1.1 Samandrag
I proposisjonen legges det fram forslag til endringer i lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank og i visse andre lover.
Departementet foreslår at Norges Postbank og Postgiro slås sammen (fusjoneres) til en enhet fra 1. januar 1995. Ved sammenslåingen vil Postgiro òg inn under lov om Norges Postbank, jf. punkt 2.3 i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) . Endring av banknavn bør kunne gjennomføres uten endringer i lovregler. Departementet foreslår derfor m.a. at lovens tittel endres til lov om bank som eies av staten ved Postverket, jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994).
Utkast til lovproposisjon har vært forelagt Finansdepartementet. Postverket og Postbanken har hatt utkast til denne lovproposisjon til teknisk gjennomgang. Lovproposisjonen har på vanlig måte vært til lovteknisk gjennomgang i Lovavdelingen, Justisdepartementet.
1.2. Komiteen sine merknader
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, og Erna Solberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Venstre, Lars Sponheim, frå Raud Valallianse, Athar Ali, og representanten Stephen Bråthen, viser til komiteen si Innst.S.nr.212 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994) Om fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.212 (1993-1994), hvor disse medlemmer foreslår at Post- og girobanken organiseres som et aksjeselskap med en kapitaldekning mer på linje med det øvrige bankvesen, og hvor statens eierinteresser forvaltes av Finansdepartementet. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for dette syn og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag til lovendringer for å gjennomføre fusjon mellom Postgiro og Postbanken basert på den organisasjonsmodell som ble vedtatt ved etableringen av Norges Postbank.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå mot lovendringer som fusjonerer Postgiro og Norges Postbank. Dette medlem viser til sine merknader til St.prp. nr. 38 der dette standpunktet er begrunnet.
Til § 1-2
Banken skal fortsatt ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett. Dette gjelder også bankens postgirogrunntjenester. Jf St.prp. nr. 38 (1993-1994), punkt 5.3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under § 1-2 med følgende ordlyd:
« Banken skal gjennom sin virksomhet bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet.
Banken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.3.2 og 3.9.2 i Innst.S.nr.212 (1993-1994), og slutter seg til flertallets forslag til § 1-2 første ledd, men vil stemme imot § 1-2 annet ledd.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raud Valallianse syner til Innst.S.nr.212 (1993-1994), jf St.prp. nr. 38 (1993-1994) der desse medlemer legg stor vekt på det samfunnsansvaret Post- og girobanken skal ha. Desse medlemene ynskjer å understreka dette ansvaret, og meiner at det best kan gjerast ved først i formålsparagrafen å slå fast den plikta og eineretten banken skal ha til å tilby sine grunntenester gjennom heile Postverket sitt nett. Første og andre ledd i paragrafen må difor byta plass.
Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:
« § 1-2 skal lyde:
Bankens oppgave er å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett. Banken skal ha enerett og plikt til dette. Innenfor dette samfunnsmessige formål skal banken gjennom sin virksomhet bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet. »
Til § 5-5
Staten garanterer for innskudd i Postbanken. Banken betaler hvert år en avgift - garantiavgift - til staten. Denne tilsvarer den avgift forretnings- og sparebankene innbetaler til sine respektive banksikringsfond. Etter banklovene beregnes den årlige avgift ut fra vedkommende banks forvaltningskapital etter nest siste års regnskap. Garantiavgiften Postbanken betaler til staten har vært beregnet fra siste års regnskap. Denne skal heretter beregnes ut fra bankens forvaltningskapital etter nest siste års regnskap. Det etableres derved likhet mellom denne bank og øvrige banker. Jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994), punkt 5.6.
Komiteen sluttar seg til dette.
Til § 6-1
Banken skal fortsatt ha et styre på syv medlemmer. Kongen oppnevner fem av styrets medlemmer og varamedlemmer og utpeker leder og nestleder. Tilsatte skal ha to representanter i styret, dvs. én mer enn tidligere. Tilsattes representanter og vararepresentanter velges av og blant de tilsatte. Antall representanter fra de tilsatte og fra eiersiden vil derved tilsvare den man har i styret for forvaltningsbedriften Postverket. Jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994).
Komiteen sluttar seg til dette.
Til § 12-1
Tjenestetvistloven og tjenestemannsloven vil ikke gjelde for ansatte i banken. Ansatte i Postgiro som ved sammenslåingen var omfattet av tjenestemannslovens § 13 nr. 2 til nr. 6 vil beholde fortrinnsrett til annen statlig stilling og rett til ventelønn i en overgangsperiode. Jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994).
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« § 12-1 annet ledd skal lyde:
Tilsatte i den fusjonerte banken skal være statsansatte og komme inn under tjenestemannsloven og tjenestetvistloven på linje med de andre tilsatte i Postverket. »
Disse medlemmer fremmer subsidiært følgende forslag:
« § 12-1 annet ledd annen setning skal lyde:
Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum opphører tidligst etter tre år og på et nærmere fastsatt tidspunkt etter omdanningen. Tidspunktet fastsettes av departementet. Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende for ansatte i Postgiro som går over i bank som eies av staten ved Postverket. »
Benevnelsene Norges Postbank, Postbanken eller Postgiro (hvor det siktes til Postgiro som institusjon) i lovtekster endres til bank som eies av staten ved Postverket. I noen tid vil det i enkelte lovbestemmelser være naturlig fortsatt å benytte benevnelsene postgirokonto og postgiro i betydningen postgirokonto selv om dette i praksis vil være konti i banken.
Komiteen sluttar seg til dette.
Lovregelen gir Kongen hjemmel til å fastsette ikrafttredelsestidspunkt, nærmere overgangsregler, samt hvordan den nærmere overføring av Postgiro til banken skal finne sted. Den gir også Kongen hjemmel til å gi overgangsregler for beregning av garantiavgiften som skal betales til staten i 1995 og 1996. Forvaltningskapitalen Postgiro overfører til banken pr. 1. januar 1995, vil sammen med forvaltningskapitalen til Postbanken pr. hhv. 31. desember 1993 og 31. desember 1994 danne utgangspunktet for beregning av garantiavgiften banken skal betale til staten i 1995 og 1996. Jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994).
Komiteen sluttar seg til dei overgangordningane som er føreslegne i Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) og viser til sine merknader i Innst.S.nr.212 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 38 (1993-1994).
Komiteen viser til at utkast til innstilling vart sendt til samferdselskomiteen 27. september 1994. Samferdselskomiteen melde same dag i brev at den ikkje hadde merknader til utkastet.
Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raud Valallianse:
Framlegg 1
§ 1-2 i lov om Norges Postbank skal lyde:
Bankens oppgave er å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett. Banken skal ha enerett og plikt til dette. Innenfor dette samfunnsmessige formål skal banken gjennom sin virksomhet bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet.
Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:
Framlegg 2a
§ 12-1 annet ledd i lov om Norges Postbank skal lyde:
Tilsatte i den fusjonerte banken skal være statsansatte og komme inn under tjenestemannsloven og tjenestetvistloven på linje med de tilsatte i Postverket.
Framlegg 2b (subsidiært til framlegg 2a, jf. merknad under pkt. 3)
§ 12-1 annet ledd annen setning i lov om Norges Postbank skal lyde:
Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum opphører tidligst etter tre år og på et nærmere fastsatt tidspunkt etter omdanningen. Tidspunktet fastsettes av departementet. Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende for ansatte i Postgiro som går over i bank som eies av staten ved Postverket.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står i denne innstillinga og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank og i visse andre lover.
I.
I lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket.
§ 1-1 skal lyde:
Loven gjelder bank som eies av staten ved Postverket og dens virksomhet.
§ 1-2 skal lyde:
Banken skal gjennom sin virksomhet bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet.
Banken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele Postverkets nett.
§ 5-5 første ledd skal lyde:
Banken skal hvert år betale inn til staten en avgift som svarer til 1 ½ promille av bankens forvaltningskapital etter nest siste års regnskap.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
Kongen oppnevner 5 av styrets medlemmer og varamedlemmer for et tidsrom av to år, og utpeker leder og nestleder. Et medlem, som ikke kan være leder eller nestleder, oppnevnes etter forslag fra Postverket. To medlemmer, og varamedlemmer til disse, velges av og blant de ansatte i banken.
§ 12-1 annet ledd skal lyde:
Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal fortsatt gjelde for arbeidstakere som etter omdanningen fra Postsparebanken til Norges Postbank blir sagt opp av grunn som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 (a), (b) og (c), og som var omfattet av disse reglene før omdanningen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum opphører på et nærmere fastsatt tidspunkt etter omdanningen. Tidspunktet fastsettes av departementet. Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende for ansatte i Postgiro som går over i bank som eies av staten ved Postverket.
I § 1-3, § 2-2, § 6-6 annet ledd og § 6-7 første ledd skal uttrykket Norges Postbank erstattes med Banken. (Merk: I de to siste paragrafene skal det være liten « b »).
II.
Endringer i andre lover
1. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 26 første ledd bokstav b lyde:
Staten og de samme tilhørende eiendommer, offentlige innretninger og fond, likevel ikke bank som eies av staten ved Postverket og foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.
2. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 44 første ledd bokstav l lyde:
Beløp som forretningsbanker innbetaler til Forretningsbankenes sikringsfond i henhold til lov om forretningsbanker av 24. mai 1961 § 28 første ledd, beløp som sparebanker innbetaler til Sparebankenes sikringsfond i henhold til lov om sparebanker av 24. mai 1961 § 44 første ledd, samt avgift som bank som eies av staten ved Postverket innbetaler til staten i henhold til lov om bank som eies av staten ved Postverket § 5-5.
3. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 50 annet ledd bokstav a syvende avsnitt første punktum lyde:
De tre foregående avsnitt gjelder ikke for banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere, som driver virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, samt bank som eies av staten ved Postverket.
4. I lov av 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 54 lyde:
Ved bank forstås i denne lov Norges Bank, bank som eies av staten ved Postverket, en forretningsbank eller en sparebank.
5. I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 11 nr. 4 andre ledd siste punktum lyde:
Bankene plikter å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskonto.
6. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v (Kredittilsynet) skal § 1 første ledd nr. 10 lyde:
Bank som eies av staten ved Postverket
7. I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 50 tredje ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir bokstav d.
8. I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper skal § 14-9 annet ledd lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende når staten, et statsforetak eller bank som eies av staten ved Postverket eier så stor del av aksjekapitalen som der fastsatt.
9. I lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 4 første punktum lyde:
Fordring på bank, eller offentlig kasse i anledning innskudd eller verdier som er gitt i forvaring, foreldes først 20 år etter at midlene ble innsatt, men rentekrav dessuten etter § 2 og § 3.
10. I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 6-13 punkt 2 bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e og f blir bokstav d og e.
11. I lov av 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer skal § 1 annet ledd bokstav d lyde:
| d. |
bank som eies av staten ved Postverket.
|
12. I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), statsforetak og bank som eies av staten ved Postverket.
13. I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet skal § 19 første ledd lyde:
Banken kan yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi annen kreditt til forretningsbanker, sparebanker og bank som eies av staten ved Postverket.
14. I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet skal § 20 lyde:
Banken tar imot innskudd fra forretningsbanker, sparebanker og bank som eies av staten ved Postverket på de vilkår banken bestemmer.
15. I lov av 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 3-1 annet ledd bokstav d lyde:
Bank som eies av staten ved Postverket
16. I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal § 1-1 nr. 1 tredje punktum lyde:
Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, for Verdipapirsentralen i Norge samt for bank som eies av staten ved Postverket, så langt reglene passer.
III.
Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Kongen kan fastsette overgangsregler for beregning av garantiavgiften banken skal betale til staten for 1995 og 1996.
Kongen fastsetter nærmere hvordan overføring av Postgiros virksomhet til banken skal finne sted, herunder overføring til banken av eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere til Postgiro og Postverket , hvis krav eller rettigheter er knyttet til Postgiros virksomhet som overføres til banken, kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 28. september 1994.
|
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Magnhild Meltveit Kleppa, |
Per-Kristian Foss, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |