Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Innstilling fra finanskomiteen om lov om registrering av fritids- og småbåter.

Innst. O. nr. 40 (1993-1994)
Kildedok: Ot.prp. nr. 35 (1993-94)
Dato: 10.05.1994
Utgiver: finanskomiteen

Innhold

1. Innledning

       Finansdepartementet legger med dette frem forslag til lov om registrering av fritids- og småbåter (fritids- og småbåtregisteret). Hovedhensikten med forslaget er å gi lovhjemmel for å opprette et landsomfattende sentralt EDB-basert register som skal ivareta hensynet til de offentlige og private brukere som har behov for opplysninger om fritids- og småbåtflåten.

       Registeret vil således ha et vidt formål som omfatter trafikksikkerhetsformål til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, ivaretakelse av miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer, forsikringsformål, politietterforskning, forbruksundersøkelser og informasjon. Fritids- og småbåtregisteret foreslås ikke benyttet eller utlevert til kommersielle formål.

       De viktigste endringene i lovutkastet i forhold til nåværende registreringsordning, som er regulert i lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer, er først og fremst at registeret skal være et sentralt register som skal drives ved bruk av moderne datateknologi. Videre vil det være forskjeller med hensyn til hvilke båter som er registreringspliktige. Etter forslaget vil fritids- og småbåt med fast havn her i landet, samt båter som brukes her i landet av person med fast oppholdssted i Norge, være registreringspliktig. Unntatt fra registreringsplikten blir båter som er mindre enn 4,5 meter. Dette gjelder dog bare dersom de ikke er utstyrt med motor. Båter med lengde 4,5 meter eller mer blir unntatt på vilkår av at de verken har seil eller motor. Båter som pliktes registrert i henhold til andre lover blir ikke omfattet av denne loven.

       Det foreslås at registeret administrativt legges under Finansdepartementet. Departementet tar sikte på at det skal legges til og bygges opp av Toll- og avgiftsdirektoratet.

       Det foreslås at loven, med unntak av kapittel II, iverksettes straks, og at kapittel II iverksettes og gjeldende lov oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Forslaget bygger på en utredning fra en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet.

2. Bakgrunn

       Bakgrunnen for at det nå foreslås nye regler, er i hovedsak at dagens lokale og manuelle småbåtregistre som føres i hvert politidistrikt, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de offentlige og private brukere som har behov for korrekte opplysninger om båter og båteiere.

       Arbeidsgruppen anslo det totale antall fritids- og småbåter i Norge til om lag 500.000. Det har i lang tid vært kjent at gjeldende registre er mangelfulle, og det har i flere år i en rekke ulike sammenhenger pågått et arbeid med sikte på å få ryddet opp i dette - f.eks. gjennom etablering av et sentralt båtregister.

       Skiftende regjeringer har i årene siden hatt registrering av fritids- og småbåter på dagsorden.

       I 1985 tok Justisdepartementet opp med daværende handelsdepartement spørsmålet om å oppheve lov om registrering og merking av småfartøyer. Bakgrunnen var at årsavgiften på båter ble opphevet samme år og at politiet hadde behov for å bli avlastet for denne type oppgaver. Sjøfartsdirektoratet gjennomførte en høringsrunde om spørsmålet og samtlige høringsinstanser som uttalte seg, gikk imot opphevelse av loven. På denne bakgrunn ble spørsmålet om opphevelse stilt i bero.

       I 1988 foreslo daværende regjering innført årsavgift basert på båtenes forsikring. Stortingsflertallet avviste forslaget begrunnet med at en eventuell årsavgift måtte baseres på et sentralt register og uttalte i Innst.S.nr.13 (1987-1988) at « gjeninnføring av årsavgift på lystbåter må skje på det grunnlag som tidligere er fastsatt. Arbeidet med å opprette et sentralt register bør derfor forseres ».

       I 1989 ga Finansdepartementet i oppdrag til Statens Datasentral a.s (SDS) å utrede etablering av et sentralt båtregister. SDS pekte i sin rapport på at det i registersammenheng er en rekke samfunnsmessige problemer forbundet med fritids- og småbåtflåten. Dette gjelder i første rekke problemer knyttet til identifisering av båt og båteier i forskjellige situasjoner. SDS konkluderte bl.a. med at det ut fra formålet om å dekke ulike interessenters behov for hurtig og sikker tilgang til oppdatert, korrekt informasjon om båter og eierforhold, er nødvendig å etablere et sentralt båtregister.

       Senere er saken omtalt i de årlige budsjettdokumenter.

3. Behovet for et sentralt fritids- og småbåtregister

3.1 Arbeidsgruppen og høringsuttalelser

       Høsten 1991 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe med mandat å legge frem utkast til lov om registrering av fritidsbåter. Mandatet forutsatte at loven skulle gi grunnlag for sentral registrering med avgrensing av hvilke båter som skal omfattes av registerloven. Ved siden av å utarbeide utkast til lov, gjennomgikk arbeidsgruppen de ulike behov for et register.

       Arbeidsgruppens utredning ble den 29. september 1992 sendt på høring til 85 instanser som omfattet departementer, fylkesmenn, fylkeskommuner, offentlige registre og brukerorganisasjoner. Departementet har mottatt 52 uttalelser med merknader til sentrale punkter. I tillegg har departementet mottatt uttalelser fra instanser som ikke sto på departementets høringsliste, bl.a. politikamre.

       Med få unntak ser høringsinstansene opprettelse av et sentralt EDB-register for båter som nyttig til mange formål.

       Brukerorganisasjonene representert ved Kongelig Norsk Motorbåtforbund, Oslofjorden Båteierunion, Norges Seilforbund, Norges Båt- og Motorforhandleres Forening, Norges Fritidsfiskarlag og Norges Fritids- og småfiskarforbund er imidlertid imot sentralregister.

       Norges Båtbransjeforbund er i utgangspunktet positiv til opprettelse av et sentralt register, men har tilkjennegitt en viss skepsis dersom registeret tas i bruk til avgiftsbelegging av båtlivet.

       For nærmere om høringsinstansenes vurderinger, vises det til proposisjonen.

3.2  Finansdepartementets kommentarer

       Tanken om å etablere et sentralt fritids- og småbåtregister har som nevnt vært gjenstand for vurdering i Stortinget, ulike komiteer og departementer i tilknytning til problemstillinger som miljøvern, kontroll samt avgifter og ulike planleggingsformål.

       Departementet viser til høringsuttalelsene som klart bekrefter et behov for et slikt båtregister. Sentrale instanser har også pekt på viktigheten av at båtregisteret bør gjøres så fullstendig som mulig, dvs. at det inneholder nødvendig informasjon om de båter brukerne er interessert i data om, og at informasjonen både er à jour og lett tilgjengelig. Det er departementets forutsetninger at båtregisteret så langt som mulig skal legges til rette for å ivareta disse behov.

       Når registeret er bygget opp og satt i drift vil det umiddelbart kunne benyttes for ivaretakelse av planleggingsvirksomhet lokalt og sentralt, ved identifisering av båter ved etterforskning av straffbare handlinger som bl.a. tyveri, skadeverk, kollisjoner/påkjørsler m.v. og bekjempelse av ulovlig innførsel og oppsporing ved leteaksjoner. Likeledes bør registeret umiddelbart kunne tas i bruk i skattemyndighetenes arbeid med ligningskontrollen. Interesserte vil også kunne klarlegge eierforhold ved kjøp og salg.

       Enkelte virkninger av registeret vil først skje dersom det iverksettes andre tiltak. Dette gjelder f.eks. dersom Stortinget i fremtiden innfører en avgift på båter basert på opplysninger i båtregisteret, og dersom Stortinget innfører obligatorisk ansvarsforsikring for båter. Det samme gjelder også dersom det senere vedtas innført et vrakingssystem for båter. Felles for alle disse er at registeret vil gi grunnlag for iverksettelse av tiltakene. For nærmere om registre i andre land, vises det til proposisjonen.

3.3  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Venstre og representanten Bråthen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, slutter seg til opprettelse av et båtregister basert på de intensjoner som er framlagt fra departementet.

       Flertallet forutsetter at eventuelle virkninger/bruk av registeret ut over dette blir å framlegge for Stortinget som særskilte saker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Per-Kristian Foss, Harald Ellefsen og Erna Solberg, ønsker å styrke arbeidet med registrering av fritidsbåter for bl.a. å kunne lette politiets og tollmyndighetenes arbeid i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. En slik styrking vil også kunne være til hjelp for å klarlegge eierforhold ved kjøp og salg. Disse medlemmer har merket seg at dagens registre i stor grad er manuelle og ført ved de enkelte politidistrikt.

       Disse medlemmer viser til at fritidsbåter er et av de få områder der skatte- og avgiftsnivået ikke er særskilt høyt i Norge, og har som mål at det heller ikke skal innføres nye skatter og avgifter på dette området. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn med bekymring på at dette arbeidet i stor grad er begrunnet med innføringen av en fremtidig båtavgift.

       Disse medlemmer vil foreslå at dagens ordning med lokale registre opprettholdes, og vil se positivt på forslag om en felles plan for hvordan slike registre kan knyttes opp mot eksisterende EDB-systemer ved det enkelte politidistrikt. Disse medlemmer viser til at en slik organisering vil vanskeliggjøre innføring av en båtavgift, samt at enkelte andre av de oppgavene registeret er tenkt å omfatte, som sentral planlegging av båt- og kystliv m.v., vil falle bort. Disse medlemmer viser til at både kostnadsmessige aspekter og mangelen på reelle behov for en rekke av disse oppgavene gjør at det vil være en fordel om et slikt sentralt register ikke opprettes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Bråthen ønsker ikke at fritidsbåten gjøres til et nytt skatteobjekt, og vil i tråd med dette gå mot opprettelse av et sentralt båtregister.

       Disse medlemmer registrerer at det ved denne korsvei ikke foreslås innført årsavgift eller lignende, men at premissen om at registeret skal være selvfinansierende vil medføre at det innføres omregistreringsavgift som av Finansdepartementet anslås å kunne bli i størrelsesorden 215-250 kroner. Disse medlemmer har ikke tillit til at det blir med dette. Etter all sannsynlighet vil omregistreringsavgiften bli langt høyere, samtidig som nye fiskale avgifter og krav om obligatorisk ansvarsforsikring m.v. innføres.

       Selv om det i proposisjonen oppgis en rekke gode intensjoner med registeret, synes det helt klart at hovedintensjonen er ønske om effektiv skatteoppkreving. Den administrative tilknytningen registeret får til Finansdepartementet bare understreker dette ytterligere. Det sies i proposisjonen: « Bakgrunnen for arbeidet med båtregistersaken har i stor grad vært knyttet til en mulig fremtidig båtavgift. Et register vil dessuten forenkle kontrollen med skatteligningen, fastsettelse av den skattepliktige formue og bidra til en bedre og mer effektiv skatteinnfordring. »

       Disse medlemmer har med bakgrunn i disse perspektiver ingen problemer med å forstå den samlede motstand mot registerplanene i norske båtorganisasjoner. Fritidsbåten søkes gjort til skatte- og avgiftsobjekt på linje med bilen.

       Disse medlemmer vil i likhet med en rekke av høringsinstansene stille spørsmålstegn ved om kostnadene ved etablering og drift av et sentralt båtregister står i rimelig forhold til omkostningene. Det faktum at denne siden av saken knapt omtales skyldes trolig at det er norske fritidsbåteiere som skal betale regningen.

       Disse medlemmer vil ta avstand fra en politikk som i all hovedsak synes å ta sikte på å gjøre det mer kostbart for vanlige folk å eie en fritidsbåt.

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, oppfatter forslaget om båtregister først og fremst som et utgangspunkt for å innføre en ny fiskal avgift på det å eie fritidsbåter. Dette blir også antydet i proposisjonen. Dette medlem viser til Venstres generelle forslag om vridning fra skatt på arbeid og arbeidsinntekt til økt skattlegging av energibruk og miljøskadelig forbruk. Skatte- og avgiftssystemet bør brukes aktivt for å få en riktigere prising av arbeid, kapital og naturressurser. Dette medlem er på denne bakgrunn skeptisk til innføring av et sentralt båtregister som skal danne grunnlag for en ny avgift. I samsvar med Venstres generelle miljøavgiftspolitikk bør skattlegging av fritidsbåter skje gjennom høyere avgifter på drivstoff-forbruk, ikke ved en ny særavgift på det å eie båt. I en situasjon hvor det er bred enighet om å bruke skatte- og avgiftspolitikken som virkemiddel for å oppnå miljømessige mål, mener dette medlem det er urimelig å innføre en ny avgift som gir samme belastning på seilbåter og motorbåter med stort drivstofforbruk. Dette medlem slår fast at skattlegging av energibruk er mer effektivt enn skattlegging av det å eie båt. Dette medlem kan ikke se at behovet for et båtregister, utover å være grunnlag for en ny båtavgift, er tilstrekkelig dokumentert i proposisjonen. Nye offentlige registre bør bl.a. av personvernhensyn ikke innføres uten at det er et åpenbart behov. Dette medlem kan ikke se at det er tilfelle i denne saken, og går derfor mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, støtter opprettinga av et båtregister, først og fremst fordi det er bruk for å få en lettere tilgjengelig oversikt over de mange luksusfartøyer som reelt står til rådighet for privatpersoner, men som formelt ofte eies på ulike og nokså uoversiktlige måter. Dette medlem vil foreslå at gebyrene som skal finansiere drifta av registeret må fastsettes slik at gebyrene varierer etter båtens verdi. Det er uakseptabelt hvis det blir fastsatt et registreringsgebyr som er slik at eieren av en fritidsbåt på 4,5 meter må betale like mye som eieren av en cabincruiser som koster millionbeløp og som derfor er forbeholdt den fåtallige overklassen som ikke betaler slike utgifter av egen inntekt men kan flytte utgiftene over på et eller annet selskap, herunder selskap som bare er oppretta for det ene formålet å eie en slik farkost på en måte som er kostnadsfri eller tilnærma kostnadsfri for brukeren. Dette medlem vil ikke støtte at registeret blir brukt til å legge en ny skatt på alle som eier en fritidsbåt.

4. Alternative muligheter for båtregister

4.1 Innledning

       Ved å innhente opplysninger om andre lands registre, fremgår det at det foreligger flere alternative opplegg for registrering av båter. For noen land kan det være et begrenset bruksområde som har vært utslagsgivende for valg av f.eks. lokale løsninger. Disse land kan dessuten ha en eller flere sentrale løsninger i tillegg til bruk for sentrale formål. Andre land har ut fra sin håndtering av andre offentlige oppgaver valgt mere fylkesvise løsninger. Slike alternative opplegg har også vært fremme i den norske debatten.

4.2  Offentlig eller privat register

       De enkelte politikamre er registerholdere for dagens småbåtregistre. Dessuten håndterer ulike instanser en rekke offentlige registre for ivaretakelse av flere samfunnsbehov knyttet til skip, fiskefartøy og radiokommunikasjon. Også på andre områder er det flere registre som drives av og er tilrettelagt av det offentlige. Enkelte brukerorganisasjoner og forsikringsselskap har etablert frivillige registre ut fra egne behov.

       Finansdepartementet mener at et fremtidig sentralregister for fritids- og småbåter bør ivareta en rekke ulike formål. Registeret bør opprettes i medhold av lov og drives av offentlige myndigheter. Dette gjelder ikke minst for en eventuell innføring av årsavgift på båter og krav om obligatorisk ansvarsforsikring.

4.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til at det opprettes et sentralregister i medhold av lov og at dette drives av offentlige myndigheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

4.3  Frivillig eller pliktig registrering

       Som nevnt bør et fremtidig register kunne ivareta en rekke behov. Etter departementets mening vil et register basert på frivillighet være uegnet når det gjelder å ivareta offentlige behov. Men samtidig må regelverket utformes slik at det trekkes en klar grense mellom registreringspliktige og ikke-registreringspliktige båter.

       Departementet mener imidlertid at det kan være flere grunner for at en eier av ikke registreringspliktig båt kan ha ønske om å være registrert, f.eks. av sikkerhetsmessige grunner. Registreringsmyndigheten bør ved utformingen av registeret ta hensyn til dette.

4.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til innføring av en registreringsplikt for definerte båttyper. Flertallet forutsetter at det gis mulighet for også frivillig registrering av båttyper som faller utenfor dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

4.4  Nytt register eller videreutvikling av eksisterende registre

       Enkelte høringsinstanser fremholder at det vil være mere rasjonelt å bygge ut dagens registreringsordninger hos politiet istedenfor å opprette et helt nytt register.

       Departementet viser i denne forbindelse til at det både ut fra et tids- og kostnadsaspekt legges opp til at det nye registeret i stor grad vil bygge på data som finnes i eksisterende registre. Imidlertid må det kunne stilles høyere krav til et fremtidig båtregister, særlig når det gjelder tilgjengelighet. Dette spesielt for å dekke de behov brukere som politi, tollvesenet og redningstjenesten kan ha. Departementet vil derfor hevde at oppbygging og drift av et sentralt register til bruk som tidligere omtalt, av flere grunner vil være mere rasjonelt enn om de enkelte politikamre hver for seg skulle håndtere registerspørsmålet.

4.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.


5. Organisering

       Någjeldende lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer hører under Utenriksdepartementet. Flere høringsinstanser har pekt på at det nye båtregisteret så vidt mulig bør legges under et departement med stor brukerinteresse. Det er videre anført at det sentrale operative ansvaret for båtregisteret, med kvalitetssikring av data og oppfølging av rutiner for vedlikehold, samt tilrettelegging for eksternt bruk bør legges til en sentral myndighet som har kompetanse på denne type registeroppgaver.

       Flere av høringsinstansene har pekt på nytten et sentralt båtregister vil ha for den offentlige kystforvaltning, men er usikre på om fordelene står i rimelig forhold til omkostningene.

       Departementet mener at spørsmålet om hvilken offentlig instans som skal ivareta arbeidet med båtregisteret bør vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig i forhold til formålet med registeret. Bakgrunnen for arbeidet med båtregistersaken har i stor grad vært knyttet til en mulig fremtidig båtavgift. Et register vil dessuten forenkle kontrollen med skatteligningen, fastsettelse av den skattepliktige formue og bidra til en bedre og mer effektiv skatteinnfordring. Regjeringen har derfor funnet det naturlig at registerets administrative tilhørighet er Finansdepartementet med ansvar for utarbeidelse av lov, forskrift og retningslinjer, samt at dette departement er øverste forvaltnings-/klageinstans i saker knyttet til registrering av fritids- og småbåter.

       Arbeidsgruppen har i sin utredning under økonomiske konsekvenser bl.a. pekt på at kostnadene ved innføring av et sentralregister vil avhenge av valg av etat for etablering og drift av båtregisteret. I dag er det i staten i drift registersystemer for biler hvorav deler kan nyttiggjøres i forbindelse med båtregistrering.

       Det kan være naturlig at registeret bygges opp i regi av Toll- og avgiftsdirektoratet, da en her har god kompetanse for oppbygging og drift av liknende registre, f.eks. av motorkjøretøyer. Dette direktorat har et godt utviklet EDB-miljø og administrerer i dag flere sentrale registerordninger, bl.a. for utskriving og innkreving av bilavgiftene.

       Spørsmål om lokalisering av dette registeret har vakt betydelig interesse, og en rekke kommuner har rettet henvendelse om dette til departementet. Etter Finansdepartementets mening bør i prinsippet spørsmålet om lokalisering av registeret bero på hvilke av toll- og avgiftsetatens fagmiljøer som er best egnet til å løse oppgaven med drift av et slikt omfattende sentralt register. Dette for å oppnå fordelene ved å integrere selve det fysiske dataregisteret med tollvesenets øvrige sentrale drift. Departementet legger imidlertid opp til at lokaliseringen av registeret besluttes endelig etter at et forprosjekt for nærmere konkretisering av systemløsninger og kostnadsanslag er avsluttet.

       Arbeidsgruppen har forutsatt at det må være et lokalt apparat som er lett tilgjengelig for publikum og som bl.a. må ha myndighet til å føre en viss dokumentkontroll samt følge opp at registreringsplikten overholdes. Videre må den lokale myndighet kunne tildele registreringsnummer og foreta utlevering av kjennemerker. Da det tas sikte på at Toll- og avgiftsdirektoratet skal være ansvarlig for drift av registeret, er det naturlig at tollvesenet har hovedansvaret for de lokale rutinene. Det er videre departementets oppfatning at politiet fortsatt må være tillagt medansvar for etablering av båtregisteret og senere drift, herunder kontroll. Arbeidsgruppen har da også anslått at politiet årlig vil bruke 6 årsverk i forbindelse med registrering av kjøp og salg av båter samt kontroll.

       Alle kystkommuner har en ordning for registrering av fiskebåter. Registeret administreres av Fiskedirektoratet ved lokale merketilsynsmenn. For at registreringsmyndigheten skal være så lett tilgjengelig som mulig for publikum når det gjelder spørsmål m.v. knyttet til fritids- og småbåter, kan det være aktuelt å trekke også denne tjenesten inn i de lokale funksjonene.

5.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til at registeret forvaltningsmessig legges under Finansdepartementet, og at registeret bygges opp i regi av Toll- og avgiftsdirektoratet.

       Flertallet slutter seg til at lokalisering av registeret besluttes etter at forprosjekt for nærmere konkretisering av systemløsninger og kostnadsoverslag er avsluttet.

       Flertallet forutsetter at registeret organiseres på en slik måte at god tilgjengelighet oppnås for brukerne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.


6. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Forventede nyttegevinster av et sentralt båtregister er i hovedsak nyttet til økt tilgjengelighet av informasjon som vil forenkle en rekke offentlige oppgaver. Dette er særlig relevant for etterforskningen av straffbare handlinger, bekjempelse av ulovlig innførsel av båter m.v., og samfunnsmessig planlegging på områder som både gjelder forvaltningen av miljø og kyst- og båtlivet generelt. I tillegg forventes forenkling i håndteringen av en eventuell fremtidig ansvarsforsikring for båter. Ved en eventuell fremtidig innføring av en avgift på fritids- og småbåter vil et register være av avgjørende betydning for forvaltningen av et avgiftssystem.

       Kostnadsanslagene for etablering og drift av et båtregister er beheftet med betydelig usikkerhet. Kostnadene vil i stor grad være avhengig av tilpasninger i aktuelle EDB-systemer og løsninger. Det er nødvendig med et forprosjekt til nærmere konkretisering av systemløsninger og kostnadsanslag. Forprosjektet er beregnet til å koste 2 mill. kroner.

       Nedenstående kostnadsanslag er basert på at eksisterende datakraft og systemløsninger for likeartede oppgaver sentralt i Toll- og avgiftsdirektoratet kan benyttes.

       Etableringsfasen for et sentralt båtregister vil ventelig strekke seg over en periode på 2 år, hvor man investerer i systemløsninger og datainnsamling, samtidig med at den ordinære driften og kontrollen gradvis opptrappes.

       Forventede statlige merutgifter i etableringsfasen vil samlet utgjøre mellom 20 og 30 mill. kroner fordelt over to år. I etableringstiden vil det også være nødvendig å arbeide med en del tilpasninger av EDB-løsninger og kommunikasjon. Kostnadene med et slikt prosjekt er av SDS beregnet til 5-6 mill. kroner fordelt på 2 år. I etableringstiden vil det også medføre lønnsutgifter som i det første året er anslått til 1,15 mill. kroner og i det neste året til 4,75 mill. kroner. Det er her forutsatt at det i det første året vil medgå ca. 10 årsverk, og i det neste året ytterligere 22 årsverk. Kostnader til kontroll og arbeidsplassetableringer er anslått til 3 mill. kroner fordelt på de to første årene.

       Når det gjelder nærmere konkretisering av kostnadene i etableringsfasen, vises det til forslaget om forprosjekt.

       I et ordinært driftsår vil samlede driftsutgifter ved et sentralt båtregister være anslagsvis 7,5 mill. kroner, herav om lag 6,5 mill. kroner i lønnsutgifter og 1 mill. kroner i EDB-drift. I kalkylene her er det forutsatt en viss medvirkning fra politietaten i kontrollvirksomheten. Arbeidsgruppen har anslått at det i dag anvendes 12 årsverk i politiet til drift av politiets båtregister. Ifølge arbeidsgruppen vil 6 av disse kunne anvendes til andre formål eller innspares. De øvrige 6 er forutsatt anvendt i kontrollvirksomhet i samarbeid med tollvesenet.

6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, har merket seg at det knytter seg usikkerhet til endelig kostnad ved opprettelse av et register.

       Flertallet tar til etterretning at et forprosjekt er beregnet å koste 2 mill. kroner.

       Flertallet forutsetter at Stortinget får seg forelagt til behandling den endelige kostnad og forslag til lokalisering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.


7. Departementets merknader til de enkelte paragrafer

7.1 Innledning

       Arbeidsgruppen foreslo loven inndelt i fire kapitler:

- Kapittel I Innledende bestemmelser,
- Kapittel II Bestemmelser om hvilke båter som skulle omfattes av registreringsplikten,
- Kapittel III Forskjellige bestemmelser om innsynsrett og utlevering av opplysninger fra registeret, kontroll og ulike reaksjoner ved overtredelser,
- Kapittel IV Regler om ikrafttredelse.

       Ingen av høringsinstansene har kommentert forslag til kapittelinndeling i loven.

       Departementet anser arbeidsgruppens forslag til kapittelinndeling som hensiktsmessig.

       Arbeidsgruppen foreslo i sitt utkast til § 4 i loven at det skulle gis en egen definisjon av begrepene « fritidsbåt » og « hjemhavn ». Departementet antar at det ikke er behov for egne definisjoner, og foreslår at gruppens utkast til bestemmelse om dette ikke innarbeides i loven.

7.1.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.2  Til lovens tittel

       Någjeldende lov har følgende tittel: « Lov om registrering og merking av småfartøyer ». Arbeidsgruppen foreslo at lovens tittel skulle være « Lov om registrering av fritidsbåter ».

       Departementet viser til at både begrepene « fritidsbåtregisteret » og « småbåtregisteret » kan benyttes som betegnelse for registeret. Begrepet « fritidsbåt » synes oftest brukt i daglig tale, og er muligens mer anvendt enn begrepet « småbåt » selv om sistnevnte inngår i någjeldende lovbetegnelse. Dertil kommer at spørsmålet om hvilke båter som konkret skal omfattes, uansett må reguleres nærmere i loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Det vil også klart fremgå av loven at den gjelder båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet. Departementet mener imidlertid for å unngå enhver tvil om dette, at registeret bør betegnes som « fritids- og småbåtregisteret ».

7.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3  Til kapittel I

7.3.1  Til § 1 - Opprettelse av et sentralt fritids- og småbåtregister. Organisering

       Departementet er enig med Datatilsynet i at den første paragrafen i loven bør slå fast at det skal opprettes et sentralt båtregister, og dette er innarbeidet i det fremlagte forslaget. En har videre ingen innvendinger mot å innarbeide Brønnøysundregistrenes forslag. I stedet for at dette inntas i gruppens forslag til § 3, foreslår departementet en omredigering av bestemmelsene i forhold til gruppens opplegg slik at bestemmelsen om opprettelse og organisering av registeret blir gitt i § 1. Det vil der fremgå at registeret skal være felles for hele landet, og at det skal føres av en registreringsmyndighet.

       Departementet finner det hensiktsmessig at det fremgår av loven at registeret skal føres av en registerfører som utnevnes av departementet.

7.3.2  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3.3  Til § 2 - Formål

       Departementet har vurdert behovet for en formålsbestemmelse i loven, og en finner det i samsvar med Datatilsynets uttalelse, mest hensiktsmessig at loven har en slik bestemmelse.

       Registeret vil som nevnt bl.a. i kap. 3 kunne nyttiggjøres for å tilfredsstille en rekke behov. Formålsbestemmelsen er derfor gjort vid og er hovedsakelig bygget opp etter mønster av formålet som gjelder for Det sentrale motorvognregister (AUTOSYS).

       I tillegg til disse formålene mener departementet at formålsbestemmelsen for fritids- og småbåtregisteret klart bør tilkjennegi at registeret ved siden av å kunne benyttes i forbindelse med avgiftsinnkrevingen, også skal kunne benyttes i forbindelse med innkreving av skatt og toll. Videre bør det som påpekt fra Justisdepartementet, klart fremgå at registeret skal kunne nyttes til forsikringsformål til sjøs. Finansdepartementet mener at det er hensiktsmessig at det klart tilkjennegis at registeret skal kunne nyttiggjøres til informasjon. På samme måte som for AUTOSYS mener departementet at registeret ikke bør brukes til kommersielle formål.

       Departementet viser i denne forbindelse til at opplysninger fra registeret kan utgis i henhold til reglene i offentlighetsloven. Departementet forutsetter at vegstyret skal kunne brukes av namsmyndighetene ved tvangsfullbyrdelse.

       Formålsparagrafen har med dette fått følgende ordlyd:

       « Fritids- og småbåtregisteret kan bare nyttes til trafikksikkerhetsformål til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, ivaretakelse av miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer, forsikringsformål, politietterforskning, forbruksundersøkelser og informasjon. Registeret skal ikke benyttes eller utleveres til kommersielle formål. »
7.3.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, har merket seg Datatilsynets påpekning av at en ivaretakelse av personvernet i et register er avhengig av konkretisering av hvilke bruk registeret skal ha i en formålsparagraf. Flertallet viser til at den foreslåtte formålsparagraf for registeret ivaretar dette hensyn. Flertallet forutsetter at registeret ikke kommer til utnyttelse for kommersielle formål.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til den foreslåtte formålsparagraf for registeret. Flertallet understreker at eventuell bruk av registeret utover det som framgår av denne innstilling skal forelegges Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.3.4  Til § 3 - Lovens virkeområde

       Bestemmelsen angir lovens anvendelsesområde - både saklig (første og annet ledd) og geografisk (tredje ledd).

a)  Lovens saklige anvendelsesområde:

       Finansdepartementet mener at loven bør gjelde alle fritids- og småbåter som har fast havn her i landet. Loven bør videre gjelde alle båter som brukes her i landet. I lovutkastets § 4 er det angitt nærmere hvilke båter som skal registreres og om unntak fra registeringsplikten.

       Departementet er enig i at begrepet « hjemhavn » ikke bør brukes i loven. For å unngå forvekslinger foreslås at det i stedet benyttes begrepet « fast havn ».

       Begrepet vil om nødvendig bli nærmere definert eller avgrenset i forskrift. Departementet viser til at lovens anvendelsesområde alternativt kunne vært knyttet kun til eierens bosted eller domisil. Departementet anser imidlertid at en slik avgrensing er lite treffende i forhold til båtregisterets ulike formål slik de er angitt i lovutkastet § 2. Dersom loven kun skulle gis anvendes på eiere med bosted i Norge vil loven og registreringsplikten ikke omfatte båter som har fast havn i Norge, men som eies av person som er bosatt i utlandet. Videre ville båter som har fast havn i utlandet, men som eies av person med bosted i Norge, blitt omfattet.

       Departementet er enig med Justisdepartementet i at det bør klargjøres i loven at den også gjelder for båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet. Dette er innarbeidet i det fremlagte lovutkastet.

       I lovforslaget avklares forholdet til båter som er registreringspliktige i andre registre. Større båter vil ofte være registrert i skipsregisteret frivillig. Departementet finner det lite hensiktsmessig at registrering for båter med lengde mellom 10 og 15 meter skal være frivillig, mens det for båter over 15 meter og for den under 10 meter vil være registreringsplikt henholdsvis i skipsregisteret og i det nye fritids- og småbåtregisteret.

       Departementet er kommet til at også båter med lengde mellom 10 og 15 meter må omfattes av loven. I lovutkastets § 3 er dette innarbeidet slik at det kun vil være de båter som pliktes registrert i henhold til annen lov som ikke skal omfattes av loven om registrering av fritids- og småbåter. Båter over 15 meter vil da være omfattet av sjølovens bestemmelser. For andre båter mellom 10 og 15 på frivillig basis vil kunne registreres i skipsregisteret, men denne registreringen kommer i tillegg til den pliktige registreringen i fritids- og småbåtregisteret.

b)  Lovens geografiske anvendelsesområde:

       Arbeidsgruppen foreslo at loven ikke skulle gis anvendelse på Svalbard.

       Justisdepartementet viste i denne forbindelse til at det hersker noe usikkerhet om utviklingen på Svalbard når det gjelder fritids- og småbåter. Ifølge Sysselmannen har man hatt en svak økning av antall båter i de senere år. Den videre utviklingen er ikke forutsigbar, men vil bl.a. avhenge av den generelle utvikling på Svalbard. Justisdepartementet anbefaler derfor at det i lovutkastet inntas: « Kongen bestemmer om, og i hvilken utstrekning, loven skal gis anvendelse på Svalbard. » Finansdepartementet er enig i Justisdepartementets synspunkter, og forslaget er innarbeidet i bestemmelsens siste ledd.

7.3.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4  Til kapittel II

7.4.1  Til § 4 - Registreringspliktige fritids- og småbåter

       Finansdepartementet bemerker:

       Det legges opp til at registreringen skal være pliktig, og at unnlatelser av å registrere båten vil bli møtt med strenge reaksjoner. Bakgrunnen for registreringsplikten og reaksjonene er hensynet til å etablere et fullstendig og troverdig register som kan nyttiggjøres i ulike sammenhenger. Departementet mener at det bør være anledning til også å registrere båter som etter loven ikke omfattes av registreringsplikten. Dette kan f.eks. være aktuelt for dem som vil ha frihet til å benytte båten med motor etter behov.

       I bestemmelsens første ledd angis hovedreglen for hvilke båter som skal registreres, og i annet ledd angis unntakene fra registreringsplikten.

       Første ledd slår fast at registreringsplikten omfatter fritids- og småbåt som har fast havn her i landet. Dette gjelder uten hensyn til hvem som er eier eller bruker av båten. Således vil også en båt som eies av utenlandsk person, måtte registreres her i landet dersom dens faste havn er her.

       Dernest skal registreringsplikten gjelde for fritids- og småbåter som brukes i norsk farvann m.v. av person med fast oppholdssted i Norge. Således vil en person med fast oppholdssted i Norge ikke lovlig kunne bruke her i landet båt som har fast havn e.l. i utlandet, med mindre båten blir registrert i Norge. I lovutkastet legges imidlertid opp til at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra dette. Videre innebærer dette at utenlandsk båt som brukes i Norge (f.eks. i forbindelse med ferie) av person med fast oppholdssted utenfor Norge, ikke er registreringspliktig i Norge, med mindre båten får fast havn her.

       Begrepet « fast oppholdssted » er velkjent fra bilsiden og er bl.a. benyttet i regelverket om toll- og avgiftsfri innførsel av utenlandsregistrert motorvogn til midlertidig bruk i Norge. Det legges opp til at begrepet skal presiseres i forskrift.

       Annet ledd angir unntakene fra hovedreglen. Ut fra de behov som de ulike interessentene har tilkjennegitt for opplysninger fra registeret, mener departementet at det bør være færrest mulig unntak fra registreringsplikten, og registeret bør omfatte så mange båter som mulig og at også de små båtene bør omfattes av registreringsplikten dersom de er utstyrt med motor. Det at disse båtene kun leilighetsvis påsettes motor, vil nok til en viss grad virke urimelig og muligens noe upraktisk, men det bør her være båteier som må ta et valg. Enten registrerer han båten slik at det senere vil være anledning til å benytte motor på den, eller han unnlater det med den følge at det ikke er anledning til å bruke motor. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det her bør settes en nedre grense, og foreslår grensen satt til 4,5 meter.

       For seilbåter som ikke er utstyrt med motor foreslo arbeidsgruppen en nedre grense på 5 meter. Departementet finner ut av behovet om at flest mulig båter skal registreres, i samsvar med flere høringsinstanser, at grensen bør settes lavere. En er blitt stående ved at grensen bør settes til 4,5 meter som tilsvarer båter på ca. 14-15 fot. Således vil seilbåter med lengde 4,5 meter eller mer være registreringspliktig.

       Departementet kan ikke se spesielle grunner for å unnta fra registreringsplikten båter som eies eller brukes av det offentlige. Det antas imidlertid at de fleste av disse vil være registreringspliktige i skipsregisteret. Departementet foreslår at det ikke gjøres unntak for disse båtene. En viser i denne forbindelse til utkastets § 3 hvor det er foreslått presisert at loven også gjelder båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet.

       Departementet mener også at vannscootere og konkurransebåter bør omfattes av registreringsplikten selv om bruken av disse er knyttet til avgrenset bane. I bestemmelsens annet ledd nr. 3 foreslås imidlertid at spesielle fritidsbåter kan unntas fra registreringsplikten etter departementets nærmere bestemmelser.

       Departementet ser ikke noen grunn til å ha et generelt unntak for hjelpebåter. Det kan ikke utelukkes at det kan være behov for å unnta enkelte hjelpebåter fra registreringen. Etter forslaget vil opplysninger om disse båtene uansett fremgå av registeret. Avslutningsvis presiseres at grensen for ulike tiltak som er knyttet til registrerte båter, ikke nødvendigvis må være ensbetydende med grensen for registreringsplikten. Her må de respektive myndigheter ut fra det konkrete formålet til det aktuelle tiltaket, trekke nærmere grenser.

7.4.1.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Flertallet vil presisere at grensen for ulike tiltak som kan benyttes overfor registrerte båter, ikke er ment å være sammenfallende med grensen for registreringsplikten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.3  Til § 5 - Eierens ansvar

       Finansdepartementet er enig med høringsinstansene i at det ikke er hensiktsmessig å pålegge bruker av båten ansvaret for at båten blir registrert. Hvilken person, som i det enkelte tilfellet skal anses som eier, må avgjøres ut fra alminnelige regler. Departementet foreslår også at det i loven presiseres at tidligere eier ved eierskifte plikter å sende melding om dette til registreringsmyndighetene.

7.4.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.4  Til § 6 - Når registreringsplikten oppstår

       Bestemmelsen fastslår når registreringsplikten oppstår. Arbeidsgruppen foreslo at registreringsplikten skulle oppstå ved sjøsettingen, og for båt som ikke har hatt motor, ved påsetting av motor, og videre at båten deretter skulle være registrert selv om den i den vesentligste del av tiden ikke er i bruk.

       Ingen av høringsinstansene har kommentert denne bestemmelsen.

       Finansdepartementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag på dette punkt. Således vil sjøsetting av båt med motor utløse registreringsplikt. Dersom sjøsatt båt senere påsettes motor, oppstår registreringsplikten ved påsettingen. Registreringsplikt ved sjøsetting skal også gjelde når sjøsetting skjer fra tilvirker eller forhandler. En viser her til at en båt kan tas i bruk etter sjøsetting - også ulovlig som ved tyveri e.l. - og da oppstår et behov for å kunne identifisere båten. For båt som innføres til landet på egen kjøl, oppstår registreringsplikten ved innførelsen til Norge.

       Båter som f.eks. tas ut av fiskebåtregisteret og deretter faller inn under de båter som er pliktig til registrering i fritids- og småbåtregisteret, skal registreres i sistnevnte. Det legges opp til at de aktuelle registre samkjøres for å fange opp slike endringer.

       Det er ikke ønskelig med stadige endringer i registeret. En foreslår derfor at det skal fremgå av loven at båten skal være registrert med samme kjennemerke helt til den endelig tas ut av bruk. Departementet mener således at det vesentlighetskriterium som arbeidsgruppen foreslo, ikke er hensiktsmessig. Det legges for øvrig opp til at det i forskrift skal gis nærmere regler om sletting av registrerte båter.

       Det kan være behov for nærmere bestemmelser om tidspunktet for registreringsplikten. Utover arbeidsgruppens forslag foreslås derfor en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi nærmere forskrift om dette.

       Finansdepartementet presiserer at båter som i dag er på sjøen også er omfattet av registreringsplikten.

7.4.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.5  Til § 7 - Båtkort og kjennemerke

       Finansdepartementet viser til at det av flere grunner er vesentlig at båter pliktes utstyrt med kjennetegn som er lett synlig. Båtkortet vil også ha en sentral betydning for kontroll m.v. - i likhet med det som gjelder for biler.

       Selv om det i lovutkastet sies at det er registreringsmyndigheten som skal utstede båtkort og tildele kjennemerker er det meningen at registreringsmyndigheten skal ha anledning til å bestemme hvilket organ/nivå som skal ivareta denne oppgaven. Hvorvidt kjennemerkene skal anskaffes fra det offentlige eller om den enkelte selv plikter å anskaffe slike, er det ikke tatt stilling til. Det legges opp til at disse forholdene skal reguleres i forskrifter.

       Departementet ser at det kan være upraktisk å medbringe båtkortet under bruk. På den annen side er det av vesentlig betydning i forbindelse med kontroller o.l. på sjøen at vitale data om båt og eier kan fremvises. På samme måte som det for biler er krav om at vognkort skal følge med i bilen, bør også båtkort medbringes under bruk. Departementet antar at det vil være mulig å lage båtkort som egner seg til bruk i båt.

       Departementet mener at det av hensyn til jevnlige oppdateringer av registeret, kan være hensiktsmessig å ha regler om gyldighetstid for båtkortet. Samme formål vil oppnås ved å innføre en eventuell ordning med oblat i likhet med det en nylig har etablert for biler. Departementet anser det imidlertid først aktuelt med oblat dersom det blir innført en avgift eller obligatorisk forsikring på båter. Bestemmelsen er utformet med sikte på en eventuell fremtidig oblatmerking. I utkastet er det foreslått at departementet skal få fullmakt til å gi bestemmelser om merkingen, om gyldighetstid, og om utforming.

7.4.5.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.4.6  Til § 8 - Gebyr

       Arbeidsgruppen foreslo en bestemmelse som vil innebære at driften av registeret ble gjort selvfinansierende og at departementet ble gitt fullmakt til å gi forskrift om betaling av gebyr ved førstegangsregistrering, omregistrering og ved utsending av opplysninger fra registeret. Gruppen foreslo at den registreringspliktige skulle være ansvarlig for gebyret ved førstegangsregistrering, og at eierne var solidarisk ansvarlige dersom det var mer enn en eier til båten.

       Finansdepartementet er enig med arbeidsgruppen i at loven bør gi mulighet/hjemmel for innkreving av gebyr som i denne forbindelse er ment å skulle gjøre registeret selvfinansiert. Gebyr vil som arbeidsgruppen har påpekt, være særlig aktuelt ved registreringer i registeret. Det vil dessuten være aktuelt å kreve gebyr fra de ulike brukergrupper. Departementet foreslår at det inntas i loven en bestemmelse om at det også kan kreves betaling for oppslag, utskriving og andre tjenester knyttet til registeret. Dette samsvarer med det som gjelder for biler. Det vises for øvrig til at det nylig er nedsatt et utvalg som skal utrede spørsmålet om prising av offentlig informasjon. Utvalgets arbeid er forventet avsluttet i løpet av 1994.

       Departementet har merket seg synspunkter fra Statens Innkrevingssentral om gebyrets størrelse, og en vil vurdere dette i det videre arbeidet. Prinsipielt bør det imidlertid legges opp til at betalingens størrelse gjenspeiler de aktuelle kostnader knyttet til tjenesten.

       Når det gjelder Norges Båtbransjeforbunds ønske om at et omregistreringsgebyr skal erstatte merverdiavgiften ved omsetning av brukte båter, bemerker departementet at gebyret i denne forbindelse er å anse som betaling for en tjeneste, og at det ikke vil være fiskalt begrunnet. Gebyret kan derfor heller ikke sammenliknes med omregistreringsavgiften for biler.

       Departementet finner ikke å kunne foreslå endringer i dagens regler om merverdiavgift ved omregistrering av brukte båter.

7.4.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til departementets forutsetning om at gebyrets størrelse skal gjenspeile de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Gebyret skal utover dette ikke være en inntektskilde for staten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at omsetningen av brukte båter i dag i stor grad foregår utenom registrerte kanaler og at statens inntekter fra merverdiavgift ved omsetning av brukte båter er beskjedne. Flertallet viser til at det ville være ønskelig både for båteiere og samfunnet for øvrig at bruktbåtomsetningen ble stimulert til å komme inn i organiserte former. Flertallet viser til at dagens regler innebærer at moms beregnes av hele kjøpesummen, men at den altoverveiende del av omsetningen faktisk skjer utenfor etablerte kanaler uten at mva beregnes.

       Flertallet vil henstille til Regjeringen om å vurdere et system der verdiøkningen ved bruktbåtomsetning avgiftsbelegges. På en slik måte vil bruktbåtomsetningen lettere komme i organiserte former, og statens inntekter vil kunne øke gjennom en positiv stimulans ved at organisert omsetning vil gi økt trygghet for både kjøper og selger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at finansministeren i brev av 10. mai 1994 til saksordføreren, Erik Dalheim, meddeler at spørsmålet om merverdiavgift ved omsetning av bl.a. brukte båter vil bli omtalt i den varslede stortingsmeldingen om EU. Disse medlemmer avventer nevnte omtale og vil vurdere det aktuelle spørsmålet i sammenheng med de generelle merverdiavgiftsreglene ved omsetning av brukte gjenstander.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at gebyrene må variere omtrent i samsvar med båtens verdi ved nyanskaffelse. Det er usosialt og urettferdig hvis en alminnelig småbåteier skal betale samme gebyr som de som eier cabincruisere til mange millioner kroner. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Regjeringa bes utarbeide gebyrsatser som varierer etter båtens verdi da den var ny, slik at små og billige båter får svært lave gebyrer og dyre båter får tilsvarende høyere gebyr. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5  Til kapittel III

7.5.1  Innledning

       Kapitlet inneholder nødvendige bestemmelser som følge av at fritids- og småbåtregisteret er å anse som et personregister. Videre har kapitlet regler om kontroll og om ulike reaksjoner ved overtredelse av loven.

       Arbeidsgruppen foreslo at nærmere regler om innsynsrett og utlevering av opplysninger fra registeret skulle gis i forskrift. Gruppen mener derimot at bestemmelser om innsamling av data fra forsikringssiden burde fremgå av loven.

       Datatilsynet viser til at utkastet forutsetter at oppbyggingen av registeret skal skje på grunnlag av opplysninger fra bl.a. private forsikringsselskaper. I likhet med arbeidsgruppen, mente Datatilsynet at det var nødvendig med en lovhjemmel for å kreve disse opplysningene. Datatilsynet mener videre at det også ellers bør fremgå av loven hvor opplysningene kan hentes fra.

       Datatilsynet har videre anmodet om at det i reglene sonderes mellom innsynsrett for den enkelte og innsynsrett for andre. Videre mener Datatilsynet at også den registrertes rettigheter bør fremgå.

       Datatilsynet har også pekt på at det bør settes regler for hvem som skal få opplysninger fra registeret og tilgang til registeret. Hensikten er å forhindre misbruk av opplysningene til skade for den registrerte. Datatilsynet anbefaler således at de nærmere regler om bruk og adgang til registeret legges opp etter mønster av den konsesjon som er gitt for AUTOSYS.

       Finansdepartementet mener, særlig under henvisning til Datatilsynets uttalelse, at loven bør utbygges i forhold til arbeidsgruppens opplegg. I denne forbindelse viser en til personregisterloven § 41 hvor det fremgår at konsesjonsplikt ikke gjelder for personregistre i organ for stat eller kommune som er opprettet ved egen lov. Dette vil være tilfellet for fritids- og småbåtregisteret. Ifølge § 41 skal det imidlertid også for slike registre fastsettes regler som er nevnt i personregisterloven § 11 i den utstrekning ikke annet er fastsatt i hjemmelsloven.

       I personregisterloven § 11 er det inntatt en liste over forhold som det bør gis nærmere regler om. Departementet finner det hensiktsmessig at det i den nye loven tas utgangspunkt i denne listen, og en foreslår således flere nye bestemmelser i forhold til arbeidsgruppens opplegg. Det er lagt opp til at bestemmelsene i store trekk bygges opp etter mønster av den konsesjon Datatilsynet har gitt for AUTOSYS. Som det vil fremgå av omtalen nedenfor finner departementet at hovedparten av disse bestemmelsene bør fremgå direkte av loven. På områder hvor lovregulering anses upraktisk, legges det opp til at reglene gis i forskrift.

7.5.2  Til § 9 - Opplysninger i registeret

       I § 9 foreslår departementet inntatt en bestemmelse om hvilke opplysninger som kan lagres. Hensikten med bestemmelsen er bl.a. å gjøre det klart at det er anledning til å legge inn fødselsnummer. Det er særlig opplysninger om eieren, båten og motoren som er av interesse. Opplysning om eieren er navn, firma, adresse, fødselsnummer, foretaksnummer, tidligere eiers navn og adresse, samt VHF (kallesignal og selvkall). Opplysninger om båten kan være kjennemerke (registreringsnummer) og andre nummer egnet for identifisering av båten, båttype, fabrikat, materiale, farge, lengde, byggeår og dens faste havn. Opplysninger om motoren kan være plassering, fabrikkmerke, motornummer og andre nummer egnet for identifisering av motoren, ytelse, drivstofftype og byggeår. Departementet mener også at loven bør åpne for å legge inn opplysninger av forsikringsmessig art, herunder opplysninger om forsikringsselskapets navn. Dessuten legges det opp til at det skal være mulig i fremtiden å legge inn opplysninger om verdi.

7.5.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.3  Til § 10 - Innsamling av opplysninger og samkjøring

       I § 10 foreslås en bestemmelse om innsamling av opplysninger til registeret. I forbindelse med etableringen av registeret vil det være behov for å overføre opplysninger om båter som er samlet i de private forsikringsselskaper. I likhet med arbeidsgruppens og Datatilsynets konklusjoner, mener departementet at det her må inntas en klar lovhjemmel som ved siden av å gi bestemmelse om at opplysninger som nevnt i § 9 kan kreves på angitt båt og person, også gir mulighet for en generell overføring uten slik angivelse. Videre vil det være behov for å overføre data som i dag ligger i politiets lokale småbåtregistre. Av andre registre det vil være behov for opplysninger fra kan nevnes skipsregisteret som i dag bl.a. inneholder opplysninger om større båter (over 10 meter). Videre vil det være behov for opplysninger fra Fiskeridirektoratet som administrerer register over merkepliktige norske fiskefarkoster, f.eks. for å få opplysninger i de tilfeller fiskebåter selges og ikke lenger oppfyller vilkårene for registrering i det registeret. Til slutt vil det være behov for å innhente korrekte opplysninger om personer i det sentrale personregisteret. Det kan også være behov for overføringer av opplysninger fra avgifts- og skattemyndighetene.

       Innsamling av opplysninger til registeret vil ellers skje fra båteieren selv, båtorganisasjoner, samt fra importører, tilvirkere og forhandlere av båter og motorer.

       I siste ledd foreslås en bestemmelse om samkjøring med andre personregistre. Ut fra de grunner som er angitt over, legges det opp til at fritids- og småbåtregisteret skal kunne samkjøres med det sentrale personregisteret, skipsregisteret (NOR), samt registre som forvaltes av fiskerimyndighetene, politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Slik samkjøring vil skje etter innhentet samtykke fra Datatilsynet.

       Finansdepartementet foreslår dessuten at loven åpner for samkjøring hvor dette følger av annen lov eller av vedtak etter personregisterloven.

       I etableringsfasen legges det opp til at opplysninger som ligger i de lokale registre, etter at de er kontrollert av politiet, skal overføres til sentralregisteret, og da bli sammenholdt med opplysninger som er hentet fra forsikringsselskapene. Videre legges det opp til at opplysningene som legges inn skal bli sammenholdt og evt. korrigert med opplysninger som hentes fra skipsregisteret. Båteier vil bli orientert om de data som hentes fra andre registre for innlegging i fritids- og småbåtregisteret. Videre vil båteier ved slik utsendelse av informasjon få anledning til å supplere/korrigere opplysningen.

       Senere vedlikehold av registeret vil skje løpende på grunnlag av innsendte opplysninger og gjøres ved innhenting av opplysninger fra forsikringsselskapene. Videre vil løpende kontroller hvor det oppdages forhold av betydning for registeret, føre til en korrigering. Også en eventuell fremtidig oblatordning, obligatorisk ansvarsforsikring eller avgift kan anvendes for vedlikehold av registeret. Som det fremgår vil kvaliteten av fremtidig vedlikehold i stor grad avhenge av melding fra den registrerte. Som det vil fremgå senere er det lagt opp til strenge reaksjoner ved unnlatelser m.v., noe som bør bidra til å sikre et godt registervedlikehold.

7.5.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.4  Til § 11 - Innsynsrett

       I § 11 gis en regel om innsynsrett for den registrerte. Bestemmelsen henviser til personregisterloven § 7 som gir alle rett til å få opplyst hvilke opplysninger om dem selv som lagres eller bearbeides med elektroniske hjelpemidler. I likhet med konsesjonen gitt for AUTOSYS vurderte departementet først at innsynsretten etter personregisterloven § 7 første og annet ledd kun skulle gjelde den som opplysningene direkte angår.

       Justisdepartementets lovavdeling har ansett en slik begrensning overflødig og vist til at dette direkte følger av personregisterloven § 7.

       Finansdepartementet slutter seg til Lovavdelingens uttalelse på dette punkt.

7.5.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.5  Til § 12 - Utlevering av opplysninger

       I § 12 gis en regel om utlevering av opplysninger fra registeret. I likhet med konsesjonen gitt for AUTOSYS foreslås at enkeltvise utleveringer skal skje i henhold til reglene i offentlighetsloven.

       Det foreslås videre en bestemmelse om at departementet kan gi forskrift om omfanget av og innholdet i de opplysninger som gis, og at det ved utarbeidelsen tas hensyn til den bruk mottaker skal gjøre av opplysningene. Således kan departementet bestemme hvilke søkerkriterier som kan benyttes f.eks. ved on-line-tilgang til registeret. Eksempelvis vil politiet ha behov for å få utlevert andre opplysninger fra registeret enn det en vanlig privatperson har behov for. Utlevering og bruk av fødselsnummer forutsettes nærmere regulert i forskrift.

       Departementet finner det hensiktsmessig at loven åpner for at departementet i forskrift kan gi regler om hvilke brukere som skal gis anledning til direkte oppslag i databasen. Det er særlig offentlige organer som vil ha ønsker om slik tilgang. Utkastet til forskrift vil bli forelagt Datatilsynet før vedtakelse.

7.5.5.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, legger til grunn at det er fullt forsvarlige hensyn som ligger til grunn for ønsket om et samlet register over småbåter for offentlig bruk og offentlige organer. Flertallet viser i den forbindelse til trafikksikkerhet, miljøhensyn og politietterforskning.

       Flertallet mener at et slikt register også vil kunne være nyttig for private interesser, og vil derfor ikke gå imot at private på klart definerte premisser får adgang til å hente utvalgte opplysninger fra registeret. Flertallet ser det imidlertid ikke som en primær oppgave for det samlede registeret å levere oppgaver til private interesser. De praktiske fordelene for private brukere må i en slik sammenheng veies opp mot personvern-interessene.

       Flertallet vil på denne bakgrunn ta opp følgende forslag:

« § 12 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       Utlevering av opplysninger ved samkjøring (kobling) må ikke skje overfor andre personregistre enn dem som er nevnt i § 10 første ledd bokstav a, eller når adgang til kobling følger annen lov eller vedtak etter lov om personregistre.

       Departementet kan for øvrig gi bestemmelser om omfanget av og innholdet i opplysninger som utgis. »

       Flertallet slutter seg for øvrig til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.6  Til § 13 - Retting, ajourføring m.v.

       I § 13 foreslås inntatt en bestemmelse som overlater til departementet å gi nærmere bestemmelser om retting, ajourføring, sletting eller ikke bruk av opplysninger etter en viss tid, og om overføring av opplysninger i registeret til arkivverket.

7.5.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.7  Til § 14 - Registermyndighetens ansvar

       I § 14 foreslås en bestemmelse som klart angir hvilken etat som har ansvaret for at bestemmelsene i §§ 9-13 blir fulgt. I bestemmelsen henvises til den etat som er angitt i utkastets § 1.

7.5.7.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.8  Til § 15 - Kontroll

       Bestemmelsen fastslår at departementet kan gi nærmere bestemmelser om kontroll, herunder hvilken myndighet som skal utøve kontroll.

       Arbeidsgruppen foreslo at politiet og tollvesenet skulle være kontrollmyndighet, men åpnet også for at departementet kunne gi slik myndighet til andre.

       Justisdepartementet fremhever i sin høringsuttalelse, viktigheten av å ha kontrollsystemer som fungerer, og har uttalt:

       « For innføring av en obligatorisk forsikring er det viktig at mulighetene for å unnlate registrering er små. Fra vår side er det imidlertid ikke ønskelig at kontrollen overlates til private, f.eks. vaktselskaper. »

       Finansdepartementet viser til at det er meget viktig at kontrollsiden følges opp av de som blir pålagt kontrolloppgaver. Etter någjeldende lov av 3. desember 1948 nr. 3 påhviler det politiet, havnemyndighetene og tollvesenet å føre tilsyn med overholdelse av loven. I praksis er det imidlertid politiet som ivaretar de mest omfattende kontrollfunksjonene til sjøs. Det er naturlig at politiet også under den nye registreringsordningen får vesentlige kontrolloppgaver. Videre er det hensiktsmessig at tollvesenet i sterkere grad utøver kontrollvirksomhet til sjøs. Både for politiet og for tollvesenet vil kontrollen til sjøs kunne tilpasses andre kontrolloppgaver disse etatene har i kystområder og på sjøen.

       Departementet er enig med Justisdepartementet i at det ikke er hensiktsmessig at private skal utøve kontrollfunksjoner, og en forutsetter at kontrollen kun skal utføres av offentlige myndigheter - først og fremst politiet og tollvesenet.

       Imidlertid vil forsikringsselskapene også kunne utøve en viss form for kontroll, men som forsikringsforbundet selv uttaler, vil denne kontrollen hovedsakelig ligge til det offentlige apparat. Forsikringsselskapene vil i forbindelse med deres virksomhet kunne stille krav om at båten er registrert med riktige data. Selv om denne kontrollformen ikke lovfestes, men isteden tilrettelegges gjennom de avtaler forsikringsselskapene inngår med sine kunder, antas det at slike avtaleklausuler indirekte vil ha en positiv virkning i forhold til det å få båteierne til å overholde de fastsatte plikter.

7.5.8.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.9  Til § 16 - Fjerning av kjennemerke, forvaring

       Et viktig element for at registreringsplikten skal bli overholdt er at det fra det offentliges side reageres mot båteiere som ikke har registrert båten.

       Finansdepartementet finner det hensiktsmessig at bestemmelsen om tvangsmulkt settes sammen med bestemmelsen om tvangssalg.

       Justisdepartementet fremhever viktigheten av å ha kontroll- og sanksjonssystem som fungerer.

       Finansdepartementet viser til at det er en nødvendig forutsetning for å få etablert et fullstendig og troverdig register at flest mulig overholder de plikter de gjennom regelverket blir pålagt. Således er reaksjonene og tiltakene ved unnlatelser av å overholde pliktene helt avgjørende. Departementet er derfor enig med arbeidsgruppen i at reaksjonene må være tilstrekkelige.

       Det må antas at enkelte av de reaksjonene arbeidsgruppen har foreslått neppe vil anvendes i stort omfang. Dette gjelder særlig retten til å fjerne kjennemerkene fra båten (avskiltingsretten). En slik reaksjon vil trolig først ha effekt når de fleste båtene er registrert, slik at uregistrert båt lett skiller seg ut ved ikke å ha kjennetegn.

       Forvaring og nekting av bruk antas derimot å kunne være aktuelle virkemidler. Men dette forutsetter at politi og tollvesen disponerer egnede steder for oppbevaring av båtene. Departementet antar at det vil være hensiktsmessig at det på lokalt plan tas skritt for å legge forholdene til rette for slik oppbevaring.

       Både avskiltingsretten og nekting av bruken vil kunne iverksettes ved enhver overtredelse av lovens eller forskriftens bestemmelser.

       Under forutsetning av at båter tas under forvaring, er det ikke urimelig at dette skjer for eiers regning og risiko. Departementet er således enig med arbeidsgruppens vurderinger på dette punktet.

       Departementet vil gi nærmere forskrift om adgangen til å fjerne kjennemerker, nedlegge brukerforbud og å ta båten i forvaring.

7.5.9.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.10  Til § 17 - Tvangsmulkt og tvangssalg

       Finansdepartementet mener det er behov for bestemmelser som både åpner for tvangsmulkt og tvangssalg.

       I de fleste tilfeller hvor det gjennom kontroll blir avdekket mangler ved registreringsforholdet, bør en i første omgang oppfordre båteier til å få ordnet i forholdet. Det synes da hensiktsmessig at politiet eller tollvesenet kan pålegge vedkommende å rette forholdet. Det bør alltid fastsettes en frist for dette. Båteier vil med dette ha mulighet for å følge opp pålegget. Ved overtredelse av denne fristen bør det fastsettes en tvangsmulkt som er slik utformet at den gir et incitament for båteier til å få ordnet registreringsforholdet. Det kan også være aktuelt å ilegge straff.

       Tvangsmulkten må anses som en administrativ beføyelse, og det legges opp til at departementet, for å sikre ensartet praksis, utarbeider klare retningslinjer, herunder om mulktens størrelse.

       Departementet anser i likhet med arbeidsgruppen at regler om tvangssalg er et egnet virkemiddel for å få båteier til å følge opp et slikt pålegg. Det forutsettes at det i normaltilfellene først vil bli forsøkt med ileggelse av tvangsmulkt.

       Dersom det ikke er mulig å oppspore båteier, bør det være mulig å selge båten etter disse bestemmelser.

       Departementet har endret bestemmelsen om tvangssalg noe i samsvar med de synspunkter Lovavdelingen har gitt uttrykk for. Således er det inntatt en bestemmelse om at salg tidligst kan kreves 14 dager etter at eier er varslet. Videre har en i utkastet klargjort forholdet til reglene om tvangssalg.

       Finansdepartementet vurderte tidligere å gi registreringsmyndigheten særnamsmyndighet når det gjelder å inndrive tvangsmulkten.

       Justisdepartementets lovavdeling er betenkt over en slik bestemmelse og uttaler:

       « Det dreier seg i dette tilfellet om krav som både i antall og størrelse trolig ikke vil bli særlig omfattende. Det synes av den grunn unødvendig å gi særlig namsmyndighet til registreringsmydigheten. Kravet er gjort til særlig tvangsgrunnlag, og det vil derfor være enkelt å inndrive det gjennom de vanlige namsmyndighetene. »

       Finansdepartementet vurderte i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen å sanksjonere unnlatt betaling av tvangsmulkt med tvangssalg av båten. Lovavdelingen mente at dette var unaturlig. Departementet slutter seg til Lovavdelingens uttalelse på dette punktet, og har ikke tatt med en slik bestemmelse i det fremlagte lovforslaget.

7.5.10.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.11  § 18 - Straff

       Arbeidsgruppen foreslo i § 14 følgende ordlyd:

       « Den som overtrer bestemmelser gitt i denne lov eller i medhold av denne lov, straffes i henhold til straffeloven § 419. »

       Riksadvokaten har reist spørsmål om straffebestemmelsen bør være videre, slik at også brudd på forskriftenes regler om kontroll kan rammes.

       Justisdepartementets lovavdeling har om dette uttalt:

       « Lovforslaget er tilsynelatende allerede formulert med sikte på at også overtredelser av forskriftsbestemmelser skal være straffbare, jf. passusen « i medhold av denne lov ». Henvisningen til straffeloven § 419 begrenser imidlertid bestemmelsens virkeområde fordi § 419 ikke omfatter overtredelse av slike plikter som følger av forskriftsutkastet § 22. Lovavdelingen deler Riksadvokatens standpunkt og begrunnelse om at straffebestemmelsen bør gjøres mer vidtrekkende slik at den ikke bare rammer unnlatt registrering.
       Lovavdelingen er enig med Riksadvokaten i at det bør presiseres i forarbeidene at de forhold som rammes av straffebestemmelsen i lov om småbåtregister, utelukker anvendelse av straffeloven § 419. Selv om lovtolkningsprinsipper vil føre til samme resultat, er det en fordel å avklare spørsmålet i motivene for å unngå tvil.
       Lovavdelingen mener det må være tilstrekkelig at overtredelse kan straffes med bøter. Det bør etter vårt syn overveies om skyldkravet skal være bare fortsett eller også uaktsomhet, og om medvirkning skal være straffbart.
       Vi har følgende forslag til formulering av straffebestemmelse:
       « Den som (forsettlig eller uaktsomt) overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. (Medvirkning straffes på samme måte.) » »

       Finansdepartementet finner i likhet med Lovavdelingen det tilstrekkelig at overtredelser kan straffes med bøter. En mener videre at skyldkravet også skal være straffbart. Departementet slutter seg således til Lovavdelingens utkast til straffebestemmelse, og denne er innarbeidet i det fremlagte lovutkast.

7.5.11.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.5.12  Til § 19 - Utfyllende bestemmelser

       Departementet foreslår her en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi utfyllings- og gjennomføringsbestemmelser. Det forutsettes at det i medhold av denne bestemmelsen bl.a. også kan gis bestemmelse som pålegger eier e.a. å gi ulike meldinger av eget tiltak.

7.5.12.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

7.6  Til kapittel IV

Til § 20 - Ikrafttredelse. Overgangs- bestemmelser

       Kapitlet gir regler om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

       Arbeidsgruppen foreslo ikke iverksettelsestidspunkt.

       Det er antatt at det vil ta ett til to år å etablere et fritids- og småbåtregister. Som ledd i etableringen er det behov for at en del av denne lovs bestemmelser iverksettes straks. Departementet anser det derimot hensiktsmessig at lovens kapittel II iverksettes på det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Inntil det nye registeret er etablert vil registrering foregå i dagens lokale småbåtregistre. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å oppheve gjeldende lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer. Det legges opp til at departementet skal gi nærmere overgangsregler.

7.6.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Rød Valgallianse:

       Regjeringa bes utarbeide gebyrsatser som varierer etter båtens verdi da den var ny, slik at små og billige båter får svært lave gebyrer og dyre båter får tilsvarende høyere gebyr. svært lave by

9. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som er sagt foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov
om registrering av fritids- og småbåter.

Kapittel I. Innledning

§ 1. Det sentrale fritids- og småbåtregisteret

       Det opprettes et sentralt fritids- og småbåtregister (fritids- og småbåtregisteret). Registeret er felles for hele landet, og føres av en registerfører som utnevnes av departementet.

       Departementet gir nærmere forskrift om registerets organisasjon og om føring av registeret.

§ 2. Formål

       Fritids- og småbåtregisteret kan bare nyttes til trafikksikkerhetsformål til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, ivaretakelse av miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer, forsikringsformål, politietterforskning, forbruksundersøkelser og informasjon. Registeret skal ikke benyttes eller utleveres til kommersielle formål.

§ 3. Lovens virkeområde

       Loven gjelder for fritids- og småbåter som har fast havn her i landet eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag. Loven gjelder også for båter som brukes i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet.

       Loven gjelder ikke for båter som pliktes registrert i henhold til andre lover.

       Kongen bestemmer om, og i hvilken utstrekning, loven skal gis anvendelse på Svalbard.

Kapittel II. Registreringspliktige fritids- og småbåter m.m.

§ 4. Registreringspliktige fritids- og småbåter

       Registreringsplikten omfatter enhver fritids- og småbåt som:

1. har fast havn her i landet, eller
2. brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted i Norge,

med mindre annet er bestemt i forskrift gitt av departementet.

       Unntatt fra registreringsplikt er:

1. båter med lengde under 4,5 meter som ikke har motor som fremdriftsmiddel,
2. båter med lengde 4,5 meter eller mer som verken har seil eller motor som fremdriftsmiddel,
3. spesielle båter etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet.

§ 5. Eierens ansvar

       Eieren av båten er ansvarlig for at den blir registrert i henhold til denne lov. Ved eierskifte skal også tidligere eier (selger) sende melding til registeret.

§ 6. Når registreringsplikten oppstår

       Registreringsplikten oppstår ved sjøsettingen, og for båt som ikke har hatt motor, ved påsetting av motor. For båt som innføres til landet på egen kjøl, oppstår registreringsplikten ved innførselen. Båten skal være registrert etter reglene i denne loven selv om den ikke er i bruk, med mindre den pliktes registrert etter andre lover.

       Departementet kan gi forskrift om at registreringsplikten skal oppstå på et annet tidspunkt enn nevnt i første ledd.

§ 7. Båtkort og kjennemerke

       Registreringsmyndigheten skal utstede båtkort og tildele kjennemerke m.m. for båter som er registrert i fritids- og småbåtregisteret. Båtkortet skal til enhver tid medbringes i båten under bruk. Kjennemerket m.m. skal anbringes iøynefallende og tydelig på hver side av båtens forskip.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om merkingen og om båtkortets gyldighet og utforming.

§ 8. Gebyr

       Departementet kan gi forskrift om betaling:

a) av gebyr for førstegangsregistrering eller omregistrering av fritids- og småbåter,
b) for oppslag, utskriving og andre tjenester knyttet til registeret.

       Den registreringspliktige (jf. § 5) er ansvarlig for gebyr for førstegangsregistrering. Dersom båten eies av flere personer i fellesskap, hefter disse solidarisk.

       Krav på betaling av gebyr m.m. etter denne bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kapittel III. Forskjellige bestemmelser

§ 9. Opplysninger i registeret

       Fritids- og småbåtregisteret kan inneholde opplysninger om eieren (herunder fødselsnummer), båt, motor og andre opplysninger etter departementets nærmere bestemmelser (herunder opplysninger om båtens verdi og opplysninger av forsikringsmessig art).

§ 10. Innsamling av opplysninger og samkjøring

       Opplysninger nevnt i § 9 kan kreves fra:

a) politi, skatte- og avgiftsmyndighetene, Fiskeridirektoratet, skipsregisteret (NOR), det sentrale personregisteret.
b) båteier, båtorganisasjoner, samt fra importører, tilvirkere og forhandlere av båter og båtmotorer.

       Forsikringsselskap plikter etter krav fra registreringsmyndigheten å gi opplysninger om forsikrede båter, eierforhold (forsikringstaker) og annet av betydning for registrering i fritids- og småbåtregisteret, herunder generell overføring av opplysninger uten angivelse av navngitt båt, eier m.m.

       Registreringsmyndigheten kan bestemme at opplysningene skal overføres elektronisk der dette er mulig.

       Etter samtykke fra Datatilsynet kan overføring av opplysninger mellom fritids- og småbåtregisteret og dem som er nevnt i første ledd bokstav a, skje ved kobling (samkjøring). Samkjøring kan ellers skje når dette følger av annen lov eller av vedtak etter lov om personregistre m.m.

§ 11. Innsynsrett

       Innsynsrett etter personregisterloven § 7 gjelder for fritids- og småbåtregisteret.

§ 12. Utlevering av opplysninger

       Enkeltvis utlevering av personopplysninger kan skje i henhold til lov om offentlighet i forvaltningen.

       Utlevering av opplysninger ved samkjøring (kobling) må ikke skje overfor andre personregistre enn dem som er nevnt i § 10 første ledd bokstav a, eller når adgang til kobling følger annen lov eller vedtak etter lov om personregistre.

       Departementet kan for øvrig gi bestemmelser om omfanget av og innholdet i opplysninger som utgis.

§ 13. Retting, ajourføring m.v.

       Departementet kan gi forskrift om retting, ajourføring, sletting eller ikke bruk av opplysninger etter en viss tid, og om overføring av opplysninger i registeret til arkivverket.

§ 14. Registermyndighetens ansvar

       Den registermyndighet som er nevnt i § 1 skal sørge for at bestemmelsen i eller gitt i medhold av §§ 9-13 blir fulgt. Det samme gjelder bestemmelser som følger av lov om personregistre m.m.

§ 15. Kontroll

       Departementet kan gi nærmere forskrift om kontroll, herunder hvilken myndighet som skal utøve kontroll.

§ 16. Fjerning av kjennemerke, forvaring

       Kontrollmyndigheten kan uten nærmere varsel, fjerne båtens kjennetegn og/eller nekte bruk av båten såfremt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov ikke er overholdt. Båten kan tas i forvaring av kontrollmyndigheten for eierens regning og risiko.

§ 17. Tvangsmulkt og tvangssalg

       Kontrollmyndigheten kan gi eieren en frist til å bringe registreringsforholdet i orden, og beslutte at det skal betales en tvangsmulkt for hver dag som går inntil forholdet er brakt i orden. Departementet gir forskrift om tvangsmulktens størrelse m.m. Beslutning om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Dersom pålegg om å bringe registreringsforholdet i orden ikke blir gjennomført innen den frist som er fastsatt, kan båten selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt eieren. Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfellet.

§ 18. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne lov eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.

§ 19. Utfyllende bestemmelser

       Departementet kan gi nærmere forskrift for utfylling og gjennomføring av denne lov.

Kapittel IV. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 20. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

       Denne lov trer i kraft straks, med unntak av kapittel II som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Lov av 3. desember 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

       Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Oslo, i finanskomiteen, den 10. mai 1994.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,

Erik Dalheim, Per-Kristian Foss,

leder.

ordfører. sekretær.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget