med et rekordstort slakteuttak i sesongen 2004/2005 er det fortsatt ennå langt igjen før man har nådd målet på 64 300 dyr i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Flertallet viser til viktigheten av at arbeidet med å tilrettelegge for et effektivt marked blir prioritert, og at man i den forbindelse sikrer at markedsføringen av reinkjøtt holdes ved like. Flertallet understreker viktigheten av at man ikke fratar aktørene deres ansvar og rolle i markedet, men at myndighetene legger til rette for forutsigbare rammebetingelser. Videre påpeker flertallet viktigheten av at arbeidet med ny reindriftslov intensiveres der alle viktige spørsmål blir vurdert i en sammenheng. Etter flertallets vurderinger må en revidert reindriftslov være et viktig bidrag i arbeidet med reintallstilpasningen, samt ved en fastsetting og oppfølging av andre nødvendige rammebetingelser. I den forbindelse påpeker komiteen viktigheten av at arbeidet med å få avklart beiterettighetene mellom distrikter og siidaer blir prioritert. Flertallet presiserer at klare bruksgrenser som respekteres er en avgjørende forutsetning for at reineierne skal ha incitament til å tilpasse reintallet til beiteressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omstillingstiltakene i Indre Finnmark må betraktes som mislykkede og derfor snarest bør avvikles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 71 med 9 000 000 kroner fra 11 870 000 kroner til 2 870 000 kroner.

4.5.14 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 93 348 000 på kap. 1148.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 23 348 000 på post 70.

Post 71 Naturskade, erstatninger

Det er foreslått bevilget 70 000 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom ei alminnelig forsikringsordning, samt fremme sikring mot naturskader gjennom tilskudd til sikringstiltak og farevurderinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hele det norske samfunnet i større grad må forberedes til å leve med klimaendringer, og dermed økt fare for naturskader.

Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere en gjennomgang av regelverket for bygging i rasutsatte områder.

Komiteen har merket seg at det på bakgrunn av justering av beregningsgrunnlaget og foreliggende prognoser for utbetalinger foreslås at bevilgningen for 2006 blir økt med 10 mill. kroner, fra 60 mill. til 70 mill. kroner. Komiteen støtter dette.

Videre har et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merket seg Regjeringens vurdering av at effekten av foretatte regelendringer, jf. omtale under kap. 1148 post 71 i St.prp. nr. 1 (2005-2006), vil medføre reduksjon av nye tilsagn i 2006. Tilsagnsfullmakten for 2006 reduseres på bakgrunn av dette med 6 mill. kroner, fra 27 mill. kroner til 21 mill. kroner.

4.5.15 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 367 259 000 på kap. 1149.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skognæringa er en av landets største eksportnæringer og representerer en stor verdiskaping. Flertallet mener at det er viktig å finne tiltak for å få økt aktivitet i skogbruket for å sikre råstofftilgang til trebasert industri, og for å sikre framtidig virkestilgang. Økt bruk av biobrensel fra skogen vil bidra til å dekke behov for fornybar energi. Flertallet registrerer at skogbruk og bioenergi er prioritert i fordelingen av LUF-midlene, og støtter forslaget. Videre vil flertallet understreke betydningen av at Regjeringen utvikler en langsiktig skogpolitikk og nasjonale strategier for avvirkning av skog.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til Regjeringens målsetninger om fjernvarme, slik de er fastslått i Soria Moria-erklæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at tilskudds- og støtteordningene i landbruket har nådd et uakseptabelt høyt nivå og derfor må reduseres betraktelig. Disse medlemmer etterlyser også mer samsvar mellom den støtte som ytes og den gevinst som oppnås ved økt verdiskaping i landbruket. Disse medlemmer mener at aktørene innen landbruket selv må ta et større økonomisk ansvar for de verdiskapings- og utviklingstiltak som skal gjennomføres i næringen, og derved få et større eierskap til de prosesser som iverksettes innen dette feltet. Disse medlemmer foreslo derfor at den foreslåtte bevilgning skulle reduseres med kr 70 000 000.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det er foreslått bevilget kr 326 448 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilskudds- og støtteordninger til landbruket har nådd et uakseptabelt høyt nivå fordi resultatene av tiltakene ikke kan forsvare ressursbruken. Disse medlemmer mener aktørene innenfor landbruket selv må ta et større økonomisk ansvar for nærings- og utviklingstiltak.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50 med 60 000 000 kroner fra 326 488 000 kroner til 266 488 000 kroner.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det er foreslått bevilget kr 37 500 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket i større grad må ta et eget ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med 10 000 000 kroner fra 37 500 000 kroner til 27 500 000 kroner.

4.5.16 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 11 045 899 000 på kap. 1150 og kr 145 000 000 på kap. 4150.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at budsjettforslaget på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen er en oppfølging av avtalen som regjeringen Bondevik II inngikk med jordbruksorganisasjonene i mai 2005. Flertallet mener at det å sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, er en forutsetning for at landbruket skal kunne ivareta sine mange samfunnsoppgaver framover. Det er viktig å bruke jordbruksavtalen og dens virkemidler aktivt for å sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Landbruket er mangfoldig, har stor betydning for sysselsetting og bosetting over hele landet, og er også viktig for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. I videreutviklingen av landbrukspolitikken er det viktig å videreutvikle verdiskapingsprogrammene og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til de mange driftsenheter som, i stor grad basert på familiens arbeidskraft, produserer råvarer for næringsmiddelindustrien, og i dag utgjør ryggraden i jordbruket.

Post 70 Marknadsregulering

Det er foreslått bevilget kr 215 500 000 på post 70.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at samvirket si rolle som marknadsregulator skal sikrast. Fleirtalet seier seg tilfreds med at marknadsordningane skal vidareførast.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partienes merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 263 (2004-2005) Jordbruksoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet med et omfattende byråkrati og hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger, må erstattes av et markedsbasert system. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende og vil fremheve at selektive tiltak gjennom særlige tilskudd til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjonen og de årlige jordbruksoppgjør. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 300 000 000 fra kr 411 590 000 til kr 111 590 000, kap.1150 post 70 med kr 20 000 000 fra kr 215 500 000 til kr 195 500 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 100 000 000 fra kr 2 022 800 000 til kr 922 800 000, kap. 1150 post 74 med kr 3 500 000 000 fra kr 6 581 685 000 til kr 3 081 685 000, kap. 1150 post 77 med kr 80 000 000 fra kr 222 970 000 til kr 142 970 000, og kap. 1150 post 78 med kr 400 000 000 fra kr 1 591 354 000 til kr 1 191 354 000.

Disse medlemmer viser til at partiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at yrkesutøvere over noen år vil gå over i alternativ virksomhet i et større tempo enn i dag. Disse medlemmer foreslår å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000.

Disse medlemmermener det må gis større spillerom for at driftige bønder kan drive mer rasjonelt og effektivt.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 36 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) knyttet til lov om ervervsmessig husdyrhold.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 41 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) knyttet til lov om konsesjon og erverv av fast eiendom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

4.5.17 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 92 500 000 på kap. 1151.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 34 300 000 på post 51.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med den vanskelige markeds- og slakterisituasjonen høsten 2003 som medførte en vanskeliggjøring av arbeidet med reintallstilpasningen i Finnmark.

Flertallet er positiv til at man i de påfølgende reindriftavtalene har prioritert tiltak for å bedre slakteri- og markedstilgangen for reinkjøtt. Her vises det til Reindriftsavtalen 2004/05 hvor det ble avsatt midler til å gjennomføre flere markedskampanjer i regi av Opplysningskontoret for kjøtt (OFK), samt avsatt midler for å bedre muligheten for tidligslakting i Vest-Finnmark og Karasjok. Videre ble Verdiskapingsprogrammet for rein anmodet om å prioritere søknader om markedsføringstiltak. De nevnte tiltak har medvirket til en betydelig økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og da særlig i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Tiltakene ble videreført ved inngåelsen av Reindriftsavtalen 2005/2006.

Flertallet påpeker at selv om slakteri- og markedsadgangen er god høsten 2005 er det sentralt at man også fremover stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. I den forbindelse understreker komiteen at det er viktig å opprettholde en viss markedsføringsaktivitet for å vedlikeholde produktets posisjon over tid. Dette gjelder også i en situasjon hvor det innenlandske tilbudet ikke dekker hele etterspørselen. Videre er det sentralt å videreutvikle samarbeidet mellom sentrale aktører innenfor produksjon, slakting og omsetning av reinkjøtt. En koordinering av slaktingen er sentralt for å utnytte slaktekapasiteten og sikre detaljistene en forutsigbarhet når det gjelder levering av reinprodukter. I tillegg er det viktig med produktutvikling, og at det blir etablert en standardisering i forhold til nedskjæring og pakking av reinkjøtt som tilfredsstiller markedets krav og behov. Dette betinger både økt kompetanse, samt satsinger for å få bygd opp og tilpasset nedskjærings- og videreforedlingsanlegg slik at de tilfredsstiller dagens krav til rasjonelle løsninger. Flertallet forutsetter at disse forholdene også får en sentral plass i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 500 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingene fra næringskomiteen ved behandlingen av de årlige reindriftsavtaler. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med 12 000 000 kroner fra 34 300 000 kroner til 22 300 000 kroner og kap. 1151 post 75 med 23 000 000 kroner fra 50 500 000 kroner til 27 500 000 kroner.

4.5.18 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 24 854 000 på kap. 1161.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke den viktige rollen Statskog har i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt at fast eiendom fortrinnsvis bør forvaltes av private grunneiere og at dermed mye av Statskogs arealer og eiendommer bør eies og forvaltes gjennom lokalt eierskap. Disse medlemmer vil påpeke at utmarksressurser som skog, fjell, fiske og jakt har stor betydning for potensiell næringsutvikling i distriktene som bør bedre utnyttes en situasjonen er i dag.