1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Regjeringen foreslår i proposisjonen at vurderingsnormen for voldsinnslag ved registrering av videogram som skal omsettes i næring, blir identisk med tilsvarende norm for godkjenning av film/videogram som skal vises fram i næring. Det foreslås også en teknisk endring i film- og videogramlovens § 1, der henvisningen til den tidligere kringkastingsloven av 1980 er foreslått erstattet med en henvisning til gjeldende lov.

2. Nærmere om forslaget

       Endringen i § 7 i film og videogramloven vil innebære at Statens filmtilsyn ikke kan registrere et videogram når det ved en kontroll finner at dette virker forrående eller moralsk nedbrytende. Dette er en skjerping når det gjelder omsetningen av videogram med visse typer voldelig innhold, og innebærer en likebehandling av film og videogram.

       Lovendringen har vært ute på høring, og de fleste av høringsinstansene slutter seg til forslaget. Det redegjøres for høringsinstansenes syn i proposisjonen.

3. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, viser til at voldsscener i underholdningsøyemed har økt de senere årene. Det gjelder både i en rekke filmer på kino, fjernsyn, videogram, dataspill samt elektroniske oppslagstavler. Billedmedia kan på denne måten være med å påvirke folk i en uheldig retning.

       Flertallet er klar over at det er ulike oppfatninger og forskningsrapporter fra fagfolk angående en eventuell sammenheng mellom det å se sterke voldsscener i billedmedia og det å utøve voldshandlinger. Selv om ikke mediavold er den eneste og viktigste årsak til voldelig adferd, kan det være en medvirkende faktor.

       Flertallet er kjent med samlingen « Barn og TV » (1994) som er laget av prosjektgruppen Psykisk vold mot barn og unge i media. Her er det samlet endel avisutklipp og sitater fra fagfolk om temaet. En rekke fagfolk gir her uttrykk for at det er en sammenheng mellom vold i media og voldshandlinger.

       Flertallet viser for øvrig til interpellasjonsdebatten i Stortinget 12. april 1994 om tiltak for å hindre utbredelse av grove voldspornografiske videofilmer. Justisministeren henviste der bl.a. til at Straffelovsrådet i sin tid gjennomgikk en del forskningsarbeider om virkningen av voldsskildringer i massemedia. Straffelovsrådet mente at man på grunnlag av flertallet av de undersøkelser som til da hadde vært foretatt, kunne konkludere med at voldsskildringer alt i alt har negative virkninger. Rådet foreslo derfor å innføre en bestemmelse om forbud mot omsetning av slike filmer.

       Flertallet vil understreke at samfunnet gjennom lovgivningen må være med på å motvirke utbredelsen av grove voldsinnslag i media. Gjennom holdningspåvirkning må det arbeides for å få forståelse for at grov vold som underholdning er uakseptabelt.

       Flertallet mener lovgivningen må være like streng når det gjelder voldsinnslag i videogram som omsettes i næring som når det gjelder kinofilmer. Flertallet støtter derfor departementets forslag i proposisjonen.

       Flertallet har merket seg at de ansatte ved Statens filmtilsyn mener at denne lovendringen kan medføre behov for bemanningsøkning. Ved gjennomføringen av lovendringen vil det måtte bli merarbeid for å få markert de nye grensene, noe som også innbefatter kontakt med importørene av videogram, som har hovedansvaret for at disse er lovlige. Flertallet ber departementet vurdere kapasiteten ved Statens filmtilsyn på bakgrunn av disse endringer og den varslede handlingsplan mot vold i billedmedia.

       Komiteens medlem Roy N. Wetterstad mener Norge har en for restriktiv lovgivning for film og videogram. Forbud og strenge restriksjoner anvendes i dette landet på en måte som gjør at befolkningens respekt for landets lover stadig blir mindre.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn at det skal vurderes en liberalisering av lovverket og eventuelt en opphevelse av loven om film og videogram.

       Dette medlem vil peke på at den foreslåtte lovendringen har utgangspunkt i en antagelse om at det er sammenheng mellom vold på film og vold i samfunnet. De fleste seriøse instanser som har forsket på dette avviser imidlertid at det er en slik sammenheng. Dette medlem viser i denne forbindelse til møter komiteen har hatt med Independent Television Commission og Broadcasting Standard Council i Storbritannia og Conseil Supérieur de l'Audiovisuel (CSA) i Frankrike.

5. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

       I lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram blir det gjort følgjande endringar:

§ 1 første ledd andre punktum skal lyde:

       Lova gjeld ikkje tilhøve som er regulerte i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.

§ 7 andre ledd tredje punktum skal lyde:

       Eit videogram som Statens filmtilsyn meiner er i strid med reglane i straffelova § 211 eller som tilsynet meiner verkar forråande eller moralsk nedbrytande, kan ikkje registrerast.

       Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.