5.1 Innledning

5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens forslag til bevilgninger på kapitler og poster under rammeområde 23.

Tabell 6.1 Regjeringens forslag til bevilgninger

Det foreslås samlede inntekter fra utbytte på om lag 35,1 mrd. kroner for 2009. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2008 på 868,5 mill. kroner. Det foreslås blant annet økte utbytter fra Statkraft SF, Kommunalbanken AS, Argentum Fondsinvesteringer AS og Statnett SF. 99 mill. kroner i utbytte fra Aker Holding AS, hvor staten gikk inn som eier i 2008, bidrar også til økningen. Reduserte utbytter fra NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS, Baneservice AS og Norsk Hydro ASA trekker i motsatt retning. I forbindelse med en ekstern verdivurdering av Avinor vurderes det å nedskrive selskapets driftsmidler. En nedskrivning vil kunne medføre et negativt driftsresultat i Avinor i 2008, og det foreslås dermed ikke utbytte fra selskapet i 2009. Posten Norge AS vil ikke være i utbytteposisjon i 2009 som følge av underskudd og manglende fri egenkapital i selskapet. For Statkraft vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Nærings- og handelsdepartementet.

I forhold til saldert budsjett 2008 foreslås utbytteinntektene økt med i overkant av 5,8 mrd. kroner. Det er særlig utbytte fra StatoilHydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Yara International ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Statkraft SF og Statnett SF som foreslås økt.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2009, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2008. For Norsk Hydro ASA legger Regjeringen til grunn en teknisk videreføring av det ordinære utbyttet i 2008.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte kapitler og poster.

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.2.1 Post 85 Utbytte

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital, begrenset oppad til 75 pst. etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå.

Foreløpig resultatanslag for 2008 innebærer at prosentsatsen vil være den begrensende faktor. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 221 mill. kroner i utbytte fra NSB AS i 2009. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

5.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disses merknad til kapittel 5.9.1.2.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

5.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. Avkastningskravet for perioden 2007–2009 er basert på kapitalverdimodellen. Det er gjort rede for denne modellen i St.prp. nr. 1 (2001–2002) Gul bok, pkt. 7.7.1 Generelle virkemidler for eierstyring. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet. For 2009 foreslås utbytte til staten på 35 mill. kroner.

5.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, innovasjonslåneordningen og distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås en bevilgning på 560 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

5.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5.4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2008 foreslås budsjettert med 1 mill. kroner med tilbakeføring i statsbudsjettet for 2009. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet 2009.

5.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

5.4.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Overskuddet under lavrisikolåneordningen ble gjennom flere år benyttet til å bygge opp egenkapital, slik at den skulle komme opp i minimum 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2007 var egenkapitalen på 872,437 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 9,82 pst. Resultatet i 2007 medførte utbetaling av utbytte på 29,2 mill. kroner i 2008. Det forventes at resultatet fra lavrisikolåneordningen vil kunne bli noe lavere i 2008. Utbyttet fra ordningen vil bli fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Utbytte i 2008, som kommer til utbetaling i 2009, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

5.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4.4 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

5.4.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2008 med utbetaling i 2009. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2008. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

5.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5 Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet etter skatt. Endelig vedtak om utbytte for regnskapsåret 2008 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2009. Basert på forventet utvikling i forbindelse med regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2008 og Justisdepartementets utbyttepolitikk er statens utbytte i 2009 beregnet til 8,7 mill. kroner.

5.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

5.6.1 Post 85 Statens overskuddsandel

5.6.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

Statens andel i 2008 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet er fastsatt til 40 pst. av resultatet i 2007, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås å sette opp statens andel av overskuddet til 50 pst. av resultatet i 2008, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Overskuddsandel er på bakgrunn av budsjettert resultat anslått til 56,8 mill. kroner for 2008. Dersom resultatutviklingen blir bedre enn anslått, blir inntektene større enn dette. Tilsvarende blir inntekten lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel av overskuddet for 2008 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.

5.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.

5.6.2 Post 86 Utbytte

5.6.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2007. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 000 kroner.

5.6.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad til kapittel 5.9.1.2.

5.7 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

5.7.1 Post 85 Utbytte

5.7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Landbruks- og matdepartementet

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetning av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og statleg tilskott jf. omtale under kap. 1143 post 74.

Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2007 ein omsetnad på 47,1 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 3,9 mill. kroner. Det blei utbetalt 2,1 mill. kroner i utbytte og av dette blei om lag 0,6 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2009, m.a. fordi det gode resultatet i 2007 skuldast at verksemda dette året har vore av til dels ekstraordinær karakter knytt til omstrukturering, og at kapitalbehovet framleis er stort grunna omstrukturering av verksemda.

Staur Gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur Gård. Garden er i statleg eige for å sikre bruk av garden til forsking og utvikling, møteverksemd og representasjon. Samtidig er det ei viktig og krevjande oppgåve å halde ved like den spesielle eigedommen på ein slik måte at eigenarta blir teke vare på. Selskapet blei etablert for å drive eigedommen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse samfunnsmessige omsyna.

Staur Gård AS hadde i 2007 ein omsetnad på 4,7 mill. kroner og eit overskott på 0,13 mill. kroner. Ein syner elles til omtale under kap. 1100 post 70.

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Landbruks- og matdepartementet eig pr. juli 2008 51 pst. av aksjane. Dei resterande 49 pst. av aksjane er eigd av Aquanova Invest AS. Omsetninga i 2007 var på 157 mill. kroner. Dette er ein reduksjon på om lag 9 mill. kroner frå 2006. Det meste av omsetninga er knytt til norsk oppdrett og akvakultur. Resultatet etter skatt blei 0,021 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 0,765 mill. kroner for 2007.

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1. juli 2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester m.a. til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Brænderi AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2007 ein omsetnad på 12 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 0,95 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 0,55 mill. kroner, og av dette blei 0,28 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Selskapet har hatt ei særs god resultatutvikling sidan etableringa i 2004 og fram til og med 2007. Ein forventar ei noko svakare utvikling i 2008 og 2009.

Ein budsjetterer med eit samla utbytte på 0,95 mill. kroner frå selskap under Landbruks- og matdepartementet i 2009.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog SF

5.8.1 Post 85 Utbytte

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Landbruks- og matdepartementet

Det sterke resultatet frå Statskog SF i 2007 skuldast i stor grad ekstraordinære inntekter knytt til erstatningar for skogvern. Med bakgrunn i resultatet for 2007 der ein ser bort frå ekstraordinære inntekter og utgifter, anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2008 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2009.

5.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

5.9.1 Post 85 Utbytte

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres med 17 184 mill. kroner i utbytte i 2009 fra statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2008 fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International ASA, Cermaq ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, Aker Holding AS, Flytoget AS, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2009 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2008.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 246, 168,9 og 7 mill. kroner.

For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 10 mrd. kroner. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) ga Regjeringen uttrykk for at utbyttet fra Statkraft SF normalt vil ligge i øvre kvartil. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble konsekvensene av omlegging til regnskapsstandarden IFRS diskutert og det ble konkludert med at utbyttet vil bli beregnet "av konsernresultatet etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap". Nærings- og handelsdepartementet har på bakgrunn av utviklingen så langt i år anslått at Statkraft SF i 2008 vil få et resultat fra underliggende virksomhet etter skatt og justert for minoritetsinteresser og urealiserte verdiendringer på 7,5 mrd. kroner. I tillegg har Statkraft i 2008 signert en avtale med det tyske energiselskapet E.ON om bytte av eiendeler til en verdi av om lag 36 mrd. kroner. Statkraft bytter her en minoritetspost i E.ON Sverige, tidligere Sydkraft, mot en rekke produksjonsanlegg i Sverige, Tyskland og Storbritannia samt en aksjepost i det børsnoterte E.ON. Avtalen ventes å bli gjennomført med regnskapsmessig effekt i 2008 og vil medføre en bokført gevinst som Statkraft har anslått til rundt 18 mrd. kroner. Samlet resultat for Statkraft justert for minoritetsinteresser og urealiserte verdiendringer anslås dermed til 25,5 mrd. kroner.

Gevinsten fra byttehandelen med E.ON Sverige er en stor engangsgevinst som ikke gjøres opp med kontanter, men med aksjer i E.ON og fysiske aktiva (kraftverk mv.). Transaksjonen gir således ingen direkte effekt på Statkrafts kontantstrøm. Samtidig reflekterer salgsgevinsten i realiteten en akkumulert opptjening fra tidligere år. Siden Statkraft ble medeier i E.ON Sverige i 1996 har Statkraft bundet opp betydelig kapital i dette eierskapet, som bare i begrenset grad har gitt direkteavkastning gjennom utbytte. Når den historiske avkastningen nå realiseres gjennom bytteavtalen med E.ON, tilsier det at staten som eier tar ut en del av gevinsten som utbytte. Hensynet til Statkrafts likviditet og framtidige kapitalbehov tilsier imidlertid at staten bør legge til grunn en vesentlig lavere utbytteprosent enn hva som følger av ordinær utbyttepolitikk når størstedelen av Statkrafts årsresultat for 2008 består av engangseffekter knyttet til gevinstrealisasjon.

5.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener utbyttene staten tar fra selskap staten har eierandeler i ikke burde være så høye at de fratar virksomheten muligheten til å gjøre nødvendige investeringer. Disse medlemmer mener utbytte som hovedregel ikke burde overstige 75 pst. av overskuddet. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere utbyttet fra Entra Eiendom AS med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til likviditetspakken Stortinget gikk inn for i St.prp. nr. 5 (2008–2009), Innst. S. nr. 12 (2008–2009), hvor disse medlemmer uttalte man blant annet ikke burde ta ut store utbytter dersom man valgte å gå inn i ordningen. Disse medlemmer foreslår derfor at det ikke tas utbytte fra DnBNOR for 2008, og foreslår å redusere bevilgningen med 2 mrd. kroner. Totalt foreslår disse medlemmer at bevilgningen under kap. 5656, post 85 Utbytte reduseres med 2 085 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 23 settes til -35 642 252 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 280 000 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår å ta ut utbytte fra selskapene NSB (80 pst.), Vinmonopolet AS (75 pst.), Flytoget AS (75 pst.) og Statkraft SF (40 pst.), hvilket innebærer en forsiktig økning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 3.2.23.2.4, og mener at utbyttet fra Flytoget AS bør settes til 75 pst., og at utbyttet fra Statkraft bør økes med 250 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil øke samlet utbytte fra aksjer i selskaper under NHDs forvaltning med 282,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Argentum, Statkraft og Flytoget enn det Regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen 302 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

5.10.1 Post 85 Utbytte

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

For regnskapsåret 2007 ble utbyttet fra Statnett SF satt til 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt. Dette utgjorde 318 mill. kroner. For regnskapsåret 2008 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 595 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2009 basert på faktisk resultat for 2008.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff. Før 2007 ble mer/mindreinntekt balanseført, men fra og med 2007 må den tas inn i årsresultatet i henhold til IFRS-reglene.

5.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA

5.11.1 Post 85 Utbytte

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte 18. desember 2006 at de anbefalte sine aksjonærer sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Den 12. og 13. mars 2007 behandlet og undertegnet styret i henholdsvis Statoil og Hydro en plan for fisjon av Hydro som ledd i en sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Denne sammenslåingsplanen ble godkjent av selskapenes generalforsamlinger 5. juli 2007, og sammenslåingen trådte i kraft fra 1. oktober 2007. Staten eide etter sammenslåingen 62,5 pst. av aksjene i StatoilHydro ASA.

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoils utbyttepolitikk ble videreført for det sammenslåtte StatoilHydro. Selskapets utbyttepolitikk lyder som følger:

"StatoilHydros ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i NOK per aksje. StatoilHydro har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til IFRS. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 pst. avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet."

Da det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2008, legges det i budsjettet for 2009 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra StatoilHydro ASA i 2008 for regnskapsåret 2007. På denne bakgrunn budsjetteres det med 16 940 mill. kroner under posten. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra StatoilHydro ASA for 2007. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2008 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2009. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2009, eventuelt nysalderingen for 2009.

5.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.12.1 Post 85 Utbytte

5.12.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Basert på NIBs regnskap for 2007 ble det i 2008 vedtatt et utbytte til den norske stat på 4,6 mill. euro. Basert på samme utbytte i 2009 som i 2008 og eurokursen per 8. september 2008, foreslås det bevilget 36,8 mill. kroner for 2009.

5.12.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 5.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2008–2009), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 9 Forslag fra mindretall under rammeområde 23.