Til Odelstinget.
Samferdselsdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om endringar i vegtrafikklova § 19 om køyretøykontroll og § 26 om øvingskøyring.
Ved iverksettinga av EØS-avtalen frå 1. januar 1994 er EU sitt opplegg for teknisk køyretøykontroll i hall, jf. mellom anna St.prp. nr. 1 (1992-1993), gjort gjeldande for Noreg.
EU sitt kontrollopplegg er basert på periodiske hallkontrollar av heile køyretøyparken, noko som vil føre til ei høgre teknisk og miljømessig standard på køyretøyparken. Dette vil gje ein sterk auke i omfanget av hallkontroll av køyretøy.
Det er lagt opp til at kontrollane skal kunne utførast både av biltilsynet, private verkstader og bilorganisasjonane sine teststasjonar.
Departementet legg opp til at bileigarane sjølv skal betale for kontrollane.
Ei kontrollordning der private verkstader e.l. konkurrerer med biltilsynet, føreset av habilitetsgrunnar eit administrativt skilje innan Statens vegvesen mellom biltilsynet si verksemd som kontrollør av køyretøy m.m. og som kontrollør av dei private verkstadene. Statens vegvesen er budd på eit slikt skilje.
Departementet tek sikte på at finansiering av den nye kontrollordninga skal skje ved at det kan krevjast vederlag for kontrollen, slik det går fram av St.prp. nr. 1 (1992-1993).
Når det gjeld biltilsynet, foreslår departementet eins prisar over heile landet, og som skal vere baserte på dei reelle kostnadene ved kontrollen.
Verkstadene/teststasjonane vil stå fritt når det gjeld prisfastsetjinga.
Førebels overslag for kostnadene i biltilsynet ved dei ulike kontrollane går fram av St.prp. nr. 1 (1992-1993). Kontrollgebyra vil vere baserte på konstnadsriktige prisar og vil difor måtte justerast jamleg.
Departementet gjer framlegg om heimel til å gi reglar om gjennomføring av kontroll som nemnd, og om å la biltilsyn og verkstader krevje vederlag for køyretøykontrollen.
Grunna tidspress i høve til EØS-avtala har framlegga til endring i § 19 ikkje vore sendt på høyring.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Barland, Blattmann, Nyland, Røtvei, Sætre og Torsvik, fra Senterpartiet, lederen, Gaup og Sandkjær, fra Høyre, Fjellestad, Nilsen og Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Hultgren, og fra Kristelig Folkeparti, Molvær Grimstad, har merket seg at EØS-avtalen medfører at tyngre kjøretøy, drosjer og ambulanser skal kontrolleres én gang hvert år.
Komiteen er positiv til økte kontroller av kjøretøyparken, da dette vil være et viktig bidrag til å øke trafikksikkerheten og den miljømessige standard.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter departementets forslaget om at private verksteder og teststasjoner kan foreta kjøretøykontroller.
Flertallet viser til at selvfinansiering av kjøretøykontroller er en ny ordning.
Flertallet er enig i departementets utsagn om like priser for biltilsynet over hele landet, og mener at disse prisene bør være veiledende også for private verksteder og teststasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt og nødvendig med en økt kontroll med kjøretøy. Dette medlemmet vil imidlertid peke på at de foreslåtte endringer har en del betenkelige sider.
Dette medlemmet frykter at en deregulering av kjøretøykontrollen, og konkurranse bl.a. basert på pris, vil medføre mer varierende, og dårligere, kvalitet på kontrollen. Dette medlemmet vil særlig vise til at det vil være vanskeligere å føre et godt tilsyn med kontrollstedene dersom også private verksteder skal brukes i kontroller.
Dette medlemmet vil også peke på det uheldige i at verksteder som tilbyr utbedring av mangler, også skal foreta kontroll og peke på mangler ved kjøretøyene. Et resultat av ordningen vil kunne være at verkstedene setter ned prisen på kontroll for å tiltrekke seg kunder, og i stedet øker fortjenesten på reparasjoner på bakgrunn av påpekte mangler.
Dette medlemmet mener at biltilsynet fortsatt bør stå for kontroll av kjøretøy, evt. supplert med bilorganisasjonenes teststasjoner. Fordi det først fra 1998 vil være aktuelt å gjenomføre EØS-reglene for kontroll av personbiler, synes det realistisk å kunne bygge opp den nødvendige kapasitet innenfor biltilsynet.
Dette medlemmet vil under disse forutsetninger støtte den foreslåtte endring i vegtrafikkloven § 19.
Komiteen vil understreke at forslag til endring av § 19 burde vært sendt til høring.
Komiteen har merket seg at kontroll av lettere kjøretøyer vil bli innført fra 1. januar 1998. Dette som følge av EØS-avtalen.
Departementet meiner det er nødvendig med ei revidering av opplegget for føraropplæring for personbilar (førarkort klasse B). Mellom anna er det ønskjeleg at det i opplæringa blir lagt betre til rette for meir langvarig køyretrening før føraren slepp ut i trafikken på eiga hand.
Opplegget er nærare omtalt i St.prp. nr. 1 (1993-1994).
Øvingskøyring med motorvogn kan i dag ikkje skje meir enn 12 månader før eleven er gammal nok til å få førarkort. Departementet la i St.meld. nr. 34 (1992-1993) om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 opp til ei omfattande revidering av bilføraropplæringa for førarkort klasse B. Revideringa inneber mellom anna ei endring frå omfattande obligatorisk opplæring til eit opplegg der det mellom anna vert lagt stor vekt på utvida øvingskøyring med følgje før førarprøva.
Departementet ønskjer at ungdom som er fylt 16 år, skal kunne øvingskøyre med personbil.
Samstundes bør krava til følgjet si røynsle som bilførar skjerpast noko. Departementet meiner at krav til alder for privat følgje bør hevast frå 21 år til 25 år. Eit slikt krav gjer at følgje ikkje lenger kan høyre til den aldersgruppa bilførarar som er mest utsett for ulukker i trafikken.
Samstundes bør det krevjast at følgje sjølv har hatt førarkort ubroten i minst 5 år.
Reglar som nemnd krev endring i vegtrafikklova § 26.
Når det gjeld framlegget om senka krav til alder for øvingskøyring, er høyringsinstansane positive. Det er semje om at krava til følgjet ved privat øvingskøyring samstundes må aukast.
I proposisjonen blir det også gjort framlegg om endring i vegtrafikklova § 36 b tredje ledd og § 37 femte ledd.
§ 36 b tredje ledd viser til reglar i § 37. § 37 blei endra i 1991, jf Ot.prp. nr. 61 (1989-1990) , utan at henvisninga i § 36 b tredje ledd blei justert. Dette bør rettast.
I § 37 femte ledd blir det feilaktig vist til § 37 annet ledd. Andre ledd blei flytta til fjerde ledd med endringar i 1991. Femte ledd bør endrast i samsvar med dette.
Komiteens merknader
Komiteen viser til Innst.S.nr.239 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1994-97 hvor både betydningen av trafikksikkerhetsmessige effekter og reduserte kostnader for eleven ble satt som mål for revidering av førerkortopplæringen. Komiteen vil understreke betydningen av at disse målene ligger fast.
Komiteen vil videre peke på at det i forbindelse med NVVP 1994-97 og drøftingene angående endringer for førerkort klasse B, ble etterlyst en helhetsvurdering av opplæringskravene til alle førerkorttyper, opplæringsbehovet for trafikklærere og de private kjøreskoler som pedagogiske virksomheter.
Komiteen vil videre vise til B.innst.S.nr.14 (1993-1994), hvor forutsetningene nevnt ovenfor også ble bedt vurdert i forbindelse med senking av aldersgrensen for øvelseskjøring med personbil.
Komiteen ser den foreslåtte endring i vegtrafikkloven § 26 som ett ledd i de diskuterte endringene for førerkort klasse B.
Komiteen vil peke på at det haster med å få lagt fram den nevnte helhetsvurdering. Komiteen forutsetter at det ikke foretas andre endringer i førerkortopplæringen, klasse B, uten at dette legges fram som ei samla sak for Stortinget.
Komiteen er positiv til 16 års grense for øvelseskjøring, da det er viktig å legge til rette for at førerkortkandidatene kan få mer kjøreerfaring før førerprøve avlegges.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber om at det legges til rette for ledsagerstøttet opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser positivt på at det legges opp til bedre kontakt mellom følge/elev og biltilsynet.
Departementet vil særleg peike på at såvel stillingar til køyretøykontroll som til sensorpersonell skal finansierast ved kontrollgebyr og førarkortgebyr.
Dei økonomiske konsekvensane av innføringa av EØS-avtala sin tekniske køyretøykontroll er omtalt i St.prp. nr. 1 (1992-1993).
Dei administrative konsekvensane for Statens vegvesen av den nye køyretøykontrollen er i dag ikkje klarlagt.
Dei økonomiske konsekvensane av det nye førarkortopplegget er omhandla i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Departementet vil kome attende til saka i ein stortingsproposisjon.
Komiteens merknader
Komiteen har merka seg at departementet vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av det nye førerkortopplegget i en stortingsproposisjon.
Komiteen har ellers ingen merknader til kap. 3.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere følgjande
vedtak til lov
om endringar i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4.
I.
I vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 blir det gjort følgjande endringar:
§ 19 annet ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi bestemmelser om frammøte for kontroll av kjøretøy, om godkjenning og tilsyn med steder som utfører kjøretøykontroll, og om vederlag for kontroll av kjøretøy.
Noverande annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Øvingskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 2 år før det tidspunkt da eleven etter sin alder kan få førerkort eller førerrett for vedkommende motorvogngruppe. Departementet kan fastsette strengere alderskrav for øvingskjøring for visse motorvogngrupper. Er øvingskjøringen ledd i føreropplæring mot vederlag, kan den bare finne sted når det brukes godkjent lærevogn og eleven ledsages i vognen av godkjent lærer. I andre tilfelle må eleven ledsages i motorvognen av person som har fylt 25 år og har gyldig førerkort for vedkommende motorvogngruppe og har hatt slikt førerkort uavbrutt i minst 5 år.
§ 36 b tredje ledd skal lyde:
Er beløpet ikke betalt innen 2 måneder etter rettskraftig avgjørelse, kan motorvognen selges. Forøvrig får bestemmelsene i § 37 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende anvendelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
Reglene i lov av 29. mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter fjerde ledd og for betaling av salgssummen.
II.
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei einskilde reglane i lova skal tre i kraft til ulik tid.
|
Oslo, i samferdselskomiteen, den 23. mars 1994.
|
|
Magnus Stangeland, |
Johanne Gaup, |
Solveig Torsvik, |
|
leiar. |
ordførar. |
sekretær. |