Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 62 (1993-1994)
  • Kildedok: Ot.prp. nr. 66 (1993-94)
  • Dato: 03.06.1994
  • Utgiver: sosialkomiteen

1. Sammendrag

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring av § 1-8 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). Lovendringen innebærer at en skjenkebevilling kan inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på et skjenkested.

       Det vises til at Sosialdepartementet har tatt det standpunkt at en bevilling kan inndras dersom det vedvarende skjer omsetning av narkotika på skjenkestedet, og bevillingshaver har vært klar over dette. Spørsmålet ble 10. august 1992 forelagt Justisdepartementet som i sin uttalelse av 9. september 1992 mener at forarbeidene til loven taler imot dette.

       Det er etter Sosial- og helsedepartementets vurdering klart behov for regler som kan forhindre at enkelte skjenkesteder blir arnested for omsetning av narkotika, og det pekes på at de straffebestemmelsene som finnes i lovgivningen, ikke fullt ut ivaretar dette behovet.

       Det vises til at dersom politiet avdekker omsetning av narkotika på skjenkestedet, vil virksomheten kunne stenges i forbindelse med etterforskningen, men at dette vil dreie seg om en rent midlertidig stenging. Det foreligger ingen generell hjemmel for å stenge et skjenkested permanent i disse tilfellene.

       Alkohollovens inndragningssystem gjør det mulig å inndra en bevilling dersom det skjer ulovlig omsetning av alkohol på skjenkestedet. Etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning bør alkoholloven også hjemle adgang til inndragning av bevilling når det skjer omsetning av det ulovlige rusmiddelet narkotika. Regulering av alkoholomsetningen og bekjempelse av ulovlig narkotikaomsetning utgjør samlet og hver for seg sentrale sider ved myndighetenes strategi for å redusere de samfunnsmessige skader av rusmiddelbruk. Etter departementets vurdering er det derfor en så klar sammenheng mellom alkohollovens og narkotikalovgivningens formål, at det er naturlig å innta en hjemmel i alkoholloven som et middel for å stanse narkotikaomsetning.

       Det vises til at 11 høringsinstanser har avgitt uttalelse til et høringsnotat om saken, og det redegjøres kort for noen av de synspunktene som er kommet fram i høringsrunden.

       Sosial- og helsedepartementet har særlig merket seg restaurantnæringens bekymring for det forhold at en bevillingsinnehaver vil kunne rammes av inndragning selv om bevillingsinnehaveren ikke har faktisk kjennskap til narkotikaomsetningen på skjenkestedet. Departementet har imidlertid kommet til at den etablerte aktsomhetsnorm i alkoholloven også bør gjelde her, men understreker at det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Det vil også være et vilkår at det foreligger gjentagelse. Det skal ikke være et vilkår for inndragning at det er bevist at bevillingshaver rent faktisk har hatt kjennskap til narkotikaomsetningen.

       Sosial- og helsedepartementet er enig med Justisdepartementet i at adgangen til å inndra en bevilling i disse tilfellene er et så viktig virkemiddel i kampen mot narkotikaomsetning at bevillingshaveren må pålegges en høy aktsomhetsplikt.

       Sosial- og helsedepartementet er videre enig med Justisdepartementet i at det av bevismessige hensyn er hensiktsmessig at også oppbevaring inkluderes i omsetningsbegrepet i den nye bestemmelsen.

       Næringsorganisasjonene har uttrykt bekymring for rettssikkerheten for skjenkestedene med henvisning til at disse neppe tør be om politiets bistand av frykt for å miste bevillingen. Sosial- og helsedepartementet deler ikke denne bekymringen, og viser til at de fleste skjenkesteder aktivt forsøker å hindre narkotikabruk og omsetning i sine lokaler. Det påpekes at lovforslaget tar sikte på å ramme de skjenkestedene som passivt lar virksomheten utvikle seg og unnlater å gripe inn overfor den ulovlige virksomheten.

       Forslaget til endring av alkoholloven § 1-8 får økonomiske konsekvenser for de bevillingshavere som får inndratt sin bevilling. Også eier av etablissementet/lokalene kan i noen tilfeller bli berørt av inndragningen. Sosial- og helsedepartementet antar videre at forslaget får den konsekvens at bevillingsmyndighetens arbeid blir lettere som følge av at det gis en klar hjemmel for inndragning av bevilling også i disse tilfellene. Utover dette antas forslaget ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser.

       Proposisjonens forslag berøres ikke av EØS-avtalen eller EUs regelverk.


2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye fra Arbeiderpartiet, Ola D. Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken fra Senterpartiet, Magnar Sortåsløkken fra Sosialistisk Venstreparti og Valgerd Svarstad Haugland fra Kristelig Folkeparti, er enig i forslaget om lovendring i alkohollovens § 1-8 som innebærer at en skjenkebevilling kan inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på et skjenkested. Flertallet vil presisere at lovendringen i praksis må rette seg mot de tilfeller der det er på det rene at det over tid har skjedd flere tilfeller av slik omsetning, og at bevillingshaver burde vært klar over dette.

       Flertallet ser behov for regler som kan forhindre at enkelte skjenkesteder blir arnested for omsetning av narkotika. En finner ofte en nær kobling av alkohol og narkotika, og en regulering av alkoholomsetning og bekjempelse av ulovlig narkotikaomsetning må være en sentral side ved myndighetenes strategi for å redusere de samfunnsmessige skadene av rusmiddelbruk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, vil peke på at departementets forslag til lovtekst må oppfattes som objektivt ansvar.

       Disse medlemmer finner dette prinsipp betenkelig i en slik sammenheng. Imidlertid påhviler det etter disse medlemmers vurdering et betydelig ansvar for en bevillingshaver til å foreta det som er mulig for å unngå at narkotikaomsetning foregår på stedet.

       Disse medlemmer vil peke på at lovendringsforslaget kan svekke restaurantbransjens rettssikkerhet samt vanskeliggjøre samarbeidet mellom restauratør og politi fordi restauratør kanskje ikke vil tørre å melde fra dersom det foreligger mistanke om narkotikaomsetning på skjenkestedet.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et tillegg til § 1-8 tredje ledd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Alkoholloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

       En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, hvis ikke bevillingshaver kan godtgjøre at han eller hun har gjort det som med rimelighet kan forlanges for å forhindre slik omsetning.

Nåværende § 1-8 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner etter en gjennomgang av Ot.prp. nr. 66 (1993-1994) å ville foreslå å tilbakesende lovforslaget til departementet.

       Dette begrunnes bl.a. med at det i lovteksten legges til grunn at inndragning kan foretas på objektivt grunnlag; det vil si at det ikke stilles krav til skyld eller uaktsomhet hos bevillingsinnehaver. Det er ikke i tråd med alminnelig norsk rettsoppfatning at borgere kan fratas sine rettigheter uten å ha utvist skyld. Dertil vil sanksjonen være særegen for hotell- og restaurantsektoren, noe som tvilsomt kan forsvares ut fra det faktum at problemet forefinnes også på andre arenaer enn skjenkesteder.

       Dette medlem finner derfor at forslaget bryter med viktige rettssikkerhetsgarantier. Det heter riktignok i departementets kommentarer at forslaget tar sikte på å ramme skjenkesteder som passivt unnlater å gripe inn overfor ulovlige aktiviteter. På den annen side stilles det ikke krav til faktisk kunnskap hos bevillingsinnehaver.

       Dette medlem finner derfor at departementets uttalelser er uklare samtidig som de ikke harmonerer med lovens ordlyd.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Ot.prp. nr. 66 (1993-1994) - Lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) - sendes tilbake til Regjeringen. »

       Dette medlem vil subsidiært sammen med Høyre foreslå et tillegg til proposisjonens forslag til § 1-8 tredje ledd.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Alkoholloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

       En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, hvis ikke bevillingshaver kan godtgjøre at han eller hun har gjort det som med rimelighet kan forlanges for å forhindre slik omsetning.

       Nåværende § 1-8 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

       Ot.prp. nr. 66 (1993-1994) - Lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) - sendes tilbake til Regjeringen.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte følgende

vedtak til lov
om endringer i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

I.

       I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-8 tredje ledd skal lyde:

       En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i sosialkomiteen, den 3. juni 1994.

Sylvia Brustad,

Mimmi Bæivi, Valgerd Svarstad Haugland,

leder.

ordfører. sekretær.