2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 206 mrd. kroner i 2009. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør til sammen knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Nytt inntektssystem for kommunene

Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Målsettingen med endringene er å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet når det gjelder kommunenes inntekter. Elementer i det nye inntektssystemet for kommunene er redusert skatteandel, økt grad av inntektsutjevning av skatteinntekter, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, et nytt inntektsgarantitilskudd, et nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret, og ikke 1. januar i budsjettåret som nå. For de øvrige tilskudd og beregning av inntektsutjevning endres ikke telledatoen. Endringene er nærmere beskrevet under de enkelte postene.

Nye kostnadsnøkler for kommunene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager, kan presenteres.

I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte) blir rammetilskuddet til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. For fylkeskommunene er det ingen endring i telledato. Siden befolkningstall pr. 1. januar 2009 ikke foreligger til St.prp. nr. 1, vil tallene for fylkeskommunene være foreløpige, med befolkningstall pr. 1. januar 2008.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene.

Et nytt inntektssystem for fylkeskommunene vil bli presentert i kommuneproposisjonen 2010. Regjeringen legger opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er imot.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, og øremerker betydelige beløp til eldreomsorg, skole og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal infrastruktur knyttet til grunnleggende velferdstjenester.

2.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.2.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.2.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

For 2009 foreslår departementet en bevilgning på vel 8 mill. kroner på denne posten, en økning på 0,3 mill. kroner fra 2008.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.2.2.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 61-66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse. Regjeringen foreslår en bevilgning på 46,5 mrd. kroner for 2009.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, II og III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Mye av den forventede skatteveksten på 7,5 pst. for kommunene skyldes riktignok at det kommunale skattøret økes fra 12,05 pst. til 12,80 pst. for å kompensere for at den kommunale selskapsskatten avvikles, mens den antatte reelle skatteveksten kommer frem av vekstraten for fylkeskommunene der skatteøret holdes konstant og er anslått til 2,5 pst. Det er etter disse medlemmers mening viktig å huske på at finanskrisen også vil kunne ha konsekvenser for kommunenes pensjonsutgifter, siden pensjonsfondene investerer deler av midlene i aksjer. Dette kan bety at det oppstår et behov for økte pensjonsinnbetalinger fra kommunene. Det er umulig å tallfeste konsekvensene av dette akkurat nå, siden børsene fortsatt er svært volatile. Disse medlemmer ønsker å følge utviklingen løpende og foreslå ytterligere ekstrabevilgninger dersom det blir nødvendig.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 266 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008 vedrørende innlemming av øremerkede midler knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri, og ønsker å videreføre øremerkingen av disse midlene. Disse medlemmer flytter derfor 3 567 mill. kroner fra innbyggertilskuddet til kap. 743 post 62. Det er imidlertid viktig å understreke at kommunene ikke taper på en slik omlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 8 720 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kommuneopplegget for 2009 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt nye inntektssystem for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Høyre tok flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren fordi det da ville være større mulighet for at kommunene hadde fått et system som var forutsigbart, enkelt og rettferdig. Regjeringen har imidlertid valgt å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene selv.

Disse medlemmer understreker at ettersom systemet nå avviker betydelig fra inntektssystemet i 2008 og Høyres alternativ er det svært komplisert å fremme disse medlemmers alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil henvise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene. Ettersom Regjeringen har fjernet ordningen er det nå ikke mulig å få beregnet disse medlemmers alternative forslag på kommune nivå.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette målet er nå satt til 45 pst. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Kommunene burde beholde en større del av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer viser til at Høyre både i 2006, 2007 og 2008 har foreslått et høyere skattøre enn Regjeringen. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 om å komme tilbake med et inntektssystem for kommunesektoren som baserer seg på: 1. Målsetningen om 50 pst. finansiering gjennom egne skatteinntekter, 2. høyere kommunalt skattøre, og 3. tilbakeføring av deler av selskapskatten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2009 i realiteten innebærer en videreføring av det økonomiske handlingsrommet for 2008. Det innebærer et nøkternt og stramt opplegg. Disse medlemmer viser til at Høyre som varslet i kommuneøkonomiproposisjonen vil fremme et alternativt opplegg som innbærer om lag den samme økonomiske handlefriheten som Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer understreker at om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet på tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. 1 pst. effektivisering av kommunesktoren frigjør 3 mrd. kroner til kvalitetsforbedringer.

Kommuneopplegget for 2009 bygger på svært usikre faktorer. Det viktigste for kommunenes handlefrihet er hvordan det går for næringslivet og den enkelte skatteyter. Disse medlemmer mener at en økonomisk politikk som skaper trygghet for hus, hjem og jobb er det som sikrer de beste forholdene for at kommunene kan skape gode velferdstjenester. Regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte av over 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Etter to år med reduserte frie inntekter, resultater under 3 pst. og økende forventningskrise er kommunene dårligere rustet til å møte tøffere økonomiske tider. Skatteanslaget i statsbudsjettet er svært usikkert, kommunene står overfor usikre pensjonsutgifter og rentenivået er fortsatt høyt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 3.2.15.2.4 og 3.2.18.2.4, hvor det framkommer at dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 42 950,7 mill. kroner, som er 3 581,1 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omprioritering fra økt timetall i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 550 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 125 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – ut over Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 795 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.2.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.2.3.1 Sammendrag

Fra og med 2009 opprettes et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se kommuneproposisjonen 2009.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2009 vil være som foreslått i kommuneproposisjonen 2009. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 310 mrd. kroner for 2009.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.2.4.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka) tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting, og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. Nord-Norge- og Namdalstilskudd blir utbetalt som en lik sats per innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2009 blir prisjustert. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.14 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet i 2009 for kommuner.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,4 mrd. kroner for 2009.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.2.5.1 Sammendrag

Omleggingen av inntektssystemet for kommunene innebærer at det tidligere regionaltilskuddet videreføres som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir i 2009, på samme måte som regionaltilskuddet i 2008, gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere. I det tidligere regionaltilskuddet fikk kommuner med mellom 3 000 og 3 200 innbyggere redusert tilskudd. Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen 2009 ble det påpekt at en slik avkorting av småkommunetilskuddet i takt med økende innbyggertall vil føre til at noen kommuner mellom 3 000 og 3 200 innbyggere ville ha tjent på å motta distriktstilskudd Sør-Norge, og at det vil gi noen uheldige fordelingseffekter. Dette følges opp av regjeringen ved å foreslå å gi fullt tilskudd til alle kommuner som har mindre enn 3 200 innbyggere.

For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år, mot skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet. Dette gir en større stabilitet med hensyn til hvilke kommuner som er berettiget til småkommunetilskudd fra år til år.

Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats. Regjeringen følger opp komitémerknad til kommuneproposisjonen 2009 om ulik behandling av kommuner i tiltakssonen. Alle kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms gis forhøyet sats hvis de oppfyller kriteriene for å motta småkommunetilskudd.

Satsene for småkommunetilskuddet for 2009 vil være prisjusterte satser med utgangspunkt i det tidligere regionaltilskuddet. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 965 mill. kroner for 2009.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.6 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2.2.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2009 inklusive kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift foreslås satt til 2 526 mill. kroner.

2.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til å stimulerer til frivillig kommunesammenslåing nærmere omtalt under punkt 4.3 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Pengene skal kunne brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan f.eks. være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner under kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

2.2.7 Post 65 Hovedstadstilskudd

2.2.7.1 Sammendrag

I forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene er det foreslått at det også innføres et hovedstadstilskudd til Oslo over kap. 571. Dette er begrunnet med at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Oslos sammensatte funksjoner både som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og samordning. Det foreslås at Oslo kommune i 2009 får 300 mill. kroner i hovedstadstilskudd.

2.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.8 Post 66 Veksttilskudd

2.2.8.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Fra 2009 blir det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegrenset, og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp, kr 40 000 pr. nye innbygger ut over vekstgrensen.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.9 Post 67 (NY) Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt igjen til en eldreomsorg som skinner, og foreslår å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene utover Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer setter i tillegg av midler til 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet økes til 800 000 pr. nye sykehjemsplass. Dette utgjør 1,9 mrd. kroner ekstra på rammeområde 6.

2.2.10 Post 68 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren, ikke er dokumentert. Disse medlemmer har over flere år øremerket midler til grunnskolen. Disse medlemmer mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øremerke 500 mill. kroner til grunnskolen utover Regjeringens opplegg.

2.2.11 Post 69 (NY) Midler til vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og ønsker å sette av 3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger knyttet til lovpålagte tjenester. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og PricewaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer på rammeområde 6 utvider rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.

2.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.3.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.1.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp pr. innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte faktorer.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 15,9 mrd. kroner for 2009.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om den såkalte regionsreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), kapittel 2.1.2. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsker å redusere rammebevilgningen til fylkeskommunen med 250 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2009 innfører en ordning med behovsprøvd stipend for læremidler i den videregående skolen med en kostnadsramme på 183,5 mill. kroner, som erstatning for Regjeringens opplegg med gratis/lån av læremidler i videregående skole og et mindre ikke-behovsprøvd utstyrsstipend for alle. Dette vil være en langt mer målrettet ordning som treffer de som trenger det. I Venstres opplegg vil elever i videregående skole kunne motta inntil 600 kroner pr. måned i stipend til læremidler.

Dette medlem støtter Regjeringens løfte i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ordning med ungdomskort på all offentlig kollektivtransport som innebærer 50 pst. rabatt på prisene, men beklager at Regjeringen heller ikke på dette område innfrir sine egne løfter. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre en ordning med 50 pst. rabatt for ungdom, noe som medfører en økt bevilgning til fylkeskommunene med 28 mill. kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 345 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker Regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene blir prisjustert. Tabell 3.19 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2009.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 500,7 mill. kroner for 2009.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

2.3.3.1 Sammendrag

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt en nærmere presentasjon av skjønnstilskuddet til kommunene, er beskrevet under kap. 571 post 64.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2009 890 mill. kroner. Ved fastsettelsen av rammene for 2009 er det tatt utgangspunkt i rammene for 2008. Disse rammene er korrigert for endringer i særskilte tilskudd fra inneværende år til neste år, samt de endringer som omtales under.

• Fra og med 2009 innlemmes kompensasjon for endringer i inntektssystemet i basisrammen til fylkeskommunene. Bortsett fra denne innlemmingen blir basisrammen for fylkeskommunene videreført på samme nominelle nivå som i 2008.

• Endringer i inntektssystemet: Kompensasjon til fylkeskommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn kr 360 pr. innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 legges inn i basisrammen fra og med 2009. Kompensasjonen videreføres på samme nominelle nivå som i 2008 og utgjør 150,2 mill. kroner.

• Kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift er oppjustert fra 2008 til 2009 med en forventet lønnsvekst i kommunesektoren på 5 pst. til 61,3 mill. kroner.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var bl.a. begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004.

Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen 2004 (St.prp. nr. 66 (2002–2003)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadtilskuddet til Oslo kommune.

I 2009 mottar Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd over kapittel 572. Om lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring gjennom en stykkprisfinansieringsordning, hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener elevtallsveksten i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres om å gi bedre opplæring på videregående nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke 200 mill. kroner til videregående opplæring.

2.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

2.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.4.1.1 Sammendrag

Fra og med 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet ansvaret for toppfinansieringsordningen. Tilskudd til kommunene forvaltes av Helsedirektoratet.

Det budsjetteres med 3 285 mill. kroner i 2009, som er en økning på 544 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forslaget til bevilgning for 2009 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2008 er 2 966 mill. kroner, dvs. 225 mill. kroner høyere enn saldert budsjett. Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 pst. i 2009. Innslagspunktet prisjusteres på vanlig måte, og vil i 2009 bli kr 835 000.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden til 90 pst., som medfører en økning av bevilgningen på 195 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000 til 600 000 i statsbudsjettet for 2010, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt foreslås det at innslagspunktet senkes til 400 000 kroner per bruker.

2.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 2.1 Fraksjonens forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.