Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
bussbransjeavtalen som er inngått mellom partene innenfor rutebilnæringen.
Avtalen innebærer en ekstraordinær lønnsøkning
i forbindelse med nye driftsavtaler mellom det offentlige og rutebilselskapene.
Avtalen kan være et positivt bidrag til å gjøre
sjåføryrket mer attraktivt og dermed øke
rekrutteringen.
Flertallet mener det er avgjørende
med god rekruttering av personell til bransjen for å møte
etterspørselen etter kollektive transporttilbud. Samtidig medfører
avtalen økte kostnader.
Komiteen peker på at
kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås
og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere
at de leverer alkoholfri kjøring.
Komiteen mener forsøk
med alkolås i busser eller annen kollektivtransport kan
iverksettes.
Komiteen viser til at resultater
fra forsøksordninger med alkolås er lovende. Komiteen viser
til at en evaluering som Transportøkonomisk institutt har
utført på oppdrag fra det svenske Vägverket,
viser at den svenske forsøksordningen har ført
til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker blant
deltakerne.
Komiteen viser til at erfaringer
med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf.
TØI-rapport 905/2007 "Forsøk med alkolås
i Sverige. Evaluering av forsøksordning med betinget førerkortinndragning
ved promillekjøring".
Komiteen mener et påbud
om alkolås i offentlige transportmidler kan vurderes, og
at det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger. Komiteen viser
til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene
i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte
bilførere har promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot
promillekjøring som politikontroll og opplysningsvirksomhet
er ikke nok alene. Komiteen mener derfor det er behov
for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring
reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode
for å fjerne alkoholpåvirkede buss- og drosjesjåfører
fra trafikken.
Komiteen viser til allerede igangsatte
prøveprosjekter på Lillehammer og i Os kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen vurdere
permanente tiltak for bruk av alkolås.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram egen sak med vurderinger av ulike tiltak for økt bruk
av alkolås i offentlige transportmidler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de store utfordringer transportnæringen har i forhold
til å dekke behovet for sjåfører, og
for å ivareta rekruttering på lengre sikt. Disse
medlemmer legger til grunn at den grunnleggende opplæringen
til næringen kan gjøres til en del av utdanningsløpet
i videregående skole, og da uten merkostnader for elevene. Disse
medlemmer mener dette vil være viktig for å sikre
god rekruttering til sjåføryrket. Disse
medlemmer viser til Europaparlaments- og rådsdirektiv
2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende
kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av visse
kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport.
Direktivet, som Norge sluttet seg til, åpner for at aldersgrensen
for kjøring med minibuss og buss på nasjonalt
område kan settes ned til 18 år på visse betingelser. Disse
medlemmer har merket seg at Vegdirektoratet foreløpig
ikke har foreslått en slik ordning. Disse medlemmer peker
på at en slik mulighet bør vurderes både
i forhold til innpassing av yrkessjåførutdanning
i videregående skole og til rekrutteringsønsker
fra bussnæringen.
Disse medlemmer ber Regjeringen
legge frem en egen sak om yrkessjåførutdanning
i videregående skole og redusert aldersgrense for kjøring
med minibuss og buss. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om innpassing av obligatorisk yrkessjåføropplæring
i videregående skole og en vurdering av senket aldersgrense
for kjøring av buss."