1. Innledning

       Til Odelstinget.

       I proposisjonen blir det foreslått å gjøre en endring i personregisterloven som fritar Riksrevisjonen fra konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, der Riksrevisjonen oppretter personregistre i forbindelse med sin kontrollvirksomhet. Det blir videre foreslått at gebyr fastsatt for dekning av Datatilsynets kontrollvirksomhet blir gjort til tvangsgrunnlag for utlegg. Stortinget vedtok 10. juni 1993 å be Regjeringen utarbeide et forslag til endring av personregisterloven om at de registre som opprettes av Riksrevisjonen som følge av kobling av ulike registre i kontrolløyemed, unntas fra konsesjonsplikt. Forslaget er sendt på høring og de fleste høringsinstansene har ikke hatt merknader til saken. Datatilsynet er derimot kritisk, og foreslår at man i stedet gir en lovhjemmel i revisjonsloven om opprettelse av personregistre i Riksrevisjonens kontrollvirksomhet.

       Departementet bemerker at det ikke er nødvendig med en lovendring for å frita Riksrevisjonen fra konsesjonsplikten, men at hensynet til Riksrevisjonens konstitusjonelle rolle kan tale for at et fritak bør følge direkte av loven. Endringen omfatter bare fritak fra plikten til å søke konsesjon, ikke unntak fra de andre bestemmelsene i personregisterloven.

       En vesentlig del av reglene om personregistre som er fritatt fra konsesjonsplikt er fastsatt ved forskrift. Departementet mener at det ikke er nødvendig å gjøre disse forskriftene gjeldende for Riksrevisjonen, med unntak av forskrifter om sikring av personregistre.

       Departementet antar at den nye bestemmelsen bør tas inn i personregisterloven, og ikke i revisjonsloven slik Datatilsynet foreslår. Det foreslås at registrene skal slettes så snart kontrollen er utført. Departementet finner ikke grunn til å foreslå en mer presis frist for sletting.

       Datatilsynet kan gjennomføre prøver eller kontroller hos den registeransvarlige for et personregister. Foretak som har fått konsesjon, skal betale et årlig gebyr til Datatilsynet for å dekke deler av utgiftene ved kontrollvirksomheten. Dersom gebyret ikke blir betalt, kan konsesjonen tas tilbake. Det har i praksis vist seg at gebyret i en del tilfeller ikke blir betalt. Å ta tilbake konsesjonen er ofte lite formålstjenlig. Departementet foreslår at gebyret blir gjort til tvangsgrunnlag for utlegg, slik at man kan få en mer effektiv tvangsinndriving. Ingen av høringsinstansene har kommet med innvendinger til forslaget. Departementet tar sikte på å oppheve hjemmelen i forskriftene om at konsesjonen kan trekkes tilbake dersom foretaket ikke betaler. Det antas at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om omgjøring av forvaltningsvedtak vil være tilstrekkelig grunnlag til å fatte slikt vedtak der det er hensiktsmessig.

       Forslaget om fritak fra konsesjonsplikten for Riksrevisjonen har ingen økonomiske konsekvenser. Datatilsynet regner med at etablering av tvangsgrunnlag for skyldig gebyr årlig kan spare staten for 40.000-50.000 kroner.

2. Komiteens merknader

       Komiteen mener det er ønskelig å gi Riksrevisjonen gode kontrollmuligheter overfor forvaltningen, og at et viktig virkemiddel kan være å sammenholde opplysninger bl.a. fra forskjellige registre. Riksrevisjonens kontrolloppgave tilsier etter komiteens mening at Riksrevisjonen må kunne koble registre når det er nødvendig av kontrollhensyn. Komiteen er derfor enig i forslaget om at Riksrevisjonen gir unntak fra konsesjonskravet i personregisterloven vedrørende kobling av registre.

       Komiteen vil understreke at unntaket fra konsesjonskravet ikke fristiller Riksrevisjonen fra personregisterlovens øvrige bestemmelser. Komiteen finner det vanskelig å foreslå en konkret tidsfrist for sletting av sammenkoblede registeropplysninger, men vil understreke at sletting må skje straks den konkrete kontroll er gjennomført. Et mulig senere behov vil ikke etter komiteens mening være tilstrekkelig begrunnelse for å unnlate omgående sletting. Riksrevisjonen vil i slike tilfelle kunne ha anledning til ny kobling.

       Komiteen vil også presisere at koblingen kun skal skje når kontrollbehovene gjør det nødvendig - ikke som en rutine.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

       I lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Skyldig bidrag til dekning av utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 9 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Første ledd gjelder ikke for personregistre som opprettes av Riksrevisjonen som ledd i dens kontrollvirksomhet. Slike personregistre skal slettes straks kontrollen er utført.

       Loven trer i kraft straks. § 5 tredje ledd nytt tredje punktum får også virkning for gebyr som er forfalt til betaling i 1994.