Vitner skal i utgangspunktet forklare seg direkte for den dømmende rett. Vitners møteplikt er imidlertid av praktiske og økonomiske hensyn stedlig begrenset. Dersom vitnet må møte, kan retten bestemme at forklaring skal avgis ved en annen domstol (bevisopptak), og deretter leses opp for den dømmende rett.

       I 1990 ble det vedtatt å sette i gang en forsøksordning med fjernavhør av vitner og sakkyndige. Med fjernavhør menes avhør hvor retten ved hjelp av telefon avhører en person som befinner seg et annet sted. Ordningen er både tidsmessig og økonomisk besparende i forhold til bevisopptakene. Det er retten som beslutter om et vitne eller en sakkyndig skal fjernavhøres. Fjernavhør av vitner som er av avgjørende betydning for sakens opplysning skal så vidt mulig unngås. I utgangspunktet skal vitnet når det blir avhørt oppholde seg på et offentlig kontor. Når det er ubetenkelig kan imidlertid fjernavhøret foregå et annet sted.

       De embetene som har deltatt i prøveordningen er generelt meget positive til ordningen. Enkelte embeter nevner at det kan være problematisk å avgjøre om et vitne vil være av avgjørende betydning for sakens opplysning, og derfor ikke skal fjernavhøres, men prøveembetene ønsker ikke å fjerne denne begrensningen. Noen av prøveembetene påpeker ellers at det virker unaturlig å avkreve forsikring over telefon.

       Departementet foreslår å gjøre ordningen permanent, og ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

       Når det gjelder forsikringsprosedyrene, uttaler departementet at reglene om formaning og forsikring av vitner understreker alvoret ved forklaringen, og derfor bør anvendes så langt de passer. Det er ikke klare folkerettslige regler for hvordan man bør opptre ved fjernavhør fra utlandet, men departementet antar det normalt er adgang til, fra norsk territorium, å fjernavhøre personer som oppholder seg i utlandet.

       Fjernavhør av vitner av sentral betydning skal så vidt mulig unngås.

Komiteens merknader

       Komiteen er generelt opptatt av at rettsvesenet bør effektiviseres, der det er mulig. Forenklinger og effektivitet må likevel aldri gå ut over rettssikkerheten. Komiteen viser til at forsøksordningen med fjernavhør etter prøveembetenes mening har fungert godt, og at embetene mener dette bør bli en permanent ordning. Alle høringsinstanser har gått inn for forslaget. Komiteen legger etter dette til grunn at denne endringen er en framtidsrettet ordning. Komiteen ser at fjernavhør kan spare retten for utsettelser i tilfeller der vitner ikke kan møte på grunn av sykdom. Det kan også gjøre det enklere å få til en tilleggsuttalelse eller en utdypning fra et vitne eller en sakkyndig dersom det skulle være behov for det. Komiteen er også enig i at fjernavhør av vitner som er av avgjørende betydning for sakens opplysninger, så vidt mulig bør unngås.