Til Odelstinget.

       I proposisjonen blir det foreslått å gjøre en endring i personregisterloven som fritar Riksrevisjonen fra konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, der Riksrevisjonen oppretter personregistre i forbindelse med sin kontrollvirksomhet. Det blir videre foreslått at gebyr fastsatt for dekning av Datatilsynets kontrollvirksomhet blir gjort til tvangsgrunnlag for utlegg. Stortinget vedtok 10. juni 1993 å be Regjeringen utarbeide et forslag til endring av personregisterloven om at de registre som opprettes av Riksrevisjonen som følge av kobling av ulike registre i kontrolløyemed, unntas fra konsesjonsplikt. Forslaget er sendt på høring og de fleste høringsinstansene har ikke hatt merknader til saken. Datatilsynet er derimot kritisk, og foreslår at man i stedet gir en lovhjemmel i revisjonsloven om opprettelse av personregistre i Riksrevisjonens kontrollvirksomhet.

       Departementet bemerker at det ikke er nødvendig med en lovendring for å frita Riksrevisjonen fra konsesjonsplikten, men at hensynet til Riksrevisjonens konstitusjonelle rolle kan tale for at et fritak bør følge direkte av loven. Endringen omfatter bare fritak fra plikten til å søke konsesjon, ikke unntak fra de andre bestemmelsene i personregisterloven.

       En vesentlig del av reglene om personregistre som er fritatt fra konsesjonsplikt er fastsatt ved forskrift. Departementet mener at det ikke er nødvendig å gjøre disse forskriftene gjeldende for Riksrevisjonen, med unntak av forskrifter om sikring av personregistre.

       Departementet antar at den nye bestemmelsen bør tas inn i personregisterloven, og ikke i revisjonsloven slik Datatilsynet foreslår. Det foreslås at registrene skal slettes så snart kontrollen er utført. Departementet finner ikke grunn til å foreslå en mer presis frist for sletting.

       Datatilsynet kan gjennomføre prøver eller kontroller hos den registeransvarlige for et personregister. Foretak som har fått konsesjon, skal betale et årlig gebyr til Datatilsynet for å dekke deler av utgiftene ved kontrollvirksomheten. Dersom gebyret ikke blir betalt, kan konsesjonen tas tilbake. Det har i praksis vist seg at gebyret i en del tilfeller ikke blir betalt. Å ta tilbake konsesjonen er ofte lite formålstjenlig. Departementet foreslår at gebyret blir gjort til tvangsgrunnlag for utlegg, slik at man kan få en mer effektiv tvangsinndriving. Ingen av høringsinstansene har kommet med innvendinger til forslaget. Departementet tar sikte på å oppheve hjemmelen i forskriftene om at konsesjonen kan trekkes tilbake dersom foretaket ikke betaler. Det antas at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om omgjøring av forvaltningsvedtak vil være tilstrekkelig grunnlag til å fatte slikt vedtak der det er hensiktsmessig.

       Forslaget om fritak fra konsesjonsplikten for Riksrevisjonen har ingen økonomiske konsekvenser. Datatilsynet regner med at etablering av tvangsgrunnlag for skyldig gebyr årlig kan spare staten for 40.000-50.000 kroner.