Partienes forslag til disponering av rammeområde 7
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Ap, SV, Sp | KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
605 | | Arbeids-
og velferdsetaten | 8
633 883 | 8
633 883 (0) | 8 662 583 (+28 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 164 974 | 8 164 974 (0) | 8 193 674 (+28 700) |
621 | | Tilskudd
til sosiale tjenester og sosial inkludering | 808
553 | 819
553 (+11 000) | 822 553 (+14 000) |
| 62 | Kvalifiseringsprogrammet | 559 700 | 559 700 (0) | 556 700 (-3 000) |
| 70 | Frivillig arbeid | 36 140 | 47 140 (+11
000) | 53 140 (+17 000) |
2542 | | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs mv. | 320
000 | 320
000 (0) | 285 000 (-35 000) |
| 70 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | 320 000 | 320 000 (0) | 285 000 (-35 000) |
2650 | | Sykepenger | 32
614 928 | 32
614 928 (0) | 32 511 028 (-103 900) |
| 70 | Sykepenger for
arbeidstakere mv. | 28 630 000 | 28 630 000 (0) | 28 505 000 (-125 000) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 640 000 | 1 640 000 (0) | 1 653 400 (+13 400) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m. | 450 000 | 450 000 (0) | 457 700 (+7 700) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 8
823 600 | 8
826 600 (+3 000) | 8 834 600 (+11 000) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 967 400 | 2 967 400 (0) | 2 978 400 (+11 000) |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler
som tjenester | 120 540 | 123 540 (+3
000) | 120 540 (0) |
2670 | | Alderdom | 109
753 000 | 109
753 000 (0) | 109 852 200 (+99 200) |
| 70 | Grunnpensjon | 40 701 000 | 40 701 000 (0) | 40 730 200 (+29 200) |
| 71 | Tilleggspensjon | 63 354 000 | 63 354 000 (0) | 63 424 000 (+70 000) |
| | Sum
utgifter | 264 312 513 | 264 326 513 (+14 000) | 264 326 513 (+14 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 2 251 500 | 2 251 500 (0) | 2 251 500 (0) |
| | Sum netto | 262 061 013 | 262 075 013 (+14 000) | 262 075 013 (+14 000) |
Det foreslås bevilget 222,236 mill. kroner for 2009,
mot 209,164 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært en betydelig økning i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett
over de senere år, uten at dette er tilstrekkelig begrunnet. Disse
medlemmer legger til grunn at det gjennom mange år ikke
har vært det nødvendige fokus på effektiv drift, og at det derfor
er et betydelig effektiviseringspotensial i departementet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2009 hvor kapitlet reduseres med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen Stoltenberg II har gitt
tre tapte år for modernisering og effektivisering av offentlig sektor.
Det har vært betydelig økning i bevilgningene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
uten at en samtidig har sett på hvordan departementets arbeid kan
effektiviseres, penger frigjøres og kompetanse stilles til disposisjon
for et arbeidsmarked som også inn i 2009 vil ha behov for tilgang
på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor post 1 videreføres på
samme nominelle nivå som i 2008, hvilket innebærer en reduksjon
på 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 225,88 mill. kroner for 2009
mot 373,552 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens hovedmål under resultatområde 1 og vil spesielt understreke betydningen
av en effektiv forvaltning på et omfattende ansvarsområde med stor
betydning for innbyggernes velferd. I den forbindelse er det særlig
viktig å sikre god kunnskapsoppbygging, både gjennom generell forskning
og utredning og løpende evaluering av virkemiddelbruk og måloppnåelse. Komiteen understreker
betydningen av god formidling, slik at ny kunnskap blir tatt i bruk
i hele forvaltningen til beste for brukerne. Komiteen gir
videre sin tilslutning til Regjeringens forslag om omdisponeringer
fra post 73 til ny forskning på det seniorpolitiske området. En
god seniorpolitikk er viktig for den enkelte, samtidig som samfunnet
blir stadig mer avhengig av seniorenes erfaring, blant annet innenfor
verdiskapning og arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en stor andel av den arbeidsføre befolkningen
i Norge befinner seg på utsiden av arbeidsmarkedet. Det er en tverrpolitisk
ambisjon at mange av de som i dag lever på ulike trygdeordninger,
skal hjelpes tilbake til arbeidslivet. I alle statsbudsjetter settes det
derfor av en stor bevilgning til arbeidsmarkedstiltak og andre attføringsopplegg.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til svar på budsjettspørsmål nr. 256 fra Høyres finansfraksjon,
hvor Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver:
"Vi har få sikre effektmålinger av attføringstiltak som
faller inn under kap. 634, post 76. Effektmålinger på dette området
er metodisk utfordrende å gjennomføre bl.a. fordi det ikke er tilfeldig
hvem som deltar på ulike tiltak. Pålitelige effektmålinger forutsetter
at man greier å kontrollere for denne seleksjonseffekten eller skjevheten
i rekrutteringen til ulike tiltak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at for at Stortinget skal ha tilstrekkelig
informasjon til å prioritere innenfor arbeidsmarkedstiltakene, er
det nødvendig med gode effektmålinger. Disse medlemmer konstaterer
at det fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets side ikke finnes
et tilstrekkelig godt informasjonsgrunnlag til å vite hvilke tiltak
som virker på ulike grupper.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et forskningsprogram som studerer effekten av ulike attføringstiltak,
for å gi svar på hvilke tiltak som bidrar til at ulike grupper arbeidssøkere føres
tilbake til arbeid, og hvorvidt de samme grupper arbeidssøkere beholder
arbeidet i et gitt antall år etter at tiltak er avsluttet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i lang tid har
hatt et samarbeid med Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
forskning. I 2004 ble "Strategisk instituttprogram for arbeidsmarkeds- og
trygdeforskning" videreført med et spesielt fokus på attføringstiltak.
Den økonomiske rammen på om lag 10 mill. kroner ble finansiert av Arbeids-
og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Resultater
foreligger i form av vitenskapelige artikler og viser at et bredt
spekter av attføringstiltak har en positiv effekt på jobbsannsynlighet. Flertallet
viser videre til at resultatene fra denne forskningen kan være viktige
premissleverandører for utviklingen av tiltak på området, og at
programmet avsluttes i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp med den
rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener det gjennom
økt fokus på effektiv drift av departementene er grunnlag for å
redusere bevilgningen med 4 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
oversikten over forskningsprogrammer på Arbeids- og inkluderingsdepartementets
område og understreker betydningen av bedret kunnskap om årsaker
til sykefravær, uførhet og utstøting for å nå målet om et inkluderende
arbeidsliv. Store ressurser brukes til å forebygge sykefravær og
uførhet. NAV-reformen og reformene av folketrygden og arbeidsmarkedstiltakene
har som formål å bekjempe fattigdom og bidra til at alle skal få
muligheter til å bruke sin (rest)arbeidsevne til beste for seg selv og
samfunnet. Komiteen viser til at kunnskap om årsaker
til sykefravær, uførhet og utstøting er en nødvendig forutsetning
for å sette inn riktige virkemidler og oppnå ønskede resultater.
Komiteen viser også til det tverrfaglige
forskningsprogrammet PETROMAKS, med hovedformål helhetlig styring
av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og kunnskap
om risikohåndtering og risikoutvikling. Komiteen støtter
også at helse, miljø og sikkerhet skal integreres i alle forskningsprogrammer
der det er relevant, innen alle departementers ansvarsområder. Som
eksempel nevnes intensivert forskning på karbon (fangst, transport,
lagring) og fornybare energikilder.
Komiteen imøteser den varslede
samordningen mellom program for velferdsforskning, arbeidslivsforskning
og internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Alle programmene
favner prosjekter av stor betydning for kunnskap om velferdssamfunnets
virkemåte.
Komiteen viser til betydningen
av grunnbevilgningene til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.
God balanse mellom grunnbevilgninger og oppdragsforskning er det som
sikrer optimale forskningsresultater på sikt. Komiteen viser
til at dette feltet er overført til Kunnskapsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader om modernisering av offentlig sektor under post 21
og reduserer denne posten med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet ulike institusjoner og organisasjoner driver
for å nå viktige samfunnsmål og støtter Regjeringens forslag til
fordeling av midlene til ulike formål.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger til Senter for seniorpolitikk
og vil understreke den betydningen senterets aktivitet har for realisering
av delmål 3 i avtalen om inkluderende arbeidsliv. Komiteen viser
også til betydningen av holdningsskapende virksomhet for seniorer
i arbeidslivet overfor arbeidsgivere og samfunnet for øvrig.
Komiteen viser til den verdi
og kompetanse som seniorer besitter og verdien i at disse står lengst
mulig i arbeid. Altfor mange opplever å bli presset ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år. Komiteen vil berømme den gode
jobben disse organisasjonene gjør i forhold til å sette seniorpolitiske
utfordringer på dagsordenen.
Det foreslås bevilget 1 956,593 mill. kroner
for 2009, mot 1 615,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at gjennomføringen av NAV-reformen og pensjonsreformen innebærer store
krav til omorganisering og til utvikling av omfattende IKT-systemer. Komiteen viser
til at hovedmålene for NAV-reformen er flere i arbeid og færre på
stønad, enklere for brukerne og tjenester tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Komiteen viser
til at det i 2007 ble etablert 121 NAV-kontorer og at det ved utgangen
av 2007 samlet var etablert 146 kontorer. Videre viser komiteen til
at det er planlagt 140 kontorer i 2008 og at det ved inngangen til
2009 vil gjenstå å etablere om lag 180 kontorer.
Komiteen viser til at parallelt
med gjennomføringen av reformen var det forutsatt at tjenestenivået
skulle opprettholdes på samme nivå som før reformen.
Komiteen viser til at etableringen
av NAV-kontorer og forvaltningsenheter har vært mer krevende enn
forventet og at dette har ført til et produksjonstap som blant annet
har økt saksbehandlingstiden. Komiteen vil understreke
at det er av stor viktighet at reformen gjennomføres slik at intensjonen
og målene med den oppfylles.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det har vært store problemer
rundt innfasingen av NAV-reformen. Dette har blant annet ført til
lang saksbehandlingstid, og til at brukerne ikke har nådd frem til
saksbehandleren. Dette har rammet brukerne på en uakseptabel måte,
med mange klager på både vedtak og saksbehandlingstid.
De totale reformkostnadene har økt fra år til
år. I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble de totale kostnadene anslått
til å være om lag 3 mrd. kroner, i årets budsjettforslag fra Regjeringen
er reformkostnadene anslått til om lag 4,5 mrd. kroner. Dette er
en betydelig økning fra det opprinnelige anslaget. Disse
medlemmer vil vise til at det er et betydelig behov for
en streng kostnadskontroll, og en nær oppfølging av etablering av
nye kontorer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utfordringene i NAV i liten grad har
latt seg løse med økte bevilgninger. Disse medlemmer etterlyser
derfor hvilke metodiske tilnærminger og organisatoriske grep som
gjøres på ledelsesnivå og nedover i etaten, for å nå den intensjon
som ligger til grunn for NAV-reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at sammenslåingen av de forskjellige statlige kontorene
til ett kontor i seg selv er vanskelig, med sammensmelting av to forskjellige
kulturer. Denne sammensmeltingen vanskeliggjøres betydelig ved at
sosialkontorene forblir kommunale kontorer. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har fremmet forslag
i Stortinget om at sosialhjelpen skal gjøres statlig, og legges
inn under NAV. Disse medlemmer mener at en slik sammenslåing
ville ført til en langt smidigere overgang til et kontor for de
tre etatene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
å gjøre den kommunale sosialhjelpen til et statlig ansvar under
NAV."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil fremheve betydningen av et godt og operativt pensjonssystem
på plass fra 2011. Dette fordrer utvikling av IKT-løsninger og tilrettelegging
for implementering av løsningene. For 2009 krever dette en samlet bevilgning
på 836,5 mill. kroner. Kostnadsanslaget som ligger til grunn for
bevilgningsforslaget er grundig vurdert basert på kvalitetssystemet
KS2. Redusert bevilgning vil øke risikoen for svakere framdrift
i arbeidet med IKT-løsningene.
Komiteens medlem fra Høyre peker
på at hovedvekten av problemer i tilknytning til NAV-reform og pensjonsreform
tilskrives implementering av nye IKT-løsninger. Det er derfor vanskelig
å forstå begrunnelsen for hvorfor en skal påregne behov for ytterligere
bevilgningsøkning innenfor post 21, all den tid det er en egen bevilgning
til "større utstyrsanskaffelser og vedlikehold." Dette medlem viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at post 21
reduseres med 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 8 633,883 mill. kroner
for 2009, mot 8 279,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Likeledes foreslås det 152 mill. kroner under kap. 3605 for 2009
mot 140 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten skal realisere hovedmålene i NAV-reformen og
at den har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde-
og pensjonspolitikken. Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten skal arbeide for at flest mulig personer skal kunne
delta i ordinært arbeid og bidra til å motvirke utstøting, hindre
langtidsfravær, samt bidra til inkludering og tilbakeføring til
arbeidslivet. Etaten skal videre bistå arbeidsgivere og arbeidstakere
i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv og har ansvar
for oppfølgingen av IA-avtalen.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten er midt inne i en omstilling gjennom NAV-reformen
med etablering av NAV-kontorer og forvaltningsenheter, samt gjennom
arbeidet med ny pensjonsreform og helserefusjonsreformen. I tillegg
arbeider etaten med oppfølging av sykmeldte. Komiteen viser
videre til St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering,
jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007) og Ot.prp. nr. 70 (2006–2007)
Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover,
jf. Innst. O. nr. 2 (2007–2008) hvor kvalifiseringsprogrammet omtales
og lovforankres. Det vises vider til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om
lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) som skal vedtas høsten
2008, som blant annet omhandler innføring av arbeidsavklaringspenger.
Komiteen viser til at omorganiseringen
innebærer nye oppgaver og nye arbeidsmetoder for mange ansatte,
og at det brukes mye tid på kompetansebygging blant de ansatte. Komiteen viser
til at etaten er under et betydelig reformtrykk.
Komiteen viser videre til at
omstillingene som følge av NAV-reform og helserefusjonsreform gjennomføres
som planlagt, samt at etaten også har ansvaret for å gjennomføre
pensjonsreformen.
Komiteen viser til at det er
vedtatt en styrking på til sammen 100 mill. kroner i 2008 til Arbeids-
og velferdsetaten for å kompensere for produksjonstap i etaten som
følge av NAV-reformen. Det vises i denne forbindelse til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 87 (2007–2008) Om styrking av Arbeids-
og velferdsetaten i 2008, jf. Innst. S. nr. 19 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett der helserefusjonsområdet er flyttet fra kap. 720
post 1 Helsedirektoratet, til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, hvilket
øker driftsutgiftene med ca. 339,7 mill. kroner. Når post 1 under
samme kapittel deretter har en økning på kun 79,7 mill. kroner,
må dette forutsette en sterk reduksjon i andre utgifter under denne
posten, herunder antall ansatte i NAV.
Det er flertallets oppfatning
at dette vil føre til dårligere oppfølging av brukerne og økt saksbehandlingstid. Flertallet viser
til at Arbeids- og velferdsetaten i 2009 vil være i en krevende
omstillingsperiode, og mener at denne effektiviseringen vil bidra
til å gjøre situasjonen enda mer krevende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under
dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Arbeids-
og velferdsetaten, i løpet av 1. halvår 2008, har hatt vansker med
å innfri de interne normtidskravene for flere stønadsområder, blant
annet for uføreytelser, barnebidrag, legemiddelsaker og utenlandssaker.
Saker over ytre grense, det vil si saker som har passert etatens
eget krav til maksimal saksbehandlingstid, har hatt tilsvarende
utvikling med en økning fra 7 800 saker i august 2007 til 18 800
saker ett år senere.
Disse medlemmer vil understreke
at situasjonen i NAV er alvorlig. Disse medlemmer viser
til at det fra våren 2007 har vært registrert økende saksbehandlingstid
for flere ytelser. Antall restanser har økt med i overkant av 70 000
saker til om lag 193 000 saker i august 2008.
Disse medlemmer viser videre
til oppslag i blant annet NTB og Adresseavisen den 6. juli 2008
hvor det fremkom på dette tidspunket at Arbeids- og velferdsetaten
bryter egne tidsfrister i om lag 14 000 saker hvor folk venter på
svar fra NAV.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utviklingen i NAV går i feil retning.
Når Stortinget er kjent med at antall årsverk i NAV er økt med 544
fra 12 338 til 12 882 i tidsrommet 1. mars 2007 til 1. mars 2008,
og at utviklingen fra 1. mars 2005 til 1. mars 2008 er økt med 784
årsverk, er det vanskelig å godta at det i samme periode stadig settes
nye rekorder i antallet fristoverskridelser. En rekke nyhetsoppslag
det siste året har vist tilfeller hvor mennesker med alvorlige sykdommer ikke
får den trygd de har rett til eller den hjelp de har krav på. For
en etat hvis målsetting er at flere mennesker skal hjelpes fra trygd
til arbeid og hvor alle har krav på individuell behandling og oppfølging,
er slike tilbakemeldinger uakseptable. Det synes åpenbart for disse
medlemmer at NAV, til tross for en enorm bevilgningsvilje
fra Stortingets side, hittil ikke har vært i stand til å oppfylle
Stortingets vedtak og forutsetninger i NAV-reformen.
De utfordringer som etaten står overfor i 2009, handler
etter disse medlemmers oppfatning først og fremst
om bedre styring av ressursene og mer individorientering i tjenesteproduksjonen. Selv
for en etat i omstilling skal det stilles krav om modernisering
og effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er klare
tegn til at utfordringene knyttet til kompetanse hos ledere og ansatte,
og kulturutvikling mellom de ulike miljøene som nå utgjør den nye
samlede velferdsetaten, er undervurdert i gjennomføringsarbeidet.
Dette rammer sårbare brukere på en helt uakseptabel måte, stikk
i strid med et av hovedformålene med reformen, nemlig å gjøre arbeids-
og velferdsforvaltningen mer brukerorientert.
Disse medlemmer vil påpeke at
man har mottatt en rekke henvendelser fra brukerne om at de føler
situasjonen har blitt verre etter at man innførte NAV. Dette er
en situasjon man over tid ikke kan være tilfreds med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at bevilgningen
i statsbudsjettet for 2009 er styrket med 100 mill. kroner for å
kompensere for produksjonstap som følge av gjennomføringen av NAV-reformen.
I dette perspektivet mener disse medlemmer det
må kunne stilles langt strengere krav til kortere saksbehandlingstid,
slik at NAV oppfyller de internt satte normtidskravene for saksbehandlingstid.
Disse medlemmer har merket seg
at resultater fra Arbeids- og velferdsetatens egen brukerundersøkelse
fra våren 2008 viser at brukerne er noe mindre tilfreds med servicen
fra Arbeids- og velferdsetaten enn tilfellet var for brukerne av
tidligere Aetat og trygdeetaten. Hele 32 pst. av respondentene sier
at de er mindre fornøyd med etatens service helhetlig sett.
Disse medlemmer viser til oppslag
i Aftenposten den 24. februar 2008 hvor Sivilombudsmannen i en rapport
hadde avdekket en rekke kritikkverdig forhold ved NAV-ansattes veilednings-
og opplysningsplikt, og deres holdning til, og kompetanse om funksjonshemmede
og kronisk syke brukere.
Disse medlemmer viser videre
til at ombudet hadde undersøkt hvordan en rekke av Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) sine medlemsorganisasjoner opplever sitt
forhold til NAV. Organisasjoner ombudet har hatt kontakt med er
blant andre Mental Helse Norge, Multippel Sklerose Forbundet, Norsk
Epilepsiforbund og Foreningen for hjertesyke barn.
Disse medlemmer konstaterer at
det i rapporten fra sivilombudsmannen slås fast at:
"Saksbehandler manglet elementær kunnskap om brukerens
behov og muligheter. Saksbehandleren hadde en forutinntatt og feilaktig
oppfatning av hvordan brukerens helseproblem innvirket på behov
og muligheter. Brukeren opplevde søkersituasjonen som ydmykende
på grunn av det han eller hun oppfattet som en nedlatende holdning
fra saksbehandlers side, og klarte derfor ikke å konkretisere sitt
veiledningsbehov i tilstrekkelig grad."
Disse medlemmer er bekymret over
de vesentlige manglene som ble avdekket i NAV-systemet, spesielt
fordi gruppen det gjelder er avhengig av gode tjenester. Det vil
derfor være avgjørende at de ansatte sikres tilstrekkelig med kompetanse
om brukernes behov og muligheter.
Disse medlemmer har videre merket
seg at de som er minst fornøyd er yrkeshemmede, mottakere av rehabiliteringspenger
og tidsbegrenset uførestønad. I tillegg viser undersøkelsen at tjenester
og ytelser som har lite skjønn i utøvelsen, har gjennomgående mer
tilfredse brukere.
Disse medlemmer viser til at
sykefraværet i Arbeids- og velferdsetaten i 1. kvartal 2008 var på
7,9 pst. mot 7,4 pst. i 1. kvartal året før. Dette er noe høyere
enn i staten for øvrig.
Disse medlemmer mener utviklingen
i etatens sykefravær må følges opp nøye og kontinuerlig.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 1 (2008–2009) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon
og kontroll for budsjettåret 2007, hvor Riksrevisjonen blant annet
påpeker:
"Det mangler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de
kontrollerte sakene for tidsbegrenset uførestønad."
og videre:
"Flere kontorer har bevisst nedprioritert oppfølging
av brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad."
Disse medlemmer har videre merket
seg at Riksrevisjonen har vurdert Arbeids- og velferdsetatens oppfølging
av sykmeldte etter lovendringen og ivaretakelse av lovpålagte krav
til oppfølging av mottakere av tidsbegrenset uførestønad.
Disse medlemmer registrerer at
Riksrevisjonen har påpekt at etaten har store utfordringer med å
innhente oppfølgingsplaner, dokumentasjon fra dialogmøte 1 og dialogmøte
2.
Disse medlemmer registrerer også
at Riksrevisjonen påpeker at etaten verken purrer eller sanksjonerer
mot arbeidsgivere som ikke utarbeider oppfølgingsplaner eller gjennomfører
dialogmøter.
Disse medlemmer mener oppfølging
av brukerne er en forutsetning for å realisere intensjonene med
NAV-reformen.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at Regjeringen ikke har sikret at Arbeids- og velferdsetaten
gjennomfører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar helserelaterte
ytelser.
Disse medlemmer viser til at
det i overkant av 70 pst. av de kontrollerte sakene for tidsbegrenset
uførestønad manglet oppfølgingsplan, og at flere NAV-kontorer, ifølge
Riksrevisjonen, bevisst har nedprioritert oppfølgingen av disse brukerne.
Disse medlemmer mener det vil
være svært viktig at Regjeringen tar tak i disse forhold og sørger
for at Arbeids- og velferdsetaten iverksetter nødvendige endringer
slik at brukerne får riktig oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 605 i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008)
der disse medlemmer går imot at forvaltningen av helserefusjoner
overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet.
Disse medlemmer mener at brukernes
sikkerhet for retten til helserefusjon best ivaretas gjennom Arbeids-
og velferdsetaten. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til
partiets alternative statsbudsjett hvor man har foreslått å tilbakeføre
339,7 mill. kroner fra kap. 720 post 1 Helsedirektoratet, til kap.
605 post 1 Arbeids- og velferdsetaten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009 hvor man foreslår å styrke kap.
605 post 1 med 79,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere
bevilgningen med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at bevilgningen under kap. 605 post
1 settes til 8 139,7 mill. kroner, som er 28,7 mill. kroner høyere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader under kap. 2541 Dagpenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det i Regjeringens budsjettforslag
anslås at sykefraværet kommer til å holde seg på samme høye nivå
i 2009 som i 2008. Det vises videre til IA-avtalen, som har som
målsetting at sykefraværet i avtaleperioden skal reduseres med 20
pst. i forhold til 2. kvartal 2001. I Regjeringens budsjettforslag
siteres følgende:
"I 2. kvartal 2008 var sykefraværet om lag 3,1 pst.
lavere enn i samme kvartal 2001, og således betydelig unna målsetningen
i IA-avtalen."
Disse medlemmer viser til at
et langvarig sykefravær svekker arbeidsnærværet i sterk grad, og
bidrar til at mange med oppbrukt rett til sykepenger faller ut av
arbeidslivet. Under 20 pst. av dem som er sykmeldt et helt år, kommer tilbake
til fullt arbeid i den jobben de er sykmeldt fra. Dette er alarmerende,
hva angår nødvendigheten av at mennesker deltar i arbeidslivet,
og særlig med tanke på de menneskene som faktisk får en forverret
livssituasjon, med passivitet, sykdom og inntektsreduksjon. Disse
medlemmer mener derfor at det må gjøres et krafttak for å
få redusert det langvarige sykefraværet. Regjeringen og partene
i arbeidslivet har et særlig ansvar for å jobbe med fraværsproblematikken,
og disse medlemmer etterlyser en klar tilbakemelding
på hvordan avtalepartnerne ser på mulighetene for å nå IA-avtalens
målsetting, og hvilke supplerende tiltak en ser for seg om målsettingen
ikke nås innen utløpet av 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at man i sykefraværsarbeidet har behov
for å styrke oppfølgingen av hver enkelt som blir syk. I den anledning
vil det være et fremskritt å styrke bruken av rådgivende leger og
legespesialister i sykmeldingsprosessen, som kan gi en "second hand"-vurdering,
og bidra til å skreddersy tilpasninger og gi en reell arbeidsevnevurdering
av hver enkelt sykmeldt, både i forhold til muligheter for tilbakeføring
til tidligere arbeid, hvilke tilpasninger arbeidsgiver bør sørge
for, eller eventuelt bistå i forhold til attføring til annet arbeid.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett legges inn 30 mill.
kroner til en styrking av trygdelegeordningen i post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet
for å forhindre sykmelding og uføretrygding på hver enkelt arbeidsplass.
Forebygging er et av de sterkeste virkemidlene som kan forhindre
langvarig sykefravær og utstøting til uføretrygd.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett derfor settes av 25
mill. kroner til tiltak for å forhindre sykefravær og uføretrygding
på den enkelte arbeidsplass. Til sammen innebærer dette at post 21
Spesielle driftsutgifter i Høyres alternative statsbudsjett styrkes
med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at NAVs oppgave er å hjelpe enkeltindivider. Disse
fortjener individuelt målrettede tiltak, basert på en sanntidsanalyse
av all tilgjengelig informasjon, for å hjelpes maksimalt av saksbehandleren
i den konkrete situasjon. Andre land gjør dette i langt større grad
enn Norge, eksempelvis Storbritannia. Kvalifiseringsprogrammet er
et særlig godt eksempel hvor denne type målretting ville hatt enorm
betydning for mange mennesker og for samfunnet. Dette medlem vil
be departementet se nærmere på dette, inkludert hva som gjøres i
Storbritannia, og å forsøke en slik analysebasert målretting også
i Norge.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
målrettede tiltak i Arbeids- og velferdsetaten baserer seg på en
sanntidsanalyse av all tilgjengelig informasjon. I den grad det
er behov for å utrede måten å gjøre dette på, bes Regjeringen igangsette
utredning av området, blant annet også for å trekke veksler på andre
lands erfaringer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at det iverksettes nødvendige organisatoriske tiltak, i tillegg
til de foreslåtte ekstrabevilgninger, slik at man oppnår den effekt
Stortinget forutsatte ved innføringen av NAV-reformen. Disse
medlemmer understreker behovet for å bygge en sterkere samlet kultur,
og at etaten møter det enkelte mennesket med kunnskap, respekt og
medmenneskelighet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at situasjonen er så alvorlig at det krever
en bredere gjennomgang i Stortinget. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten i brev til
arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen 9. oktober 2008
ba statsråden om å komme til Stortinget og orientere om hva han
vil gjøre for å sikre at NAV-reformen kan gjennomføres etter de
mål Stortinget har satt opp, og hvordan han vil sikre at de tjenestene
folk har krav på blir gitt innenfor akseptable standarder og tidsfrister. Dette
medlem satte pris på at statsråden kom til komiteen for
å orientere om dette, men mener at denne saken er så viktig at statsråden
bør orientere Stortinget i plenum.
På denne bakgrunn støtter dette medlem Regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en rekke dialogmøter
som burde vært holdt etter 6 måneder, ikke avholdes. Manglende oppfølging
av sykmeldte kan medføre at sykefraværet blir noe høyere enn det
ville vært med bedre oppfølging. Dialogmøtene er et viktig redskap
innenfor IA-avtalen for å få til den ønskede reduksjonen i sykefravær.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under kap. 2650 post 70, og
vil foreslå at Arbeids- og velferdsetaten tilføres ekstra ressurser
for å kunne prioritere høyere å avholde dialogmøter etter 6. måneds sykefravær.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre peker på at Regjeringen i sine prognoser for
arbeidsmarkedet legger opp til at arbeidsløsheten vil være lav.
En naturlig konsekvens vil da være at behovet for ordinære tiltaksplasser
derved er mindre.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak, post
76 Tiltak for arbeidssøkere, hvor det kuttes 3 000 ordinære tiltaksplasser,
samtidig som antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede økes med 1 000.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at antallet
ordinære tiltaksplasser kuttes med 1 250. Til tross for Regjeringens
optimistiske anslag mener dette medlem at arbeidsmarkedet
fort kan forandres, og dette medlem vil derfor på
nytt vurdere antallet ordinære tiltaksplasser i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett våren 2009.
Komiteen viser til
formålet med ordningen, som er å bringe personer som mottar sykepenger, raskere
tilbake til arbeidslivet. Foreløpige resultater fra pågående evaluering
i regi av Samfunns- og næringslivsforskning AS viser at et flertall
av brukerne opplever økt mestringsevne og vilje til å takle hverdagen. Komiteen viser videre
til at erfaringer så langt har avdekket flaskehalser i ulike deler
av prosessen og støtter videreføringen av de tiltakene for bedre
koordinering og samhandling mellom involverte aktører, som ble avtalt
mellom partene i IA-avtalen, og som ble innført i Revidert nasjonalbudsjett for
2008.
Komiteen støtter de foreslåtte
omdisponeringene til prosjektet 3-2-1 i regi av Arbeidstilsynet (3
parter, 2 bransjer, 1 mål for forebygging av sykefravær), seniorpolitisk
forskningsinnsats, systemtiltak innen arbeid og psykisk helse og oppfølging
av delmål 2 i IA-avtalen (økt yrkesdeltakelse for personer med nedsatt
funksjonsevne). Komiteen gir sin tilslutning til fordelingen
av de resterende midlene på 126,5 mill. kroner, som for størstedelen
er en videreføring av tiltak vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr
1 (2007–2008) Statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15
(2007–2008) og til merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) kap. 732 post 79 der ansvaret
for helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte ønskes tilbakeført
til NAV.
Disse medlemmer mener fortsatt
at midlene vil bli brukt mest mulig målrettet ved at finansieringsansvaret
er knyttet til Arbeids- og velferdsetaten, og foreslår derfor i
sitt alternative statsbudsjett for 2009 å overføre 478,048 mill. kroner
fra kap. 732 post 79 til kap. 605 post 70.
Disse medlemmer mener at dagens
lange ventetid for behandling er kostbar og helt unødvendig. Kjøp
av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på.
Disse medlemmer anser ordningen
med kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en suksess, som bidrar
til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid og spare både
arbeidsgiver og samfunnet for store utbetalinger.
Disse medlemmer vil også understreke
den positive effekt det har for pasientens velferd at en rask tilbakeføring
til arbeidssituasjonen blir muliggjort.
Disse medlemmer foreslår derfor
i sitt alternative statsbudsjett for 2009 å øke bevilgningene til
kjøp av helsetjenester med ytterligere 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor man foreslår å øke kap. 605 post
70 med 628,048 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 60,228 mill. kroner for 2009,
mot 56,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om
enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl.,
jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til Trygderetten.
Komiteen viser til at sakstilgangen
til Trygderetten økte sterkt fra slutten av 1990-tallet og til og
med 2003, mens tilgangen har gått noe ned de siste årene.
Komiteen viser til at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i 2007 var på 4,3 måneder. Sakstilgangen varierer
noe fra område til område. For uførepensjonssaker, som utgjorde
ca. 30 pst. av sakene, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 4,3
måneder, noe som er en svak økning i forhold til 2006.
Komiteen konstaterer at ingen
sakstyper i 2007 hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som
oversteg seks måneder. Nærmere 81 pst. av sakene ble behandlet innen
seks måneder, som er en liten forbedring i forhold til 2006.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at man holder fokus på at saksbehandlingstiden gjøres så kort
som mulig.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 808,553 mill. kroner for 2009,
mot 465,501 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. I forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr 1 (2008–2009) ble kap. 621 post 70
økt med 11 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Komiteen viser til
sine merknader til St.prp. nr. 1 (2006–2007) om viktigheten av å
synliggjøre hvordan tilskuddene gir resultater i form av bedre kvalitet
i de tjenestene som ytes brukerne, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15
(2006–2007).
Komiteen viser til
at det er bevilget 32,936 mill. kroner, noe som er en reduksjon
sammenliknet med saldert budsjett 2008 på nesten 7,66 mill. kroner. Komiteen viser
til at 11,9 mill. kroner fra kap. 621 post 21, har blitt overført
til kap. 605 post 1, og støtter bevilgningen. Komiteen viser
til at bevilgningene skal benyttes til kompetanse- og kvalitetsutvikling
i sosialtjenesten knyttet til tiltak mot bostedsløshet og fattigdom
blant barnefamilier, tiltak for å forbedre samarbeidet mellom forskning,
utdanning og praksis i sosialtjenesten, og til målrettede tiltak mot
ofre for menneskehandel, sistnevnte får tildelt totalt 2,5 mill.
kroner i 2009. Komiteen mener at arbeidet på disse
områdene må styrkes videre. Komiteen viser spesielt
til det pågående samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet
om høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK) og understreker
betydningen av løpende formidling av erfaringer med nye samarbeidsformer
mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten, til andre
deler av velferdsapparatet. Komiteen viser til at
Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2009 skal arbeide videre med
å utvikle kompetanse- og kvalitetsindikatorer og vurdere muligheten
for hyppigere rapportering og tilbakemelding på disse indikatorene. Komiteen understreker
viktigheten av å komme fram til felles resultatmål og indikatorer
for NAV-kontorene, og viser til nødvendigheten av å forankre disse
i de politiske målene med NAV-reformen: færre på trygd, flere i
arbeid. Komiteen legger til grunn at måling og rapportering
av slike indikatorer gis høy prioritet.
Komiteen viser til
sine merknader om utformingen av kvalifiseringsprogrammet i Innst.
O. nr. 2 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007) Om lov om endringer
i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover. Komiteen viser
til at kvalifiseringsprogrammet gir personer med små eller ingen
rettigheter i trygdesystemet langt bedre muligheter til å kvalifisere
seg for arbeidsmarkedet. Programmet innebærer en utvidelse av dagens
velferdsordninger, ved at personer som i mange tilfeller kun har
hatt langvarig sosialhjelp som mulig inntektskilde, får en ny sjanse
til et framtidig yrkesliv med inntekt av eget arbeid og den selvstendiggjøringen
som følger av det. Komiteen understreker viktigheten
av rett til individuelle planer, som skal skreddersys til den enkelte
brukers behov, der ulike typer av tiltak kan inngå, både arbeidsrettede
tiltak, behandling, opptrening mv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at beregningene av hva som er kommunenes ekstrakostnader knyttet
til reformen, utføres i forståelse og samarbeid med KS. Flertallet viser
til at kvalifiseringsstønaden på 2 G skal bidra til økt økonomisk
forutsigbarhet for dem som deltar i kvalifiseringsprogrammet, slik
at de lettere kan konsentrere seg om å gjennomføre kvalifiseringstiltakene
i programmet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, understreker at målet
for programmet er at færre skal motta sosialhjelp i annet enn korte
perioder. Sosialtjenesten skal sørge for avklaring av hjelpebehov
og tilby kvalifiseringsprogram der det er aktuelt. Dette flertallet ser
det som avgjørende for å oppnå gode resultater der det er aktuelt
med målrettede aktiviteter over tid, at søknader og saksbehandling
om de økonomiske ytelsene ikke tar fokus bort fra kvalifiseringsinnsatsen. Dette
flertallet viser for øvrig til at det kan stilles aktivitetsvilkår
ved tildeling av sosialhjelp også over kortere perioder, og at det
stilles relevante vilkår i utstrakt grad overfor alle typer stønadsmottakere.
Dette flertallet viser til Ot.prp.
nr. 48 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven
(kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.),
jf. Innst. O. nr. 3 (2008–2009) og behovet for at NAV-systemet fanger
opp og tilbyr de prostituerte nødvendige tiltak. Personer i prostitusjon
har ofte vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet og nyttiggjøre
seg ordinære arbeidsmarkedstiltak Det er derfor viktig at hjelpetiltak
er individuelt tilpasset den enkelte. Dette flertallet viser
i den forbindelse blant annet til NAVs kvalifiseringsprogram, som
er et lavterskeltilbud som gir mulighet for tett oppfølging for
å komme over i arbeid.
Dette flertallet understreker
at det er behov for informasjon til relevante NAV- kontor før forbudet
trår i kraft, slik at de kan forberede seg på hvordan de skal ivareta
denne gruppen. Dette flertallet viser til at det
er viktig å nytte den kompetansen eksempelvis NAV på Grünerløkka har
opparbeidet i forhold til ofre utsatt for menneskehandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet har støttet selve kvalifiseringsprogrammet, men gått
imot kvalifiseringsstønaden som en ny stønad i forbindelse med innføringen
av kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer mener det bør
settes krav om at de som mottar økonomisk sosialhjelp plikter å
delta i kvalifiseringsprogrammet, så fremt dette er formålstjenlig.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor kap. 621 post 62 er redusert med
559,7 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 70 (2006–2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og
i enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 2 (2007–2008), samt til St.meld.
nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, jf. Innst. S.
nr. 148 (2006–2007).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser et behov for et sterkere samarbeid mellom
NAV, kommunene og frivillige organisasjoner når det gjelder arbeidstrening/arbeidskvalifisering. Dette
medlem vil foreslå at dette arbeidet styrkes med 6 mill.
kroner (jf. forslag under kap. 621 post 70), og at dette delfinansieres
ved en reduksjon av bevilgningen under kap. 621 post 62 med 3 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
derfor at bevilgningen under kap. 621 post 62 settes til 556,7 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningene på denne posten går til prosjekter og utviklingstiltak
i kommunene rettet mot vanskeligstilte grupper i arbeidsmarkedet,
bostedløse, barn og unge i risikosoner, samt til annen kompetanse
og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten. Komiteen viser
til de positive evalueringene av det nasjonale forsøket med tettere
individuell oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere
og unge mottakere som trenger særlig bistand for å nyttiggjøre seg
arbeidsrettede tiltak (TIO), og støtter at det settes av 20 mill.
kroner for å legge til rette for erfaringsoverføring fra TIO-forsøket
til arbeidet med å iverksette kvalifiseringsprogrammet ved de lokale
NAV-kontorene. Komiteen er enig i at arbeidet for
å forebygge og bekjempe bostedsløshet må fortsette og forsterkes
ytterligere. Komiteen viser til at flere frivillige
organisasjoner besitter en nøkkelkompetanse i arbeidet mot bostedsløshet. Det
er svært viktig at denne kompetansen blir benyttet. Komiteen understreker
hvor viktig det er at kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner
om oppfølgingstjenester i bolig. Komiteen forutsetter
at dette hensynet blir tilgodesett innenfor den samlede bevilgningen
til tiltak mot bostedsløshet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til lov om sosiale tjenester, hvor det legges
til grunn at sosialhjelp skal være en kortvarig, akutt hjelp til
mennesker uten rettigheter i folketrygden. Når vi vet at om lag
60 000 mennesker har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og mange
mottar sosialhjelp langt ut over den tidsbegrensning som er intensjonen,
vitner dette om et velferdssystem som ikke klarer å løfte mennesker
ut av stønadssituasjonen. Dette er bekymringsfullt, da det bidrar til
et klasseskille mellom dem som er i jobb og dem som står utenfor. Disse
medlemmer mener det er behov for å styrke aktiviteten i
tilknytning til økonomisk sosialhjelp. Den som kommer til de kommunale
sosialtjenestene, skal møtes med et tilbud og en forventning om
å delta i arbeidsavklarende aktiviteter. For en med rusavhengighet
vil dette bety å få tilbud og plikt til å delta i et behandlingsopplegg
mot rusavhengighet. For en som har problemer med å gjøre seg i stand
til å delta i arbeid handler det om å få rett og plikt til å delta
i kvalifiserende tiltak, enten i form av generell arbeidstrening
eller i form av opplæring og skolering. Disse medlemmer viser
i den anledning til Høyres Representantforslag nr. 6 (2008–2009),
hvor det foreslås å innføre en generell aktivitetsplikt for alle
som mottar økonomisk sosialhjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til innsatsen for å forbedre bostøtteordningen.
Omleggingen innebærer et bedre tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet,
noe som også legger til rette for at flere bostedsløse vil kunne
komme i egen bolig. Flertallet har merket seg at
ny kartlegging av bostedsløse skjer i november 2008 og at resultatene
av denne vil synliggjøre hvilke kommuner som har de største utfordringene
med å skaffe bolig til bostedsløse. Flertallet legger
vekt på at Husbanken i 2009 får et særskilt ansvar for å følge opp
disse kommunene.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Regjeringen i 2008 har valgt å utfase programmet "På vei
til egen bolig," som var under evaluering. Boligtiltak er blant
de tiltak som er mest målrettet i fattigdomsarbeidet. Den nærmeste velferden
for hver enkelt starter med de grunnleggende behovene, hvor bolig
er det mest sentrale i forhold til å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Dette
medlem viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett,
hvor det avsettes 15 mill. kroner til gjeninnføring av tiltaket "På
vei til egen bolig," som gir boligtilskudd til etablering, tilpasning
og utleieboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en vesentlig
del av dem som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De
som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer,
og de respektive partier har tillit til at noe av denne problematikken
kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste
i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe
fattigdom. Disse medlemmer vil derfor spesielt styrke
overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til
å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. De
respektive medlemmenes partier ønsker å bidra til å få bostedsløse
vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en
gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så
ubyråkratisk måte som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at "Skjeve boliger" er et dansk konsept
som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.
Disse medlemmer peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller
i verste fall ut på gata.
Disse medlemmer tror at skjeve
boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være
et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger
noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men
ingen pleie. Disse medlemmer viser til at dette bare
er tenkt for dem som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom
i alle andre ordninger.
Disse medlemmer mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter
inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for
bostedløse og de med dårlig boevne.
Videre ønsker dette medlem en
satsing på støttekontakter for å hjelpe barn og unge fra lavinntektsfamilier.
En styrket støttekontakttjeneste kan ha mange positive effekter
i en vanskelig hverdag. En trygg voksen eller ungdom som kan bidra
med aktiviteter kan videre gi det enkelte barn økt selvtillit. Økt
tilgang på gode støttekontakter gir mulighet for deltakelse i fritidsaktiviteter
som ellers ville vært vanskelig å delta i. Det er i dag vanskelig
å rekruttere støttekontakter. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner. Tiltakene for støttekontakt og lavterskel boligtiltak
foreslås dermed i Venstres alternative budsjettforslag bevilget
til en samlet kostnad på 55 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen 14. november 2008
fremmet flere proposisjoner om omdisponeringer i eget budsjettforslag
for 2009. 100 mill. kroner ble foreslått overført fra ymse-posten,
til en rekke ulike tiltak. Disse medlemmer viser
også til Budsjett-innst. S. I (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre står sammen om å bruke den overførte bevilgningen på
henholdsvis næringstiltak og tiltak for å bekjempe fattigdom, hvilket innebærer
at post 63 i de respektive partienes alternative statsbudsjett tilføres
50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet har vedtatt å kriminalisere sexkjøp, med virkning
fra og med 2009. I den anledning er det viktig at prostituerte får
en sjanse til å bli inkludert i arbeidsliv og i andre fellesskap.
Selv om sexkjøp kriminaliseres, vil det likevel være mennesker som
velger å prostituere seg. I motsetning til i dag, hvor dette delvis
skjer i det synlige bybildet, er det grunn til å tro at prostitusjon
etter 2009 vil skje mer i det skjulte. Dette vanskeliggjør situasjonen
for dem som prostituerer seg, og disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig å styrke oppfølgingen av prostituerte. Det vises
til partienes alternative statsbudsjett, hvor 10 mill. kroner avsettes
til tiltak for å bedre levekår for prostituerte.
En viktig del av fattigdomssatsingen er å skape rom
for sosial mobilitet. For å få dette til er det viktig å bidra til
at barn og unge fra vanskeligstilte familier får samme mulighet
til utvikling og livsutfoldelse som andre. Disse medlemmer vil
særlig peke på nødvendigheten av å forhindre at barn og unge rekrutteres
til miljøer preget av rus og kriminalitet. I partienes respektive
alternative statsbudsjett brukes derfor 25 mill. kroner til barne-
og ungdomstiltak i storbyene, og 15 mill. kroner til barne- og ungdomstiltak
i distriktene.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som frivillige lag og organisasjoner, samt
private stiftelser, utfører for enkelte grupper vanskeligstilte arbeidsledig
og ønsker at også flere slike organisasjoner skal gis muligheten
til å tilby sine tjenester og sin kompetanse. Flere av disse har utarbeidet
prøveprosjekter med ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening
av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.
Mange av de som fortsatt står utenfor arbeidsmarkedet har behov
for alternative tilbud. Komiteen vil påpeke at dersom
individuell tilpassing skal bli en realitet, må andre tilbud som gir
nødvendig helhet være tilgjengelige. Dette kan være sosialt nettverk,
tiltak for bedring i fysisk og psykisk helse, holdningsskapende
arbeid, utdanning, økonomiveiledning med mer.
Komiteen viser til at en av hovedutfordringene for
personer med rusproblemer er å opprettholde en tilværelse som rusfri
etter rehabilitering. Det er ofte nødvendig med tett oppfølging
over lengre tid. Komiteen legger vekt på aktivitet
både med sikte på arbeid, bedret livskvalitet og et meningsfylt
innhold i hverdagen. Dette krever også oppfølging i bolig og på
fritid.
Komiteen viser til at mange frivillige
organisasjoner gir gode lavterskeltilbud innen botrening og fritidsaktiviteter.
Det er viktig å gi frivillige organisasjoner muligheter til å videreutvikle
slike tiltak. Behovet er størst i og rundt de større byene. Komiteen ønsker
derfor å gi økte midler til å utvikle partnerskap mellom bedrifter,
NAV-kontorene og frivillige organisasjoner. Dette kan bidra til
å sikre helhetlige og gode tilbud til en utsatt gruppe. Gode erfaringer fra
etablering av nye tilbud og utvikling av eksisterende, bør føre
til liknende tilbud flere steder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, støtter på bakgrunn av dette bevilgningene
til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører
arbeid for vanskeligstilte.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, understreker viktigheten av
å samarbeide med frivillige organisasjoner om målet om å avskaffe
fattigdom. Det er behov for å bedre livsbetingelsene og mulighetene
for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de
dårligste levekårene. Langvarig behov for sosialhjelp har sammenheng
med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal
eller ingen tilknytning til arbeidslivet og påfølgende inntektssvikt.
Mange har i tillegg helseproblemer og sosiale problemer, som for eksempel
rus. Det er behov for bedre oppfølging av personer med sammensatte
problemer.
Dette flertallet viser til at
utvikling av mestrings- og aktivitetstiltak for tidligere rusmiddelavhengige
i kvalifiseringsprogrammet i samarbeid med NAV-kontorene i de større
byene og pressområder, er ønskelig for å sikre god oppfølging i
programmet.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra
Høyre og Venstre, viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) der
bevilgningen økes til dette formål med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behovet for å styrke arbeidet med vanskeligstilte utført
av frivillige organisasjoner. Flertallet bevilger
derfor 0,5 mill. kroner til Aleneforeldreforeningen og 0,5 mill.
kroner til Gjeldsoffer-Alliansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av den innsats som utføres av frivillige
lag og organisasjoner, samt private stiftelser for enkelte grupper
vanskeligstilte. Som eksempel på slike organisasjoner og stiftelser
kan Gjeldsoffer-Alliansen, Maritastiftelsen og Steg for steg nevnes.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor kap. 621 post 70 er styrket med
4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til det viktige arbeidet som Fattighuset gjør for dem som har det
vanskeligst. Fattighuset opplever økt pågang, noe som er et uttrykk
for at det er flere fattige. Kapasiteten må økes og dette
medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen
foreslås økt med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
for å møte dette behovet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at den ideelle stiftelsen Maritastiftelsen
arbeider med planer for å gi afrikanske kvinner som er ofre for
menneskehandel et tilbud om arbeidstrening, med den hensikt å bryte avhengigheten
til bakmenn i prostitusjonsmiljøet, og styrke yrkesmessige kvalifikasjoner
som er relevante for å skape en fremtid som yrkesaktiv i hjemlandet. Dette
medlem anmoder departementet om å bistå i utviklingen av
dette prosjektet, innenfor bevilgningen gitt på post 70 Frivillig
arbeid.
Dette medlem er enig i forslaget
om styrking av bevilgning til frivillige organisasjoners tilbud om
lavterskeltilbud innen botrening og fritidsaktiviteter, samt forslaget
om å styrke driftsstøtten til Gjeldsoffer-Alliansen og Aleneforeldreforeningen. Dette
medlem vil videre påpeke behovet for at frivillige organisasjoner
som driver ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening, kan
inngå partnerskap med kommunene for å gi et godt tilbud til mennesker
med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Steg for Steg (SFS)
i Oslo, et brukerdrevet aktiviseringstilbud for mennesker med rusmisbrukerbakgrunn,
i regi av Blå Kors, er et godt eksempel på et slikt partnerskap. Dette
medlem vil utvikle flere slike partnerskap, og foreslår
å styrke bevilgningen under kap. 621 post 70 ytterligere med 6 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningen under kap. 621 post 70 settes til 53,14 mill. kroner,
som er 17 mill. kroner høyere enn hva Regjeringen har foreslått.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen
av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA Rapport 11/04.
Det er et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre
grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest.
Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer
disse barna og kan føre til mindre deltakelse i samfunnet også på
andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og
fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole
er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhindrer disse barna i
å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å
delta viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til
frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige arbeidet som pensjonistenes organisasjoner utfører
for at deres rettigheter skal være en del av vår naturlige velferdsutvikling,
og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor
kap. 621 post 74 ble økt med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 6 228,97 mill. kroner
for 2009, mot 5 242,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Likeledes foreslås det 1 mill. kroner under kap. 3634 for 2009,
som er det samme som i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
arbeidsmarkedstiltakenes hensikt, som er å bedre arbeidssøkeres
arbeidsevne og styrke mulighetene deres til å komme i arbeid, gjennom
virkemidler som blant annet oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Komiteen viser
spesielt til det arbeidet som pågår i oppfølgingen av St.meld. nr.
9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, jf. Innst. S. nr.
148 (2007–2008) der forenklinger både i folketrygdens stønadssystem
og i tiltaksstrukturen skal gjøre det lettere å lage og gjennomføre
individuelt tilpassede planer for kvalifisering til framtidig yrkesdeltakelse. Komiteen viser
i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer
i folketrygdloven og enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner), som ligger til behandling
i Stortinget. Her fremmer Regjeringen forslag om at dagens rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av én ny
tidsbegrenset inntektssikring, kalt arbeidsavklaringspenger, som
skal forenkle saksbehandlingen og frigjøre ressurser til tettere oppfølging
av den enkelte. Valg av virkemidler skal ikke lenger styres av hvilken
ytelse den enkelte får, men hva den enkelte har behov for av ulike
tiltak. Systematiske arbeidsevnevurderinger skal legge vekt på brukernes
ressurser som grunnlag for utarbeidelse av målrettede, individuelle
planer. På denne måten skal arbeidsmarkedspolitikken bidra til å
realisere målet om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften.
Høy verdiskapning bidrar til å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse
i arbeidslivet er samtidig den viktigste sikringen mot fattigdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens forslag om å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Flertallet viser
i den forbindelse til at det på grunn av svekkede internasjonale
konjunkturer ventes redusert vekst i sysselsettingen og en viss
vekst i arbeidsledigheten, noe som ytterligere understreker behovet
for et godt fungerende system for bistand til arbeidssøkere. Flertallet viser
til målet om å opprette flere tiltaksplasser for å integrere personer
som ellers faller utenfor det ordinære arbeidslivet og ha gode finansieringsordninger,
også for varig tilrettelagte arbeidsplasser.
Komiteen viser til
IA-avtalens delmål 2 om å øke inkluderingen i arbeidslivet for dem
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser også til at
SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU-undersøkelsen) viser at yrkesdeltakelsen
blant mennesker med funksjonsnedsettelser andre kvartal 2008 er
nøyaktig det samme som på tilsvarende tidspunkt i 2007. Ledigheten
ellers i samfunnet er vesentlig redusert. Samtidig oppgir 30 pst.
av de ikke-sysselsatte med nedsatt funksjonsevne at de ønsket arbeid,
og dette er en økning på 17 pst. fra 2007. Komiteen viser
til at det er stort behov for å sikre at innsatsen for at flere
som ønsker det, kan komme i arbeid. Komiteen viser til
endringer i regelverk, blant annet lønnstilskudd, hvilende uføretrygd,
arbeidsevnevurdering, og avklaringspenger som skal bidra til å nå målet
om flere i arbeid. Komiteen viser også til den nye
antidiskrimineringsloven som pålegger arbeidsgiverne større plikter. Komiteen vil også
påpeke at det er særlig i overgangen mellom skole og arbeid det
ser ut til å være et udekket behov for oppfølging. Komiteen mener Regjeringen
i oppfølgingen av IA-avtalen bør vurdere om det er behov for samordning
og synliggjøring av regelverk, satsing og tiltak knyttet til å øke
yrkesdeltakelsen for personer med funksjonsnedsettelser.
Komiteen viser til at det siden
2005 er flere som har sluttet på attføring, enn som er kommet til.
Samtidig viser tall fra arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret at
46,1 pst. av dem som avsluttet en attføringspengeperiode i 2007,
er registrert med et aktivt arbeidsforhold, omtrent som året før.
For mottakere av rehabiliteringspenger er tilsvarende andel i 2007
43,6 pst., en markert økning i forhold til året før. Komiteen mener
at nytt, enklere regelverk, grundigere arbeidsevnevurdering og bedre
tilpasninger av individuelle planer gir grunn til å vente at andelen med
overgang til arbeid kan økes ytterligere.
Komiteen viser til at yrkesdeltakelsen
nå er på et høyere nivå enn noen gang. Yrkesdeltakelsen i arbeidsstyrken
mellom 15 og 74 år steg med 1,2 pst. fra 3. kvartal 2007. Både antall
yrkesaktive og antall som har redusert uønsket deltid er høyt. Antall
heltidsarbeidende kvinner økte med 27 000 fra 3. kvartal i fjor. Komiteen understreker
fortsatt behov for at tiltaksnivået holdes på et høyt nivå. Tiltaksnivået
vil være under kontinuerlig observasjon ut fra endringer i sysselsettingen.
Utsatte grupper i arbeidsmarkedet vil ha nytte av ordinære tiltak
og ikke bare av tiltak til yrkeshemmede. Tiltak skal tildeles ut
fra den enkeltes behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, mener det er svært
uheldig å redusere samlet tiltaksbevilgning, da dette vil gi mindre
rom for hjelp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vet av erfaring at ansiennitetsprinsippet brukes ved permitteringer
og oppsigelser og at unge da ikke får beholde jobben, når nye oppdrag
mangler. Flertallet legger vekt på styrket innsats
gjennom utvidelsen av ordningen med ungdomsgaranti for 20–24-åringene.
Denne ordningen kommer i tillegg til den eksisterende ungdomsgarantien
som innebærer at ungdom under 20 år som er uten jobb eller skoleplass,
skal tilbys arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den registrerte arbeidsledigheten
i Norge, målt i antall dagpengemottakere, har blitt redusert med nærmere
50 pst. i perioden 2005–2008. I store deler av perioden har antallet
ledige jobber oversteget antallet arbeidsledige. Samtidig vil disse medlemmer peke
på det urovekkende faktum at mens det har vært en historisk god
periode for sysselsetting i Norge, så har samtidig antallet mennesker
i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid holdt seg stabilt høyt.
I 2005 var det om lag 90 000 yrkeshemmede i Norge. Ifølge St.prp.
nr. 1 (2008–2009) har dette antallet blitt redusert med kun 7 000,
til et nivå på om lag 83 000. Dette viser med stor tydelighet at
mange av dem som står utenfor arbeidslivet, har problemer med å
nyttiggjøre seg et godt arbeidsmarked. I den forbindelse er det
med en viss forundring disse medlemmer registrerer
Regjeringens overordentlige stolthet over å ha opprettholdt det samme
nivået på arbeidsmarkedstiltak som en ellers gjør i en nedgangsøkonomi.
Det er i gode tider en har anledning til en storstilt satsing på dem
som har størst hjelpebehov, og i forhold til å løfte for eksempel
yrkeshemmede ut av en stønadssituasjon og over i arbeid, har denne regjeringen
ikke innfridd forventningene. Disse medlemmer vil
også peke på at dette eksemplet ikke er unikt for arbeidsmarkedstiltakene. En
ser dessverre den samme utviklingen når det gjelder sykefraværet,
som øker til tross for en vesentlig større bevilgning til tiltak
for å redusere fraværet, og en økende avgang til tidligpensjoner
og uførepensjoner. Dette til tross for en uttalt målsetting om å
sørge for at folk jobber lenger og om å sørge for flere mennesker
fra trygd til arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at finanskrisen sammen med en generell konjunkturnedgang ikke
har slått ut for fullt. Mange, blant annet SSB og NHO, varsler større
ledighet enn prognosene som Regjeringen legger til grunn i St.prp.
nr. 1 (2008–2009). For at dette skal motvirkes er det viktig at
en setter i gang tiltak. Noen av dem som har varslet nedgang i sysselsettingen
er Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Byggenæringens Landsforening
(BNL). I nedgangstider er det ofte bygg- og anleggsnæringen som
rammes først. Disse medlemmer viser til at det er store
utfordringer for både veg- og jernbanenettet i Norge. Behovet for
vedlikehold og investeringer i nye tiltak er betydelige. Derfor
er det viktig at en setter inn betydelige ressurser gjennom bygging
av ny infrastruktur. Det samme gjelder vedlikehold av kommunale
bygninger. Gjennom flere år har kommunene av forskjellige grunner
forsømt vedlikeholdet av bygningsmassen, noe som gjør at det er
et betydelig behov for investeringer. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor investeringen i vegnettet
fordobles, i tillegg økes investeringsrammen/rentetilskudd for skole,
svømmebasseng, kirkebygg og sykehjemsplasser med over 9 mrd. kroner
ut over Regjeringens forslag. Dette i tillegg til Fremskrittspartiets
reduksjon i skatter og avgifter vil være et betydelig skritt for
å hindre arbeidsledighet. Disse medlemmer viser for
øvrig til sitt forslag til alternativt statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at på bakgrunn av Ot.prp. nr. 48 (2007–2008)
Om lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering
av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.) bør Regjeringen styrke
de sosiale tiltakene overfor de prostituerte før loven trer i kraft. Disse medlemmer viser
til brev av 26. august 1994 fra Oslo kommune og Sosial- og helsedepartementet,
under ledelse av daværende statsråd Grete Knudsen, hvor PRO-senteret
i Oslo fra og med 1. januar 1995 skulle være et nasjonalt kompetansesenter
på området prostitusjon. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 3 (2008–2009), understreker
justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
at tiltak rettet mot prostituerte og mennesker som ønsker å komme
ut av prostitusjon må videreføres og styrkes i forbindelse med lovforbudet. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen viderefører en rekke tiltak rettet mot prostituerte i
det fremlagte statsbudsjett for 2009, men ingen styrkes. PRO-senteret
har siden starten i 1983 vært et sosialt hjelpesenter for kvinner
og menn i prostitusjon, og i justiskomiteens Innst. O. nr. 3 (2008–2009)
viser komiteens medlemmer fra Arbeidspartiet og Sosialistisk Venstreparti
spesielt til PRO-senteret og det arbeidet de gjør for å bistå brukere
av senteret med å komme i kontakt med arbeidsmarkedet og/eller sikre
inntekt når jobb ikke er aktuelt. PRO-senteret sitter på en enorm
kunnskap som også resten av landet kan nyte godt av, og når lov
om kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling trer
i kraft, vil disse medlemmer ta til orde for at staten
bør finansiere en større del av driften av PRO-senteret.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å opprettholde sine
forpliktelser om å gjøre PRO-senteret til et nasjonalt kompetansesenter
for prostituerte."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin merknad under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
Komiteen viser til
betydningen av at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre
utredninger, analyser og informasjon, som ledd i en løpende forbedring
av tjenestene. Komiteen vil spesielt understreke
betydningen av å videreføre forsøksordningene med arbeids- og utdanningsreiser
og funksjonsassistenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er foreslått
videreført som en forsøksordning også i 2009, noe den har vært siden
2001. Det er en belastning for brukerne av ordningen ikke å være sikre
på om de har et transporttilbud til og fra arbeid i fremtiden, og
skaper også usikkerhet for arbeidsgivere som vurderer å ansette
funksjonshemmede, siden de ikke vet om transportordningen er permanent
eller ikke. Disse medlemmer peker på at det ville
være en fordel om ordningen kunne omfatte personer som har et arbeidsforhold,
men som har uførepensjon som hovedinntekt, for eksempel personer
som arbeider på Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser (VTA).
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
gjøres permanent.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere om ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser kan utvides til også å omfatte
personer i arbeidsforhold med uførepensjon som hovedinntekt."
Komiteen viser til
at Regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå
på om lag 68 000 tiltaksplasser i 2009, herunder 27 800 plasser
overført fra kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring. I tillegg
kommer 250 plasser i regi av Oslo kommune, finansiert over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens fortsatte satsing på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
Erfaringer viser at andelen registrerte ledige med svakere kvalifikasjoner
og større bistandsbehov er høyere i en situasjon med lav ledighet
enn i en lavkonjunktur.
Komiteen viser til
at bevilgningene under tidligere post 70, 71, 73 og 74 er overført
til post 76, og at hovedbegrunnelsen var økt grad av fleksibilitet
i gjennomføring av tiltakene, ved at midlene i større grad skulle
kunne kanaliseres til dem med størst behov for tiltak. Spesielt
vil komiteen understreke betydningen av at omleggingen
kommer dem til gode som har ekstra behov for oppfølging og fleksibilitet
i sammensetning av tiltakene, slik at utsatte grupper på arbeidsmarkedet,
med helsemessige eller sosiale problemer, fortsatt prioriteres ved
tildeling av tiltak og tjenester. Dette vil først og fremst være
brukere med sammensatte behov, som trenger lengre tiltakskjeder
med tett individuell oppfølging. Komiteen støtter
også overføringene fra kap. 2653, som vil gi flere muligheter til å
benytte tiltak som stønad til skolepenger, fadder og arbeidstrening.
Komiteen er enig i at NAV bør
ha fleksibilitet i forhold til å sammensette tiltaksporteføljen
på de ulike tiltakene etter hva etaten på faglig grunnlag mener
vil være mest målrettet. Samtidig viser komiteen til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) og understreker betydningen
av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får god informasjon
om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og som planlegges
innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan disse bidrar til
å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere i arbeid og i den
spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne, samt de
utvalgte fokusgruppene (ungdom, innvandrere og langtidsledige).
Komiteen er enig i at det vil
være uhensiktsmessig å forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom
det er en reell mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp
vil resultere i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Men komiteen vil
understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for langvarige
tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og at kortvarige
kurs ikke vil være hensiktsmessig for disse.
Komiteen viser til at det særlig
vil være personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet
bistand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens
satsing på utsatte grupper, som ungdom, innvandrere og langtidsledige
med bistandsbehov. Flertallet har i den forbindelse merket
seg Regjeringens forslag om utvidet ungdomsgaranti for aldersgruppa
20–24 år og gir sin tilslutning til dette, spesielt siden tidligere evaluering
har vist at forrige ungdomsgaranti virket etter hensikten.
Komiteen merker seg
også at tiltaksgarantien for langtidsledige videreføres, at det
legges sterk vekt på gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet for
dem som har små eller ingen rettigheter i folketrygden, ofte langtidssosialhjelpsmottakere,
og at det legges opp til en dobling av ordningen med tidsubestemt
lønnstilskudd, til 1 000 plasser.
Komiteen viser til at Regjeringen
framhever flere usikkerhetsfaktorer som kan resultere i budsjettavvik
og redusert måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen. Komiteen ser
med bekymring på en slik utvikling og forutsetter at Regjeringen
følger dette nøye og setter inn ekstra tiltak om nødvendig. Komiteen viser
i den forbindelse til intensjonen om et minstekrav for tiltaksgjennomføring
i 2009. Komiteen viser også til Stortingets behandling
av St.prp. nr. 87 (2007–2008) Om styrking av Arbeids- og velferdsetaten
i 2008, jf. Innst. S. nr. 19 (2008–2009) der det ble vedtatt å styrke
Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 60 mill. kroner,
i tillegg til 40 mill. kroner som ble bevilget sommeren 2008. For
øvrig viser komiteen til sine tidligere merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) om at målet om økt overgang til
arbeid er viktigere enn antall gjennomførte tiltak og at Regjeringen
allerede har igangsatt et arbeid med å utvikle kriterier for å måle
resultatoppnåelsen på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det sjelden har vært bedre
forhold for arbeidssøkende å skaffe seg arbeid enn det har vært
i perioden 2005–2008. Sammenlignet med nivået for tre år siden har
arbeidsledigheten blitt mer enn halvert og befinner seg nå på et
historisk lavt nivå. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at andelen yrkeshemmede fremdeles er høy, og har kun
blitt redusert med 7 000 i samme periode som antallet arbeidsledige
er redusert med mer enn 40 000.
Den internasjonale finanskrisen vil bidra til
at antallet arbeidsledige i 2009 trolig vil bli høyere enn det Regjeringen
har tatt høyde for. Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at de som nå står i fare for å miste arbeidet sitt, i all
hovedsak er kvalifiserte for arbeid. Det disse menneskene derfor
har behov for er en ny jobb, ikke et nytt tiltak. Disse medlemmer viser
i den anledning til de respektive partiers alternative statsbudsjett,
som gir et godt grunnlag for vekst, bedre rammevilkår og flere nye
jobber, enn det budsjettopplegg med skatteskjerpelser som Regjeringen
har fremmet.
Komiteens medlem fra Høyre mener
at selv i en tid med negativ utvikling i sysselsettingen, slik vi
står overfor i 2009, bør en sørge for en sterkere prioritering i
arbeidsmarkedstiltakene enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor rammen i kap. 634 post
76 reduseres med 150 mill. kroner, og hvor 100 mill. overføres til
Basisprogram for kompetanse i arbeidslivet. Denne prioriteringen
vil bidra til at mennesker som står i fare for å miste arbeidet
i året som kommer, skal få styrket sin basiskompetanse, og dermed
redusere risikoen for å miste arbeidet, og styrke muligheten for
å komme raskt ut i ny jobb ved arbeidsledighet.
Samtidig bør en styrke satsingen overfor de yrkeshemmede,
for å sørge for at de som står lengst unna arbeidslivet får en sjanse
til arbeid. Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett,
hvor antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede økes med 1 000, mot
en samlet reduksjon på 3 000 i antallet ordinære tiltaksplasser.
Dette medlem viser videre til
Høyres fattigdomspakke, hvor det foreslås 10 mill. kroner til lavterskeltilbudet
"Ut på tunet/Grønn omsorg" og 10 mill. kroner til "Snu i døra"-prosjekter,
tiltak som er rettet mot unge mennesker som oppsøker sosialkontoret,
etter mønster fra suksessrikt sosialarbeid i kommunene Time og Klepp.
Disse tiltakene øremerkes innenfor de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste
prognoser tyder på en klar stigning i arbeidsledigheten og fallende sysselsettingsvekst
utover i 2009 som en konsekvens av finanskrisen. I mange store land
er økonomien i, eller nær resesjon, og dette vil også påvirke norsk
økonomi på en negativ måte.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
allerede i statsbudsjettet for 2009 kunne vist en mer aktiv innsats
for å dempe den forventede økningen i ledigheten utover i 2009 som
følge av finanskrisen og internasjonale lavkonjunkturer. Disse
medlemmer mener at statsbudsjettet muligens var tilpasset
den økonomiske situasjonen slik den så ut på sensommeren 2008, men ikke
de store endringene som har skjedd i konjunkturbildet etter dette. Disse
medlemmer vil vise til sine respektive partiers alternative statsbudsjett
for 2009, hvor det er foreslått en sterkere satsing på vedlikehold
og investeringer i samferdselssektoren og i offentlig sektor. Disse tiltakene
ville hatt en positiv effekt på utviklingen i sysselsetting og ledighet,
dersom de hadde blitt vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjettforslaget
foreslår å videreføre antallet arbeidsmarkedstiltak på samme nivå
som i 2008. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen
i denne situasjonen følger utviklingen i arbeidsmarkedet særlig
nøye, og gir en grundig redegjørelse i Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 for utviklingen i arbeidsmarkedet fra høsten 2008 til våren 2009,
i særlig grad hvordan dette har påvirket situasjonen og mulighetene
for utsatte grupper. Både tiltaksnivået og sammensetningen av tiltaksporteføljen
bør vurderes på nytt frem til Revidert nasjonalbudsjett, med sikte
på en økning av tiltak overfor utsatte grupper, dersom situasjonen
utvikler seg i tråd med de nyeste prognosene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor kap 634 post 76 er styrket
med 30 mill. kroner til økt arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen har sendt ut på høring
et forslag om å konkurranseutsette attføringstjenester. Dette
medlem er sterkt tvilende til at dette vil være et grep
som gir høyere kvalitet i arbeidet for attføring, og viser i den forbindelse
til høringsuttalelser både fra attføringsbedriftene og fra Landsorganisasjonen.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
at stadig flere arbeidstakere går usikre tider i møte. Alle rapporter
tyder nå på at ledigheten går langt fortere oppover enn tidligere
antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009. Tidligere erfaringer har vist at det
er de med kortest tilknytning til arbeidsmarkedet som først får problemer
både med å komme ut i arbeid, og beholde arbeid. Yrkeshemmede er
blant de med størst problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslo å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, på
henholdsvis 26,4 mill. kroner, og 4,4 mill. kroner til en samlet kostnad
av 30,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange uføre utnytter muligheten til å tjene penger ved å
arbeide ved siden av uførepensjonen. Dette viser at det er rom for
at flere uføre kan delta i arbeidslivet basert på hvor mye restarbeidsevne
den enkelte har. Regjeringen viser til at ordningen med reaktivisering
av uføretrygdede ikke har vist tilfredsstillende resultat. Disse
medlemmer mener en har satt for lite fokus på å utnytte
denne ordningen.
Disse medlemmer mener at NAV
i langt større grad skal kunne kreve at restarbeidskraften for den
enkelte utprøves, og at det stilles krav om at den enkelte som har
restarbeidskraft, bruker denne. Disse medlemmer viser
til at ved å få flere personer over fra uføretrygd, eller at deres
restarbeidskraft utnyttes, vil en på sikt spare store beløp i trygdeutbetalinger,
samt hjelpe den enkelte til et bedre inntektsgrunnlag gjennom ordinært
arbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det foreslås at det opprettes en
ny post (77) og at det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet.
Det foreslås bevilget 230 mill. kroner for 2009, mot
260 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Likeledes foreslås
det 53,2 mill. kroner under kap. 3635 for 2009 mot 86,7 mill. kroner
i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
sine merknader til St.prp. nr. 1 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008),
jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Budsjett-innst. S.
nr. 15 (2007–2008) og understreker at personer med rett til ventelønn
skal ha krav på samme oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten
som alle andre som er falt ut av arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fremdeles er en betydelig arbeidsstyrke som hever ventelønn. Disse medlemmer viser
til helheten i sitt alternative statsbudsjett for 2009, hvor en
satser på en kraftig utbygging av infrastrukturen, og hvor en gjennom
kraftig skatte- og avgiftslette stimulerer til økt aktivitet. Gjennom
en slik politikk vil en kunne få langt flere som har ventelønn ut
i ordinært arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det snarest
bør iverksettes tiltak for at flere som i dag går på ventelønn,
går over i produktivt arbeid. I dagens arbeidsmarked med mangel
på arbeidskraft vil en langt lettere skaffe arbeid til denne gruppen. Disse
medlemmer mener at innretningen med ventelønn, hvor en kan
heve full lønn i mange år etter en omorganisering i statlig sektor,
er uheldig og vanskelig lar seg forene med arbeidslinjen som det
er bred politisk enighet om. Ventelønnsordningen bidrar i dag til
at kvalifisert og etterspurt arbeidskraft blir stående utenfor arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en reduksjon
på dette kapitlet på 70 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor en slik avvikling gir
en innsparing på 10,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine forslag til alternativt statsbudsjett
for 2009, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremme forslag slik at ordningen med ventelønn
avskaffes for nye tilfeller fra 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere
vedtak i lov om statens tjenestemenn sist endret 17. juni 2005 (tjenestemannsloven)
hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra
1. januar 2006. Disse medlemmer mener fortsatt at denne
ordningen bør avvikles og viser til forslag om dette i Innst. O.
nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Det foreslås bevilget 413,2 mill. kroner for
2009, mot 360,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Likeledes
foreslås det 25 mill. kroner under kap. 3640 for 2009 mot 23,9 mill.
kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
de brede oppgavene Arbeidstilsynet har og til de sentrale mål om
et mer inkluderende arbeidsliv med færre skader og sykdom som følge
av arbeidsmiljøet. Videre understrekes ansvaret for håndheving av
regelverk knyttet til sosial dumping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
vil styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt og at dette
skal skje både gjennom Regjeringens politikk overfor ILO og gjennom
blant annet utenrikspolitikken, bistandspolitikken, handelspolitikken,
eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Flertallet støtter
dette initiativet.
Komiteen viser til
at tiltakene i Regjeringens første handlingsplan mot sosial dumping
fra 2006 nå er iverksatt. Ordningen med id-kort i bygg- og anleggsbransjen
trådte i kraft 1. januar 2008. Med bakgrunn i handlingsplanen vedtok Stortinget
i juni 2007 endringer i regelverket for inn- og utleie og i allmenngjøringsloven,
jf. Ot.prp. nr. 56 (2006–2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og
innsynsrett for tillitsvalgte mv.), jf. Innst. O. nr. 92 (2006–2007).
Forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett
trådte i kraft 14. mars 2008. Forskriften om bemanningsforetak ble
vedtatt i juni 2008, og vil tre i kraft høsten 2008. Registeret for
bemanningsforetak er lagt til Arbeidstilsynet, som også vil føre
tilsyn med regelverket.
Komiteen viser også til at kravene
i ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter
nå er utvidet til også å gjelde kommunal sektor og er gjennomført
med virkning fra 1. mars 2008.
Komiteen viser videre til at
informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere er intensivert.
Komiteen viser til svarbrev av
20. november 2008 fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje
Andersen til kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med
spørsmål vedrørende opprettelsen av et nytt servicesenter for utenlandske
arbeidstakere i Stavanger. Brevet ligger vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg hvor
positivt de samordnede tjenestene fra Arbeidstilsynet, UDI, politiet
og Skatteetaten ved Servicekontoret på Tøyen i Oslo er mottatt. Flere
byer ønsker nå slikt tilbud, og i løpet av 2009 etableres et servicekontor
for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra Oslo. Dette
innebærer at også Arbeidstilsynet bidrar med stillinger på kontoret
i Oslo og det planlagte kontoret i Stavanger.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at handlingsplanen har hatt effekt, og det er en tendens til at
flere virksomheter nå følger norske regler om lønns- og arbeidsvilkår.
Det er allikevel fortsatt utfordringer knyttet til å få avdekket
alle tilfeller av sosial dumping i flere bransjer. I tillegg skal
overgangsordningene for individuelle arbeidstakere fra nye EU-land
oppheves senest 1. mai 2009. Regjeringen foreslår derfor en handlingsplan
2 mot sosial dumping.
Dette flertallet støtter de foreslåtte
bevilgninger og Regjeringens arbeid for å styrke både Arbeidstilsynets
og Petroleumstilsynets rolle ytterligere med blant annet de foreslåtte
tiltak i Handlingsplan 2 mot sosial dumping. Handlingsplan 2 innebærer
økte ressurser til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner, en effektivisering
av allmenngjøringsordningen og utredning av en modell for solidaransvar
etter allmenngjøringsloven. I tillegg til å sikre faktisk lønnsutbetaling
er siktemålet for et solidaransvar å gi oppdragsgivere sterkere
motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Andre tiltak er
id-kort i renholdsbransjen, regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen,
tiltak for å bedre informasjonen om regelverket om yrkesskadeforsikring
og mer informasjon og veiledning til arbeidstakere og virksomheter
om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Videre vil Regjeringen gjennom
kontakt med landbrukets organisasjoner bidra til satsing på informasjon
til foretak i landbruket som bruker utenlandsk arbeidskraft. Arbeidstilsynets
tilsyn rettet mot sosial dumping i landbrukssektoren vil intensiveres.
Dette flertallet støtter dette
arbeidet og ber Regjeringen særlig om å intensivere arbeidet mot
sosial dumping i bransjer som hotell og restaurant, renhold og transport.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
ber Regjeringen om å innføre en ordning med Regionale verneombud
i renholdsbransjen. Som for hotell- og restaurantbransjen forutsettes
det at oppgavene, kostnadene og mulige finansieringsordninger utredes
nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeidstilsynets oppgave er å føre tilsyn, informere, behandle
søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid. Disse
medlemmer viser til at det er et betydelig potensial til
forenklinger i lovverket som Arbeidstilsynet er satt til å forvalte.
Dette må skje både gjennom forenklet behandling i Arbeidstilsynet
og gjennom lovendringer i Stortinget. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeidstilsynet har en viktig oppgave når det gjelder
kontroll av sosial dumping og tiltak for å minske sykefraværet,
noe disse medlemmer støtter.
Med bakgrunn i ovenstående, og behovet for fokus
på effektiv drift, viser disse medlemmer til sitt
alternative statsbudsjett hvor Arbeidstilsynets budsjett reduseres
med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjennomgå
lover og forskrifter som Arbeidstilsynet håndhever med sikte på
å fjerne unødvendige lover, samt å forenkle eksisterende lovverk
og forskrifter."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er grunnleggende positivt med arbeidsinnvandring.
Dette stimulerer til vekst i økonomien, til å dekke behov for arbeidskraft
og til sosial utjevning også på tvers av landegrensene. Selv om
det kan hefte utfordringer på lang sikt i forhold til velferdsapparatet,
vil gevinsten av arbeidsinnvandring alltid være større enn utgiften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at man må sørge for effektfulle virkemidler
for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet. Utgangspunktet for
dette skal likevel være å sikre utenlandske arbeidstakere gode lønns-
og arbeidsvilkår, ikke motvirke konkurranseelementet i lønnsdannelsen.
Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like mye vært et arbeid
for å forhindre konkurranse på lønn, ikke å sikre utenlandske arbeidstakere
gode vilkår. Dette er en innfallsvinkel til arbeidet mot sosial
dumping som disse medlemmer tar prinsipiell avstand fra.
Komiteens medlem fra Høyre påpeker
at den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten.
Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet
til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet, og bidra til
at utenlandske arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha.
Dette medlem viser derfor til
sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007)
og St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007)
og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008), hvor bevilgningen til
Arbeidstilsynet er styrket i Høyres alternative statsbudsjett for
de respektive år. Denne styrkingen videreføres i Høyres alternative
statsbudsjett for 2009, hvor bevilgningen økes med 5 mill. kroner
utover Regjeringens ramme. Dette medlem vil også
bemerke at dersom en styrking av Arbeidstilsynets arbeid mot sosial
dumping bidrar til at flere useriøse aktører blir avslørt, er dette
like mye et symptom på et mer effektivt tilsyn, som det er på et
økende problem med sosial dumping.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i forbindelse med budsjettforslaget for 2009 også leverer åtte nye
tiltak mot sosial dumping, i handlingsplan 2. Ett av tiltakene som
foreslås er å innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen. Dette
medlem viser til at en sammenslutning på tillitsvalgtnivå
ikke trenger en initiering fra myndighetshold, samt at tilsynet med
arbeidslivet er et offentlig ansvar. På denne bakgrunn vil ikke dette
medlem støtte dette forslaget.
Ett av de tiltak som foreslås, er å innføre
et tilsvarende id-kort i renholdsbransjen. Høyre har tidligere støttet
forslag om id-kort i bygg- og anleggsbransjen. Dette medlem etterlyser
informasjon om hvordan dette har bidratt til å avdekke sosial dumping
innenfor denne næringen, men vil likevel støtte forslaget om et
slikt system også innenfor renholdsbransjen.
Det vises videre til at to av tiltakene er å
styrke informasjonen knyttet til rett til yrkesskadeerstatning,
samt at Arbeidstilsynet skal prioritere sitt ansvar med informasjon
og veiledning om ansvar og plikter i norsk arbeidsliv. Dette er
tiltak dette medlem støtter.
Dette medlem støtter også Regjeringens forslag
til tiltak mot sosial dumping i landbruket. Rapporter tyder på at
det er behov for en økt innsats på dette feltet. Dette medlem vil
likevel påpeke at det er viktig at innsatsen mot sosial dumping
ikke vanskeliggjør landbrukets behov for sesongarbeidskraft eller
individuell avlønning på akkord.
Når det gjelder de øvrige forslagene, med unntak av
en styrking av Arbeidstilsynet, vil dette medlem gå
imot disse. Det registreres at Regjeringen ønsker en såkalt effektivisering
av allmenngjøringsloven. Dette medlem vil påpeke
at en definisjon av sosial dumping som "alt som ikke er allmenngjort"
er meget snever, som ikke står i stil med organisasjonsfriheten
i arbeidslivet eller den grunnleggende avtalefriheten mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver. Dersom Regjeringen har til hensikt å forhindre
lønnsvilkår som i sterk grad skal regulere nedre lønnsnivå, er det
påfallende at en i stedet for å vurdere minstelønn som alternativ,
faller ned på det virkemiddel som LO står for, nemlig allmenngjøringsloven. Dette
medlem viser til at Regjeringen videre igangsetter en utredning
av "Solidaransvar for arbeidsgivere etter allmenngjøringsloven,"
noe som også utkvitterer en viktig valgkampsak til LO. Det konstateres
riktignok at Regjeringens virkemiddel er en utredning, ikke en innføring,
og sånn sett ikke fullstendig i samsvar med LOs krav om at solidaransvar
skal på plass innen kongressen, våren 2009. Dette medlem mener
solidaransvar svekker det alminnelige rettsprinsipp om at det er
den som bryter en lov som skal straffes, ved at en oppdragsgiver
gis ansvar for å rette opp lovbrudd begått av en underleverandør.
Dette vil ikke bidra til mindre useriøsitet hos useriøse underleverandører,
men mer, da en ikke selv vil bli straffet for eventuelle lovbrudd.
Solidaransvar vil også gi dårligere rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter, og derved kan dette gjøre det mer lønnsomt ikke å følge
de reglene som gjelder i arbeidslivet. Sånn sett kan det hevdes
at solidaransvar åpner for at det skal bli mer sosial dumping og
ikke mindre, og dette medlem støtter derfor ikke
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Ot.prp. nr. 56 (2006–2007) Om
lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie,
påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.),
hvor Regjeringen fremmet en rekke innstramninger som skulle bidra
til mindre sosial dumping. Stortingets behandling, jf. Innst. O.
nr. 92 (2006–2007), avdekket at mange av de tiltak som der ble foreslått
og som ble vedtatt av et flertall i Stortinget, bygde på forutsetninger
som ikke i tilstrekkelig grad kunne dokumentere effekt, og som i
visse tilfeller viste betydelig faglig og juridisk uenighet mellom
Arbeids- og inkluderingsdepartement og Justisdepartementets lovavdeling.
I forbindelse med behandlingen ble det fremsatt et forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre om å utarbeide en sjekkliste for oppdragsgivere,
som ivaretar den enstemmige intensjonen om å skape et regelverk
til bekjempelse av sosial dumping, samtidig som det er effektivt,
ubyråkratisk og ikke svekker rammevilkår for næringslivet:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal kreve dokumentert
hos et bemanningsforetak eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse.
Listen kan blant annet bygge på følgende punkter:
Dokumentasjon for
at underentreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns-
og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene
Dokumentasjon for at underentreprenørene
er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene
Dokumentasjon for at underentreprenøren
er registrert i Brønnøysundregistrene
Krav om fremleggelse av skatteattest
Krav om fremleggelse av firmaattest fra
hjemlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslaget dessverre ikke fikk tilslutning
fra et flertall i Stortinget.
Komiteens medlem fra Høyre er
likevel fremdeles overbevist om at forslaget, i sammenheng med styrking
av Arbeidstilsynet, ville ført til en inngående og varig kamp mot
useriøse aktører i arbeidslivet og derved avdekket sosial dumping,
enn forslag som i stor grad bare kan karakteriseres som symbolpolitikk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti legger til grunn at Regjeringen i utredningen
av en modell for solidaransvar etter allmenngjøringsloven også foretar
en kost/nytte-vurdering, det vil si at både økonomiske og administrative
kostnader for næringslivet og gevinster for arbeidet mot sosial
dumping forsøkes analysert og tallfestet.
Det foreslås bevilget 190,4 mill. kroner for
2009, mot 175,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Likeledes
foreslås det 80 mill. kroner under kap. 3642 for 2009 mot 71,85
mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
sine merknader under kap. 640 Arbeidstilsynet om tiltak mot sosial
dumping.
Komiteen viser til at det i petroleumsvirksomheten
er et potensial for storulykker med store negative konsekvenser
og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. Resultatene
fra den årlige rapporten "Risikonivå i petroleumsvirksomheten" (RNNP
– tidligere RNNS) er helt sentrale i vurderingen av risiko for storulykke.
En overordnet vurdering av storulykkesrisikoen viser positiv utvikling
for siste 3-årsperiode. Siden desember 2007 har det vært tre alvorlige
hendelser med utslipp av olje til sjø på norsk sokkel.
Komiteen viser til at nyere forskning
og resultater fra RNNP viser at det ikke er en entydig sammenheng
mellom risiko for personskader og storulykker og at denne kunnskapen
har ført til at Petroleumstilsynet har påpekt nødvendigheten av
større fokus på storulykker, uten at det må medføre mindre innsats
mot personulykker og arbeidsbetinget sykdom.
Komiteen understreker videre
viktigheten av å fjerne risikoen for hydrokarbonlekkasjer og at målrettet
arbeid på dette feltet har gitt resultater. Næringens målsetting
for redusert antall hydrokarbonlekkasjer til maksimalt ti hydrokarbonlekkasjer
per år innen 2008 ble nådd allerede i 2007. Det er viktig at arbeidet
for ytterligere reduksjoner fortsetter.
Komiteen påpeker at i et storulykkesperspektiv vil
Petroleumstilsynet i tiden fremover stå overfor flere ulike sikkerhetsutfordringer
blant annet knyttet til teknisk tilstand på eldre installasjoner, CO2-håndtering og integrerte operasjoner. Komiteen viser
til at tilsyn har avdekket at aktører ikke på en fullgod måte kan
dokumentere tilstrekkelig oversikt over vedlikeholdsbehov og at vedlikeholdsprogrammer
ikke står i forhold til storulykkesrisiko.
Komiteen viser til at Petroleumstilsynet
i 2007 påviste at petroleumsnæringen mangler et helhetlig risikobilde
på kjemikalieområdet, både når det gjelder nåværende situasjon og
historiske forhold. Dette har utløst betydelig aktivitet for å bedre
praksis i det enkelte selskap, og det er tatt initiativ til en rekke
FoU-prosjekter. Næringen må innhente eksisterende historiske data
og igangsette systematiske kartlegginger/målinger og risikovurderinger
av nåværende håndtering av, og eksponering for, kjemikalier både
offshore og på landanleggene. Komiteen understreker
at det er av den største betydning at dette følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
viser til St.meld. nr. 12 (2005–2006) Helse, miljø og sikkerhet
i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 197 (2005–2006) og understreker
at det er viktig å gi god medisinsk oppfølging til grupper som har
grunn til å frykte konsekvenser av tidligere eksponering for farlige
kjemikalier i petroleumsvirksomheten, og at arbeidsmiljømyndighetene
har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer for pasientutredninger
og gjennomført tiltak for koordinering av disse. Dette gir et bedre
grunnlag for å vurdere søknader om yrkesskadeerstatning. Flertallet viser
også til at Regjeringen i 2006 opprettet Nasjonalt overvåkingssystem
for arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt,
for å styrke kunnskapsgrunnlaget om helsefarlig kjemikaliebruk.
Flertallet viser til at vi i
dag har et utbygd system for å fange opp yrkesskadde gjennom obligatoriske
forsikringsordninger og trygderettigheter. Disse ordningene dekker
også dem som har blitt skadet etter kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien.
Yrkesskadde arbeidstakere bør fortsatt ha de samme
rettigheter, uavhengig av hvilken sektor de har arbeidet i. I de
tilfeller det viser seg at oljearbeidere er skadet gjennom eksponering
i arbeidet, må de eksisterende trygde- og forsikringsordningene
følges på samme måte som for andre arbeidstakere som skades i forbindelse
med utførelse av arbeid. Konsekvenser av eksponering for kjemikalier
i petroleumssektoren må utredes nærmere, og ny kunnskap om dette
må komme til anvendelse i de alminnelige ordningene for yrkesskadde.
Dersom det finnes tilfeller som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings-
og trygdeordninger, må det vurderes særskilte løsninger for disse.
Flertallet er informert i brev
fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 5. desember 2007 der
det bekreftes at det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene og
forskningsmiljøene om at det fortsatt er et stort behov for mer
kunnskap når det gjelder arbeidsmiljø og kjemikalier og at både
Regjeringen og petroleumsnæringen har iverksatt tiltak for å øke
kunnskapen på området, og at det erkjennes at mer må gjøres i denne
sammenheng.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at når det nå er åpnet for petroleumsvirksomhet i
deler av Barentshavet, som er et miljøsårbart område, må Petroleumstilsynet
sørge for at virksomhetene iverksetter nødvendige tiltak for å sikre
at risikonivået er akseptabelt. Petroleumstilsynet må vurdere de
aktuelle tiltakene i forbindelse med sin vurdering av virksomhetenes
samtykkesøknad til oppstart av aktivitet. Dette vil være i samsvar
med Regjeringens mål om at Norge skal være verdensledende på helse,
miljø, sikkerhet og beredskap i petroleumssektoren. Det vil også
være i tråd med målsetting om at petroleumsvirksomheten i Barentshavet
og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap
og miljøovervåking som er henholdsvis Fiskeridepartementets/Kystverkets og
Miljøverndepartementet/SFTs ansvarsområde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til
at det har vært alvorlige saker knyttet til kjemikaliebruk blant
oljearbeidere og nordsjødykkere. Det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene
og forskningsmiljøene på arbeidsmiljøområdet om at det fortsatt
er stort behov for mer kunnskap på feltet kjemisk helsefare, og
at det er begrenset tilgjengelighet på målbare, objektive indikatorer
på dette feltet. Kjemikalier er fortsatt en av de viktigste årsakene
til yrkessykdommer, -skader og arbeidsrelaterte dødsfall, selv om
psykososiale og muskelskjelettrelaterte lidelser over tid har blitt viktigere.
Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse
i 2006 er om lag 8 pst. av arbeidsstokken eksponert for kjemikalier
i form av støv, gass eller damp i mesteparten av arbeidstiden. Det
er også slik at 8 pst. av arbeidsstokken i mesteparten av arbeidstiden
er utsatt for hudirriterende stoffer.
Komiteen viser til St.meld. nr.
12 (2005–2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten,
som peker på at det fra petroleumsvirksomheten startet i 1966 og
frem til om lag 1980, var mangelfulle kunnskaper om helserisiko
ved kjemikaliebruk. Det er rimelig å anta at enkelte arbeidstakergrupper
i petroleumssektoren kan ha blitt påført langtidsvirkninger som
følge av eksponering for farlige kjemikalier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til konklusjonene
i Petroleumstilsynets prosjekt "Utvikling av risikonivå på norsk sokkel
2005 (RNNS)", som kan tyde på at det fortsatt er grunn til å følge
kjemikaliebruken i petroleumsvirksomheten nøye. Mange selskaper oppfylte
ikke kravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk, de hadde en
unødvendig stor portefølje av kjemikalier med stor helsefare og drev
i liten grad med utfasing av helsefarlige stoffer. Disse
medlemmer mener det er positivt at arbeidsmiljømyndighetene
har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer for pasientutredninger
og gjennomført tiltak for koordinering av disse. Dette gir et bedre grunnlag
for å vurdere søknader om yrkesskadeerstatning. Samtidig understreker disse medlemmer at
det er behov for et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper,
som omfatter helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet
på land der det er mulig.
Disse medlemmer mener at det
bør utredes om det er mulig å gi oljearbeiderne som har blitt skadet
som følge av kjemikalieksponering en rimelighetsbasert erstatning.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et
system for langtidsoppfølging av utsatte nordsjøarbeidere, som omfatter
helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der det
er mulig."
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede muligheten
for å gi nordsjøarbeidere som har blitt skadet som følge av kjemikalieeksponering, en
rimelighetsbasert erstatning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier
er det et innsparingspotensial. Ved bedre internkontroll vil dette
ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde, noe
som burde gi seg utslag i et lavere kontrollbehov. På denne bakgrunn
viser disse medlemmer til sitt forslag til alternativt
statsbudsjett hvor dette kapitlet ble redusert med 8 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 91,5 mill. kroner for
2009, mot 85,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet
innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning,
utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet
er å skape, kartlegge og formidle kunnskap om sammenhengen mellom
arbeid, sykdom og helse.
STAMIs hovedstrategi og utfordring for 2009
er å øke omfanget av og kvaliteten på kunnskap om arbeidsmiljøforhold,
herunder kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel-
og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede
arbeidsmiljøforhold, og storulykkesrisiko. Komiteen mener
dette er viktige områder å øke kunnskapsnivået på.
Komiteen merker seg at de forskningsfelt
og områder som skal prioriteres i 2009 er økt kunnskap om kjemiske
og biologiske arbeidsmiljøforhold, ergonomiske samt psykososialt
og organisatorisk arbeidsmiljøforhold. STAMI skal også vektlegge
videreutvikling av tiltaket Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø
og -helse (NOA), og formidle samfunnsnyttig kunnskap fra de ulike
forskningsaktivitetene. STAMI vil også videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling
med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Komiteen viser
også til at arbeidslivets parter, helsevesenet og forskningsmiljøer
er viktige målgrupper som STAMI vil samarbeide med.
Komiteen viser til viktigheten
av å ha kunnskap om og oversikt over sammenhengen mellom arbeid,
sykdom og helse. Det er også stort behov for oversikt over data
og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader
for å kunne forhindre dette i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier
er det et innsparingspotensial. Ved bedre internkontroll vil dette
ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde, noe
som burde gi utslag i et lavere kontrollbehov. På denne bakgrunn
viser disse medlemmer til sitt alternative forslag
til statsbudsjett hvor bevilgningen ble redusert med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 13 mill. kroner for 2009, mot
59,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 19,8 mill. kroner for
2009, mot 17,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 675,6 mill. kroner for
2009, mot 745 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til den praksisomleggingen som
Stortinget forutsatte for saker om krigspensjon for barn som under
andre verdenskrig ble direkte rammet av krigshandlinger (tidligere huleboere
og barn fra Holen skole). Komiteen slutter seg til
at dette vil føre til merutgifter.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Representantforslag nr. 64 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Arne Sortevik, Karin S. Woldseth og Kari Kjønaas
Kjos om å sørge for at ofrene etter bombingen av Laksevåg og Holen
skole får sine søknader om krigspensjon vurdert på nytt, jf. Innst.
S. nr. 267 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev av 29. oktober
2008 fra "Minneforeningen av 4. oktober 1944" hvor det fremkommer
at NAV hadde 78 krigspensjonssøknader fra Laksevåg som skulle behandles.
35 av disse var tidligere avslag som skulle behandles på nytt og
43 var nye søknader. Til da hadde de ferdigbehandlet 46 saker. 31
hadde fått avslag. Det var kun de som befant seg på Holen skole
som hadde fått innvilget søknadene, de øvrige hadde fått avslag.
Disse medlemmer viser videre
til pressemelding utsendt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet
13. mai 2008, hvor det står:
"Omleggingen av praksis i krigspensjonssaker innebærer
at NAV i spesielt alvorlige saker heretter vil kunne foreta en forenklet
vurdering av spørsmålet om hvorvidt det foreligger en årssakssammenheng
mellom krigshandlingen og den psykiske skaden som senere er oppstått."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Stortingets vedtak bygger på den forståelse
som fremkom i ekspertutvalgets anbefalinger, og vil derfor påpeke
viktigheten av at Arbeids- og velferdsdirektoratet følger ekspertgruppens
anbefalinger, samt at de legger til grunn dommen i Gulating lagmannsrett fra
november 2005, når de nå gjennomgår avslagssakene på nytt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av Representantforslag nr. 64 (2006–2007).
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en billighetserstatningsordning
for huleboerne og de tvangsdeporterte i Finnmark og Nord-Troms,
og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Det foreslås bevilget 638 mill. kroner for 2009 mot
658 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere
på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen
forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.
Komiteen viser for øvrig til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at pensjonsreformen
blant annet innebærer tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn
og understreker viktigheten av at dette arbeidet skjer i samarbeid
med sjømennenes organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gikk imot innføringen av modernisert folketrygd,
og valgte heller å beholde dagens pensjonssystem med enkelte justeringer.
Det foreslås bevilget 1 230 mill. kroner for
2009 mot 1 090 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dagens
AFP-ordninger er tidligpensjonsordninger som kan utbetale pensjon
til personer i alderen 62–67 år. I det nye pensjonssystemet åpnes
det for fleksibelt uttak av folketrygdens alderspensjon allerede
fra 62 år. Det var derfor behov for å tilpasse AFP-ordningen til
dette. Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret
våren 2008 en avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) som er
tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden.
Flertallet viser til at det er
grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-mottakere i årene fremover
fordi befolkningsfremskrivningene til SSB viser at antall personer
i aldersgruppen 62–67 år vil øke fra 233 000 ved utgangen av 2007 til
282 000 ved utgangen av 2010. På den annen side vil flertallet vise
til at den nye pensjonsreformen innebærer betydelige endringer i
pensjonsregelverket som forventes å påvirke pensjoneringsatferden
hos befolkningen. En fleksibel alderspensjon fra 62 år der alle
år med inntekt teller med ved beregningen av pensjonen, innebærer
at pensjonen blir høyere jo lenger man arbeider.
De samme prinsippene er lagt til grunn for den nye
AFP-ordningen.
Flertallet er imidlertid usikre
på i hvor stor grad det nye pensjonsregelverket rent faktisk vil påvirke
pensjoneringsadferden til befolkningen, herunder AFP-pensjonistene
– og mener det derfor er viktig å følge utviklingen løpende for
å sikre at fremtidens pensjonssystem forblir bærekraftig.
Flertallet har merket seg at
utviklingen i pensjoneringsmønsteret er endret som følge av etableringen
av AFP-ordningen. Relativt mange benytter ordningen, men samtidig
er det en markant reduksjon i nye uførepensjonister mellom 50 og
62 år.
Flertallet har merket seg at
partene i LO/NHO-ordningen har lagt opp til at årlige finansinntekter
går til å styrke fondet for ordningen, slik at underdekningen gradvis
reduseres. Flertallet viser til at partene i arbeidslivet
i privat sektor under lønnsoppgjøret i 2008 har avtalt en ny AFP-ordning
som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden og en egen
kompensasjonsordning for de årskullene som ikke har samme mulighet
til å kompensere for effekten av levealderjustering grunnet maksimal
opptjening på 40 år. Flertallet legger vekt på å
få til en tilpassing av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret
for 2009, selv om tidspunktet for gjennomføring av fleksibelt uttak
av alderspensjonen er forskjøvet med ett år. Flertallet ser det
som viktig at arbeidstakere med AFP-rettigheter får mulighet til
å treffe sine valg på bakgrunn av avklarte økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at da AFP-ordningen ble etablert på slutten av 80-tallet, skulle
den gi sliterne en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet,
uten å tape økonomisk.
Disse medlemmer konstaterer at
årets lønnsoppgjør i privat sektor og den nye fremforhandlede AFP-ordingen
ikke lenger handler om sliterne. Dette bekreftes ved at de som orker å
stå i stillingen i mange år vil komme betydelig bedre ut med den
nye ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
en tredjedel av AFP-pensjonistene mener de har bedre helse enn andre
på samme alder. Bare én av ti vurderer den til å være dårligere,
viser en undersøkelse foretatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
Disse medlemmer viser til statistikk
fra NAV der det går fram at nærmere 42 300 personer mottok AFP ved
utgangen av juni 2007. Dette var en økning på 9,6 pst. fra samme
tidspunkt året før. Videre viser tall fra SSB at antall personer
i AFP-alder (aldersgruppen 62–67 år) øker fra ca. 233 000 ved utgangen
av 2007 til 282 000 ved utgangen av 2010.
Disse medlemmer mener den nye
fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner,
og mener videre det er dypt urettferdig at nærmere en million uorganiserte
ikke får nyte godt av ordningen.
Disse medlemmer går inn for en
ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer tydelig
rettet mot dem som virkelig trenger den. Dette innebærer at man
finner tilbake til utgangspunktet, samt at ordningen må utvides
til også å omhandle dem som ikke er organisert i bedrift med tariffavtale.
Disse medlemmer mener at statens
oppgave er å sørge for gode, generelle velferdsordninger, og at
disse skal vedtas av Stortinget, ikke i lønnsoppgjør.
Disse medlemmer mener at en ny
og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) bør innholder, følgende
hovedegenskaper:
At ordningen skal
bygge på den opprinnelige intensjonen ved at den ivaretar sliterne.
At ordningen utvides til også å omhandle
dem som ikke er bundet av en tariffavtale.
At man ikke kan kombinere AFP/sliterpensjon og
arbeid. Det opprettholdes derfor et toleransebeløp på hvor mye man
kan tjene. Inntekt utover dette beløpet medfører avkorting av AFP/sliter-tillegget.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremmer en
rekke forslag som skal bidra til at mennesker velger å jobbe lenger
i stedet for å gå av med AFP. Endringene gir økonomiske insentiver
til å velge arbeid, gjennom et eget skattefradrag på 6 000 kroner
i året for arbeidstakere over 62 år, og gjennom en liten økning
i trygdeavgiften for AFP-mottakere. Samlet vil disse endringene
bidra til at kap. 666 ble redusert med 72 mill. kroner.
Dette medlem viser til overenskomsten
mellom partene i arbeidslivet om en modernisert AFP i privat sektor.
Det vises også til at Regjeringen har påpekt at den moderniserte
AFP er å regne som et nøytralt påslag til alderspensjonen. I avtalen
ble det blant annet poengtert at innfasingen av modernisert AFP
skal evalueres av partene i 2017. Når man kjenner til at de største
strukturelle endringene i pensjonsreformen skjer innenfor den moderniserte
folketrygden, er det uklart hva en slik evaluering skal munne ut
i. Dette medlem har imidlertid lagt merke til at
det som i avtalen mellom partene, og fra Regjeringens side, kalles
en evaluering, i fagbevegelsen omtales som "omkamp." Det er et vesentlig
poeng at pensjonsreformens innfasing skjer etter forutsigbare rammer
og at eventuelle endringer i reformen gjøres under ett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om bekreftelse på
at det i forbindelse med hovedoppgjøret i 2018 er utelukket at staten
skal bidra til noen ny forhandling om AFP-ordningen."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) anslo at forslag om et flatt skattefradrag på 3 000
kroner for alle mellom 62–67 år som ikke mottok pensjon eller trygd,
ville medføre et noe lavere antall AFP-pensjonister, og dermed også
et lavere bevilgningsbehov. På bakgrunn av at skatteforslaget ikke
er vedtatt, vil dette medlem i denne innstilling
ikke fremme noe alternativt forslag til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er glad for at de nåværende regjeringspartier
og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles
pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt
å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å
heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal
løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. I tråd med
hovedlinjene i pensjonsreformen, mener disse medlemmer at
det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor en rekke endringer i skatte-
og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67
år antas å føre til at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister
årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på samlet 74 mill. kroner,
hvorav 24 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets
budsjett. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsvedtak for 2009 og Innst.
O. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Det foreslås bevilget 300 mill. kroner for 2009 mot
275 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen
med supplerende stønad ble innført fra 1. januar 2006 og at Regjeringen
varsler en stortingsmelding med evaluering av ordningen i årsskiftet
2008/2009. Flertallet merker seg at satsene for supplerende
stønad i forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble økt og at satsene videre
følger samme opptrappingsplan som særtillegget for alders-, uføre-
og etterlattepensjon. Flertallet mener dette ivaretar
formålet med ordningen, som er å sikre personer med liten eller
ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med
minstepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år
ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden reguleres av egen lov og
er ikke en folketrygdytelse. Stønaden vil, i mange tilfeller, bli
en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp og må etter disse
medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse. Disse
medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden ikke er
en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett. Disse
medlemmer mener derfor det er naturlig at ytelsen utbetales
gjennom de kommunale sosialkontorene.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008)
Endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
– Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av minsteytelser
mv.), jf. Innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Disse medlemmer viser også til
behandlingen av Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer i
folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg, jf. Innst. O. nr. 6 (2008–2009).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor
man reduserer kap. 667 post 70 med 290 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 203,492 mill. kroner for 2009
mot 187,099 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Statusrapport 2007 – Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt
funksjonsevne fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med
nedsatt funksjonsevne. Rapporten viser til at det på mange samfunnsområder
fremdeles er utfordringer før likestilling for personer med nedsatt
funksjonsevne er oppnådd. Komiteen er derfor svært
opptatt av at lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) blir fulgt
opp innen alle samfunnsområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
og Innst. O. nr. 68 (2007–2008). Loven ble vedtatt i Stortinget
i juni 2008 og trer i kraft 1. januar 2009. Formålet med loven er
å fremme likestilling og likeverd, sikre like rettigheter og muligheter
og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nedbygging
av funksjonshemmende barrierer er et av de viktigste virkemidlene
for realisering av lovens formål. Det er i Ot.prp. nr. 44 (2007–2008)
forutsatt at krav om universell utforming av bygninger mv. skal
innarbeides i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008)
Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(byggesaksdelen), som ligger til behandling i Stortinget. Det er
her varslet at skjerpede krav til universell utforming av nye bygninger
mv. vil komme i forskrift. Selv om det ikke er lagt opp til noen tidsfrist
for universell utforming av nybygg, slik Syse-utvalget foreslo i
forbindelse med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, legger Regjeringen
opp til at de nye reglene om nybygg skal gjelde fra byggesaksdelen
av plan- og bygningsloven og nye forskrifter trer i kraft.
Det er åpnet for å fastsette tidsfrister for
universell utforming av eksisterende bygg og anlegg for nærmere
angitte bygningskategorier i forskrift til bygningsdelen av ny plan-
og bygningslov. Flertallet viser i den forbindelse
også til den varslede handlingsplanen som er under utarbeidelse
i Barne- og likestillingsdepartementet og framlegges våren 2009.
Det tas sikte på at alle nyanskaffelser og større oppgraderinger
av samferdselsmateriell skal tilfredsstille kravene til universell
utforming fra 1. januar 2009. Stasjoner, trafikkterminaler mv. kan
derimot omfattes av forskrift til plan- og bygningsloven. Ny IKT
skal være universelt utformet fra 1. juli 2011og gammel IKT fra
1. januar 2021.
Flertallet understreker betydningen
av at Norge forbereder ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006), undertegnet i mars 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selv om det
så langt ikke er fastsatt noen tidsfrister for når eksisterende
bygg skal være tilgjengelig, er det etter disse medlemmers mening
viktig at tidsfrister så snart som mulig kommer på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive
partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr.
44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. Innst.
O. nr. 68 (2007–2008).
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at det ikke ble vedtatt å innføre én, allmenn tidsfrist
for universell utforming av eksisterende bygninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker den nye tilgjengelighetsloven
velkommen, men mener det haster med å gjennomføre ytterligere tiltak
for å gjøre samfunnet langt mer tilgjengelig for personer med nedsatt
funksjonsevne enn det som er tilfellet i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag slik at fristen for å tilrettelegge eksisterende bygg,
anlegg og uteareal m.m. til universell utforming, settes til 2025."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
sikre at det innføres en allmenn tidsfrist for universell utforming
av eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud
mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven) hvor Venstre alene og sammen med Kristelig
Folkeparti og delvis Fremskrittspartiet fremmet en rekke forslag. Dette
medlem er skuffet over Regjeringens manglende engasjement
for å sette tidsfrister for når Norge i større grad skal være universelt
utformet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være universelt
utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transportmidler skal være
universelt utformet innen 1. januar 2025."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsippet
om aktiviseringsplikt speilvendes og at offentlige og private virksomheter
må søke om unntak fra denne hvis kravet skal fravikes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme og implementere
en standard for universell utforming av jernbanestasjoner som også
ivaretar hensynet til andre togoperatører enn NSB AS."
"Stortinget ber Regjeringen stille krav om tilgjengelighet
for alle gjennom universell utforming ved innkjøp av nye tog og
ved oppgradering av eksisterende materiell gjennom statens rammeavtale
med NSB og anbud innenfor togtrafikken."
"Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av
alle prosjektene innenfor jernbanen og sørge for at disse oppfyller
kravet om tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming."
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjon
rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysiske forhold
i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell
tilrettelegging."
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og utdanning blir
omfattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til
generell tilrettelegging (universell utforming)."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav
om universell utforming innarbeides i offentlige anbud."
"Stortinget ber Regjeringen om snarest å sette
en tidsfrist for når all film og alle TV-sendinger skal tekstes
av hensyn til hørselshemmede."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen for
universell utforming av nye bygninger fra 1. juli 2009 blir å anse
som en eksakt frist."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at muligheten
til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår etter at tidsfrister
for de enkelte kategorier av bygg, anlegg, uteområder, transport og
IKT er satt og nådd. Tiltak i offentlig regi har i utgangspunktet
ikke adgang til å påberope seg uforholdsmessig byrde."
"Stortinget ber Regjeringen utrede alternative
finansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til universell
utforming av eksisterende bygg/anlegg og uteområder rettet mot allmennheten.
Det forutsettes at støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak
og at det ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle virksomhetene
bruker egne midler på tiltakene. Det forutsettes at støtteordningene
ikke skal dekke kostnader til ordinært vedlikehold eller oppussing."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glassflater
på bygninger blir merket av hensyn til synshemmede innen 1. januar
2011."
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tidsfristen
for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) settes til 1. januar 2019."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepart
og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge snarest
ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt
funksjonsevne, og tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) som omhandler diskriminering."
Komiteen understreker
betydningen av det selvhjelps-, likemanns- og velferdsarbeidet som nedlegges
av funksjonshemmedes egne organisasjoner. Komiteen vil
i den forbindelse spesielt henlede oppmerksomheten på den delen
av tilskuddsordningen som skal dekke ferietilbud, spesielt for barn
med nedsatt funksjonsevne, men også for voksne. Ordningen er endret
fra og med 2008. Komiteen imøteser en vurdering av hvordan
den nye ordningen virker, herunder hvordan behovet for ledsager
blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til viktigheten av likemannsarbeid, ferieleir for barn med kronisk
sykdom eller nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoners arbeid
og øker kap. 847 post 70 med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at midler som tidligere ble disponert over Miljøverndepartementets budsjett
nå i sin helhet er overført Barne- og likestillingsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at målrettet informasjons-, forsknings- og utviklingstiltak
som bidrar til å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne,
er viktig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
tidligere forslag om en "opplysningskampanje" som ville være et
viktig virkemiddel for å spre informasjon til brukergruppen. Disse
medlemmer viser videre til den nylig vedtatte antidiskrimineringsloven. Regjeringen
foreslår i sitt statsbudsjett 18,6 mill. kroner til oppfølging av
denne loven, noe som i realiteten er en nedgang fra i fjor. Disse
medlemmer øker kap. 847 post 71 med 25 mill. kroner i sitt
alternative statsbudsjett for å øke innsatsen med gjennomføringen
av den nye loven.
Disse medlemmer mener at det
haster med å komme i gang med arbeidet og gjennomføringen av loven
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlingsplan
for universell utforming der det fremkommer klare tidsfrister kombinert
med treffsikre stimuleringstilskudd".
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
opprettelse av et fond for å fremme fortgang i universell utforming
av bygg og anlegg, med forslag til innretning og retningslinjer".
Det foreslås bevilget 30 mill. kroner for 2009, mot
40 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 5 103 mill. kroner for
2009, mot 4 781 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at Regjeringens forslag til statsbudsjett baserer seg på "utsikter
til noe høyere arbeidsledighet i 2009 sammenlignet med 2008".
Komiteen viser til at det er
stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover, hvor
forhold som eksportutviklingen, kronekurs, oljepris, renteutviklingen
og lønnsoppgjøret til våren vil påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble klart
at konjunkturene var i ferd med å snu, og at finanskrisen ville
få realøkonomiske konsekvenser. Dette er det tatt høyde for i budsjettet. Flertallet konstaterer
at dette primært skyldes høye pengemarkedsrenter og manglende tillit bankene
imellom. Flertallet understreker viktigheten av å
ha et bank- og finansvesen som fungerer. Det er en forutsetning
for at hjulene skal gå rundt i resten av samfunnet. Flertallet mener
at tiltakene i første rekke må rettes inn mot det som er det aktuelle
problemet. Flertallet understreker viktigheten av
at innretning, dosering og rekkefølge på tiltak må være avpasset
situasjonen.
Flertallet viser til at Regjeringen
og Norges Bank har tatt grep for å avhjelpe likviditetskrisen. Stortinget
har enstemmig vedtatt en tiltakspakke for bankene, og sentralbanken
har i løpet av kort tid satt ned styringsrenten med til sammen 1
prosentenhet. Flertallet viser også til at Stortinget
har vedtatt å utvide Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)
sin garantiramme for 2008 vesentlig. Flertallet understreker
betydningen av at disse tiltakene får tid til å virke, før eventuelt
nye tiltak settes i verk. Flertallet har merket seg
at også sentrale aktører innen samfunns- og næringsliv har gitt
uttrykk for at det som er viktigst i første omgang, er å få renten ned
og pengemarkedet til å fungere.
Flertallet har merket seg at
det har kommet nedjusterte vekstanslag siden budsjettforslaget ble
lagt fram. Flertallet vil imidlertid understreke
at dagens situasjon kjennetegnes av at det er stor usikkerhet knyttet
til utviklingen, også på kort sikt.
Flertallet vil derfor be Regjeringen
om å følge spesielt godt med på hvordan økonomien generelt, og situasjonen
på arbeidsmarkedet spesielt, utvikler seg framover. I tillegg til
en særlig høy beredskap vil flertallet understreke
viktigheten av at det allerede nå arbeides med eventuelle nye tiltak,
slik at disse kan iverksettes raskt om det skulle bli nødvendig.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen, hvor
regjeringspartiene lovet å rette opp de usosiale kutt den forrige
regjering gjorde overfor de arbeidsledige. Flertallet viser
til at for den enkelte som blir arbeidsledig er den økonomiske belastningen
ved å gå fra ordinær inntekt til dagpenger stor. Flertallet konstaterer
at vi nå har redusert antall ventedager fra fem til tre dager og gjennomført
andre tiltak som styrker de arbeidslediges økonomi.
Flertallet mener at det er viktig
å følge situasjonen i arbeidsmarkedet tett og sette inn nødvendige
virkemidler der det trengs og når det trengs.
Flertallet legger til grunn at
Regjeringen holder tett kontakt med Stortinget om disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det tiltaket som uten sammenligning
vil ha mest positiv effekt på arbeidslediges økonomi, er at de kommer i
arbeid igjen. Disse medlemmer mener at regjeringen
Bondevik II sin satsing på arbeidsrettede tiltak gjennom å styrke
oppfølgingsapparatet i daværende Aetat, var en riktig prioritering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at med den
pågående bank- og finanskrisen og meget klare tegn til store utslag
i realøkonomien, er det behov for å revurdere en rekke av de forutsetninger
som forslaget til statsbudsjettet bygger på. Etter at statsbudsjettet
ble fremlagt har det kommet flere prognoser fra ulike kompetente
fagmiljøer, herunder SSB, som viser at det er grunn til å regne
med en høyere arbeidsledighet enn det Regjeringen har lagt til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den betydelige usikkerheten finanskrisen skaper. Det er fra
flere hold varslet nedgang i sysselsettingen.
Noen av dem som har varslet nedgang i sysselsettingen
er Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Byggenæringens Landsforening (BNL).
I nedgangstider er det ofte bygg- og anleggsnæringen som rammes
først. Disse medlemmer viser til at det er store
utfordringer for både veg- og jernbanenettet i Norge. Behovet for vedlikehold
og investeringer i nye tiltak er betydelige. Derfor er det viktig
at en setter inn betydelige ressurser gjennom bygging av ny infrastruktur.
Det samme gjelder vedlikehold av kommunale bygninger. Gjennom flere
år har kommunene av forskjellige grunner forsømt vedlikeholdet av
bygningsmassen, noe som gjør at det er et betydelig behov for investeringer. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor
investeringen i vegnettet fordobles, i tillegg økes investeringsrammen/rentetilskudd
for skole, svømmebasseng, kirkebygg og sykehjemsplasser med over
9 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette i tillegg til Fremskrittspartiets
reduksjon i skatter og avgifter, vil være et betydelig skritt for
å hindre arbeidsledigheten i å øke.
Disse medlemmer viser til at
i en nedgangskonjunktur vil en først merke dette ved at permitteringene
øker. I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det mot Fremskrittspartiets
stemmer vedtatt å redusere permitteringsordningen fra 34 til 30
uker. I en situasjon hvor en kan gå inn i en periode med økt arbeidsledighet
mener disse medlemmer at permitteringsreglene bør
forbedres. Disse medlemmer viser til sitt alternative
statsbudsjett hvor Fremskrittspartiet foreslår å utvide permitteringsordningen
til 42 uker. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer Regjeringens
forslag til bevilgning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt forslag til alternativt statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeidsledigheten i Norge er historisk
lav og vil også være på et lavt nivå på tross av nye anslag på arbeidsledighet grunnet
den globale finanskrisen. Det vises til de respektive partiers alternative
statsbudsjett, som legger opp til en langt sterkere styrking av
sysselsettingen enn det Regjeringen legger til grunn. Dette gjør
at arbeidsledige med disse partiers opplegg lettere vil finne en
ny jobb enn med Regjeringens opplegg.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å heve antallet
ventedager for dagpenger til fem, hvilket innebærer en reduksjon
av bevilgningen under kap. 2541 med 67 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser nok en gang til at arbeidstilbudet i deler
av landet er av en slik art at arbeidsledige må være mobile i arbeidssøkersituasjonen.
Dette er særlig viktig i en tid med tiltagende arbeidsledighet.
Det er viktig å se nærmere på hvordan vilkår brukes i tilknytning til
dagpenger ved arbeidsledighet. Folketrygdloven § 4-5 beskriver kriterier
en må oppfylle for å få utbetalt dagpenger ved arbeidsledighet.
Ifølge NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning finnes
det lite systematisk kunnskap om hvordan kravene/kriteriene i folketrygdloven § 4-5
følges opp, og hvordan sanksjonsregelverket blir praktisert.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) om hvordan mobilitetskriteriet
benyttes overfor arbeidsledige som mottar dagpenger, hvor brudd på
mobilitetskriteriet ikke fører til reduserte dagpenger i spesielt
stor utstrekning.
Disse medlemmer viser til at
til tross for varierende og begrenset bruk av sanksjoner viser erfaring
at praktisering av regelverket har en arbeidsmobiliserende effekt.
Sanksjonsregelverket synes å føre til mer aktiv jobbsøking, først
og fremst ved at dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene
dersom de uten rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om en systematisk gjennomgang
av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet,
med den hensikt at mobilitetskriteriet skal ligge til grunn for sanksjonsbruken
i NAV."
Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2009, mot
430 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Likeledes foreslås
det 100 mill. kroner under kap. 5704 for 2009 mot 115 mill. kroner
i saldert budsjett for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til Regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at innstrammingene som regjeringen Bondevik II foreslo
i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ville medført at langt færre ville fått
dekket sine lønnskrav ved konkurs og dermed lidd et økonomisk tap. Dette
flertallet mener at det er viktig å skjerme dem som rammes
av konkurs og at ordningen må innrettes etter hva som anses riktig
i forhold til dem som rammes, og at ressurser til forvaltningen
av oppgavene må innrettes etter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II i 2006 foreslo to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen,
som ville gi redusert administrasjon, men fortsatt dekke lønnskrav.
Samlet ville det gi over 90 mill. kroner i helårig besparelse. Kun
utvidelsen ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2009, hvor det foreslås
å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet. Dette
gir en besparelse på 35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om forenklinger og innsparinger
i lønnsgarantiordningen fremmet av regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005–2006).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremsette forslag
om forenklinger i lønnsgarantiordningen i tråd med forslag om dette
i St.prp. nr. 1 (2005–2006)."
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 285 mill. kroner under kap. 2542, som er 35 mill.
kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
også til de forenklinger i lønnsgarantiregelverket som regjeringen
Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at disse endringene
trer i kraft fra 1. januar 2009. Samlet vil endringene i henholdsvis
ventelønnsordningen og endringer i lønnsgarantiregelverket kunne
gi en forventet innsparing på 56 mill. kroner i 2009.
Det foreslås bevilget 3 797,3 mill. kroner for 2009,
mot 3 943,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget. Flertallet viser
til at antall stønadsmottakere går ned og at stadig flere, nå 91,8
pst., er aktive stønadsmottakere under utdanning eller i noe arbeid.
Flertallet viser til at overgangsstønaden er hevet til 1,97 G fra
1. mai 2008 med årlige merutgifter tilsvarende 143,8 mill. kroner,
og målet er at stønaden skal heves ytterligere til 2 G. Flertallet ser
dette som et viktig grep i kampen mot fattigdom.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at eneforsørgere kvalifiserer seg til arbeid ved
hjelp av utdanningsstønaden. Siden 2003 har det vært en liten nedgang
i antall under utdanning. Det er de med yngst barn som tar mest
utdanning. Samlet er de som er i arbeid og i utdanning nå 91,8 pst. av
stønadsmottakere med barn over 3 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man ønsker
å avvikle den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere og
mener at det ikke skal være spesielt gunstige finansieringsordninger
med bakgrunn i status som enslig forsørger. Disse medlemmer innser
imidlertid at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse
ved årets begynnelse og viser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til statsbudsjett, hvor man foreslår at støtten avvikles
fra 1. juli 2009.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor
man foreslår at post 73 reduseres med 32 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 32 614,928 mill. kroner
for 2009, mot 30 383,762 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at det totale sykefraværet var på 6,8 pst. i 2. kvartal 2008, sammenlignet med
6,5 pst. ett år tidligere. Det legemeldte sykefraværet økte i samme
tidsrom med 0,3 pst. til 6,0 pst. På denne bakgrunn har Regjeringen
valgt å legge til grunn et uendret sykefravær per sysselsatt i 2009
sammenlignet med siste gjennomsnittsanslag for 2008.
Komiteen viser til at sykefraværet
ligger betydelig over det som ble satt som målsetting da IA-avtalen
ble inngått første gang i 2001. Målsettingen i IA-avtalen er en
reduksjon i sykefraværet på 20 pst. frem til utgangen av 2009 sammenliknet
med nivået i 2. kvartal 2001. I 2. kvartal 2008 var sykefraværet
1,7 pst. lavere enn nivået i 2. kvartal 2001, og på det høyeste
nivået siden endringen i 2004 i regelverket for legenes sykmeldingspraksis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, understreker likevel at selv om
målsettingen ikke er nådd, har likevel avtalen bidratt til et mer
målrettet og forpliktende samarbeid om Helse, Miljø og Sikkerhet
(HMS) på mange arbeidsplasser.
Flertallet peker på at gode inntektssikringsordninger
ved sykdom er et viktig velferdsgode.
Komiteen viser til
at det samtidig fortsatt må være en svært sentral målsetting for
partene i arbeidslivet og myndighetene å få redusert sykefraværet,
særlig lengre sykefravær. All erfaring viser at sannsynligheten
for å støtes ut av arbeidslivet, og oppleve lengre perioder med
trygd som inntektssikring, øker ved langvarig sykefravær. Det er
derfor svært viktig å fortsette innsatsen for å redusere sykefraværet,
først og fremst av hensyn til den enkelte arbeidstaker. Dernest
vil også redusert sykefravær føre til at budsjettmidler kan omprioriteres
til andre viktige velferdsoppgaver.
Komiteen viser til informasjon
i budsjettomtalen om antallet innsendte oppfølgingsplaner og avholdte
dialogmøter etter henholdsvis 12 uker og seks måneder. På bakgrunn
av avstanden mellom faktisk sykefravær og IA-avtalens mål, mener komiteen at
arbeidet med å følge opp IA-avtalens forpliktelser på disse punktene
må intensiveres. Komiteen vil påpeke at aktiv oppfølging
av den sykmeldte og god dialog underveis i sykeforløpet er en viktig
forutsetning for at sykefraværstallene skal synke, og derfor er det
viktig at dette følges opp både med arbeidslivets parter og med
Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at med kun et drøyt år igjen med IA-avtalens
varighet, står man lenger unna å nå målsettingene enn på flere år.
Dette skjer på tross av at Stortinget i 2007 og 2008 har bidratt
med store ekstrabevilgninger for å intensivere oppfølgingen rundt
sykmeldte. Disse medlemmer etterlyser derfor en større
utredning fra Regjeringen og partene i arbeidslivet om hvordan målsettingene
i IA-avtalen kan nås, og på hvilken måte en vil tilnærme seg utfordringen med
et skyhøyt sykefravær, med tilsvarende avskalling til midlertidige
og permanente trygdeytelser, når handlingsplanene i IA-avtalen ikke
har hatt målbar positiv effekt. Som avtalepartnere, som i sterk
grad bidrar til å påvirke Stortingets samlede bevilgninger i sykefraværsarbeidet,
er det oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet knyttet til utviklingen
i sykefraværet, sammenlignet med de store bevilgningene som Stortinget
tidligere har vedtatt og som også ligger inne i Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2009. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen ikke har overdreven forventning om effekten av det
sykefraværsarbeid den selv er ansvarlig for, ved at det anslås at sykefraværet
vil øke også i 2009.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere IA-arbeidet,
gjennom økt innsats overfor sykmeldte, bedrifter og NAV, gjennom
følgende:
Aktivt tiltak i samarbeid
mellom bedrift og NAV etter tre måneders fravær.
Arbeidsevneavklaring innen seks måneders fravær,
for å finne svar på om den sykmeldte kan komme tilbake til tidligere
arbeidsplass.
Større bruk av attføringsmidler i sykefraværsperioden.
Gradert sykmelding som regel.
Større ansvarliggjøring av den som sykmelder, og
sterkere sanksjoner overfor den som bryter sykmeldingsvilkårene."
Komiteens medlem fra Høyre viser
videre til sine merknader under kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og
velferdsetaten, post 21. En styrking av oppfølgingen rundt sykmeldte,
gjennom utvidet bruk av trygdeleger, samt tiltak satt inn direkte
på hver arbeidsplass for å redusere sykefravær og frafall til uføretrygd,
vil sammen med ovenstående forslag gi grunnlag for en forsiktig justering
i bevilgningen til sykepenger. Dette medlem viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen på kap.
2650 er redusert med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av den store belastningen det medfører å stå i helsekø,
både fysisk og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie
og arbeidsgiver. Disse medlemmer vil derfor vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett som gir en betydelig
økning av bevilgningene til helseforetakene for å få bort helse- og
rehabiliteringskøene og få folk ut i produktivt arbeid igjen. En
slik økning vil etter disse medlemmers syn få ned
utbetalinger av sykepenger. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor kap. 2650
post 70 reduseres med 1 430 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 371 til Finansdepartementet. På spørsmål om hvilken innsparing
som ligger i et redusert sykefravær på henholdsvis 5 og 10 pst.,
viser disse medlemmer til en besparelse på henholdsvis
1 430 mill. kroner og 2 860 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er av den oppfatning at økt satsing på kjøp av helsetjenester vil
kunne ha marginal effekt på sykefraværet, og at det er nærmest usannsynlig
at en styrking av helseforetakene vil få stor innsparingseffekt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil ikke ta stilling til hvilken innsparingseffekt
på sykepenger det er realistisk å budsjettere med. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) av forsiktighetsgrunner ikke har budsjettert med
innsparte sykepenger som følge av forslag om å stimulere arbeidsgivere
gjennom skattesystemet til å tegne behandlingsforsikring for sine
arbeidstakere. Men dette medlem vil samtidig påpeke
at det rød-grønne flertallets skepsis til at økt og raskere behandling
av sykmeldte kan resultere i mindre sykefravær, er noe overraskende,
tatt i betraktning av at økt behandlingskapasitet av sykmeldte var
det viktigste forslaget fra sykefraværsutvalget som statsministeren
for sittende regjering selv ledet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er et klart behov for
mer fokus på å avholde dialogmøtene både fra arbeidsgivers, arbeidstakers
og Arbeids- og velferdsetatens side.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om tiltak for å få dette til
i pkt. 3.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti i denne
innstilling.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme
et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden 12. uke–6. måned gjøres betinget av at dialogmøte etter 12. uke
er avholdt, og rapport fra dette innsendt Arbeids- og velferdsetaten.
Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et medvirkningsansvar
på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt. I
tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig skal en se bort fra
dette kravet."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme
et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden 6.–12. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har deltatt
på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort Arbeids-
og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet ikke er
mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen ikke er
oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på 10 pst.
i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers
tilstedeværelse. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig
skal en se bort fra dette kravet."
Komiteens medlem fra Høyre ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem en utredning av de administrative
kostnader knyttet til en slik omlegging av sykepengeordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti antar på usikkert grunnlag at et slikt tiltak, iverksatt
fra og med 1. april 2009, kan medføre innsparinger på kap. 2650
post 70 på inntil 125 mill. kroner. Innsparingen vil hovedsakelig kunne
skyldes at økt trykk på gjennomføring av dialogmøter medfører hyppigere
friskmeldinger (gradert eller hel), men også at betingelsene for fortsatt
rett til 100 pst. dekning fra folketrygden ikke lenger er til stede
i en avgrenset periode, og at et delvis medvirkningsansvar da utløses
for arbeidsgiver eller arbeidstaker.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen under kap. 2650 post 70 settes til 28 505 mill.
kroner, som er 125 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine særmerknader under kap. 2650 post 70 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor kap. 2650 post 71 reduseres med 80
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 371 til Finansdepartementet. Disse medlemmer viser
til en besparelse på 80 mill. kroner ved en reduksjon av sykefraværet
med 5 pst. og en besparelse på 160 mill. kroner ved en reduksjon
av sykefraværet med 10 pst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt om likestilling mellom
selvstendig næringsdrivendes og arbeidstakeres rettigheter i forbindelse
med graviditet og fødsel, og vil foreslå at bevilgningen under kap.
2650 post 71 settes til 1 653,4 mill. kroner, som er 13,4 mill.
kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til sin merknad
under pkt. 3.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti i denne
innstilling, hvor behovet for å sidestille næringsdrivendes trygderettigheter
i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter
omtales.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2009 skal ha rett til:
100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1.
dag (inntil 6 G)
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at med Regjeringens optimistiske anslag for arbeidsmarkedet
vil en naturlig konsekvens være at behovet for ordinære tiltaksplasser
ikke skulle være så stort. Dette medlem viser til
at Venstre foreslo 2 500 færre ordinære tiltaksplasser enn Regjeringen
i sitt alternative statsbudsjett for 2008. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett på bakgrunn av de usikre tider
vi nå går inn i halverer dette kuttet til 1 250 plasser og vil vurdere
antallet ordinære tiltaksplasser på nytt i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett våren 2009 dersom situasjonen tilsier det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en moderne og framtidsrettet
næringspolitikk handler om å legge til rette for det nye næringslivet
vi skal leve av i fremtiden. Det handler om forenkling og om fleksibilitet
– ikke minst for gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer vil sørge for at det blir like naturlig for kvinner
som for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver og starte for seg selv.
Derfor må det lages gode sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at fordi en er avhengig av at flere skal sikre morgendagens
velferd, vil Venstre i sitt alternative budsjett styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter ved å øke potten for sykepenger for
selvstendig næringsdrivende med 13,4 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag. Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende
på sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er i dag 65 pst., mens
den foreslåtte økningen som Venstre foreslår i sitt alternative
budsjett vil innebære 100 pst. dekning.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjettforslag hvor det foreslås at selvstendig næringsdrivende,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2009 gis
rett til:
Komiteen viser til
behandlingen av Representantforslag nr. 113 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene
Olemic Thommessen, Martin Engeset, Sonja Irene Sjøli og Elisabeth
Røbekk Nørve om utredning av forholdene for mennesker som utfører
omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn,
jf. Innst. S. nr. 24 (2008–2009.)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med omsorgslønn for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne
barn, praktiseres høyst ulikt i landets kommuner. For å sikre at
de som gjør verdifullt omsorgsarbeid for egne familiemedlemmer bør
det derfor foretas en gjennomgripende opprydning i ordninger og
regler for omsorgslønn, slik at omsorgsarbeiderens rettigheter blir
ivaretatt på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen
foreslo en gjennomgang av gjeldende lover og regler for omsorgslønn,
med klargjøring av skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar
omsorgslønn, og hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
ber Regjeringen om å fremme forslag til ordninger som gjør at de som
utfører velferdsoppgaver for nær familie får mulighet til kompetanseutvikling
og attføring, for å sikre overgang til ordinært arbeid. Dessverre
stemte flertallet disse forslagene ned.
Disse medlemmer viser til at
familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange
uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag.
Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig
å ha oversikt over. De respektive medlemmenes partier ønsker et
forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe
seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg
til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere
hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie.
For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges
et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.
Disse medlemmer vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre
dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik disse
medlemmer ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er
lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales,
og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien
for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt
for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet
knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig,
og utelukker dem som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det
slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære
lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er
således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer
med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med
hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet
til arbeidsforholdet.
Disse medlemmer ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe
noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Disse medlemmer har
ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig
bidrag. Disse medlemmer vil påpeke at det på dette
grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede
barn en anstendig lønn å leve av.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti anerkjenner det store omsorgsansvaret som foreldre
med funksjonshemmede barn har, og mener at samfunnet skal gjøre
det som er mulig for å tilrettelegge for at foreldre over tid kan
bære dette ansvaret. I dag opplever foreldre som er avhengig av
omsorgspenger at denne ytelsen står nominelt uforandret over lang
tid, også når andre trygdeytelser reguleres. Dette medlem mener
at personer som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder
bør ha rett til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise
vekst i folketrygdens grunnbeløp, og legger inn 7 mill. kroner til
dette formålet i sitt budsjettalternativ.
Dette medlem viser også til tidligere
omtale av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter, som også
får konsekvenser for dette budsjettkapittelet.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningen
under kap. 2650 post 72 til 457,7 mill. kroner, som er 7,7 mill.
kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge
70 mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn.
Det foreslås bevilget 9 040 mill. kroner for
2009, mot 8 258 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at det tas sikte på å erstatte rehabiliteringspenger med arbeidsavklaringspenger.
Nye regler vil etter planen tre i kraft i løpet av 2009, tidligst
med virkning fra 1. mai 2009.
Komiteen peker på at det er viktig
å legge til rette for tidlig og tett oppfølging, og dermed bidra
til at flere kommer tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet.
Sjansen for å komme tilbake til arbeidslivet etter langvarig sykdom
og rehabilitering synker med fraværets lengde. Komiteen understreker
at det er svært viktig med et tilbud tilpasset den enkelte og at
tiltak settes inn tidlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker betydningen av at budsjettrammene og kapasiteten i NAV
utnyttes maksimalt og viser samtidig til merknadene under kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Flertallet forutsetter
der at Regjeringen følger måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen
nøye og setter inn ekstra tiltak om nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener, uavhengig
av hva stønaden kalles, at ventetiden før rehabilitering inntreffer må
reduseres. Det er ofte en forutsetning for å komme tilbake i arbeid
at riktig behandling blir satt inn så snart som mulig. Dette vil
også være avgjørende for å redusere omfanget av etterplager. Disse
medlemmer understreker derfor betydningen av at all mulig
kapasitet utnyttes maksimalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor flere poster er styrket
betraktelig innen kjøp av helsetjenester, økt pasientbehandling,
psykiatri og rehabilitering. Disse medlemmer er av den
oppfatning at dette vil medføre reduserte kostnader til rehabiliteringspenger
og reduserer kap. 2652 post 70 med 100 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 10 565 mill. kroner for 2009,
mot 11 529 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen støtter overføringen
av 631 mill. kroner fra kap. 2653 post 71 til kap. 634 post 76 og
mener at dette vil gi flere mulighet til å benytte tiltak som stønad
til skolepenger, fadder og arbeidstrening.
Det foreslås bevilget 59 267 mill. kroner for 2009,
mot 54 900 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen understreker
betydningen av at gode og universelle inntektssikringsordninger
ved uførhet, sykdom og arbeidsløshet er grunnleggende virkemidler
i den nordiske velferdsmodellen og har helt avgjørende betydning
for utjevning av levekår og hindre fattigdom i befolkningen. Komiteen viser
også til at Norge er et eksempel på at gode inntektssikringsordninger ikke
står i motstrid til god og sunn økonomisk utvikling for landet.
Komiteen viser til at utfordringen
framover blir å sikre at alle som vil og kan delta i arbeidslivet
får mulighet til det, ut fra sine forutsetninger. Et reelt inkluderende
arbeidsliv, en samordnet og individtilpasset arbeids- og velferdsforvaltning
og bedre muligheter til å kombinere arbeid og ytelser, vil være
avgjørende for at vi skal lykkes med dette.
Komiteen viser til at formålet
med uføreytelser er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts-
og arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Fra 2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset uførestønad
og varig uførepensjon.
Komiteen viser videre til at
tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger
foreslås erstattet av arbeidsavklaringspenger, som er en ny tidsbegrenset
ytelse. Arbeidsavklaringspenger foreslås beregnet som skattbar inntekt,
med et standardisert barnetillegg. Komiteen merker
seg at regelverket for arbeidsavklaringspenger foreslås å tre i
kraft i 2009, med tidligst virkning fra 1. mai 2009.
Ytelsen foreslås gitt for en periode fra ett
til fire år hvis det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres og
stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid. Komiteen mener
det er et klart mål at flest mulig skal tilbake i arbeid gjennom
oppfølging i stønadsperioden. Komiteen viser videre
til at NAV-kontoret og brukeren samarbeider om en individuell plan
i stønadsperioden. Det er klare regler for hvordan dette skal følges opp
hvor både mottaker og Arbeids- og velferdsetaten skal medvirke og
har rettigheter og plikter.
Uførepensjon skal gis når stønadsmottakeren ikke
antas å ha mulighet for å komme tilbake i arbeid, og denne ytelsen
beregnes etter samme prinsipp som alderspensjon.
Komiteen viser til Ot.prp. nr.
8 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon
høsten 2008), jf. Innst. O. nr. 21 (2008–2009), der Regjeringen
foreslår å utvide retten til hvilende uførepensjon med fem nye år. Hensikten
er at flere mottakere av uføreytelser vil prøve seg i arbeid når
de ikke risikerer å få redusert sin uføregrad hvis det skulle vise
seg at arbeidsforsøket må avbrytes. Komiteen slutter seg
til forslaget.
Komiteen viser til at foreløpig
uførepensjon er en midlertidig ytelse som kan innvilges i ventetiden
før endelig vedtak om uførepensjon blir tatt. Foreløpig uførepensjon
beregnes på samme måte som uførepensjon.
Komiteen merker seg at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon
med forslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon til uføre i 2009,
på bakgrunn av Uførepensjonsutvalgets innstilling i NOU 2007:4 Ny
uførestønad og ny alderspensjon til uføre.
Komiteen viser videre til at
menerstatning fra folketrygden skal gi kompensasjon for ulemper av
ikke-økonomisk art ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst.
som skyldes yrkesskade.
Komiteen viser til at det i dag
er en lovfestet obligatorisk yrkesskadeforsikring der det utbetales
erstatninger i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med et forslag om
å slå sammen de to yrkesskadeordningene til en arbeidsskadeforsikring,
som en oppfølging av NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring. Komiteen merker
seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sende forslag om ny
yrkesskadeordning sammen med endringer i yrkessykdomsregelverket,
foreslått i NOU 2008:11 Yrkessykdommer, ut på høring i løpet av
2008. Komiteen vil understreke behovet for en gjennomgang
av hvilke skader og sykdommer som godkjennes under ordningen, og
at vurderingen av yrkesskadesystemet følges opp.
Komiteen viser til at utgiftene
til uføreytelser økte med 8,0 pst. eller 3,9 mrd. kroner fra 2006 til
2007. Utgiftene i 2007 var på 52 178 mill. kroner, og økningen forklares
med en økning i antall uføre. Fra 2003 til 2007 økte antall mottakere
av uføreytelser med 32 330 personer, noe som tilsvarer en økning
på 11 pst. Andelen kvinner blant mottakerne av uføreytelser var
om lag 58 pst. ved utgangen av 2007, mens kvinner utgjorde 65 pst.
av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad. Totalt er det flere
kvinner som mottar uføreytelser enn menn, med ett unntak. I den yngste
aldersgruppen 18–29 år er det en noe høyere andel menn som mottar
uføreytelser. Komiteen merker seg at også i 2008
har antall uføre økt. Fra utgangen av juni 2007 til juni 2008 har man
hatt en samlet vekst på 1,6 pst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)
Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) har foreslått at personer
som i dag mottar tidsbegrenset uførestønad med et behovsprøvd barnetillegg
på inntil 0,4 G per barn per år, i framtiden skal få arbeidsavklaringspenger
med et standardtillegg per barn på 27 kroner per dag. Dette
medlem viser til at det å erstatte et høyt behovsprøvd barnetillegg for
denne gruppen med et betydelig lavere standardtillegg vil gi en
betydelig inntektsreduksjon for de med lavest inntektsgrunnlag for
arbeidsavklaringspenger. Dette medlem viser til at
et slikt grep tidligere er karakterisert som "usosialt" av statsministeren
i den sittende regjering. Selv om dette medlem ikke
nødvendigvis vil innestå fullt ut for en slik påstand, vil dette
medlem likevel påpeke at dette forslaget fra Regjeringen
ikke vil få Kristelig Folkepartis støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at om lag 1 000 pensjonister har hvilende pensjon og 1 800
har redusert sin uføregrad i 2007. 23,2 pst. av uførepensjonistene
med 100 pst. uførepensjon hadde arbeidsinntekt. Aldersutviklingen
i befolkningen vil på den ene siden gi etterspørsel etter arbeidskraft
og dermed bedre arbeidsmuligheter for seniorene. På den andre siden
vil aldersutviklingen generelt tilsi flere i de aldersgrupper der
uførhet opptrer hyppigst. Flertallet legger vekt
på at gjennomført NAV-organisering, hvilende ytelse, lønnstilskudd,
tilbud om arbeidsmarkedstiltak, IA-avtalens oppfølging og blant
annet ny uførepensjon med bedre fleksibilitet med hensyn til å kombinere arbeid
og trygd, bør gi seg utslag i færre på uførepensjon og færre med
100 pst. uføregrad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at satsingen som blir gjort for å få uføretrygdede tilbake i
arbeid blant annet gjennom tilrettelegging av arbeidsplasser, individuelle
planer for tilbakeføring til arbeid og ønsket om å benytte restarbeidsevne
for allerede uføretrygdede, gjør at antall uføre i fremtiden bør
reduseres betydelig. Det er etter disse medlemmers syn
fortsatt altfor mange personer med nedsatt funksjonsevne som både
ønsker og kan delta i arbeidslivet, men som ikke slipper til. Disse
medlemmer mener at antall personer på uføretrygd ville vært
mye lavere dersom Fremskrittspartiets alternative budsjett hadde blitt
vedtatt, da flere kapitler og poster som omhandler helse, tilrettelegging
og uførhet, er styrket. Disse medlemmer viser til
viktigheten av at personer på uføretrygd får hjelp og bistand fra NAV
til å prøve seg i arbeidslivet, dersom den enkelte ønsker dette.
NAV-kontorene er gitt en rekke virkemidler for å lette denne muligheten, og
det er etter disse medlemmers syn altfor få som får
denne informasjonen og tilretteleggingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2655
post 70 reduseres med 1 050 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
en i St.prp. nr. 1 (2007–2008) kunne lese at det i 2006 var omtrent 2 700
uførepensjonister som kom tilbake i arbeid i hel- eller deltidsstilling.
Det ble vist til at NAV i 2006 var i kontakt med litt over 8 000
uførepensjonister for å drøfte mulighetene for at disse skulle komme
i arbeid. Disse medlemmer konstaterer at tilsvarende
tall ikke er å finne for 2007, men forutsetter at det ikke betyr
at dette viktige arbeidet har stoppet helt opp.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med
tanke på å få flere uførepensjonister ut i arbeid og i egnet form
rapportere til Stortinget."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, viser til at partene i trygdeoppgjøret i 2008 ble enige
om å trappe opp minstepensjonen for enslige minstepensjonister til
1,97 G fra 1. mai 2009 og til 2 G fra 1. mai 2010. Det er nettopp
blant denne gruppen pensjonister man finner de som sliter tyngst
økonomisk, og flertallet mener at dette er et viktig grep
i kampen mot fattigdom. Flertallet mener det er et
mål at ny uførepensjon og ny alderspensjon starter med enn garantipensjon
på 2 G for enslige. Flertallet understreker at vanlig
årlig justering av pensjoner fremdeles skal skje gjennom grunnbeløpsregulering.
Videre viser flertallet til at partene ble enige
om bedring av ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre
ved at tilleggspensjonen ble økt fra 3,30 til 3,50 pensjonspoeng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at alderspensjonister og uføretrygdede skal ha den samme
lønnsutvikling som de andre i vårt samfunn og viser til at mye av
kampen mot fattigdom handler om å løfte disse gruppene opp på et
mer anstendig nivå. Disse medlemmer foreslår en økning
av minstepensjonen til 2 G for alle. Kap. 2655 post 72 ble derfor
økt med 305 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 8 823,6 mill. kroner for 2009,
mot 8 343 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. I forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr 1 (2008–2009) ble kap. 2661 post
76 økt med 3 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til
en varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Komiteen registrerer
med tilfredshet at det 25. april 2008 ble nedsatt et offentlig utvalg som
har fått i oppdrag å gjennomgå hjelpemiddelområdet og at arbeidet
skal sluttføres innen 1. desember 2009. Utvalget skal foreta en
helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering
med sikte på å få en vurdering av mulige langsiktige grep som kan
gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i systemet for forvaltning
og formidling av hjelpemidler.
Komiteen registrerer også at
brukermedvirkning er ivaretatt gjennom utvalgets mandat hvor det
heter at utvalget skal:
"Gjennom høringer og på andre måter, sørge for en
fortløpende og aktiv forankringsprosess og dialog med en bredt,
sammensatt referansegruppe og øvrige representanter for brukere
og aktører om prinsipielle spørsmål og veivalg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at grunnstønaden i Regjeringens budsjettforslag er økt med 2,3
pst., noe som ligger godt under lønns- og prisvekst for samme periode. Disse
medlemmer øker kap. 2661 post 70 med 5 mill. kroner i sitt
alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene
med bruk av skjønnsutøvelse på dette området. Komiteen er
derfor fornøyd med at Hjelpemiddelutvalgets mandat presiserer at utvalget
ved gjennomgang av hovedtrekk i regelverket, skal se på forholdet
mellom bruk av tilskuddsordninger og utlån av hjelpemidler og forholdet
mellom regelstyring, individuelle rettigheter og skjønnsanvendelse.
Komiteen registrerer
at prøveordningen med hjelpemiddelet SpeechEasy til bruk i arbeids-
og utdanningssituasjoner for personer som stammer videreføres i
2009, og at det samme gjelder prøveordningen med administrativ organisering
av "Tolk på arbeidsplass" under hjelpemiddelsentralene.
Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid
og utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell
tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere og
av lærested og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon.
For at lovens formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler
under arbeid eller utdanning fungere godt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forventning om at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og
"garantibevis for tilrettelegging" vil skape en bedre forståelse
av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand
til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at selvstendig næringsdrivende med nedsatt funksjonsevne kan
innvilges rente- og avdragsfritt lån til ordinære moderniserings-
og effektiviseringstiltak i egen virksomhet. Lånet avskrives med
10 pst. årlig i 10 år, og kan derfor regnes som en økonomisk stønad.
I St.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det foreslått en harmonisering av
praksisen slik at alle næringsdrivende, uansett om det var én eller flere
eiere, skulle betale egenandel på 40 pst. for utstyr med karakter
av modernisering eller effektivisering.
Flertallet viser videre til at
det ikke er egenandel på stønad til tilrettelegging av det fysiske miljøet
på arbeidsplassen gjennom hjelpemidler og/eller ombygging av maskiner
eller utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er urimelig at selvstendig næringsdrivende skal være pålagt
en egenandel på 40 pst. av kostnaden for å tilrettelegge arbeidsplassen
for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil
at selvstendig næringsdrivende skal behandles ut fra de samme bestemmelser
som gjelder for offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener
det vil komme de funksjonshemmede til gode, noe som bekreftes i
svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på spørsmål nr. 393
fra Fremskrittspartiet. I svaret påpekes det: "Man må anta at en
ved å fjerne egenandelen, kan få en økning i antall søknader om
stønad." Disse medlemmer mener at tilgjengelighet
for hjelpemidler på alle arbeidsplasser, uten kostnad for arbeidsgiver,
er helt avgjørende for å lykkes med å få flere personer med nedsatt
funksjonsevne i arbeid og øker kap. 2661 post 73 med 50 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
man stadig får henvendelser om at ventetid på hjelpemidler i forhold
til et arbeidsforhold, er alt for lang. Disse medlemmer viser
til notat fra Norges Blindeforbund under komiteens høring hvor det
står, sitat:
"Vi opplever også til dels lang ventetid på hjelpemidlene.
Dette er katastrofalt i forhold til arbeidslivet og utdanning. Konsekvensene
blir at mange ikke kommer seg ut i jobb eller får forlenget eller
må hoppe av studiet. Det er mange eksempler på synshemmede som har
både ressurser, evner, motivasjon og lyst til å jobbe, men ender
opp med uførestønad".
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for personer med nedsatt
funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert
av NAV."
Komiteen viser til
at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne mulighet
til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser
også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår,
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008).
Komiteen registrerer at Arbeids-
og velferdsdirektoratet arbeider med en ny organisering av bilstønadsområdet,
og at siktemålet er en bedre tjeneste for brukerne. I tillegg er
det foretatt forbedringer på statistikkområdet og det er inngått
nye og mer forpliktende avtaler med billeverandører og bilombyggere,
som skal bidra til å redusere leveringstiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt Representantforslag nr. 56 (2007–2008) om redusert gjenanskaffelsestid
og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede, jf. Innst.
S. nr. 222 (2007–2008), der komiteen blant annet uttaler følgende:
"Komiteen understreker betydningen av å ha en bilstønadsordning
som sikrer drifts- og trafikksikre biler for funksjonshemmede som
er avhengig av bil for å delta i arbeid og aktiviteter."
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en gjennomgang av ordningen med trygdebiler med sikte
på å redusere kravene til kjørelengde og alder på bilen. Disse
medlemmer ber på denne bakgrunn regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en plan for en omlegging av bilordningen i tråd
med innholdet i representantforslaget. Disse medlemmer ønsker
å redusere gjenanskaffelsestiden for trygdebil og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor kap. 2661 post 74 ble økt med 45
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag
til endringer og forbedringer i ordningen med trygdebiler fra 2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at støtteordningen "Tilskudd til biler" under grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi
at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittlig levetid for
biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn vises det
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at retningslinjene
endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12
år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 270 mill. kroner
det første året etter at endringen trer i kraft, men deretter ha
en ubetydelig provenyeffekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at blinde og svaksynte innenfor dagens
regelverk ikke får stønad til synstekniske hjelpemidler som leselist,
tale eller forstørringsprogram til bruk på PC. Flertallet mener det
er behov for å tilby slike hjelpemidler for å kunne kommunisere
med omverdenen via IKT til denne gruppen. Flertallet foreslår
derfor å omdisponere 6,3 mill. kroner innenfor post 75 til for å
dekke denne kostnaden. Satsene for bærbart og stasjonært utstyr
vil bli justert i tråd med dette.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omdisponere 6,3 mill.
kroner innenfor kap. 2661 post 75 for å dekke kostnaden med at synshemmede
utenfor jobb, utdanning eller tillitsverv får synstekniske hjelpemidler.
Satsene for bærbart og stasjonært utstyr foreslås i tråd med dette
justert ned med ytterligere 650 kroner sammenliknet med forslaget
i St.prp. nr. 1 (2008–2009)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at denne posten er foreslått redusert med 17,6 mill. kroner
i St.prp. nr. 1 (2008–2009), noe som innebærer en reduksjon av tilskuddet
til stasjonært og bærbart datautstyr til personer med funksjonsnedsettelse. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen peker på at prisen på denne typen utstyr er gått
ned og at det er bakgrunnen for reduksjonen. Disse medlemmer har
på denne bakgrunn støttet Regjeringens forslag. Disse medlemmer kan imidlertid
ikke støtte en omfordeling mellom de grupper som omfattes av dette
bevilgningsforslaget og mener det er gal prioritering å redusere
muligheten for enkelte svaksynte for å styrke andres mulighet til
hjelpemidler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader om servicehunder, som står under kap. 2661 post
76.
Komiteen er tilfreds
med at tiltak for å forbedre høreapparatorganiseringen skal iverksettes fortløpende,
for å sikre at regelverk og forvaltning skal fungere mer effektivt
og brukervennlig. Komiteen vil i den sammenhengen understreke
viktigheten av at omleggingen ivaretar hensynet til behov for å
opprettholde et mangfoldig hjelpemiddelutvalg tilgjengelig i hele
landet. I denne sammenhengen mener komiteen at kvalitet,
tilgjengelighet og brukervennlighet, må være helt avgjørende for anskaffelsespolitikken.
Komiteen registrerer at lønnsnivået
til frilanstolkene foreslås hevet til det statlige lønnsregulativet
(fra lønnstrinn 24 til lønnstrinn 26). Komiteen mener
denne forbedringen kan utgjøre et grunnlag for å sikre frilanstolkene
en positiv lønnsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forsøksordningen med servicehunder finansiert gjennom midler
fra stiftelsen Helse og Rehabilitering er avsluttet. Servicehunder
er et relativt nytt hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne
i Norge. Flertallet mener enkeltpersoners svært positive
erfaringer med servicehund, samt en vellykket ordning i Nederland
i regi av en privat stiftelse, gir grunnlag for å bistå et forsøksprosjekt. Flertallet mener
derfor det er behov for et forsøk med slike hunder i offentlig regi,
og ber Regjeringen igangsette et forsøk med servicehund i regi av
NAV. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009)
hvor det bevilges ytterligere 3 mill. kroner til dette over kap.
2661 post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen endelig, etter tre år, har fått på plass en bevilgning
til servicehunder. Disse medlemmer er allikevel skuffet over
at det kun bevilges penger som et forsøksprosjekt, all den tid det
også forrige gang var et forsøksprosjekt. I Budsjett-innst. S. nr.
15 (2007–2008) ble det bevilget 50 000 kroner til å kartlegge og
vurdere nytte og behov for servicehunder. Det blir derfor noe underlig
at man etter en slik kartlegging, igjen skal gjennomføre et forsøksprosjekt.
Det er svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse
og oppfølging av disse hundene. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet de siste tre årene i sitt alternative statsbudsjett
har fremmet forslag om bevilgning til dette formål. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor kap. 2661 post 75 ble økt med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til høringen
i forbindelse med budsjettbehandlingen og de gode argumentene som
der fremkom om å godkjenne servicehunder på linje med førerhunder
for blinde. Disse medlemmer viser til at det i dag
er om lag 25 brukere av servicehund i Norge. En servicehund er spesialtrent
til å hjelpe en person med en funksjonshemming til for eksempel
å plukke opp/hente ting utenfor rekkevidde, hente telefonen, hjelpe
til med av- og påkledning, åpne og lukke dører, ta ut av vaskemaskinen
etc. Hundene kan også trenes til mer spesielle oppgaver den enkelte
måtte ha behov for å utføre. Noen servicehunder er også trent som
anfalls- og reaksjonshunder og trykker på alarmknapp når personen
får anfall. Brukere av servicehund i dag er blant andre rygg- og
nakkeskadde, mennesker med muskelsykdom, reumatisme, Parkinsons sykdom
og epilepsi. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt
selvstendighet og en mindre slitsom hverdag. Disse medlemmer viser
til faglig utvalg for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund
vil være med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet
og gi brukeren en bedre livskvalitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener på denne bakgrunn
at servicehunder for bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres
på linje med førerhunder for blinde. Disse medlemmer legger
vekt på at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet for
mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt livskvalitet.
Provenyeffekten ved å innføre en slik godkjennings- og finansieringsordning
anslås av Finansdepartementet å være om lag 11 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil derfor foreslå at bevilgningen under kap.
2661 post 75 settes til 2 978,4 mill. kroner, en økning på 11 mill.
kroner sammenliknet med Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av at det
blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde og sterkt svaksynte
personer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å oppheve taket på lese- og skrivehjelpen og øker kap. 2661 post
76 med 1 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak med
sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og
svaksynte."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at opplæringskurs for synshemmede dekkes
med en sats fra NAV som ikke dekker de reelle kostnader ved opplæringen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
økning av satsen for støtte til opplæringskurs for synshemmede,
slik at denne samsvarer med reelle kostnader."
Det foreslås bevilget 109 753 mill. kroner for 2009,
mot 101 101 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at det ved utgangen av 2007 var 639 255 alderspensjonister, og at
det er anslått til å være om lag 650 000 alderspensjonister ved
utgangen av 2009.
Komiteen viser videre til at
antall alderspensjonister med særtillegg utgjorde per 31. desember
2007 176 494. I tillegg var det 50 958 uførepensjonister med særtillegg.
Komiteen vil også vise til årets
trygdeoppgjør hvor partene ble enige om en plan for å trappe opp
minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1.
mai 2010 skal utgjøre to ganger grunnbeløpet. Dette innebærer at
ordinær sats for særtillegget heves fra 94 pst. av grunnbeløpet
til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser på denne særskilte opptrappingen for enslige minstepensjonister
og ektepar der begge er minstepensjonister, som et viktig skritt
i kampen mot fattigdom.
Komiteen vil påpeke
at denne opptrappingen vil føre til at flere med tilleggspensjon
vil få pensjonen supplert med et avkortet særtillegg. Antall minstepensjonister
vil dermed fortsette å øke i 2009 og 2010. I 2008 ble det anslått
at antall minstepensjonister ville øke med 44 000. Av disse er 32 000
alderspensjonister.
Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår
å fjerne inntektsprøvingen for 68-åringer. Det foreslås at endringen
trer i kraft fra 1. januar 2009.
Komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at grunnbeløpsutviklingen har vært høyere eller fulgt lønnsveksten
i tiden 2003–2007 og at gjennomsnittlig alderspensjon målt i faste
priser har økt med 16,9 pst. i samme periode. Flertallet understreker
målet om ekstraordinær økning i minstepensjon også framover slik
at den skal utgjøre 2 G i 2010, som partene ble enige om i trygdeoppgjøret
våren 2008. Flertallet viser til at slike tiltak
bidrar til utjamning av sosiale forskjeller og er et krafttak i
kampen mot fattigdom. Videre viser flertallet til
styrkingen av bostøtteordningene, for å sikre et godt samla stønadsnivå.
Flertallet ser det som viktig
å ha en god seniorpolitikk for å nå målet om å beholde eldre arbeidstakere
i arbeidslivet. Flertallet legger derfor vekt på
å stimulere til arbeid ved å avvikle reglene for inntektsprøving
for 67-åringer fra 2008 og 68-åringer fra 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker,
som mange ganger tidligere, på den underregulering grunnbeløpet
i folketrygden er blitt utsatt for gjennom svært mange år og det etterslep
som har ført til at mange pensjonister har sakket etter i den økonomiske
utviklingen og tapt kjøpekraft i forhold til arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
det i trygdeoppgjøret for 2007 ble lagt til grunn at lønningene til
lønnstakere i alt økte med 4,75 pst. fra 2006 til 2007. I rapporten
fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene av 4. april
2008 var den faktiske lønnsøkningen på 5,4 pst. Det oppsto dermed
et avvik på 0,65 prosentpoeng mellom det som var forventet og den
reelle lønnsveksten.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen, i stedet for å benytte dette etterslepet til
en ytterligere økning av grunnbeløpet ved årets trygdeoppgjør, valgte
å bruke etterslepet til kun å øke minstepensjonene for enslige minstepensjonister
fra 1,7933 G til 1,94 G.
Disse medlemmer mener derfor
at årets trygdeoppgjør medførte at grunnbeløpet i folketrygden ble
ytterligere underregulert, og at oppgjøret var et klart brudd på
de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har innrømmet at årets trygdeoppgjør er et brudd
på de fastsatte retningslinjene fra 2003, og viser til hva Regjeringen
skriver i St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger under
Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret
for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.):
"Etter gjeldende retningslinjer skulle G vært økt til
70 934 kroner fra 1. mai. Det nye grunnbeløpet anslås å medføre
en innsparing i utgiftene på 1 948 mill. kroner i forhold til om
G hadde blitt regulert etter retningslinjene."
Disse medlemmer konstaterer at
grunnbeløpet ble underregulert med 678 kroner. Dette innebærer at
norske tilleggspensjonister har fått 1 948 mill. kroner mindre i
pensjon enn om man hadde fulgt Stortingets vedtatte retningslinjer.
Disse medlemmer finner det underlig
at pensjonistorganisasjonene som bare representerer en del av landets
pensjonister påtar seg ansvaret for å frata alle landets tilleggspensjonister
en rettighet vedtatt av Stortinget. Spesielt underlig er dette med
tanke på at pensjonistorganisasjonene i tidligere år har stått på
og vært selve drivkraften for å få vedtatt de gjeldende retningslinjer.
Disse medlemmer viser til at
man i forbindelse med behandlingen av årets trygdeoppgjør foreslo
å øke grunnbeløpet (G) i folketrygden fra 66 812 kroner til 71 189
kroner. En slik økning av grunnbeløpet tok dermed høyde for at landets pensjonister
skulle få tilbakebetalt etterslepet fra året før, samt at man skulle
tilbakebetale litt av det historiske etterslepet som norske pensjonister
har blitt rammet av i tidligere tider.
Disse medlemmer mener det må
være en klar politisk målsetting å avskaffe fattigdom blant landets
minstepensjonister.
Disse medlemmer viser til notat
fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 24. august 2007. I
notatet fremkommer det at minstepensjonistene har, per definisjon,
relativt lav inntekt. I overkant av 2/3 av minstepensjonistene oppgir at
de ikke har en romslig økonomi.
Disse medlemmer er kjent med
at enslige minstepensjonister fikk en inntektsøkning fra 119 820
kr til 136 296 kroner i forbindelse med årets trygdeoppgjør, og
at dette var kjærkomment for denne gruppen minstepensjonister.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det bør være et klart mål om at alle minstepensjonister skal
ha en inntekt som er på høyde med fattigdomsgrensen til EU.
Disse medlemmer er imidlertid
klar over at en økning av minstepensjonsnivået vil medføre et stigende
antall minstepensjonister og et økt antall pensjonister med små
offentlige tjenestepensjoner vil bli rammet av samordning og bortfall
av tjenestepensjon.
Imidlertid er disse medlemmer opptatt
av å bidra til at alle norske pensjonister har et inntektsnivå som
gjør det mulig å leve et verdig liv i dagens moderne og velstående
Norge.
Disse medlemmer vil påpeke at
man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister
har blitt økt fra 1,7933 G til 1,94 G.
Disse medlemmer anser dette som
et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere
år, om at minstepensjonen må økes til 2 G, men registrerer samtidig
at partiet har stått og står alene i kravet om å øke minstepensjonen til
alle minstepensjonister opp til et nivå på 2 G.
Disse medlemmer er imidlertid
misfornøyd med at de øvrige partiene som er representert på Stortinget
har valgt å sende regningen på økningen av minstepensjonen til enslige
minstepensjonister til landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister.
Disse medlemmer registrerer at
Fremskrittspartiet er det eneste partiet representert på Stortinget
som har valgt å la staten finansiere pensjonsøkningene ved at man
bevilger friske midler over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
en enslig minstepensjonist i dag får 136 296 kroner per år, og at
en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist får ca.
111 720 kroner per år. Ved å øke minstepensjonen til 2 G ville dette
ha gitt en enslig minstepensjonist en inntektsøkning med 4 216 kroner
årlig, og en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist
en inntektsøkning med ca. 28 792 kroner årlig.
Disse medlemmer foreslo å øke
minstepensjonen til 2 G fra 1. mai 2009. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor
man foreslår at post 73 økes med 1 256 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet siden 1989 har gått inn for at gifte/samboende
pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer er
fornøyde med den nedtrappingen av avkortingen av gifte/samboende
pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med den
forrige regjeringens partier over tre år, fra 25 pst. avkorting
i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.
Disse medlemmer registrerer at
avkortingen blir fjernet for de pensjonister som blir omhandlet
i sin helhet av ny alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer mener at all
avkorting skal fjernes, og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett våren 2009 legge frem en egen opptrappingsplan
for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
innen 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende
pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslo, fra 1. januar 2008, å fjerne inntektsprøvingen
for 67-åringer slik at denne gruppen kan arbeide så mye de vil ved
siden av full pensjon.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen foreslår, fra 1. januar 2009, å fjerne inntektsprøvingen
også for 68-åringer.
Disse medlemmer vil understreke
at eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet,
og ønsker å stimulere denne målgruppen til å stå lengre i arbeid.
Etter Regjeringens foreslåtte regelendringer får personer som er
69 år avkortet sin pensjon med 40 pst. av arbeidsinntekt som overstiger
to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Disse medlemmer finner det svært
ulogisk og ikke i pakt med ønsket om å stimulere til arbeidsdeltakelse,
at kun 69-åringer ikke kan jobbe ved siden av pensjon uten avkorting,
mens 67-, 68- og 70-åringer kan det.
Disse medlemmer mener at reglene
om inntektsprøving kan oppleves som et hinder for å fortsette i
yrkesaktivt arbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor man foreslår å fjerne inntektsprøvingen
også for 69-åringer slik at denne gruppen kan arbeide så mye de
vil ved siden av full pensjon. Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man øker
bevilgningene til kap. 2670 post 70 og 71 med henholdsvis 50 mill. kroner
og 120 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) hvor
Kristelig Folkeparti foreslo å oppheve avkortingen av pensjon mot
inntekt også for 69–70-åringene, med virkning fra 1. januar 2009. Innenfor
den lavere budsjettramme for arbeids- og sosialområdet (rammeområde
7) som regjeringspartiene har vedtatt, vil dette medlem gjenta
forslaget, men med virkning fra 1. juni 2009.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
tar bort avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt også for 69–70-åringer,
med virkning fra 1. juni 2009".
Dette medlem vil på dette grunnlag
bevilge 109 852,2 mill. kroner under kap. 2670, en økning på 99,2
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
at Regjeringen gjennom sitt forslag til budsjett for 2009 gir et
inntrykk av å ha fjernet trygdeavkortingen for alle mellom 67 og
70 år mens realiteten er at den kun omfatter 68-åringene. Dette
medlem hadde en forventning om at dette ville skje allerede
ved årets budsjett, ikke minst fordi pensjonsforliket forskyves
til 2011. Dette medlem viser til at Venstre i sitt
alternative budsjett foreslår at det allerede nå tas nødvendige
skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger
uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt
for personer som er 68 år, men ser ingen god grunn til at dette
ikke også skal gjelde for de som er 69–70 år og viser igjen til
at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 170 mill.
kroner for å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt for alle
mellom 67 og 70 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig
dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere
høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet
var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov
om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist
som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten,
mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling,
får de lovbestemte 66 pst. Disse medlemmer viser
videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstanser
hvor blant annet Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold
begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før
eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.
Disse medlemmer påpeker at antallet
personer dette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten av de
opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende
på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Komiteens medlem fra Venstre mener ikke
at det er grunnlag for å gi kompensasjon eller endre vedtaket med
tilbakevirkende kraft, men viser til at Venstre i sitt alternative
budsjett forutsetter at lov om Statens Pensjonskasse endres med
virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig
av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en provenyeffekt i 2009
på 122 mill. kroner og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende
av denne gruppen statspensjonister blir mindre.
Dette medlem viser til Venstres
nødvendige lovendringsforslag knyttet til avkorting for 69-åringer
og likebehandling av statspensjonister i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 2 467,35 mill. kroner
for 2009, mot 2 435 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at antall gjenlevende ektefeller har gått ned de siste årene. Dette
skyldes redusert dødelighet blant menn og at andelen gjenlevende
ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt med til sammen
over 9 pst. fra 2003 til 2007. Målet om å stimulere etterlatte til
å skaffe inntekt ved eget arbeid har lyktes. Den økte yrkesdeltakingen
blant kvinner fører til reduksjon i antall etterlatte pensjoner.
Samtidig understreker komiteen at det er et viktig
grep i kampen mot fattigdom å øke ytelsene til etterlatte uten egen
inntekt. Særtillegget er fra 1. mai 2008 trappet opp til 94 pst.
og trappes per 1. mai 2009 ytterligere opp til 97 pst. Minstepensjon
til enslig minstepensjonist vil utgjøre 2 G fra 1. mai 2010. I 2009
vil opptrappingen gi merutgifter på til sammen 39 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man foreslår
å øke post 70 med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
økninger begrunnes i at Fremskrittspartiet foreslår å øke minstepensjonen
til 2 G for både høy og lav sats.
Det foreslås bevilget 130 mill. kroner for 2009, som
er det samme som saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at gravferdsstønaden nå er behovsprøvd (med unntak for barn under
18 år), og utgjorde maksimalt 17 952 kroner for 2008.
Komiteen vil videre vise til
at det i 2007 var 4 379 som mottok behovsprøvd gravferdsstønad,
mot 4 557 i 2006.
Komiteen vil peke på at den behovsprøvde gravferdsstønaden
foreslås økt fra opptil 17 952 kroner til opptil 18 744 kroner for
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den
generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra og med 1. januar 2003.
Selv om at de fleste dødsbo har tilstrekkelige midler til en verdig
begravelse vil disse medlemmer påpeke at utgifter
til begravelse kan utgjøre en betydelig belastning på familieøkonomien,
og at en god del etterlatte må oppta lån for å få gravlagt sine
nærmeste.
Disse medlemmer mener at alle
pårørende uansett økonomisk evne skal få muligheten til å gjennomføre
en verdig minimumsbegravelse for sine nærmeste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gravferdsstønaden ble endret etter budsjettforlik mellom
regjeringen Bondevik II og Fremskrittspartiet i 2003 med den begrunnelse
at de fleste dødsbo har tilstrekkelige midler til en verdig begravelse. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om videreføring av behovsprøvd gravferdsstønad,
slik at også de uten særlige midler kan få en verdig begravelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre vise til at dagens ordning med at oppsparte midler kommer
til fratrekk fra det behovsprøvde beløpet, virker mot sin hensikt
for personer med liten formue. Dette er ett av flere forhold som
taler for at tiden er moden for en totalgjennomgang og revidering
av dagens gravferdsstønad.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden,
der effekten av dagens ordning gjennomgås. Det bes videre om at
man i saken får belyst de faktiske kostnader for en verdig minimumsbegravelse,
samt om det eksisterer store kostnadsforskjeller i forhold til hvor
man måtte være bosatt."
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 260 mill. kroner for 2009, mot
270 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 821,9 mill. kroner for 2009,
mot 1 728,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 18,4 mill. kroner for
2009, mot 27,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.