1.1 Innleiing
Sentralskattekontoret for storbedrifter og Skattedirektoratet har gått gjennom reglane i skattelovene for å tilpasse regelverket betre til dei tilfella der skattytar blir likna sentralt av Sentralskattekontoret for storbedrifter. På bakgrunn av denne gjennomgangen gjer departementet fleire framlegg om endringar i likningslova og selskapsskattelova for å tilpasse regelverket betre til dei tilfella der selskapa er overførte til sentral likning.
Nokre av framlegga om endringar gjeld også for dei tilfella der likninga blir handsama av Sentralskattekontoret for utanlandssaker. Båe sentralskattekontora er administrativt underlagt Skattedirektoratet. Departementet gjer framlegg om at alle endringane vert gjennomførte straks.
1.2 Skattytaren sin tilgang til saksdokument
Etter likningslova § 3-4 nr. 4 kan likningskontoret eller fylkesskattekontoret sitt avslag på krav etter likningslova § 3-4 nr. 1, dvs. skattytar sitt krav på tilgang til saksdokument som gjeld likninga hans, klagast inn for respektive fylkesskattekontor eller Skattedirektoratet etter særskilte vilkår. Lovføresegna er ikkje tilpassa ordninga med sentralskattekontor.
Departementet finn dette uheldig og foreslår at sentralskattekontora sine avslag kan klagast inn for Skattedirektoratet. Departementet viser til utkast til endring i § 3-4 nr. 4 i likningslova.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til proposisjonen.
1.3 Behandling av enkeltsaker i avdeling i nemndene ved sentralskattekontora
Nemndene ved sentralskattekontor har tilsvarande oppgåver overfor dei skattytarane som liknast der, som det likningsnemndene og overlikningsnemndene har overfor dei lokale skattytarane. Nokre av sakene som vert behandla i nemndene ved sentralskattekontora kan vere vanskelegare og meir arbeidskrevjande enn dei sakene som vert behandla i dei lokale nemndene. I utgangspunktet gjeld likningslova § 3-10 også for dei særlege nemndene ved sentralskattekontora. Men godkjenning frå fylkesmannen er ikkje noko godt vilkår, all den stund desse nemndene har kompetanse i heile riket.
For å sikre ei mest mogleg teneleg saksbehandling i nemndene har departementet kome til at det bør gjevast ein særskild heimel til avdelingsvis behandling i nemndene ved sentralskattekontora. Departementet gjer framlegg om at Skattedirektoratet skal kunne godkjenne at likningsnemndene ved sentralskattekontora kan avgjere enkeltsaker avdelingsvis som fastsett i likningslova § 3-10 nr. 2 og om at overlikningsnemndene ved sentralskattekontora kan avgjere enkeltsaker som fastsett i § 3-10 nr. 3. Skattedirektoratet er nærast overordna for sentralskattekontora.
Ein syner til utkast til ny § 3-10 nr. 4 i likningslova.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.4 Teieplikt i samband med straffesaker
Etter likningslova § 3-13 nr. 2 f kan likningsforvaltninga gi opplysningar til politi eller påtalemakt i straffesak som gjeld lovbrot utanfor skatteetaten sitt forvaltningsområde, dersom det er « skjellig grunn til mistanke » om lovbrot som kan føre med seg høgre straff enn fengsel i 6 månader. Likningskontora, unnateke Oslo likningskontor, kan ikkje gi slike opplysningar til politi eller påtalemakt utan samtykke frå overordna organ i likningsforvaltninga.
På bakgrunn av den kompetansen som sentralskattekontora har, finn departementet det tenleg at også sentralskattekontora kan gi opplysningar som nemnd ovafor på lik linje med fylkesskattekontoret, utan samtykke frå overordna organ i likningsforvaltninga. Departementet viser til utkast til endring av likningslova § 3-13.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.5 Staden for levering av selskapsoppgåve frå deltakerlikna selskap
Selskapsoppgåva og andre pliktige oppgåver skal etter likningslova § 4-9 nr. 5 leverast til likningskontoret i den kommune der selskapet har hovudkontor. For deltakarlikna selskap kan vedtak etter forskrift av 7. januar 1993 nr. 4 om overføring av skattytarar til sentral likning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter omfatte overføring av den likningskompetansen som er nemnd i likningslova § 8-6 nr. 5. For dei selskapa som etter slik overføring skal liknast ved Sentralskattekontoret for storbedrifter er det mest føremålstenleg at selskapsoppgåva frå no av vert sendt dit. Dette gjeld og dersom skattytaren liknast ved Sentralskattekontoret for utanlandssaker, jf. likningslova § 2-4.
Departementet gjer derfor framlegg om tilsvarande lovendring i likningslova § 4-9 nr. 5.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.6 Pålegg frå fylkesskattekontoret om opplysningsplikt
Likningslova § 6-10 nr. 1-4 gjeld plikta næringsdrivande og offentlege organ har til å gi opplysningar som gjeld oppdrag på kontinentalsokkelen eller oppdrag på plass for byggje- og monteringsarbeid her i riket.
Departementet finn det lite tenleg å oppretthalde fylkesskattekontora sin særskilde adgang til å treffe avgjerd om utvida opplysningsplikt for norske oppdragstakarar. Det er mest tenleg at ei avgjerd om utvida opplysningsplikt vert teken av Sentralskattekontoret for utanlandssaker som etter forskrifta, jf. proposisjonen, er det kontor som tek imot opplysningane. Departementet legg til grunn at eit grunngitt ønskje frå eit fylkesskattekontor vil gi grunnlag for ei avgjerd av Sentralskattekontoret for utanlandssaker i medhald av forskrifta § 1 andre ledd.
Departementet gjer etter dette framlegg om oppheving av likningslova § 6-10 nr. 3.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.7 Kontrollopplysningar om aksjonærar m.v.
Ifølgje likningslova § 6-11 nr. 1 plikter aksjeselskap å levere oppgåve over høve som har tyding for skattlegging av aksjonærane. Etter nr. 2 skal oppgåva leverast til selskapet sin kontorkommune. I dei tilfella kor selskapet overførast til sentral likning vil det være Sentralskattekontoret for storbedrifter som har behov for slike oppgåver som nemnd i likningslova § 6-11 nr. 1.
Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om endring i likningslova § 6-11 nr. 2, slik at Sentralskattekontoret for storbedrifter mottar informasjon som nemnd i likningslova § 6-11 nr. 1 når aksjeselskapet er overført til sentral likning.
Etter likningslova § 6-11 nr. 3 kan likningskontoret i selskapet sin kontorkommune påleggje selskapet å levere nye oppgåver over aksjonærane når verdsetjinga av selskapet sine aksjar er endra. I dei tilfelle kor selskapet er overført til sentral likning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter finn departementet at Sentralskattekontoret bør ha heimel til å krevje slike oppgåver.
Departementet gjer derfor framlegg om ei slik endring i likningslova § 6-11 nr. 3.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.8 Adressat for klage over likninga
Ved klage over likninga følgjer det av likningslova § 9-2 nr. 3 at klagen skal leverast til likningskontoret i den kommunen der skatten er utskriven. Det vil normalt seie at klagen blir levert til likningskontoret i den kommunen der skattytaren er busett, eller der bedrifta vert rekna for å høyre heime. Det er dette likningskontoret som vanlegvis vil ha utført den ordinære likninga av skattytaren. Dette er ikkje tilfelle ved sentral likning. Departementet foreslår derfor at regelen i § 9-2 nr. 3 blir endra, slik at klage ved sentral likning blir send direkte til det sentralskattekontoret der skattytaren er blitt likna. Ein syner til utkast til endring av likningslova § 9-2 nr. 3.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.9 Endring utan klage
Etter likningslova § 9-5 nr. 4 kan fylkesskattekontoret krevje at fylkesskattenemnda skal overprøve vedtak frå overlikningsnemnda. Kompetanse til å krevje overprøving av saker som i første instans er behandla ved Sentralskattekontoret for utanlandssaker eller Oslo likningskontor ligg hos Skattedirektoratet. Etter dagens regel er det fylkesskattekontoret som har denne kompetansen når det gjeld Sentralskattekontoret for storbedrifter.
Både Sentralskattekontoret for utanlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter høyrer administrativt direkte under Skattedirektoratet. Departementet gjer framlegg om at lova blir endra, slik at kompetansen til å krevja overprøving ved fylkesskattenemnda skal liggje hos Skattedirektoratet også når det gjeld saker som er behandla av overlikningsnemnda for Sentralskattekontoret for storbedrifter. På den måten får ein klårlagt kompetansetilhøva, samstundes som ein får same regel for båe sentralskattekontora. Departementet syner til utkast til endring av likningslova § 9-5 nr. 4.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.10 Fullmakt til å påleggje tvangsmulkt
Etter kapittel 6 i likningslova følgjer det ei rekkje plikter for tredjemann til å sende inn opplysningar til likningsstyresmakta som kan ha innverknad på likningsbehandlinga av andre enn den som har plikt til å gi opplysningane. Etter § 10-6 kan likningsstyresmaktene påleggje dei som forsømmer desse pliktene ei tvangsmulkt. Kompetansen til å påleggje tvangsmulkt ligg hos Skattedirektoratet, fylkesskattekontoret og - når det gjeld Oslo - likningskontoret. Dessutan inneheld lova ei fullmakt om at departementet kan bestemme at « annen ligningsmyndighet kan ilegge tvangsmulkt når oppgåver etter §§ 6-2 og 6-10 nr. 1 og 2 ikkje er gitt ».
Ein ønskjer no at kompetansen til å påleggje tvangsmulkt skal bli utvida for sentralskattekontora. Kompetansen bør gjelde generelt for manglande opplysningar etter kapittel 6 i likningslova. Dessutan bør Sentralskattekontoret for storbedrifter òg ha slik kompetanse. Reglane om dette bør takast inn i lova. Framlegget byggjer på effektivitetsomsyn, da ein held det for tungvint at den som skal ha opplysningane ikkje samstundes har kompetanse til å påleggje tvangsmulkt dersom pliktige opplysningar ikkje blir gitt. Ein ser ingen innvendingar mot å leggje slik kompetanse til sentralskattekontora - da desse står i ei særstilling som likningskontor, og har ein særleg kompetanse innanfor sitt område. Endringa medfører at Sentralskattekontora får same kompetanse som Oslo likningskontor. Departementet syner til utkast til endring av likningslova § 10-6.
Som enda eit sanksjonsmiddel mot dei som ikkje sender inn opplysningar til likningsstyresmakta, bestemmer likningslova i § 10-7 at fylkesskattekontora (i Oslo likningskontoret) kan påleggje oppdragsgjevaren ansvaret for manglande innbetaling av skatt og avgift frå oppdragstakarane. Dessutan inneheld paragrafen heimel for departementet til å gi slik kompetanse også til andre likningsstyresmakter. Ved forskrift er det fastsett at Sentralskattekontoret for utanlandssaker har slik kompetanse når det gjeld skattytarar som er skattepliktige etter petroleumsskattelova. Departementet vil vurdere endring av forskrifta, slik at kompetansen kan bli utvida til å gjelde generelt for skattytarar som blir likna sentralt, anten av Sentralskattekontoret for utanlandssaker eller Sentralskattekontoret for storbedrifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
1.11 Vurdering og registrering av aksjeselskap som driv ny verksemd
Etter selskapsskattelova § 4-1 nr. 1 kan aksjonærar som er busette eller heimehørande innan riket, krevje frådrag i alminneleg inntekt for aksjonærbidrag som dei innbetaler kontant for å dekke underskott i norsk aksjeselskap. Det er eit vilkår for rett til frådrag at det selskap aksjonærbidraget vert gjeven til, driv ny verksemd. Det er fylkesskattekontoret i det fylket selskapet har sitt hovudkontor (i Oslo likningskontoret) som etter søknad avgjer om selskapet oppfyller vilkåra om ny verksemd, og registrerer selskapet, jf. selskapsskattelova § 4-6 nr. 1. Avgjerda til fylkesskattekontoret kan klagast til Skattedirektoratet.
Etter forskrift av 7. januar 1993 om overføring av skattytarar til sentral likning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter kan også nystifta selskap overførast til sentral likning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Dette er aktuelt dersom det nystifta selskap er dotterselskap til selskap som liknast sentralt. I slike tilfelle har Sentralskattekontoret for storbedrifter etter departementet sitt syn god føresetnad for å vurdere om det nystifta selskapet driv ny verksemd. Departementet gjer derfor framlegg om å endra selskapsskattelova § 4-6 slik at Sentralskattekontoret for storbedrifter vurderer om vilkåra etter selskapsskattelova § 4-1 nr. 2 er oppfylte og registrerer selskapet, i dei tilfella det nystifta selskap skal liknast sentralt. Etter departementet sitt framlegg skal avgjerda kunne klagast til Skattedirektoratet også i dei tilfella der den vert tatt av Sentralskattekontoret for storbedrifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
2.1 Omtale av evalueringen av aksjegevinstbeskatningen og behovet for regelendringer for 1994
I brev av 11. desember 1993 underrettet Finansdepartementet finanskomiteen om at det som et ledd i evalueringen av skattereformen 1992 ville bli foretatt en bred gjennomgang av RISK-metoden.
Arbeidet med en bred gjennomgang av RISK-metoden er omfattende og tidkrevende. Det blir ikke mulig å sluttføre dette arbeidet i proposisjonen om evaluering av sider ved skattereformen senere i høst. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet i løpet av våren 1995, og deretter sende eventuelle forslag til endringer på høring.
Våren 1994 ble det varslet at departementet ville gi Stortinget en vurdering av de gjeldende regler om RISK-regulering av grunnfondsbevis høsten 1994. Senere er departementet kommet til at det er mest hensiktsmessig at denne vurderingen avgis sammen med den øvrige hovedevaluering av RISK-systemet i 1995.
Med dette tidsperspektiv er det imidlertid nødvendig å gjennomføre visse foreløpige endringer av regelverket. De forslag som departementet fremmer i proposisjonen, er forslag som først og fremst berører den praktiske og ligningstekniske gjennomføringen av RISK-reglene. Etter departementets vurdering er det nødvendig å fremme disse forslagene nå, med sikte på ikrafttredelse fra og med inntektsåret 1994, selv om ikke evalueringen av RISK-metoden er sluttført.
For et av endringsforslagene foreslås det ikrafttredelse først fra inntektsåret 1995. Når dette forslaget likevel fremmes nå har det sin bakgrunn i at forslaget medfører handleplikt for selskapene fra begynnelsen av inntektsåret 1995.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets redegjørelse for at evalueringen av RISK-metoden vil bli utsatt og fremlagt i egen sak for Stortinget til orientering. Flertallet vil vise til at spørsmål knyttet til RISK-reguleringen for 1992 flere ganger er berørt i korrespondanse mellom komiteen og departementet. Flertallet forutsetter at også dette spørsmålet blir vurdert i forbindelse med evalueringen av RISK-modellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar fra departementet på brev fra saksordfører angående oppfølging av tidligere spørsmål:
|
« I forbindelse med skattereformen ble det tatt stilling til at oppregulering av inngangsverdien bare skulle gjelde aksjer som kunne være solgt skattefritt pr. 1. januar 1992. Dermed ble opparbeidet skattefrihet beholdt. For aksjer der inngangsverdien ikke ble tillatt oppregulert, idet skattefrihet ikke var inntrådt, vil verdistigning på skattyters hånd frem til 1. januar 1992 ikke være fritatt for beskatning ved senere salg. Etter departementets syn gir det den beste løsning at utbytte utdelt etter skattereformens ikrafttredelse går til fradrag i inngangsverdien også i disse tilfeller. Alternativt ville det kunne gitt skattefrihet for utbytte, gjennom opprettholdelse av inngangsverdi, tross utbetaling av midler. |
|
Det forhold at utbytte ble skattlagt på aksjonærens hånd i 1992, i motsetning til for senere år, gir ikke grunnlag for noen annen løsning. Den særlige beskatningen av utbytte i 1992 henger sammen med overgangen fra det tidligere system for utbyttebeskatning til godtgjørelsesmetoden. Som kjent fikk selskapet fradrag for avsatt utbytte ved statsskatteligningen for inntektsåret 1991. Tilsvarende var utdelt utbytte i 1992 fritatt for kommuneskatt på aksjonærens hånd. Utbytte utdelt i 1992 er således fullt ut beskattet i likhet med utbytte for både tidligere og senere år. At beskatningen av den del av overskuddet i 1991 som ble delt ut som utbytte i 1992 skjer dels på selskapets (23 % kommuneskatt), og dels på aksjonærens hånd (19,5 % statsskatt), gir i seg selv ikke grunnlag for at dette utbyttet ikke skal inngå i RISK-reguleringen. Det kan stilles spørsmålstegn m.h.t. hvor dekkende det er å bruke betegnelsen « dobbeltbeskatning », om et resultat som langt på vei er en forlengelse av systematikken i beskatningen før skattereformen (gitt at inngangsverdien ikke nedreguleres) hvor en « split rate metode » generelt ble lagt til grunn. |
|
Hvis utbytte utdelt i 1992 ikke ble tatt med i RISK-reguleringen, ville for øvrig også reglene gitt ulike resultat når en ser gevinst- og utbyttebeskatningen under ett, avhengig av om selskapet delte ut utbytte i 1992 eller om overskuddet ble tilbakeholdt i selskapet og eventuelt delt ut i senere år. Problemstillingen knytter seg for øvrig ikke spesielt til overskudd i 1991. Problemet oppstår tilsvarende for tidligere års overskudd som heller ikke er kommet med i RISK-reguleringen. Slikt kapitalopplegg i selskapet ble ved innføringen av skattereformen bevisst ikke gjort skattefritt ved senere aksjesalg i de tilfellene aksjen ikke kunne vært solgt skattefritt pr. 1. januar 1992. Dette må ses i sammenheng med at aksjonæren etter de tidligere skatteregler ville blitt gevinstbeskattet ved et eventuelt aksjesalg, og utbyttebeskattet uten fradragsrett for selskapet ved utdeling av tilbakeholdt kapital fra tidligere år. Hvis skattyter har ervervet aksjen tett opp til reformens ikrafttredelse, må det for øvrig antas at tidligere tilbakeholdt kapital er reflektert i hans kostpris. På denne bakgrunn er det departementets oppfatning at utbytte som utdeles etter reformen bør gå til fradrag i skattyters inngangsverdi, enten utdelingen skjedde i 1992 eller i senere år. Departementets gjennomførte vurdering har således konkludert med at det ikke er behov for en ordning som åpner adgang for individuell korrigering av RISK-beløp. » |
Disse medlemmer viser til at måten RISK-reguleringen ble håndtert på i overgangsåret 1992 innehar elementer av dobbeltbeskatning. På bakgrunn av departementets svar er det klart at det er vanskelig å lage en endring i ettertid som vil gi rettferdig og korrekt skattemessig behandling. Disse medlemmer forutsetter at også dette spørsmålet blir vurdert i forbindelse med evalueringen av RISK-modellen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk mot å innføre RISK-metoden. Denne ordningen begunstiger aksjeeiere ved at de skjermes overfor dobbeltbeskatning. Disse medlemmer må dessuten konstatere at det stadig tilbakevendende behov for lov- og forskriftsendringer har gitt et omfattende og komplisert regelverk. Dette innrømmes nå av departementet som varsler en utsettelse av evalueringsgjennomgangen, nettopp fordi det er blitt mer omfattende og tidkrevende enn forutsatt.
I påvente av den fornyede politiske behandling av RISK-modellen, vil disse medlemmer støtte de etterfølgende forslag til praktiske og ligningstekniske opprettinger.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er prinsipielt uenig i de nåværende regler for « beskatning » av aksjonærer: En reell skattefrihet for motatt aksjeutbytte tildekkes gjennom den finurlige « godtgjørelsesmetoden ». For å oppnå en tilsvarende skattefrihet hvis aksjonærene skaffer seg inntekter gjennom kursgevinster i stedet for gjennom utbytte, har man laget det utrolig kompliserte RISK-systemet. Forslagene i proposisjonens kap. 2 illustrerer hvor omfattende komplikasjoner man har rotet seg opp i under forsøkene på å forhindre såkalt « dobbeltbeskatning » av kapitalinntekter. For arbeidsinntekter, som beskattes vesentlig hardere enn kapitalinntekter, overser man derimot dobbeltbeskatningsproblemet i nesten alle tilfeller. Forslagene i kap. 2 innebærer at man lapper enda litt på det store lappverket som aksjonær-« beskatningen » allerede er.
Med dette prinsipielle utgangspunktet finner dette medlem at det ikke har noen hensikt å gå inn i noen detaljert vurdering av de enkelte forslagene i dette kapitlet.
2.2 Selvangivelsesfrist for skattytere som har realisert aksjer i inntektsåret
RISK-metoden, jf. selskapsskatteloven § 5-5 forutsetter at skattyter som har realisert RISK-regulerte aksjer i løpet av inntektsåret skal opplyse om akkumulerte RISK-beløp i løpet av eiertiden i vedlegg til selvangivelsen for realisasjonsåret.
I dag har Skattedirektoratet fullmakt til å forlenge fristen for innlevering av selvangivelse til utgangen av mars for grupper av skattytere som har ordinær frist til utgangen av februar, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 4. Departementet foreslår at Skattedirektoratet også gis fullmakt til å forlenge fristen for innlevering av selvangivelse for skattytere som faller inn under ligningsloven § 4-7 nr. 1 og således har ordinær selvangivelsesfrist til utgangen av januar i året etter inntektsåret. På denne måten kan Skattedirektoratet gi den nødvendige fristforlengelse for skattytere som har realisert aksjer og andeler i løpet av inntektsåret. Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning for ligningsåret 1995. Det vises til utkast til endring i ligningsloven § 4-7 nr. 4.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader til forslaget og slutter seg på den bakgrunn til proposisjonen.
2.3 Redusert klagefrist på fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp
I henhold til ligningsloven § 9-3 nr. 1, jf. § 9-2 nr. 5, har morselskapet og aksjefondets forvaltningsselskap tre ukers klagefrist for så vidt gjelder fastsettelsen av gjennomgående RISK-beløp.
Ved beregning og fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp vil det kunne oppstå beregnings- og registreringsfeil. Det er derfor viktig at morselskap i RISK-konsern og aksjefonds forvaltningsselskap får anledning til å kontrollere, og eventuelt klage på fastsettelsen av gjennomgående RISK-beløp før det sendes melding til aksjonærene og andelseierne om fastsatt RISK-beløp.
Følgende typer feil vil kunne være aktuelle som grunnlag for en klage:
| - |
utelatelse/medregning av aksjene i enkelte datterselskap i tilfelle hvor aksjene skulle/ikke skulle vært medregnet, |
| - |
medregning av et feil antall aksjer, |
| - |
feil tilbakeføring av realiserte RISK-beløp, |
| - |
feil fordeling av samlet RISK-beløp på morselskapets aksjer. |
Etter departementets vurdering vil det ofte være relativt lett å kontrollere om fastsettelsen er beheftet med slike feil, og å fastslå hva det riktige gjennomgående RISK-beløpet skal være. På denne bakgrunn finner departementet det forsvarlig å foreslå at klagefristen for så vidt gjelder fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp settes til to uker.
Det vises til utkast til ligningsloven § 9-3 nr. 3 nytt tredje punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra ligningsåret 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen herunder forslaget om at klagefristen vedrørende fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp settes til to uker.
2.4 Omfordeling av RISK-beløp - ligningsteknisk gjennomføring
2.4.1 Endringer i selskapet med betydning for aksjenes inngangsverdi
I Ot.prp. nr. 12 (1992-1993) pkt. 4.2.2 redegjorde departementet nærmere for hvorfor det må foretas omfordeling av tidligere registrerte RISK-beløp når det skjer visse endringer i selskapet.
Det fremgår av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 2 at aksjens inngangsverdi fastsettes til anskaffelsesverdien regulert med de RISK-beløp som er tilordnet aksjen. Når forholdet mellom den enkelte aksje og aksjekapitalen endrer seg, innebærer det en endring av den andel av selskapsverdiene som den enkelte aksje representerer. Derfor må også aksjens opprinnelige anskaffelsesverdi omfordeles på det nye antall aksjer. Det fremgår ikke uttrykkelig av departementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 12 at også aksjens anskaffelsesverdi må omfordeles når det skjer endring i selskapet som innebærer at aksjens forholdsmessige andel av selskapets verdier endres. En slik omfordeling av anskaffelsesverdien måtte foretas også etter de tidligere regler om aksjegevinstbeskatning uten at det fremgikk uttrykkelig av aksjegevinstskatteloven.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader under dette punktet.
2.4.2 Selskapets plikt til å sende endringsmelding til ligningsmyndighetene
Det fremgår av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet punktum at selskapet har plikt til å sende endringsmelding til ligningskontoret når det har skjedd endring som medfører at tidligere registrerte RISK-beløp skal endres. Det er ikke nærmere angitt i loven hvilke tilfeller som utløser plikt til å sende endringsmelding.
Departementet foreslår at oppregningen av endringstilfelle i forskriften av 9. mars 1994 § 1 nr. 2 inntas i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet punktum.
Det følger av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 tredje punktum at melding om endringstilfelle skal sendes til ligningskontoret i selskapets kontorkommune innen fristen for selvangivelsen for det inntektsår endringen er gjennomført.
Departementet foreslår at fristen for å sende endringsmelding fremskyndes slik at melding skal sendes ligningskontoret uten ugrunnet opphold etter at endringen er gjennomført, dog slik at melding skal være sendt ligningskontoret senest ved utgangen av det inntektsår endringen er gjennomført.
Det fremgår av den vedtatte bestemmelse at endringsmelding skal sendes til ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Det foreslås presisert at selskaper som Skattedirektoratet har vedtatt å overføre til sentral ligning, jf. ligningsloven § 2-4 nr. 1 b, skal sende endringsmelding til Sentralskattekontoret for storbedrifter.
Departementet foreslår at endringene i selskapets plikt til å sende endringsmelding skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995.
Det vises for øvrig til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 3 annet til fjerde punktum.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
2.4.3 Ligningsmessig fastsettelse av justeringsfaktor
Etter selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 skal det på grunnlag av selskapets ligning beregnes et årlig RISK-beløp. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) kap. 16, er det forutsatt at det er samme ligningsmyndighet som ligner selskapet, som skal fastsette det årlige RISK-beløp i forbindelse med ligningen av selskapet.
I Ot.prp. nr. 12 (1992-1993) ble det i pkt. 4.2.2 forutsatt at Skattedirektoratet skal fastsette justeringsfaktoren når det har skjedd endringer i selskapet som innebærer at tidligere registrerte RISK-beløp må omfordeles.
Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å innføre en ordning, hvor den ligningsmyndighet som forestår ligningen av selskapet, også fastsetter hvordan tidligere registrerte RISK-beløp skal omfordeles med virkning for samtlige aksjonærer som omfattes av endringen. Det må antas at en slik ordning vil kunne innebære en forenkling for ligningen av aksjonærer som har realisert aksjer i selskap hvor det har skjedd endringer. Departementet vil vurdere dette spørsmålet i forbindelse med den mer omfattende evalueringen av aksjegevinstbeskatningen. Inntil et slikt forslag eventuelt blir vedtatt, må omfordeling av RISK-beløp skje i forbindelse med ligning av den enkelte aksjonær.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets foreløpige vurdering av denne saken kun til orientering.
2.4.4 Melding til aksjonær om endringer i inntektsåret
Omfordeling av tidligere registrerte RISK-beløp vil skje i forbindelse med ligningen av den enkelte aksjonær som har realisert aksjer i inntektsåret. Har aksjonæren realisert aksjer, vil det følge av aksjonærens alminnelige opplysningsplikt etter ligningsloven § 4-1 at han skal gi opplysninger i selvangivelsen om endringer som innebærer at tidligere registrerte RISK-beløp skal omfordeles. En forutsetning for at aksjonæren skal kunne oppfylle sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene, er at selskapet har informert aksjonæren om at det har skjedd slike endringer i selskapet.
Departementet foreslår at ordlyden i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 presiseres slik at det uttrykkelig fremgår av bestemmelsen at meldingsplikten også omfatter melding om omfordeling av tidligere års RISK-beløp. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
2.5 Endring av virkningstidspunktet for retting av uriktig fastsatt RISK-beløp
2.5.1 Bakgrunn
Feil ved fastsettelse av RISK-beløpet vil påvirke beregningsgrunnlaget for aksjonærens skattepliktige inntekt. Det følger av ligningslovens alminnelige regler at oppretting av feil oppstått under ligningsbehandlingen skal ha virkning for inntektsgrunnlaget og skatteplikten i det år feilen knytter seg til.
Hefter det feil ved RISK-beløpet for et selskap med stor spredning og høy omsetningshastighet på aksjene, typisk børsnoterte aksjer, vil feilen således kunne berøre et stort antall aksjonærer som realiserer aksjene før feilen oppdages. Etter ligningslovens alminnelige regler vil ligningsmyndighetene i stor utstrekning være pliktige til å rette opp ligningen for de berørte aksjonærer.
For å unngå en slik merbelastning for ligningsmyndighetene, ble selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum innført ved lov av 20. desember 1993. I henhold til denne bestemmelsen skal retting av beregnings- eller registreringsfeil som hefter ved RISK-beløpet skje med virkning for RISK-beløpet i det år vedtak om endring av RISK-beløpet treffes. Det fremgår av forarbeidene at man antok at slike registrerings- eller beregningsfeil som oftest bare ville innebære små avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløpet.
Regelen trådte i kraft med virkning for RISK-beløpet pr. 1. januar 1994.
Ved første gangs fastsettelse av RISK-beløpet (RISK-beløp pr. 1. januar 1993) viste det seg at beregnings- og registreringsfeil i noen tilfeller hadde ført til relativt store avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløp.
Det er viktig at RISK-reglene ikke påfører ligningsmyndighetene en større arbeidsbelastning enn strengt nødvendig. På den annen side taler tungtveiende hensyn for at eventuelle beregnings- eller registreringsfeil som hefter ved det årlige RISK-beløpet bør rettes opp i forhold til den som var aksjonær da det uriktige RISK-beløpet ble fastsatt. Disse to til dels motstridende hensyn kan best ivaretas ved å legge forholdene til rette for at flest mulig beregnings- og registreringsfeil rettes opp til slik tid at aksjonæren kan få melding om det korrekte RISK-beløpet før han skal levere selvangivelsen.
Fastsatt RISK-beløp vil i fremtiden fremkomme på skatteoppgjøret som selskapet vanligvis mottar i løpet av oktober måned. Denne ordningen gir en langt bedre mulighet til å klage på RISK-beløpet så tidlig at ligningskontorene kan rette beregnings- og registreringsfeil innen utløpet av året, sammenlignet med det som var situasjonen ved fastsettelsen av RISK-beløpet pr. 1. januar 1993. Ordningen gir også ligningsmyndighetene bedre mulighet til å rette skrive- eller beregningsfeil som hefter ved RISK-beløpet av eget tiltak, jf. ligningsloven § 3-11 jf. ligningsloven kap. 9, innen utløpet av fastsettelsesåret for RISK.
Endelig fastsettelse av gjennomgående RISK-beløp for aksjer tilknyttet morselskap i RISK-konsern vil først finne sted ca 10. februar i året etter selskapets ligningsår. Bakgrunnen for at fastsettelsestidspunktet er såvidt sent, er å gi henholdsvis morselskaper i RISK-konsern og aksjefondenes forvaltningsselskaper anledning til å klage på det fastsatte reguleringsbeløpet før aksjonærene får melding om RISK-beløpet, jf. foran hvor det foreslås at det gis frist på to uker for å klage på gjennomgående RISK-beløp.
Kort klagefrist og klagebehandlingstid kan medføre en risiko for at feil ikke oppdages. På den annen side er det grunn til å anta at feil som gir relativt store utslag vil oppdages og rettes raskt. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering grunn til å anta at de fleste, og i alle tilfeller beregnings- og registreringsfeil av noen betydning, vil være rettet opp innen aksjonærene får melding om RISK-beløpet.
En ordning som legger til grunn at oppretting av beregnings- og registreringsfeil som hefter ved RISK-beløpet skal korrigere RISK-beløpet for det år feilen oppsto, vil etter departementets vurdering samlet sett gi en forbedring av forutberegneligheten for aksjonærene i forhold til dagens regler, selv om ordningen medfører at et tidligere fastsatt RISK-beløp kan endres. Dette har sin bakgrunn i at etter dagens regler vil retting av et feilberegnet eller feilregistrert RISK-beløp kunne gjøres gjeldende overfor en annen aksjonær enn den som eide aksjene da feilen oppsto. Den nye aksjonæren vil som regel ha langt dårligere forutsetninger for å ha kjennskap til at et tidligere registrert RISK-beløp var uriktig fastsatt, enn den aksjonæren som eide aksjene på det tidspunkt feilen ble begått.
På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om å endre selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum, slik at retting av beregnings- eller registreringsfeil gis virkning fra samme tidspunkt som det RISK-beløp rettingen gjelder. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Etter departementets vurdering er det tilstrekkelig at aksjonærene mottar melding om retting av tidligere registrert, men uriktig fastsatt RISK-beløp samtidig med melding om det årlige RISK-beløpet.
De aksjonærer som har solgt aksjene før det uriktige RISK-beløpet blir rettet, vil ikke få melding fra selskapet om at RISK-beløpet er rettet. Etter departementets vurdering vil det være en uforholdsmessig stor belastning for selskapet å bli pålagt å gå tilbake og informere dem som ikke lenger er aksjonærer, men som eide aksjer på det tidspunkt feilen ble begått. I forhold til aksjonærer som er blitt lignet på grunnlag av uriktig fastsatt RISK-beløp vil det derfor, innenfor de frister som følger av ligningsloven § 9-6, som regel være opp til ligningsmyndighetene om ligningen skal endres.
I noen tilfeller vil det derfor kunne være praktiske eller rettslige hindringer i veien for å få rettet opp feilberegnete RISK-beløp for aksjonærer som har realisert aksjer før feilen oppdages. Dette er en svakhet ved den ordning departementet foreslår som det vil være vanskelig å eliminere. Etter departementets vurdering er det likevel lettere å akseptere at ligningen for noen aksjonærer vil bli basert på feilberegnete RISK-beløp uten at ligningen endres senere, enn at kanskje et større antall aksjonærer vil kunne få korrigert sine RISK-beløp som følge av at tidligere aksjonærers RISK-beløp var beheftet med feil.
Departementet foreslår at ordlyden i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 første punktum presiseres slik at det uttrykkelig fremgår av bestemmelsen at meldingsplikten også omfatter melding om retting av tidligere års RISK-beløp. Det vises til utkast til endring av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 4 første punktum.
Komiteens merknader
Komiteen viser til Stortingets behandling av § 5-5 nr. 5 i forbindelse med Innst.O.nr.16 (1993-1994) hvor en enstemmig komité sluttet seg til at retting av beregnings- og registreringsfeil skal skje med virkning for RISK-beløpet i det året vedtak om endring av RISK-beløpet treffes. Dette vedtaket ble basert på opplysninger fra departementet hvor man antok at feil i slike tilfeller som oftest ville innebære små avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløpet. Komiteen tar til etterretning at erfaringen nå har vist at det kan forekomme relativt store avvik fra den korrekte RISK-reguleringen. Komiteen er enig i departementets vurdering om at det vil være mer korrekt at beregnings- og registreringsfeil gis virkning fra samme tidspunkt som det RISK-beløpet rettingen gjelder. Komiteen er innforstått med at slike endringer kan medføre ulik behandling og manglende informasjon, spesielt til de aksjonærer som har realisert sine aksjer i perioden mellom tidspunktet for feilaktig RISK-beløp og endringsvedtaket fattes. Komiteen viser til at med den store spredning og omløpshastighet for aksjer som en del selskap har vil det være vanskelig å pålegge selskapene en informasjonsplikt overfor tidligere aksjonærer.
Komiteen viser til at ligningslovens § 9-6 gir frister for endringer av ligning. Komiteen vil spesielt understreke § 9-6 tredje ledd hvor det fastsettes at endring til ugunst for skattyter har en frist på 2 år etter inntektsåret.
Med disse kommentarer slutter komiteen seg til Regjeringens forslag.
2.6 Opplysning om riskbeløp og taushetsplikt etter ligningsloven § 3-13
I proposisjonen gir departementet en vurdering av ligningslovens bestemmelse etter gjeldende rett om taushetsplikt og opplysninger om risikobeløp.
Etter departementets oppfatning gir ikke opplysninger om RISK-beløp for et nærmere bestemt selskap mer enn indikasjoner på økonomiske forhold som er mye lettere tilgjengelig andre steder. RISK-beløpet sier noe om endringen av skattlagt kapital i selskapet, og er således en slags oppsummering av forholdet mellom skattepliktig inntekt og utbytteutdeling, uten å si noe om hver av de to forholdene. Både selskapets resultat, skattepliktige nettoinntekt og utbytteutdeling vil være tilgjengelig fra andre kilder. RISK-beløpet bør derfor kunne unntas fra ligningsmyndighetenes taushetsplikt uten at det går utover tillitsforholdet mellom selskapene og ligningsforvaltningen. På denne bakgrunn foreslår departementet at RISK-beløpet unntas fra taushetsplikten, slik at ligningsmyndighetene kan opplyse om det uten å undersøke om den som ber om opplysningene virkelig er aksjonær i selskapet.
At ligningsmyndighetene ikke har taushetsplikt, innebærer ikke i seg selv noen plikt til å gi opplysninger om RISK-beløpet. Selskapet er fortsatt ment å være aksjonærenes (og andres) primære kilde til opplysninger om RISK-beløpet, jf. proposisjonen pkt. 2.6.2.
Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 3-13 nytt nr. 6. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
2.7 Opphevelse av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3
Formålet med selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 var dels å sikre at skattyter ikke forsøkte å misbruke RISK-metoden ved å fortie eventuelle negative RISK-beløp, og kun opplyse om akkumulert positiv RISK i løpet av eiertiden, i den hensikt å oppnå redusert skattepliktig gevinst eller større fradragsberettiget tap etter realisasjon av aksjer. Dels var formålet å gi ligningsmyndighetene en enkel regel å praktisere i de tilfeller skattyter ikke kunne dokumentere historisk kostpris og akkumulert RISK-beløp i løpet av eiertiden, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) s. 208 og 209.
Da selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 ble vedtatt forelå det ikke konkrete planer om registrering og lagring av fastsatte RISK-beløp i et sentralt RISK-register. Et slikt sentralt RISK-register (sentral database) er opprettet i Skattedirektoratet i 1994.
Etter departementets vurdering er det etter opprettelsen av det sentrale RISK-register i Skattedirektoratet ikke lenger behov for bestemmelsen i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 hvis skattyter ikke gir fullstendige opplysninger om akkumulert RISK-beløp i løpet av eiertiden. Hvis reduksjonen i selskapets skattlagte kapital i løpet av eiertiden er større enn aksjenes historiske kostpris vil dessuten selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 kunne virke mot sin hensikt. Ifølge ordlyden skal den skattemessige inngangsverdi settes til null også i slike tilfelle, selv om den skattemessige inngangsverdi i henhold til de underliggende forhold reelt sett burde være negativ. Også dette forhold taler etter departementets vurdering for å oppheve selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.
Etter departementets vurdering er det ikke behov for å opprettholde selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 for så vidt gjelder anskaffelsesverdien for aksjer som kan kreves oppregulert med hjemmel i selskapsskatteloven § 9-2 nr. 1.
For så vidt gjelder aksjer som ikke kan kreves oppregulert i henhold til skatteloven § 9-2 nr. 1, følger det av ligningslovens alminnelige bestemmelser at skattyter både har plikt og oppfordring til å gi de nødvendige opplysninger om anskaffelsesverdien. Anskaffelsesverdien skal fastsettes ved skjønn når skattyter ikke kan dokumentere denne på en tilfredsstillende måte. Ligningslovens alminnelige bestemmelser gir etter departementets vurdering en rimeligere og en mer hensiktsmessig løsning på det problem som oppstår når skattyter ikke kan dokumentere aksjenes anskaffelsesverdi enn den løsning som følger av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.
Dersom skattyter i selvangivelsen eller i annen skriftlig eller muntlig forklaring gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren ilegges tilleggsskatt, jf. ligningsloven § 10-2. Etter departementets vurdering er det ikke behov for ytterligere administrative sanksjoner på grunn av mangelfulle eller manglende opplysning om historisk kostpris eller RISK-beløp i eiertiden.
På denne bakgrunn foreslår departementet at selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 oppheves. Dette innebærer at rettstilstanden, for så vidt gjelder konsekvensene ved mislighold av opplysningsplikten, blir i overensstemmelse med de regler som gjaldt før vedtakelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.
Det foreslås at opphevelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3 trer i kraft straks.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets forslag om å oppheve selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.
Komiteen konstaterer at § 5-3 nr. 3 innebar en plikt for aksjeeiere til å oppbevare dokumenter lenger enn næringsdrivende er forpliktet til.
Etter komiteens vurdering innebærer opphevelsen av paragrafen at rettstilstanden, for så vidt gjelder konsekvensene ved mislighold av opplysningsplikten, blir i overensstemmelse med de regler som gjaldt før vedtakelsen av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 3.
2.8 Oppretting av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 1
Ved lov av 10. april 1992 ble det i selskapsskatteloven § 5-5 som hjemler bestemmelsene om regulering av aksjers inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital, som nytt nr. 5 gitt forskriftshjemmel for RISK-regulering i konsernforhold og for andeler i aksjefond, se Ot.prp. nr. 16 og Innst.O.nr.47 (1991-1992). Ved lov av 8. januar 1993 fikk samme lov et nytt nr. 4 som ga selskapene plikt til å sende melding til aksjonærene om de årlige RISK-beløp, se Ot.prp. nr. 12 og Innst.O.nr.49 (1992-1993). Daværende nr. 4 og 5 ble nytt nr. 5 og 6.
Ved en inkurie ble det ved disse lovendringene ikke foretatt endringer i paragrafen for øvrig, noe som medfører at henvisningen i § 5-5 nr. 1 annet punktum ikke lenger er korrekt. Bestemmelsen viser i dag til reglene i nr. 2 til 4, mens riktig henvisning skal være nr. 2 til 6. Henvisningen i § 5-5 nr. 1 bør derfor endres i tråd med utkastet til lovtekst slik at bestemmelsen fremtrer med korrekte henvisninger.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, har vedtatt å behandle kap. 3.1 - 3.4 i proposisjonen i en senere innstilling.
3.1 Oppretting av skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav d
Ved lovendring av 8. januar 1994 vart plasseringsvilkåra om frådrag i skatten for kapitalinnskot som inngår i ordning med aksjesparing (AMS) flytta frå verdipapirfondlova av 12. juni 1981 nr. 52 § 4-4 tredje ledd til skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav d. Det er som hovudregel eit vilkår for frådrag at innskotet vert halde plassert i norske aksjar, teikningsrettar og konvertible obligasjonar innafor ramma av verdipapirfondlova § 4-4 første ledd. I praksis vil det seie at innskotet må vere plassert i børsnoterte verdipapir.
Verdipapirfondlova § 4-4 andre ledd heimlar likevel høve til at fonda kan plassere inntil 10 % av sine middel i verdipapir som ikkje er noterte, under dette ikkje børsnoterte aksjar. Det var departementet si meining at verdipapirfonda sine avgrensa høve til å plassere middel i aksjar som ikkje er noterte, jf. verdipapirfondlova § 4-4 andre ledd, òg skulle gjelde for middel som vert plasserte innafor ordninga med aksjesparing med skattefrådrag. Ved ein inkurie viser skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav d til verdipapirfondlova § 4-4 tredje ledd i staden for til andre ledd. Tredje ledd regulerer fonda sine høve til å plassere middel i partar i verdipapirfond som er forvalta av eit anna forvaltningsselskap.
Departementet gjer framlegg om at skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav d vert retta opp slik at det vert vist til riktig ledd i verdipapirfondlova § 4-4, nemleg andre ledd. Departementet syner til utkast til lovvedtak. Opprettinga gis verknad frå og med inntektsåret 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Ved lov av 18. november 1994 er det vedteke reglar om korreksjonsinntekt og reverseringsfrådrag i selskapsskattelova § 1-6, jf. Ot.prp. nr. 82 og Innst.O.nr.77 (1993-1994). Korreksjonsinntekt fastsett etter desse reglane skal reknast med i resten av den allmenne inntekta til selskapet, jf. Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) side 14. Reverseringsfrådrag skal trekkjast i frå inntekta etter særlege reglar.
Når det gjeld personinntekt fastsett etter delingsmodellen, går det fram av føresegna i skattelova § 60 første ledd at ein skal ta utgangspunkt i den skattepliktige inntekta til selskapet når ein skal rekna seg fram til personinntekta. Dette gjer at korreksjonsinntekta i utgangspunktet skal inngå i grunnlaget for utrekning av personinntekt. Det same gjeld reverseringsfrådrag. Over tid vil dette gå opp i opp.
Meininga med korreksjonsskatten er å sikre seg mot skattefrie utdelingar til aksjonærane av kapital som ikkje er skattlagd som allmenn inntekt i selskapet. Departementet meiner at ein regel som gjer at korreksjonsskattesystemet påverkar personskatten går lengre enn kva omsyna bak dette systemet gjer nødvendig. Det vil òg skape likningstekniske problem om slik korreksjonsskatt og reverseringsfrådrag skal påverke grunnlaget for personskatt.
Departementet gjer framlegg om at skattelova § 60 første ledd vert endra slik at det kjem klårt fram at korreksjonsinntekt og reverseringsfrådrag skal haldast utanfor personinntekta. Ein syner til utkast til ny § 60 første ledd.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.1 Innleiing
Einskilde av tilvisingane i skattebetalingslova har blitt misvisande som følgje av at reglar som det visast til anten er endra eller oppheva. Pkt. 5.2 inneheld berre forslag om opprettingar av teknisk art som ikkje vil ha materiell tyding. I pkt. 5.3 foreslår departementet å oppheve eller regulere einskilde av beløpsgrensene i skattebetalingslova kap. III. Desse beløpsgrensene har stått uendra i lang tid, og har i stor grad si grunngjeving i at dei skal virke forenklande. Føresetnaden for at grensene er formålstenlege er då at dei regulerast eller opphevast når tilhøva gjer det ønskeleg.
5.2 Dei einskilde forslag til opprettingar
5.2.1 Skattebetalingslova § 7 nr. 5
Skattebetalingslova § 7 nr. 5 viser til Stortinget sitt vedtak om forskott på skatt. Vedtak om forskott på skatt er tatt inn i Stortinget sitt skattevedtak, og det gjerast ikkje lenger noko særskild stortingsvedtak om forskott på skatt. Skattevedtaket viser no til « skatteavtale med annen stat », og det bør då vere tilstrekkeleg at § 7 nr. 5 viser til Stortinget sitt vedtak om skatt. Vidare vil ein foreslå å ta ut det tredje alternativet i nr. 5, jf.
|
« eller etter den lavere sats som er fastsatt av departementet med hjemmel i lov av 19. juni 1969 nr. 71 § 5 tredje ledd. » |
Denne lova blei oppheva ved lov av 20. juli 1991 nr. 57, og den nemnde regelen er erstatta av § 3-6 i selskapsskattelova. Selskapsskattelova § 3-6 gir likevel ikkje departementet heimel til å fastsetje ein lågare sats.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.2 Skattebetalingslova § 12 nr. 1
Skattebetalingslova § 12 nr. 1 første ledd første punktumet avgjer kva for kommune oppgjer for forskotstrekk skal sendast til. Mellom anna er det synt til § 5 i aksjonærbeskatningslova, som blei oppheva ved lov av 20. juli 1991. Den nemnde regelen om kildeskatt av utbyte til utanlandsk aksjonær er no erstatta av § 3-6 i selskapsskattelova. Her heiter det m.a. at skatteutrekninga skjer ved « Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der. » Føretak som liknast ved Sentralskattekontoret for storbedrifter kan ikkje nytta Sentralskattekontoret som oppgjerskommune for forskotstrekk, men må betale kildeskatten inn til sin eigen kontorkommune. Departementet meiner derfor at ei henvising til selskapsskattelova § 3-6 vil vere misvisande. Ein syner til det vedlagde utkastet til lovtekst.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.3 Skattebetalingslova § 12 nr. 2
§ 12 nr. 2 tredje til femte punktumet inneheld reglar om summarisk oppgjer av skattetrekk. Denne form for oppgjer er ikkje lenger aktuell fordi ordninga med manglande spesifisering av trekk på den einskilde skattytar no er gjennomført som ei alminneleg ordning, jf. § 12 nr. 1 andre ledd. Departementet gjer derfor framlegg om å oppheva skattebetalingslova § 12 nr. 2 tredje til femte punktumet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.4 Skattebetalingslova § 13 nr. 1 andre punktum
Her synast til « fastsetting av trekkprosent etter § 7.2. I § 7.2. brukast imidlertid uttrykket « fastsetting av forskottstrekk », og § 13 bør endrast i samsvar med dette.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.5 Skattebetalingslova § 25 nr. 2
Regelen her syner til skattelova § 16 siste ledd. Ved ei endringslov av 3. juni 1977 fekk skattelova § 16 eit nytt siste ledd, slik at rett tilvising skal vere til § 16 tiande ledd.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.6 Skattebetalingslova § 28 nr. 2
Regelen her fastset fristar for betaling av løpande mulkt etter likningslova § 10-6 og for betaling av oppdragsgjevaren sitt ansvar for forfall men ikkje innbetalt skatt etter likningslova § 10-7. Ved lov av 22. desember 1989 nr. 97 blei § 10-8 i likningslova føydd til med reglar om gebyr. Departementet legg til grunn at ein i § 28 nr. 2 bør vise til likningslova § 10-8, jf. utkastet til nytt andre punktum.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.7 Skattebetalingslova § 34 nr. 1 andre punktum
Denne regelen har ein ordlyd samsvarande med skattebetalingslova § 11 nr. 4. § 11 nr. 4 blei endra ved lov av 12. juni 1987 nr. 36 og 10. april 1992 nr. 31, og ein legg til grunn at § 34 nr. 1 andre punktumet bør gi tilvising på dei gjeldande alternativa i § 11 nr. 4 for handsaming av trekkbeløp. Dette kan skje ved ei tilvising til skattebetalingslova § 33 nr. 3.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.8 Skattebetalingslova § 38
Ved endringslov av 9. januar 1987 blei andre punktumet i skattebetalingslova § 38 oppheva slik at tredje og fjerde punktumet blei andre og tredje punktum. § 38 tredje punktum viser til reglar i første og tredje punktumet, men dette blir feil etter opphevinga av andre punktumet. Dette bør no rettast opp i § 38 tredje punktum.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.2.9 Skattebetalingslova § 56 nr. 2
Etter § 56 nr. 2 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å gi særreglar for innkrevjing av inntekt hos barn som er forsørga. Barn som er forsørga var tidlegare skattlagt etter skattelova § 139, som blei opphevd ved lov av 19. juni 1969. Fullmaktsregelen i § 56 nr. 2 har derfor ikkje lenger nokon realitet og bør opphevast.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.3 Dei einskilde forslag til nye beløpsgrenser
5.3.1 Skattebetalingslova § 14 nr. 3
Her er det gitt ei minstegrense for kva for beløp som skal gi grunnlag for utskriving av forskotsskatt. Minstegrensa er i dag kr 50, slik den har vore sidan 1960. Meininga med ei slik grense var å oppnå forenkling av forskotsutskrivinga. Skattedirektoratet følgjer med i forskotsutskrivinga og vil i sine rutinar leggje seg på eit forsvarleg nivå sjølv om det ikkje blir satt noko minstegrense. Regelen bør derfor opphevast.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.3.2 Skattebetalingslova § 18 nr. 2 andre punktum
Departementet finn at beløpsgrensa her på kr 100 ikkje lenger har nokon praktisk tyding ved sida av regelen i same punktumet om at forskotsskatten kan endrast
|
« når det er overveiende sannsynlig at den skattepliktige med den opprinnelig fastsatte forskottsskatt vil få en restskatt eller en tilgodesum ved likningen for vedkommende år som motsvarer minst 1/5 av det utskrevne forskottsbeløp ». |
Ein antar at det då berre heilt sjeldsynt vil hende at restskatt eller sum til gode vil vere under kr 100. Beløpsgrensa kan derfor opphevast. I § 18 nr. 2 andre punktum brukast uttrykket restskatt eller sum til gode ved likningen. Ein gjer framlegg om at uttrykket endrast til ved avregningen, jf. §§ 22-24.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
5.3.3 Skattebetalingslova § 20 nr. 1 og 2
Forskotsskattebeløp forfaller i fire like store terminar dersom beløpet er over kr 400, og i to like store terminar dersom beløpet er under kr 400 og over kr 200. Beløp under kr 200 skal betalast i ein termin. Dei gjeldande beløpsgrensene blei fastsette ved lovendring av 12. juni 1970, og bør no kunne regulerast opp. Departementet gjer framlegg om at forskotsskattebeløp under kr 1.000 skal betalast i ein termin med forfall 15. mai. Som ein følgje av ei slik oppregulering, må det gjerast ei endring i § 20 nr. 2 som fastsett at « Innbetaling kan ikke kreves før det er gått 3 uker fra den dag da melding om forskottsskatten ble sendt den skattepliktige ». Betalingsfristen for terminen kan her setjast til 15. september.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
6.1 Skattytaren sin kopi av grunnlagsdata
Kap. 6 likningslova har reglar om at einskilde tredjemenn skal gi opplysningar til likningsstyresmaktene. Ein del av opplysningane skal gis i maskinlesbar form, jf. likningslova § 6-16 c og § 6-13 nr. 3. Dette gjeld blant anna lønnsoppgåve, saldo- og renteoppgåve frå bankar m.v. Etter likningslova § 6-17 nr. 3 skal skattytaren ha kopi av dei likningsoppgåvene som er nemnd i likningslova § 6-16 c og 6-13 nr. 3, og som vert sendt likningsstyresmaktene.
Skattytarar som oppfyller særskilde vilkår kan levere forenkla sjølvmelding. Skattytarane som leverer forenkla sjølvmelding må sjølv forvisse seg om, og innestå for, at dei har fått alle oppgåver over sine skatterettslege forhold og at oppgåvene er rette.
Av denne grunn er det viktig at det går klart fram av den kopien av oppgåva skattytaren mottar, at den er av ein slik art som nemnd i likningslova § 6-17 nr. 3. Likningslova § 6-17 nr. 3 fastset at opplysningane skal gis som kopi av oppgåvene som gis likningstyresmaktene, og at det skal gjerast merksam på at opplysningane er overlevert likningsstyresmaktene. Dei same tallstørrelsane som opplysast til likningsstyresmaktene skal såleis og opplysast til skattytaren.
For å hindre mistydingar kan det vere ein fordel om kopien av opplysningane vert gitt til skattytaren i ein standardisert form med ein fastsett forklarande tekst.
Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om ein endring i likningslova § 6-17 nr. 3 der departementet vert gitt heimel til å fastsette at kopiane vert oversendt skattytar i ein bestemt form.
Departementet gjer framlegg om at endringane vert gjennomførte med verknad frå og med inntektsåret 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
6.2 Ymse opprettingar
Noregs Postbank blei oppretta ved lov av 5. juni 1992 nr. 51 . I samband med vedtakinga vart det gjort endringar i ei rekkje lover. Mellom anna blei selskapsskattelova endra slik at også Noregs Postbank vart omfatta av særreglane om skattlegging av selskap. Selskapsskattelova § 1-1 nr. 1 lyder etter dette:
|
« Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, for Verdipapirsentralen i Norge, samt for Norges Postbank, så langt reglene passar. » |
Ved ein inkurie fall vedtaket om Noregs Postbank ut av lova da ho vart endra ved lov av 8. januar 1993 nr. 17. Lovendringa hadde som bakgrunn at Verdipapirsentralen vart omgjord til ein skattefri institusjon.
Departementet foreslår no at lova blir endra, slik at Noregs Postbank kjem inn att i teksten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til propsisjonen.
Ved lov av 23. desember 1988 fekk gjensidige livtrygdningsselskap høve til å overføre beløp som sto på sikringsfondet pr. 31. desember 1987 til eigenkapitalfondet utan at overføringa ville utløyse skatteplikt. Skattefritaket blei også gjort gjeldande for livtrygdningsaksjeselskap når alle aksjonærane i selskapet eller i det overliggjande holdingselskapet er interesseorganisasjonar eller kooperative samanslutningar.
Då lova blei vedtatt var det berre Samvirke Livsforsikring A/S som oppfylte eigarkrava for livtrygdningsaksjeselskap. Alle aksjonærane i Samvirke sitt overliggjande holdingsselskap, Samvirkegruppen A/S, var på det tidspunktet norske interesseorganisasjonar og kooperative samanslutningar.
Ved årsoppgjeret for 1989 overførte Samvirke Livsforsikring A/S eit større beløp frå sikringsfondet til egenkapitalfondet. I tida mellom 23. desember 1988 og overføringa frå sikringsfondet til eigenkapitalfondet var 3 svenske kjøparar, nemleg Folksam, Kooperative Forbundet og Konsumentkooperationens Pensjonstiftelse blitt aksjonærar i Samvirke Gruppen A/S med 25 % av aksjekapitalen.
I Ot.prp. nr. 42 (1989-1990) , om lov om endringar i finansinstitusjonsloven 1988 og visse andre lover, av 23. mars 1990 s. 11 blei det uttalt at dei nye deleigarane i Samvirke Gruppen A/S gjorde at dei krava som lova stilte for skattefri overføring ikkje lenger var oppfylte, jf. Innst.O.nr.44 (1989-1990).
Sommaren og hausten 1990 bestred Samvirke Forsikring, som svar på brev frå departementet, at skattefriheten skulle vere fallen bort.
Saka blei tilrådd stilt i bero ved eit brev av 24. juni 1991 frå departementet til Samvirke, med kopi til Oslo likningskontor.
I lys av sakens særlege karakter innhentet departementet ei uavhengig utgreiing fra advokat Per Sandvik om fortolkninga av skattelova § 51 fjerde leden fyste og annet punktum.
På bakgrunn av utgreiinga frå advokat Sandvik og departementet si eiga fornya vurdering, er departementet sin konklusjon at overføringa av sikringsfondet til eigenkapitalfondet ikkje utløyste skatteplikt.
Dei nye aksjonærane Folksam, Kooperative Forbundet og Konsumentkooperationens Pensjonstiftelse oppfyller dei eigarkrava som skattelova § 51 fjerde ledd stiller. Desse aksjonærane er vel forankra i svensk og dermed nordisk kooperasjon. Etter departementet si vurdering gir ikkje lova heimel til å krevje at alle eigarane er norske institusjonar.
Etter departementet sitt syn er det såleis ikkje grunnlag for å skattleggje Samvirke Livsforsikring A/S for overføringa frå sikringsfondet til eigenkapitalfondet. I lys av utsegnene i Ot.prp. nr. 42 (1989-1990) , Innst.O.nr.44 (1989-1990) og debatten i Odelstinget 28. mai 1990 har departementet sett det naturleg å orientere Stortinget om saka.
Komiteens merknader
Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.
8.1 Bakgrunn
Saken ble lagt fram i Ot.prp. nr. 1 (1994-1995) .
Norske deltakere i norskkontrollerte aksjeselskaper m.v. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-selskap) beskattes løpende for en andel av selskapets overskudd. Med løpende beskatning menes at deltakerne beskattes for selskapets inntekter samtidig med at inntekten opptjenes av selskapet, og uavhengig av om overskuddet er videreutdelt til deltakerne. Slik beskatning skal gjennomføres hvor minst halvparten av selskapets kapital eies eller kontrolleres av norske deltakere. Reglene om dette er inntatt i selskapsskatteloven kapittel 7.
I Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) vurderte departementet om aksjonærene i NOKUS-selskap skulle kunne samordne selskapets underskudd med sine inntekter utenfor selskapsforholdet. Aksjonærer i norske selskap vil som hovedregel ikke ha adgang til å samordne selskapets underskudd med sine øvrige inntekter. På den annen side blir andre aksjonærer ikke direktelignet for selskapets løpende inntekter, slik aksjonærer i NOKUS-selskap blir. Departementet foreslo derfor at det burde være en slik samordningsadgang etter nærmere regler om opplysningsplikt for aksjonæren.
På bakgrunn av aksjonærens begrensede tapsrisiko kom departementet videre til at aksjonærens samordningsadgang skulle være begrenset innenfor en fradragsramme. Departementet foreslo at denne fradragsrammen skulle tilsvare fradragsrammen for kommandittister, ved at reglene som gjelder for kommandittister skulle gjelde så langt de passer for aksjonærer i NOKUS-selskap. Ifølge selskapsskatteloven § 6-6 skal fradragsrammen for kommandittister settes til kommandittistens andel av selskapets skattemessige verdier minus gjeld, tillagt ikke innkalt del av innskuddsforpliktelsen korrigert for over- eller underpris. Ved beregningen av fradragsrammen skal det ikke tas hensyn til lån som kommandittisten har gitt selskapet eller garantier som han har stillet for selskapets forpliktelser.
8.2 Departementets vurdering og forslag
Erfaringene fra det første året med NOKUS-ligning viser at den vedtatte regel er vanskelig og arbeidskrevende å praktisere for ligningsmyndighetene. Garantibeløpet skal forutsetningsvis bare regnes med ved fastsettelse av fradragsrammen for den del som utvilsomt innebærer et reelt ansvar for deltakeren. Vurderingen av hvorvidt - og eventuelt hvor meget av - garantien som innebærer et utvilsomt reelt garantiansvar for aksjonæren forutsetter en grundig gjennomgang av forholdene omkring garantien. Aksjonæren kan ha eliminert eller minket sitt tapspotensiale gjennom kontragarantier, pantesikkerhet og regresskrav. Dette medfører mye ekstraarbeid med å undersøke kvaliteten på regresskrav og eventuell pantesikkerhet.
Departementet antar videre at når det reelle garantiansvaret endrer seg, må fradragsrammen endres tilsvarende som når kommandittists innskuddsforpliktelse settes opp eller ned. I forbindelse med pantesikrede garantier reiser dette spesielle spørsmål. Dersom verdien av panteobjektet svinger mye i verdi, slik det f.eks. kan være tilfelle for skip, er det usikkert i hvilken grad endringer i panteobjektets verdi skal anses å påvirke det reelle tapspotensialet og dermed fradragsrammen.
Hovedbegrunnelsen for å innføre norske særregler for selskaper hjemmehørende i lavskatteland var å motvirke skattemotiverte investeringer og kapitalplasseringer i slike land. Dette utgangspunktet er i samsvar med skattereformens målsetning om et mer nøytralt skattesystem. Beskattes NOKUS-selskap gunstigere enn andre selskap vil dette være lite overensstemmende med denne målsetningen. Nøytralitetshensyn tilsier derfor at fradragsrammen for aksjonærer i NOKUS-selskap ikke utformes etter romsligere retningslinjer enn for deltakere i kommandittselskap. Det vil si at fradragsrammen bør bygge på hva aksjonæren risikerer å tape som følge av det ansvar som følger av selve selskapsformen. For aksjonærer i NOKUS-selskap innebærer dette at fradragsrammen bør begrenses til deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier, fratrukket gjeld, og tillagt over- eller underpris ved erverv av aksje eller andel.
Begrensningene i fradragsrammen for kommandittister bygger på at eventuelt fradrag for tap som følge av særlig avtalt ansvar for selskapsforpliktelser, utenom det ansvar som følger av selve deltakerposisjonen, bør følge av skattelovens alminnelige regler og ikke av de spesielle selskapsbeskatningsreglene. Dersom en garanti skulle bli aktuell samtidig som regresskravet er verdiløst, kan det eventuelt gis fradrag for tap i næring etter skatteloven § 44 første ledd bokstav d, uavhengig av fradragsramme. Det samme gjelder tap på ytet lån. Fradrag for tap på lånegaranti fra en kommandittist gis imidlertid bare dersom tapet er lidt i næring, og da periodisert til det tidspunkt tapet endelig er konstatert.
Regelen om at garantier kan medregnes i fradragsrammen for aksjonærer i NOKUS-selskaper, bryter med dette ved at aksjonærer får fradrag for ansvar som følger av garantien. Dette gjelder uavhengig av om aksjebesittelsen har sammenheng med hans næring, og fradraget gis straks og før ansvaret er aktuelt. Denne regelen gir dårlig sammenheng i regelverket.
Videre er det en lite naturlig løsning at garanti for selskapets forpliktelser (kreditt til selskapet fra andre) skal kvalifisere til utvidelse av fradragsrammen i NOKUS-tilfellene, mens lån ikke kvalifiserer. Dette kan gi opphav til tilpasninger, f.eks. ved at to aksjonærer garanterer for hverandres lån til selskapet.
Den ulike behandlingen av henholdsvis lån og garantier etter dagens regler, kan også gi spesielle utslag når garantiansvaret blir aktuelt. Ved oppfyllelse av garantiansvar, vil aksjonæren få et regresskrav på selskapet. Dersom det gis henstand med betaling av regresskravet, må denne kredittgivningen anses som et lån fra aksjonær til selskapet som ikke skal påvirke fradragsrammen.
De generelt vanskelige kontrollforholdene som likningsmyndighetene står overfor i NOKUS-sammenheng, taler videre for at fradragsrammen blir bestemt av forhold som relativt enkelt lar seg etterprøve. Dette vil være tilfelle for den risikoen som følger av selve deltakelsen i selskapsforholdet, der tallene i selskapets skattemessige balanse sier hva aksjonæren risikerer å tape. Med garantier gis det helt andre muligheter for å operere med fiktive garantiavtaler eller for å gardere seg mot å tape på garantien, uten at dette kan oppdages av likningsmyndighetene.
På denne bakgrunn er departementet kommet til at selskapsskatteloven § 7-7 nr. 1 siste punktum bør oppheves, slik at garantier ikke medtas ved beregningen av fradragsrammen i selskap som liknes etter NOKUS-reglene. Fradragsrammen vil da fastsettes etter de samme regler som gjelder for kommandittselskaper, så langt de passer.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnatake medlemene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, viser til at hovudårsaka til at det blei innført norske særreglar for selskap heimehøyrande i lågskatteland var å motverke skattemotiverte investeringar og kapitalplasseringar i desse landa.
Fleirtalet er samd i at nøytralitetsomsyn tilseier at frådragsramma for aksjonærar i NOKUS-selskap ikkje skal utformast etter romslegare reglar enn for deltakarar i kommandittselskap. Dette vil etter fleirtalet sitt syn seie at frådragsramma bør byggje på det aksjonæren risikerer å tape på grunn av det ansvaret som følgjer av sjølve selskapsforma.
Fleirtalet viser til at for aksjonærar i NOKUS-selskap inneber dette at frådragsramma bør avgrensast til deltakarane sin part av den skattemessige verdien til selskapet, fråtrekt gjeld og tillagt over- eller underpris ved kjøp av aksje eller part.
Fleirtalet sluttar seg til at selskapsskattelova § 7-7 nr. 1 siste punktum bør opphevast, slik at garantiar ikkje vert tekne med ved utrekning av frådragsramma i selskapet som blir likna etter NOKUS-reglane. Fleirtalet viser til at frådragsramma då vil bli fastsett etter dei same reglane som gjeld for kommandittselskap. Fleirtalet sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til følgende fellesmerknad i Innst.O.nr.47 (1991-1992):
|
« Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener fradragsrammen bør begrenses til det deltakeren risikerer å tape på sitt engasjement i selskapet. I den grad uomtvistelig reelle garantier for selskapets forpliktelser kan inkluderes i en slik risiko, mener disse medlemmer det vil være rimelig å regne garantibeløpet inn i fradragsrammen. |
|
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
|
|
§ 7-7 nr. 2 tredje punktum skal lyde: |
|
« Garanti for selskapets forpliktelser skal regnes med ved fastsettelsen av fradragsrammen, men bare for den del av garantibeløpet som utvilsomt innebærer et reelt ansvar for deltakeren. » » |
Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble vedtatt med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer har merket seg at erfaringene fra det første året med NOKUS-ligning viser at den vedtatte regelen om å inkludere reelle garantier i fradragsrammen er vanskelig og arbeidskrevende å praktisere for ligningsmyndighetene. Disse medlemmer har vurdert de momenter som også for øvrig taler imot å inkludere garantier i fradragsrammen og er etter en totalvurdering kommet til at garantier ikke lenger bør inkluderes, men at fradragsrammen blir bestemt av forhold som relativt enkelt lar seg kontrollere. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at det ved behandlingen av Innst.O.nr.47 om oppfølging av skattereformen for 1992 ble innført nye regler for norsk kontrollerte selskaper i lavskatteland.
Disse medlemmer fremmet på det tidspunktet en rekke endringsforslag til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at NOKUS-selskaper tidligere på anmodning fra skattytere kunne direkteliknes. Disse medlemmer vil understreke at det er vanskelig direkte å sammenlikne kommandittselskap og denne typen selskap. I norsk kontrollerte aksjeselskap i utlandet tas en stor del av risikoen fra eierne ikke bare gjennom aksjekapital, men også gjennom utstrakt bruk av garantier overfor lånekreditorer og andre kreditorer, eller ved at aksjonærene gir lån til selskapet fremfor at selskapet har en høyt innbetalt aksjekapital. Etter disse medlemmers mening bør prinsippet være at fradragsrammen skal tilsvare det deltakerne/aksjonærene risikerer å tape. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være en større prinsipiell likestilling mellom NOKUS-selskaper og kommandittselskaper, og inkludere både garantier og aksjonærlån i fradragsrammen, slik også Høyres medlemmer foreslo i forbindelse med Innst.O.nr.47 (1991-1992). Disse medlemmer vil påpeke at en av årsakene til at dagens regelverk har vært vanskelig å praktisere for likningsmyndighetene kan være at likningsmyndighetene har praktisert en meget snever definisjon av det regelverket som er vedtatt. Disse medlemmer vil videre vise til at det forslaget Regjeringen nå fremmer, tilsvarer det forslaget flertallet i Stortinget avviste under behandlingen av Innst.O.nr.47 (1991-1992). Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har frambrakt noen nye elementer i proposisjonen som skulle lede til andre konklusjoner enn de som er trukket under den tidligere behandling. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal § 77 nr. 2 tredje punktum lyde:
Garantier for selskapets forpliktelser samt lån til selskapet skal regnes med ved fastsettelse av fradragsrammen. »
8.3 Ikrafttredelse og overgangsregel
Departementet foreslår at lovendringen gis virkning fra og med inntektsåret 1994. Det innebærer at hverken nye eller gamle garantiavtaler kan medregnes ved fastsettelse av fradragsrammen for 1994 eller senere år. Dette gjelder også garantiavtaler som har gitt grunnlag for fradrag for NOKUS-aksjonærer for inntektsåret 1992 og 1993. I disse tilfellene foreslår departementet at aksjonæren må fylle opp fradragsrammen tilsvarende det fradrag som er gitt på grunnlag av garantien for å få ytterligere fradrag for underskudd i selskapet i sine øvrige inntekter. Det foreslås imidlertid ikke at aksjonæren må inntektsføre negativ fradragsramme som oppstår som følge av lovendringen.
For aksjonær som allerede har fått fradrag på grunnlag av garantiansvar, foreslår departementet at denne regelen videreføres i en overgangsbestemmelse. Det foreslås således at helt eller delvis bortfall av garantiansvar som har dannet grunnlag for fradrag for underskudd, skal inntektsføres i den utstrekning tidligere fradrag ikke dekkes av gjenværende fradragsramme, innbefattet det garantiansvar som måtte stå igjen.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til at lovendringa blir gjeven verknad frå og med inntektsåret 1994. Fleirtalet har elles ingen merknader til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at man ikke bør gjennomføre denne typen lovendringer, som har stor skattemessig virkning, med tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer vil spesielt peke på at penger er investert og selskapsformen valgt ut fra gjeldende skatteregler. Når skatteregler endres betyr det at premissene for disse investeringene blir sterkt påvirket. Disse medlemmer vil derfor foreslå at lovendringene trer i kraft fra inntektsåret 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal II lyde:
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1995. »
9.1 Rentesatsen på forsinket betaling av merverdiavgift
Komiteen viser til at renten for forsinket betaling av merverdiavgift har stått uforandret siden 1983. Komiteen viser til at spørsmålet om en nedsettelse er tatt opp med departementet, som i sitt svarbrev 8. desember 1994 sier følgende:
|
« Det er riktig at rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift og investeringsavgift har stått uendret siden 1983. Rentesatsen er pr. i dag 1,75 % pr. mnd. eller 21 % p.a. |
|
Grunnen til at en benytter en såpass høy rentesats er at straffebestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 72 ble endret ved tilleggslov av 3. juni 1983. Endringen besto bl.a. i at ren betalingsforsømmelse eller forsinkelse av å innbetale merverdiavgift ikke lenger ble belagt med straff. For å opprettholde et visst press på de avgiftspliktige til korrekt innbetaling av avgift, fant en det nødvendig å benytte en høy rentesats for å kompensere for at betalingsmisligholdet ble avkriminalisert. Nivået på rentesatsen har således ikke hatt noen fast tilknytning til det generelle rentenivået. |
|
Finansdepartementet arbeider imidlertid i dag med en vurdering av om det vil være forsvarlig å sette ned rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift og investeringsavgift sett hen til nivået på den generelle renten og den alminnelige forsinkelsesrenten. |
|
Jeg vil senere komme tilbake til dette. » |
Komiteen vil vise til rentenivået i dag er betraktelig lavere enn i 1983. Rentesatsen for forsinket betaling av merverdiavgift brukes både som et press for å forhindre mislighold og som sats når det etter kontroll oppdages feilberegninger o.l.
Komiteen vil be departementet om å vurdere en lavere forsinkelsesrente på samme måte som morarenter for øvrig er blitt nedregulert etter rentefallet.
9.2 AMS for aksjekjøp i enkeltaksjer
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at finanskomiteens flertall har vedtatt å utsette behandlingen av forslaget om utvidelse av AMS til også å omfatte investeringer i enkeltselskap. Dette vil ha som konsekvens at ordningen ikke gjennomføres fra skatteåret 1994.
Disse medlemmer er uenig i behovet for å utsette hovedspørsmålet om å utvide AMS-ordningen til kjøp av aksjer i enkeltselskaper. Disse medlemmer mener at det på bakgrunn av departementets utredning av de forhold som ble tatt opp i Dok.nr.8:31 (1993-1994) er et tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre en slik utvidelse for børsnoterte selskaper for skatteåret 1994. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for et aktivt fungerende aksjemarked i Norge for å sikre egenkapitaltilgangen til norske selskaper. Disse medlemmer vil peke på at investeringer i aksjer direkte i enkeltselskap vil gi aksjonærene en nærmere tilknytning til disse selskapenes utvikling enn investeringer i aksjefond gjør. Investering i enkeltselskap vil også sikre flere langsiktige eiere enn dagens ordning. En slik ordning vil i tillegg gi aksjekjøperne et mer variert tilbud i forhold til avkastning, risikotaking etc.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er ønskelig å utvide AMS-ordningen til kjøp av enkeltaksjer også med virkning for 1994.
Disse medlemmer viser til at man i B.innst.S.nr.1 (1994-1995) foreslo å øke sparebeløpet i AMS til henholdsvis kr 7.500 i skatteklasse 1 og kr 15.200 i skatteklasse 2. Disse medlemmer vil vise til B.innst.S.nr.II hvor disse medlemmer som et ledd i en større næringslivspakke for å bygge norsk næringsliv hvis konkurransedyktighet også utenfor EU som ett av virkemidlene for å motvirke kapitaltørke, foreslår å heve AMS-ordningen til henholdsvis kr 10.000 i skatteklasse 1 og kr 20.000 i skatteklasse 2. Sats for skattefradraget forutsettes å holdes uendret på 15 %. For å få en umiddelbar virkning på aksjemarkedet og investeringene foreslår disse medlemmer at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 1994 og at det blir adgang å tegne både ordinær og utvidet AMS-ordning ved direkte investeringer i enkeltselskap frem til 31. januar 1995 med virkning for inntektsåret 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 44 ellevte ledd nr. 2 skal lyde:
| a. |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis notert på norsk børs. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. |
|
Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. |
| b. |
Dersom skattyteren realiserer innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter bokstav a før 4 år etter innskuddsdato, skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres før fire år etter den dato ervervet ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen. Tillegget skal være 15 % av det innskudd eller den investering som er realisert. Tillegg beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv. |
| c. |
Skattyters fødselsnummer skal registreres i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipapirfond gis fradrag på grunnlag av melding fra forvaltningsselskap som forvalter midlene i vedkommende aksjefond. Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag av melding fra Verdipapirsentralen.
|
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1994. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at spørsmålet om ikke børsnoterte selskaper skal få de samme muligheter til egenkapital gjennom å utvide AMS-ordningen til også å gjelde disse selskapene, kan trenge en nærmere utredning. Disse medlemmer vil påpeke at det kan finnes ulike metoder for en slik utvidelse til ikke børsnoterte selskaper. Det kan gis en avgrensningsmulighet for skattemyndighetene slik at enkelte selskaper blir ekskludert eller etableres en godkjenningsordning for ikke børsnoterte selskaper. Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake til dette spørsmålet tidlig i vårsesjonen 1995 for å finne frem til praktiske løsninger som ikke betyr for stort merarbeid for ligningsmyndighetene. Disse medlemmer ser det som ønskelig at man for skatteåret 1995 kan utvide AMS-ordningen for aksjekjøp i enkeltselskaper til også å dekke ikke børsnoterte selskaper som er registrert i VPS.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at en likebehandling av aksjefond og enkeltinvesteringer i selskap burde medført at man innen et gitt investeringsbeløp kunne endre aksjeporteføljen. Aksjefond har i dag muligheten for å endre sin porteføljesammensetning, noe som gjør at de kan redusere risikoen i markedet. Denne muligheten vil altså ikke være åpen for dem som velger å investere direkte etter departementets forslag.
Disse medlemmer vil vise til at en åpning for reinvestering i løpet av 4-årsperioden vil kreve maskinelle og behandlingsmessige endringer både i VPS og i ligningsetaten. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre en AMS-utvidelse med mulighet for reinvestering i 1994. Disse medlemmer vil derfor nå slutte seg til at man i 1994 stiller som krav at aksjene bindes i 4 år.
Disse medlemmer legger til grunn at det vil være riktig å utforme regler som er så enkle at man kan bruke maskinell ligning. Disse medlemmer vil likevel understreke at man må arbeide videre i et samarbeid mellom skattedirektoratet og VPS slik at man også kan få en maskinell behandling som muliggjør endringer i ens aksjeportefølje i løpet av bindingstiden.
Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen arbeider videre med dette spørsmålet i 1995 og kommer tilbake til Stortinget med forslag som åpner for reinvestering før utgangen av 1995.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under kap. 3 foran i innstillingen og vil ikke ta dette forslaget under behandling nå.
9.3 Avskrivningssats for produksjonsutstyr
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i B.innst.S.nr.II (1994-1995) vil fremme forslag om en større stimulansepakke for næringslivet for å motvirke uheldige virkninger av at Norge ikke ble medlem av EU og for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Blant de virkemidler som foreslås er en økning av avskrivningssatsene for produksjonsutstyr fra 20 % til 25 %. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 44 bokstav D lyde:
Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar, m.v. 25 %. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, og representanten Stephen Bråthen, går imot dette forslaget.
9.4 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til dette medlems fellesmerknader med Høyre og Venstre i Innst.O.nr.8 (1994-1995) om avvikling av ordningen med fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Forslaget innebærer økte inntekter for henholdsvis kommuner og fylkeskommuner på tilsammen 450 mill. kroner i 1995, som trekkes inn ved tilsvarende reduksjon i rammetilskuddene. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves. »
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, går imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de i forbindelse med behandling av skatteopplegget for 1995 fremmet forslag om å fjerne fradraget for fagforeningskontingenten. Det samlede skatteopplegget fremmes ikke i salderingen. Disse medlemmer vil derfor nå ikke støtte forslaget da det alene vil medføre høyere beskatning.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 1
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal II lyde:
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1995.
Forslag fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 44 ellevte ledd nr. 2 skal lyde:
| a. |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis notert på norsk børs. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. |
|
Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. |
| b. |
Dersom skattyteren realiserer innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter bokstav a før 4 år etter innskuddsdato, skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres før fire år etter den dato ervervet ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen. Tillegget skal være 15 % av det innskudd eller den investering som er realisert. Tillegg beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv. |
| c. |
Skattyters fødselsnummer skal registreres i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipapirfond gis fradrag på grunnlag av melding fra forvaltningsselskap som forvalter midlene i vedkommende aksjefond. Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag av melding fra Verdipapirsentralen.
|
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1994.
Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 3
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal § 7-7 nr. 2 tredje punktum lyde:
Garantier for selskapets forpliktelser samt lån til selskapet skal regnes med ved fastsettelse av fradragsrammen.
Forslag 4
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 44 A-5, bokstav D lyde:
Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar, m.v. 25 %.
Forslag fra representanten Stephen Bråthen:
Forslag 5
Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
vedtak til lov
om endringar i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort desse endringane:
§ 44 ellevte leden nr. 2 d skal lyde:
| d. |
Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksjesparing i verdipapirfond skal holdes plassert i norske aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 4-4 første ledd. 10 prosent av fondets midler kan likevel plasseres i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av samme bestemmelse. Annet ledd i samme bestemmelse får tilsvarende anvendelse.
|
§ 60 første leden skal lyde:
Som personinntekt for skattytere som nevnt i §§ 56-58 regnes skattepliktig inntekt fra virksomheten eller selskapet, uten fradrag for faktiske kapitalutgifter og -tap. Korreksjonsinntekt og etterfølgende reverseringsfradrag fastsatt etter bestemmelsene i selskapsskatteloven § 1-6 skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Det gjøres fradrag for beregnet kapitalavkastning fastsatt etter reglene i annet og tredje ledd, samt for kapitalinntekter som:
| a. |
Inntekt av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke fradras næringsinntekten. |
| b. |
Gevinst ved realisasjon av driftsmidler og formuesgjenstander nevnt under a. I den utstrekning vederlaget er skrevet ned på saldo for den avhendede eiendelen, jf. § 44 A-6 annet ledd, skal gevinsten likevel ikke fradras næringsinntekten.
|
II.
Endringane under I trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 1994.
B.
vedtak til lov
om endringar i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).
I.
I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) blir det gjort desse endringane:
§ 7 nr. 5 skal lyde:
Forskuddstrekk etter § 5a beregnes av selskapet til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det angjeldende år.
§ 12 nr. 1 første leden første og annet punktum skal lyde:
Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende oppgjør for forskottstrekk i de to foregående måneder til skatteoppkreveren i den kommune hvor arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt hovedkontor. Selskap som nevnt i § 5A skal sende oppgjør for forskottstrekk til tid som bestemt i første punktum til skatteoppkreveren i den kommune der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete.
Nåverande annet punktum blir tredje punktum.
§ 12 nr. 2 tredje, fjerde og femte punktum opphevast.
§ 13 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Av formue og inntekt som er regnet med ved fastsetting av forskottstrekket etter § 7.2, skal det dog ikke svares forskottsskatt.
§ 14 nr. 3 opphevast.
§ 18 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Slik endring i forskottsskatten kan også foretas når det er overveiende sannsynlig at den skattepliktige med den opprinnelige fastsatte forskottsskatt vil få en restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som motsvarer minst 1/5 av det utskrevne forskottsbeløp.
§ 20 nr. 1 første leden annet punktum skal lyde:
Er skatten under kr 1.000, forfaller den i sin helhet til betaling 15. mai.
Tredje punktum opphevast.
§ 20 nr. 2 tredje punktum skal lyde:
Er forskottsskatten under kr 1.000, og innbetaling etter første punktum ikke kan kreves 15. mai, forfaller skatten til betaling 15. september.
Fjerde punktum opphevast.
§ 25 nr. 2 skal lyde:
Dersom det etter at avregning er foretatt blir gjennomført fordeling av skatt som er iliknet ektefeller under ett, jf. skatteloven § 16 tiende ledd, skal det foretas ny avregning for hver av ektefellene.
§ 28 nr. 2 nytt annet punktum skal lyde:
Gebyr etter ligningsloven § 10-8 forfaller til betaling 3 uker etter at melding om vedtaket er sendt den oppgavepliktige.
§ 34 nr. 1 annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Den som utbetaler oppgjørene plikter etter pålegg fra skatteoppkreveren å foreta trekk i samsvar med avtalen. Bestemmelsene i § 33 nr. 3 gjelder tilsvarende for trekk etter denne paragraf.
§ 38 tredje punktum skal lyde:
Når skatteplikten ikke er avhengig av bostedet og vedkommende vil bli skattepliktig her også etter utflyttingen, gjelder ikke reglene i første og annet punktum.
§ 56 nr. 2 opphevast. Nåverande nr. 3, 4, 5 og 6 blir nye nr. 2, 3, 4 og 5.
II.
Endringane i § 14 nr. 3, § 18 nr. 2 annet punktum, § 20 nr. 1 første leden annet punktum, og § 20 nr. 2 tredje punktum, trer i kraft med verknad frå og med inntektsåret 1995. Dei øvrige endringane under I trer i kraft straks.
C.
vedtak til lov
om endringar i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) blir det gjort desse endringane:
I.
§ 3-4 nr. 4 nytt annet punktum skal lyde:
Avslag som nevnt i første punktum gitt av sentralskattekontor kan påklages til Skattedirektoratet etter de samme vilkår.
Nåverande annet punktum blir tredje punktum.
§ 3-10 nr. 4 skal lyde:
4. Godkjenning etter nr. 2 og 3 gis av Skattedirektoratet når det gjelder ligningsnemnder og overligningsnemnder som nevnt i § 2-4 nr. 2.
§ 3-13 nr. 2 bokstav f siste punktum skal lyde:
Ligningskontorene, unntatt Oslo ligningskontor og sentralskattekontor, kan ikke gi opplysninger etter annet punktum til politi eller påtalemyndighet uten samtykke fra overordnet ligningsmyndighet.
§ 3-13 nytt nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi i henhold til selskapsskatteloven § 5-5.
§ 4-7 nr. 4 skal lyde:
4. Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter nr. 1 og 2 til utgangen av mars for grupper av skattytere og for enkelt skattyter som skal levere selvangivelse til mer enn 10 kommuner.
§ 4-9 nr. 5 nytt tredje punktum skal lyde:
Selskapsoppgave som skal behandles av sentralskattekontor, leveres dit.
§ 6-10 nr. 3 opphevast. Nåverande nr. 4 til 6 blir nye nr. 3 til 5.
§ 6-11 nr. 2 skal lyde:
2. Oppgave som nevnt i nr. 1 leveres innen utgangen av februar i ligningsåret til ligningskontoret i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt til Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der.
§ 6-11 nr. 3 skal lyde:
3. Ligningsmyndighetene i kontorkommunen, eventuelt Sentralskattekontoret for storbedrifter, kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen av selskapets aksjer er endret.
§ 9-2 nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:
Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 leveres til vedkommende sentralskattekontor.
§ 9-3 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde:
Ved klage over beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående reguleringsbeløp i henhold til selskapsskatteloven § 5-5 nr. 6 skal klagefristen være 2 uker.
§ 9-5 nr. 4 skal lyde:
4. Fylkesskattekontoret - for ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 og for Oslo Skattedirektoratet - kan kreve at fylkesskattenemnda overprøver vedtak truffet av overligningsnemnda, og i særlige tilfelle utøve den myndighet ligningskontoret har etter nr. 1 til 3 og § 3-9.
§ 10-6 nr. 1 skal lyde:
1. Skattedirektoratet, fylkesskattekontoret - for Oslo ligningskontoret - og sentralskattekontor kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 6 å oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
II.
§ 6-17 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde:
Finansdepartementet kan i forskrift bestemme at kopien oversendes skattyter i en bestemt form.
III.
Endringane under I trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 1994. Endringa under II trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 1995.
D.
vedtak til lov
om endringar i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) blir det gjort desse endringane:
I.
§ 1-1 nr. 1 siste punktum skal lyde:
Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, og Norges Postbank, så langt reglene passer.
§ 4-6 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
For selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter avgjør dette kontoret om vilkårene etter § 4-1 nr. 2 er oppfylt og foretar registrering.
Nåverande annet punktum blir tredje punktum.
§ 4-6 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:
Når det foreligger særlige grunner, kan fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret), eller Sentralskattekontoret for storbedrifter i de tilfellene dette kontoret skal avgjøre søknaden, ta søknaden under behandling selv om den er levert for sent.
§ 4-6 nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:
Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter plikter å varsle dette kontoret.
§ 5-3 nr. 3 opphevast. Nåverande nr. 4 til 6 blir nye nr. 3 til 5.
§ 5-5 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Reguleringen foretas med summen av de årlige beløp som fremkommer etter reglene i nr. 2 til 6.
§ 5-5 nr. 4 første punktum skal lyde:
4. Selskapet skal sende melding til aksjonærene om de årlige endringer av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter reglene i nr. 3 og 5.
§ 5-5 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Retting av beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling av endring i selskapets skattlagte kapital, jf. nr. 2 og 3, skal regulere aksjens inngangsverdi med samme virkningstidspunkt som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløp, jf. nr. 3 siste punktum.
II.
§ 5-5 nr. 3 annet til fjerde punktum skal lyde:
Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller:
| a. |
ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selskapet, |
| b. |
når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer, |
| c. |
når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje, |
| d. |
ved skattefri fusjon forsåvidt gjelder RISK-beløp for aksjene i det overdragende selskap, |
| e. |
ved skattefri fisjon forsåvidt gjelder RISK-beløp for de innløste aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskap som skal omfordeles på aksjene i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap. |
Når det har skjedd en endring som nevnt i forrige punktum skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved endringsårets utgang, sende melding om endringen til ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende melding om endringen til Sentralskattekontoret for storbedrifter.
Nåverande fjerde til sjette punktum blir nye femte til syvende punktum.
III.
Endringane under I trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 1994. Endringane under II trer i kraft straks og gjeld med verknad for RISK-beløp som skal fastsettast med verknad frå 1. januar 1995 eller seinare.
E.
vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 7-7 nr. 2 tredje punktum oppheves.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1994.
III.
Overgangsregler
Ved ikrafttredelsen av endringen under I gjelder følgende overgangsregel:
| 1. |
For deltaker som lignes etter reglene i selskapsskatteloven kapittel 7 og som ved ligningen for inntektsåret 1992 eller 1993 har fått fradrag for underskudd i sine øvrige inntekter på grunnlag av garantiansvar for selskapets forpliktelser, skal fradraget hensyntas ved fastsettelsen av gjenværende fradragsramme. |
| 2. |
Helt eller delvis bortfall av garantiansvar som tidligere dannet grunnlag for fradrag for underskudd, må inntektsføres i den utstrekning tidligere fradrag ikke dekkes av gjenværende fradragsramme, tillagt gjenstående garantiansvar for den del av garantibeløpet som utvilsomt innebærer et reelt ansvar for deltakeren.
|
|
Oslo, i finanskomiteen, den 16. desember 1994.
|
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Erna Solberg, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |