Forsvarsdepartementet vil gjennomføre arbeidet med
å justere befalsordningsdirektivet i 2009 i tråd med vedtatt langtidsplan.
Det gjelder spesielt endringer i disponeringssystemet for å sikre
større grad av fleksibilitet, kontinuitet og nødvendig kompetanseoppbygging
på de lavere gradsnivåer. Dette innebærer at disponering av befal
på gradsnivå fenrik og lavere får større innslag av beordring. For
å sikre personellet og lokal arbeidsgivers forutsigbarhet i disponeringen,
medfører tilpasningen normalavansement fra sersjant/kvartermester
til fenrik, og en minimumstid som fenrik før opprykk til løytnant
etter søknad mot stilling. Gjensidig forpliktende tjenesteplaner
skal utarbeides gjennom dialog, slik at tilbeordret befal får
en forutsigbar og kompetansebyggende beordringsperiode.
Avdelingsbefalsordningen ble implementert 1. januar
2005. Antall avdelingsbefal skal økes ytterligere, ikke minst for
å gi personell på korttidsengasjement mer forutsigbarhet mht. ansettelsesforholdet.
Iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004),
skal avdelingsbefalsordningen evalueres innen utgangen av 2008.
Dette arbeidet har pågått i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben
våren 2008, med mandat å vurdere implementering og videreutvikling
av ordningen. Evalueringsarbeidet baserer seg på spørreundersøkelser
til avdelingsbefal, øvrig personell og Forsvarets ledere. Videre baserer
det seg på dialog med kapitteleiere, enkeltavdelinger, avdelingsbefal,
tillitsmannsordningen (TMO) og arbeidstakerorganisasjonene. Endelig
rapport vil foreligge høsten 2008. I tråd med Innst. S. nr. 318
(2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil det også være behov
for å se nærmere på justeringer og videreutvikling av hele befalsordningen
i Forsvaret.
Arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter fortsetter
i 2009. Personell som deltar i operasjoner i utlandet skal være
trygge på at de skal få den oppfølgingen de har behov for. Det er
en overordnet målsetting at veteraner snarest mulig skal tilbake
til en normal situasjon hvor de benytter seg av samfunnets alminnelige
ordninger, herunder helsetjenester. Som et ledd i dette utreder
Forsvarsdepartementet lovfestet rett til oppfølging fra Forsvaret
i inntil ett år etter endt tjeneste. Det er planlagt at lovfesting
av denne retten skal fremmes for Stortinget sammen med andre endringer
i forsvarspersonelloven, herunder forslag om å styrke erstatningsvernet for
veteraner. Videre vil den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten
ved Forsvarets sanitet bli videreført i 2009.
Forsvarets sanitet og Statens helsetilsyn har gjennomført
et forberedende arbeid for å vurdere hvordan Helsetilsynet best
kan føre tilsyn med Forsvarets helsetjenester relatert til operasjoner
i utlandet. Dette arbeidet er basert på at et slikt tilsyn inntil
videre må være avtalebasert ettersom det foreløpig ikke finnes hjemmel
for denne type tilsyn i lovverket. Helse- og omsorgsdepartementet
og Forsvarsdepartementet vil i dialog i løpet av høsten 2008 vurdere
innføring av den foreslåtte løsningen. Dette vil bl.a. omfatte formål
med et avtalebasert tilsyn, tema for tilsyn og de formelle rammene
for tilsynet.
I mars 2006 ble Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen
av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og
sikkerhet (heretter kalt Resolusjon 1325) lagt frem. Handlingsplanen
har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet,
og Forsvarsdepartementet og Forsvaret jobber med å innarbeide dette
i bl.a. operasjonsplanlegging, mandater, trening og utdanning, og
i gjennomføring og evaluering av operasjoner. Implementering av
militære observasjonslag (Military Observation Team – MOT 1325)
med et særskilt ansvar for å følge opp målene i Resolusjon 1325 er
et eksempel på tiltak i 2009.
Dette arbeidet skjer innenfor rammen av forsvarssamarbeidet
mellom Norge, Sverige og Finland – Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP).
Det henvises også til Regjeringens handlingsplan for implementering
av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2006). Norge vil i 2009 starte
forberedelse til og deployering av Gender Advisor og MOT 1325, som
skal operere spesielt med kompetanse og oppdrag innenfor ivaretakelse
av et kjønnsperspektiv i operasjoner i utlandet. Det er en ambisjon
at MOT-teamet, som skal være det første innenfor et større nordisk
pilotprosjekt, har en solid kvinnerepresentasjon. Det er forventet
at dette pilotprosjektet vil gi effekt i form av mer målrettet ivaretakelse
av lokalbefolkningens sikkerhet, viktig anerkjennelse av kvinners
innsats i Forsvaret og bedre styrkebeskyttelse. Videre gir det et
verdifullt bidrag til implementering av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon
1325 innenfor rammen av militære operasjoner.
I tråd med Innst. S. nr. 31 (2007–2008), jf. St.meld.
nr. 36 (2006–2007), "Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret",
er to forskningsprosjekter iverksatt. Det ene prosjektet innebærer
en fortløpende kartlegging av og forskning på årskullene i Forsvaret,
fra innrullering og innkalling, og flere år frem i tid. Hensikten
er å bidra til mer målrettede rekrutteringstiltak for å motivere
både kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt
er gitt i oppdrag å lede prosjektet. Arbeidet er i gang med å utvikle
metode og forskningsdesign. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarets
forskningsinstitutt og andre interne og eksterne kompetansemiljøer.
Det andre forskningsprosjektet innebærer forskning
på kultur og holdninger i Forsvaret. Hensikten er å få kunnskap
om rådende kultur og holdninger, vurdere behovet for målrettede
tiltak for å endre en ev. uønsket kultur, samt styrke den delen
av kulturen som ønskes opprettholdt. Det ble forutsatt at prosjektet
skulle gjennomføres av eksterne aktører. Et behov for en forstudie
ble identifisert. Forsvarsdepartementet gjennomførte ila. våren
2008 en offentlig konkurranse med forhandling, og Northern Research
Institute Tromsø (NORUT) er gitt i oppdrag å gjennomføre forstudien.
Forstudien skal avdekke områder hvor det er hensiktsmessig å iverksette forskning.
Denne forskningen skal resultere i en rapport som beskriver et forskningsprogram
med ulike forskningsprosjekter. Forskningsprosjektene vil vare
over flere år og aktivitetsnivået vil øke betraktelig i 2009 ift.
nivået i 2008.
Norsk støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform
(FSSR) har til hensikt å bidra til å fremme stabilitet og demokratisk
utvikling i tidligere konfliktområder og nye demokratier. Fokus
er rettet mot forsvarssektoren og omfatter bl.a. sivil kontroll,
moderne planlegging og forvaltning, sikkerhets- og etterretningstjenester
underlagt politisk styring og parlamentarisk kontroll. Arbeidet
omfatter således mange nivåer, fra det rent fagmilitære til departements-,
regjerings- og parlamentsnivå.
FSSR tar sikte på å bidra til oppbygging av
forsvarsevne, evne til å bidra til internasjonal sikkerhet med særlig
fokus på deltakelse i operasjoner i utlandet, samt til arbeidet
med å reformere og sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker
og andre maktstrukturer. Dessuten bidrar tiltakene til å forberede
potensielle medlemmer for NATO-medlemskap og/eller -partnerskap.
I en tid hvor Forsvaret har begrensede ressurser til
å stille større bidrag til operasjoner i utlandet, fremstår FSSR
som et attraktivt supplement for Norge. Regjeringen har derfor besluttet
å legge økt vekt på dette området i tiden fremover med prioritet
til Vest Balkan, Ukraina og Sør-Kaukasus.
Norske bidrag til FSSR vil i 2009 inkludere
bl.a. følgende:
nedbemanning og omskolering
av overtallige offiserer,
forsvarsplanlegging,
utdanning og kompetanseheving av militært personell,
tiltak for å styrke demokratisk kontroll
over væpnede styrker,
støtte til etablering av kystvakt etter
norsk modell,
innføring i relevante NATO-doktriner og prosedyrer,
diverse militært samarbeid for å styrke
mottakers evne til å bidra i operasjoner i utlandet.
Landene på Vest-Balkan er de største mottagere av
norsk støtte til FSSR. Norge vil også i 2009 prioritere støtte til
disse landene. Vest-Balkan står fortsatt overfor betydelige utfordringer
mht. etniske motsetninger og store økonomiske, politiske og sosiale
reformprosesser. Situasjonen i Kosovo, men også i Bosnia-Hercegovina,
bærer med seg et potensial for ny uro. Norge anser Serbia for å
være nøkkelen til stabilitet på Vest-Balkan og har derfor aktivt
gått inn for å bistå Serbia med reformprosjekter. Norge bidrar i
tillegg med vesentlig støtte i Makedonia og Montenegro. Samtidig
vil Norge i 2009 utvikle et tettere samarbeid med Bosnia-Hercegovina
og Albania, med tanke på å øke støtten til reform av forsvarssektoren
i disse landene. Norge tar også sikte på å yte støtte til reform
av forsvarssektoren i Kosovo.
Både Ukraina og Georgia hadde i forkant av NATO-toppmøtet
i Bucuresti søkt om å bli innrømmet søkerlandstatus (Membership
Action Plan – MAP) i NATO. Imidlertid har begge land en rekke utestående
reformer som forsinker deres NATO-tilnærming, samtidig som uavklarte
problem i forholdet til Russland også vanskeliggjør landenes mål
om å bli medlem av alliansen. Dette har bl.a. den væpnede konflikten mellom
Russland og Georgia sommeren 2008 understreket. Det er derfor viktig
å støtte opp under reformvennlige og demokratiske krefter i begge
disse land, og Norge tar sikte på å utvide den bilaterale FSSR-støtten
til også å omfatte Georgia.
Regjeringen tar i 2009 videre sikte på at Norge skal
videreføre og videreutvikle sin støtte til FSSR også i Kaukasus
for å støtte opp under deres aspirasjoner om euro-atlantisk integrasjon.
Som del av Forsvarets oppgaver skal Forsvaret bl.a.
sikre et stort antall objekter i krise og krig, samt yte slik bistand
til politiet i fred i situasjoner der det iverksettes omfattende
objektsikring. Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har
vurdert at det fortsatt vil være behov for forhåndsplanlegging og
øving på sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker. Sikkerhetslovens
regler for utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter
ble endret i 2008, og vil danne et utgangspunkt for planleggingen av
objektsikring ved bruk av sikringstyrker. På denne bakgrunn, samt
endringer i trusselbildet og i Forsvarets organisasjon, skal det
gjennomføres et tverrsektorielt arbeid med å gå gjennom kriterier
og retningslinjer for planlegging av sikring av objekter ved bruk
av sikringsstyrker.
European Defence Agency (EDA) er EUs byrå for
fremskaffelse av militære kapasiteter gjennom samarbeid om styrkeplanlegging,
materiell-, teknologi- og industrisamarbeid. Norge har som eneste
ikke-medlemsland inngått en samarbeidsavtale med EDA. Avtalen gir
Norge anledning til å delta som fullverdig partner i konkrete prosjekter
og programmer, men gir ikke adgang til deltakelse i byråets politiske
og strategiske prosesser eller beslutninger.
Norge har i 2008 inngått en avtale med EDA om å
delta i et frivillig og ikke-bindende regime for forsvarsvarsanskaffelser,
det såkalte Code of Conduct on Defence Procurement. Regimet innebærer
at forsvarsanskaffelser med en verdi over 1 mill. euro, som omfattes
av unntaksbestemmelsen i EF-traktatens artikkel 296 (jf. EØS-avtalens
artikkel 123), skal konkurranseutsettes på gjensidige vilkår. Kodeksen
skal fremme lik konkurranse og på sikt skape et mer konkurransedyktig
europeisk marked for forsvarsmateriell.
Det norske forsvarsmarkedet er i dag ett av
Europas mest konkurranseutsatte. Norsk industri er konkurransedyktig
innenfor sine områder og slik sett godt rustet for å tre inn i regimet.
Gjennom avtalen som nå er inngått vil norsk forsvarsindustri få
tilgang til EU-landenes markeder på lik linje med disse landenes
egen industri. Dette er et marked som tidligere i stor grad har
vært lukket.
Flernasjonalt forsvarssamarbeid har en klar
forsvars- og sikkerhetspolitisk begrunnelse. Grenseoverskridende
sikkerhetsforutsetninger, stadig mer avansert og kostnadskrevende
forsvarsmateriell og begrensede nasjonale økonomiske og militære
ressurser, medfører at flernasjonalt forsvarssamarbeid blir stadig
mer nødvendig. Dette gjelder ikke minst for små og mellomstore land.
For disse vil flernasjonalt samarbeid være en forutsetning for å
opprettholde relevante nasjonale forsvar som også har evnen til
å samhandle med andre lands militære styrker i håndteringen av internasjonale
sikkerhetsutfordringer innenfor rammen av FN, NATO eller EU.
En rekke land opplever manglende samsvar mellom
forsvarsstrukturenes økende kostnader og den faktiske budsjettutviklingen.
Dette har medført en jevn kjøpekraftsreduksjon som igjen har ledet
til reduksjon i de operative styrker. Kostnadsdeling gjennom flernasjonalt
samarbeid, som også gir operative og kvalitetsmessige gevinster,
blir derfor et stadig viktigere virkemiddel for å kunne videreføre
nasjonale forsvar i balanse.
Dette var bakgrunnen for den norsk-svenske fagmilitære
mulighetsstudien, fremlagt av forsvarssjefene i august 2007, som
viste at potensialet for gjensidig forsterkende forsvarssamarbeid
mellom Norge og Sverige er meget stort, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Norge
og Sverige har, sammen med Finland, videreutviklet konklusjonene
og anbefalingene i den norsk-svenske mulighetsstudien. En rapport fra
de tre landenes forsvarssjefer fremlagt i juni 2008 viser at tettere
samarbeid om styrkeproduksjon og logistikk i en trilateral kontekst
vil gi mer kostnadseffektive og kvalitetsmessig bedre løsninger.
I den trilaterale rapporten er det identifisert nærmere 140 tiltak for
bi- og trilateralt samarbeid mellom forsvarsgrenene, logistikkvirksomheten,
på kompetanse- og personellområdet, og innenfor forskning og utvikling.
Om lag 40 av tiltakene anbefales initiert eller iverksatt allerede
i 2009. Størst gevinstpotensial ligger i å oppnå systemlikhet på
sikt, ved at flernasjonalt samarbeid gjøres til en integrert del
av forsvarsplanleggingen gjennom koordinering av landenes strukturutviklingsplaner
og materiellanskaffelser. Forsvarsdepartementet vil følge opp rapporten
med sikte på å iverksette de første samarbeidstiltak snarest mulig.
For å regulere samarbeidet vil det bli inngått en Memorandum of
Understanding (MoU) mellom de deltakende lands forsvarsministre. Det
forsterkede forsvarssamarbeidet er åpent for alle nordiske land,
og Danmark og Island har indikert interesse for å delta på utvalgte
områder.
Et forsterket forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige
og Finland er ikke et alternativ til landenes forankring i NATO
og EU, men et viktig supplement for å fremskaffe militære kapasiteter som
disse organisasjonene etterspør.
Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske
samarbeidet har god dynamikk, og kjennetegnes av utvikling på en
rekke områder.
Norge har videre etablert et forsterket forsvarssamarbeid
med Latvia. Fra midten av 1990-tallet og frem til landet ble NATO-medlem
i 2004, var Latvia mottager av omfattende norsk bistand innenfor
forsvarssektoren. Som en følge av dette er det mange likhetstrekk
mellom de to lands forsvar, og Norge og Latvia har for tiden et nært
operativt samarbeid i Afghanistan. Over 40 pst. av den norsk-ledede
Provincial Reconstruction Team (PRT) i International Security Assistance
Force (ISAF) består av latvisk personell. Det forsterkede samarbeidet
reguleres av en MoU undertegnet av de to lands forsvarsministre høsten
2007. Det praktiske samarbeidet styres av rullerende samarbeidsavtaler
på forsvarssjefsnivå og omfatter samarbeidstiltak innenfor forsvarsgrenene,
logistikk- og støttevirksomheten samt forsvarsplanlegging.
Regjeringen vil i 2009 fortsatt arbeide aktivt
for et styrket flernasjonalt forsvarssamarbeid med nære allierte
og partnere, og holde Stortinget orientert om fremdriften.
Innst. S. nr. 117 (2007–2008), jf. St.meld.
nr. 38 (2006–2007) "Forsvaret og industrien – strategiske partnere.
Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser",
ble behandlet av Stortinget 5. februar 2008. Hensikten med stortingsmeldingen
var å legge frem en strategi for samarbeidet mellom Forsvaret og
industrien i Norge, og konkretisere tiltak som vil bli igangsatt
for å styrke dette forholdet til beste for begge parter. Strategien
skal bidra til å styrke norsk industris deltagelse i internasjonalt
materiellsamarbeid, og norske bedrifters evne til å levere materiell
og tjenester til Forsvaret.
De fleste tiltak som omtales i stortingsmeldingen er,
eller forventes å bli, iverksatt i 2008, de øvrige i 2009. Bl.a.
er møteplasser mellom Forsvaret og industrien etablert, nytt gjenkjøpsregelverk
innført og det er lagt ut informasjon på departementets nettside
om hvordan industrien lettere skal komme i dialog med Forsvaret.
Videre er arbeidet med å identifisere samarbeidsprosjekter som skal
inngå i handlingsplanen igangsatt.
Den strategiske ledelsen av Forsvaret utgjøres
av Forsvarsdepartementet, der forsvarssjefen og de militærstrategiske
funksjoner er integrert, samt Forsvarsstaben. Forsvarsstaben skal,
på vegne av forsvarssjefen, ivareta ansvaret for å gjennomføre oppdrag,
påse at beslutninger følges opp og ivareta det daglige arbeidsgiveransvaret for
personell i Forsvaret.
Hovedtrekkene i den eksisterende ledelsesmodellen
ble besluttet av Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr.
342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr.
232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), og ble implementert
høsten 2003. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) varslet Regjeringen en
ny helhetlig gjennomgang av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur.
Basert på den ovennevnte gjennomgangen la Regjeringen i St.prp.
nr. 48 (2007–2008) frem en rekke tiltak for å videreutvikle både
den strategiske og operative ledelsen av Forsvaret, herunder bl.a.
en ytterligere videreutvikling av Forsvarsstaben som et dedikert
stabsapparat til støtte for forsvarssjefen i rollen som etatssjef.
I tillegg, for å tydeliggjøre generalinspektørenes gjennomførings-
og resultatansvar, ble det besluttet å organisere disse utenfor
Forsvarsstaben som et underliggende nivå til denne på lik linje
med forsvarssjefens øvrige underlagte sjefer. Siktemålet med disse tiltakene
var å legge til rette for en bedre strategisk styring og kontroll
av sektoren, klarere styringslinjer og ansvarsforhold og en tydeligere rolle-
og funksjonsinndeling mellom nivåene, både i den strategiske og
den operative ledelsen.
Siden den integrerte ledelsesmodellen ble implementert
høsten 2003 har stabsapparatet for å ivareta militær operasjonsplanlegging, beredskapsplanlegging
og overordnet oppfølging av den operative virksomheten vært organisert
i Forsvarsdepartementet. Videre ble ansvaret for situasjonssenteret
i Forsvarstaben, der den operative virksomheten nasjonalt og internasjonalt
monitoreres, overført til Forsvarsdepartementet fra 1. august 2005.
Basert på erfaringene med denne ordningen, og spesielt behovet for
en tydeligere rolle- og funksjonsdeling mellom nivåene i ledelsesstrukturen,
legges det nå opp til, i tillegg til de endringene som Regjeringen
la frem i St.prp. nr. 48 (2007–2008), å overføre hovedtyngden av
de operasjonsfunksjonene som i dag ligger i departementet, til Forsvarsstaben. Visse
funksjoner knyttet til overordnet beredskapsplanlegging vil imidlertid
beholdes i departementet. Med denne flyttingen vil de stabsfunksjoner
som støtter forsvarssjefen i utøvelsen av hans alminnelige kommando
være samlet i Forsvarsstaben. Dette vil gi forsvarssjefen et bedre
grunnlag for helhetlig og koordinert styring av den militære virksomheten når
det gjelder øvelser og operasjoner, samt daglig drift og styrkeproduksjon.
Det legges opp til at disse tilpasningene implementeres
i sammenheng med øvrige endringer i den strategiske ledelsen, jf.
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr.
48 (2007–2008) i 2009.
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) understøtter
Forsvarets evne til å løse sine oppgaver både hjemme og ute. Den
videre utviklingen av informasjonsinfrastrukturen vil være et vesentlig
element i det kontinuerlige arbeidet som foregår i sektoren med
å forbedre virksomheten, styrke den operative evnen og utvikle nettverksbaserte
operasjonsformer. Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008).
For å forbedre den helhetlige styringen og utviklingen
av INI, og sikre bedre kontroll med og mer effektiv utnyttelse av
Forsvarets samlede ressurser innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) totalt, samt å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar,
samles nå hovedtyngden av Forsvarets IKT-virksomhet under en ledelse.
Det etableres derfor en sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur
(sjef INI) for å lede denne delen av virksomheten. Sjef INI vil
etableres på samme nivå som generalinspektørene og forsvarssjefens
øvrige underlagte sjefer. Etableringen av sjef INI er i hovedsak
en samling av den virksomheten innenfor INI-området som i dag utøves
av Forsvarsstaben (FST) og i noen grad Forsvarsdepartementet.
Sjef INIs ansvarsområde vil omfatte virksomheten
som i dag foregår ved Forsvarets kompetansesenter for kommando-,
kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS), inkludert KKIS-enheten
til støtte for deployering av norske styrker, INI-elementet i FST/Fellesstaben, enheten
for Computer Network Operations (CNO-enheten), samt Forsvarets arkivadministrasjon.
I tillegg overføres IKT-driftstjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO/IKT), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), kapittel 3.5 Videreutvikling
av Forsvarets logistikkorganisasjon.
De ulike delene av virksomheten vil videreføres der
de er lokalisert i dag. Dette innbærer at virksomheten på Jørstadmoen
skal videreføres der. Det samme gjelder virksomheten som tilføres
fra FLO/IKT, både virksomheten på Kolsås i Bærum og de lokale IKT-driftsenhetene
rundt i landet. Virksomheten ved FK KKIS vil bli videreført i tråd
med Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. hhv. St.prp. nr. 42 (2003–2004) og St.prp. nr. 48 (2007–2008).
I tillegg er Forsvarets alarmsentral under oppbygging på Jørstadmoen.
Regjeringen vil vurdere om også annen IKT-relatert driftsvirksomhet
i fremtiden kan lokaliseres til Jørstadmoen.
Miljø- og samfunnsansvar skal veie tungt i all virksomhet
i forsvarssektoren, og det legges til rette for en mest mulig skånsom
bruk av miljøet.
Videreutvikling og forbedring av miljøledelsessystemet
i 2009, herunder tredjeparts sertifisering av deler av virksomheten,
vil være sentrale elementer for integrering av miljøhensyn i alle plan-
og beslutningsprosesser.
Forsvarssektoren vil ha miljøinformasjon tilgjengelig
for egen virksomhet og for allmennheten. Systematisk registrering
og bruk av miljødata danner grunnlag for kontroll med virksomheten
og for å kunne iverksette hensiktsmessige forbedringstiltak. Forsvaret
har lang og god erfaring med miljøvernoffiserer som deltar ved planlegging
og gjennomføring av øvelser i Norge, og denne erfaringen videreføres
ved operasjoner i utlandet.
Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar
i offentlige anskaffelser vil i 2009 følges opp bl.a. gjennom resultatkrav
til rammeavtaler.
Som en følge av endrede behov tas mange skyte- og
øvingsfelt ut av Forsvarets struktur. Betydelig personellinnsats
til eksplosivrydding og kostnader knyttet til miljøopprydding av
disse vil fortsatt måtte påregnes over en lengre periode. Tilbakeføring
av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres og arbeidet
med å fjerne infrastruktur trappes opp i 2009 iht. til planen.
Deltagelsen i det interdepartementale nasjonale programmet
for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (2007–2010)
videreføres i 2009.
Kulturminnevern reflekteres i organisasjonen ved
planlegging og gjennomføring av aktiviteter i Norge så vel som i
utlandet.
Arbeidet med å redusere avrenning av tungmetaller
fra skyte- og øvingsfelt og redusert bruk av helse- og miljøfarlige
kjemikalier i virksomheten for øvrig, vil bli videreført i 2009.
Det pågår et omfattende arbeid med opprydding i forurenset grunn
og i sjøsedimenter. Forsvarlig håndtering av farlig avfall er også
et viktig aspekt i arbeidet med å forbedre avfallshåndteringen, øke
graden av kildesortering og redusere andelen avfall til sluttbehandling.
Fremtidsrettede løsninger for å sikre miljøeffektive
løsninger og høy energieffektivitet vil vektlegges ved anskaffelse
og modernisering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) og materiell. Arbeidet
med energiøkonomiserende tiltak (ENØK-tiltak) og en planmessig overgang
fra bruk av olje til fornybar energi videreføres i 2009. Programmet
"Energiledelse i Forsvaret (2006–2010)" har en målsetting om å redusere energiforbruket
med 90 GWh årlig og å konvertere 75 GWh til fornybar energi. Det
stilles skjerpede utslippskrav til sektorens administrative kjøretøyer.
Kystvakten har under levering tre nye lavutslippsfartøyer i Barentshav-klassen basert
på naturgassdrift, hvilket reduserer utslipp av nitrogenoksider
med 90 pst. og CO2 med 25 pst. ift. dieseldrift.
Pr. 31. desember 2007 arbeidet det 217 menn
og 94 kvinner i Forsvarsdepartementet. Dette utgjør en kvinneandel
på 30,2 pst. mot 28,4 pst. i 2006. Kvinneandelen på sivil side var
42,2 pst. i 2007 mot 40 pst. i 2006. På militær side utgjorde kvinneandelen
6,7 pst.
Departementet består av fem avdelinger som i varierende
grad har en balansert fordeling mellom kvinner og menn, både på
saksbehandlernivå og ledernivå. En overvekt av mannlige ledere og
saksbehandlere i noen avdelinger skyldes bl.a. at enhetene har et
betydelig militært rettet fagområde, og det begrenser rekrutteringsgrunnlaget
når det gjelder kvinner, pga. lav andel av kvinnelige militære på
dette gradsnivå i øvrige deler av forsvarssektoren. Gjennom Forsvarsdepartementets
totalt 17 eksterne sivile stillingsutlysninger i 2007 ble det ansatt
ni kvinner, hvorav én kvinnelig avdelingsdirektør.
Til sammen er det seks kvinnelige ledere i Forsvarsdepartementet,
og det er kun én kvinne blant departementets ni toppledere. Totalt
på ledernivå var kvinneandelen på noe over 14 pst. i 2007 mot 13
pst. i 2005. De interne lønns- og personalstatistikkene som utarbeides
årlig viser at det lønnsmessig ikke er noen store forskjeller mellom
kvinner og menn i de forskjellige stillingskategoriene i departementet.
Likestillingsarbeid inngår som en naturlig del av,
og integrert i, den daglige virksomheten i Forsvarsdepartementet.
Likestillingsutfordringene blir vektlagt i Forsvarsdepartementets
personalpolitiske retningslinjer, og departementet arbeider aktivt
med å få til en jevnere fordeling mellom mannlige og kvinnelige
tilsatte, særlig innenfor de områdene hvor kvinneandelen er lav.
I 2009 vil tilstrebes en mer systematisk tilnærming til Likestillingslovens
aktivitetsplikter. Dette innebærer kartlegging av relevante personelldata
og informasjon fordelt på kjønn, herunder medarbeiderundersøkelser.
Forsvaret har en målsetting om å øke kvinneandelen
blant befal og vervede, som ved utgangen av 2007 var på ca. 7,5
pst. En viktig forutsetning for at kvinner skal velge en lang karriere
i Forsvaret, er at de opplever at Forsvaret er en god arbeidsplass
som legger forholdene til rette. Eksempelvis skal det i 2009 etableres
et pilotprogram for karriere- og personlig utvikling for kvinner.
Arbeidet med å ruste opp bygningsmasse og å tilpasse utstyr for
kvinner fortsetter i 2009.
For å få mer kunnskap om motivasjon for tjeneste,
samt hvilke holdninger som er rådende, forskes det på årskull,
samt på kultur og holdninger i Forsvaret. Dette er en del av et
systematisk arbeid for å avdekke eventuelle stengsler som bidrar
til å holde kvinner ute fra Forsvaret. Hensikten er å treffe mer
tilpassede tiltak for å rekruttere og beholde flere kvinner.
Sesjon er blant de viktigste tiltakene for å
øke kvinneandelen. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) legges det opp til
en betydelig forbedring av sesjonsordningen. Regjeringen går inn
for å innføre pliktig sesjon for både kvinner og menn. Dette er en
bevisst satsning fra Regjeringens side for å øke mangfoldet, kvinneandelen
og bidra til at Forsvaret gjenspeiler samfunnsutviklingen.
I mars 2006 ble Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen
av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og
sikkerhet (heretter kalt Resolusjon 1325) lagt fram. Handlingsplanen
har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet,
og Forsvarsdepartementet og Forsvaret jobber med å innarbeide dette
i bl.a. operasjonsplanlegging, mandater, trening og utdanning, og
i gjennomføring og evaluering av operasjoner. Implementering av
militære observasjonslag (MOT 1325) med et særskilt ansvar for å
følge opp målene i Resolusjon 1325 er et eksempel på tiltak i 2009.
De anmodningsvedtakene som omtales i St.prp. nr.
1 (2008–2009) følger av omtalen nedenfor.
Ifm. Stortingets behandling av Innst. S. nr.
318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) "Et forsvar til
vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier", ble følgende anmodningsvedtak
fattet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om
de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell
som deltar i utenlandsoperasjoner."
Regjeringen vil fremme en egen sak om dette
for Stortinget høsten 2008/våren 2009.
Det ble ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet
i stortingssesjonen (2006–2007).
Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak
ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003–2004) "Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005–2008":
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ny etat under
Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende delen
av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. Regjeringen bes
komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der innkjøps- og
materiellanskaffelser er tatt ut av FLO."
Regjeringens oppfølging av saken omtales i St.prp.
nr. 1 (2008–2009), kapittel 3 Hovedmål og prioriteringer, Videreutvikling
av Forsvarets logistikkorganisasjon.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2008–2009) og har ingen merknader.