Vedtektene gir bl.a. regler om Domstolens oppbygging og kompetanse. Videre er det fastsatt regler om etterforskning, saksforberedelse, domstolsbehandling, tiltaltes rettigheter, beskyttelse av ofre/vitner og rettsmidler. Domstolen består av tre organer. Den dømmende virksomheten foretas av to domskamre, førsteinstans og ankekammer. Dommerne velges av Generalforsamlingen, og Domstolen har en egen aktor. Aktor skal ha en uavhengig stilling. Domstolen har sete i Haag i Nederland.
Artikkel 1 regulerer Domstolens kompetanse. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge personer som er ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett begått innenfor territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1. januar 1991. Den materielle kompetansen er nærmere presisert i artiklene 2-5. Bestemmelsene omfatter krenkelser av Genève-konvensjonene av 12. august 1949 om menneskerettigheter i væpnede konflikter, krenkelse av krigens lover og sedvanerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Straffeansvaret omfatter personer som har gjort seg skyldig i forbrytelser som nevnt i artiklene 2-5, eller har medvirket til slik forbrytelse. Den tiltalte er avskåret fra å påberope seg at han handlet i tjenesteøyemed eller etter ordre.
Etterforskningen er regulert i artiklene 18 og 19. Aktor utferdiger tiltalebeslutning som oversendes en av dommerne. Denne avgjør om tiltale skal reises. Dersom tiltale reises, kan nødvendig pågripelse, fengsling eller utlevering av personer gjennomføres. Medlemsstatene plikter å utlevere personer som befinner seg på deres territorium, og i tillegg yte annen rettshjelp. Tiltalte har bl.a. rett til forsvarer og tolkehjelp.
Rettsforhandlingene er offentlige, om ikke domskammeret bestemmer noe annet. Domstolen kan bare idømme fengselsstraff, og skal bl.a. ta hensyn til straffeutmålingspraksis i det tidligere Jugoslavia. En dom kan påankes på grunn av uriktig rettsanvendelse eller feil i faktum.
En nasjonal domstol kan ikke prøve det samme spørsmål som Domstolen har avgjort, jf. Artikkel 10 nr. 1, dvs. at Domstolens avgjørelser har såkalt negativ rettskraftsvirkning for medlemsstatenes domstoler. Det foreslås en regel som sier at det ikke kan reises straffesak eller avsies straffedom her i riket for straffbare handlinger som er til behandling eller er endelig avgjort av Domstolen. Domstolen kan imidlertid på visse vilkår prøve en sak på nytt, selv om den har vært behandlet ved en nasjonal domstol.
Den idømte fengselsstraffen skal fullbyrdes i den stat som Domstolen utpeker, og som har meddelt at den er villig til å ta hånd om fullbyrdingen, jf. Artikkel 27. Fullbyrding skal skje etter vedkommende stats lovgivning, men under overoppsyn av Domstolen.