For programområde 02 Utenriksforvaltning
foreslår Regjeringen at det bevilges kr 4 597 792 000
for 2008. I saldert budsjett for 2007 utgjorde det samme programområdet
kr 4 205 283 000. Dette innebærer
en økning på 392 509 mill. kroner. Økningen
under dette programområdet har særlig sin bakgrunn
i økningen under kap. 116 deltaking i internasjonale organisasjoner.
I proposisjonen viser Regjeringen til sin nordområdestrategi
og til at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske
satsingsområde i utenrikspolitikken. Strategien skal sikre
norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske
interesser i nord. Både mulighetene og utfordringene i
nord henger i betydelig grad sammen med tilgang til og forvaltning
av rike naturressurser - i første rekke fisk, olje og gass.
Nordområdene fremstår ifølge proposisjonen
i økende grad som interessante i internasjonal klimasammenheng.
Ifølge proposisjonen skal Norge lede
an i utviklingen av nordområdene. Som kyststat har Regjeringen
et ansvar for å sikre norsk suverenitet og trygge utviklingen
av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Samarbeidet med Russland
vil bli videreutviklet og kontakten med naboer og allierte styrket.
Frem til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd
stå sentralt i nordområdearbeidet.
Formannskapet faller sammen med det internasjonale
polaråret. Dette gir gode muligheter for profilering av
Norge som polarnasjon.
Ved aktiv deltakelse i NATO og andre sikkerhetspolitiske
organer vil Regjeringen sikre et trygt Norge. Regjeringen legger
stor vekt på å bidra til at NATO fortsetter å utvikle
seg på en måte som gjør den i stand til å møte
de nye sikkerhetsutfordringer på en koordinert og effektiv
måte. Det er også Regjeringens mål at den
løpende utvidelse av alliansen og det voksende samarbeidet
med NATOs ulike partnere bidrar til økt stabilitet i og
utenfor Europa.
Regjeringen legger det utvidede sikkerhetsbegrep
til grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Nært samarbeid med våre allierte, dialog og samhandling
skal sikre at gamle og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, nasjonalt
og internasjonalt, kan møtes, herunder terror, spredning
av helseproblemer og miljøødeleggelser.
Proposisjonen fremhever viktigheten av et nært
forhold til USA. Regjeringen vil bruke NATO til å videreutvikle
det transatlantiske partnerskapet og det amerikanske engasjement
i Europa, så vel som et tett bilateralt samarbeid mellom
Norge og USA. Afghanistan vil forbli både NATOs og Norges
viktigste militære innsatsområde.
Regjeringen har tatt initiativ til å starte
en prosess for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon. Ifølge proposisjonen
vil Regjeringen ha en internasjonal lederrolle og et sterkt engasjement
i den videre prosess for å få et resultat som
gir reelle humanitære resultater og beskyttelse for sivile.
Siktemålet er å få en avtale fremforhandlet
innen utgangen av 2008.
Proposisjonen fremhever de globale klimaendringene som
vår tids største utfordring, og Regjeringen vil øke den
internasjonale innsatsen knyttet til klima og miljø. Norges
hovedinnsats i kampen mot klimaendringene internasjonalt skjer innenfor
FN og på utviklingsområdet.
Regjeringen viser til St.meld. nr. 23 (2005-2006)
Om gjennomføring av Europapolitikken og påpeker
at alle muligheter for samarbeid og påvirkning i forhold
til Europa med sikte på å ivareta norske interesser
og vinne gjennomslag for norske syn, skal benyttes.
Å støtte opp om norsk næringsliv
er en prioritert oppgave for Regjeringen. Derfor vil Regjeringen
aktivt arbeide med å utvikle tilbudet til norske bedrifter
i utlandet og holde god kontakt med norsk næringsliv.
Norsk kultursamarbeid med utlandet er en del
av Regjeringens kulturløft og skal sikre det mangfold av kontakter
som er en forutsetning for veksten i norsk kulturliv. Samtidig fremhever
proposisjonen at synliggjøringen av norske kunstuttrykk
på den internasjonale arena er med på å gi
innhold til vårt profileringsarbeid ute.
Når det gjelder programområde
03, ønsker Regjeringen å bidra til en bedre arbeidsdeling
mellom giverne og i økende grad fokusere på områder
der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. De fem områdene
der Norge kan bidra mest er; klima, miljø og bærekraftig utvikling;
fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand;
olje og ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp
mot korrupsjon.
Regjeringen vil være en pådriver
i det internasjonale arbeidet med å øke bevilgningene
til uviklingssamarbeid. I statsbudsjettet for 2008 foreslås
bistandsinnsatsen økt med 1,5 mrd. kroner. Bistanden utgjør
da 22,3 mrd. kroner og vil tilsvare 0,98 pst. av BNI.
Ifølge proposisjonene er klimaendringene
den største trussel verden står overfor i dag,
og Regjeringen fremhever at de fattigste landene vil bli hardest
rammet. Regjeringen lanserer en bredt anlagt tiltakspakke på 400
mill. kroner som skal brukes både til å redusere skadelige
utslipp, og for å lette de fattige landenes tilpasning
til klimaendringene. I tillegg ønsker Regjeringen å bruke
disse midlene til å stimulere utviklingslandenes vilje
og evne til å slutte seg til et framtidig regime for utslippsreduksjoner
etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012. Utover denne styrkingen
av klimainnsatsen vil miljøbistanden styrkes med ytterligere
80 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplanen for miljørettet
utviklingssamarbeid.
Regjeringen ønsker å bidra
til at FNs tusenårsmål nås og har tatt
initiativet til en internasjonal mobilisering for de helserelaterte
tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet
og bekjempelse av aids og andre sykdommer.
Det internasjonale samfunn har forpliktet seg
til å øke bistanden til Afrika, og G8-landene
har vedtatt å doble bistanden til Afrika fra 2005 til 2010.
For Norges del vil det legges opp til at bevilgningene for Afrika øker
i tilnærmet samme omfang i perioden.
Regjeringen vil at Norge skal lede an i den
internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og kapitalflukt
fasilitert av såkalte skatteparadis.
Regjeringen ønsker at Norge skal være
en betydelig fredsnasjon. Norges bidrag til å forebygge,
dempe og løse konflikter skal sees i sammenheng med betydelig humanitær
innsats, bistand i overgangsperioden fra krig til fred, det langsiktige
utviklingssamarbeidet og arbeidet for menneskerettighetene. Regjeringen ønsker å videreføre
støtten til FNs fredsbyggende innsats, forebygging av væpnet
konflikt og mer integrerte fredsoperasjoner. Oppfølgingen
av FNs nye fredsbyggingskommisjon, der Norge sitter i organisasjonskomiteen,
vil bli prioritert.
Norge vil fortsette sitt høye engasjement
for å bistå sårbare, svake stater på vei
ut av konflikt, og bidra med omfattende humanitær bistand
for å lindre nød, sikre beskyttelse og skape muligheter
for en bedre og tryggere fremtid for utsatte grupper.
Regjeringen vil fortsette å arbeide
for FN-reform og bygge opp under FN som en sterkere aktør
for å fremme fred og utvikling.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 svalbardbudsjettet, i rammeområde 4.
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard
og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid
et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet.
For 2008 er det foreslått 221,25 mill. kroner i utgifter
og 77,76 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet.
Differansen på 143,49 mill. kroner danner grunnlaget for
tilskuddet fra Justisdepartementet kap. 480. Dette innebærer
et tilskudd som er 15,8 pst. større enn i saldert budsjett
for 2007.
I tillegg til underskuddet over kap. 480 har
staten andre årlige utgifter som bevilges over det ordinære statsbudsjettet
under de enkelte departementers kapitler.
Regjeringen ønsker å bevare
et stabilt og robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard
for å sikre norsk nærvær i nordområdene.
Regjeringen foreslår å innføre et nytt
skattesystem på Svalbard fra 2008 som tilsvarer en inntektsreduksjon
og økt tilskudd til Svalbard på 14. mill. kroner.
Endringene vil gjøre skattesystemet for Svalbard mer tidsmessig
og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet og internasjonale
rammevilkår. Ordningen med et eget svalbardtillegg i barnetrygden
videreføres i 2008.