Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk,
og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at St.meld.
nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet for 2006, og St.prp. nr. 1
(2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem
av regjeringen Bondevik II den 14. oktober 2005. Komiteen viser
videre til at regjeringen Stoltenberg II den 10. november
2005 la frem en tilleggsproposisjon. Kapitler og romertallsvedtak
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
ble fordelt til næringskomiteen iht. Innst. S. nr. 3 (2005-2006)
og referat fra stortingsmøtet tirsdag 15. november
2005.
Komiteen viser videre til at
Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under
de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.
Følgende rammeområder er behandlet
av næringskomiteen:
– Rammeområde
9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings-
og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet.
– Rammeområde 10: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.
– Rammeområde 11: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble vedtatt i Stortinget 24. november 2005. Det vises for øvrig
til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder
næringskomiteen har ansvar for.
90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i
hele kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 213 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 139 075 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 23 225 000 |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 20 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 900 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 700 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | 10 000 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 182 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 182 700 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 70 960
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 800 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 19 450
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 450 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 202 650 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 33 100 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 150 570
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 113 370 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 37 200 000 |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 700 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 5 600 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 228 950 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 200 000 |
| 22 | Flytteutgifter, kan overføres | 46 600 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 9 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 600 000 |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 225 000 000 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 19 700
000 |
| 70 | Tilskudd | 19 700 000 |
913 | | Standardisering
| 24 800
000 |
| 70 | Tilskudd | 24 800 000 |
922 | | Romvirksomhet
| 310 800
000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 600 000 |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 87 700 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet
| 143 800 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler
| 49 700 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 26 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 26 500 000 |
929 | | Norsk
Designråd | 25 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 25 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak
| 37 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 35 000 000 |
937 | | Reiselivstiltak
| 2 000
000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak
| 10 500
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 10 500 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1550 | | Konkurransetilsynet
| 92 557
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 76 493 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 12 564 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 3 500 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 129 500 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 10 000 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon
| 375 300 000 |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer, kan overføres | 338 500 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 244 600 000 |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 4 200 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 400 000 |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 20 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 000 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 20 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 20 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 178 600
000 |
| 1 | Patentavgifter | 120 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 3 200 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 3 000 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 7 300 000 |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 230
000 |
| 1 | Justergebyrer | 41 400 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 8 030 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 800 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 16 200
000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 16 200 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 800 000 |
| 3 | Inntekter knyttet til forvaltning
av Altinn-løsningen | 100 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 37 200
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 12 300 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 24 900 000 |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter mv.
| 1 000 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 102 400 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 8 300 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 41 000 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 400 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 13 450
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 8 350 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 100 000 |
3939 | | Støtte
til skipsbygging | 90 000
000 |
| 52 | Tilbakeføring
fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter
| 90 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) | 118 600
000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 118 600 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 1550) | 186 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 186 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 53 400
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 48 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800
000 |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 27 800 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 2 950
351 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 post 2 |
kap. 900 post 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1, 2
og 6 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
kap. 907 post 22 | kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH
Holding AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger
knyttet til utførte pålagte miljøtiltak
etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme
på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| 100,0 mill. kroner |
2. gi Eksportfinans ASA
tilsagn om statlig dekning av fremtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede fremtidige underskudd som oppstår
som følge av tilsagn om lån frem til 31. desember
2006. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans ASA
frem til 31. desember 2006 kan gi tilsagn om lån
ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export
Credits) tillater.
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig
utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover
gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi:
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter
(SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar
etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,
kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill.
kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan tiltre deltakelse i "Eurekas
Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor
en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.
XII
Fullmakter vedrørende
Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler
i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen
forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper
til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i
nye selskaper.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 950 351 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk
hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil
etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en
fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål
er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og
kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder
hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale
satsinger skal bygge opp under målet om å skape
en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.
Flertallet mener at det må utvikles
nasjonale strategier innen de næringsområder hvor
Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin
sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.
Staten er en stor eier i norsk næringsliv.
Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles
naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap
kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt
eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge
i årene fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige
politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk,
kulturpolitikk og helsepolitikk.
Flertallet vil ta vare på og
videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle
ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør
i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler
vil vi sikre industrien gode, stabile rammevilkår og legge
til rette for ny industriell virksomhet fremover.
Flertallet mener at det er viktig å sette
inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde
og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet. Samtidig er det viktig å innføre
en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.
Flertallet viser til at norsk
skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten
og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs
hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile
rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst
i de maritime næringene. En utvidelse av nettolønnsordningen
for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen
foreslår, vil etter flertallets mening innebære en
vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om
bord på konkurranseutsatte skip i NOR.
Flertallet vil understreke at
det for alle skip under nettolønnsordninga skal stilles
krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare
investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon
og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og
andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall
lærlingplasser. Flertallet viser til at
Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i
samsvar med ovennevnte.
Flertallet viser til at virkemidlene
i Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2006. Bevilgningen over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett økes med 307 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2005, til 1 111,3 mill.
kroner. Dette gir rom for økt satsing på utviklingsprosjekter,
internasjonalisering og reiseliv, innovasjonsprogrammer, forsknings-
og utviklingsprogrammer og maritim utvikling. Flertallet viser
også til at SIVAs budsjett styrkes med 30 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2005, til innovasjonsaktiviteter.
Flertallet viser videre til at
bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett
til Norges forskningsråd økes med 170 mill. kroner
i forhold til 2005, til totalt 1 066 mill. kroner, der
det satses særlig på en styrking av brukerstyrt
forskning. Flertallet viser også til at
det i budsjettet legges opp til at bevilgningene til maritim forskning
og utvikling gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge økes
med totalt 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har som utgangspunkt for
næringspolitikken at den må være en av
de mest innovative og fremtidsrettede i verden for at vi skal kunne
hevde oss i framtiden. Mange av de produkter og tjenester som i
dag finansierer vår velferd fantes ikke for få år
siden, og mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er
ennå ikke etablert. Omstillingstempoet og kravene til innovasjon
er høyere enn noensinne. Næringspolitikken må etter disse
medlemmers mening legges opp på en måte
som ivaretar dagens bedrifter og som legger til rette for at nye
skapes.
Disse medlemmer mener at St.prp.
nr. 1 (2005-2006) som regjeringen Bondevik II la frem var et budsjett
for fortsatt vekst og trygging av velferden for den enkelte. Regjeringen
Bondevik II la til grunn en forsvarlig økonomisk politikk
gjennom skattelettelser og moderat vekst i offentlige utgifter. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs politikk
gav mange gode resultater. Den negative utviklingen i økonomien
og på arbeidsmarkedet, som regjeringen Bondevik II arvet
da den tiltrådte, ble snudd til optimisme og positiv utvikling.
Norsk økonomi er solid, sysselsettingen er historisk høy
og forventes å stige ytterligere i 2006 og fremover. Disse
medlemmer vil advare mot en vridning der skatt på kapital
intensiveres og bidrar til at privat kapital investeres utenlands
i stedet for innenlands i norske bedrifter. Videre vil disse medlemmer advare
mot økt offentlig forbruk og skatteskjerpelser som fører
til høyere rentenivå og sterkere kronekurs. Det
er få ting som er mer ødeleggende for norske bedrifter
og arbeidsplasser enn forverring av de generelle rammevilkårene.
Det er de konkurranseutsatte arbeidsplassene i distriktene og langs
kysten som rammes hardest. Det er ikke mer enn noen få år
tilbake at utflagging av virksomheten fra Norge til lavkostland var
daglig kost. Denne utviklingen ble snudd til optimisme og vekst. Disse
medlemmer vil føre en ansvarlig politikk for å legge
forholdene til rette for at fremtidens bedrifter og fremtidens velferd
kan sikres.
Regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett
for Nærings- og handelsdepartementet innebærer
en kraftig økning i forskning og innovasjon. Samlet foreslo regjeringen
Bondevik II en økning i offentlige bevilgninger til forskning
på mer enn 1,4 mrd. kroner i forhold til i 2005. Ordningene
under Innovasjon Norge budsjett ble foreslått styrket med
til sammen 337 mill. kroner, som utgjør en styrking av
budsjettet på 42 pst. i forhold til 2005. Disse
medlemmer ønsker å benytte deler av det økte
handlingsrommet i regjeringen Stoltenberg IIs St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2004-2005) på tiltak som kan øke vekstevnen
i økonomien.
Disse medlemmer mener at noe
av det økte handlingsrommet bør holdes tilbake
for å bidra til mindre press på rente og kronekurs. Disse
medlemmer konstaterer også at de skatteskjerpelser
regjeringen Stoltenberg II gjennomfører i St.prp. nr. 1
(2005-2006) i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer
en klar forverring av rammevilkår for norske bedrifter.
Særlig vil økt formuesskatt og lavere avskrivningssats
for maskiner virke negativt i forhold til norske arbeidsplasser
og innenlands verdiskaping.
Disse medlemmer ønsker å følge
opp regjeringen Bondevik IIs satsinger på virkemiddelapparatet. Norges
forskningsråd og Innovasjon Norges bevilgninger foreslås økt
med hhv. 22 og 50 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer å opprettholde
regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge 30 mill.
kroner til FoU-prosjekter i næringslivets regi.
Disse medlemmer kan ikke støtte
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) om å redusere virkemiddelapparatet med 95 mill.
kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen
legger opp til en svekkelse av virkemiddelapparatet som vil frata
mange bedrifter viktige verktøy for fremme av innovasjon
og forskning. Oppsummert betyr dette at disse medlemmer ønsker å styrke
innovasjon og forskning med 167 mill. kroner mer enn regjeringen
Stoltenberg II.
Regjeringen Bondevik II lanserte i juli 2005
en handlingsplan for reiselivsnæringene. Den innebar en
rekke konkrete satsinger for reiselivsnæringene. Reiselivsnæringene
er sterke og viktige bidrag til spredt bosetting og utgjør
et viktig kundegrunnlag for de andre distriktsnæringene. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge
172, 5 mill. kroner til reiseliv i budsjettforslaget for 2006, som er
en økning fra 100 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer benytte
det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) til å styrke reiselivssatsingen med ytterligere
10 mill. kroner.
Det ble også foreslått å styrke
den brukerstyrte forskningen med 38 pst. eller 480 mill.
kroner. I tillegg ble det foreslått å videreføre
suksessen med SkatteFUNN-ordningen. Ordningen med særskilt
tilskudd for ulønnet FoU-innsats som ble foreslått
kuttet av regjeringen Stoltenberg II ønsker disse
medlemmer å videreføre.
Disse medlemmer ønsker å sikre
Norges posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. Det
gjøres blant annet ved å øke forskning
og innovasjon i de maritime næringer gjennom programmet MARUT.
Regjeringen Bondevik II foreslo å øke bevilgningen
fra 2005 fra 40 til 90 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer benytte
det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) til å styrke den maritime satsingen gjennom
MARUT med ytterligere 10 mill. kroner. I tråd med målene
i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og
de maritime næringer foreslo regjeringen Bondevik II en
innretning som skulle stimulere til sysselsetting av norske sjøfolk
med maritime sertifikater. Dette forslaget ville omfattet 6 000
sjøfolk inkludert de i opplæringsstillinger. Regjeringen
Bondevik II opprettholdt også bevilgningen på 1 060
mill. kroner til refusjonsordning for støtte til sjøfolk.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs handlingsplan "Et enklere Norge - Handlingsplan 2005-2009
Forenkling og tilrettelegging for næringslivet" som ble
lansert i juni 2005. Den handlingsplanen representerte noen større,
prioriterte områder for årene fremover. Målet
i den planen var å redusere næringslivets administrative
kostnader ved å etterleve regelverk, med 25 pst. innen
utgangen av 2012. Regjeringen Bondevik II foreslo også en
bevilgning på 20 mill. kroner til oppfølging av
dette arbeidet. Disse medlemmer mener skjemaveldet
og den tidsbruken bedriftene må bruke på skjemautfylling
må reduseres til et minimum for å frigjøre
tid til verdiskaping.
Regjeringen Bondevik II hadde fokus på innovasjonspolitikk
og lanserte for to år tilbake Fra Idé til verdi
- Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Den planen
ble fulgt opp av en rapport som introduserte Innovasjonsløftet
høsten 2005. Det sentrale i Innovasjonsløfteter at kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken
skal styrkes. Innovasjonsløftet er mange av de konkrete
satsingene regjeringen Bondevik II la inn i sitt forslag til budsjett
for 2006, men som regjeringen Stoltenberg II valgte å kutte.
Disse medlemmer vil fremheve
organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Det er en organisasjon
som representerer fremtiden og fremtidens innovatører. Tidlig
kjennskap og erfaring med entreprenørskap er et godt utgangspunkt
for fremtidige etablerere. Erkjennelsen av at verdiskaping henger
sammen med velferd og at fremtidens bedrifter ennå ikke
er skapt, var viktig da regjeringen Bondevik II foreslo å legge
inn 10 mill. kroner for at alle elever og studenter på samtlige
utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs omtale av konkurransepolitikken i sitt forslag til budsjett,
og støtter den. Videre vil disse medlemmer vise
til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknader under
Konkurransetilsynet i denne innstillingen.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag
til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva, og at den tekniske nullsum-justeringen
av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke
skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.
På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor de rammene som er vedtatt på rammeområde
9, 10 og 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjennom flere år har vært en nedbygging
av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I tillegg
viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv
er svakere enn i mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr.
8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv
Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte, øke den økonomiske veksten
og redusere arbeidsledigheten samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004)
om strukturelle endringer for å øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til at
et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle
bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode
samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets
oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte-
og avgiftslettelser vil være positive signaler som kan
skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet
satsing for å møte utfordringene i en skjerpet
global konkurranse. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi,
er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig
politikk. Disse medlemmer mener Norge skal utvikle
tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon
når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse
medlemmer går inn for at det skal satses målrettet
og langsiktig på områder der vi har særlige
forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim
og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike
innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring,
forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse
medlemmerat vekstratenvil gjenreises.
Disse medlemmer vil minne om
at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging,
utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og
etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring
av denne.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve Argentum Fondsinvesteringer AS som et
viktig virkemiddel for å styrke tilgangen på risikokapital
til næringslivet i samarbeid mellom staten og private. Disse
medlemmer vil styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd
med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en
politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i
særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
i innstillingen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 213 900 | 208 800 (-5 100) | 198 900 (-15 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 075 | 136 500 (-2
575) | 126 075 (-13
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 225 | 20 700 (-2
525) | 21 225 (-2
000) |
| 23 | Forenklingstiltak | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 900 | 17 900 (0) | 17 900 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 3901) | 182 700 | 176 200 (-6 500) | 166 700 (-16 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 182 700 | 176 200 (-6
500) | 166 700 (-16
000) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 70 960 | 68 930 (-2 030) | 60 960 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 69 160 | 67 160 (-2
000) | 59 160 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 800 | 1 770 (-30) | 1 800 (0) |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 19 450 | 18 700 (-750) | 19 450 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 19 450 | 18 700 (-750) | 19 450 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750 | 215 950 (-19 800) | 240 750 (+5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 202 650 | 188 350 (-14
300) | 202 650 (0) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 33 100 | 27 600 (-5
500) | 38 100 (+5
000) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | 150 570 | 144 940 (-5 630) | 150 570 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 113 370 | 110 040 (-3
330) | 113 370 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 200 | 34 900 (-2
300) | 37 200 (0) |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for
Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300 | 14 750 (-1 550) | 16 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 700 | 10 250 (-450) | 10 700 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 5 600 | 4 500 (-1
100) | 5 600 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750 | 270 370 (-11 380) | 281 750 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 228 950 | 220 950 (-8
000) | 228 950 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 6 020 (-180) | 6 200 (0) |
| 22 | Flytteutgifter | 46 600 | 43 400 (-3
200) | 46 600 (0) |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 9 600 | 9 060 (-540) | 9 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 600 | 9 060 (-540) | 9 600 (0) |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 | 1 060
000 (-165 000) | 1 310
000 (+85
000) |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 380 000 (+380
000) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i Utenriksfart NOR, overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 315 000 (+315
000) |
| 72 | Tilskudd til Offshorefartøyer
i NOR,
overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 615 000 (+615
000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 225 000 | 1 060 000 (-165 000) | 0 (-1
225 000) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 19 700 | 19 700 (0) | 0 (-19 700) |
| 70 | Tilskudd | 19 700 | 19 700 (0) | 0 (-19
700) |
913 | | Standardisering | 24 800 | 24 800 (0) | 24 800 (0) |
| 70 | Tilskudd | 24 800 | 24 800 (0) | 24 800 (0) |
922 | | Romvirksomhet | 310 800 | 325 800 (+15 000) | 310 800 (0) |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 600 | 29 600 (0) | 29 600 (0) |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 87 700 | 87 700 (0) | 87 700 (0) |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 143 800 | 158 800 (+15
000) | 143 800 (0) |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 49 700 | 49 700 (0) | 49 700 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
929 | | Norsk
Designråd | 25 000 | 25 000 (0) | 0 (-25 000) |
| 70 | Tilskudd | 25 000 | 25 000 (0) | 0 (-25
000) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 37 000 | 37 000 (0) | 37 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
937 | | Reiselivstiltak | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
938 | | Omstillingstiltak | 10 500 | 10 500 (0) | 0 (-10 500) |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 10 500 | 10 500 (0) | 0 (-10
500) |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap
(jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500 | 10 000 (-1 500) | 11 500 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 500 | 10 000 (-1
500) | 11 500 (0) |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | 92 557 | 88 290 (-4 267) | 92 557 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 76 493 | 73 438 (-3
055) | 76 493 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 12 564 | 11 352 (-1
212) | 12 564 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 | 1 195
500 (+70
000) | 1 277
100 (+151
600) |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 129 500 | 129 500 (0) | 144 500 (+15
000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 | 10 000 (0) | 51 600 (+41
600) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 375 300 | 375 300 (0) | 375 300 (0) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 338 500 | 363 500 (+25
000) | 408 500 (+70
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 244 600 | 279 600 (+35
000) | 269 600 (+25
000) |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 4 200 | 4 200 (0) | 4 200 (0) |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
| 79 | Maritim utvikling | 20 000 | 30 000 (+10 000) | 20 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 | 3
965 790 (-139 047) | 4
250 237 (+145
400) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 20 | 20 (0) | 20 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 20 | 20 (0) | 20 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 901) | 178 600 | 178 600 (0) | 178 600 (0) |
| 1 | Patentavgifter | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 | 45 000 (0) | 45 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 300 | 7 300 (0) | 7 300 (0) |
| 6 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 230 | 51 230 (0) | 51 230 (0) |
| 1 | Justergebyrer | 41 400 | 41 400 (0) | 41 400 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 8 030 | 8 030 (0) | 8 030 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600 | 411 600 (0) | 411 600 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 | 396 700 (0) | 396 700 (0) |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 800 | 14 800 (0) | 14 800 (0) |
| 3 | Inntekter knyttet til forvaltning
av Altinn-
løsningen | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse
(jf. kap. 905) | 37 200 | 37 200 (0) | 37 200 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 12 300 | 12 300 (0) | 12 300 (0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 24 900 | 24 900 (0) | 24 900 (0) |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for
Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 1 | Produksjonsavgifter mv. | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200 | 155 200 (0) | 155 200 (0) |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 102 400 | 102 400 (0) | 102 400 (0) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 8 300 | 8 300 (0) | 8 300 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 41 000 | 41 000 (0) | 41 000 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 13 450 | 13 450 (0) | 13 450 (0) |
| 1 | Gebyrer NOR | 8 350 | 8 350 (0) | 8 350 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 100 | 5 100 (0) | 5 100 (0) |
3939 | | Støtte
til skipsbygging | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
| 52 | Tilbakeføring
fra fond for en begrenset
ordning for støtte ved skipskontrakter | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning
(jf. kap. 5609) | 118 600 | 118 600 (0) | 118 600 (0) |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 118 600 | 118 600 (0) | 118 600 (0) |
4550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 1550) | 186 | 186 (0) | 186 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 186 | 186 (0) | 186 (0) |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 53 400 | 53 400 (0) | 53 400 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 48 400 | 48 400 (0) | 48 400 (0) |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800 | 27 800 (0) | 27 800 (0) |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 27 800 | 27 800 (0) | 27 800 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 | 1
154 486 (0) | 1
154 486 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 | 2 811
304 (-139 047) | 3 095
751 (+145
400) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr.
1 (2005-2006) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 fra regjeringen Stoltenberg II.
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringene
som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår
av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 213 900 000
på kap. 900 og kr 20 000 på kap.
3900.
Det foreslås bevilget kr 139 075 000
på post 1.
Det foreslås bevilget kr 23 225 000
på post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tidligere effektivisering innenfor departementets virksomhetsområde
i tillegg til mulighetene for videreutvikling og rasjonalisering
gir rom for besparelser.
Disse medlemmer viser til at
flere selskaper der staten er eier enten er solgt, avviklet eller
har fått redusert statlig eierandel. Dette tilsier et mindre
behov for oppdrag og utredninger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post
1 med 13 000 000 kroner fra 139 075 000
kroner til 126 075 000 kroner og post 21 med 2 000 000
kroner fra 23 225 000 kroner til 21 225 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 182 700 000
på kap. 901 post 1 og kr 178 600 000
på kap. 3901.
Komiteen viser til
at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle
og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og
designbeskyttelse i Norge. Komiteen har merket seg
betydningen av et effektivt Patentstyre i en stadig mer globalisert økonomi,
og forventer at behandling av søknader blir balansert opp
mot innkomne søknader, iht. Patentstyrets egne målsettinger.
Komiteen har merket seg utfordringene
rundt implementeringen av SANT-systemet, og vil følge opp den
evalueringen som ble iverksatt vinteren 2005. Komiteen ser
med bekymring på at implementeringen hittil har medført
lengre saksbehandlingstid og ikke gitt den effektiviseringsgevinsten
som var forventet.
Komiteen mener det også er
viktig at Patentstyret arbeider med å øke kjennskapen
til og betydningen av industrielle rettigheter for små og
mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:83 (2004-2005) og Innst. S. nr. 236 (2004-2005)
om tilslutning til den europiske patentkonvesjonen (EPC) der en
samlet komité uttaler:
"Komiteen vil på nåværende
tidspunkt ikke ta stilling til innholdet i konvensjonen, men ber
om at Stortinget i løpet av svært kort tid etter
arbeidsgruppen rapport er framlagt, får seg forelagt konvesjonen
til behandling."
Disse medlemmer viser til at
arbeidsgruppens arbeid for lengst er avsluttet og at rapporten foreligger, og
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om Norges forhold til den europeiske patentkonvensjonen snarest."
Disse medlemmer viser til Stortingets
krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse
medlemmermener selvfinansiering kan
oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et
lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker
og design.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post
1 med 16 000 000 kroner fra 182 700 000
kroner til 166 700 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 70 960 000
på kap. 902 og kr 51 230 000
på kap. 3902.
Det foreslås bevilget kr 69 160 000
på post 1.
Komiteen viser til
at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål
og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til
kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen understreker
at virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes
og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater
og sørge for at disse har nødvendig nasjonal og
internasjonal aksept.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at lite skjer for å oppnå målsettingen
om å øke selvfinansieringsgraden. Disse
medlemmerviser til Innst. S.
nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i
at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse
medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt
står ved lag og at en fase med overgang til selvfinansiering
må innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter
kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post
1 med 10 000 000 kroner fra 69 160 000
kroner til 59 160 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 19 450 000
på kap. 903 og kr 16 200 000
på kap. 3903.
Komiteen meiner at
Norsk Akkrediterings arbeid med forvalting av den norske akkrediteringsordninga er
viktig. Komiteen er kjend med at Norsk Akkreditering
fungerar som øverste ledd i ei kvalitetskjede og såleis
er viktig for å auke kvaliteten i private og offentlege
verksemder.
Komiteen støttar Norsk
Akkrediterings overordna målsetting om å vere
eit effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlege
verksemder nasjonalt som internasjonalt.
Komiteen støttar målsettingane
for 2006 og vil understreke at det internasjonale arbeidet med å skape tillit
gjennom gode kvalitetssystem er viktig. Vidare vil komiteen understreke
målsettinga om at offentleg sektor i større grad
tek i bruk akkreditering for å forenkle og effektivisere.
Komiteen har merka seg at det
vert foreslått løyvd 19,45 mill. kroner til driftsutgifter
og at det vert foreslått gebyrinntekter o.a. på 16,2
mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 235 750 000
på kap. 904 og kr 411 600 000
på kap. 3904.
Det foreslås bevilget kr 33 100 000
på post 22.
Komiteen er kjend
med Brønnøysundregistra sine hovudarbeidsområde
og etatens hovudmål. Brønnøysunderegistra
samordnar og forenklar datautveksling innan offentleg forvalting
og mellom forvalting og næringsliv. Komiteen vil
understreke det viktige virkemiddelet dei IT-baserte registra er
i arbeidet med å forenkle offentleg sektor.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å tilby brukarane gode og sikre tenester innan
rimeleg tid. Komiteen registrerer at det i 2004 var
sakshandsamingsfristar som ikkje vart overhaldne og at dette i hovudsak
hadde å gjere med stor saksmengd. Komiteen er
tilfreds med at det vart satt i verk tiltak for å halde
tidsfristane til sakshandsaming og vil følgje dette arbeidet
framover. Komiteen registrerer og er tilfreds med
at pågangen på dei elektroniske tenestene aukar.
Komiteen merkar seg dei positive
resultata av etableringa av AltInn-løysinga. AltInn er
eit godt verkty for forenkling og effektivisering av samspelet mellom offentleg
og privat sektor. Mange nye skjema er gjort tilgjengelege i elektronisk
form og opplysingar kan rapporterast inn elektronisk. Komiteen er
tilfreds med at næringslivet vel å nytte dei elektroniske
kanalane som AltInn for sin kontakt med det offentlege. Komiteen viser
til "Eit enklare Noreg 2005 - 2009" som inneheld konkrete målsettingar
for AltInn og som gjer det til ein sentral del av forenklingsarbeidet
framover.
Komiteen er også tilfreds
med at det vert lagt opp til at Brønnøysundregistra
er tillagt sentrale oppgåver i samband med forenklingsarbeidet. Komiteen understrekar
at registra må vidareutviklast kontinuerleg for å kunne
gje brukarane best mogleg tenester og service.
Komiteen viser i den anledning
til Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:10
(2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling
og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer
i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer ønsker
en sterkere satsing på å effektivisere rapporteringsrutinene
fra privatnæringsliv til det offentlige gjennom AltInn-løsningen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 904
post 22 med 5 000 000 kroner fra 33 100 000
kroner til 38 100 000 kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 37 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Det foreslås bevilget kr 150 570 000
på kap. 905 og kr 37 200 000
på kap. 3905.
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid
bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt
verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning.
Komiteen viser til at Norges
geologiske undersøkelser (NGU) skal vedlikeholde og videreutvikle skreddatabasen
www.skrednett.no. NGU skal holde fram med oversiktskartlegging knyttet
til leirskred, snøskred og fjellskred.
Komiteen har merket seg at budsjettet
foreslås styrket med 7,6 mill. kroner knyttet til økt
satsing på MAREANO-programmet. Programmets formål
er å gjennomføre studier av havbunnens fysiske,
biologiske og kjemiske miljø i nordområdene. Programmet
er et samarbeid mellom flere departementer og underliggende etater,
og fellessatsingen koordineres av Fiskeri- og kystdepartementet/Havforskningsinstituttet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
hele det norske samfunnet i større grad må forberedes
på å leve med klimaendringer. Økt rasfare
som følge av økt nedbør og klimaendringer
må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene
av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal
planlegging. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at de naturlige klimaendringene gir det norske samfunnet nye
utfordringer i form av bl.a. økt nedbør og mildere
vintervær. Norges geologiske undersøkelse (NGU)
har en en viktig rolle i undersøkelse av grunnforhold og
skredrisikoberegninger, som kan være en konsekvens av de
endringene i været som følger av de naturlige
klimaendringene.
Det foreslås bevilget kr 16 300 000
på kap. 906 og kr 1 000 000
på kap. 3906.
Komiteen er kjent
med at Bergvesenet i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn gjennomfører
tiltak for å redusere avrenningen i områder hvor
det har vært mineralutvinning og at det arbeides kontinuerlig
med oppfølging av allerede gjennomførte tiltak. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at dette arbeidet kan fortsette.
Det foreslås bevilget kr 281 750 000
på kap. 907 og kr 155 200 000
på kap. 3907.
Det er foreslått bevilget kr 6 200 000
på post 21.
Komiteen viser til
at føresetnadane i budsjettforslaget er ein større
medverknad frå rederia når det gjeld finansiering
av visse velferdsordningar for norske sjøfolk, og at det
vert føreslege ei fullmakt til å overskrida løyvingane,
mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3907 post 5.
Komiteen har merka seg at det
under høyringane har kome fram at ei styrking av posten
vil hindra bortfall av viktige velferdstiltak for norske sjøfolk.
Ordninga med aviser/nyhetsformidling til norske sjøfolk
i utlandet kostar om lag 2 mill. kroner. Den etablerte bibliotektenesta
kostar 1-1,5 mill. kroner.
Komiteen førutset at
velferdstilbodet til norske sjøfolk ikkje vert svekka.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på post 72.
Komiteen har merka
seg at løyvinga på 10 mill. kroner frå 2004
skal nyttast til utbetaling av tilskot i 2005 og 2006.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreka
at denne tilskotsordninga er viktig av miljøomsyn, den
er ei god ordning for norske fiske- og fraktefartøy og
den betyr viktig ordretilgang for norske motorverkstader.
Fleirtalet meiner at dette er
ei ordning som må halda fram, og ber departementet følgja
opp, og om nødvendig koma med forslag om tiltak for vidareføring av
ordninga.
Det foreslås bevilget kr 9 600 000
på kap. 908 og kr 13 450 000
på kap. 3908.
Komiteenhar merket seg at det er en nedgang i antall
nyregistrerte skip i NIS på hele 10,5 pst. i 2004 i forhold
til året før. I løpet av året
var det en netto nedgang på 28 skip i registret. Samtidig
er det en økning i antall registrerte skip i NOR på 4,8
pst.
Komiteenhar
dessuten merket seg at departementet nå satser på en
sterkere markedsføring av NIS i forhold til både
norske og utenlandske aktører.
Komiteener
kjent med at det foreligger en analyse av de faktorer som påvirker
registreringen i registrene, og ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av dette på en egnet måte.
Komiteen vil peke på at
norsk maritim næring er en svært viktig del av
norsk næringsliv. Formålet med refusjonsordningen
for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
er å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av
norske sjøfolk til vår handelsflåte.
I tillegg skal ordningen bidra til å gi norske rederier
konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene
i andre land.
Komiteen ønsker gjennom
gode og stabile rammevilkår å legge til rette
for verdiskapende arbeidsplasser og vekst i skipsfart og de andre
maritime næringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre
dagens ordning første halvår 2006 og at gjeldende
nettolønnsordning utvides 1. juli 2006 til også å omfatte
konkurranseutsatte skip i NOR. Fra samme dato skal gjeldende nettolønnsordning
for utenriksferjene i NOR begrenses til sikkerhetsbemanningen i
henhold til skipenes alarminstruks. For skip i NIS foreslås
en videreføring av gjeldende ordning. Flertallet slutter
seg til dette, og viser for øvrig til merknader under partienes
hovedprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn målet
i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart
og de maritime næringer om å prioritere maritim
kompetanse. Regjeringen Bondevik II utformet en innretning av ordningen
som stimulerer sysselsettingen av norske sjøfolk med maritime
sertifikater, kompetansemodellen. Denne modellen baserer seg på en
videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk
om bord på skip i petroleumsvirksomhet i NOR, nettolønnsordning
for sjøfolk i sertifikatpliktig stilling om bord på skip
som i dag er innenfor tilskuddsordningen (NOR og NIS) og en nettolønnsordning
for personer i opplæringsstilling til sertifikatpliktig
funksjon. Det vil si at sertifikatpliktige om bord på utenriksfergene
vil beholde nettolønn, mens sjøfolk i stillinger
uten sertifikatplikt faller bort. Sjøfolk omfattet av kompetansemodellen
vil få rammevilkår tilsvarende de som gjelder
i EU. Forslaget innebærer at om lag 6 000 sjøfolk
inkludert opplæringsstillingene vil være omfattet
av en nettolønnsordning i 2006.
Disse medlemmer viser til Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006). Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 909 post 73 med 165 mill. kroner,
til 1 060 mill kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 225 000 000
på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
beholde den eksisterende innretningen på nettolønnsordningen
for utenlandsfergene i NOR og ikke avgrense denne til å gjelde
sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks.
Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk
skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland
og ikke lage særregler som kan virke som en konkurranseulempe. Disse
medlemmer ønsker å videreføre
og videreutvikle den gjeldende ordning for tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk for å sørge for konkurransedyktige
rammevilkår.
Disse medlemmer vil innføre
nettolønn for alle norske sjøfolk på fartøy
i NOR og som har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61,
fra 1. januar 2006. Disse medlemmer fremmet
på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen
på kap. 909 post 70 med 380 000 000 kroner
fra 0 kroner til 380 000 000 kroner, post 71 med
315 000 000 kroner fra 0 kroner til 315 000 000
kroner og post 72 med 615 000 000 kroner fra 0
kroner til 615 000 000 kroner. Disse medlemmer ville
redusere post 73 fra 1 225 000 000 kroner
med 1 225 000 000 kroner til 0 kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 38 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Hurtigrutens økonomiske forhold er regulert
gjennom en rutekonsesjon og en kontrakt mellom hurtigruteselskapene
og staten. Kontrakten regulerer de økonomiske forhold knyttet
til driften av kystruten Bergen-Kirkenes og gjelder frem til 31. desember
2012. Innføring av en nettolønnsordning er derfor
ikke aktuell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke vil innføre nettolønnsordningen
for Hurtigruten. Etter disse medlemmers syn er Hurtigruten
konkurranseutsatt og burde vært inkludert i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser
til brev fra statsråd Eriksen, datert 18. november
2005, der det klart fremkommer at det er fullt mulig å innføre
nettolønn for Hurtigruten ved å endre forskrift,
samt at det heller ikke er til hinder iht. EØS-avtalen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
nettolønnsordning for Hurtigruten."
Det foreslås bevilget kr 19 700 000
på kap. 912.
Det foreslås bevilget kr 2 350 000
på underpost 70.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke
er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene
kan utføres for eksempel av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler
kostnadene.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med 2 350 000
kroner fra 2 350 000 kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 12 350 000
på underpost 70.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringsinformasjon kan kjøpes i det private marked
uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.2 med 12 350 000 kroner fra 12 350 000
til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 5 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det ikke er behov for offentlig støtte
til utvikling av en slik tjeneste. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.3 med 5 000 000 kroner fra 5 000 000
til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 24 800 000
på kap. 913.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard
Norge er et ledd i å få gjennomført en
rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse
medlemmer hevder at en slik samling bør omfatte
alt standardiseringsarbeid.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 39 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Det er framlegg om å løyve
kr 310 800 000 på kap. 922.
Komiteen har spesielt
merka seg at det er framlegg om meir enn å doble satsinga
på nasjonale følgjeprogram i høve til
2005. Dette vil styrke norsk kompetansekrevjande romindustri i den
internasjonale marknaden, og utvikle meir effektive overvakingstenester
for kyst- og havområda både når det gjeld
ressursforvalting og miljøovervaking.
Komiteen er godt nøgd
med at dette også vil gi grunnlag for viktig næringsutvikling
spesielt i Nord-Noreg og på Svalbard.
Komiteen finn det også viktig
at det er lagt opp til å styrke interessa for romforsking
mellom ungdom gjennom støtte til studium, utgreiingar og
prosjekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til bevilgningsforslag fra regjeringen Stoltenberg II.
Det foreslås bevilget kr 143 800 000
kroner på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går imot de foreslåtte
kuttene på 15 mill. kroner fra Regjeringen til internasjonal
romvirksomhet. Disse kuttene vil ramme norske bedrifters mulighet
til å delta i ESAs frivillige program. Disse medlemmer foreslår å opprettholde
nivået til internasjonal romvirksomhet i tråd
med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å heve bevilgningen på kap.
922 post 71 med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 26 500 000
kroner på kap. 924.
Komiteen er kjend
med at EØS-avtalen opnar for at Noreg kan delta i desse
programma som er i regi av EU. Det er etter komiteens meining
særs nyttig for norsk næringsliv at Noreg deltek
i slike program. Norske bedriftar skal kjenne til gjeldande regelverk
og kunne påverke det som vert utforma gjennom deltaking i
desse programma. Komiteen er kjend med at Noreg har
gode erfaringar for deltaking i tidlegare og eksisterande program.
Komiteen er kjend med kostnadsdelinga
for deltakinga i programma, og at det er foreslått 26,5
mill. kroner til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram.
Det foreslås bevilget kr 25 000 000
på kap. 929 post 70.
Komiteen har merka
seg at det er foreslått å endre namn på kapittelet
frå Bedriftsretta Kompetanseoverføring til Norsk
Designråd og støttar denne endringa. Komiteen er
kjend med samlokaliseringa med Norsk Form i Norsk Design- og Arkitektursenter. Komiteen merkar
seg også at det er usikkert kor lenge senteret vil gå med
underskot, og at Norsk Designråd må dekke halvparten
av underskotet.
2005 vart utropt til designår og det
vart satt av ekstramidlar til dette føremålet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds
med markeringa og meiner at dette er eit godt tiltak for å setje
design på dagsordenen og å auke folks medvit rundt
bruk av design.
Fleirtalet er samd i at auka
bruk av design i utviklinga og marknadsføringa av norske
produkt og tenester styrker verksemdenes konkurranseevne internasjonalt. Fleirtalet vil
også støtte den utvida strategiske satsinga på design
i 2006. Dette vil sette verksemdene endå betre i stand
til å nytte dei ressursane god design og god designleiing
inneber.
Fleirtalet støttar auken
på 48 pst. i tilskot til Norsk Designråd som gjev
dei eit samla tilskot på 25 mill. kroner for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bruken av god design som et viktig virkemiddel for å styrke
konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse
medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes
i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre
uten offentlig støtte.
Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost
70.1 med 25 000 000 kroner fra 25 000 000
kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000
på kap. 937 post 71.
Komiteen har merket
seg den økende interessen for turisme til Svalbard og vil
vise til Svalbard Reiselivs arbeid for markedsføring, økt
verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene
på Svalbard. Komiteen har også merket
seg Svalbard Reiselivs arbeid med kursing for en trygg og miljøvennlig
bruk av Svalbard som reisemål.
Komiteen vil peke på det
ansvaret som påligger Svalbard Reiseliv for å være
en viktig bidragsyter til å videreutvikle miljøtilpasset
reiseliv i et område der det er svært viktig at
ikke sårbar natur blir ødelagt.
Det foreslås bevilget kr 10 500 000
på kap. 938 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-
Varanger fordi dette innebærer særbehandling av denne
kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer viser
til at det for tiden arbeides med salg av AS Sydvaranger og at gruvedrift
snart kan bli en realitet igjen, noe som vil medføre stor
næringsaktivitet. Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets nordområdepolitikk som i stor grad
ville ha medført en høy næringsaktivitet
i hele Nord-Norge. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med 10 500 000
kroner fra 10 500 000 kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 500 000
på kap. 950.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner statleg eigarskap kan vera avgjerande for å sikra
eit nasjonalt eigarskap og nasjonal forankring av nøkkelverksemder.
Det statlege eigarskapet skal vera aktivt. Offentleg eigarskap er
viktig for å sikra viktige politiske mål som innan
distriktspolitikk og transportpolitikk. Fleirtalet viser til
at Regjeringa med dette som utgangspunkt vil vurdera endringane
i eigarskapet ut frå konkrete situasjonar i det enkelte
selskap. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa føreslår
at dei framlagte fullmaktsframlegga om å redusera statens
eigardel i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International ASA vert
trekt, og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementets
eierskapspolitikk bør være å sikre statens verdier
og å bidra til en god industriutvikling i selskapene. Gjennom
dette engasjementet bidrar staten til å sikre norsk forankring
av viktige norske selskaper. Disse medlemmer mener
at redusering av statlig eierskap i bedrifter må skje på en
måte som sikrer statens verdier, som bidrar til en god
utvikling for selskapene det gjelder, og som ivaretar viktige nasjonale
hensyn. På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer regjeringen Bondeviks fullmaktsframlegg om å redusere
statens eierandeler i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International
ASA.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake
til denne saken på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at staten ikke skal være en for stor eier i norsk næringsliv
og i selskaper som er notert på Oslo Børs. Disse
medlemmer viser til at statens eierandel på Oslo
Børs i dag er svært høy og at det må være et
langsiktig mål å øke den private eierandelen
ytterligere.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at det ikke er et mål at staten skal være
eier i større selskaper som spiller en nøkkelrolle
i norsk næringsliv, men at et delvis statlig eierskap kan
være en stabiliserende faktor som kan gi landet en trygghet
for at selskapet forblir norskkontrollert. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det er av nasjonal betydning at enkelte sentrale
selskaper er kontrollert av langsiktige norske eierinteresser.
Disse medlemmer viser til den
gode finansielle situasjonen som den norske stat på det
nåværende tidspunktet befinner seg i, og at det
av den grunn ikke er noe behov for et større utsalg av
statlig kontrollerte eierandeler i selskaper som må defineres
som å ha en nasjonal betydning.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at staten i sin utøvelse av eierrollen må opptre
profesjonelt og gi selskapenes styrer tid og ro til å utvikle
verdiene i selskapene på en for selskapet og samfunnet god
og langsiktig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk
Hydro har gjort vedtak om å ikkje modernisera aluminiumsverka
i Årdal og Høyanger. Flertallet ber
Regjeringa i nær dialog med Norsk Hydro og kommunane følgja
opp utviklinga i desse to lokalsamfunna og viser til tidlegare vedtak
om dette, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Norsk Hydro har et samfunnsmessig ansvar for å bidra
til den omstillingen som skal skje i Årdal og Høyanger
da disse samfunnene hovedsakelig har vært knyttet til Norsk
Hydros virksomhet. Disse medlemmerviser
til at det andre steder i landet er eksempler på uheldige
statlige omstillingsprogrammer, for eksempel i Finnmark, og at det
derfor er viktig at den omstillingen som skal skje, skjer i samarbeid
mellom de berørte lokalsamfunn og Norsk Hydro.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund
til å bli et internasjonalt senter for miljøforskning. Komiteen har
forventninger til at den nye høyhastighetinternettforbindelsen
til Longyearbyen som er etablert, vil gjøre Ny-Ålesund
enda mer attraktiv som base for arktisk og naturvitenskapelig forskning.
Komiteen vil minne om Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble
gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor
forsvarlige miljømessige rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår
at Regjeringen Stoltenberg II vil etablere nye ordninger for å sikre
bedre kapitaltilgang til norske bedrifter. Flertallet legger
til grunn at det arbeides videre for å legge til rette
for at norsk næringsliv gis gode rammebetingelser som bidrar
til innovasjon og nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum Fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert
tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det
nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse
medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer
AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker
at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere
virksomheten på en slik måte at forvaltningen
blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger
nås. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer
AS må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse
og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre
bruk av forvaltningskompetansen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).
Det foreslås bevilget kr 92 557 000
på kap. 1550 og kr 186 000 på kap.
4550.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker
at en aktiv nærings- og konkurransepolitikk skal føres
med målsetting om effektiv ressursbruk, og slik at den
også kommer forbrukerne til gode.
Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranselovgivningen
for å bidra til at konkurransen mellom foretak fungerer
tilfredsstillende. Virkemidler er konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler
og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, og inngrep
mot foretakssammenslutninger som begrenser konkurransen. Flertallet peker
på at Konkurranseloven åpner for at departementet
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan overprøve
tilsynet. Flertallet understreker som viktig at departementet
fortløpende og aktivt vurderer denne muligheten.
Nærings- og konkurransepolitikken skal
bidra til økt konkurranseevne for næringslivet.
For å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv
er konkurransepolitikken ett av flere tiltak i en målrettet
næringspolitikk, hvor også langsiktighet, et offentlig
aktivt eierskap, forskning og utvikling, innovasjon, stordriftsfordeler samt
kompetanseutvikling er elementer for å utvikle konkurransekraft. Flertallet vil derfor peke på den økte
budsjettsatsingen i 2006 på forskning og innovasjon, så som
forskningsfondet, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet
samt utvikling av offentlig eierskap som viktige for å nå dette
målet.
Flertallet ønsker
ikke bruk av konkurranse og markedsløsninger for offentlige
tjenester innenfor viktige velferdsområder som utdanning,
helse og omsorg. Bruk av konkurranse- og anbudsutsettinger kan føre
til økt byråkrati, høye kostnader og
redusert langsiktighet, faktorer som må inngå i
en reell vurdering av den økonomiske nytten av slike virkemidler.
I tillegg er regelverket for offentlige anskaffelser komplisert
og rigorøst, og preges til dels av ulik praksis mellom
ulike enheter. Flertallet ber på denne
bakgrunn om at Regjeringen foretar en ny og faktabasert gjennomgang av
innretningen på konkurransepolitikken.
Flertallet vil øke terskelverdien
for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå. Flertallet vil
arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
ikke svekkes som følge av konkurranseutsettingen av offentlige
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at konkurransepolitikken
de senere år er styrket gjennom ny konkurranselov og økte
bevilgninger, og regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for styrking
av konkurransepolitikken fra 2001 er langt på vei gjennomført. Disse
medlemmer viser videre til at ansvaret for virkemidlene
i konkurransepolitikken er samlet hos Moderniseringsdepartementet,
noe som bidrar til en mer helhetlig konkurransepolitikk, der også andre
samfunnshensyn blir ivaretatt.
Disse medlemmer viser til forslag
om revidering av regelverk for offentlige anskaffelser som er omtalt
i proposisjonen. Offentlig forvaltning i Norge kjøper varer
og tjenester for nærmere 240 mrd. kroner i året.
Den 9. september 2005 ble den nasjonale terskelverdien
for utlysing av anskaffelser på anbud hevet fra 200 000
kroner til 500 000 kroner. Hevingen vil bidra til å senke
administrative kostnader ved anskaffelser. Samtidig ble det besluttet å innføre
krav om forenklet kunngjøring og protokollføring
for innkjøp mellom 100 000 og 500 000
kroner fra årsskiftet. Disse medlemmer tar
denne beslutningen til etterretning og viser til at bruk av anbud
ved offentlige anskaffelser er sentralt av hensyn til rettferdig
konkurranse, innsyn og åpenhet i forvaltningen og effektiv
ressursbruk. Norge har et stort omfang av små og mellomstore bedrifter
og mange mindre innkjøp fra kommunal sektor. Det er derfor
nødvendig at Norge har terskelverdier for anbudsplikt som
er vesentlig lavere enn grensen i EU.
Disse medlemmer viser til at
Moderniseringsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) varslet
at de i løpet av høsten 2005 ville legge frem
forslag for Stortinget om lov om innføring av overtredelsesgebyr
ved ulovlige direkteanskaffelser, samt utarbeide forslag om ny og
betydelig forenklet forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift
om innkjøpsregler for forsyningssektoren. Disse
medlemmer imøteser forslagene som omtalt i proposisjonen
og viser til at senere tids oppmerksomhet knyttet til enkelttilfeller
av misbruk av offentlige ressurser ved anskaffelser og lignende,
gjør det særlig viktig å ha et regelverk
som gir klare rammer både for offentlig ansatte med innkjøpsansvar
og for leverandører.
Disse medlemmer mener det er
viktig å fjerne eller endre konkurransebegrensende reguleringer
på viktige områder for norske bedrifter og forbrukere. Forslaget
om å redusere tinglysingsgebyret for flytting av lån
med pant i fast eiendom fra 1 901 eller 1 521 kroner
til 215 kroner vil skjerpe konkurransen mellom aktørene
i utlånsmarkedet og komme forbrukerne til gode gjennom
bedre lånevilkår. Disse medlemmer slutter
seg til forslaget.
Disse medlemmer viser til omtale
av bokbransjen, hvor unntaket fra konkurranseloven er betydelig strammet
inn, og støtter regjeringen Bondevik IIs vurdering av at økt
konkurranse også vil støtte opp om kulturpolitiske
mål gjennom lavere priser, økt omsetning og dermed økt
utbredelse av bøker - noe som kommer skoler, kommuner,
elever, studenter og andre forbrukere til gode. Disse medlemmer vil
samtidig vise til at for å ivareta enkelte viktige hensyn
i litteraturpolitikken kan statlige virkemidler tas i bruk. Eksempler på slike
virkemidler kan være de statlige innkjøpsordningene
eller direkte støtte til forfattere.
Disse medlemmer viser til at
Konkurransetilsynet fra 1. januar 2006 skal overvåke
meierisektoren ut fra konkurranselovens bestemmelser, samt at tilsynet
i løpet av høsten 2006 skal foreta en evaluering
av om forsyningspliktbestemmelsene i Tine begrenser mulighetene
for økt konkurranse i meierisektoren. Disse medlemmer ser
positivt på at det nye kontrollregimet i meierisektoren
gjør det mulig å føre en effektiv kontroll
av konkurranseforholdene, samtidig som systemet gir fastere og mer
forutsigbare rammevilkår både for Tine og øvrige
aktører.
Disse medlemmer ser positivt
på at Konkurransetilsynet har varslet mer intensiv overvåkning
av avtalene mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, og
ser det som viktig å ha et kontinuerlig fokus på konkurranseforholdene
i denne viktige bransjen for norske forbrukere.
Disse medlemmer viser til orienteringen
om markedet for innenriks luftfart, og understreker behovet for
en aktiv konkurransepolitikk på dette feltet.
Disse medlemmer viser til oppfølgingen
av St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken som ble
behandlet av Stortinget våren 2005. Oppfølging
av meldingen vil være et viktig grunnlag for gjennomføringen
av konkurransepolitikken i 2006. Disse medlemmer ser
positivt på at departementet vurderer om det er behov for
endringer i regelverket om meldeplikt for å oppnå en
mest mulig målrettet meldeplikt med lavest mulig ressursbruk. Disse
medlemmer viser til omtalen av prioriterte markedsområder.
Kraftmarkedet, mindre og lokale markeder og markeder som gjennomgår
liberaliseringsprosesser eller som har en eller flere dominerende
aktører er viktige områder i konkurransepolitisk
sammenheng. Disse medlemmer mener det er viktig at
Regjeringen i samarbeid med Konkurransetilsynet er offensiv i arbeidet
med å bidra til økt konkurranse på områder
hvor dette i dag kan være begrenset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreviser til at
Konkurransetilsynet påla Statskraft å selge seg
ut av Trondheim Energiverk og at det i lengre tid har foregått
en budkamp i markedet om denne eierandelen. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen nå har reversert Konkurransetilsynets
pålegg og er av den oppfatning at en slik inngripen fra
Regjeringen svekker Konkurransetilsynets stilling som et uavhengig
kontrollorgan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve viktigheten av en effektiv konkurransepolitikk for å ha
et velfungerende marked der forbrukerens valgfrihet er bestemmende. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn
som må ha virkemidler som gjør det mulig å håndheve
konkurranseregelverket på en effektiv måte og
forhindre konkurransebegrensende avtaler og bestemmelser som rammer
forbrukeren gjennom høyere priser og færre valgmuligheter.
Disse medlemmer mener det er
viktig at konkurransetilsynet har stor oppmerksomhet knyttet til konkurranseforholdene
i dagligvarebransjen da en fungerende konkurranse på dette
området er av stor betydning for forbrukerne. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:40
(2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Per Sandberg om lov om endring i
lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og
kontroll med foretakssammensetningen (konkurranseloven) (Ny bestemmelse
om kontroll og opplysningsplikt for viktige aktører i dagligvaremarkedet).
Disse medlemmer mener det er
viktig at konkurransetilsynet retter oppmerksomhet mot konkurranseforholdene
i matvaremarkedet der viktige markedsaktører også er
gitt offentlig myndighet gjennom markedsreguleringsordningene. Disse
medlemmer mener omsetningsloven legger til grunn prinsipper
for omsetning av jordbruksvarer som gjør det vanskelig å bygge
opp et normalt konkurransesystem i matvaresektoren. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:53
(2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm om å etablere likeverdige konkurranseforhold
mellom landbrukssamvirket og andre private aktører i matvaresektoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for valgmuligheter og konkurranse
når det gjelder velferdstjenester, noe som gjør
det mulig å definere en kvalitet samtidig som dette kan
flytte makt fra politikere og byråkrater til den enkelte
tjenestemottaker.
Det foreslås bevilget kr 1 125 500 000
på kap. 2421 og kr 53 400 000
på kap. 5325.
Komiteen viser til at det er
gjort ein del tekniske endringar og omdisponeringar på postnivå i
høve til saldert budsjett 2005. Komiteen er
tilfreds med at det vert lagt opp til ei styrking av verkemidlane
til Innovasjon Norge i 2006.
Komiteen vil peike på at
Innovasjon Norge skal vere ein stor og viktig drivkraft for innovasjon,
nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd
i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter
utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe.
I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa
og marknadsføringa av Noreg i utlandet.
Komiteen har merka seg at Innovasjon
Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper
der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping.
Komiteen vil peike på at
Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom
eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten
må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken
for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg
må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape
verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne
fordele.
Komiteen legg vekt på at
det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar
konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår
vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Stoltenberg II følger opp Stortingets
behandling av forskningsmeldingen våren 2005, jf. St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Inst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet er
fornøyd med dette.
Flertallet peker på at
Regjeringen har som formål i perioden å utvide
ordningen med etableringsstipend til gründere i regi av
Innovasjon Norge, samt utrede opprettelsen av en gründerbank.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett der tilskuddene til forskning og innovasjon
er 95 mill. kroner høyere enn det regjeringen Stoltenberg
II foreslår. Regjeringen Stoltenberg II kutter i tilskuddene
til Norges forskningsråd, Internasjonal romvirksomhet,
Innovasjon Norge, SIVA og kompensasjonsordningen for ulønnet FoU
foreslås helt fjernet i forhold til regjeringen Bondevik
II. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II å kutte
25 mrd. i forskningsfondet som vil gi om lag 800 mill. kroner mindre
i avkastning til forskning i 2007. Dette er viktige verktøy
for å nå målsettingene i forskningsmeldingen
og Innovasjonsløftet. Disse satsingene er meget viktige
bidrag for å styrke dagens bedrifter og å legge
til rette for nye bedrifter.
Disse medlemmer vil opprettholde
forslagene fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet,
og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
kap. 2421 med 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det reelt sett er lagt opp til en økning av budsjettene
innenfor Innovasjon Norge, men mener at satsingen på innovasjon
og og nyskaping for næringslivet som Regjeringen legger
opp til, ikke er tilfredsstillende. I en globalisert økonomi,
der norske arbeidsintensive produksjonsbedrifter taper kampen om
markedsandeler mot utenlandske bedrifter med andre rammevilkår,
er det viktig å satse på omstillingsmuligheter
for næringslivet. Disse medlemmer ønsker å føre
en mer aktiv næringspolitikk gjennom økt tilgang
til statlig risikokapital, satsing på forskning og profilering.
Dette vil være nødvendig i en overgangsperiode
for norsk næringsliv, og gi en ønsket økt gründeraktivitet.
Det foreslås bevilget kr 129 500 000
på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å stimulere utviklingsprosjekter over hele
landet for å oppfylle målet om økt innovasjon
i næringslivet. Disse medlemmerviser til at det må prioriteres å utvikle
en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelige ressurser
til å løfte forsknings- og andre prosjekter frem
til såkornfasen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421
post 50 med 15 000 000 kroner fra 129 500 000
kroner til 144 500 000 kroner.
Det er foreslått bevilget kr 10 000 000
på post 51.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at Regjeringa er i dialog med EFTAs overvakingsorgan, ESA, om vilkåra for
såkornfonda.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det i brev av 24. november 2005 fra nærings-
og handelsministeren til næringskomiteen ble gitt
en orientering om at arbeidet med såkornfondsordningen
vil bli omtalt i St.prp. nr. 25 (2005-2006). Regjeringen går i
proposisjonen, som ble lagt fram 25. november 2005, inn
for at to av de distriktsrettede såkornfondene blir lagt
til Nord-Norge. Dette er gjort av hensyn til å behandle
Tromsø likt med universitetsbyene i Sør-Norge.
Fondet i Tromsø vil få gunstigere rammevilkår enn
de landsdekkende fondene, men kan ikke investere utenfor det distriktspolitiske
området. Dette flertallet er videre kjent
med at styret i Innovasjon Norge 24. november 2005 har
besluttet å gi forvaltningskandidaten i Bodø mandat
til å arbeide for etablering av et distriktsrettet såkornfond
for Nord-Norge. Dette flertallet ser den løsningen
som en nå har kommet fram til, som en gunstig løsning
for Nord-Norge.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil kome tilbake til saka
i samband med handsaminga av St.prp. nr. 25 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er etablert 4 landsdekkende såkornfond lokalisert
til universitetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Disse
medlemmerminner om at Troms
er med i en tidligere etablert såkornordning rettet mot
næringssvake strøk som har vært en lite
effektiv ordning. Disse medlemmer mener at dette
skyldes fondets innretning, regionen synes å ligge an til å skaffe
private investorer og bedrifter som vil investere i en såkornordning
dersom det etableres en landsdekkende ordning på lik linje
med de fire andre såkornordningene som ble etablert i 2005. Disse
medlemmer viser til at det i Soria Moria-erklæringen
står følgende:
"Vi vil at den landsdekkende såkornordningen
knyttet til universitetet også bør omfatte Universitetet
i Tromsø."
Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 40 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) om å etablere
et landsdekkende såkornfond i Tromsø og foreslo å øke kap.
2421 post 51 med 41 600 000 kroner fra 10 000 000
kroner til 51 600 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 338 500 000
på post 71.
Komiteen har merka
seg at det totalt er gjort framlegg om å løyve
338,5 mill. kroner, som er ei reell auke på 125,4 mill.
kroner, på denne posten når ein tar omsyn til
omdisponeringar og tekniske justeringar. Veksten skal fordelast
på reiselivssatsing, ei generell styrking av innovasjonsprogrammer
som Norwegian Centres of Expertise og til program under utvikling.
Komiteen vil peike på at
turisme og reiseliv har store utviklingsmulegheiter og er ei av
verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar
har dette som satsingsområde. Komiteen meiner
at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring
ved å marknadsføre den unike naturen
i kyst og høgfjell. Komiteen er tilfreds
med at Innovasjon Norge nå utarbeider ein strategi for
reiselivsnæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil opprettholde forslagene
fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet,
og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
kap. 2421 post 71 med 60 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenberg IIs opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter
i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Dissemedlemmer vil
bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen
gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet
virksomhet.
Disse medlemmer mener at reiselivsnæringen har
betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse
medlemmervil peke på mulighetene
til å øke markedsandelene internasjonalt gjennom økt
profilering og markedsføring av Norge som merkevare.Disse medlemmer mener økt
offentlig satsing på internasjonal markedsføring
av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet
og verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser
at den norske reiselivsnæringen er like konkurranseutsatt
som industrien og skipsfarten ogminner om myndighetenes
arbeid for å styrke de konkurranseutsatte næringenes
konkurransesituasjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett og forslag om å bevilge 300 000 000
kroner til markedsføring av Norge i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land
og at det er et sterkt behov for å høyne innovasjonsaktiviteten. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 71 med 70 000 000
kroner fra 338 500 000 kroner til 408 500 000
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til komiteens generelle merknader under post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett der satsingen på internasjonalisering,
profilering og innovasjonsprogrammer er 15 mill. kroner høyere
enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Regjeringen Bondevik IIs handlingsplan
for reiselivsnæringene følges opp i budsjettforslaget,
med en økning fra 100 til 172,5 mill. kroner til reiselivsnæringene
og markedsføring. Disse medlemmer vil videre
vise til Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å bevilge
10 mill. kroner ekstra til reiselivssatsing for å nå de
ambisiøse målsettingene næringen og myndighetene
har satt seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner på Innovasjonsprogrammer. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag og
kan ikke støtte regjeringen Stoltenberg IIs kuttforslag.
Det foreslås bevilget kr 244 600 000
på post 72.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som slår fast
at Regjeringen vil øke bruken av statlige forsknings- og
utviklingskontrakter. Flertallet viser til at i budsjettet
for 2006 foreslår Regjeringen å bevilge 244,6
mill. kroner til FoU-kontrakter, en økning på 87
mill. kroner eller over 50 pst. i forhold til 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner til FoU-kontrakter,
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vises til Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) til økte bevilgninger til FoU-kontrakter på 20
mill. kroner. Disse medlemmer går imot regjeringen
Stoltenberg IIs kuttforslag og foreslår på denne
bakgrunn å styrke kap. 2421 post 72 med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter
har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskaping og økt
konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at ordningen
med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært
et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som
også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kapittel
2421 post 72 med 25 000 000 kroner fra 244 600 000
kroner til 269 600 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000
på post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige MARUT-satsingen
og ønsker å styrke den ytterligere. Maritim utvikling
er et meget viktig satsingsområde for en av verdens største
maritime nasjoner med et av de sterkeste maritime miljøer
på land. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 post 79 med
15 mill. koner.
Det er foreslått bevilget kr 399 900 000
på kap. 5460.
Komiteen vil vidareføre
ordninga med byggelånsgaranti for norske verft og bruke
utviklingskontraktar aktivt for å bidra til nyskaping i
næringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
betydning av at sjøfartsnasjonen Norge ivaretar behovet
for å sikre og bygge kompetanse på det maritime
området både på kort og lang sikt. Disse
medlemmer er kjent med at stiftelsen Rogaland videregående
sjøaspirantskole, som har drevet maritim utdanning i over
50 år i Norge, har søkt om statlig medvirkning
til nødvendig fornyelse av sitt skoleskip. Disse
medlemmer ber Regjeringen undergi søknaden om offentlig
medvirkning en rask behandling, med sikte på at dette viktige
maritime utdanningstilbudet kan opprettholdes.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 | 1 225
000 (0) | 1 060
000 (-165 000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 225 000 | 1 225 000 (0) | 1 060 000 (-165 000) |
922 | | Romvirksomhet | 310 800 | 310 800 (0) | 325 800 (+15 000) |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 143 800 | 143 800 (0) | 158 800 (+15
000) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 | 1 125
500 (0) | 1 275
500 (+150
000) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 338 500 | 338 500 (0) | 398 500 (+60
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 244 600 | 244 600 (0) | 319 600 (+75
000) |
| 79 | Maritim utvikling | 20 000 | 20 000 (0) | 35 000 (+15 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 | 4
104 837 (0) | 4
104 837 (0) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 | 1
154 486 (0) | 1
154 486 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 | 2 950
351 (0) | 2 950
351 (0) |
90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | 94 205
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 91 705 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 2 000 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 7 140
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 7 140 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 277 302
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 271 672 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 630 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | 65 190
000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 1 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 50 000 000 |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning, kan overføres | 10 000 000 |
| 78 | DNA-register for vågehval, kan overføres | 650 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 400 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 40 025
000 |
| 73 | Rentestøtte stønadslån
| 25 000 |
| 75 | Marint innovasjonsprogram, kan overføres | 40 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 483
862 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 1000) | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 108 655
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 85 000 |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet
| 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 455 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 690 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 19 515 000 |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 20 280 000 |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 2 950 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner
| 40 000 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i fiskeflåten | 10 000 |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten
| 20 640 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk
og veiledning | 4 000 000 |
4050 | | Diverse
fiskeriformål jf. kap. 1050) | 5 000
000 |
| 1 | Strukturavgift
for kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 5 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 113
665 000 |
| | Netto
rammeområde 10 | 370 197
000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
kap. 1050 post 76 | kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1050 | | Diverse fiskeriformål | |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning
av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi
av landet fisk i 2006.
Ved Stortingets vedtak av 24. november
2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt
til kr 370 197 000. Dette er likt med
framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006),
med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen
Stoltenberg II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter
at Regjeringen vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk.
Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig
forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til
rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen vil sikre langsiktig
nasjonal råderett og styring over de marine ressursene
og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer
skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling
av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket,
særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk
problem, og må stoppes.
Flertallet peker på at
verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst
mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene,
til gode.
Flertallet viser i den anledning
til at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak
i fiskeriene. Flertallet viser videre til at Regjeringen
bevilger 40 mill kroner til et marint innovasjonsprogram, for å øke
verdiskapingen i fiskerinæringen.
Flertallet ser det som en styrke
at næringen har en struktur der aktørene varierer
i størrelse. Regjeringen vil legge til rette for en fiskeflåte
som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og
som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff.
Strukturtiltak for fiskeflåten må utformes i tråd
med målene om å sikre fiskeressursene som felles
eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs
hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne,
variert og lønnsom.
Flertallet ønsker at
fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest
mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer,
og et mest mulig stabilt uttak fra år til år.
Kvoteåret skal gjøres mer fleksibelt. Ressurskontrollen
må styrkes, det må være krav til meldeplikt
om når og hvor fangst fra større fartøy
skal landes, og hyppigere kontroller om bord.
Flertallet viser til at det for
2006 er foreslått en økning på 15 mill.
kroner til Fiskeridirektoratet. Denne økningen er et viktig
signal om opptrapping av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse
midlene vil øke Fiskeridirektoratets evne til å arbeide
for en ansvarlig ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta
i budsjettet for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet
kontroll og fiskerioppsyn fra norsk side.
Flertallet understreker at fiskeressursene
ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den
til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med
aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter
innenfor dagens deltakerlov. Leveringsvilkårene må håndheves
strengt slik at konsesjoner ved grove brudd blir inndratt.
Flertallet vil peke på at
kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig
forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til
rettferdig fordeling av ressursene. Samtidig er det viktig å beholde
en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de
lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.
Flertallet viser til potensialet
for verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og til
at næringen er av stor betydning for bosetting og sysselsetting.
Flertallet vil understreke betydningen
av å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring
over de marine ressursene og havområdene våre.
Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring
og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine
organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig
i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk
problem, og må stoppes.
Høsting av de marine ressurser må skje
etter prinsippet om bærekraftig forvaltning. Flertallet viser
for øvrig til Soria Moria-erklæringen.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at St.prp. nr. 1
(2005-2006) som regjeringa Bondevik II la fram er eit godt og offensivt
budsjett for vidareutvikling av fiskeri- og havbruksnæringa.
Grunnlaget for lønnsemd i heile næringa ligg godt
til rette med den politikken som har vore ført dei siste åra.
Ei fiskeri- og havbruksnæring som tenar pengar er eit gode
for verksemdene og dei tilsette, men like mykje eit gode for heile kysten
og kystsamfunna. Desse medlemene er tilfredse med
at regjeringa Stoltenberg II endra lite i regjeringa Bondevik II
sitt forslag til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet.
Desse medlemene vil peike på fokuset
i fiskeri- og havbrukspolitikken som har vore å skilje
politikk og butikk. Regjeringa Bondevik II har avregulert havbruksnæringa
ved å endre mellom anna flytteforskrifta og eigarskapsavgrensingane.
Fiskerinæringa har også vore gjennom store endringar
dei siste åra. Den viktigaste har vore å legge
til rette for lønnsemd for aktørane i næringa.
Det viktigaste verktyet har vore strukturkvoteordningane som har
auka kvotegrunnlaget på dei enkelte båtane, og
talet på farty i gruppene som har strukturert, har vorte
redusert. Desse medlemene har registrert at regjeringa
Stoltenberg II har stoppa desse ordningane og er ikkje einige i
den avgjersla. Vidare har desse medlemene også merka
seg at Regjeringa lyttar til næringa, og snur førebels
i saka om å stoppe ordninga, og gjev dei som er midt i
struktureringa under gjeldande ordning frist ut året 2005.
Alle næringar treng å ha påreknelege
rammer for drifta si fram i tid. Desse medlemene er ueinige
i at strukturkvoteordningane vert utsett og underlagt ei utgreiing
som ikkje er naudsynt.
Desse medlemene viser til at
den sterke auken til marin FoU i budsjettforslaget frå regjeringa
Bondevik II er ein vidareføring av satsingane dei siste åra
og ein reell styrking av budsjettet med 34 mill. kroner. Det gjer
at 37 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett går
til forsking.
Trygg sjømat er viktig. Noreg er eit
av dei landa i verda som er lengst framme når det gjeld
sjømatforsking. NIFES i Bergen er langt framme når
det gjeld forsking på framandstoff i sjømat. Det
er eit arbeid som gjer at norske sjømatprodusentar kan
ha vitskapleg tyngd i marknaden når dei sel sine produkt.
Sjømat er ein av våre største eksportvarer. Desse
medlemene meiner at dette arbeidet er så viktig
at løyvinga til NIFES vert foreslått auka med
5 mill. kroner utover det regjeringa Stoltenberg II gjer i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det betyr at NIFES får
ei auka løyving i forhold til 2005 på 8 mill.
kroner.
Ressurskontroll er viktig for å oppretthalde
eit bærekraftig fiske. Det er fleire faktorar som utgjer
kontrollen med uttak av fisk i våre farvatn. Regjeringa
Bondevik II har hatt fokus på overfiske dei siste åra.
Styrking av Kystvakta, auke av ressursane til overvaking og kontroll
og eit sterkare fokus på overfiske i dei internasjonale
forhandlingane har vore tiltak for å få kontroll med
overfisket og ulovleg verksemd på havet. Desse medlemene vil
i lys av dei siste månaders hendingar i Barentshavet og
fokuset på den såkalla Elektronsaka støtte
den føreslåtte auken på 15 mill. kroner
til auka ressurskontroll.
I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling
- Den blå åker varsla regjeringa Bondevik II at
ho ville kome tilbake i statsbudsjettet for 2006 med ei løyving
til eit marint innovasjonsprogram som mellom anna skal gå til
arbeid med nye artar. Løyvinga på 40 mill. kroner
i budsjettet ynskjer desse medlemene å auke
med 5 mill. kroner til 45 mill. kroner. Det vert gjort for å satse
på dei marine næringane og å tryggje deira
framtid gjennom å auke løyvingane ytterligare
på innovasjonsfremjande tiltak. Desse medlemene vonar
at regjeringa Stoltenberg II vil fylgje opp denne auken til neste år.
Kystkulturen er ein viktig del av identiteten
og historia til folket langs kysten. Aktiviteten rundt fiske og handel
har vore bærebjelken i mange kystsamfunn i mange hundre år.
Dette er ei tid og ein kultur som desse medlemene meiner
bør takast vare på og støttar difor regjeringa
Bondevik II si løyving på 2 mill. kroner til kystkulturformål.
Aktørane i næringa må oppleve
det offentlege som brukar- og serviceorientert. Brukarane må kunne
vente ei effektiv fiskeri- og kystforvalting. Desse medlemene viser
til tidlegare fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsens seks gylne
løfte til næringa om modernisering og forenkling.
Desse løfta vert fylgt opp i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
og det vert vist til at arbeidet er godt i gang. Sakshandsamingsfristar
og delegering av mynde til regionkontora er viktige stikkord i denne moderniseringa
og forenklinga av fiskarens møte med det offentlege. Desse
medlemene meiner at dette arbeidet må fortsette
framover.
Fiskeri- og havbruksnæringa er spreidd
langs heile kysten vår og er ein av våre største
eksportnæringar. Somme stader er fiskeri- og havbruk den
einaste større arbeidsgjevaren utanom kommunen. Eksportnæringane er
særs sårbare for valutasvingingar og som andre
næringar sårbare for høgare rentenivå enn
konkurrentane. Derfor er det avgjerande å halde rentenivået
lågast råd og å halde nede presset på kronekursen. Desse
medlemene vil føre ein økonomisk politikk
som gir rom for låge renter og mindre press på kronekursen,
og har difor valt å stramme noko inn på den totale
pengebruken i forhold til regjeringa Stoltenberg II sitt forslag.
Betre generelle rammevilkår er det beste bidraget vi kan
gi fiskeri- og havbruksnæringa og kystfolk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendig. Disse medlemmer mener at den
marine sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi,
samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer.
Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine
ressursene kan utnyttes på en kommersiell, god måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en
måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener
at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre
fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som
vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis
den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende
avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at "Stortinget
ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate
heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar
og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet
og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er
av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensning og veterinære
hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer
med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge
veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet,
bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme
størrelsen på sitt anlegg.
Disse medlemmer ser at det er
et stort verdiskapingspotensial i oppdrett av nye arter, noe som
må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener
det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
til innstillingen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet
(jf. kap. 4000) | 94 205 | 88 130 (-6 075) | 84 205 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 91 705 | 85 630 (-6
075) | 81 705 (-10
000) |
| 70 | Tilskudd diverse formål | 500 | 500 (0) | 500 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 7 140 | 7 140 (0) | 7 140 (0) |
| 70 | Tilskudd | 7 140 | 7 140 (0) | 7 140 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 277 302 | 267 600 (-9 702) | 265 302 (-12 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 271 672 | 262 300 (-9
372) | 259 672 (-12
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 1 630 | 1 300 (-330) | 1 630 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | 65 190 | 65 190 (0) | 34 190 (-31 000) |
| 71 | Sosiale tiltak | 1 000 | 1 000 (0) | 0 (-1
000) |
| 74 | Erstatninger | 2 140 | 2 140 (0) | 2 140 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 20 000 (-30
000) |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 78 | DNA-register for vågehval | 650 | 650 (0) | 650 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 025 | 50 025 (+10 000) | 40 025 (0) |
| 73 | Rentestøtte stønadslån | 25 | 25 (0) | 25 (0) |
| 75 | Marint innovasjonsprogram | 40 000 | 50 000 (+10 000) | 40 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 483
862 | 478
085 (-5 777) | 430
862 (-53 000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet
(jf. kap. 1000) | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
| 1 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 108 655 | 108 655 (0) | 68 015 (-40 640) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 85 | 85 (0) | 85 (0) |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering | 455 | 455 (0) | 455 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet | 690 | 690 (0) | 690 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 19 515 | 19 515 (0) | 14 515 (-5
000) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 20 280 | 20 280 (0) | 5 280 (-15
000) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse | 2 950 | 2 950 (0) | 2 950 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 14 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i
fiskeflåten | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten | 20 640 | 20 640 (0) | 0 (-20
640) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk
og
veiledning | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
4050 | | Diverse
fiskeriformål jf. kap. 1050) | 5 000 | 5 000 (0) | 10 000 (+5 000) |
| 1 | Strukturavgift
for kapasitetstilpasning i
fiskeflåten | 5 000 | 5 000 (0) | 10 000 (+5 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 113
665 | 113
665 (0) | 78
025 (-35 640) |
| | Sum netto rammeområde
10 | 370 197 | 364 420 (-5 777) | 352 837 (-17 360) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår
av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 94 205 000
på kap. 1000 og kr 10 000 på kap.
4000.
Det foreslås bevilget kr 91 705 000
på post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har foreslått å øke
bevilgningene på post 1 med 5 mill. kroner, sammenlignet
med forslaget fra regjeringen Bondevik II. Det er av vesentlig betydning å styrke
tilliten og legitimiteten til det norsk-russiske forvaltningsregimet.
2,5 mill. kroner til tillitsskapende og kompetansegivende arbeid
er riktig prioritering i så måte.
Flertallet viser til at det også skal
foretas store utredninger under departementets ansvarsområde
og mener derfor at det er riktig at Regjeringen foreslår å styrke
bevilgningen med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stå på det opprinnelige
forslaget fra regjeringen Bondevik II til bevilgning på denne
posten. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 1000 post 1 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver
gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor
departementets administrasjon. Disse medlemmer mener
det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 1 med 10 000 000 kroner fra 91 705 000
kroner til 81 705 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 7 140 000
på kap. 1001.
Komiteen understreker
at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale
fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det
er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene
for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine
ressurser og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er
kjent med at overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske
tap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske
i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir
forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske
opphører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at torskekvoten for 2006 har blitt redusert med 14 000
tonn på grunn av russisk overfiske i Barentshavet.
Disse medlemmer er også kjent
med at overfiske i Barentshavet, i henhold til oppslag i Fiskeribladet
av 11. november 2005, medfører store økonomiske tap
på ca. 1,7 til 2 mrd. kroner årlig for Norge.
Det foreslås bevilget kr 277 302 000
på kap. 1030.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det for 2006 legges opp til en økning i budsjettet for
Fiskeridirektoratet, for styrket ressurskontroll.
Komiteen understreker
at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp
under målsettingene om en langsiktig, lønnsom
og bærekraftig høsting av de marine ressurser.
Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene
vi beskatter med andre stater og er dermed helt avhengig av at disse øvrige
statene også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi
skal lykkes.
Komiteen vil i den anledning
peke på at Norge står overfor et svært
omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta
fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige
og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning
og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander
i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne
måten. En rekke hendelser den siste tiden, samt problemstillinger
knyttet til omlasting, er illustrerende for hvilke utfordringer
norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser på et
ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.
Komiteen viser til at norske
myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er
meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt
spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved
landing av fisk arbeides det for at de europeiske stater der fisken landes,
innfører effektive kontrollordninger som hindrer landing
av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende bilateralt
arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt norsk
engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang
i arbeidet med disse problemstillingene. Komiteen er
av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er
det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige
midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en økning
av midlene til Fiskeridirektoratet er et viktig signal om opptrapping
av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse midlene vil øke
Fiskeridirektoratets evne til å arbeide for en ansvarlig
ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta i budsjettet
for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet kontroll og
fiskerioppsyn fra norsk side.
Flertallet viser til at det for
2006 er foreslått en økning på 15 mill.
kroner til Fiskeridirektoratet. Flertallet peker
i den anledning på behovet for å styrke det internasjonale
arbeidet, som har fått stor oppmerksomhet. Flertallet viser
også til behovet for at Fiskeridirektoratets kontrollaktivitet
har en troverdig og effektiv tilstedeværelse, og at dette
skal fremkomme gjennom en reell økning i kontrollaktivitet
på havet, på kaikanten og i fiskemottakene.
Det foreslås bevilget kr 271 672 000
på post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen
i behovet for å styrke arbeidet med en ansvarlig ressurskontroll,
og støtter Regjeringens forslag til budsjett bl.a. for å øke
antall inspektører og styrke det internasjonale ressurskontrollsamarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets
arbeid samt at det er viktig med en strammere prioritering av direktoratets
arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av økt fokus på å redusere
byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger
et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 1 med 12 000 000 kroner fra 271 672 000
kroner til 259 672 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 108 655 000
på kap. 4030.
Det foreslås bevilget kr 19 515 000
på post 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning. Disse
medlemmer mener at avgiftsbelastningen på næringen
i dag er for sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med 5 000 000
kroner fra 19 515 000 kroner til 14 515 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 280 000
på post 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader
ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke
skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige
forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret
må dekkes innenfor fiskeridirektoratets eksisterende budsjett.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med 15 000 000
kroner fra 20 280 000 kroner til 5 280 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 640 000
på post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne særavgiften savner en holdbar begrunnelse og påfører
næringen unødvendige ekstra kostnader. Disse
medlemmer mener at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene
skal gjøres uten å pålegge næringen
ekstra belastninger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 21 med 20 640 000
kroner fra 20 640 000 kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 65 190 000
på kap. 1050.
Det foreslås bevilget kr 1 000 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv
på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak
under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk
karakter.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 71 med 1 000 000 kroner fra 1 000 000
kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på post 75.
Komiteen viser til
Stortingets tilslutning til at fiskeriavtalen ble oppsagt med virkning
fra 1. januar 2005, og bevilgningen som er foreslått
på denne posten er en konsekvens av dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak i
fiskeriene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
fiskerinæringen må gis rammevilkår og
utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt
og sikre nye markedsandeler. Disse medlemmer er av
den oppfatning at en fortsatt bruk av overføringer og subsidier
ikke vil bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring.
Disse medlemmer mener at overføringer
til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte
tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som
var en del av den tidligere Fiskeriavtalen, videreføres. Disse
medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet
tiltak må settes av et større beløp til
selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse
medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst
i 2006.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 75 med 30 000 000 kroner fra 50 000 000
kroner til 20 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 10 000 000
på post 76.
Komiteen viser til
at midlene skal brukes til å redusere overkapasiteten i
fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med
deltakeradgang. Regjeringen Stoltenberg II har varslet at i overkant
av 40 mill. kroner i restmidler i 2005 vil bli søkt overført
til 2006. Komiteen viser til at det i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er varslet at dersom det skulle vise
seg å bli større etterspørsel etter midler
fra strukturfondet enn antatt, vil det måtte vurderes å øke
bevilgningene til strukturfondet i løpet av 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad fra Fremskrittspartiet under kap. 4050.
Det foreslås bevilget kr 5 000 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære
kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen
som vil profitere økonomisk på gjennomføringen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med 5 000 000
kroner fra 5 000 000 kroner til 10 000 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 40 025 000
på kap. 2415.
Komiteen har store
forventninger til det nye marine innovasjonsprogrammet som nå opprettes.
Programmet skal etter hensikten bidra til økt lønnsomhet og
konkurransekraft i fiskeri- og havbruksnæringen og til å bedre
oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til innovasjon
og markedstilpasning. Komiteen peker i denne forbindelsen
på at fiskeri- og havbruksnæringen opererer i
et internasjonalt marked med hard konkurranse og til dels skiftende
rammebetingelser. Det er svært viktig at fiskeri- og havbruksnæringen settes
i stand til å tilpasse seg endringer i det internasjonale
markedet. Det nye programmet kan bidra til dette.
Komiteen peker videre på at
Innovasjon Norges øvrige virkemiddelapparat står
til disposisjon for næringen og at Innovasjon Norge spiller
en viktig rolle i utviklingen av marin sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at arbeidet med regionale utviklingsplaner videreføres
og ber om at det gjøres opp en status for dette arbeidet
så snart som mulig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den anledning til Soria Moria-erklæringen, hvor
det blant annet heter at Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram
for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk. Formålet
er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, ut-vikle
gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale
markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og styrke
markedsarbeidet i Norge og internasjonalt. Dette flertallet viser
i den anledning til Innst. S. nr. 192 (2004-2005) fra næringskomiteen
om "Marin næringsutvikling Den blå åker",
og Innst. S. nr. 266 (2003-2004) fra næringskomiteen om
etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa,
hvor det er gitt bred tilslutning til forslag om hovedinnholdet
i et slikt program, slik det fremkommer i Dokument nr. 8:67 (2003-2004)
om forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan
om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Her heter det bl.a. at et slikt program bør bidra til økt
verdiskaping gjennom å frambringe nisjeprodukter og merverdi
gjennom å satse på innovasjon, kvalitetsutvikling
og mangfold på matområdet, og derigjennom bidra
til høyere verdiskaping både innenfor produksjon
og foredling. Programmet bør også stimulere teknologiske
tiltak som øker norsk konkurranseevne på rutineproduksjon.
Et verdiskapingsprogram bør ikke bare fokusere på foredlingsleddet,
men ha et mest mulig helhetlig perspektiv på produksjonen.
Programmet bør derfor omfavne hele fiskerisektoren, deriblant
fiske og fangst, utstyrsleverandører, mottak, foredling,
transport, forskningsinstitutter, utdannings-institusjoner, eksport
og engros, konsummarked inkludert hoteller og butikkjeder.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst.
S. I (2005-2006) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslår å styrke det marine innovasjonsprogrammet
mer enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å styrke kap. 2415 post 75 med
5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at verdiskapingsprogrammets utvikling må ha
sitt grunnlag i ønsker og behov i næringen. Disse
medlemmer vil påpeke at de marine næringene
er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge,
der hovedvekten av produksjonen går til eksport. Disse
medlemmer vil fremheve behovet for at næringen
gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som
gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk
for at næringens rammevilkår skal få et
markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener
en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet
i næringen.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet
(jf. kap. 4000) | 94 205 | 94 205 (0) | 89 205 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 91 705 | 91 705 (0) | 86 705 (-5
000) |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 025 | 40 025 (0) | 45 025 (+5 000) |
| 75 | Marint innovasjonsprogram | 40 000 | 40 000 (0) | 45 000 (+5 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 483
862 | 483
862 (0) | 483
862 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 113
665 | 113
665 (0) | 113
665 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 10 | 370 197 | 370 197 (0) | 370 197 (0) |
90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet (jf. kap. 4100) | 116 957
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 113 327 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 | 3 202 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter | 228 000 |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 4112)
| 139 156
000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Veterinærinstituttet | 71 010 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Planteforsk | 50 725 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Planteforsk | 17 421 000 |
1115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 4115) | 1 134
038 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 053 158 000 |
| 70 | Tilskudd til veterinær
beredskap | 79 880 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 000 000 |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 19 647
000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 17 647 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk
samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres | 2 000 000 |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 32 531
000 |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 14 615 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 17 916 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
| 36 802
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 000 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 21 888 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap i skogbruket | 11 914 000 |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) | 210 139
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 153 609 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 371 000 |
| 71 | Tilskudd til små slakteri, kan overføres | 2 875 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 40 354 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen
planteforedling og oppformering, kan overføres | 12 628 000 |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 7 547
000 |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid
m.m., kan overføres | 7 547 000 |
1146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 81 835
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 81 835 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 4147) | 53 562
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 37 719 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold, kan overføres | 3 293 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 680 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark, kan overføres | 11 870 000 |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 93 348
000 |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m., kan overføres | 23 348 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 70 000 000 |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 367 259
000 |
| 50 | Tilskudd til Landbrukets
Utviklingsfond (LUF) | 326 488 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket, kan overføres | 37 500 000 |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 11 045
899 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 411 590 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 215 500 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 022 800 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 6 581 685 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 222 970 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 591 354 000 |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500
000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 34 300 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 5 900 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd, kan overføres | 50 500 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 000 |
1161 | | Statskog
SF – forvaltningsdrift | 24 854
000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 17 703 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 7 151 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
456 074 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet (jf. kap. 1100) | 443 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. | 443 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 1112)
| 18 061
000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 061 000 |
4115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 1115) | 687 905
000 |
| 1 | Gebyr og avgifter | 686 887 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. | 1 018 000 |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) | 30 152
000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 30 152 000 |
4146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 29 558
000 |
| 2 | Driftsinntekter | 29 558 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 1147) | 31 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. | 31 000 |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 145 000
000 |
| 80 | Markedsordningen
for korn | 145 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 911
150 000 |
| | Netto
rammeområde 11 | 12 544
924 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1146 post 1 | kap. 4146 post 2 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride kap. 1100
Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene
fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp
under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade erstatninger
og sikring | |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | 2 mill. kroner |
| 71 | Naturskade, erstatninger
| 21 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2006 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for
inntil 5 mill. kroner.
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet
Bioforsk gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3
fjerde ledd fra 1. januar 2006.
VII
Avgifter på matproduksjon
(kap. 4115)
a) Stortinget
samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan oppkreve
matproduksjonavgifter begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norskprodusert
kjøtt med en sats på kr 0,48 pr. kg.
2. Avgifter på andre norskproduserte
animalia med en sats på 1,86 prosent.
3. Avgifter på norskproduserte
vegetabilier med en sats på 0,75 prosent.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord
på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk
fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på importerte fisk og
fiskevarer med en sats på kr 13,40 pr. tonn.
9. Avgift på importerte råvarer,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,21 pst.
10. Avgift på importerte ferdigvarer
og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75
pst.
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn
og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21,
lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4.
desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001
nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt
til kr 12 544 924 000. Dette
er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr.
1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og
sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner:
produsere trygg mat, sikre matforsyningen, holde kulturlandskapet
i hevd og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele
landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og det er viktig
også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri.
Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta
vare på for våre etterkommere. Målet
er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Flertallet vil
derfor sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og
sosiale vilkår på linje med andre grupper.
Flertallet viser til at internasjonale
avtaleverk og markedsforhold, blant annet WTO og EØS, påvirker handlingsrommet
og rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Flertallet vil understreke
hvor viktig det er at Regjeringen i de pågående
WTO-forhandlingene aktivt bidrar til at handlingsrommet blir størst
mulig, samtidig som det er av helt grunnleggende betydning, innenfor
den ferdigforhandlede avtalen, å føre en aktiv
norsk landbrukspolitikk for framtida.
Flertallet understreker videre
at Regjeringen i forhandlingene må arbeide for å fremme
norske interesser, men samtidig opptre som støttespillere
for land som fremmer interessene til den fattige delen av verdens
befolkning.
Flertallet viser til at det ligger
store muligheter i skog- og utmarksressursene. De kan gi vesentlige bidrag
til verdiskaping og velferd for befolkningen, ikke minst i distriktene.
Det er derfor viktig å legge til rette for økt
næringsaktivitet på dette området. Satsingen
på bioenergi er viktig både for skognæringen,
kulturlandskapet og miljøet. Flertallet viser
til at bevilgningen til disse formålene derfor er økt
med 4 mill. kroner.
Videre mener flertallet at det
er positivt for å stimulere aktiviteten at bevilgningen
til nærings- og miljøtiltak i skogbruket økes
med 11 mill. kroner. Flertallet mener at staten har
et medansvar for å sikre den langsiktige ressursoppbyggingen
og vil åpne for at midlene kan benyttes også til
skogplanting. Flertallet mener det er viktig å legge
opp til å videreutvikle en aktiv og målrettet
politikk for skogbruk, og viser til at departementet har varslet
at man vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet
for 2007.
Flertallet viser til at spredning
av fugleinfluensa i asiatiske land og til Europa gir vesentlig merarbeid
for Mattilsynet. Det er derfor viktig at det iverksettes økt overvåking,
og at arbeidet med beredskapsplaner og informasjon styrkes vesentlig.
Flertallet viser til at det er
foreslått en tilleggsbevilgning på 5 millioner
kroner for å sette Mattilsynet i stand til å møte
den krevende situasjonen på en best mulig måte.
Flertallet viser også til
at jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner.
Denne skatteletten kommer dermed de til gode som har en vesentlig
del av sysselsetting og inntekt fra gården. Forslaget er
i tråd med Soria Moria-erklæringen, der det ble
lovet å prioritere denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett for rammeområde 11 der satsing
på matområdet, forskning og jordbruksavtalen var
sentralt. Disse medlemmer mener det er viktig at
helheten i landbruks- og matpolitikken, produksjonskjeden fra jord
og fjord til bord, blir godt ivaretatt. Det er også viktig å sikre
matvarer uavhengig av om produktene er produsert nasjonalt eller
importert. I tillegg har landbruks- og matpolitikken andre viktige samfunnsmål å fylle,
som det å ta vare på kulturlandskapet.
Disse medlemmer er enige i at
hovedformålet med landbruks- og matpolitikken er økt
verdiskaping og livskvalitet tuftet på en bærekraftig
forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Disse medlemmer ser
betydningen av en helhetlig tilnærming der helse-, miljø-
og forbrukerhensyn tas. Mat og foredling av denne er viktig for
den lokale og nasjonale egenart, opplevelse, kultur og reiseliv
og dermed også som grunnlag for økt verdiskaping
og ny næringsutvikling.
I en tid der også landbruket må innstille
seg på endringer i lys av WTO, mener disse medlemmer at det
må føres en mest mulig realistisk landbrukspolitikk som
tar utgangspunkt i behovet for strukturendringer og effektivisering
i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til
forbruker. Disse medlemmer er enige i at disse utfordringene
må møtes ved å gi større frihet
og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig
skal det satses på alternativ næringsutvikling,
slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Disse medlemmer er
enige i at en variert bruksstruktur samtidig vil bidra til å nå flere viktige
samfunnsmål.
Disse medlemmer er tilfredse
med den omorganiseringen av matforvaltningen som har resultert i lavere
avgifter for næringen.
Disse medlemmer er enige i fortsatt
prioritering av arbeidet med forenkling av virkemidler som unødvendig
setter grenser for næringsutvikling, bosetning og arealdisponering
samt økt satsing på nyskaping og kunnskapsutvikling.
Det er viktig å stimulere nyskaping og innovasjon gjennom å skape
møteplasser og nettverk og styrke båndene mellom
forskning, utvikling og kommersialisering.
Disse medlemmer synes også det
er viktig med den fortsatte prioriteringen av utfordringene rundt gjengroing
av kulturmark og nedbygging av jordbruksareal, samt styrking av
regional- og distriktspolitikken for å sikre bosetting,
verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
Disse medlemmer vil også vise
til at et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både
av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket
spiller også en vesentlig rolle for å sikre levende
bygder og spredt bosetting. Økt fokus på forbrukerne
er ikke i disfavør av et fortsatt desentralisert landbruk. Disse
medlemmer ser det som viktig å legge til rette
for økte inntektsmuligheter for aktive utøvere
og for å sikre den fremtidige rekrutteringen til landbruket.
På denne måten vil prioriteringer innenfor landbruket
bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige
lokalsamfunn over hele landet.
Disse medlemmer viser til rammeverket
for videre WTO-forhandlinger som ble fastsatt i Genève 1. august
2004. Det må være en viktig målsetting
i forhandlingene å sikre et resultat som gir handlingsrom for å videreføre
en nasjonal landbrukspolitikk. Det er i tillegg viktig at Norge
opptrer slik at interessene til den fattige delen av verden blir
ivaretatt på en god måte.
Disse medlemmer viser til at
skog- og landbruksnæringen gjennom regjeringen Stoltenberg
II får en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen
Bondevik II. Selv om jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner
til 71 500 kroner, gjør innstrammingen i formueskatten,
lønnsfradraget og skjermingsrenten at landbruket og skogbruket
kommer ut med en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen
Bondevik IIs skatteforslag for 2006. Disse medlemmer synes det
er noe underlig at en slik innstramming skjer i en tid der fremtiden
til landbruket er usikker pga. WTO-prosessen.
Disse medlemmer støtter
bevilgningsforslaget på kapitler og poster under rammeområde
11 slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med endringer fra
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede
rammebetingelser for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene
er i gang, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse
de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer mener at det
nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust
produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier
som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før
importvernet faller.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre
forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer
enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring
beviser at den førte politikken har vært mislykket
fordi man ikke har nådd ambisiøse mål
knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre
har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige
utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket
næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil
peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og
selektive støtteordninger har vært ødeleggende
for entreprenørskapet hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener
at et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som
regulerer eiendomsomsetningen, fjernes.
Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken
og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes
forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning
av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene
i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm
om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og aasætesretten
maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm,
Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore
A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere
som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom,
tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av
skogeiendommer.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen
krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.
Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et
stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal
erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har
den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin
plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i
friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.
Tabellen viser budsjettforslag
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet
(jf. kap. 4100) | 116 957 | 114 240 (-2 717) | 89 957 (-27 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 113 327 | 110 610 (-2
717) | 87 827 (-25
500) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer | 3 202 | 3 202 (0) | 1 702 (-1
500) |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter | 228 | 228 (0) | 228 (0) |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 | 200 (0) | 200 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 4112) | 139 156 | 131 123 (-8 033) | 117 156 (-22 000) |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Veterinærinstituttet | 71 010 | 71 010 (0) | 71 010 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Planteforsk | 50 725 | 44 885 (-5
840) | 30 925 (-19
800) |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Planteforsk | 17 421 | 15 228 (-2
193) | 15 221 (-2
200) |
1115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 4115) | 1 134
038 | 1 048
032 (-86 006) | 1 093
038 (-41 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 053 158 | 967 152 (-86
006) | 998 158 (-55
000) |
| 70 | Tilskudd til veterinær
beredskap | 79 880 | 79 880 (0) | 93 880 (+14
000) |
| 71 | Tilskudd til erstatninger | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
1138 | | Støtte
til organisasjoner m.m. | 19 647 | 19 647 (0) | 19 647 (0) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 17 647 | 17 647 (0) | 17 647 (0) |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk
samarbeid -
organisasjoner og prosesser | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 32 531 | 32 531 (0) | 32 531 (0) |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak | 14 615 | 14 615 (0) | 14 615 (0) |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning | 17 916 | 17 916 (0) | 17 916 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 36 802 | 36 802 (0) | 25 802 (-11 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 21 888 | 21 888 (0) | 10 888 (-11
000) |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap i skogbruket | 11 914 | 11 914 (0) | 11 914 (0) |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) | 210 139 | 200 613 (-9 526) | 185 139 (-25 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 153 609 | 144 083 (-9
526) | 128 609 (-25
000) |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren | 371 | 371 (0) | 371 (0) |
| 71 | Tilskudd til små slakteri | 2 875 | 2 875 (0) | 2 875 (0) |
| 72 | Erstatninger | 302 | 302 (0) | 302 (0) |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer | 40 354 | 40 354 (0) | 40 354 (0) |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen
planteforedling og oppformering | 12 628 | 12 628 (0) | 12 628 (0) |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 7 547 | 7 547 (0) | 2 547 (-5 000) |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid
m.m. | 7 547 | 7 547 (0) | 2 547 (-5
000) |
1146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 81 835 | 80 518 (-1 317) | 81 835 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 835 | 80 518 (-1
317) | 81 835 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 4147) | 53 562 | 51 604 (-1 958) | 25 562 (-28 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 719 | 36 233 (-1
486) | 18 719 (-19
000) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold | 3 293 | 2 821 (-472) | 3 293 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 680 | 680 (0) | 680 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark | 11 870 | 11 870 (0) | 2 870 (-9
000) |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 93 348 | 93 348 (0) | 93 348 (0) |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | 23 348 | 23 348 (0) | 23 348 (0) |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
1149 | | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i
landbruket | 367 259 | 357 259 (-10 000) | 297 259 (-70 000) |
| 50 | Tilskudd til Landbrukets
Utviklingsfond (LUF) | 326 488 | 316 488 (-10
000) | 266 488 (-60
000) |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 271 | 3 271 (0) | 3 271 (0) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket | 37 500 | 37 500 (0) | 27 500 (-10
000) |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 11 045
899 | 11 045
899 (0) | 5 645
899 (-5 400 000) |
| 50 | Fondsavsetninger | 411 590 | 411 590 (0) | 111 590 (-300
000) |
| 70 | Markedsregulering | 215 500 | 215 500 (0) | 195 500 (-20
000) |
| 73 | Pristilskudd | 2 022 800 | 2 022 800 (0) | 922 800 (-1
100 000) |
| 74 | Direkte tilskudd | 6 581 685 | 6 581 685 (0) | 3 081 685 (-3 500 000) |
| 77 | Utviklingstiltak | 222 970 | 222 970 (0) | 142 970 (-80
000) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 591 354 | 1 591 354 (0) | 1 191 354 (-400 000) |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500 | 92 500 (0) | 57 500 (-35 000) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 34 300 | 34 300 (0) | 22 300 (-12
000) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 5 900 | 5 900 (0) | 5 900 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd | 50 500 | 50 500 (0) | 27 500 (-23
000) |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
1152 | (Nytt) | Kompensasjonstiltak,
omstilling i
landbruket | | 0 | 1 000
000 |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling | 0 | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 24 854 | 24 854 (0) | 24 854 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 17 703 | 17 703 (0) | 17 703 (0) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 7 151 | 7 151 (0) | 7 151 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
456 074 | 13
336 517 (-119 557) | 8
792 074 (-4 664 000) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet
(jf. kap. 1100) | 443 | 443 (0) | 443 (0) |
| 1 | Refusjoner m.m. | 443 | 443 (0) | 443 (0) |
4112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 1112) | 18 061 | 0 (-18 061) | 0 (-18 061) |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 061 | 0 (-18
061) | 0 (-18
061) |
4115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 1115) | 687 905 | 687 905 (0) | 637 905 (-50 000) |
| 1 | Gebyr og avgifter | 686 887 | 686 887 (0) | 636 887 (-50
000) |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. | 1 018 | 1 018 (0) | 1 018 (0) |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) | 30 152 | 30 152 (0) | 30 152 (0) |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 30 152 | 30 152 (0) | 30 152 (0) |
4146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 29 558 | 29 558 (0) | 29 558 (0) |
| 2 | Driftsinntekter | 29 558 | 29 558 (0) | 29 558 (0) |
4147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 1147) | 31 | 31 (0) | 31 (0) |
| 1 | Refusjoner m.m. | 31 | 31 (0) | 31 (0) |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 145 000 | 145 000 (0) | 145 000 (0) |
| 80 | Markedsordningen
for korn | 145 000 | 145 000 (0) | 145 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 911
150 | 893
089 (-18 061) | 843
089 (-68 061) |
| | Sum netto
rammeområde 11 | 12 544
924 | 12 443
428 (-101 496) | 7 948
985 (-4 595 939) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II, hvor ikke annet fremgår
av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 116 957 000
på kap. 1100 og kr 443 000 på kap.
4100.
Det foreslås bevilget kr 113 327 000
på post 1.
Det foreslås bevilget kr 3 202 000
på post 45.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget som blant annet innebærer en økning
på 0,5 mill. kroner til administrasjon av husleieordningen
ved etableringen av Bioforsk fra 1. januar 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende
færre reguleringer og forenklinger som sterkt vil redusere
departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser
til at departementet forvalter eiendommer og disponerer en betydelig
boligmasse. Disse medlemmer er kjent med at Landbruks-
og matdepartementet har fullmakt til å selge festetomter,
areal til utbyggingsformål, veigrunn og bygningsmasse. Disse
medlemmer mener departementet i større grad enn
tidligere skal benytte seg av mulighetene ved salg til å finansiere utstyrskjøp
og vedlikehold.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med 25 500 000
kroner fra 113 327 000 kroner til 87 827 000
kroner, og kap. 1100 post 45 med 1 500 000 kroner
fra 3 202 000 kroner til 1 702 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 139 156 000
på kap. 1112.
Det er forslag om å løyve
kr 139 156 000 samla for postane 50,
51 og 52 i kap. 1112.
Komiteen finn det
tilfredsstillande at overvakings-, påvisings- og varslingssystemet
i samband med sjukdom som kan overførast mellom dyr og
frå dyr til menneske, ser ut til å fungere. Komiteen er
også nøgd med at budsjettauken medverkar til at
Veterinærinstituttet kan vidareføre og vidareutvikle
arbeidet med å sikre trygg mat og god dyrehelse. Dette
gjeld spesielt dei dyresjukdomane som truar helsa til dyr og menneske.
Komiteen seier seg nøgd
med at Veterinærinstituttet saman med Folkehelsa vil vidareføre
arbeidet for å redusere mengda av allergiframkallande stoff
i mat.
Komiteen ser det som viktig at
forsking som kan avgrense gjødselbruk og betre miljøet,
held fram. Det same gjeld forsking som kan fremje kvalitet og lønsemd
i den økologiske planteproduksjonen. Organisering og lokalisering
av denne forskinga skal vere slik det er foreslått i omstillingsplanen.
Komiteen merkar seg at omorganiseringa
frå forskingsstasjonar til fagsenter så langt
har vore vellukka med stor auke i oppdrag for fagsentra.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til løyvinga på kr 139 156 000
for kap. 1112.
Det foreslås bevilget kr 50 725 000
på post 51.
Det foreslås bevilget kr 17 421 000
på post 52.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
etableringen av Bioforsk gjennom sammenslåing av instituttene
Jordforsk, NORSØK og Planteforsk, ved å etablere
et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det er viktig
med lik håndtering av de tre institusjonene ved sammenslåing.
Flertallet vil understreke betydningen
av at lokale og regionale myndigheter og organisasjoner trekkes inn
i en aktiv dialog om utvikling av alternative aktiviteter på de
eiendommene som ikke er nødvendige av hensyn til FoU-virksomheten.
Flertallet mener at det er viktig
at styret har nødvendig frihet til å gjennomføre
omstillingsarbeidet og behov for bygningsmessige tilpasninger.
Samtidig forutsetter flertallet at
de ansatte involveres i arbeidet med utviklingsplanene for disse
eiendommene.
Flertallet vil peke på at
det omstillingsarbeidet som har vært og som skal gjennomføres
i Bioforsk er krevende. Flertallet vil derfor understreke
at departementet følger nøye med i utviklingen
av de økonomiske forholdene.
Samtidig vil flertallet understreke
betydningen av at de ansatte involveres på en god måte
i de videre prosesser.
Flertallet ber på denne
bakgrunn om at departementet på egnet måte orienterer
Stortinget om Bioforsk sin virksomhet, seinest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre
sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter
skal få høyere prioritet. Disse medlemmermener at aktørene i landbruksnæringen
selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en
viss basis gjennom selv å finansiere dette.Disse medlemmer viser
til partiets forslag om å etablere Bioforsk som et AS.
Disse medlemmerforeslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap.
1112 post 51 med 19 800 000 kroner fra 50 725 000
kroner til 30 925 000 kroner og kap. 1112 post
52 med 2 200 000 kroner fra 17 421 000
kroner til 15 221 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 18 061 000
på kap. 4112 post 30.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke følger opp intensjonene fra tidligere
om å slå sammen instituttene Jordforsk, NORSØK
og Planteforsk til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk,
men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som
et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse
medlemmer foreslår kostnadene knyttet til etablering
av Bioforsk AS dekket ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer,
som har liten alternativ verdi for staten, realiseres. Disse
medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne
et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt
i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
etableringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK
og Planteforsk slås sammen innen 1. juli 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om å etablere Bioforsk som et AS.
Disse medlemmerforeslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningene på kap.
4112 post 30 med 18 061 000 kroner fra 18 061 000
kroner til 0 kroner.
Det er framlegg om å løyve
kr 1 134 038 000 på kap. 1115
og kr 687 905 000 på kap. 4115.
Komiteen er samd i
hovudverkemidla som skal nyttast vidare for å nå målsettinga
om å sikre trygg mat, friske plantar, fisk og dyr og eit
etisk forsvarleg dyrehald. Komiteen er også samd
i at dette skal skje gjennom miljøvenleg produksjon, god
kvalitet, ærleg produksjon og omsetnad - og verdiskaping
innan matområdet.
Komiteen er nøgd med
at granskingar syner at borgarane har stor tillit til Mattilsynet.
Komiteen ønskjer vidareført
arbeidet med å ut-vikle spesielle tilsynsmodellar for mindre
matverksemder slik at det vert mogeleg å drive lønsame
småskalaverksemder. Her vert det vist både til
enklare regelverk og ein ny avgiftspolitikk, som kan avlaste næringsverksemdene.
Komiteen ventar at det nye hygiene
- og kontrollregelverket skal bli gjennomført og at både
tilsynet og verksemdene får kunnskap nok til å nytte
fleksibiliteten i dei nye reglane og til å auke produksjonen
og sikre trygg mat.
Komiteen viser til arbeidet med
forenkling av regelverket for gards- og småslakteri, herunder
mobile slakteri. Eit av områda som må prioriterast
er å nytte fleksibiliteten i det nye EØS-regelverket
for gards- og småslakteri.
Komiteen er også nøgd
med fokuset på tilsyn av drikkevatn og styrking av overvakinga
og beredskapsplanlegging mot fugleinfluensa. Sameleis meiner komiteen det
er viktig å vidareføre merksemda mot sjømatverksemdene
slik at norsk sjømat framleis har ord på seg for å ha
god kvalitet.
Komiteen har merka seg at ei
rekkje saker på forvaltningsområdet til Mattilsynet
er omfatta av stor offentleg interesse. Tungmetall i fôr,
fugleinfluensa, salmonella i kjøttdeig og manglande restauranthygiene er
ferske eksempel. Sakene viser kor viktig det er med overvaking og
tiltak i heile matproduksjonskjeda, frå jord og fjord til
bord. Mattilsynet er ein tilsynsetat som kan sjå heile
matproduksjonskjeda i samanheng. Komiteen vil streke
under kor viktig det er at tilsynet arbeider for å sikre
at alle aktørane, herunder importørane, etterlever
sitt ansvar for å følgje lovverket og sikre at
forbrukarane får helsemessig trygg mat.
Komiteen er godt nøgd
med at matforvaltingsreforma har gitt effektiveringsgevinst og at
gebyr og avgifter kan reduserast i 2006. Komiteen er
samd i at det er avsett ekstra pengar til omstillingsprosessen i matforvaltinga
i 2006 slik at det kan takast ut endå større effektiviseringsgevinst.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er samd i framlegget om å løyve kr 1 134 038 000
på kap. 1115 og kr 687 905 000
på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 1 053 158 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene
til Mattilsynet må bli større enn det departementet
legger opp til.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115
post 1 med 55 000 000 kroner fra 1 053 158 000
kroner til 998 158 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 79 880 000
på post 70.
Komiteen har registrert
at utvalget som utreder organisering av veterinærvakten,
har innhentet regionale vurderinger av hvordan vakten bør
organiseres. Utvalget har i den sammenheng bedt om innspill om de samlede
ressursene vil bli bedre utnyttet dersom midler som i dag brukes
til en spesialisert vaktordning for kjæledyr, innlemmes
i den ordinære kliniske veterinærvakten, som i
hovedsak dekker landbruks- og havbruksnæringens behov.
Komiteen mener det er viktig å få en
velfungerende klinisk vaktordning som kan ta hånd om alle dyrearter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg enig i
bevilgninger på 79,88 mill. kroner i 2006 for å følge
opp staten sine økonomiske forpliktelser i forhold til
avtalen med veterinærforeningen om deltagelse i vaktordning
i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
veterinærene skal ha godtgjørelse på linje
med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere
enn departementets bevilgningsforslag og vil på denne bakgrunn øke
bevilgningen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke tilskuddet på kap. 1115
post 70 med 14 000 000 kroner fra 79 880 000
kroner til 93 880 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 686 887 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene
må reduseres i et raskere tempo enn hva departementet legger
opp til.
Disse medlemmer viser til partiets
merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov
om matproduksjon og mattrygghet m.v. (matloven). Disse medlemmer vil
hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn
det som har nær relevans for virksomheten, så som
utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og
kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av
brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn en betydelig reduksjon i matavgiftene.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere inntektene på kap. 4115 post
1 med 50 000 000 kroner fra 686 887 000
kroner til 636 887 000 kroner.
Komiteen er gjort kjent med at
AKVAFORSK har foretatt en forstudie vedrørende bruk av
spillvarme til oppdrett. Komiteen er videre kjent
med at det planlegges å iverksette et nasjonalt utviklingssenter
for bruk av spillvarme. Senteret tenkes lokalisert til Sunndalsøra,
hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminiums
industrianlegg. Komiteen ser at det kan ligge nye
muligheter for oppdrettsnæringa i en slik utvikling.
Komiteen ber Regjeringa legge
til rette for at dette prosjektet kan videreutvikles.
Det foreslås bevilget kr 19 647 000
på kap. 1138.
Komiteen viser til
at tilskuddene under dette kapitlet blir gitt til en rekke landsdekkende
organisasjoner som arbeider innen fagfelt i jord- og skogbruket. I
tillegg omfattes tilskudd til tidsskrift. Komiteen viser
videre til at de organisasjonene som mottar støtte under
dette kapitlet, arbeider med informasjon, ungdomsarbeid, dyrevern
og annet opplysningsarbeid innen jord- og skogbruket.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge kr 19 647 000
til kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.
Det foreslås bevilget kr 32 531 000
på kap. 1139.
Komiteen viser til
at bevilgningen under kapitlet skal gå til kunnskap om
genressurser, miljøinformasjon og kunnskapsoppbygging innen
jord- og skogbruket.
Komiteen støtter bevilgningsforslaget
på kr 32 531 000 til kap. 1139
Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.
Det foreslås bevilget kr 36 802 000
på kap. 1141.
Det foreslås bevilget kr 21 888 000
på post 50.
Komiteen vil peke
på den store betydningen forskning og utvikling
har for landbruket. I et landbruk med stadig strengere krav på en
rekke områder, vil det være avgjørende
med et sterkt fokus på forskning. Komiteen støtter
forslaget om å slå sammen NIJOS og Skogforsk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket
skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige
fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse
medlemmer hevde at de også må bidra med
finansieringen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141
post 50 med 11 000 000 kroner fra 21 888 000
kroner til 10 888 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 210 139 000
på kap. 1143 og kr 30 152 000
på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene og et støtte-
og utredningsorgan for departementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
strategien om at Statens landbruksforvaltning skal legge vekt på helhetlig
forvaltning og rådgivning, samarbeid med andre og effektivisering
av forvaltningen.
Komiteen mener at
SLF har en viktig rolle med å følge opp prisutjevningsordningen
for melk. I 2006 vil det bli innført krav til kapitalavkastning
hos TINE Industri som skal følges opp av SLF. Komiteen vil følge
med dette arbeidet.
Det foreslås bevilget kr 153 609 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av
sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse
medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med 25 000 000
kroner fra 153 609 000 kroner til 128 609 000
kroner.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på post 75.
Det foreslås bevilget kr 7 547 000
på kap. 1144 post 77.
Komiteen mener det
er viktig å arbeide for å nå det nasjonale
målet for reduserte nitrogenutslipp til vann, og sørge
for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten
i forurensa vassdrag i Norge, blant annet for opprensking av overgjødsla
vassdrag som Vansjø-Hobølvassdraget, Mjøsvassdraget
og Jærvassdraget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på de
store utfordringene vi har i forhold til ressursforvaltning og miljøtiltak
i landbruket. Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.
For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og
ren natur, må hensynet til miljø være
gjennomgripende i alt vi foretar oss. Miljøpolitikken i
Norge skal bygge på føre-var-prinsippet, på prinsippene
om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringens målsetning
om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Dette
flertallet peker på at grunnlaget for denne utviklinga
bør legges så tidlig som mulig, og ber derfor Regjeringa
om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan
dette målet skal oppnås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringsutøverne selv i større grad må finansiere
prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket.
Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77
med 5 000 000 kroner fra 7 547 000
kroner til 2 547 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 81 835 000
på kap. 1146 og kr 29 558 000
på kap. 4146.
Komiteen viser til
at Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) produserer
grunnleggende faginformasjon av høy kvalitet om naturressurser,
areal og miljø for landbruksforvaltningen, foretak i landbruket
og samfunnet ellers. Komiteen støtter en
sammenslåing av NIJOS og Skogforsk for å etablere
en ny statlig institusjon for arealressurser; skog, jord, utmark og
landskap.
Det foreslås bevilget kr 53 562 000
på kap. 1147 og kr 31 000 på kap.
4147.
Det foreslås bevilget kr 37 719 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets konsekvente kritikk av regulerings- og støtteordninger
knyttet til reindriften. Disse medlemmer ønsker
en overgang til et markedsstyrt system, noe som vil gi rom for besparelser
da dette vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til den store bestanden av rein som befinner seg i Finnmark og at beiteressursene
er for små til å sikre denne tilstrekkelig med
beite, og at dette fører til underernæring av
reinen. Det vises til at det en rekke ganger har blitt forsøkt
med frivillige ordninger for å få redusert reintallet
uten at dette har ført frem. Disse medlemmer er
av den oppfatning at staten må gå inn med konkrete
pålegg til reindriftsnæringen om å redusere
antall rein.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
pålegg overfor reindriftsnæringen, slik at antall
rein kommer ned på et bærekraftig nivå."
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med 19 000 000
kroner fra 37 719 000 kroner til 18 719 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 870 000
på post 71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at selv med et rekordstort slakteuttak i sesongen
2004/2005 er det fortsatt ennå langt igjen før
man har nådd målet på 64 300
dyr i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Flertallet viser
til viktigheten av at arbeidet med å tilrettelegge for
et effektivt marked blir prioritert, og at man i den forbindelse
sikrer at markedsføringen av reinkjøtt holdes
ved like. Flertallet understreker viktigheten av
at man ikke fratar aktørene deres ansvar og rolle i markedet,
men at myndighetene legger til rette for forutsigbare rammebetingelser.
Videre påpeker flertallet viktigheten av
at arbeidet med ny reindriftslov intensiveres der alle viktige spørsmål
blir vurdert i en sammenheng. Etter flertallets vurderinger
må en revidert reindriftslov være et viktig bidrag
i arbeidet med reintallstilpasningen, samt ved en fastsetting og oppfølging
av andre nødvendige rammebetingelser. I den forbindelse
påpeker komiteen viktigheten av at arbeidet med å få avklart
beiterettighetene mellom distrikter og siidaer blir prioritert. Flertallet presiserer at
klare bruksgrenser som respekteres er en avgjørende forutsetning
for at reineierne skal ha incitament til å tilpasse reintallet
til beiteressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at omstillingstiltakene i Indre Finnmark må betraktes
som mislykkede og derfor snarest bør avvikles.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap.1147 post 71 med 9 000 000
kroner fra 11 870 000 kroner til 2 870 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 93 348 000
på kap. 1148.
Det er foreslått bevilget kr 23 348 000
på post 70.
Det er foreslått bevilget 70 000 000
kroner på post 71.
Komiteen viser til
at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som
det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom ei alminnelig
forsikringsordning, samt fremme sikring mot naturskader gjennom tilskudd
til sikringstiltak og farevurderinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hele
det norske samfunnet i større grad må forberedes
til å leve med klimaendringer, og dermed økt fare
for naturskader.
Komiteen vil på denne
bakgrunn be Regjeringen vurdere en gjennomgang av regelverket for
bygging i rasutsatte områder.
Komiteen har merket seg at det
på bakgrunn av justering av beregningsgrunnlaget og foreliggende prognoser
for utbetalinger foreslås at bevilgningen for 2006 blir økt
med 10 mill. kroner, fra 60 mill. til 70 mill. kroner. Komiteen støtter
dette.
Videre har et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merket seg Regjeringens vurdering av at effekten av foretatte regelendringer,
jf. omtale under kap. 1148 post 71 i St.prp. nr. 1 (2005-2006),
vil medføre reduksjon av nye tilsagn i 2006. Tilsagnsfullmakten
for 2006 reduseres på bakgrunn av dette med 6 mill. kroner,
fra 27 mill. kroner til 21 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 367 259 000
på kap. 1149.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skognæringa
er en av landets største eksportnæringer og representerer
en stor verdiskaping. Flertallet mener at det er
viktig å finne tiltak for å få økt
aktivitet i skogbruket for å sikre råstofftilgang
til trebasert industri, og for å sikre framtidig virkestilgang. Økt
bruk av biobrensel fra skogen vil bidra til å dekke behov
for fornybar energi. Flertallet registrerer at skogbruk
og bioenergi er prioritert i fordelingen av LUF-midlene, og støtter
forslaget. Videre vil flertallet understreke betydningen
av at Regjeringen utvikler en langsiktig skogpolitikk og nasjonale
strategier for avvirkning av skog.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til Regjeringens målsetninger om fjernvarme,
slik de er fastslått i Soria Moria-erklæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at tilskudds- og støtteordningene i landbruket
har nådd et uakseptabelt høyt nivå og
derfor må reduseres betraktelig. Disse medlemmer etterlyser
også mer samsvar mellom den støtte som ytes og
den gevinst som oppnås ved økt verdiskaping i
landbruket. Disse medlemmer mener at aktørene
innen landbruket selv må ta et større økonomisk
ansvar for de verdiskapings- og utviklingstiltak som skal gjennomføres
i næringen, og derved få et større eierskap
til de prosesser som iverksettes innen dette feltet. Disse
medlemmer foreslo derfor at den foreslåtte bevilgning
skulle reduseres med kr 70 000 000.
Det er foreslått bevilget kr 326 448 000
på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tilskudds- og støtteordninger til landbruket har nådd
et uakseptabelt høyt nivå fordi resultatene av
tiltakene ikke kan forsvare ressursbruken. Disse medlemmer mener
aktørene innenfor landbruket selv må ta et større økonomisk
ansvar for nærings- og utviklingstiltak.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50 med 60 000 000
kroner fra 326 488 000 kroner til 266 488 000
kroner.
Det er foreslått bevilget kr 37 500 000
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skogbruket i større grad må ta et eget ansvar
for å styrke næringens konkurranseevne. Disse
medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter
og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg
til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle
en robust og lønnsom skognæring.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med 10 000 000
kroner fra 37 500 000 kroner til 27 500 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 045 899 000
på kap. 1150 og kr 145 000 000
på kap. 4150.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at budsjettforslaget på kap. 1150 Til gjennomføring
av jordbruksavtalen er en oppfølging av avtalen som regjeringen Bondevik
II inngikk med jordbruksorganisasjonene i mai 2005. Flertallet mener
at det å sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling
og sosiale vilkår på linje med andre grupper,
er en forutsetning for at landbruket skal kunne ivareta sine mange
samfunnsoppgaver framover. Det er viktig å bruke jordbruksavtalen
og dens virkemidler aktivt for å sikre et landbruk med variert
bruksstruktur over hele landet. Landbruket er mangfoldig, har stor
betydning for sysselsetting og bosetting over hele landet, og er
også viktig for næringer som reiseliv, kultur
og næringsmiddelindustri. I videreutviklingen av landbrukspolitikken
er det viktig å videreutvikle verdiskapingsprogrammene
og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak
og bioenergi. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet
til de mange driftsenheter som, i stor grad basert på familiens
arbeidskraft, produserer råvarer for næringsmiddelindustrien,
og i dag utgjør ryggraden i jordbruket.
Det er foreslått bevilget kr 215 500 000
på post 70.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at samvirket si rolle som marknadsregulator skal sikrast. Fleirtalet seier
seg tilfreds med at marknadsordningane skal vidareførast.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partienes
merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69 (2004-2005),
jf. Innst. S. nr. 263 (2004-2005) Jordbruksoppgjøret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det eksisterende jordbruksavtalesystemet med et omfattende byråkrati
og hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds-
og reguleringsordninger, må erstattes av et markedsbasert
system. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling
som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de
som gjelder for andre næringsdrivende og vil fremheve at
selektive tiltak gjennom særlige tilskudd til enkelte sektorer
i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser
til egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993)
Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matvareproduksjonen og de årlige jordbruksoppgjør. Disse
medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap.
1150 post 50 med kr 300 000 000 fra kr 411 590 000
til kr 111 590 000, kap.1150 post 70 med
kr 20 000 000 fra kr 215 500 000
til kr 195 500 000, kap. 1150 post 73
med kr 1 100 000 000 fra kr 2 022 800 000
til kr 922 800 000, kap. 1150 post 74
med kr 3 500 000 000 fra kr 6 581 685 000
til kr 3 081 685 000, kap. 1150 post
77 med kr 80 000 000 fra kr 222 970 000
til kr 142 970 000, og kap. 1150 post
78 med kr 400 000 000 fra kr 1 591 354 000
til kr 1 191 354 000.
Disse medlemmer viser til at
partiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil
bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre
at yrkesutøvere over noen år vil gå over
i alternativ virksomhet i et større tempo enn i dag. Disse
medlemmer foreslår å innføre
en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en bevilgning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000.
Disse medlemmermener
det må gis større spillerom for at driftige bønder
kan drive mer rasjonelt og effektivt.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 36 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) knyttet
til lov om ervervsmessig husdyrhold.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 41 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) knyttet
til lov om konsesjon og erverv av fast eiendom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk
som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres
landsomfattende."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror (omsetningsloven)."
Det foreslås bevilget kr 92 500 000
på kap. 1151.
Det foreslås bevilget kr 34 300 000
på post 51.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med den vanskelige markeds- og slakterisituasjonen høsten
2003 som medførte en vanskeliggjøring av arbeidet
med reintallstilpasningen i Finnmark.
Flertallet er positiv til at
man i de påfølgende reindriftavtalene har prioritert
tiltak for å bedre slakteri- og markedstilgangen for reinkjøtt.
Her vises det til Reindriftsavtalen 2004/05 hvor det ble
avsatt midler til å gjennomføre flere markedskampanjer
i regi av Opplysningskontoret for kjøtt (OFK), samt avsatt
midler for å bedre muligheten for tidligslakting i Vest-Finnmark
og Karasjok. Videre ble Verdiskapingsprogrammet for rein anmodet
om å prioritere søknader om markedsføringstiltak.
De nevnte tiltak har medvirket til en betydelig økt slakting
og omsetning av reinkjøtt, og da særlig i Vest-Finnmark
reinbeiteområde. Tiltakene ble videreført ved
inngåelsen av Reindriftsavtalen 2005/2006.
Flertallet påpeker at
selv om slakteri- og markedsadgangen er god høsten 2005
er det sentralt at man også fremover stimulerer til økt
slakting og omsetning av reinkjøtt. I den forbindelse understreker
komiteen at det er viktig å opprettholde en viss markedsføringsaktivitet
for å vedlikeholde produktets posisjon over tid. Dette
gjelder også i en situasjon hvor det innenlandske tilbudet
ikke dekker hele etterspørselen. Videre er det sentralt å videreutvikle
samarbeidet mellom sentrale aktører innenfor produksjon,
slakting og omsetning av reinkjøtt. En koordinering av
slaktingen er sentralt for å utnytte slaktekapasiteten
og sikre detaljistene en forutsigbarhet når det gjelder
levering av reinprodukter. I tillegg er det viktig med produktutvikling,
og at det blir etablert en standardisering i forhold til nedskjæring
og pakking av reinkjøtt som tilfredsstiller markedets krav og
behov. Dette betinger både økt kompetanse, samt satsinger
for å få bygd opp og tilpasset nedskjærings- og
videreforedlingsanlegg slik at de tilfredsstiller dagens krav til
rasjonelle løsninger. Flertallet forutsetter
at disse forholdene også får en sentral plass
i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007.
Det foreslås bevilget kr 50 500 000
på post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler
og tilhørende støtteordninger for å få en overgang
til drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser
til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om
fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert
på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig
reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingene fra næringskomiteen
ved behandlingen av de årlige reindriftsavtaler. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 1151 post 51 med 12 000 000 kroner fra 34 300 000
kroner til 22 300 000 kroner og kap. 1151 post
75 med 23 000 000 kroner fra 50 500 000
kroner til 27 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 24 854 000
på kap. 1161.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
den viktige rollen Statskog har i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig
måte for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prinsipielt at fast eiendom fortrinnsvis bør forvaltes
av private grunneiere og at dermed mye av Statskogs arealer og eiendommer
bør eies og forvaltes gjennom lokalt eierskap. Disse
medlemmer vil påpeke at utmarksressurser som skog,
fjell, fiske og jakt har stor betydning for potensiell næringsutvikling i
distriktene som bør bedre utnyttes en situasjonen er i dag.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
139 075 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
23 225 000 |
|
|
|
23 |
Forenklingstiltak, kan overføres |
|
20 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
17 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til beredskapsordninger |
|
3 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
182 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 3902) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
69 160 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
19 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
202 650 000 |
|
|
|
22 |
Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres |
|
33 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
113 370 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
37 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 700 000 |
|
|
|
30 |
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres |
|
5 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
228 950 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 200 000 |
|
|
|
22 |
Flytteutgifter, kan overføres |
|
46 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 3908) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
9 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
909 |
|
Refusjonsordning for sjøfolk |
|
|
|
|
|
73 |
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning |
|
1 060 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
912 |
|
Bedriftsrettet informasjonsformidling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
19 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
913 |
|
Standardisering |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
24 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
922 |
|
Romvirksomhet |
|
|
|
|
|
50 |
Norsk Romsenter |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Kontingent i European Space Agency (ESA) |
|
87 700 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonal romvirksomhet |
|
158 800 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale følgemidler |
|
49 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
924 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
26 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
929 |
|
Norsk Designråd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
934 |
|
Internasjonaliseringstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
73 |
Støtte ved kapitalvareeksport |
|
35 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
937 |
|
Reiselivstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
938 |
|
Omstillingstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
11 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
953 |
|
Kings Bay AS |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1550 |
|
Konkurransetilsynet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
76 493 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
12 564 000 |
|
|
|
23 |
Klagenemnda for offentlige anskaffelser |
|
3 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Innovasjon - prosjekter, fond |
|
129 500 000 |
|
|
|
51 |
Tapsfond, såkornkapitalfond |
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Bedriftsutvikling og administrasjon |
|
375 300 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres |
|
398 500 000 |
|
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres |
|
319 600 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier |
|
4 200 000 |
|
|
|
78 |
Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond |
|
3 400 000 |
|
|
|
79 |
Maritim utvikling, kan overføres |
|
35 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
4 104 837 000 |
|
|
Inntekter |
|
3900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
20 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) |
|
|
|
|
|
1 |
Patentavgifter |
|
120 000 000 |
|
|
|
2 |
Varemerkeavgifter |
|
45 000 000 |
|
|
|
3 |
Mønsteravgifter |
|
3 200 000 |
|
|
|
4 |
Forskjellige avgifter |
|
3 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekt av informasjonstjenester |
|
7 300 000 |
|
|
|
6 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 902) |
|
|
|
|
|
1 |
Justergebyrer |
|
41 400 000 |
|
|
|
3 |
Kontroll- og godkjenningsgebyr |
|
8 030 000 |
|
|
|
4 |
Oppdragsinntekter |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter og andre inntekter |
|
16 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
396 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter og andre inntekter |
|
14 800 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
12 300 000 |
|
|
|
2 |
Tilskudd til samfinansieringsprosjekter |
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) |
|
|
|
|
|
1 |
Produksjonsavgifter mv. |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR |
|
102 400 000 |
|
|
|
2 |
Maritime personellsertifikater |
|
8 300 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer for skip i NIS |
|
41 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter av velferdstiltak |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 908) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer NOR |
|
8 350 000 |
|
|
|
2 |
Gebyrer NIS |
|
5 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3939 |
|
Støtte til skipsbygging |
|
|
|
|
|
52 |
Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon, Statkraft SF |
|
118 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4550 |
|
Konkurransetilsynet (jf. kap. 1550) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
186 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning |
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Låne- og garantiprovisjoner |
|
48 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5609 |
|
Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) |
|
|
|
|
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
|
27 800 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 154 486 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 900 post 1 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 900 post 21 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 901 post 1 |
kap. 3901 postene 1, 2 og 6 |
|
kap. 902 post 1 |
kap. 3902 postene 1 og 3 |
|
kap. 902 post 21 |
kap. 3902 post 4 |
|
kap. 903 post 1 |
kap. 3903 post 1 |
|
kap. 904 post 1 |
kap. 3904 post 2 |
|
kap. 904 post 22 |
kap. 3904 post 3 |
|
kap. 905 post 21 |
kap. 3905 postene 1 og 2 |
|
kap. 907 post 1 |
kap. 3907 post 3 |
|
kap. 907 post 21 |
kap. 3907 post 5 |
|
kap. 907 post 22 |
kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH HoldingAS under kap. 945 NOAH Holding AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
100,0 mill. kroner |
-
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av fremtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede fremtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån frem til 31. desember 2006. Fullmakten har som forutsetning at:
-
-
a) Eksportfinans ASA frem til 31. desember 2006 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
-
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
-
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.
XII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
-
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
-
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 4000) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
86 705 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd diverse formål, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kystkultur, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1001 |
|
Deltakelse i internasjonale organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
7 140 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
271 672 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 630 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap. 4050) |
|
|
|
|
|
71 |
Sosiale tiltak, kan overføres |
|
1 000 000 |
|
|
|
74 |
Erstatninger, kan overføres |
|
2 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres |
|
50 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
78 |
DNA-register for vågehval, kan overføres |
|
650 000 |
|
|
|
79 |
Informasjon ressursforvaltning, kan overføres |
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2415 |
|
Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak |
|
|
|
|
|
73 |
Rentestøtte stønadslån |
|
25 000 |
|
|
|
75 |
Marint innovasjonsprogram, kan overføres |
|
45 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
483 862 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
4000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 1000) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
10 000 |
|
|
|
2 |
Salg av registre, diverse tjenester |
|
85 000 |
|
|
|
4 |
Fangstinntekter overvåkingsprogrammet |
|
10 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr kjøperregistrering |
|
455 000 |
|
|
|
6 |
Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet |
|
690 000 |
|
|
|
8 |
Gebyr havbruk |
|
19 515 000 |
|
|
|
9 |
Gebyr Merkeregisteret |
|
20 280 000 |
|
|
|
12 |
Gebyr ervervstillatelse |
|
2 950 000 |
|
|
|
13 |
Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner |
|
40 000 000 |
|
|
|
14 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
20 |
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten |
|
10 000 |
|
|
|
21 |
Kontrollavgift fiskeflåten |
|
20 640 000 |
|
|
|
22 |
Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050) |
|
|
|
|
|
1 |
Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
113 665 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1030 post 21 |
kap. 4030 post 22 |
|
kap. 1050 post 76 |
kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål |
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning |
6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2006.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om Norges forhold til den europeiske patentkonvensjonen snarest.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsordning for Hurtigruten.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etableringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk slås sammen innen 1. juli 2006.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å fremme pålegg overfor reindriftsnæringen, slik at antall rein kommer ned på et bærekraftig nivå.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven).
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
139 075 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
23 225 000 |
|
|
|
23 |
Forenklingstiltak, kan overføres |
|
20 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
17 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til beredskapsordninger |
|
3 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
182 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 3902) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
69 160 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
19 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
202 650 000 |
|
|
|
22 |
Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres |
|
33 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
113 370 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
37 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 700 000 |
|
|
|
30 |
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres |
|
5 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
228 950 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 200 000 |
|
|
|
22 |
Flytteutgifter, kan overføres |
|
46 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 3908) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
9 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
909 |
|
Refusjonsordning for sjøfolk |
|
|
|
|
|
73 |
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning |
|
1 225 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
912 |
|
Bedriftsrettet informasjonsformidling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
19 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
913 |
|
Standardisering |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
24 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
922 |
|
Romvirksomhet |
|
|
|
|
|
50 |
Norsk Romsenter |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Kontingent i European Space Agency (ESA) |
|
87 700 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonal romvirksomhet |
|
143 800 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale følgemidler |
|
49 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
924 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
26 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
929 |
|
Norsk Designråd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
934 |
|
Internasjonaliseringstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
73 |
Støtte ved kapitalvareeksport |
|
35 000 000 |
|
|
|
937 |
|
Reiselivstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
938 |
|
Omstillingstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
11 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
953 |
|
Kings Bay AS |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1550 |
|
Konkurransetilsynet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
76 493 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
12 564 000 |
|
|
|
23 |
Klagenemnda for offentlige anskaffelser |
|
3 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Innovasjon - prosjekter, fond |
|
129 500 000 |
|
|
|
51 |
Tapsfond, såkornkapitalfond |
|
10 000 000 |
|
|
|
70 |
Bedriftsutvikling og administrasjon |
|
375 300 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres |
|
338 500 000 |
|
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres |
|
244 600 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier |
|
4 200 000 |
|
|
|
78 |
Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond |
|
3 400 000 |
|
|
|
79 |
Maritim utvikling, kan overføres |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
4 104 837 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
20 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) |
|
|
|
|
|
1 |
Patentavgifter |
|
120 000 000 |
|
|
|
2 |
Varemerkeavgifter |
|
45 000 000 |
|
|
|
3 |
Mønsteravgifter |
|
3 200 000 |
|
|
|
4 |
Forskjellige avgifter |
|
3 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekt av informasjonstjenester |
|
7 300 000 |
|
|
|
6 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 902) |
|
|
|
|
|
1 |
Justergebyrer |
|
41 400 000 |
|
|
|
3 |
Kontroll- og godkjenningsgebyr |
|
8 030 000 |
|
|
|
4 |
Oppdragsinntekter |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter og andre inntekter |
|
16 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
396 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter og andre inntekter |
|
14 800 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
12 300 000 |
|
|
|
2 |
Tilskudd til samfinansieringsprosjekter |
|
24 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) |
|
|
|
|
|
1 |
Produksjonsavgifter mv. |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR |
|
102 400 000 |
|
|
|
2 |
Maritime personellsertifikater |
|
8 300 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer for skip i NIS |
|
41 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter av velferdstiltak |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 908) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer NOR |
|
8 350 000 |
|
|
|
2 |
Gebyrer NIS |
|
5 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3939 |
|
Støtte til skipsbygging |
|
|
|
|
|
52 |
Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter |
|
90 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon, Statkraft SF |
|
118 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4550 |
|
Konkurransetilsynet (jf. kap. 1550) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
186 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning |
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Låne- og garantiprovisjoner |
|
48 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5609 |
|
Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) |
|
|
|
|
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
|
27 800 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 154 486 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 900 post 1 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 900 post 21 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 901 post 1 |
kap. 3901 postene 1, 2 og 6 |
|
kap. 902 post 1 |
kap. 3902 postene 1 og 3 |
|
kap. 902 post 21 |
kap. 3902 post 4 |
|
kap. 903 post 1 |
kap. 3903 post 1 |
|
kap. 904 post 1 |
kap. 3904 post 2 |
|
kap. 904 post 22 |
kap. 3904 post 3 |
|
kap. 905 post 21 |
kap. 3905 postene 1 og 2 |
|
kap. 907 post 1 |
kap. 3907 post 3 |
|
kap. 907 post 21 |
kap. 3907 post 5 |
|
kap. 907 post 22 |
kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for miljøtiltak.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
100,0 mill. kroner |
-
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av fremtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede fremtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån frem til 31. desember 2006. Fullmakten har som forutsetning at:
-
-
a) Eksportfinans ASA frem til 31. desember 2006 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
-
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:
-
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.
XII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
-
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
-
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
B. Rammeområde 10(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 4000) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
91 705 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd diverse formål, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kystkultur, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1001 |
|
Deltakelse i internasjonale organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
7 140 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
271 672 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 630 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap. 4050) |
|
|
|
|
|
71 |
Sosiale tiltak, kan overføres |
|
1 000 000 |
|
|
|
74 |
Erstatninger, kan overføres |
|
2 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres |
|
50 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
78 |
DNA-register for vågehval, kan overføres |
|
650 000 |
|
|
|
79 |
Informasjon ressursforvaltning, kan overføres |
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2415 |
|
Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak |
|
|
|
|
|
73 |
Rentestøtte stønadslån |
|
25 000 |
|
|
|
75 |
Marint innovasjonsprogram, kan overføres |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
483 862 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
4000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 1000) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
10 000 |
|
|
|
2 |
Salg av registre, diverse tjenester |
|
85 000 |
|
|
|
4 |
Fangstinntekter overvåkingsprogrammet |
|
10 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr kjøperregistrering |
|
455 000 |
|
|
|
6 |
Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet |
|
690 000 |
|
|
|
8 |
Gebyr havbruk |
|
19 515 000 |
|
|
|
9 |
Gebyr Merkeregisteret |
|
20 280 000 |
|
|
|
12 |
Gebyr ervervstillatelse |
|
2 950 000 |
|
|
|
13 |
Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner |
|
40 000 000 |
|
|
|
14 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
20 |
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten |
|
10 000 |
|
|
|
21 |
Kontrollavgift fiskeflåten |
|
20 640 000 |
|
|
|
22 |
Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050) |
|
|
|
|
|
1 |
Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
113 665 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1030 post 21 |
kap. 4030 post 22 |
|
kap. 1050 post 76 |
kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål |
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning .................................. |
6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2006.
C. Rammeområde 11(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1100 |
|
Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 4100) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
113 327 000 |
|
|
|
45 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
3 202 000 |
|
|
|
50 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter |
|
228 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til driften av Staur gård |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1112 |
|
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 4112) |
|
|
|
|
|
50 |
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet |
|
71 010 000 |
|
|
|
51 |
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Planteforsk |
|
50 725 000 |
|
|
|
52 |
Støtte til fagsentrene, Planteforsk |
|
17 421 000 |
|
|
|
1115 |
|
Mattilsynet (jf. kap. 4115) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 053 158 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til veterinær beredskap |
|
79 880 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1138 |
|
Støtte til organisasjoner m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Støtte til organisasjoner, kan overføres |
|
17 647 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1139 |
|
Genressurser, miljø- og ressursregistreringer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres |
|
14 615 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres |
|
17 916 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1141 |
|
Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 000 000 |
|
|
|
50 |
Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse |
|
21 888 000 |
|
|
|
51 |
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap i skogbruket |
|
11 914 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1143 |
|
Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
153 609 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres |
|
371 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til små slakteri, kan overføres |
|
2 875 000 |
|
|
|
72 |
Erstatninger, overslagsbevilgning |
|
302 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning |
|
40 354 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres |
|
12 628 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1144 |
|
Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres |
|
7 547 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
81 835 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
37 719 000 |
|
|
|
45 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres |
|
3 293 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til fjellstuer |
|
680 000 |
|
|
|
71 |
Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres |
|
11 870 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1148 |
|
Naturskade - erstatninger og sikring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres |
|
23 348 000 |
|
|
|
71 |
Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning |
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1149 |
|
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) |
|
326 488 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket |
|
3 271 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres |
|
37 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) |
|
|
|
|
|
50 |
Fondsavsetninger |
|
411 590 000 |
|
|
|
70 |
Markedsregulering, kan overføres |
|
215 500 000 |
|
|
|
73 |
Pristilskudd, overslagsbevilgning |
|
2 022 800 000 |
|
|
|
74 |
Direkte tilskudd, kan overføres |
|
6 581 685 000 |
|
|
|
77 |
Utviklingstiltak, kan overføres |
|
222 970 000 |
|
|
|
78 |
Velferdsordninger, kan overføres |
|
1 591 354 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1151 |
|
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
|
|
|
|
|
51 |
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet |
|
34 300 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til organisasjonsarbeid |
|
5 900 000 |
|
|
|
75 |
Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres |
|
50 500 000 |
|
|
|
79 |
Velferdsordninger |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1161 |
|
Statskog SF - forvaltningsdrift |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til forvaltningsdrift |
|
17 703 000 |
|
|
|
75 |
Oppsyn i statsallmenninger |
|
7 151 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
13 456 074 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
4100 |
|
Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 1100) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner m.m. |
|
443 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4112 |
|
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet (jf. kap. 1112) |
|
|
|
|
|
30 |
Husleie, Bioforsk |
|
18 061 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4115 |
|
Mattilsynet (jf. kap. 1115) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr og avgifter |
|
686 887 000 |
|
|
|
2 |
Driftsinntekter og refusjoner mv. |
|
1 018 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4143 |
|
Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter m.m. |
|
30 152 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) |
|
|
|
|
|
2 |
Driftsinntekter |
|
29 558 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner m.m. |
|
31 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) |
|
|
|
|
|
80 |
Markedsordningen for korn |
|
145 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
911 150 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1100 post 1 |
kap. 4100 post 1 |
|
kap. 1115 post 1 |
kap. 4115 post 2 |
|
kap. 1143 post 1 |
kap. 4143 post 1 |
|
kap. 1146 post 1 |
kap. 4146 post 2 |
|
kap. 1147 post 1 |
kap. 4147 post 1 |
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1148 |
|
Naturskade-erstatninger og sikring |
|
|
70 |
Tilskudd til sikringstiltak m.m. |
2 mill. kroner |
|
71 |
Naturskade, erstatninger |
21 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Bioforsk gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd fra 1. januar 2006.
VII
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
-
a) Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan oppkreve matproduksjonavgifter begrenset oppad til følgende satser:
-
-
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,48 pr. kg.
-
2. Avgifter på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,86 pst.
-
3. Avgifter på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,75 pst.
-
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.
-
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
-
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
-
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
-
8. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 13,40 pr. tonn.
-
9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,21 pst.
-
10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75 pst.
-
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. november 2005
|
Lars Peder Brekk
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100 |
|
|
|
|
|
Hans Frode Kielland Asmyhr
ordf. for kap. 1138, 1139 og 1149 |
Gunvor Eldegard
ordf. for kap. 950 og 3950 |
Sigrun Eng
ordf. for kap. 1147, 1150, 1151, 4147 og 4150 |
|
|
|
|
Kåre Fostervold
ordf. for kap. 901, 902, 937, 953, 3901 og 3902 |
Gunn Berit Gjerde
ordf. for kap. 922, 1112, 1115, 4112 og 4115 |
Steinar Gullvåg
ordf. for kap. 908, 909, 2415, 3908 og 3939 |
|
|
|
|
Torbjørn Hansen
ordf. for kap. 1141, 1143, 1146, 1550 og 4143 |
Sigvald Oppebøen Hansen
ordf. for kap. 934, 938 og 2421 |
Arne L. Haugen
ordf. for kap. 906, 912, 913 og 3906 |
|
|
|
|
Øyvind Korsberg
ordf. for kap. 1001, 1050 og 4050 |
Petter Løvik
ordf. for kap. 903, 904, 924, 929, 3903 og 3904 |
Ingvild Vaggen Malvik
ordf. for kap. 905, 1144, 1148 og 3905 |
|
|
|
|
Ingebrigt S. Sørfonn
ordf. for kap. 907, 1030, 1161, 3907 og 4030 |
|
|
|
|