Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse, og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Sammenslåing av poster under kapitlene
100 og 101 videreføres i budsjettet for 2007, og budsjettet
for utenriksdepartementet og utenriksstasjonene er slått sammen
under kap. 100. Regjeringen foreslår her et budsjett på kr 1 540 111.
Sammenlignet med saldert budsjett for 2007 utgjør dette
en økning på 4,4 pst.
Under post 1, driftsutgifter foreslås
avsatt kr 1 486 811 000, en økning
på kr 63 409 000 i forhold til
saldert budsjett for 2007. Økningen har sammenheng med
endringer som følge av lønnsoppgjøret
og pris/kursjusteringer, samt økt satsing på utlendingsforvaltning
ved stasjonene. Denne posten dekker også utgifter under
Særavtale i utenrikstjenesten. Under post 71 Diverse tilskudd
foreslås det avsatt 1 mill. kroner til en ny tilskuddsordning
for å styrke sosial dialog i Sentral-Europa. Regjeringen
foreslår videre en ny tilskuddsordning med formål å skulle
bidra til økt debatt og informasjon om globaliseringen.
En halv million kroner under post 71 og en million under kap. 160
post 71 foreslås avsatt til dette formål.
Komiteen er enig i at utenrikstjenestens
viktigste mål er fremme av grunnleggende verdier og menneskerettigheter
samt effektiv ivaretakelse av norske interesser i det internasjonale
samfunn gjennom bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap
i multilaterale organisasjoner, gi effektiv bistand til norske borgere
og norsk næringsliv i utlandet, videreutvikle
krisehåndteringsorganisasjonen samt utvikle informasjonsteknologi
som er tilpasset en global interaktiv utenrikstjeneste.
Komiteen har også merket
seg at det er gjennomført en omfattende omorganisering
av utenriksdepartementet som ledd i å videreutvikle utenrikstjenesten
til en åpen, dynamisk og fremtidsrettet kunnskapsorganisasjon
som skal løse regjeringens utenrikspolitiske oppdrag og
utøve en profesjonell forvaltning.
Komiteen vil rette fokus mot
utenrikstjenestens arbeid for å legge forholdene til rette
for norsk næringsliv i utlandet, og vil understreke at
dette må være et viktig satsingsområde
i utenrikspolitikken.
Komiteen merker seg videre at
et av satsingsområdene for utenrikstjenesten i 2008 er
videreutvikling av tjenesten med fokus på bedre ressursutnyttelse
både ute og hjemme, og der en har en særlig fokus
på en tettere integrering av departementet og utenriksstasjonene.
Komiteen er kjent med at et annet
prioritert satsingsområde er arbeidet med krisehåndtering
og beredskap, og vil understreke hvor viktig det er å videreutvikle
den etablerte krisehåndteringsorganisasjonen gjennom både
opplæring og øvelser i departementet og ved utenriksstasjonene.
Komiteen vil understreke betydningen
av hvor viktig det er at Utenriksdepartementet har en organisasjon
som er fullt ut operativ og har en beredskap som er fullt ut i stand
til å takle eventuelle krisesituasjoner.
Komiteen vil også understreke
hvor viktig det er at man fokuserer på å få til
en mer effektiv og bedre kvalitetsmessig håndtering av
utlendingssakene ved våre utenriksstasjoner og har merket
seg at det arbeides aktivt for å få til dette.
Komiteen viser i den forbindelse
også til den interessante satsingen i tiden fremover på det
nordiske samarbeidet om representasjonsavtaler der de nordiske land
gjensidig representerer hverandre i utvalgte land. Dette samarbeidet
skal bidra til bedre håndtering av utlendingssakene og
i tillegg bidra til at vi kan ivareta våre Schengen-forpliktelser
på en bedre måte.
Komiteen er tilfreds med at det
er opprettet en ny tilskuddspost som skal bidra til debatt og informasjon om
globalisering. Dette er en ordning som flere frivillige organisasjoner
har vært opptatt av. Komiteen viser til
forslaget om å bevilge 1,5 mill. kroner til dette formålet
under kap. 100, post 71 Diverse tilskudd og kap. 160 post 71 Tilskudd
til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid. Dette vil bidra
til større debatt om viktige spørsmål
som både har utenriks- og innenrikspolitiske konsekvenser.
Komiteen merker seg at post 70.20
Informasjon mv. - europeisk samarbeid er økt i budsjettforslaget. Komiteen støtter økningen
og ser denne som svært positiv, da støtten gir
aktørene som arbeider med europapolitiske saker større
mulighet til å sette slike saker på dagsordenen
gjennom ulike typer aktiviteter, og slik sett er med på å øke
debatten og informasjonen om slike saker. Komiteen påpeker
at fordelingen av støtten til de ulike aktørene
må forsøkes fordelt så jevnt som mulig.
Komiteen slutter seg til målsettingen
om at utenrikstjenesten til enhver tid må være
seg bevisst hvilke oppgaver den skal påta seg for å ivareta
norske interesser i utlandet på en best mulig måte.
Komiteen er også enig
i at det må sikres at ressursene både politisk
og geografisk settes inn der vi har de viktigste oppgavene.
Komiteen er kjent med at departementet
løpende vurderer Norges representasjon og former for nærvær
i de forskjellige land for å oppnå en optimal
ressursutnyttelse. Dette gir seg utslag bl.a. i at vårt
ambassadekontor i Beirut vil bli oppgradert til fullverdig ambassade,
ambassaden i Tirana legges ned mens ambassaden i Tunis flyttes til
Alger, samt at det opprettes nytt generalkonsulat i Guangzhou.
Komiteen er videre kjent med
at budsjettforslaget innebærer at personell ved våre
utenriksstasjoner nå skal skatte av fri bolig i utlandet,
og komiteen viser derfor til de respektive partiers
merknader og forslag om dette i finansinnstillingen.
Komiteen vil understreke at utenrikstjenesten også spiller
en viktig rolle for utførelsen av en samlet norsk utenrikspolitikk.
Spesielt gjelder dette utenrikstjenesten i våre utviklingspolitiske
samarbeidsland, der også utenrikstjenesten forvalter, bistår
og overvåker norsk utviklingshjelp og vår samlede
humanitære innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har også merket seg at utenriksministeren har besluttet å omdanne
generalkonsulatene i Edinburgh og Minneapolis til honorære stasjoner,
som ledd i den løpende vurdering som Utenriksdepartementet
foretar.
Flertallet har samtidig notert
at Utenriksdepartementet tar sikte på å tilføre
de to honorære stasjonene ressurser i form av lokalt ansatt
personell som vil bidra til at de kan videreføre en så stor
del som mulig av de oppgavene som i dag ivaretas av de to fagstasjonene.
Flertallet vil peke på den
store betydning båndene til Midtvesten og Skottland har
for våre forbindelser med henholdsvis USA og Storbritannia,
og vil understreke betydningen av at Utenriksdepartementet fortsatt
legger stor vekt på å støtte opp under
og bidra til å videreutvikle disse i deres fulle bredde,
og flertallet merker seg med tilfredshet at utenriksministeren
selv har bekreftet at dette vil få den nødvendige
prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også kjent
med at Utenriksdepartementet vil omgjøre våre
generalkonsulater i Edinburgh og Minneapolis til honorære
stasjoner, men at utenriksministeren likevel mener at våre
omfattende interesser i USA og Storbritannia vil bli ivaretatt på en
god måte.
Disse medlemmer har mottatt en
rekke henvendelser både på e-post, brev og gjennom
høringer som hevder det motsatte. Engasjementet for å beholde
disse generalkonsulater i sin nåværende form har
vært enormt, og disse medlemmer merker seg
at både næringsliv, organisasjoner og privatpersoner
har argumentert overbevisende for å opprettholde disse,
da de så absolutt har sin berettigelse.
Disse medlemmervil på bakgrunn av dette be Utenriksdepartementet
revurdere sin beslutning om å omgjøre disse til
honorære konsulater, og at dette gjøres gjennom
omprioriteringer innenfor budsjettrammen.
Disse medlemmer er ikke enig
i Regjeringens forslag om å legge ned det norske generalkonsulatet
i Minneapolis. Innsparingen ved nedleggelsen står ikke i
forhold til det tap av goodwill og den svekkede nettverksbygging
som en nedleggelse vil medføre. Disse medlemmer vil
beholde generalkonsulatet i Minneapolis for å videreføre
viktig nettverksbygging innen næringslivssamarbeid, forskning
og utdanningssamarbeid mellom Norge og det store kjerneområdet
for norsk innvandring til Amerika.
Disse medlemmer vil derfor legge
fram følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
det norske generalkonsulatet i Minneapolis og om nødvendig komme
tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning til kap.
100 dersom det ikke finnes inndekning ved omprioriteringer innen
samme kapittel."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er også uenig i Regjeringens beslutning
om å nedlegge generalkonsultatet i Edinburgh. Disse
medlemmer viser til at Norge og Storbritannia deler viktige
handels- og næringsinteresser. En regional norsk representasjon
betyr mye for både fiskerinæringen, olje-og gassindustrien
og ikke minst for de mange nordmenn som studerer i Skottland. Konsulatet
representerer et knutepunkt for alle norske interesser og for de
betydelige norske kolonier både i Aberdeen og Edinburgh.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
det norske generalkonsulatet i Edinburgh og om nødvendig komme
tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning til kap.
100 dersom det ikke finnes inndekning ved omprioriteringer innen
samme kapittel."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de samlede driftsutgifter for disse to generalkonsulatene
var 11,5 mill. kroner i 2006. Disse medlemmer viser
samtidig til at samlet foreslått ramme for kap. 100 i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) er om lag 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens beslutning om å legge ned generalkonsulatene
ikke kan ses ut ifra et økonomisk perspektiv.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til bistand, jf. blant
annet kap. 150, 151, 152 og 153. De reduserte bevilgningene vil gi
seg utslag i endringer i den norske ambassade- og konsulatstrukturen. Disse
medlemmer reduserer også derfor bevilgningene over
kap. 100.
Disse medlemmer mener at den
norske utenrikstjenesten må ha større fokus på å fremme
norsk næringslivs interesser i utlandet. I en stadig mer
global konkurransesituasjon må vi erkjenne at norske bedrifter
agerer i et tøffere marked, noe som krever store ressurser
og mye kunnskap. Det vil derfor være av stor betydning
at norsk næringsliv får hjelp og assistanse fra
utenrikstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
den norske ambassaden i Tunis er nedlagt fra 2007. Disse
medlemmer mener det bør være en prioritert
oppgave for Regjeringen å sikre at norske interesser i
Tunisia ikke blir skadelidende som følge av denne nedleggelsen.
Disse medlemmer ønsker
en styrking av formålet "Fremme av transatlantisk samarbeid"
på post 71 Diverse tilskudd, som dekker tilskudd til arbeid
for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge. Disse
medlemmer mener at tilskuddet til "Fremme av internasjonalt
samarbeid" bør ligge på samme nivå som
tilskuddet til "Informasjon om europeisk samarbeid". Disse
medlemmer foreslår derfor en styrking av budsjettposten
som øremerkes formålet "Fremme av transatlantisk
samarbeid", jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2008.
Disse medlemmer er kjent med
at piratkopiering er et økende problem for myndigheter
og næringsliv. Disse medlemmer viser til
EU-statistikk som fremviser at piratkopiering siden 2003 har økt
med 12 pst., og siden 1998 med 1000 pst. Disse medlemmer viser
videre til at OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør
5-7 pst. av verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til anslag fra EU om at Europa årlig taper rundt 200 000
arbeidsplasser og opptil 3 000 mrd. kroner på produksjonen
av falske varer. Disse medlemmer viser til at piratkopiering
rammer alle bransjer og produkter. Disse medlemmer viser videre
til sammenhengen mellom økningen i handelen med piratprodukter
og økningen i organisert kriminalitet. Disse medlemmer er
kjent med at det meste av piratkopieringen foregår i Asia,
og spesielt i Kina. Siden også norsk næringsliv
og norske bedrifter i økende grad blir utsatt for immaterielle
krenkelser, mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke
ambassadetjenestene i Asia og spesielt Kina med en "help desk" for å bistå norsk
næringsliv og ivareta norske interesser og virksomheter,
og som vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å forfølge kopipirater. Disse
medlemmer viser til at ambassadene bør vite hvordan
sakene best kan forfølges og hvilke kanaler som bør
brukes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Inntektspostene under kap. 3100 omfatter også inntektene
som i 2006-budsjettet falt inn under kap. 3101 Utenriksstasjonene.
Inntektene i 2008 forventes å bli kr 78 629 000,
noe som vil utgjøre en økning på 20 729 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.
Komiteen har ingen merknader.
Regjeringen foreslår i budsjettet for
2008 å bevilge kr 17 522 000,
noe som er en økning på 9,8 mill. kroner sammenliknet
med saldert budsjett for 2007. Økningen skyldes at fra
2008 skal husleieutgiftene for Regjeringens nye representasjonsanlegg
dekkes.
Komiteen merker seg at økningen
i bevilgningen skyldes husleieutgiftene for Regjeringens representasjonsanlegg
i Parkveien 45 og Riddervoldsgate2, som fra 2008 vil bli inkludert
i husleieordningen for statlige bygg.
For 2008 foreslår Regjeringen å bevilge
kr 9 232 000 mot kr 8 989 000
i saldert budsjett for 2007. Kapitlet dekker utgifter til statsbesøk
og offisielle reiser til utlandet for DD.MM. Kongen og Dronningen.
Det omfatter også kronprinsparets og Prinsesse Märtha Louises
offisielle reiser til utlandet.
Komiteen vil gi anerkjennelse
for den store innsatsen som kongefamilien bidrar med i å profilere Norge
og fremme norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.
I proposisjonen foreslås det å øke
bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål
fra kr 74 557 000 i saldert budsjett
for 2007 til kr 82 328 000 i 2008-budsjettet.
Blant satsingsområdene for 2008 fremhever proposisjonen
arbeidet med å styrke Norges omdømme i utlandet,
utenrikskulturell virksomhet, profileringstiltak i forbindelse med
nordområdene og webbasert informasjon og kommunikasjon
på intranett.
Komiteen vil understreke at midler
til kultur- og informasjonsformål både skal styrke
Norges omdømme i utlandet, fremme og prioritere norsk kultur og
informere om norske verdier og politiske prioriteringer. Det er
etter komiteens oppfatning viktig at verdier som
demokrati, menneskerettigheter og likestilling også er
viktige bidrag i det internasjonale kulturarbeidet. Komiteen vil
vise til at på hver sin måte kommuniserer oppsettingen
av "Et Dukkehjem" i Beijing og "Kvinner-kan-kursene" for kvinnelige
politikere, norske verdier.
Komiteen mener videre at det
er viktig at det brukes ressurser på tilrettelagte reiser
for utenlandske medier til områder av politisk, økonomisk
og kulturell interesse, og vil i den forbindelse vise til Norges
Internasjonale pressesenter (NIPS), som er et servicetiltak for
utenlandske mediefolk stasjonert eller på besøk
i Norge. Komiteen har merket seg at utenlandske journalister
fra 30 land besøkte Norge i fjor.
Komiteen har merket seg at de
initiativ som er tatt i forbindelse med nordområdestrategien
skal følges og utvikles, slik at det sterkt voksende nettverket
i Barentsregionen vil synliggjøres gjennom stadig flere grenseovergripende
samarbeidsprosjekt. Det må videre være et mål
at nordområdestrategien ligger til grunn for de informasjons-
og profileringstiltak som vil bli iverksatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), der en enstemmig
komité peker på "at det er stor etterspørsel etter
kunst- og kulturuttrykk skapt i vår egen tid. Det må derfor
legges til rette for å utvikle ordninger som ivaretar dagens
behov for mobilitet og forutsigbarhet".
Flertallet mener et aktivt kunst-,
kultur- og informasjonsarbeid skal være en forutsigbar
og integrert del av utenrikspolitikken. Det er derfor viktig at
Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene bruker tid og ressurser
på dette, som også fremmer vårt omdømme
og sikrer internasjonalisering av det norske kunst- og kulturfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at det allerede finnes presse-, kultur- og informasjonsavdelinger
ved norske ambassader i utlandet. Disse medlemmer ser
derfor ikke behovet for å styrke dette feltet ytterligere.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 2 648 281 000 for 2008 til
kap. 116, mot kr 2 356 490 000
i saldert budsjett for 2007, en økning på kr 291 791 000.
Budsjettkapitlet omfatter pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale
organisasjoner som Norge er medlem av, i tillegg til finansieringsordningene.
Når det gjelder tilskudd til FN over dette kapitlet, foreslår
Regjeringen å øke budsjettet fra kr 305 180 000
i saldert budsjett i 2007 til kr 393 000 000
for 2008. Det foreslås at 287 mill. kroner skal gå til
FNs fredsbevarende operasjoner, mens 106 mill. kroner skal avsettes
til FNs regulære budsjett. Det ble under FNs 61. generalforsamling vedtatt
en ny bidragsskala som medfører at Norges andel av det
regulære budsjettet er fastsatt til 0,782 pst.
Regjeringen fremhever viktigheten av FNs rolle
i forhold til fred og stabilitet, og viser til at styrket norsk deltagelse
og støtte til FNs fredsoperasjoner står sentralt
i Regjeringens FN-satsing. Økt deltagelse i Afrika er en
ambisjon ifølge proposisjonen.
Under post 70 faller også bl.a. støtte
til NATO, Europarådet, OSSE, EFTA, Nordisk Ministerråd,
OECD og WTO.
De tre finansieringsordningene under EØS-avtalen faller
inn under postene 71, 72 og 73 i dette kapitlet. I tillegg kommer
i årets proposisjon en ny post 74, bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania, som en følge av EØS-utvidelsesavtalen.
Formålet med avtalen er å fremme sosial og økonomisk
utvikling gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter. Det foreslås bevilget
60 mill. kroner til dette formålet for 2008. Når det
gjelder post 71 er utbetalingene, som gjelder tilskudd til Portugal,
Spania, Hellas og Irland, i ferd med å fases ut, og Regjeringen
foreslår å bevilge 125 mill. kroner for 2008 mot
180 mill. kroner i saldert budsjett 2007. Regjeringen foreslår
videre å bevilge 750 mill. kroner til post 72 og 650 mill.
kroner til post 73. For postene 71, 72 og 73, utgjør dette
en økning på 95 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2007.
Det foreslås i tillegg tilsagnsfullmakter
til Utenriksdepartementet for hver av postene 72, 73 og 74, jf.
forslag til vedtak VIII.
Komiteen vil fremheve betydningen
av at Norge deltar i internasjonale organisasjoner, og vurderer
dette som et viktig bidrag til en global rettsorden. For Norge er
noen av disse organisasjonene, som FN og NATO, bærebjelker
i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen vil understreke FNs
rolle som et hovedgrunnlag for globalt samarbeid om en internasjonal rettsorden
og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Komiteen mener
at Norge må støtte aktivt opp om den reformprosessen
FN er inne i, for å gjøre organisasjonen best
mulig i stand til å oppfylle målsettingene i Tusenårserklæringen.
Komiteen mener at Norge må være
en aktiv alliansepartner i NATO med målsetting om å trygge
norsk sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom
deltakelse i alliansens felles operasjoner. Komiteen er
opptatt av å styrke NATOs evne til å kunne møte
nye sikkerhetsutfordringer, sikre det transatlantiske samarbeidet
i NATO og utvikle det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU.
Komiteen vil understreke Europarådets
betydning for å ivareta menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og
demokrati og godt styresett i hele Europa. Komiteen mener
at Norge fortsatt skal være en pådriver for å styrke
Den europeiske menneskerettsdomstolen, slik at det store antallet
ubehandlede saker kan reduseres. Komiteenlegger vekt på at det skal være
en felles standard for menneskerettigheter i Europa basert på Den
europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og mener at koordineringen
og samarbeidet mellom Europarådet, OSSE og EU må ivareta
dette.
Komiteen merker seg at Norge
i det utvidede EØS vil yte betydelige bidrag til å redusere økonomiske
og sosiale forskjeller i EØS-området. Komiteen mener bidragene
også bør utvikle de bilaterale relasjoner mellom
Norge og mottakerlandene gjennom EØS´ finansieringsordninger. Komiteen er
fornøyd med at det ved utvidelsen av EØS til å omfatte
Romania og Bulgaria i 2007, ble etablert bilaterale samarbeidsprogrammer
som vil bli direkte forvaltet av Norge og forutsetter samarbeidsprosjekter
med norske aktører innenfor prioriterte områder. Komiteen vil
i denne sammenheng også vise til tilskudd under kap. 100
som har som målsetting å styrke den sosiale dialog
i hele EØS-området og fremme samarbeid og utvikling
av prosjekter mellom arbeidslivets parter i Norge og de nye EU-landene.
Komiteen merker seg at forhandlingene
i Verdens handelsorganisasjon går seinere enn forutsatt,
og at de ulike interessene blant medlemsstatene har blitt tydeligere. Komiteen ønsker
at Doha-runden lykkes og at det kommer på plass en ny WTO-avtale,
og understreker Regjeringens aktive arbeid for å videreutvikle
et multilateralt handelsregelverk som både oppfyller lovnadene
til utviklingslandene om en bred utviklingsagenda, og
sikrer et forutsigbart regelverk for norsk næringsliv.
Komiteen mener at det, på tross
av det positive resultatet av Norges tvist om EUs antidumpingtiltak mot
norsk oppdrettsfisk, fremdeles trengs en revisjon av antidumpingregelverket
i WTO, og at dette må få spesiell prioritet. Videre
mener komiteen at det å få Russland
inkludert i Verdens handelsorganisasjon bør få spesiell
oppmerksomhet, med tanke på å skape et bedre og
mer forutsigbart rammeverk for norske sjømatbedrifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil at Norge skal
understøtte internasjonal fred, stabilitet og utvikling
ved styrket norsk deltagelse og støtte til FNs fredsoperasjoner.
Flertallet understreker at klimaendringer
med tørke og flom, samt nye markeder for biodrivstoff,
kan bidra til en større sårbarhet i matproduksjon,
og dermed at arbeid for nasjonal og global matvaresikkerhet vil
få styrket betydning.
Flertallet mener videre at det
er viktig å sikre at alle land som ønsker det,
kan ivareta en nasjonal matvareproduksjon, men ser også at
det er nødvendig med tiltak i WTOs regelverk som hindrer
dumping av matvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser
en mer offensiv holdning fra Regjeringen i WTO-forhandlingene som
tydelig signaliserer vår sterke interesse av å få en
ny internasjonal handelsavtale på plass. Både
utviklingslandene og små, åpne økonomier
som den norske har en interesse i å styrke rammeverket
for internasjonal handel basert på et felles regelverk,
snarere enn en utvikling mot stadig flere bilaterale handelsavtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Norge støttet opprettelsen
av FNs menneskerettighetsråd i 2006. Det nye menneskerettighetsrådet,
som tok over etter FNs menneskerettighetskommisjon, ble ved opprettelsen
sett på som en styrking av FNs menneskerettighetsmaskineri. Disse medlemmer uttrykker
bekymring over utviklingen i det nye rådet. Rådet
har som sin forgjenger blitt et offer for politisering, hvor regimer
med tvilsomme rulleblad i forhold til menneskerettigheter kan unndra
seg selv kritikk og kritisere andre.
Disse medlemmer uttrykker bekymring
over at Rådet, på sitt møte i Genève
18. juni 2007, vedtok å stryke Cuba og Hviterussland
fra listen over land hvor menneskerettighetene skal overvåkes
særlig grundig.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Human Rights Scorecard: Canada at the UN in 2006-2007" fra organisasjonen
UN Watch som påpeker at det i Rådets første
leveår kun har vært 10 resolusjoner rettet mot bestemte
land; 8 som fordømmer Israel og 2 som i vage ordelag retter
kritikk mot Sudan. Disse medlemmer uttrykker bekymring
overfor det urettmessige fokus Israel har fått i FNs menneskerettighetsråd.
Disse medlemmer ser med uro på resolusjonene "Incitement
to racial and religious hatred and the promotion of tolerance" og
"Combating defamation of religions", fattet henholdsvis på Rådets
første og fjerde sesjon, som begrenser ytringsfriheten
til fordel for religiøs toleranse overfor islam. Disse
medlemmer mener at ytringsfriheten skal gjelde på generell
basis og overfor alle religioner. Religiøse grupper skal
fritt kunne oppfordre til respekt og toleranse, men skal ikke kunne
sensurere andres ytringer på vegne av egen religion.
Disse medlemmer mener Norge må vurdere
om FNs menneskerettighetsråd er et egnet og effektivt fora for
fremme av globale menneskerettigheter. Disse medlemmer viser
i så måte til at USA aktivt har gitt uttrykk for
at de ikke ønsker å stille til valg til FNs menneskerettighetsråd,
og på den måten legitimere Rådet.
Disse medlemmer viser til at
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Nordisk Råds
virksomhet. Disse medlemmer viser til forslag fra
Fremskrittspartiet og den Konservative Gruppen i Nordisk Råd
om en reduksjon på 3 pst. av Nordisk Råds budsjett. Disse
medlemmer reduserer derfor bevilgningene over post 70, underpost
70.60 Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at tverrfaglig forskning om hvordan utviklingen i Arktis påvirker
både samfunnsforhold, naturmiljø og urfolk, også bør
styrkes. Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt forskningsfond i regi av Arktisk Råd
og at det bevilges 5 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Av proposisjonen fremgår det at nordområdene
er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde og at
satsingen vil styrkes ytterligere i forhold til i fjor. Regjeringen
foreslår å øke satsingen på nordområdetiltak
med 196,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Over
Utenriksdepartementets budsjett fører dette til en økning
på 20 mill. kroner fra kr 251 327 000
i 2007 til 270 927 000 under post 70 Nordområdetiltak og
prosjektsamarbeid med Russland. Satsingsområdene under
post 70 er prosjektsamarbeidet med Russland, atomsikkerhetssamarbeid
med Russland, arktisk samarbeid og Barents 2020. For 2008 foreslår
Regjeringen en styrking av samarbeidet med Russland på områder
som energi, bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser,
demokratifremmende tiltak samt urfolkssamarbeid. Prosjektsamarbeidet
foreslås styrket med 12 mill. kroner i 2008. Proposisjonen
fremhever at atomsikkerhetssamarbeidet fortsatt vil være
en viktig del av det bilaterale forholdet til Russland, men at det er
rom for en reduksjon av bevilgningen til disse tiltakene på 10
mill. kroner, uten at dette vil berøre innretningen på arbeidet.
Det foreslås avsatt 15 mill. kroner
til Arktisk samarbeid og 32,6 mill. kroner til Barents 2020. Dette
vil innebære en økning på henholdsvis
5 og 12,6 mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett.
I tillegg fremlegges det et forslag fra Regjeringen
om tilsagnsfullmakt på 188 mill. kroner under denne posten,
jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteen er positiv til at prosjektsamarbeidet med
Russland foreslås styrket med 12 mill. kroner. Komiteen registrerer
at denne styrking i hovedsak vil benyttes til å styrke
samarbeidet innen energi, bærekraftig forvaltning av fornybare
ressurser, demokratifremmende tiltak og urfolkssamarbeid.
Komiteen vil understreke Regjeringens
diplomatiske arbeid, samt satsing på miljø- og
ressursovervåking i Barentshavet. Videre vil komiteen vise
til betydningen av de militære samarbeidsavtaler som er inngått
med Island og Sverige. Dette arbeidet styrker stabiliteten og forutsigbarheten
i regionen. Komiteen understreker at de mange aktiviteter
som er igangsatt i nordområdesatsingen, vekten det legges
på befolkning og bærekraftig ressursforvaltning,
til lands og til havs, er av stor betydning for hele landet.
Komiteen er tilfreds med ønsket
om å stimulere til næringsutvikling på begge
sider av den norsk-russiske grense. Komiteen har
merket seg at man her ser for seg å bygge opp et lokalt
næringsliv i tilknytning til petroleumsnæringen
og annen type næringsvirksomhet. I denne sammenheng mener komiteen det
er viktig å prioritere tiltak som fremmer fleksibel bevegelse
og handel mellom Norge og Russland.
Komiteen har merket seg innrettingen
på miljøvernsamarbeidet med Russland. Samarbeid
om miljøspørsmål som oljevernberedskap
og HMS spørsmål vil være særlig
aktuelt i forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Komiteen vil
peke på behovet for kartlegging og sårbarhetsanalyser
av miljøet på russisk side av Barentshavet og
tilliggende landområder.
Komiteen mener det er viktig
at Norge arbeider for å støtte utviklingen av
et åpent og demokratisk samfunn i Russland. I den senere
tid mener komiteen utviklingen på dette
området har stagnert eller blitt forverret. Komiteen er
bekymret over innskrenkingen av handlingsrommet til den frie pressen
og frivillige organisasjoner. Komiteen er videre
bekymret for fremveksten av fremmedfrykt og økende grad
av vold og diskriminering.
Komiteen mener at Norge også må søke å påvirke Russland
i forhold til utviklingen i sine nærområder, dette
gjelder ikke minst Hviterussland, men også områder
som Kaukasus og Sentral-Asia.
Komiteen er av den oppfatning
at det er viktig med et bredt samarbeid på helse- og sosialfeltet
med Russland, særlig i forhold til Nordvest-Russland. Bekjempelse
av smittsomme sykdommer og livsstilssykdommer må stå sentralt
i arbeidet. Komiteen viser til tidligere års
merknader om behovet for å støtte pasienter i
Arkhangelsk, som er rammet av multiresistent tuberkulose, med medisinkjøp.
Barentssekretariatets rolle er etter komiteens mening
svært viktig for å realisere et bredt folk-til-folk-samarbeid
med Russland. Komiteen er tilfreds med at sekretariatets
rolle vil bli ytterligere videreutviklet. Komiteen har
merket seg Regjeringens planer om å opprettet et internasjonalt
sekretariat for Barentssamarbeidet. i Kirkenes i 2008.
Komiteen har merket seg at atomsikkerhetssamarbeidet
fortsatt vil være en viktig del av vårt bilaterale forhold
til Russland. Komiteen har merket seg at det foretas
en reduksjon i bevilgningen med 10 mill. kroner, men at innretningen
på arbeidet ikke berøres. Komiteen registrerer
at norsk bistand til opphugging av ikke-strategiske atomubåter
vil avsluttes i 2008, når pågående prosjekter
er fullført. Komiteen er tilfreds med at
fjerningen av strontiumbatterier i fyrlykter fortsetter i raskt
tempo.
Komiteen er innforstått
med at den tyngste innsatsen fra norsk side til støtte
ved prosjekter ved russiske kjernekraftverk er tilbakelagt, og at
støtten nå videreføres på et
moderat nivå.
Komiteen mener at det også innen
arbeidet med atomsikkerhet er viktig å støtte
det sivile samfunn og de uavhengige russiske organisasjoner som
er opptatt av disse spørsmål, for å fremme
en åpen og kritisk debatt rundt miljøarbeid generelt
og atomspørsmål spesielt.
Komiteen har merket seg at prioriteringene
for Norges formannskap i Arktisk Råd er helhetlig ressursutnyttelse,
klimaendring og effektivisering av samarbeidet. Komiteen mener
det er viktig for Norge å være synlige og til
stede på alle relevante fronter i så vel Arktis
som Antarktis, og mener det er av vital interesse for Norge som
nasjon at vi markerer Norge som en ledende polarnasjon. Komiteen mener
dette krever økt prioritering innen for eksempel forskning,
utdanning på området, men også kontinuerlig
arbeid med tilstrekkelig tilstedeværelse av viktige nasjonale
aktører på alle relevante arenaer i både
Arktis og Antarktis. Med en økende internasjonal interesse
knyttet til polområdene mener komiteen Norge
må være godt synlige og også bruke våre
diplomatiske kanaler for kontinuerlig å fremme norske interesser. Komiteen mener dette
må gjenspeile seg i vårt arbeid i flere internasjonale
organisasjoner, ikke bare Arktisk Råd, og således være
et prioritert område for norsk utenrikstjeneste.
Komiteen stiller seg bak ønsket
om å stimulere næringsutvikling på begge
sider av den norsk-russiske grense. Satsing på offshore
olje- og gassvirksomhet vil her stå sentralt, noe som forventes å bli
ytterligere forsterket etter at StatoilHydro kom inn på eiersiden
i Sjtokman-feltet. Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene,
ivareta miljøet og å stimulere til et variert lokalt
næringsliv som fremmer økonomisk samkvem mellom
Norge og Russland, som omfatter andre sektorer enn bare olje og
gass, og som fremmer små- og mellomstore bedrifter. Dette
er viktig for å redusere sårbarheten som kan følge
av et ensidig næringsgrunnlag.
Komiteen vil for øvrig
vise til de viktige økologiprosjektene som stiftelsen ØkoPomorka
driver i Russland, samt tidligere års merknader om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet uttrykker
bekymring over Norges svekkede militære tilstedeværelse
i nordområdene, og mener at de siste års utvikling
i Russland burde tilsi en opptrapping, og ikke nedtrapping, av denne
tilstedeværelsen.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen holder Stortinget løpende orientert om utviklingen
i forhandlinger rundt ressurstilgang og grense-demarkeringer i nordområdene.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av økt satsing på hiv/aids-
og tuberkulosebekjempelse i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser
til internasjonal forskning som har fremvist at i grensen mellom
Norge og Nordvest-Russland finnes den største forskjellen
i verden når det gjelder smittsomme sykdommer. Ikke noe
annet sted i verden finnes det lavere forekomst av hiv/aids
og tuberkulose enn i Norge og Norden. Samtidig er forekomsten av
disse smittsomme sykdommene på russisk side av grensen
blant de hyppigste i verden. Nordvest-Russland sliter med en svært alvorlig
situasjon når det gjelder tuberkulose og hiv/aids.
Disse medlemmer vil totalt styrke
bevilgningene som går via dette kapittelet med 50 mill.
kroner, hvorav 12 mill. kroner av disse midlene øremerkes
til bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland,
jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at Regjeringens reduksjoner i bevilgningene til høyere utdanning
og forskning og kuttene i forsvarsbudsjettene de to siste budsjettårene,
bidrar til å svekke nordområdesatsingen. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
for 2008 og forslagene om en styrking av bevilgningene både
til høyere utdanning og til Forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at en vellykket nordområdepolitikk forutsetter
at høye ambisjoner om å styrke Norge som kunnskapsnasjon
blir fulgt opp, både når det gjelder grunnlaget
for natur- og ressursforvaltning, klimaforskning og næringsrettet
forskning. Tverrfaglig forskning om hvordan utviklingen
i Arktis påvirker både samfunnsforhold og naturmiljø bør
også styrkes. Disse medlemmer foreslår
at det opprettes et nytt forskningsfond i regi av Arktisk Råd
og at det bevilges 5 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer mener også at bevilgningene til prosjektsamarbeidet med
Russland bør styrkes og styrker bevilgningene til dette
arbeidet med 10 mill. kroner. Bærekraftig ressursforvaltning,
energi, miljø, helse, demokrati og menneskerettigheter
skal stå sentralt. Disse medlemmer mener
samarbeid som kan bidra til å styrke fri presse og sivilt
samfunn i Russland, er av særlig viktighet.
Programkategorien 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen,
dvs. kap. 140 og 141, foreslås som helhet gitt en økning
på 7,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Kap. 140 dekker bistandsadministrasjonen både i Utenriksdepartementet
og ved utenriksstasjonene. I proposisjonen foreslår Regjeringen
at det bevilges kr 881 434 000 til denne
posten, noe som utgjør en økning på 9
pst. i forhold til saldert budsjett i 2007. Regjeringen fremhever
at man i 2008 vil gjennomgå tilskuddsforvaltningen med
sikte på effektivisering, etablering av enhetlige systemer
og økt åpenhet.
Komiteen mener at norsk bistandsforvaltning
bør legge enda større vekt på måling
og evaluering av de faktiske resultater av innsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår
en økning i de administrative utgiftene til bistanden. Flertallet slutter
seg til en slik prioritering, og mener en tettere administrativ
oppfølging og styrket evaluering er nødvendig
for å kunne måle og evaluere de faktiske resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre uttrykker bekymring over Regjeringens
vektlegging av og økt bruk av direkte budsjettstøtte
og flerårig indikativt tilsagn i bistanden. Disse
medlemmer viser til at korrupsjonsforsker Brian Cooksey
påpeker at direkte budsjettstøtte øker incentivene
for korrupsjon i bistanden. Disse medlemmer viser
til Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2007-2008) som understreker
at kontrollen med sluttbruken av slik støtte er svak, og
at risikoen for misbruk av midler er høy. Disse
medlemmer vil i så måte også understreke
konklusjonene i artikkelen "Aid Dependence and the Quality of Governance:
Cross-country Empirical Tests" av verdensbankforskeren Stephen Knack,
som slår fast at bistand tenderer til å forringe
kvaliteten på et lands styresett når dette måles som
byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve viktigheten av at bistandspolitikken blir mer fokusert
på det kvalitative i bistanden og mindre på det
kvantitative. Størrelsen på bistandsbudsjettet
sier lite eller ingenting om hvor vellykket bistandssatsingen er.
Disse medlemmer viser til at
store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen
vil reduseres som følge av en reduksjon og en omlegging
av den offentlige bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen
av Fremskrittspartiets bistands- og utviklingspolitikk. Disse
medlemmer vil redusere nivået på bistanden,
og kanalisere den gjenværende bistanden gjennom frivillige
organisasjoner og globale fond.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et effektivt og rettferdig sanksjonssystem i bistanden.
Mottakerland som fører en progressiv politikk og oppnår
resultater innenfor områder som menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse
og demokrati, burde således belønnes, mens mottakerland
som viser en nedadgående trend på de nevnte indikatorer,
burde straffes. Disse medlemmer er imidlertid av
den oppfatning at bistandsavhengige regjeringer som ikke klarer å få ned
forekomsten av korrupsjon, bare i svært sjeldne tilfeller
påkaller kondisjonalitet fra donorlandenes side. Det er
videre disse medlemmers oppfatning at donorer tenderer
til å holde korrupsjonskondisjonalitet på et generelt
nivå, istedenfor å koble bistand til reell effekt.
Foretrukne indikatorer vektlegger input og prosess heller enn output
og effekt. Det sees ofte på antall nedsatte kommisjoner,
antall antikorrupsjonslover som er vedtatt og antall rapporter som
er publisert, istedenfor antall påtaler og dømte.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å sette søkelyset på reelle
virkninger av antikorrupsjonstiltak.
Disse medlemmer viser til NORAD-rapporten "Direct
budget support, disbursement mechanisms and predictability" fra
2005 som viser til at andelen norsk bistand som gis som direkte
budsjettstøtte, er økende. Disse medlemmer viser
til at gradert respons er et utviklingspolitisk redskap hvor donorer
kan gradere bistandsbevilgningene avhengig av mottakerlandets resultater
på utvalgte områder eller innenfor gitte sektorer.
EU har utarbeidet en modell for gradert respons som er basert på både
faste og flytende komponenter. De faste komponentene er knyttet
opp til makroøkonomiske indikatorer, mens de flytende delene
utbetales i forhold til måloppnåelse av bestemte
kriterier i utvalgte sektorer. Disse medlemmer ser
positivt på at Danmark har introdusert gradert respons
i sin budsjettstøtte til Tanzania som følge av
at regjeringen i landet ikke har oppfylt sine forpliktelser i forhold
til antikorrupsjonsarbeidet. Disse medlemmer registrerer
uttalelsene fra ministerråd Inge Herman Rydland ved den
norske ambassaden i Tanzania (Bistandsaktuelt april 2006) om at
Norge "ønsker heller dialog enn både gulrot og
pisk: Vi mener dessuten Tanzania er tilstrekkelig stabilt til at
man ikke trenger slike mekanismer". Disse medlemmer viser
til at Tanzania er nr. 94 av totalt 179 land på Transparency
International sin korrupsjonsindeks for 2007, og at landet de siste
5 årene har gått både opp og ned på denne
indeksen.
Disse medlemmer mener eksemplet
Tanzania synliggjør behovet for en revidering av sanksjonssystemet
i bistanden, og ber Regjeringen trappe opp bruken av gradert respons
overfor mottakerlandene.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens Dokument
nr. 1 (2007-2008) hvor det pekes på at Utenriksdepartementet
har dårlig styring på bistandsprosjekter og at
betydelige midler av den grunn lett kan komme "på avveie".
Videre viser disse medlemmer til at departementet
har manglende rapporteringsrutiner og rutiner for rapportering av
mistanke om korrupsjon og misligheter ved bistandsambassadene. Disse
medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker at
utarbeidelse av oppdatert veiledning på behandling av korrupsjonsmistanker
ikke er fremlagt, trass i at Utenriksdepartementet ga uttrykk for
at dette ville skje i løpet av 2006.
Disse medlemmer forventer at
departementet tar Riksrevisjonens konklusjoner alvorlig og kommer med
konkrete tiltak for å rette opp de påpekte mangler og
utilstrekkeligheter.
Disse medlemmer mener at man
bør vurdere å innføre en ekstern, uavhengig
kontrollmekanisme for avdekking av misligheter og korrupsjon innen
bistanden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 166 920 000 under dette kapitlet.
Dette er en økning på 4,5 mill. kroner eller 2,8
pst. i forhold til saldert budsjett 2007.
Komiteen har merket seg at den økte
bevilgningen på dette kapittelet støtter opp om
NORADs strategi for virksomheten fram mot 2010. Komiteen støtter denne
utviklingen som gjør NORAD mer relevant som faglig organ
for utviklingsspørsmål og setter etaten i stand
til å utøve nødvendig administrasjon,
kontroll og revisjon av bistanden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av å opprettholde en høy kvalitet
på bistanden. Evaluering av bistandsprosjekter og kvalitetssikring
bør derfor vektlegges. Dette er viktig for å fremme
effektivitet og for å kunne sikre en bred politisk oppslutning
om bistanden også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin målsetting om en utviklingspolitikk som setter
mer fokus på kvaliteten på bistanden og mindre
fokus på kvantiteten. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det foreligger et effektiviseringspotensial også når
det gjelder administrasjonen av fagetaten NORAD, og disse
medlemmer vil derfor redusere bevilgningene som går
til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det i 2006 ble brukt 12,6 mill.
kroner på sentral, uavhengig evaluering som forvaltes av
NORADs evalueringsavdeling, mens det ifølge departementet
er allokert 20 mill. kroner til samme formål i 2007. Dette
nivået skal ifølge departementet videreføres
i 2008. I lys av et bistandsbudsjett som har økt til over
22 mrd. kroner mener disse medlemmer at dette er
forsvinnende små beløp. Uavhengig evaluering er
vitalt for å kunne lære av feil og mangler knyttet
til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt. Denne lærdommen
bør på en systematisk måte inngå i
beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at bevilgningen til NORAD (kap. 141 post
1 Driftsutgifter) økes med 15 mill. kroner ut over dagens nivå på 20
mill. kroner, og at denne ekstra økningen øremerkes
uavhengig kvalitetssikring og evaluering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Regjeringen foreslår i Tillegg nr.
4 å bevilge kr 2 743 500 000 i bistand til Afrika
under kap. 150. Saldert budsjett for 2007 var på kr 2 693 500 000.
I tråd med forslaget om å oppheve skillet mellom
hovedsamarbeidsland og samarbeidsland, er budsjettstrukturen endret
og bevilgningene nå samlet under én post, post 78,
regionbevilgning til Afrika. Norges samarbeidsland er Angola, Burundi,
Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Nigeria,
SørAfrika, Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia.
Regjeringen foreslår indikative plantall for fordelingen
av bevilgningen. Proposisjonen viser til positive trekk i Afrika
de senere årene, men også til at vekst og fremgang
er ujevnt fordelt. Med den nåværende utvikling vil
ikke Afrika nå målet om å halvere fattigdommen innen
2015. Proposisjonen viser også til at Afrika er det kontinent
hvor bistand er viktigst som finansieringskilde for utviklingen,
og at det er nedlagt betydelig arbeid for å effektivisere
bistanden. Kampen mot korrupsjon vil fortsatt stå sentralt
i samarbeidet med kontinentet. I tråd med Regjeringens
klimasatsing legges det opp til en styrket innsats med fokus på tilpasningstiltak
og ren energi. Samarbeidet med Afrika har som mål å bidra
til fattigdomsbekjempelse og godt styresett. Utviklingssamarbeidet
vil følge Regjeringens fem satsingsområder. Særlig
fokus gis kapasitetsbygging og kompetanseoverføring der
Norge har spesialkompetanse. Støtten til konflikthåndtering
og fredsbygging har høy prioritet, gitt at krig og konflikt
forsatt er den største trussel mot vekst og fattigdomsbekjempelse. Bevilgningen
for 2008 vil ifølge proposisjonen videre støtte
opp om likestilling samt kvinners og barns rettigheter, utdanning
og helse samt økonomisk utvikling. Støtte til
tusenårsmål 4 og 5 er nå samlet under
nytt kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ. I
Sudan har den norske bistanden som hovedformål å støtte
opp om fredsavtalen og bidra til stabilisering i regionen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i proposisjonen understreker at den raske sosiale og økonomiske
utviklingen i Asia bidrar til optimisme - viderefører vi
innsatsen, er tusenårsmålene innen rekkevidde. Utviklingen
på det afrikanske kontinentet er mer ujevn, og krever betydelig
større internasjonal innsats. Afrika vil fortsatt være
det viktigste området i norsk utviklingssamarbeid.
Komiteen vil videre vise til
det som står i proposisjonen under kap. 150 og har særskilt
merket seg at Afrika er det eneste kontinentet hvor forventet levealder
har sunket de siste 30 årene. Med den nåværende utvikling
vil Afrika ikke nå målet om å halvere
fattigdommen innen 2015. Det er landene sør for Sahara
som har de største utfordringene med å redusere
fattigdom og skape utvikling. Veksten må økes
ytterligere og fordeles jevnere og på varig basis dersom
den positive utviklingen skal komme flere til gode.
Komiteen vil understreke fattigdomsorienteringen og
det geografiske konsentrasjonsprinsippet for norsk bistand, og viser
til at det er tverrpolitisk støtte til fortsatt konsentrasjon
av den statlige bistanden om et utvalg land i det sørlige
og østlige Afrika. Komiteen vil vise til
at FNs siste statusoversikt i arbeidet for tusenårsmålene
på ny bekrefter at det er Afrika sør for Sahara
som står lengst fra å nå målene,
og hvor fattigdomsgapet og utviklingsutfordringene er størst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har imidlertid merket seg
at kap. 150 Bistand til Afrika, heller ikke i år øker
like mye som bistanden for øvrig. Disse medlemmer forutsetter
at dette ikke blir en mer langvarig tendens, og slutter seg til
den retningsgivende uttalelse som statsråden 8. juni
2007 ga i Stortinget i den utviklingspolitiske redegjørelse,
hvor det ble bekreftet at:
"Den særlige innsatsen ønsker Regjeringen å gjøre
i det østlige og sørlige Afrika, fordi det er
områder vi har et langvarig historisk forhold til, og derfor
er det mer sannsynlig at vi kan bidra her enn andre steder."
Når det gjelder den tematiske
fordeling av bistanden til Afrika, vil komiteen på den
ene side slutte seg til de fem prioriterte satsingsområdene
som Regjeringen har framhevet, men understreker at komiteen ved
gjentatte anledninger har understreket behovet for å styrke innsatsen
for utdanning, helse og landbruksutvikling.
Komiteen vil understreke at prioriteringen
av norsk bistand til utdanning skal holdes oppe. Tusenårsmål
nummer 2 er å sikre grunnskoleutdanning for alle innen
2015, mens tusenårsmål nummer 3 om likestilling
skal måles ved full likestilling i grunnskole og høyere
utdanningsnivåer. Norge må bidra sterkt til at våre
fattige samarbeidsland klarer å nå målet
om at alle barn skal ha mulighet til å gjennomføre
grunnskolen.
At alle skal kunne lese og skrive er viktig
for å motvirke folks avmakt, styrke politisk deltakelse,
skape en informert offentlighet og bygge et sterkere demokrati. Fra
et kjønnsperspektiv er det ikke minst viktig å sikre jenters
og kvinners rett til utdanning i praksis. Selv i krig og konfliktsituasjoner
viser frivillige og internasjonale organisasjoner at mye kan gjøres
for å gi barn grunnleggende utdanning, noe som også kan
være viktig for å skape håp og bygge
en fredelig framtid. Komiteen mener at Norge kan
bidra til sterkere innsats for å få gjennomført
tusenårsmålene for grunnutdanning, samtidig som
utviklingssamarbeidet på høyere utdanningsnivåer
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til at departementet - på spørsmål
fra komiteen - under budsjettbehandlingen har opplyst at Norge i
2007 har sektorprogrammer for utdanning i bare fem av samarbeidslandene
i Afrika. Disse medlemmer har merket seg at disse bistandsprogrammene
til utdanningssektoren ikke utgjør mer enn 233 mill. kroner,
noe som tilsvarer knapt 8,7 pst. av årets land- og regionalbevilgninger
til Afrika. Halvparten av beløpet på 233 mill.
kroner kommer fra sektorprogrammet for utdanning i Zambia, et sektorprogram
som departementet nå opplyser planlegges avløst
av budsjettstøtte. Det varsles i departementets svar heller
ikke oppstart av nye sektorprogrammer for utdanning i noen av Norges
14 nåværende samarbeidsland i Afrika. Disse
medlemmer mener at dette indikerer en reell fare for at
bistanden til utdanning nå går ned, stikk i strid
med hva en enstemmig utenrikskomité ba om i den nylig avgitte
Innst. S. nr. 20 (2007-2008).
Komiteen vil minne om at det
var en enstemmig komité som i Innst. S. nr. 93 (2004-2005)
påpekte at mange av verdens fattigste mennesker arbeider
innen landbruket, og derfor ut fra en fattigdomsorientert strategi
framhevet handlingsplanen for landbruksutvikling som innsatsområde
innen norsk innsats for næringsutvikling. I handlingsplanen
blir følgende syv områder særlig prioritert:
Politikk og reformer for fattigdomsrettet landbruksutvikling, matsikkerhet,
styrking av kvinners rettigheter, bærekraftig bruk av naturressurser,
fattiges bruks- og eiendomsrett til jord og vann, utdanning, forskning
og formidling samt utvikling av næringslivet. Komiteen forutsetter
at selv om handlingsplanen for landbruksutvikling ikke ble nevnt
i redegjørelsen, så blir den i praksis fulgt opp
som forutsatt av Stortinget.
Når det gjelder bistand til landbruksutvikling,
vil komiteenderfor understreke
behovet for at dette følges opp i virksomhetsplanene for
bistanden ikke minst i samarbeidsland i Afrika hvor landbruksutviklingen
er forsømt og en svært stor del av befolkningen
er avhengig av og knyttet til landbruket.
Komiteenvil
vise til at det var en enstemmig utenrikskomité som i den
nylig avgitte Innst. S. nr. 20 (2007-2008) uttalte følgende:
"Komiteen forventer at det i den kommende melding om
utviklingspolitikken gis en grundig gjennomgang av begrepene hovedsamarbeidsland
og samarbeidsland, og hvilke begreper som framover skal brukes for å sikre
klarhet om samarbeidsrelasjoner og geografisk konsentrasjon innen
bilateral norsk utviklingsbistand, og hvordan Stortinget skal forelegges
eventuelle endringer i den utvalgte kretsen av samarbeidsland før dette
gjennomføres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det i budsjettproposisjonen - i likhet med året
før - gis en opplisting av hvilke land som er Norges utvalgte
samarbeidsland og hvor statlig norsk bistand skal konsentreres. Disse
medlemmer må imidlertid konstatere at det i årets
budsjettproposisjon uten videre er ført opp tre nye land,
ett i Afrika og to i Asia, uten at disse medlemmer kan
se at noe begrunnet forslag om denne endring av landkretsen er forelagt
Stortinget og har fått Stortingets tilslutning. Disse
medlemmer mener at eventuelle forslag om å endre
kretsen av utvalgte samarbeidsland er en så viktig politisk
beslutning at det krever en særskilt begrunnelse og drøfting,
noe som gjør at spørsmålet egner seg
godt for drøfting for eksempel i den varslede stortingsmelding
om utviklingspolitikken. Disse medlemmer stiller
seg åpne for å vurdere endringer i kretsen av
samarbeidsland og viser til at Sverige nylig har besluttet å halvere
antall samarbeidsland for å styrke den geografiske konsentrasjonen
og sikre bedre oppfølging i de land hvor en har et omfattende
og langsiktig bilateralt samarbeid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn vente med å ta stilling til en slik endring av
listen over Norges samarbeidsland til et slikt begrunnet forslag
foreligger.
Når det gjelder den geografiske fordeling
av midlene under kap. 150, gis det i den foreliggende proposisjon ikke
lenger noen forslag til vedtak fordi alle midlene er samlet under
en regionalbevilgning. Disse medlemmer har merket
seg at det i stedet gis indikative plantall for 2008 for de fleste
samarbeidslandene, men ikke alle. Det gis indikative plantall for
9 av de 14 etablerte samarbeidsland og ett land til, mens
det i motsetning til i fjorårets proposisjon ikke gis plantall
for blant annet Angola. Etter disse medlemmers syn
ville åpenhet om plantall for alle utvalgte samarbeidsland bidra
til et bedre beslutningsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens omtale av at utviklingsland der bistand utgjør
en betydelig andel av statsbudsjettet, er opptatt av økt
forutsigbarhet om bistandsnivået. Disse medlemmer viser
videre til at Norge som et ledd i arbeidet med å øke
forutsigbarheten, har startet med å gi indikative flerårige
tilsagn til samarbeidsland med godkjent fattigdomsstrategi og en positiv
styresettutvikling. Disse medlemmer er på et
generelt grunnlag svært skeptiske til en slik utvikling,
ettersom dette kan føre til ytterligere klientifisering
og bistandsavhengighet for disse landene.
Disse medlemmer stiller seg også uforstående til
at Regjeringen tar sikte på å øke den
generelle budsjettstøtten til samarbeidslandene. Dette
vil, slik disse medlemmer vurderer det, føre
til ytterligere bistandsavhengighet, i tillegg til at faren for
ytterligere korrupsjon vil øke. Disse medlemmer mener
stat-til-stat-avtaler og direkte budsjettstøtte prinsipielt
er en gal måte å yte bistand på. Disse
medlemmer ser behovet for å konsentrere bistand
til noen land eller regioner, men mener dette bedre kan gjøres
gjennom ulike organisasjoner eller fondsordninger, og at denne bistanden
i størst mulig grad går direkte til den befolkningen
som trenger bistand og ikke via et omfattende og ofte kostbart byråkrati
i både Norge og mottakerlandet.
Disse medlemmer viser til at
land som mottar norsk utviklingshjelp er rangert blant de mest korrupte på antikorrupsjonsorganisasjonen
Transparency Internationals liste for 2007. Disse medlemmer mener dette
er svært alvorlig, og forventer at dette blir fulgt opp
av departementet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
rapporten RealAid2 utgitt av organisasjonen ActionAid International
i juli 2006, som betegner halvparten av bistandsmidlene som blir gitt
som såkalt "fantombistand" - bistand som forsvinner og
aldri når de fattige. Disse medlemmer viser til
at Norge kommer relativt godt ut i undersøkelsen, men at
når over en fjerdedel av norske bistandsmidler betegnes
som "fantombistand", mener disse medlemmer at dette
ikke er godt nok.
Disse medlemmer viser til at
forholdet mellom høy korrupsjon og høy bistand
også blir analysert i en annen rapport som har utkommet
i 2006. I rapporten "Make Poverty History - Tackle Corruption" konkluderer
professor emeritus Wolfgang Kasper fra The University of New South
Wales med at høy bistand tenderer til å legge
til rette for høy korrupsjon, og spesielt gjelder dette
multilaterale bistandsorganisasjoner, med basis i at de ikke trenger å stå ansvarlige
for skattebetalerne som gir dem penger.
Disse medlemmer viser til at
majoriteten av de afrikanske landene er definert som tungt avhengige
av bistandsmidler. Disse medlemmer viser i så måte til
at bistand utgjør over 40 pst. av nasjonalbudsjettet til et
land som Mosambik.
Disse medlemmer mener det blir
tydeligere for hvert år som går at vekst og utvikling
på det afrikanske kontinentet ikke skjer som følge
av bistand. Disse medlemmer viser at mer enn 50 år
med bistand til Afrika har vist at bistanden snarere enn å hjelpe
de fattige ut av fattigdommen, fungerer kontraproduktivt og bidrar
til å bevare Afrika fattig, selv om dette selvsagt ikke
er intensjonen bak den massive bistanden til kontinentet. Disse
medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets syn på bistandspolitikken
har vært omdiskutert, men disse medlemmer vil
vise til at dette er under endring, spesielt på den internasjonale arena. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til den kenyanske økonomen
James Shikwatis rapport "The Future of Africa in the World" utgitt
i mars 2006 av Inter Region Economic Network. I rapporten fremviser
Shikwati at Afrika etter et halvt århundre som bistandsmottaker
er mer gjeldstynget og økonomisk desorientert enn noen
gang, og at bistanden i hovedsak tjener de politiske elitene som
styrer i de afrikanske landene. Selv om Shikwati understreker at
stat-til-statassistanse har spilt en viktig rolle i utviklingen
av infrastruktur i Afrika, fremholder han også at den har
spilt stor rolle i å ødelegge det politiske og økonomiske entreprenørskapet
i disse landene.
Disse medlemmer viser også til
den anerkjente utviklingsøkonomen Peter Bauer som argumenterer
for at stat-til-stat-bistand har ødelagt eksisterende institusjoner
som fremmet produktivitet, som hadde som konsekvens at de fattige
landene ble enda fattigere. Bauer argumenterte for at stat-til-stat-bistand
tilrettelegger for stillstand, som fungerer negativt for behovene
til det enkelte mennesket. Slik bistand, argumenterer Bauer, støtter
oppunder myndighetsstyrte prosjekter og virker som et incentiv for
et system bygget på korrupsjon.
Disse medlemmer viser til den
ugandiske journalisten Andrew Mwenda, som hevder at bistanden fra Vesten
til Afrika har vært en katastrofe for kontinentet. Mwenda
er en av Afrikas mest kjente kritikere av den multinasjonale bistandsindustrien,
og han anklager bistanden for å ha ødelagt konseptet
om et sivilt samfunn i Afrika. Disse medlemmer viser
til at Mwenda har blitt fengslet for sine meninger i Uganda under
president Museveni.
Disse medlemmer viser til at
det afrikanske kontinentet fortsatt sliter med autoritære
styresett, og statsledere som anser det som sitt viktigste mål å beholde
makten, koste hva det koste vil for innbyggerne. James Shikwati
peker på et kritisk punkt når han viser til at
bistandsmidler ofte gir dårligere ledere de ressurser som
de trenger for å fortsette undertrykkingen av befolkningen
og at det gir legitimitet til brutale regimer.
Disse medlemmer uttrykker i denne
sammenheng dyp bekymring over den kritiske situasjonen i Zimbabwe. Disse
medlemmer viser til at Norge stanset bistandssamarbeidet
med myndighetene i Zimbabwe i 2002, men er enige i uttalelsene til
førsteamanuensis Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen
BI om at norske bistandsmyndigheter var naive ved å gi bistand
til Zimbabwe lenge etter at president Robert Mugabe begynte å vise
diktatoriske tendenser.
Disse medlemmer viser til at
nabolandene i sørlige Afrika har forholdt seg til Mugabe
gjennom "stille diplomati", mens forholdene i landet har gått
fra ille til verre. Det er disse medlemmers inntrykk
at land som Sør-Afrika, Tanzania og Kenya har unnlatt å yte tilstrekkelig
press på regimet i Zimbabwe. Man burde fra norsk side også i
langt større grad stilt som krav til fortsatt bistand at
mottakerlandene i regionen bidro konstruktivt til en løsning
på krisen i Zimbabwe.
Disse medlemmer viser til at
Norge i perioden 2004 til 2005 ga 8 424 000 kroner
i uallokert støtte direkte til SADC Sekretariatet i Gaborone. Disse medlemmer viser
til at SADCs valgkommisjon overvåket parlamentsvalget i
Zimbabwe i 2005. Valgkommisjonen erklærte valget som fritt,
fredelig, rettferdig samt stabiliserende for den regionalpolitiske situasjonen.
Satt opp mot denne konklusjonen, minner disse medlemmer om
at menneskerettighetsorganisasjoner som Freedomhouse og Amnesty
har rapportert om gjennomgripende valgfusk, korrupsjon, undertrykking
av grunnleggende menneskerettigheter samt vold og tortur under de
tre siste valgene i Zimbabwe.
Disse medlemmer ser svært
alvorlig på at norsk bistand til sørlige Afrika
bidrar til å legitimere diktatoren Robert Mugabe, og forventer
at Regjeringen kutter all støtte til SADC.
Disse medlemmer ønsker
som en helhet å redusere bevilgningene som går
via dette kapittel, med sikte på en avvikling av ordningen
med stat-til-stat-bistand.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til målsettingen om å konsentrere
hovedtyngden av norsk bistand om Norges fattige samarbeidsland i
Afrika sør for Sahara. Disse medlemmer konstaterer
at denne regionens andel av norsk bistand har sunket de to siste årene
og foreslår en økning av kap. 150 post 78 med
100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer forutsetter at økningen
dels konsentreres om støtte til utdanning for alle og styrket oppfølging
av handlingsplanen for landbruksutvikling, og dels går
til styrket oppfølging i Afrika sør for Sahara av
handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid. Disse
medlemmer mener handlingsplanen ikke er tilfredsstillende
fulgt opp i Regjeringens forslag når det gjelder balansen
mellom miljørettet utviklingssamarbeid og klimatiltak.
I samsvar med handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid
må det satses sterkere på bærekraftig
forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, forvaltning
av vannressurser inklusive vann- og sanitærforhold, tilgang
på ren energi samt reduksjon av miljøgifter. Slike
miljørettede utviklingstiltak - som er viktige for å gi
befolkningen en sosial og økonomisk utvikling - synes i
budsjettproposisjonen å ha blitt nedprioritert i forhold
til tiltak for å avbøte globale klimautslipp som
i stor grad er skapt av industrialiserte land - ikke de fattigste
landene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge kr 808 600 000
i 2008. I saldert budsjett for 2007 utgjorde denne bevilgningen
kr 797 600 000. Det foreslås
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008) å opprette en
ny post 72 for bistand til Afghanistan samt å avsette kr 250 000 000
til dette formål. Ellers er bevilgningen samlet i en budsjettpost,
post 78 Regionbevilgning for Asia. Det foreslås overføringer
til de tidligere hovedsamarbeidslandene Bangladesh og Nepal, samt
til Pakistan, Sri Lanka og Øst-Timor, til regionalt samarbeid
og andre land i regionen. Proposisjonen fremhever at de overordnede
mål for norsk samarbeid med land i Asia er å bidra
til fattigdomsbekjempelse og demokratisk utvikling. Proposisjonen
viser til at regionen står overfor mange utfordringer,
blant annet politisk uro, styresettproblemer, svake demokratiske
institusjoner, manglende respekt for menneskerettighetene, mangelfullt
utviklet justissektor, korrupsjon og sårbarhet for menneskehandel.
Likevel fremhever Regjeringen at det er positive utviklingstrekk
i mange land og at den økonomiske utviklingen i regionen
er positiv. Mange vil kunne møte tusenårsmålet
om å halvere fattigdommen innen 2015. Naturkatastrofer
utgjør imidlertid en betydelig belastning. Pakistan og
Vietnam er definert som pilotland for ett FN på landnivå,
en del av FN-reformen. Etablering og videreføring av klimasamarbeid
vil stå sentralt i 2008. Basert på situasjonen
i det enkelte land vil bevilgningen også benyttes til å støtte opp
om kvinner og likestilling, barns situasjon, olje for utvikling
og andre energitiltak, økonomisk utvikling, og utdanning
og helse. Satsingen på tusenårsmål 4
og 5 er samlet under nytt kap. 169.
Komiteen vil visa til dei mange
og varierte politiske utfordringar som pregar Asia. Økonomisk
er regionen prega av nokre få økonomiske stormakter,
som Japan, India og Kina, mens andre land i regionen ikkje nyt godt
av den same økonomiske veksten. Komiteen har
merka seg at den økonomisk veksten i Asia i 2006 var på vel
8 pst., som er den høgste sidan 1995, og at det for 2007
blir forventa ein noko lågare vekst. Komiteen har
vidare merka seg at dersom den økonomiske trenden held
fram, kan Sør-Asia nå tusenårsmålet
om halvering av fattigdom innan 2015. I regionen sett under eitt
vil det framleis vera store variasjonar knytt til økonomisk
vekst, og at ei felles utfordring mange av landa har, er svært
skeiv fordeling. Komiteen har merka seg at det er
over 700 millionar menneske som lever i absolutt fattigdom, ofte
i område prega av sterk grad av urbanisering.
Komiteen vil peika på at
Noreg er aktivt inne i fleire av landa i regionen mellom andre Afghanistan
og Sri Lanka. Komiteen stør fullt opp om
det arbeid Regjeringa gjer overfor desse to landa, og ser det som rett
at Afghanistan framleis er eit av dei landa i regionen som mottek
mest bistand. Komiteen vil vidare visa til det store
bidraget som det norske forsvaret deltek med i den FN-mandaterte
ISAF-styrken. Komiteen vil understreka at situasjonen i Afghanistan er alvorleg, og
at forsøk på å undergrava landets valde president
og regjering ikkje må lukkast. Komiteen stør
bidraget til Afghanistan.
Komiteen vil minne om at atterreising
av Afghanistan er ei særs viktig oppgåve, men
vil understreka at den sivile og militære innsatsen må gå inn
i ein koordinert heilskap. Komiteen gir framleis
si støtte til at gjevarlanda involverar afghanske styresmakter,
institusjonar, regionar, lokale næringsdrivande og arbeidstakarar
der med å auke afghansk styring og eigarskap over innsatsen.
Komiteen vil slutte seg til omdisponeringane
som ligg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008), og vil konkret
vise til at Afghanistan no er teken ut av regionløyvinga,
samt til tilleggsløyvinga til Afghanistan. Komiteen har
elles merka seg at stønad til Afghanistan no er overført
frå utviklingsministeren til utanriksministeren.
Komiteen har merka seg at konflikten
på Sri Lanka er kraftig trappa opp det siste året,
sjølv om våpenkvileavtalen ikkje er sagt opp av
partane. Situasjonen har forverra dagleglivet for mange hundre tusen av
dei som bur i landet. Utviklinga er også kritisk på område
som omfattar menneskerettane. Mellom anna har komiteen merka
seg at det no er meir vald og trugsmål mot presse og hjelpearbeidarar,
samt at den nordiske observatørstyrken er halvert, på grunn
av at EU har ført LTTE opp på si terrorliste. Komiteen har merka
seg at det frå norsk side har vore arbeidd for å få partane
tilbake til forhandlingsbordet. Komiteen stør
arbeidet med å få til ei fredeleg forhandlingsløysing.
Komiteen viser til at Asia som
region er sårbar for naturkatastrofar som eksempelvis tsunamien
i 2004, og jordskjelvet i Pakistan i 2005, og at oppbygginga etter desse
katastrofane framleis vil ta mange år. Komiteen har
merka seg utviklinga etter at syklonen Sidr ramma Bangladesh i midten
av november, og konstaterer at dei fattigaste er dei som rammast
hardast av naturkatastrofar. Komiteen sluttar seg
til den ekstra tildelinga på 18 mill. kroner som Regjeringa
har løyva. Komiteen er uroa over den politiske
utviklinga i Pakistan. Pakistan har dei seinare åra utvikla
seg til å bli eit svært sentralt land i mange
av dei politiske spørsmåla som pregar regionen.
Til tross for den spente politiske situasjonen internt i Pakistan,
har komiteen merka seg at den økonomiske
situasjonen er stabilisert med høg vekst dei seinare åra
og at det til tross for den økonomiske veksten framleis
er omfattande fattigdom og analfabetisme i landet. Komiteen vil
også, som Regjeringa, framleis halda eit kritisk søkjelys
mot menneskerettsituasjonen i Pakistan. Komiteen har
også merka seg at Pakistan er valt som pilotland for prosjektet
migrasjon og utvikling og eitt FN på landnivå.
Komiteen meiner det er særs
positivt at Nobels fredspris i 2006 gjekk til Muhammed Yunus som grunnleggjaren
av ein kommersiell organisasjon som Grameen Bank i Bangladesh. Komiteen meiner eksempelet
Grameen Bank spesielt og mikrofinans generelt, synleggjer at utvikling
og fattigdomsreduksjon er mogleg utan massive overføringar
av stønad.
Komiteen viser til høyringsfråsegnene
frå Strømmestiftelsen i samband med statsbudsjettet
for 2008, der det vert streka under at organisasjonen er blant dei største
innan mikrofinans i Noreg. Vidare er komiteen positiv
til at Regjeringa medverkar til etableringa av Norsk Mikrofinansinitiativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader til kap. 150 og vil gjøre
de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Asia. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel, men vil understreke at bidragene
som går via denne posten til Afghanistan skjermes, som
en naturlig følge av det norske engasjementet for å sikre
gjenoppbygging og fred i Afghanistan, som er en viktig del av kampen
mot den globale terrorismen.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke behovet for og viktigheten av at Norge koordinerer sin virksomhet
i Afghanistan i forhold til andre donorers engasjement i landet.
Disse medlemmer viser til at
Bangladesh er et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Disse
medlemmer merker seg at Bangladesh vedvarende er blant de
landene som kommer dårligst ut på Transparency
International sin korrupsjonsindeks.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Norge, i samarbeid med myndighetene i Bangladesh, treffer
effektive og målrettede tiltak i antikorrupsjonsarbeidet.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Aid and Development: Will it work this time" av Fredrik Erixon (International
Policy Network, 2005) som påviser at bistand ikke har hatt
noen signifikant og positiv effekt på økonomisk
utvikling i Asia. Millioner av mennesker blir løftet ut
av fattigdom i land som Kina og India, trass i at disse landene
mottar minimalt med bistand.
Disse medlemmer viser til at
den økonomiske utviklingen som skjøt fart i Hong
Kong og Singapore på 1950-tallet, i Sør-Korea
og Taiwan på 1960-tallet, Thailand og Malaysia på 1970-tallet,
Kina på 80-tallet og India og Vietnam på 90-tallet,
sammenfaller med perioder da disse landene begynte å utvikle
liberale og stabile økonomiske institusjoner med frihandel
som fundament.
Disse medlemmer viser til rapporten
"The Dragon and the Elephant: China"s and India"s
Economic Reforms" fra International Food Policy Research Institute
(2006) som fremholder at den rurale fattigdommen i Kina falt med
over 200 millioner mennesker i perioden 1978 til 2004. Samtidig
falt den rurale fattigdommen i India med 25 pst. mellom 1980 og
2000.
Disse medlemmer viser til forfatteren
Johan Norberg som i boken "När Människan Skapade Världen"
(Timbro 2006) påviser at Taiwan var et av de første
utviklingslandene som valgte å fokusere på eiendomsrett,
småbedrifter og handel. Taiwan var også blant
de første utviklingslandene som ble rikt, og ti år etter
at markedsreformene startet på 1960-tallet, var antallet
foretak nesten blitt tredoblet og fattigdommen halvert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008)
har satt inn to nye samarbeidsland i listen over samarbeidsland
i Asia, uten at Stortinget på forhånd er forelagt
et begrunnet forslag om dette og har gitt sitt samtykke til en slik
endring av landkretsen. Disse medlemmer vil understreke
at endringer i kretsen av utvalgte samarbeidsland først
må forelegges og godkjennes av Stortinget, noe en enstemmig
utenrikskomité påpekte i Innst. S. nr. 20 (2007-2008).
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Regjeringens forslag til regionalbevilgning for Asia øker
betydelig mer i prosent enn regionalbevilgningen for Afrika. Disse
medlemmer ønsker å opprettholde konsentrasjonen
om de fattigste landene i Afrika sør for Sahara, og foreslår
at veksten i Asia-bevilgningen reduseres med 40 mill. kroner, for
i stedet å styrke regionalbevilgningen for Afrika tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Til kap. 152 Bistand til Midtøsten,
post 78 Regionbevilgning for Midtøsten, foreslås
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008) bevilget kr 245 000 000.
Dette er en økning på kr 74,5 mill kroner i forhold
til saldert budsjett 2007. Det fremgår av proposisjonen
at den historiske og politiske bakgrunnen for bistanden til Midtøsten,
er ønsket om å bidra til en palestinsk statsdannelse som
ledd i en fremforhandlet tostatsløsning mellom Israel og
palestinerne. Til tross for tilbakeslag i fredsprosessen, består
dette målet. I hovedsak foreslås bevilgningen
benyttet for utviklingsfremmende tiltak i Det palestinske området
og Libanon. Bevilgningen vil i tillegg kunne brukes til regionale
tiltak for å styrke fredsbestrebelsene og å fremme
demokrati i land i Midtøsten.
Regjeringen viser til at selvstyremyndighetenes
evne til å tilby grunnleggende tjenester for befolkningen
er svekket og at det er fare for at palestinske institusjoner er
i ferd med å forvitre. Proposisjonen fremhever at det er
bred internasjonal enighet om humanitær støtte
til befolkningen i det palestinske området. Samtidig er
det viktig at den langsiktige statsbyggingsagendaen opprettholdes.
Som leder av giverlandsgruppen medvirker Regjeringen til samlende
løsninger. Det fremheves at det er tett samordning mellom
støtte til Midtøsten over ulike budsjettposter,
de langsiktige utviklingstiltak over kap. 152 og humanitære
prosjekter over kap. 163 og kap. 164.
Komiteen vil understreke at ønsket
om en politisk løsning i Israel/Palestina-konflikten
ligger til grunn for det norske engasjementet, og hvor målet
fortsatt er å bidra til en palestinsk statsdannelse som
ledd i en fremforhandlet tostatsløsning mellom Israel og
palestinerne.
Komiteen merker seg at Norge
og det internasjonale samfunn har evnet å finne praktiske
løsninger på fremføring av bistanden,
til tross for vekslende forhold på den palestinske mottakersiden
med overgang fra samlingsregjering til president Abbas kriseregjering. Situasjonen
i området kan endre seg raskt, og komiteen er
derfor klar over at bevilgningen må kunne anvendes fleksibelt.
Komiteen har merket seg at bistand
til Midtøsten nå er overført fra utviklingsministeren
til utenriksministeren.
Komiteen mener norsk støtte
til det palestinske området må forutsette at den
palestinske regjeringen anerkjenner staten Israels rett til å eksistere,
tar avstand fra vold og terror som virkemiddel og respekterer tidligere
inngåtte avtaler. Norge må sette klare krav til
godt styresett, tiltak mot korrupsjon, åpenhet i økonomien, men
også bidra til at slike krav kan innfris.
Komiteen er av den oppfatning
at en løsning på konflikten fortsatt må søkes
på grunnlag av Veikart for fred, hvor hovedelementene er
grensespørsmålet, flyktningenes rett til retur,
Jerusalems status og politiske løsninger til erstatning
for vold og terror. Komiteen tar avstand fra bruk
av kollektiv avstraffelse for enkeltindividers straffbare handlinger,
straff der bl.a. befolkningsgrupper rammes.
Komiteen mener videre at også Israel
må etterleve inngåtte avtaler og resolusjoner
fra FNs sikkerhetsråd. Komiteen mener for øvrig
at all ulovlig bosetting i okkupert område må stanses.
Komiteen er kritisk til bruken
av administrativ forvaring og mener at palestinske fanger har krav
på å få sin sak opp for en domstol innen
rimelig tid eller settes fri. Dessuten må folkevalgte palestinere
frigis fra israelsk fangenskap.
Komiteen viser til Midtøsten-møtet
i Annapolis i slutten av november, der Israel og de palestinske
selvstyremyndighetene kom ut med en felles uttalelse hvor det heter
at: "For å fremme målet om to stater, Israel og Palestina,
som lever side om side i fred og sikkerhet, er vi enig om straks å sette
i gang bilaterale forhandlinger i god tro for å sluttføre
en fredsavtale som løser alle gjenstående spørsmål."
Partenes mål er å oppnå en slik avtale
innen utgangen av 2008.
Komiteen vil understreke behovet
for at verdenssamfunnet og Norge gir full støtte til det
svært krevende arbeid for en fredsavtale som Israel og
palestinske myndigheter tar på seg i det kommende året.
Både for israelsk og palestinsk økonomi vil sikkerhet
og fred gi ny vekstkraft. Uten gjensidig samarbeid og en framgang
i fredsarbeidet som kan normalisere situasjonen, vil også mulighetene
være begrenset for at bistanden skal få en optimal
og varig utviklingseffekt i området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er også kritisk til at
personer og væpnede grupper som driver organisert terror
eller vilkårlig rakettbeskytning av sivile, ikke blir aktivt
og konsekvent stanset og stilt for retten av ansvarlige politimyndigheter. Disse
medlemmer beklager at det militærkupp som Hamas
gjennomførte i Gaza, har skapt nye problemer for palestinernes
mulighet til å opptre samlet og forpliktende i forhandlinger
med Israel om en løsning på konflikten, men konstaterer
at Hamas helt siden Oslo-avtalene i 1990-årene aktivt har
motarbeidet fredsprosessen og underminert forhandlingsklimaet ved
både terroraksjoner og agitasjon om at staten Israel må fjernes.
Disse medlemmervil
understreke Israels rett og plikt til å beskytte sin befolkning
og sitt territorium.
Samtidig vil komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet også understreke at israelske myndigheter,
på samme vis som de palestinske selvstyremyndigheter, må etterstrebe
etterlevelse av inngåtte avtaler og følge opp
de vedtak som FNs sikkerhetsråd har gjort. Disse
medlemmer mener israelske myndigheter har et ansvar for å iverksette
tiltak som hindrer ytterligere bosetting i okkupert område,
samtidig som det arbeides for en stabil løsning i forhold
til den israelske bosettingen som allerede eksisterer i okkupert område. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at israelske myndigheter
på tross av den vanskelige situasjonen sørger
for at palestinske fanger, som andre fanger, får oppfylt
sine krav om å få sine saker opp for en domstol
innen rimelig tid og i tråd med ordinære rettsstatlige
prinsipper. Disse medlemmer mener at palestinske
folkevalgte som er i israelsk fangenskap, bør frigis, forutsatt
at de ikke er siktet eller dømt for grove voldsforbrytelser
eller terrorhandlinger.
Disse medlemmer er generelt skeptiske
til bruk av direkte budsjettstøtte i bistanden. Disse
medlemmeruttrykker bekymring
over at en betydelig andel av den norske bistanden til de palestinske
selvstyremyndighetene fremdeles gis som direkte budsjettstøtte,
til tross for at anerkjente korrupsjonsforskere som Brian Cooksey
understreker at denne formen for bistand er spesielt korrupsjonsutsatt.
Disse medlemmer viser til at
det palestinske selvstyreområdet hvert år kommer
dårlig ut på Transparency International sin korrupsjonsindeks. Disse medlemmer viser
i så måte til forsker Inge Amundsen ved Christian
Michelsen Institutt som fremholder at mange palestinske ledere har
brukt bistanden til å berike seg selv. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å ha på plass gode,
uavhengige kontrollmekanismer for å unngå at bistanden
til de palestinske selvstyremyndighetene forsvinner i korrupsjon.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen holder Stortinget løpende orientert om utviklingen
i forhold til antikorrupsjonsarbeidet i det palestinske selvstyreområdet.
Disse medlemmer vil påpeke
at én av begrunnelsene for å gi bistand til de
palestinske selvstyremyndighetene, var å unngå fremveksten
av ekstreme grupper. I så måte viser disse
medlemmer til den palestinske professoren Sari Hanafi som
i boken "The Emergence of a Palestinian Globalized Elite" fremholder
at bistanden til de palestinske myndighetene indirekte bidro til
Hamas" valgseier.
Disse medlemmer viser til Matthew
Levitt som i boken "Hamas: Politics, Charity, and Terrorism in the Service
of Jihad" fremholder at det ikke er noen forskjell mellom den militære,
politiske og sosiale fraksjonen av Hamas. Disse medlemmer mener
at Hamas er en terroristorganisasjon som blant annet skjuler sine
aktiviteter bak påskuddet av å ha en sosial profil. Disse
medlemmer vil i så måte understreke at
Fremskrittspartiet var motstander av å normalisere forholdet
til den Hamas-ledede palestinske samlingsregjeringen våren
2007.
Disse medlemmer mener at Norges
utenrikspolitikk blant annet må ta utgangspunkt i respekt
for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil
i så måte påpeke at den norske regjeringens
anerkjennelse av den Hamas-ledede regjeringen, var et brudd på Norges
forpliktelser overfor FNs folkemordkonvensjon av 12. januar
1951.
Disse medlemmer mener at det
palestinske lederskap har stort potensial når det gjelder
effektivisering og fordeling av bevilgede midler, i forhold til hvordan
dette løses i dag. Disse medlemmer ønsker
derfor på et helhetlig grunnlag å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Bistanden over kap. 153 kanaliseres gjennom
post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika. Proposisjonen foreslår
at det bevilges 261,5 mill. kroner til dette formål. Nicaragua
vil være Norges samarbeidsland i regionen og Regjeringen
legger opp til at det avsettes 60 mill. kroner til Nicaragua og
201,5 mill. kroner til Guatemala, regionalt samarbeid og land i
Sør-Amerika. Målet for samarbeidet er ifølge
proposisjonen å bidra til å bekjempe fattigdom,
utvikle godt styresett, bidra til økonomisk og sosial inkludering,
likestilling og bevaring av miljø/bærekraftig
bruk av naturressurser. Norsk støtte til Nicaragua kan
fortsatt gis som budsjettstøtte, ifølge proposisjonen.
Proposisjonen fremhever at anti-korrupsjonsarbeidet står
sentralt innenfor alle områder der Norge yter støtte.
Det ble opprettet en ambassadeseksjon i La Paz, Bolivia i 2007.
Innsatsen i forhold til Bolivia skal fokusere på demokratutvikling og
støtte til naturressursforvaltning, særlig gjennom Olje
for Utvikling-programmet.
Når det gjelder Guatemala, gir Norges
bidrag støtte til gjennomføringen av fredsavtaleverket.
I forhold til Brasil vil det bli fokusert på samarbeid
innenfor miljø og sosial dialog.
Komiteen viser til at til tross
for at Latin-Amerika de senere år har vist betydelige fremskritt
på mange områder, så sliter regionen
med store utfordringer knyttet til fattigdomsbekjempelse, freds-
og demokratibygging, samt store miljøproblemer som også har store økonomiske
og sosiale konsekvenser. Mangelfullt styresett hindrer mange steder økonomisk
vekst og gir sammen med ofte svake rettssystemer utilstrekkelig
beskyttelse mot brudd på menneskerettighetene. Svake helsesystemer
fører til betydelige og alvorlige helseproblemer i regionen.
Barnedødeligheten er høy, og antallet hiv/aids-rammede øker
raskt i deler av regionen.
Komiteen påpeker at
miljøutfordringene i regionen må ses i sammenheng
med bekjempelsen av fattigdom. Mange av verdens fattige er direkte
avhengige av naturressursene for å få dekket sine
grunnleggende behov. Forurensing av jord, luft og vann rammer de
fattigste hardest. Komiteen støtter Regjeringens
satsing på godt styresett, menneskerettigheter, miljøretta tiltak,
klimatilpasning, forvaltning og bærekraftig bruk av naturressurser
og likestilling og sosial og økonomisk inkludering, herunder
støtte til urfolk.
Komiteen vil også anerkjenne
arbeidet med utvikling av sivilt samfunn gjennom støtte
til partene i arbeidslivet, og påpeker viktigheten av satsing
på anti-korrupsjonsarbeid, og støtter derfor Regjeringens
vektlegging på bistand til implementering av EITI-kriteriene
i de aktuelle landene. Komiteen påpeker
at Norge som første industriland i høst sluttet
seg til EITI, og at EITI har til hensikt å fremme åpenhet
rundt pengestrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper
til myndigheter i land med store naturressursinntekter. I EITI-prosessen
deltar stater, internasjonale selskaper og frivillige organisasjoner,
og man har kommet frem til et sett med standarder for åpen
rapportering om inntekts- og andre fordelsstrømmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at statsbudsjettet for 2007 innebar en økning i bistanden
til Latin-Amerika med 61,9 pst. og at Regjeringen har foreslått
en økning i bevilgningene også for budsjettåret
2008. Disse medlemmer er skeptiske til Regjeringens
nye satsing på mellominntektsland i Latin-Amerika, og anser Regjeringens
omprioritering i stor grad å være politisk motivert
snarere enn motivert ut ifra hensynet til fattigdomsorientering
og geografisk konsentrasjon av bistanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 og vil gjøre de samme prinsipper
gjeldende for bistandsarbeidet i Latin-Amerika. Disse medlemmer viser
til at bistanden til Latin-Amerika ble nesten tredoblet av Regjeringen
på statsbudsjettet for 2007, og at dette blir fulgt opp
med en 6,1 pst. økning på statsbudsjettet for 2008. Disse
medlemmer ønsker ikke en politisk styrt bistand
til fordel for land der myndighetene deler Regjeringens politiske
oppfatning. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere
bevilgningene som går via dette kapittel.
Disse medlemmer viser til at
Cuba under Raul Castro fortsetter å ha de mest restriktive
lovene for ytrings- og pressefrihet i hemisfæren, og at
menneskerettighetssituasjonen i landet er alarmerende. Disse medlemmer uttrykker
bekymring over stadig tettere bånd og flere kontaktmøter
mellom diktaturer som Cuba, Hviterussland, Zimbabwe og Venezuela.
I denne sammenheng vil også disse medlemmer advare mot
president Hugo Chavez’ vei mot "sosialisme for det 21. århundre",
som har gitt presidenten anledning til å sitte på ubestemt
tid, hvor statens rett til ekspropriasjon har blitt kraftig utvidet
og oljeindustrien har blitt nasjonalisert. I så måte
vil disse medlemmer også understreke konklusjonene
fra Freedomhouses rapport Freedom in the World 2007, hvor det for
Venezuela pekes på utstrakt bruk av tilfeldig fengsling
og torturering av mistenkte samt drap i regi av korrupt politi og militære.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
For å kunne styrke regionalbevilgningen
for Afrika ytterligere, foreslår komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre en reduksjon av kap.
153 post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til kap. 160 med 35 mill. kroner, fra kr 1 642 000 000
i saldert budsjett for 2007 til kr 1 677 000 000.
Hovedhensikten med postene under dette kapitlet
er å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent
for å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og
for å bidra til å nå nasjonale og internasjonale
utviklingsmål. Midlene skal også fremme
gjensidig forståelse og samarbeid mellom det sivile samfunn
i Norge og i utviklingsland. Bevilgningen foreslås benyttet
til Utenriksdepartementets informasjonsvirksomhet knyttet til utviklingsspørsmål,
Fredskorpset, sivilt samfunn, støtte til norske frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, demokratistøtte via
de politiske partier, kulturtiltak og støtte til internasjonale
organisasjoner og nettverk. Dette omfattes av postene 1, 50, 70,
71, 72, 73 og 75.
Til post 70, sivilt samfunn, foreslår
Regjeringen en bevilgning på kr 1 123 000 000,
noe som representerer en økning på 30 mill. kroner.
Bevilgningen til kultursamarbeid med utviklingsland økte
med 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det fremgår
at bevilgningen under kap. 160 er den viktigste finansieringskilden
for norske frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid
og benyttes til å finansiere samarbeidsavtaler eller enkeltavtaler
med norske frivillige organisasjoner. Den kan også brukes
til samarbeidstiltak med næringslivet.
I forbindelse med arbeidet med å styrke
sør-orienteringen i bistanden og tilpasse innsatsen i tråd
med forholdene og behovene i det enkelte land, opplyser Regjeringen
at retningslinjene for støtte til frivillige organisasjoner
og det sivile samfunn vil bli gjennomgått og eventuelt
revidert.
Komiteen er enig i betydningen
av å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent
for å skape mer åpne og demokratiske samfunn,
og for å bidra til å nå nasjonale og
internasjonale utviklingsmål. Et aktivt sivilt samfunn
har en viktig påvirkerrolle og kontrollfunksjon overfor
myndighetene, bl.a. for å fremme godt styresett, demokratisk
utvikling og respekt for menneskerettighetene. Et aktivt sivilt
samfunn er dessuten den beste garanti for å skape åpne
og demokratiske samfunn, og for at utviklingslandene fører
en politikk hvor reduksjon av fattigdom står i høysetet.
Det sivile samfunn spiller dessuten en viktig rolle i å fremme
næringslivets samfunnsansvar. Sett i lys av dette er komiteen enig
i at det sivile samfunns kompetanse og kapasitet styrkes. Dets virksomhet
skal, så langt som mulig, innrettes i forhold til lokale
partnere og partnerlands egen innsats og strategier for fattigdomsbekjempelse
og utvikling. Fokus på resultater skal vektlegges.
Komiteen innser problemet forbundet
med at de frivillige organisasjonene er avhengige av store offentlige
overføringer, samtidig som de skal fylle rollen som kritiker
av regjeringens politikk, noe som er av stor betydning for å gi
regjeringen nødvendige korrigeringer og skape offentlig
debatt om regjeringens prioriteringer. Komiteen erkjenner
at det ikke er noen enkel løsning på dette dilemmaet,
men ønsker ikke at rollen som kritiker skal svekkes.
Komiteen vil vise til at et sivilt
samfunn har en viktig rolle i arbeidet for å styrke demokratiet,
menneskerettighetene, miljøet og freden så vel
som den sosiale og økonomiske utvikling. Bevilgningene
over kap. 160 er det som gir grunnlag for de frivillige organisasjonenes
planlegging av langsiktig utviklingsbistand gjennom forutsigbare
avtaler med NORAD. Det gir organisasjonene mulighet til å utvikle
et langsiktig samarbeid med partnere i Sør og videreutvikle
de nettverk og den spesialkompetanse som de enkelte organisasjonene
har opparbeidet gjennom mange år. Også når
det gjelder å bevare organisasjonenes uavhengighet er dette
bevilgningskapitlet derfor viktig.
Komiteen viser til innsatsen
som norske NGO-er nedlegger, både som operatør
av konkrete prosjekter, som pådrivere og som "vaktbikkjer".
NGO-ene har dessuten en bred kompetanse og et stort kontaktnett
i samarbeidsland som er av stor betydning.
Komiteen viser til arbeidet som
politiske partier nedlegger gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS)
for å fremme demokrati og forståelse for demokratiske
prosesser i partier i den tredje verden. Dette vurderes som et viktig
praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, innser at norsk
utviklingssamarbeid har bred støtte i det norske folk,
men at kunnskapen om utviklingspolitiske spørsmål
og resultatene av innsatsen er relativt lav. Flertallet er
derfor enig i at etablerte og nye informasjonskanaler bør
brukes for å styrke dialogen og debatten omkring utviklingspolitiske
spørsmål. Dette er ikke minst viktig for å sikre
en bred politisk støtte om bistanden også i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av det sivile samfunn som en viktig
kanal for norsk bistand. Flertallet vil videre understreke
at det sivile samfunn også er viktig for en effektiv kanalisering
av miljøbistanden. Flertallet vil på denne
bakgrunn øke kap. 160 post 70 med 35 mill. kroner og mener
at midlene i hovedsak skal benyttes i tråd med handlingsplanen
for miljørettet utviklingssamarbeid, med hovedvekt på biologisk
mangfold og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Midlene tas
fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre gir subsidiært sin støtte til
dette forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gå inn for å øke post 50 Fredskorpset
med 5 mill. kroner. Det vises til merknad med reduksjon under kap.
166 Tilskudd til ymse tiltak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre gir subsidiært sin støtte til
dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke
at mens det er bred enighet om sivilt samfunns viktige rolle i utviklingssamarbeidet, får
de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand
nå ikke del i den reelle veksten i budsjettene.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til det "Sivile samfunn" (kap. 160 post 70) ikke
har hatt noen vekst i senere år, i en tid med kraftig vekst
i bistandsbudsjettet.
Disse medlemmer har merket seg
at støtten som gis til samarbeid om langsiktig, demokratisk
organisasjonsbygging og kunnskapsoverføring mellom politiske
partier i Norge og utviklingsland (kap. 160 post 72), ikke forelås økt.
Støtten skal stimulere til fellesprosjekter av tverrpolitisk
karakter og ha et særlig fokus på kvinner og ungdom.
Prosjektene skal forankres i lokalbefolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra
bistandsfaglighet, folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Disse medlemmer mener
det må stilles krav til de organisasjoner som mottar offentlig
støtte om effektivitet i administrasjon og effektivitet
og måloppnåelse i den bistand og hjelp som gis. Disse
medlemmer mener at så langt det er mulig, må det
settes konkrete krav til organisasjonene om resultatoppnåelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner
som til enhver tid er best og kan gi mest bistand for pengene. Videre ønsker disse
medlemmer å redusere bevilgningen og derved fremtvinge
en fornuftig prioritering av engasjement. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av korrupsjonsbekjempelse i bistanden, og
vil av den grunn skjerme bevilgningene til Transparency International.
Disse medlemmer viser til den
internasjonale Evalueringsgruppen etter Tsunamien (TEC) som i juli 2006
fremla sin rapport om nødhjelpsarbeidet etter flodbølgekatastrofen
i Asia, hvor det konkluderes med at både donorregjeringer
og internasjonale frivillige organisasjoner unnlot å forsikre
seg om at det var behov for deres bevilgninger. Disse medlemmer viser
videre til Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2006-2007) hvor det slås
fast at det var høy risiko for at tilskuddsmottakerne fikk
utbetalt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Det
er videre disse medlemmers mening at konklusjonene
i Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2007-2008) er alvorlige. Det pekes
her blant annet på at Utenriksdepartementet har utilstrekkelige
rutiner for å følge opp bruken av norske bistandskroner
kanalisert gjennom frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Regjeringen tar signalene fra TEC-rapporten samt Rikrevisjonens
konklusjoner på alvor og setter søkelyset på hvordan
bistand ofte virker mot sin hensikt, ved å fortrenge lokalt
næringsliv og kompetanse, gjennom å skape koordinasjonsproblemer
og konflikter mellom donorer og gjennom å overbelaste lokale
institusjoner, som igjen legger forholdene til rette for korrupsjon.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at sivilt samfunn ikke har fått
sin del av veksten i bistandsbudsjettet de siste årene
og foreslår å øke bevilgningen til kap.
160 med 105 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Av dette beløpet vil disse medlemmer bruke
90 mill. kroner til å øke støtten til
de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand over
post 70. Disse medlemmer vil påpeke at mens
det er bred enighet om sivilt samfunns viktige rolle i utviklingssamarbeidet,
får de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand
nå ikke del i den reelle veksten i budsjettene.
Disse medlemmer vil vise til
at sivilt samfunn har en viktig rolle i arbeidet for å styrke
demokratiet, menneskerettighetene, miljøet og freden så vel
som den sosiale og økonomiske utvikling. Bevilgningene over
kap. 160 post 70 gir de frivillige organisasjonene grunnlag for
planlegging av langsiktig utviklingsbistand gjennom forutsigbare
avtaler med NORAD. Det gir organisasjonene mulighet til å utvikle
et langsiktig samarbeid med partnere i Sør og videreutvikle
de nettverk og den spesialkompetanse som de enkelte organisasjonene
har opparbeidet gjennom mange år. Dette budsjettkapitlet
gir dermed organisasjonene bedre mulighet for selvstendig programutvikling
enn mer kortsiktig og oppdragsbetont støtte som gis over flere
andre budsjettposter.
Disse medlemmer vil videre foreslå å øke
tilskuddet over post 71 til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid
med 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil også foreslå at
støtten til fredskorpset økes med 5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for å forhindre realverdinedgang
i tilskuddet.
Disse medlemmer viser til arbeidet
som politiske partier nedlegger gjennom Norsk senter for demokratistøtte
(NDS) for å fremme demokrati og forståelse for
demokratiske prosesser i søsterpartier i den tredje verden.
Dette vurderes som et viktig og praktisk arbeid for å fremme
demokrati. Disse medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgningen over kap. 160 post 72 med 2 mill. kroner. NDS ble i
2006 omorganisert for å gi de politiske partiene større
innflytelse, men også mer ansvar forbundet med bruken av
disse midlene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2008
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å bevilge kr 794 000 000
på dette kapitlet, som er 69 mill. kroner mer enn i saldert
budsjett for 2007. Bevilgningen skal ha som formål å stimulere
til økt næringsvirksomhet og handel i utviklingsland.
En større del av støtten foreslås knyttet
opp mot områder der Norge har særlig kompetanse
og der bistandsmidler kan brukes til å mobilisere privat
kapital.
Regjeringen foreslår en sammenslåing
av postene 70, 72 og 73 til én post 70 Næringsutvikling.
Ifølge proposisjonen legger dette grunnlaget for en effektiv
og fleksibel utnyttelse av bevilgningene under kap. 161. Behovet
for fleksibilitet øker, ifølge proposisjonen, med
Regjeringens vektlegging av aktiv næringsutvikling og handel
som en av de tre viktigste forutsetningene for å skape
utvikling.
Regjeringen fremhever at NORFUND forsatt årlig bør
bli tilført ny kapital, og til post 75 NORFUND - tapsavsetning
og post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland,
foreslås bevilget 485 mill. kroner.
Proposisjonen anmoder om tilsagnsfullmakter
innenfor en ramme på 550 mill. kroner, jf. forslag til
vedtak VIII. Det foreslås også en garantifullmakt
på inntil 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX.
Komiteen noterer at de foreslåtte
bevilgningene innen næringsutvikling har økt med
69 mill. kroner.
Komiteen er
enig i at det er viktig å bidra til at utviklingslandene
kan skape vekst gjennom økt handel. Komiteen viser
videre til vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), der komiteen
understreket at det kreves spesiell innsats for å styrke
produksjonskapasiteten i mange fattige utviklingsland. Videre at
spesielt Afrika har problem med produksjonskapasiteten både
for å bidra i eget marked og for de handelsmuligheter som måtte åpne
seg internasjonalt. Komiteen understreker behovet
for målrettede tiltak for å bidra til slik økning
i produksjon og bearbeiding.
Komiteens bekymring i vedtak
i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007) knyttet til at investeringer
i Afrika stort sett retter seg mot råstoffutvinning, har
blitt bekreftet av rapporter fra UNCTAD i 2007, som understreker
behov for en aktiv næringspolitikk i afrikanske land, for å bidra
til å utvikle næringsklynger og leverandørvirksomhet
som også kan bidra til sysselsetting og velferdsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker
at norsk støtte til næringsutvikling følger
dette sporet, med vekt på den nordiske modellen der utvikling
er et resultat av samfunnsaktørenes aktive rolle.
Komiteen viser til
at ordningen med 0-toll for de minst utviklete landene i liten grad
har bidratt til økt import fra disse landene. Komiteen støtter
tiltak for å øke kunnskap om GSP-ordningen, men
ser ikke dette som tilstrekkelig. Komiteen forventer
at den foreslåtte utvidelsen med 14 nye land under GSP-ordningen
vil kunne endre på importmønsteret, samtidig som komiteen ønsker å gjøre
oppmerksom på at utvidelsen reduserer de minst utviklede
landenes relative fordeler. Dette vil kreve en ekstra innsats fra
Regjeringen for å støtte produksjonskapasitet
i de minst utviklede landene som komiteen ber Regjeringen
ta på alvor.
Komiteen har fått henvendelse
fra høringsinstanser som har gjort oppmerksom på at
Swaziland ikke er blant de nye land som får spesielle tollpreferanser. Komiteen understreket
i vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007) at de ulike samarbeidskonstellasjoner,
spesielt i Afrika burde ses på som relevante i Afrikastrategien. Komiteen ber
om at Regjeringen ser på muligheten for å sikre
likere behandling mellom små, sårbare økonomier
i sørlige Afrika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber om at
Regjeringen vurderer om Swaziland kan innlemmes i GSP-ordningen
med 0-toll.
Komiteen merker seg
målene Regjeringen har satt for post 70 Næringsutvikling. Komiteen viser
til merknadene over og vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007)
og ber om at målene spesielt legger vekt på behov
for å øke produksjonskapasitet, sysselsetting og
bearbeiding av råvarer i mottakerlandene. Komiteen støtter
at Norge har en spesiell beredskap til å bistå utviklingslandene
på områder der Norge har særlig kompetanse,
og at Norge på forespørsel kan bidra med dette.
Komiteen viser til at mange av
verdens fattigste mennesker arbeider innen landbruket. Komiteen fremhever,
ut fra en fattigdomsorientert strategi, oppfølging av handlingsplanen
for landbruksutvikling som innsatsområde for norsk innsats
for næringsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at program
med private fond på jordbruksområdet, følger
linjene i denne handlingsplanen. Videre at det legges spesiell vekt
på å støtte og styrke organisasjonene
til fattige matprodusenter på landsbygda, herunder spesiell
vekt på kvinners rettigheter og deltakelse. Flertallet er
spesielt oppmerksom på at behov for at importerte innsatsfaktorer
i matproduksjonen ikke undergraver fattige lands matvaresikkerhet.
Komiteen merker seg
at NORDFUND har økt sine investeringer innen mikrokreditt
og dermed er størst innen mikrofinans i Norge. Komiteen har
også merket seg Riksrevisjonens rapport for NORFUND.
Komiteenviser
til Regjeringens gjennomgang av profilen i NORFUND og tilslutter
seg denne, slik den fremkommer i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten "Global Inequality Fades as the Global Economy Grows"
av professor Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder
at fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD pr. dag, falt
fra 15,4 pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens
befolkning i 2000. Dette viser etter disse medlemmers mening
at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen ikke
er et null-sumspill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller i
verden.
Disse medlemmer er enige med
Professor William R. Cline (Center for Global Development) som i studien
"Trade Policy and Global Poverty" viser til at fjerning av tollhindringer
globalt over en periode på 15 år, vil kunne løfte
så mange som 500 millioner mennesker ut av fattigdom. Disse
medlemmer viser til den anerkjente forfatteren Johan Norberg
som i boken "När Människan skapade världen"
(Timbro Forlag, 2006) påpeker at land som Mauritius, Kapp
Verde, Ghana og Uganda, som alle har liberalisert sine økonomier
de siste tiårene, har opplevd en inntektsvekst på over
50 pst. bare siden 1990. Gjennomsnittet for resten av landene i
Afrika er kun 3 pst. Disse medlemmer vil således
også understreke konklusjonene i en studie av Ivar Gaasland
(Samfunns- og Næringslivsforskning) som viser at en familie
på fire i Norge kan spare 6 400 kroner i året
om Norge fjerner all toll på importert mat.
Disse medlemmer er bekymret over
at Norge på Center for Global Development sin Commitment
to Development Index nesten hvert år kommer dårligst
ut i forhold til vår handelspolitikk overfor utviklingslandene. Disse
medlemmer er positive til at Regjeringen endrer statusen
til 14 nye land under GSP-ordningen og mener dette er et steg i
riktig retning av en mer åpen og rettferdig verdenshandel. Disse
medlemmer mener imidlertid at Regjeringen ikke går langt
nok i sine tollettelser, og viser til at kostnadene for Norge som
følge av de foreslåtte endringene kun er om lag
5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det på enkelte landbruksprodukter eksisterer en "luft-toll"
på over 300 pst. Denne formen for "dirty tariffing" eller
"skitne tollsatser" gjør at selv en halvering av tollsatsene
vil ha liten eller marginal effekt på u-landenes muligheter
til å konkurrere med norske varer. Disse medlemmer mener
det er et stort paradoks at Regjeringen gir milliarder i bistand
for å hjelpe utviklingslandene i å bygge opp et
produksjonsapparat, for så å møte import
av disse produktene til Norge med skyhøye tollsatser. Disse
medlemmer er enige med direktør Søren
E. Frandsen ved Matvareøkonomisk Institutt på Landbrukshøyskolen
i København, som uttaler at de rike landenes forhandlingstilbud
i WTO er nesten verdiløse for utviklingslandene.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse
fra Kirkens Nødhjelp i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008, og understreker viktigheten av at overvåkings- og
sikkerhetsmekanismen defineres tydeligere.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 foreslår
fullt tollfritak for alle varer fra utviklingsland (alle fire kategorier
på OECDs DAC-liste). Disse medlemmer viser
til en negativ påløpt provenyeffekt av disse endringene
på om lag 550 mill. kroner for 2008.
Disse medlemmer er imidlertid
av den oppfatning at handelsliberalisering fra industrilandenes
side vil ikke alene endre hverdagen til fattige mennesker. Regional
handelsliberalisering er like viktig. WTO viser til at kun 8-10
pst. av eksporten fra afrikanske land er intra-regional. Sørlige
Afrika kommer spesielt dårlig ut. Disse medlemmer viser
til studien "Trade Liberalization and Poverty Reduction in Sub-Saharan
Africa" av Marian Tupy som viser at mens vestlige land reduserte
sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983-2003, så var
det tilsvarende tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse
medlemmer støtter kravet fra afrikanske statsledere
om global markedstilgang, men de må selv ta grep for å åpne
handelen regionalt.
Åpne markeder har fungert som en motor
for velstandsutvikling og fattigdomsreduksjon verden over, og disse
medlemmer mener det er nedlatende å hevde at dette
ikke vil fungere i Afrika. Blant 960 millioner afrikanere i 53 land
finnes det innovatører og entreprenører som, dersom
de gis muligheten, vil rette søkelyset mot kontinentets
utfordringer. De fattige i Afrika er ressurser, ikke klienter. Disse
medlemmer mener Afrikas håp kommer fra gründere
som Alieu Conteh - som startet et suksessfullt mobiltelefonselskap
i borgerkrigsherjede Kongo, ikke fra europeiske godhetsagenter.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i Norsk Offentlig Utredning 1995:5 (Norsk Sør-Politikk for
en Verden i Forandring) om at et av de strukturelle trekk som hindrer
næringsutvikling i mange land i sør, er manglende
tilgang på kapital. Disse medlemmer mener
at tilførsel av risikovillig kapital er vesentlig for å stimulere
til næringsutvikling i de fattigste landene. Disse
medlemmer viser til en høringsuttalelse fra NHO
som slår fast at MUL-landene kun får 2 pst. av
de private investeringene som tilflyter utviklingslandene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 har
bedt Regjeringen utrede aspekter ved etablering av et investeringsfond
for de minst utviklede landene. Et slikt fond bør kunne
investere i prosjekter av ulik karakter og omfang, herunder også i
mikrokredittprosjekter av litt større skala. Fondet bør
søke å inkludere norske partnere i prosjekter,
hvor norske firmaer med en liten inngangsbillett kan få delta.
Norge har en rekke komparative fordeler og spisskompetanse innen
områder som skipsteknologi, fornybar energi som sol-, vann-
og vindkraft, samt innen petroleumssektoren. Av potensielle prosjekter
kan nevnes: etablere småskala, spredt kraftforsyning basert
på solcelleteknologi og biomembranen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 165 samt særmerknader i Innst.
S. nr. 20 (2007-2008) fra utenrikskomiteen om utviklingsministerens
redegjørelse 8. juni 2007 om enkelte utviklingspolitiske
spørsmål.
Komiteen viser til
betydningen av økt handel for å fremme utvikling
og bekjempe fattigdom. Erfaring viser imidlertid at det ofte ikke
er nok å bygge ned tollmurer for å få i
gang økt import fra utviklingsland.
Komiteens medlem fra Venstre vil
derfor øke bevilgningen til tiltak for å fremme
utviklingslands handelskompetanse og eksport til Norge med 5 mill. kroner
(kap. 161 post 70).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2007-2008) bevilget kr 724 000 000 til
overgangsbistand (gap) i budsjettforslaget for 2008. Støtte
til Afghanistan og Midtøsten, som tidligere også ble
finansiert over post 70 overgangsbistand er i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2007-2008) foreslått overført hhv. til
kap. 151 post 72 og kap. 152 post 78. Gap-bevilgningen
er et virkemiddel for fleksibel støtte til fredsbygging
og utvikling i overgangssituasjoner mellom humanitær bistand
og mer langsiktig utviklingssamarbeid. Land som arbeider seg ut
av voldelige konflikter eller særlig alvorlige naturkatastrofer
kan ha nytte av overgangsbistand i en begrenset periode. Om støtte
så skal videreføres over andre budsjettposter
eller avsluttes, avklares i hvert enkelt tilfelle. Bevilgningen
kan også benyttes til å styrke det internasjonale
samfunns kapasitet til å bidra i overgangssituasjoner og
finansiere hurtig innsats etter en fredsslutning, f.eks. gjennom
FNs fredsbyggingsfond.
Komiteen viser til at den norske
etableringen av overgangsbistand (gap) har vært et nybrottsarbeid
som nå vekker bred interesse. Erfaringene så langt
synes positive. Overgangsbistand kan også være
et nyttig bidrag til virkemiddelapparatet knyttet til arbeidet i FNs
fredsbyggingskommisjon.
Komiteen er fortsatt enig i at
bevilgningen også brukes i land som har vært utsatt
for omfattende naturkatastrofer.
I budsjettet detaljerer også Regjeringen
bruken av overgangsbistanden til å styrke det internasjonale
samfunns kapasitet til å bidra i overgangssituasjoner og
til å finansiere hurtig innsats, fortrinnsvis i den første tiden
etter en fredsslutning, f.eks. gjennom FNs fredsbyggingsfond. Komiteen er
enig i dette, men vil for øvrig advare mot å anvende
overgangsbistanden som en sekkepost for andre formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flere av de prosjekter Norge er engasjert i, ikke fyller de krav
til resultater som kan forventes. Videre mener disse medlemmer at
man bør begrense og heller konsentrere denne type overgangsbistand. Disse
medlemmer mener at fundamentet i en bærekraftig
utviklingspolitikk må være at mottakslandene etter
hvert skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette
kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår avsatt kr 2 588
434 000 til dette kapitlet. Dette er en økning
på 138 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.
Det fremheves at humanitær bistand er en integrert del
av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Regjeringen ønsker
ifølge proposisjonen å bidra til at forebygging
av humanitære kriser skal settes høyere på den
internasjonale dagsorden og arbeide for bedre internasjonal koordinering,
bedre responskapasitet og finansieringsordninger. Rapporten fra
FNs reformpanel vil bli fulgt opp. Arbeidet med å sikre
bedre beskyttelse for internt fordrevne personer vil bli prioritert.
Videre legger Regjeringen vekt på å sikre en helhetlig
tilnærming og en klarest mulig rollefordeling mellom humanitær
og militær innsats i internasjonale operasjoner. Det skal
legges vekt på kjønnsdimensjonen i humanitær
bistand. Proposisjonen viser til at respekten for grunnleggende
menneskerettigheter og demokratiske verdier er svekket i kampen
mot terror og at flere land med menneskerettighetsproblemer har økt
sin geopolitiske innflytelse. Regjeringens arbeid for menneskerettighetene
videreføres både multilateralt gjennom FN og med økt
satsing på menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia
og Vietnam.
Komiteen er enig i at humanitær
bistand er en integrert del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Humanitær
bistand er videre et virkemiddel i forsoningsarbeid og for å forebygge
konflikter. Komiteen vil likevel understreke at humanitær
bistand er midlertidig og situasjonsbestemt og dekker andre behov
enn langsiktig utviklingspolitikk. Det er også viktig at humanitær
bistand ikke fører til stagnasjon i utviklingslandenes
egen matproduksjon eller industriutvikling. Komiteen vil
understreke at vårt hovedfokus i utviklingspolitikken må være
målrettede og langsiktige tiltak som gir varige virkninger.
Det betyr at arbeidet for en politisk, økonomisk og sosial
utvikling er det viktigste. Komiteen erkjenner imidlertid
at humanitær bistand er avgjørende for å redde
liv i akutte situasjoner og for å legge et grunnlag for
en videre bærekraftig og robust utvikling.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
legger vekt på at de igangsatte reformer på det
humanitære området videreføres, bl.a.
i tråd med rapporten fra FNs reformpanel.
Arbeidet for å integrere kvinneperspektivet
i den humanitære innsatsen er en viktig del av reformprosessen. Komiteen vil
i den forbindelse aktivt støtte Regjeringens handlingsplan
om oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325.
Likestilling må integreres i hele prosessen forut for internasjonale
operasjoner, underveis og når freden skal bygges.
Komiteen er opptatt av at matvarehjelp
i størst mulig grad skal unnlate å være
matvaredumping med utilsiktede virkninger på produksjonssystemer
i mottakerland og regioner rundt.
Komiteen vil be Regjeringen fortsatt
være behjelpelig med å hindre at genmodifiserte
planter spres til mottakerregioner gjennom matvarehjelp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil støtte
Regjeringen i arbeidet for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon
som har uakseptable humanitære konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å arbeide for å stoppe de uakseptable
humanitære konsekvensene ved bruk av klaseammunisjon. Disse
medlemmer forutsetter at dette arbeidet skjer i nær
forståelse og i samarbeid med våre allierte.
Komiteen vil understreke
Norges menneskerettighetsarbeid. Komiteen konstaterer
at det skjer både gjennom multilaterale organisasjoner,
frivillige organisasjoner, bilaterale MR-dialoger og annen politisk
kontakt. Komiteen vil også vise til de debattene
som har vært i Stortinget siste året om MR-spørsmål. Komiteen vil
videre vise til hvor viktig det er å føre en dialog
som et aktivt arbeid mot dødsstraff.
Komiteen har merket seg at man
fra norsk side har lagt vekt på at den humanitære
bistanden til Burma også skal legge til rette for en nasjonal
forsoningsprosess. Komiteen vil be Regjeringen være
særlig opptatt av situasjonen for burmesiske flyktninger
i Thailand og Bangladesh.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
støtter FNs globale menneskerettighetsarbeid gjennom bl.a. FNs
Menneskerettighetsråd og FNs Høykommissær for
menneskerettigheter.
Komiteen vil vise til den tiltagende
forverringen av menneskerettighetene i Iran og mener at det bør opprettes
en utlendingsattachéstilling ved ambassaden i Teheran.
Komiteen vil understreke betydningen
av frie og uavhengige akademiske miljøer for utvikling
av demokrati, likestilling og menneskerettigheter.
Komiteen vil be Regjeringen være
oppmerksom på det ikke-voldelige arbeid for demokrati og
menneskerettigheter som studentbevegelsen utfører i enkelte land,
bl.a. i Burma, Zimbabwe og Kina. Det er viktig at slike bevegelser
får støtte. Akademiske miljøer er ofte de
som først kommer under angrep fra autoritære regimer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer
i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand
for å bekjempe humanitære katastrofer. Store menneskemasser
er på flukt og søker trygghet fra krig og undertrykkende
regimer, og disse medlemmer mener det er både
riktig og viktig å sørge for rask og effektiv
hjelp slik at de land som er mottagere av store flyktningestrømmer,
makter denne oppgaven. Disse medlemmer mener at "hjelp
i nærområdene" bør være utgangspunktet
for Norges engasjement knyttet til disse problemene.
Regjeringen foreslår et budsjett på kr 1 830 250 000 for
kap. 164 i 2008. I saldert budsjett for 2007 var beløpet
kr 1 700 250 000. Dette innebærer
en økning på 130 mill. kroner. Kapitlet omfatter
post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, post 71 ODA-godkjente
tiltak på Balkan, post 72 Utvikling og nedrustning og post
73 Andre ODA-godkjente OSSE-land.
I proposisjonen er det under post 71 foreslått
bevilget 600 mill. kroner, det samme som i saldert budsjett 2007.
Det fremheves at landene på Vest-Balkan forsatt er i en
utpreget postkonfliktfase, og at avklaring av Kosovos fremtidige
status er en meget krevende prosess som også bærer
med seg faren for konflikter. Interetniske spenninger
er forsatt et gjennomgangstrekk i regionen. Regjeringen foreslår å øke
sin støtte til fred og forsoningstiltak med 60 mill. kroner
under post 70. Under post 73, som omfatter prosjekter i Kaukasus, Ukraina,
Hviterussland, Moldova og Sentral Asia, forslås bevilget
kr 336 350 000.
Komiteen peker på at
arbeidet med å bidra til internasjonal fred og sikkerhet
er en overordnet oppgave i norsk utenrikspolitikk. FN er den viktigste
internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en
fredligere verden. Komiteen merker seg at Regjeringa også i
budsjett for 2008 foreslår en styrking av arbeidet med
fred, forsoning og demokrati. Komiteen mener at det
er viktig å fortsette samarbeidet med frivillige organisasjoner,
forskningsmiljøer og andre som arbeider med fred og konfliktløsning.
Komiteen merker seg satsingen
på FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner,
fred og sikkerhet, og mener den er av stor viktighet for å få til
varige fredsløsninger. Regjeringas handlingsplan for gjennomføring
av 1325-resolusjonen forplikter til et gjennomgående fokus
på kjønns- og likestillingsperspektiv både
nasjonalt og internasjonalt. Fortsatt oppfølging i internasjonale
fora vil være en viktig synliggjøring og markering.
Dette er særlig viktig i FNs Fredsbyggingskommisjon, der
Norge har en ledende rolle. Komiteen er enig i at
Norge skal gi barn i krig og konflikt særlig oppmerksomhet
ved å følge opp Sikkerhetsrådsresolusjon
1612 om Barn i væpnet konflikt.
Komiteen merker seg det fortsatte
fokus og tiltak i forhold til de ODA-godkjente landene på Balkan. Målsettingen
med den norske bistanden er fortsatt styrking av demokratiske institusjoner
og rettsreformer/rettsvesen, respekt for menneskerettigheter,
støtte til forsoning og bekjempelse av korrupsjon. Komiteen støtter
at etniske minoriteter, barn og ungdom og kvinner vil være
viktige målgrupper i prosjektsamarbeid. Komiteen peker
på tiltak mot menneskehandel, som særlig rammer
kvinner og barn. Bistand til fordrevne og flyktningretur vil fortsatt
være viktig, samtidig som prosessen rundt avklaring av
Kosovos status vil kreve fokus også fra norske myndigheter.
Komiteen ser positivt på styrkingen
av arbeidet med blant annet institusjonsbygging, godt styresett
og økonomisk utvikling, sikkerhetssektorreform og styrking
av det sivile samfunn i land som Ukraina, Moldova og Hviterussland. Komiteen ber
Regjeringa sikre at prinsippene i Handlingsplanen for miljørettet
bistand legges til grunn for bilateral støtte til Balkan,
og Kaukasus, Ukraina, Moldova, Kasakhstan og andre land i Sentral-Asia. Komiteen peker
på at arbeidet for å styrke kvinners rettigheter
og likestilling, opplærings- og utdanningstilbud, samt
muligheter for arbeid og inntekt er viktige tiltak for å bekjempe
menneskehandel. Komiteen viser til Innst. S. nr.
44 (2006-2007) om støtte til opposisjonen i Hviterussland og
at Regjeringas nye strategi for Hviterussland ble presentert for
Stortinget 12. juni 2007. Strategien gir en oversikt over
tiltak på dette området.
Komiteen peker på at
spredning av masseødeleggelsesvåpen og faren for
en atomopprustning er en av vår tids største trusler. Komiteen er
enig i at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming
der nedrustning og ikke-spredning støtter opp om hverandre.
Det er nødvendig med bidrag internasjonalt på alle
mulige måter og på ulike nivå for å føre
dette arbeidet fremover. Komiteen mener at Regjeringa
må arbeide for at NATO-landene skal gå foran når
det gjelder nedbygging av masseødeleggelsevåpen.
NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere
atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk. En fullstendig avskaffelse
av atomvåpen er et mål som det må arbeides
for.
Komiteen merker seg det arbeidet
Regjeringa gjør for å forhindre ulovlig handel
med håndvåpen. Det er nødvendig for å begrense
konflikter og styrke fredsbestrebelser. Komiteen støtter
at det gis bidrag til utviklingsland slik at de har mulighet
til å gjennomføre FNs handlingsprogram mot ulovlig
handel med håndvåpen. Komiteen viser
til resolusjon fra FNs Generalforsamling "Towards an arms trade
treaty" og arbeidet med å komme i gang med traktatsforhandlinger
i 2008. Komiteen er tilfreds med at Regjeringa har tatt
et initiativ til å starte en prosess for et internasjonalt forbud
mot klasevåpen som har uakseptable humanitære
konsekvenser. Over 80 land støtter nå Oslo-erklæringen
om å forhandle fram et slikt instrument innen 2008, og komiteen imøteser
dette viktige arbeidet.
Komiteenviser
til at klimaendringer og miljøforringelse kan gi grobunn
for konflikter, og at interessekonflikter knyttet til utnyttelse
av natturressurser er et viktig element i mange pågående
konflikter. FNs klimapanel advarer mot faren for økt konflikt
som følge av klimaendringer. Regjeringen bes derfor legge frem
konkrete forslag til hvordan en langsiktig innsats for bærekraftig,
deltakende og rettighetsbasert ressursforvaltning kan innrettes
for å minske faren for ressurskonflikter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med fred og forsoning må gjøres på en
mer kostnadseffektiv måte, og ønsker å stimulere
til dette gjennom en reduksjon av kapitlet.
Disse medlemmer mener at ODA-prosjektene på Balkan
og i andre ODA-godkjente OSSE-land må begrenses som en
totalvurdering av effekten av benyttede bistandsmidler. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
til dette formålet.
Under kap. 165 foreslår Regjeringen
en bevilgningsøkning på 64 mill. kroner, fra kr 603 000 000
i saldert budsjett for 2007 til kr 667 000 000
i 2008-budsjettet. Hoveddelen av midlene under dette kapitlet går
til kapasitets- og kompetanseutvikling innen høyere utdanning
og forskning i utviklingsland. Regionale forskningsorganisasjoner
gis støtte over dette kapitlet, og utviklingsforskning
i Norge og Norden er også omfattet. Forskningen skal støtte
opp om de fem satsingsområdene i utviklingspolitikken.
Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i uviklingssamarbeidet
skal følges opp med økt innsats. Forskning knyttet
til oppfølging av tusenårsmål 4 og 5
foreslås støttet over nytt kap. 169 og ikke som
tidligere under post 70. Post 71 Faglig samarbeid skal videreføre
og legge til rette for faglig samarbeid med norske fagmiljøer
etterspurt av utviklingsland, primært innenfor områdene
ressursforvaltning, energi, styresett, miljø/klima
og likestilling. Proposisjonen viser til Olje for utvikling som
en viktig satsing i denne sammenhengen.
Komiteen vil understreke at opplæring,
forskning og høgere utdanning er basis for utvikling og
for å nå målene i utviklingspolitikken.
Det er viktig at forskningskompetanse på utviklingsspørsmål
styrkes for videreutvikling av norsk utviklingssamarbeid,
og for å sikre relevant kompetanse om forholdet mellom
industrialiserte land og utviklingsland, og om endringsprosesser
i utviklingsland.
Komiteen har merket seg omfanget
av evalueringsvirksomheten, blant annet en felles giverevaluering
av budsjettstøtte. Det er for første gang gjort
en systematisk gjennomgang av hvordan evalueringer følges
opp i bistandsforvaltningen, og komiteen merker seg
at de fleste evalueringer fører til endringer.
Komiteen peker på at
hoveddelen av midlene går til kapasitets- og kompetansebygging
innen høgere utdanning og forskning i utviklingsland. Investeringer i
høgere utdanning, forskning og teknologisk utvikling er
viktig for styrking av demokratiet, institusjoner og det sivile
samfunn, og er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse, økonomisk,
miljømessig og samfunnsmessig utvikling. Komiteen legger
vekt på det brede samarbeidet mellom institusjoner i utviklingsland
og i Norge. Dette samarbeidet er basert på likeverd og
partnerskap. Det bidrar til kompetanse- og kapasitetsbygging ved
institusjoner i utviklingsland, samtidig som at samarbeidet tilfører
norske institusjoner verdifull kunnskap og erfaring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at matmangel, ørkenspredning og avskoging er store
utfordringer for utviklingslandene. Disse medlemmer mener
det er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp om den
langsiktige utviklingen i et land. Disse medlemmer mener
at det i tillegg er positivt om tiltak er kostnadseffektive, har
enkel logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Disse medlemmer viser
til at "biomembranen" fremstår som et godt eksempel som
kombinerer dette, og kan derfor være et interessant virkemiddel
i Norges bistand til å bekjempe matmangel, avskoging og ørkenspredning.
"Biomembranen" har flere funksjoner og kan blant annet gi ørkenområder
nytt liv ved å hindre vann i å fordampe eller
synke dypt ned i jorden. I tillegg skal den kunne redusere vinderosjon
av matjord fordi den binder jordsmonnet sammen.
Disse medlemmer mener at det
bør settes av ressurser til uttesting av "biomembranen"
fra Albedo Technologies, og foreslår derfor at det legges
inn 2 mill. kroner på denne posten som øremerkes
dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
ca. 1,6 milliarder mennesker ikke har tilgang til elektrisitet,
og at ytterligere over 2 milliarder mennesker har "kvist og grener" som
primær energikilde. Disse medlemmer viser til
at mange underutviklede land preges av dårlig utbygd infrastruktur
for produksjon og overføring av elektrisitet. I den sammenheng
fremstår småskala, lokal el-produksjon som en
nødvendig tilnærming for å øke
tilgangen til elektrisitet. Disse medlemmer viser
videre til norsk kompetanse rundt solenergi, og ønsker
at norsk solcelleteknologi i større grad vurderes brukt
i bistandsarbeidet for å spre tilgang til elektrisitet.
Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et begrenset prøveprosjekt
for bruk av norsk solcellekunnskap i bistandssammenheng.
Disse medlemmerviser
til en rapport fra det tyske utviklingsinstituttet DIE som anslår
at det globale forbruket av vann økte med 30 pst. i perioden
1980 til 2000. Disse medlemmer viser til forsker
Anton Earle ved African Center for Water Research som fastslår
at jordbruket i utviklingsland i gjennomsnitt legger beslag på over
50 pst. av de tilgjengelige vannressursene, men bidrar
til under 10 pst. av bruttonasjonalprodukt. I flere utviklingsland
legger jordbruket beslag på oppimot 95 pst. av tilgjengelige
ferskvannsressurser. Disse medlemmerviser
til at om lag 70 pst. av verdens vannforbruk går
til matproduksjon, og mener rapporten "Water - More Nutrition Per
Drop" fra Stockholm International Water Institute inneholder interessante
forslag til løsninger på hvordan man kan produsere
mer mat med mindre vann.
Disse medlemmer viser til den
tidligere egyptiske vann- og irrigasjonsministeren Mahmoud Abu-Zied
som fremholder at økt eksport av "vannintensive" produkter
fra vannrike land til vannfattige land og eksport av "ikke-vannintensive"
produkter fra vannfattige land, kan bidra til bedre utnyttelse av
knappe ressurser samt bidra til global produktivitetsøkning. Disse
medlemmerdeler den egyptiske
ministerens oppfatning av at matsikkerhet ikke betyr å være selvforsynt
med mat, men at en stabil tilgang til mat kan sikres gjennom en
kombinasjon av innlands produksjon samt internasjonal handel med
matvareprodukter. Disse medlemmer viser til konseptet
virtuelt vann som refererer til det volum vann som behøves
for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Disse
medlemmer vil i så måte peke på artikkelen "Beyond
the Watershed: Avoiding the Dangers of Hydro-Centricity and informing
Water Policy" av professor Tony Allan ved School of Oriental and
African Studies, om hvordan handel med virtuelt vann i form av landbruksprodukter
har avhjulpet vann- og matkriser og bidratt til bærekraftig
utvikling i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika.
Disse medlemmer viser til en
rapport fra DIE som anslår at om lag 8 pst. mindre vann
trengtes globalt i perioden 1997 til 2001 som følge av
handel med virtuelt vann i form av f.eks. mais og hvete. Disse medlemmer mener
derfor at handel med virtuelt vann er en viktig forklaring på hvorfor
vannfattige land har økonomisk vekst, tross mangel på vannressurser.
Disse medlemmer viser til at
samfunnsviteren Fredrik Segerfeldt i boken "Water for Sale: How
Business and the Market Can Resolve the World’s Water Crisis"
påviser hvordan handel med vann kan bidra til å hindre
konflikter. Disse medlemmer deler i så måte
oppfatningen til professor Tony Allan ved School of Oriental and
African Studies, som slår fast at oppnåelsen av
"flere jobber pr. dråpe" istedenfor "mer avling pr. dråpe"
har vært nøkkelen til avverging av flere vannkriser
i Midtøsten.
Disse medlemmer viser til at
Daniel Malzbender ved African Center for Water Research identifiserer sørlige
Afrika som en region hvor virtuelt vann kan implementeres politisk.
Noen av de vannrike landene som Angola, Den demokratiske republikken
Kongo, Mosambik og Zambia er velegnet til å produsere korn, mens
mellominntektsland som Botswana, Sør-Afrika og Namibia
er vannfattige og kan importere mer mat siden de har den institusjonelle, økonomiske
og menneskelige kapitalen til å bruke vann i andre mer
effektive sektorer av økonomien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 368
mill. kroner til forskning, kompetanseheving og evaluering, en økning
på 33 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Disse
medlemmer mener langsiktige forskningsprogrammer som står omtalt
i budsjettproposisjonen om fattigdomsbekjempelse, om konflikt, fred
og utvikling og global helse- og vaksinasjonsforskning er av stor
viktighet.
Disse medlemmermener
imidlertid også at forskning knyttet til andre prioriteringer
innen utenrikspolitikken bør tilgodeses og foreslår
derfor en omdisponering av en andel av bevilgningsøkningen
til kap. 165 til 02-området. Disse medlemmer mener Norge
trenger mer forskning knyttet til utviklingen i Russland, Kina,
Kaukasus og Sentral-Asia. Styrket forskningssamarbeid kan også være
et viktig utenrikspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag
og generelle merknad i innledningen.
I proposisjonen foreslår Regjeringen
for 2008 å bevilge kr 329 116 000
under kap. 166 Ymse tiltak. Post 72 Internasjonale miljøprosesser
og bærekraftig utvikling, er ny som egen post. Bevilgningen
til denne posten lå tidligere under post 71 Internasjonale
prosesser og konvensjoner. Det foreslås for 2008 bevilget
288 mill. kroner til post 72 og 39 mill. kroner til post 71.
Post 72 skal benyttes til oppfølging
av Regjeringens Internasjonale klimastrategi og for å sikre
utviklingslandenes deltagelse i de internasjonale prosessene på miljø-
og klimaområdet. Post 71 benyttes til å støtte opp
om utviklingslands deltagelse i internasjonale prosesser og møter.
Post 70 Ymse tilskudd er en post som blant annet
kan benyttes når det er ønskelig å bevilge
midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små.
Det foreslås i proposisjonen å bevilge kr 2 116 000
under denne posten. I tråd med forslag til vedtak VII kan
også norske nødhjelpsleveranser til FN kunne forskutteres
med inntil 25 mill. kroner over denne posten, som i budsjettet for
2007.
Komiteen er enig i at utviklingsland
skal støttes for å kunne delta i utformingen av
internasjonale regelverk og retningslinjer, samt følge
opp internasjonale toppmøter og konvensjoner. Dette gjelder
særlig med hensyn til å integrere de minst utviklede
land i den globale handel, og bidra til at de kan ivareta sine interesser på handelsområdet.
Det er videre av stor betydning at det gis støtte til deltakelse
fra utviklingsland i internasjonale prosesser og forhandlinger om
miljø og naturressurser, samt forberedelsene og oppfølgingen
av disse. Slik deltakelse bidrar til kompetansebygging og til felles
forståelse av de ulike miljøutfordringene.
Komiteen er enig i støtten
til tiltak for reduksjon av klimaskadelige utslipp og for tilpasning
til klimaendringer i fattige land. Det er de fattigste landene,
de som bidrar minst til global oppvarming, som blir hardest rammet
av klimaendringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader under kap. 160 og reduserer kap. 166 med 40
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre gir subsidiært sin støtte til
dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen over kap. 166 Tilskudd til Ymse tiltak, har blitt mer
enn femdoblet fra 86 mill. kroner i 2006 til 484 mill. kroner i
St.prp. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer mener
at en så langt som råd bør benytte de
regulære budsjettkapitler framfor ymse-kapitlet, og vil
derfor foreslå at post 72 settes ned med 100 mill. kroner,
og følges opp med forslag om en tilsvarende økning
for å styrke miljørettet utviklingssamarbeid over
de regulære budsjettkapitler for regionalbevilgningen for Afrika
og kapitlet for sivilt samfunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007
fremmer forslag om en reduksjon i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen støtte Venstres og Kristelig
Folkepartis forslag som redegjort for ovenfor.
Komiteen er opptatt
av å styrke kontakten mellom Norge og muslimske land, herunder
spesielt mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier
og næringsliv, jf. Innst. S. nr. 157 (2005-2006) og Dokument
nr. 8:36 (2005-2006) om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom
muslimske land og Norge.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at det øremerkes 3 mill. kroner til et slikt program i
kap. 166 post 71. Lignende program for østeuropeiske land etter
Murens fall og for Balkan etter krigene på 1990-tallet
kan brukes som modell.
I Regjeringens forslag til budsjett for 2008
er bevilgningen redusert fra kr 430 853 000
i saldert budsjett for 2007 til kr 408 276 000
i 2007. Reduksjonen utgjør 22,577 mill. kroner. Post 21
Spesielle driftsutgifter utgjør den ODA-godkjente andelen
av utgifter til flyktningtiltak i Norge, som administrativt ligger
under andre departementer.
Komiteen registrerer at budsjettet
gjenspeiler den forventede endringen i antall flyktninger under
ordningen, og tiltak knyttet til deres opphold. Komiteen merker
seg videre at det er budsjettert en nedgang fra saldert budsjett
2007 på om lag 22,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet ønsker en langt strengere praksis i forhold
til asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse
medlemmer mener at praksisen med å gi opphold på humanitært
grunnlag og familiegjenforening må strammes inn. Disse
medlemmer vil derfor foreta en ytterligere reduksjon i bevilgningene
som går via dette kapitlet.
Post 70 ble opprettet i 2007-budsjettet, etter
at man ikke hadde hatt en separat bevilgning for kvinne- og likestillingsspørsmål
på flere år. Regjeringen foreslår å bevilge
235 mill. kroner til dette kapitlet, en økning på 35
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2007 lanserte
Regjeringen en handlingsplan for kvinners rettigheter og likestiling
i utviklingspolitikken. Denne supplerer tidligere lanserte handlingsplaner, herunder
handlingsplan for gjennomføring av sikkerhetsrådets
resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Bevilgningen er tenkt å skulle
bidra til gjennomføring av Handlingsplanen og til å styrke
kvinners muligheter til å delta aktivt og på lik
linje med menn i det politiske, økonomiske, sosiale og
kulturelle samfunnsliv. Bevilgningen vil også kunne benyttes
til tiltak rettet mot menn og gutter.
Komiteen er tilfreds med at kvinner
og likestilling er et satsingsområde for Regjeringens utviklingspolitikk.
Det store flertallet av verdens fattige er kvinner og deres barn.
Oppfyllelsen av FNs tusenårsmål er sterkt avhengig
av en økt satsing på og synliggjøring
av kvinners status og situasjon. Komiteen har merket
seg at begrepet kvinner benyttes inkluderende, slik at både jentebarn,
unge, voksne og eldre kvinner omfattes. Det er viktig å ha
en spesiell oppmerksomhet på jentebarn og unge jenters
situasjon. Det gjelder, etter komiteens mening, spesielt
visse former for vold og overgrep, som kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap, og det gjelder retten til utdanning og helse,
bevegelsesfrihet og rett til å bestemme over egen kropp
og seksualitet. Komiteen peker på at Handlingsplanen
for kvinners rettigheter og likestilling identifiserer 4 innsatsområder:
Kvinners politiske deltakelse, økonomisk deltakelse, seksuell
og reproduktiv helse og vold mot kvinner.
Komiteen er enig i at FN-reformer
må styrke kvinners stilling og likestilling innen FNs ulike
organer. Komiteen støtter Regjeringens arbeid
for å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan
fremme kvinners rettigheter og likestilling.
Komiteen peker på forslaget
om å øke den særskilte kvinnebevilgningen
som ble gjenopprettet i fjor. Komiteen er opptatt
av at utviklingsmidler når grasrotorganisasjoner i fattige
land og at Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål)
får mulighet til å fungere som et kompetansesenter
i dette arbeidet.
Komiteen har videre merket seg
forslag om å øke ressurser over andre kapitler:
til UNIFEM, til bekjempelse av kjønnsbasert vold i Sentral-Europa
og Kaukasus, til målretta innsats for kvinner og likestilling
i den humanitære bistanden og til menneskerettighetsarbeidet.
Det er et økt fokus på sikkerhetsrådsresolusjon 1325,
og komiteen er enig i den tilnærmingen.
Komiteen vil peke på betydningen
av at kvinne- og jenteperspektivet integreres innen helse- og utdanning,
og i arbeidet med å bedre fattiges jordrettigheter.
Komiteen støtter Regjeringas økte
fokus på lesbiske, homofile, bifile og transkjønnedes
rettigheter i arbeidet med menneskerettigheter i utviklingssamarbeidet. Komiteen peker
på at forholdene for LHBT-personer er alvorlig i svært
mange land. I mange av de landene som mottar norsk bistand, er homofili
forbudt ved lov, og straffes blant annet med døden, eller
sanksjoneres på andre måter. Enda flere steder
opplever LHBT-personer alvorlig diskriminering. Komiteen støtter
derfor Regjeringas fokus på dette i utviklingsarbeidet,
og i den bilaterale og multilaterale utenrikspolitikken.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2007-2008) å opprette et nytt kap. 169 Globale helse-
og vaksineinitiativ. Det foreslås bevilget kr 1 560 041 000
til dette kapitlet. Kr 1 370 041 000
foreslås bevilget til post 70 Vaksine og helse, og kr 190 000 000
til post 71 Andre helse- og aidstiltak. Bevilgningene til tusenårsmål
4 og 5, til Vaksinealliansen GAVI og det globale fondet for bekjempelse
av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), er samlet under post 70.
Fondene er, ifølge proposisjonen, særegne partnerskap
mellom statlige og private aktører og representerer betydelige
og innovative virkemidler for bl.a. de helserelaterte tusenårsmålene.
Bevilgningene til legemiddelordningen Unitaid, det internasjonale
partnerskap for mikrobisidier (IPM) og det internasjonale vaksineinitiativet
(IAVI) er samlet under post 71.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008) foreslår opprettet
et nytt kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, med post 70
Vaksine og helse, og post 71 Andre helse- og aids-tiltak. Siden
regjeringsendringen har medført at utenriksministeren overtar
en del av den tidligere utviklingsministerens ansvarsområde,
er det etter komiteens syn helt nødvendig
at det skjer en tilpasning av budsjettstrukturen i henhold til den
nye ansvarsdelingen siden det bare kan være én
statsråd som er konstitusjonelt ansvarlig for én
og samme budsjettpost.
Komiteen har videre merket seg
at kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, har økt fra 86 mill.
kroner til 484 mill. kroner siden 2006, og ser det som en fordel
at større og relativt forutsigbare bevilgninger derfra
legges inn i regulære budsjettposter med klare retningslinjer
for bruken.
For øvrig støtter komiteen den
aktive linje Regjeringen fører for å mobilisere økte
ressurser til helsetiltak for å nå FNs tusenårsmål,
og ser det som naturlig at dette følges opp med økte
bevilgninger også i andre deler av Norges utviklingssamarbeid,
herunder det statlige samarbeid med samarbeidsland, gjennom frivillige
organisasjoner og multilaterale organer. Komiteen vil
understreke at muligheten til å gjennomføre en
systematisk og vedvarende vaksinering av verdens barn avhenger av
at det bygges ut helsesystemer som dekker alle regioner også av
de fattigste landene. Dette forutsetter at man har en adekvat finansiering
og logistikk, nødvendige kjølekjeder for vaksiner
og lokalt helsepersonell som utfører og registrerer vaksineringen.
Erfaringen fra tidligere vaksinekampanjer, så vel som fra
GAVIs nåværende satsning, er derfor at det må satses
sterkt på å styrke helsevesenet og sikre langsiktig
bærekraft og forutsigbarhet i tjenestene. Komiteen vil
derfor framheve betydningen av at vaksineinitiativene ses i sammenheng
med bistanden til å styrke helsesektoren generelt, og spesielt
de regionale og lokale ledd som skal kunne gjennomføre
vaksineringsarbeidet i praksis. Etter komiteens syn
vil ikke minst rekrutteringen av helsepersonell til primærhelsetjenesten
bli en avgjørende suksessfaktor som det er viktig å støtte
gjennom utviklingssamarbeidet.
Komiteenviser
til tall fra Kreftforeningen som viser at livmorhalskreft årlig
krever ca. 250 000 dødsfall på verdensbasis.
80 pst. av krefttilfellene forekommer i utviklingsland. Humant papillomavirus
(HPV) er en gruppe av mer enn hundre typer virus, de fleste harmløse.
HPV type 16 og 18 kan bidra til utvikling av livmorhalskreft. HVP-vaksinen
beskytter mot disse 2 typer livmorhalskreft som er årsak
til ca. 70 pst. av livmorhalskrefttilfellene i verden. I så måte
viser komiteen til høringsuttalelsen fra
Kreftforeningen, hvor det vises til at vaksinasjon er ett av flere
tiltak som kan bidra til at færre kvinner i utviklingsland
dør som følge av livmorhalskreft. Komiteen er
dermed opptatt av at denne vaksinen når ut til kvinner
i utviklingsland, når det er faglig grunnlag for det.
Komiteen viser til
at tuberkulose og malaria er eksempler på andre sykdommer
som også må bekjempes og forebygges globalt, og
spesielt i et utviklingsperspektiv. Komiteen vil
fremheve som spesielt viktig at det satses videre på utvikling
av nye tuberkulosevaksiner. Komiteen mener det er
spesielt viktig også å se bekjempelse og forebygging
av HIV/AIDS og tuberkulose i sammenheng.
Komiteen er bekymret over de
langsiktige konsekvensene av president Thabo Mbekis fornektende holdning
til koblingen mellom HIV og AIDS samt helseminister Dr Mantombazana
Edmie Tshabalala-Msimangs uttalelser om at sitroner, hvitløk
og bladbete utgjør alternative behandlingsmetoder for HIV-smittede.
Komiteen forventer at den norske
regjeringen aktivt tar del i internasjonale kampanjer og fora som legger
press på den sørafrikanske regjering i forhold
til å ta HIV/AIDS-epidemien på alvor.
Komiteen vil på generelt
grunnlag påpeke viktigheten av å bevisstgjøre
politikere og sentrale myndighetspersoner i utviklingsland om årsaker
til HIV og AIDS.
Komiteen uttrykker bekymring
i forhold til den økende graden av "brain-drain" fra helsesektoren
i afrikanske land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjettforslag ønsker å opprette
et utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å avsette
1 mrd. kroner på et utenlandsbudsjett for bruk til bekjempelse
av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier, så som
HIV/AIDS, malaria, tuberkulose og HVP-viruset. Disse
medlemmer understreker at midlene skal kunne brukes til
både sykdomsbekjempelse og sykdomsforebygging, i tillegg
til opplysningsarbeid og spesielt vaksineprogrammer. Disse
medlemmer ønsker at midlene som skal fordeles,
for eksempel kan gå igjennom Bill & Melinda Gates
Foundation og GAVI.
Disse medlemmer viser til at
i april 2006 ble den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato utgitt.
Studien er utført av Disease Control Priorities Project
(DCCP) og er arbeidet frem av nærmere 500 eksperter fra
34 land. Den 1 400 siders rapporten som ble presentert,
er et samarbeid mellom Fogarty International Center of the U.S.
National Institute of Health, Verdensbanken, Verdens Helseorganisasjon
og Population Reference Bureau, i tillegg til støtte fra
Bill & Melinda Gates Foundation. Disse medlemmer viser
til at fire store globale helseutfordringer blir spesielt fremhevet
i studien: Hjerte- og karsykdommer, kreft og kroniske luftveissykdommer,
HIV/AIDS-epidemien, trusselen om et nytt influensavirus
tilsvarende spanskesyken og malaria, tuberkulose, lungebetennelse
og diaré.
Disse medlemmer viser til at
siden HIV/AIDS ble oppdaget i 1981, har 65 millioner mennesker
blitt smittet av HIV og 25 millioner mennesker har dødd
på grunn av AIDS, ifølge tall fra UNAIDS" rapport
"2006 Report on the global AIDS epidemic". Disse medlemmer viser
til at Afrika sør for Sahara er det tyngst rammede området
i verden for HIV/AIDS; ifølge UNAIDS lever 25,8
millioner mennesker med HIV i dette området. Disse
medlemmer viser videre til at Sentral-Asia og Øst-Europa
er nye vekstområder for HIV/AIDS, og fikk 270 000
nye smittede alene i 2005, ifølge tall fra UNAIDS. Hver
eneste dag blir 1 500 barn i verden smittet av HIV. Disse
medlemmer viser til at denne epidemien er bare en av mange
som truer utviklingen i mange fattige land.
Disse medlemmer viser til artikkelen
"HIV/AIDS - en katastrofe for Afrika" (Tidsskrift for den Norske
Lægeforening nr. 1 2003) som slår fast at HIV/AIDS
er den desidert hyppigste dødsårsaken i land sør for
Sahara. Land som er spesielt hardt rammet er Botswana, Lesotho og
Sør-Afrika. Disse medlemmer viser til at
Sør-Afrika er det landet foruten India som har flest antall
HIV-smittede på verdensbasis, og blant annet som følge
av dette, har gjennomsnittlig forventet levealder i landet falt
med over 14 år siden 1990. Disse medlemmer vil
understreke advarselen til professor Debbie Bradshaw ved Medical
Research Council i Sør-Afrika om at levealderen i landet
vil fortsette sin dramatiske nedgang uten anti-retroviral (ARV)
behandling for smittede.
Disse medlemmer mener at mange
av fremskrittene som gjøres i forhold til forskning på epidemien,
stammer fra forskere og forskningsinstitusjoner basert i Sør-Afrika
og ellers på det afrikanske kontinentet.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2007-2008) en bevilgning på kr 4
069 420 000 til kap. 170 for 2008.
Nedgangen i bevilgningen i forhold til saldert
budsjett 2007, forklares ved forslaget om at post 80 Bidrag til
globale fond, bortfaller, og at bevilgningene til GAVI, GFATM, Unitaid,
IPM og IAVI foreslås overført til kap. 169 post
70 og 71.
FNs utviklingsprogram (UNDP) under post 70 vil
i henhold til proposisjonen forsatt være den største
mottakeren blant FNs organisasjoner og programmer, med 860 mill.
kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2006 vil dette innebære
en økning på 60 mill. kroner. UNDP er det mest
sentrale av FNs fond og programmer og har som hovedoppgave å ivareta
FNs utviklingsaktiviteter i mer enn 136 land. UNDP har
fått et særlig ansvar i oppfølging av
tusenårsmålene. Det fremheves i proposisjonen
at Regjeringen støtter sterkt opp om arbeidet med å reformere
og effektivisere FN og at målet om at FN på landnivå skal
"levere sammen som én" står sentralt.
Også UNICEF under post 72 og FNs Høykommissær for
flyktninger under post 74 vil ifølge proposisjonen få økt
støtte i 2008. FNs organisasjon for palestinske flyktninger
(UNRWA), foreslås å motta en bevilgning på samme
nivå som fjor.
Tilskuddet til Verdens matvareprogram (WFP)
under post 73 gis i proposisjonen redusert støtte. Norsk
matvarebistand skal gradvis vris fra langsiktig utviklingsarbeid
til mer kortvarig innsats i humanitære kriser. Samtidig
vil det norske bidraget til WFP få økt verdi som
følge av full avbinding av den norske matvarestøtten
fra 2007.
Tilleggsmidler via FN-systemet mv. under post
76 kan gis som ekstra midler til FN-organisasjoner som mottar støtte
også over andre poster. Hensikten med disse midlene er å støtte
opp under multilaterale organisasjoner og områder som er
særlig prioritert gjennom Soria Moria-erklæringen.
For 2008 foreslår Regjeringen at det bevilges kr 1 459 200 000
over denne posten, mot kr 1 496 200 000
i saldert budsjett for 2007. Særlig store innsatsområder
vil være offentlige velferdstjenester, med om lag 382,5
mill. kroner, kvinner og likestilling med om lag 455 mill. kroner
og miljø og bærekraftig utvikling med om lag 231
mill. kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at FN
er den viktigste arenaen verdenssamfunnet har for å finne
felles løsninger på de felles utfordringer verden
står overfor, enten dette gjelder klimaendringene, fredsbygging,
eller fattigdomsbekjempelse. Flertallet påpeker
at FN derfor er og skal være høyt prioritert i
norsk utenrikspolitikk.
Flertallet merker seg at Regjeringens
mål er at Norges internasjonale innsats for fred og forsoning
skal trappes opp, og at Regjeringen ønsker å styrke
FNs rolle i verdenssamfunnet. Flertallet merker seg
at Norge er 7. største bidragsyter til FN-systemet, og mener
at Norge er, og fortsatt må være, en aktiv og tydelig
aktør i arbeidet for fred, menneskerettigheter og bistand
internasjonalt. Flertallet mener derfor det er riktig å styrke
arbeidet i FN.
Videre påpeker flertallet FNs
mangel på forutsigbar ressurstilgang, og støtter
derfor at Regjeringen for å bidra til mer forutsigbarhet,
gir flerårige tilsagn til UNDP, UNICEF og UNFPA, og understreker
viktigheten av at det i tildelingen vektlegges forventninger i forhold
til blant annet reform, resultatbasert styring og rettighetsbasert
tilnærming.
Videre påpeker flertallet Norges
viktige rolle i FNs reformarbeid, og fremhever at det er viktig
fremover å fokusere på gjennomføringen,
og at Norge fortsatt skal være en sentral aktør
for å bidra til oppnåelsen av et reformert og
mer effektivt FN. Flertallet merker seg, og påpeker
viktigheten av, at FNs likestillingsarbeid har fått høyere
prioritet i oppfølgingen av reformpanelets arbeid, og at
Norge har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine alminnelige merknader for begrunnelse for de reduksjoner
som disse medlemmer har gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner. Disse
medlemmer mener i enkelte sammenhenger at FN-organisasjonene
er tungrodde og byråkratiske, og disse medlemmer mener
det kan være på sin plass å stille sterkere
krav til effektivisering i FN-systemet.
Disse medlemmer viser til at
det i FN eksisterer tre særorganisasjoner for fremme av
palestinernes sak: "Committee on the Exercise of the Inalienable
Rights of the Palestinian People", "the Special Committee to Investigate
Israeli Practices Affecting the Human Rights of the Palestinian
People", og "Division for Palestinian Rights", i FNs avdeling for
politiske saker.
Disse medlemmer viser til at
FN har to organisasjoner som arbeider med flyktninger og flyktningespørsmål;
herunder FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR)
og Hjelpeorganisasjonen for Palestinske Flyktninger i Midtøsten
(UNRWA).
Disse medlemmer viser til tidligere
leder av UNRWA, John Blandford jr., som i en rapport fra november
1951 uttalte at han forventet at de arabiske regjeringene ville
ta ansvar for de palestinske flyktningene innen juli 1952. Disse
medlemmer viser til tidligere leder av UNRWA, Ralph Galloway,
som i august 1958 uttalte at "de arabiske landene ønsker
ikke å løse flyktningeproblemet. De ønsker å holde
det som et åpent sår, som fornærmelse
mot FN og som et våpen mot Israel. Arabiske ledere er uinteressert
i om flyktningene lever eller dør". Disse medlemmer vil påpeke
at Israel i 1994 betalte mer til UNRWAs budsjett enn alle andre
arabiske land bortsett fra Saudi-Arabia, Kuwait og Marokko. Disse
medlemmer mener at de arabiske landene har sviktet i forhold
til å bistå med omplassering av palestinske flyktninger
etter 1948.
Disse medlemmer understreker
at UNHCR har et globalt mandat i forhold til å omplassere
flyktninger, og finner det unaturlig at enkelte flyktningegrupper
har en egen FN-organisasjon. Disse medlemmer reduserer
følgelig bevilgningene til UNRWA.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til multilaterale finansieringsinstitusjoner med 249
mill. kroner til kr 2 000 800 000,
sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I proposisjonen foreslås
det en bevilgning på kr 810 000 000
til Verdensbanken under post 70. Den 14. påfylling av IDA
ferdigforhandles ventelig innen utgangen av 2007 og dette representerer
anslått norsk årlig bidrag for 2008. Dette er
en økning på 80 mill. kroner til post 70 i forhold
til saldert budsjett 2007. Bevilgningen til post 71 Regionale banker
og fond foreslås økt fra kr 627 300 000
i saldert budsjett for 2007 til kr 783 300 000
i budsjettet for 2008.
Når det gjelder Verdensbanken, omtaler
proposisjonen at Regjeringen arbeider for at den i større
grad skal vektlegge fordelingsspørsmål, aktivt
jobbe for harmonisering på landnivå og gi større
rom for at mottakerlandene selv kan velge sin vei ut av fattigdom.
Regjeringen støtter aktivt Verdensbankens arbeid mot korrupsjon.
Proposisjonen understreker at Afrikabanken har gjennomgått
en rekke reformer og er blitt mer effektiv og relevant. Påfyllingsforhandlingene
ventes avsluttet i desember 2007 og en markant økning er
forventet. Dette begrunnes både i løftene fra
G8 i 2005 og ønsket om at Afrikabanken skal bli den foretrukne
kanal for multilateral bistand til Afrika.
I den omfattende samfinansieringen som Norge
har med de multilaterale finansinstitusjonene, er det en målsetting
for Regjeringen å påvirke og utvikle utviklingsbankenes
politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske
prioriteringer. Tema som fredsbygging, klima og miljø,
olje og energi, kvinner og likestilling og korrupsjonsbekjempelse
vil derfor bli prioritert.
Komiteen merker
seg at Regjeringen i svar på spørsmål
fra Høyre redegjør for at den økte bevilgningen
til Verdensbanken er å betrakte som en øvre ramme for
hva Regjeringen vil kunne bidra med i den 15. påfyllingsrunden
i IDA i desember og at endelig beslutning med hensyn til Norges
IDA-bidrag for perioden ikke er tatt.
Komiteen viser til
at Norge for tiden innehar den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbanken,
en posisjon som gir Norge økt mulighet til fortsatt påvirkning
hva angår Verdensbankens prioriteringer og strategier.
Komiteen mener det
er viktig at Verdensbanken har et nært og stadig tettere
samarbeid med FN som gavner utviklingslandene og som bidrar til
oppnåelse av giverlandenes utviklingspolitiske mål.
Komiteen viser til
at Verdensbanken har gjort seg bemerket med et godt system for evaluering
av sin egen innsats i mottakerlandene og at antallet prosjekter som
karakteriseres som tilfredsstillende har økt.
Komiteen merker
seg at Verdensbanken har satt energitilgang, fornybar energi og
klima på dagsordenen og at et nytt overordnet rammeverk
for å øke investeringene på disse områdene
har blitt utarbeidet.
Komiteen mener størrelse
og innretning på framtidige bidrag til Verdensbanken bør
vurderes ut fra om banken vil være en effektiv kanal for å nå de
utviklingspolitiske mål som Norge ønsker å fremme
internasjonalt. Komiteen ser det som
sentralt i denne sammenheng at Verdensbanken legger utviklingslandenes egne
planer og prioriteringer til grunn for sin virksomhet og bidrar
til å styrke landenes forvaltningskapasitet. Det må også legges
vekt på at støtte gjennom Verdensbanken går
til områder hvor banken har fortrinn framfor andre kanaler,
slik som FN og de regionale utviklingsbankene.
Komiteen viser til vedtak i Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2006-2007) om norsk politikk for å avbinde bistand. Komiteen ser
derfor fram til at også konsulentfondene til International
Finance Corporation (IFC), den interamerikanske utviklingsbank (IDB)
og den afrikanske utviklingsbank (AfDB) avbindes i tråd
med denne politikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
bevilgningene til dette kapittel ut fra en samlet vurdering av virkemiddeleffektiviteten
gjennom de gjeldende finansinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at kap. 171 post 71 Regionale banker
og fond, i budsjettproposisjonen er foreslått økt
uvanlig sterkt. I proposisjonens avsnitt om "Budsjett 2008" for
denne posten er det imidlertid verken angitt noe som helst om hva økningen
på 156 mill. kroner skal brukes til eller hva totalbeløpet
på vel 783 mill. kroner skal brukes til. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke at dette ikke oppfyller Stortingets
behov for informasjon for å kunne utføre nødvendig
styring og kontroll, og foreslår posten nedsatt med 40
mill. kroner. Den gjenværende økningen til de
regionale banker og fond i 2008 vil da være 116 mill. kroner,
og prosentvis flere ganger høyere enn den gjennomsnittlige økningen
av bistandsbudsjettet. Disse medlemmer forutsetter
at det meste av den gjenværende økning på 116
mill. kroner går til fattige land i Afrika sør
for Sahara. Disse norske bidrag bør etter disse
medlemmers syn sees i sammenheng med de internasjonale anstrengelser
for å doble bistanden til Afrika innen 2010, slik G8-landene
ble enige om på Gleneagles-møtet i 2005.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til den relativt store økningen i bevilgningen som Regjeringen foreslår å gi
til Verdensbanken. Dette medlem foreslår å redusere økningen
med 20 mill. kroner (kap. 171 post 70). Dette gjør at økningen
til Verdensbanken fortsatt vil være over gjennomsnittet
for økningen i bistandsbudsjettet sett under ett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Det foreslås å bevilge 300
mill. kroner under kap. 172. Bevilgningen skal ifølge proposisjonen
benyttes til gjeldslettetiltak i regi av Verdensbanken, IMF, FN, regionale
utviklingsbanker, andre utviklingsrelaterte organisasjoner eller
andre kreditorland. Regjeringen foreslår i 2008 å prioritere
gjeldslette for land etter krig, konflikt og katastrofer, styrke
fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon
av gjeld, betalingsbalanse og valuta og samarbeide strategisk med
Verdensbanken for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.
Norges fordringer overfor utviklingsland er nedadgående.
Dette skjer i takt med gjeldslettingen for de fattigste og mest
gjeldstyngede land (HIPC-land) med gjeld til Norge, og ved ensidige
norske gjeldslettetiltak. Bilateral gjeldsletting kommer i tillegg
til annen bistand og kan skje uten bevilgning når det er
innenfor gjeldsplanens ramme på 3,173 mrd. kroner, såfremt
de aktuelle land og fordringer er innenfor rammen. 21 utviklingsland
er omfattet av gjeldsplanen.
Komiteen viser til budsjettforslaget
og merker seg at det foreslås bevilget 300 mill. kroner
til gjeldslettetiltak under kap. 172 og at disse midlene skal gå til gjeldsletting,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging i land hvor
Norge har utestående fordringer.
Komiteen viser i så måte
til at Handlingsplanen om gjeldslette for utvikling som ble lagt
frem i 2004, fikk bred oppslutning i Stortinget og er fortsatt retningsgivende
for norsk gjeldspolitikk.
Komiteen merker seg at Norge
ved utgangen av 2006 hadde ettergitt til sammen 1,933 mrd. kroner
av utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge.
Komiteen er tilfreds med at Norges
fordringer overfor utviklingsland er nedadgående og at
dette skjer med bakgrunn i gjeldslette for de fattigste og mest gjeldstyngede
landene (HIPC-land) med gjeld til Norge, samt ved ensidige norske
gjeldslettetiltak. Komiteen er imidlertid bekymret
over at tendensen rundt nedgang i fordringsmassen bremses av land
som Burma, Liberia, Somalia og Sudan som ennå ikke har kvalifisert
seg for behandling under HIPC-initiativet og av land som Elfenbenskysten
og Guinea, som har sporet av denne behandlingen. Komiteen vil
understreke viktigheten av å få disse to landene
inn på rett spor i forhold til HIPC-initiativet.
Komiteen merker seg at det i
de senere år kun unntaksvis har vært behov for
bevilgning ved bilateral gjeldslette, og da med relativt små beløp.
Behovet for bevilgning oppstår bare i den grad Norge måtte
forplikte seg til gjeldsreduksjon overfor land eller fordringstyper
som ikke omfattes av gjeldsplanens ramme.
Komiteen er fornøyd
med at Norge i 2007 slettet Egypts, Ecuadors, Perus og Jamaicas
gjenværende gjeld til Norge som skrev seg fra den feilslåtte,
norske skipseksportkampanjen og at dette skjedde uten bevilgning
over bistandsbudsjettet og uten å rapportere de ettergitte
beløpene til OECD/DAC som utviklingsbistand.
Komiteen viser til at giverlandene
til Verdensbanken og Afrika-banken har besluttet at disse to institusjonene
skal gis full kompenasjon for den gjeldslette som gis, gjennom tilleggsbevilgninger
fra giverlandene. Komiteen er enig i fundamentet
i denne ordningen som hindrer at de fattige landene selv indirekte betaler
for sin egen gjeldslette i form av reduserte overføringer.
Komiteen noterer seg at IMFs
Exogenous Shock Facility (ESF), som har som hensikt å dempe
effekten av ytre økonomiske sjokk i de fattigste landene,
på det nåværende tidspunkt ikke er benyttet
av noen av disse landene. Norge skal over en tre- til femårsperiode
frem til 2010 bevilge 240 mill. kroner til dette fondet. Komiteen er
enig i at midlene først blir overført når noen
har benyttet seg av ordningen og det er et uttalt og påviselig
behov for ytterligere bidrag.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
har satt det som en målsetting for 2008 å styrke
fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon
av gjeld, betalingsbalanse og valuta.
Komiteen viser til at kondisjonalitet
som knyttes opp til godt styresett; herunder antikorrupsjon, demokratisk
deltakelse, transparens og ansvarlighet, er et virkemiddel som benyttes
i gjeldsletteforhandlinger. Komiteen viser i så måte
til studien "The Global debt campaign: What are the next steps?"
av Network Institute for Global Democratization, hvor det blant
annet fremholdes at kondisjonalitet knyttet til gjeldsrelaterte tiltak
kan ha positive virkninger i forhold til å forhindre fremtidige
gjeldsproblemer i fattige land. Komiteen vil likeledes
understreke viktigheten av at landenes prosedyrer knyttet til låneprosessen
er transparente og at befolkningen gjennom ulike demokratiske kanaler fritt
kan gi uttrykk for sine synspunkter i forhold til denne. Denne formen
for "bottom-up" kondisjonalitet forutsetter legitimitet ved belåning,
som i sin tur kan redusere mulighetene for uansvarlig låneopptak,
minske risikoen for korrupsjon samt bidra til at fremtidige lån
benyttes på en rettferdig måte.
Komiteen er av den oppfatning
at bedret finansforvaltning, åpenhet rundt staters økonomiske
disposisjoner, et effektivt og ukorrupt revisjonssystem og en velfungerende
sentralbank er sentrale elementer for å sikre en stabil
og fattigdomsorientert politikk og for å forhindre at nye
gjeldsproblemer oppstår.
Komiteen vil spesielt understreke
betydningen av å få igangsatt en internasjonal
dugnad når det gjelder sletting av såkalt illegitim
gjeld. Det er dypt urettferdig at befolkningen i fattige land fortsatt
skal lide som følge av gjeld som er pådratt de
respektive landene under udemokratiske, korrupte og utviklingshemmende
regimer som har gjort sine befolkninger til gjeldsofre for egen
vinnings skyld.
Komiteen vil imidlertid også fremheve
det ansvaret som påligger de stater som villig har belånt
regimer som har hatt manglende legitimitet i befolkningen, og som
således er medskyldige i at enkelte stater har havnet i
et slikt gjeldsuføre.
Komiteen ber Regjeringen om å følge
opp arbeidet rundt etableringen av en internasjonal gjeldsdomstol
for behandling av spørsmål knyttet til illegitim gjeld.
Komiteen viser for øvrig
til sine fellesmerknader knyttet til gjeldslette i Innst. S. nr.
93 (2004-2005) fra utenrikskomiteen om felles kamp mot fattigdom.
En helhetlig utviklingspolitikk (jf. St.meld. nr. 35 (2003-2004)
og Innst. S. nr. 20 (2007-2008) fra utenrikskomiteen om utviklingsministerens
redegjørelse 8. juni 2007 om enkelte utviklingspolitiske
spørsmål.
Det vises til pkt. 2.2 i innstillingen.