1. Sammendrag

Innledning

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i tobakksskadeloven.

       Proposisjonen inneholder forslag om en utdypning og presisering av reklameforbudet som ble vedtatt i 1973 og trådte i kraft 1975. Det foreslås forbud mot alle former for reklame for tobakksvarer, herunder indirekte reklame for tobakksvarer. Et merke som hovedsakelig er kjent som tobakksmerke, skal ikke kunne benyttes i reklame for andre varer eller tjenester. Tobakksvarer skal ikke kunne lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester. Aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer foreslås hevet til 18 år. Det foreslås at den som skal selge tobakksvarer, må være over 18 år. Denne aldersgrensen skal ikke gjelde hvis en person over 18 år fører daglig tilsyn med salget. Det foreslås videre at salg av tobakksvarer fra automat skal bli forbudt. Unntaket for serverings- og overnattingssteder i tobakksskadeloven § 6 foreslås tatt ut av loven. For restauranter og andre serveringssteder hvor servering av mat og/eller drikke er hovedvirksomheten, vil dagens regler om at minst en tredjedel av bordene og sitteplassene skal plasseres i røykfri sone, gjelde fortsatt, i henhold til forskrifter gitt i medhold av § 6 åttende ledd. I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot andre lokaler som brukes til annet formål, f.eks. i kjøpesentra og ventehaller, skal lufta være røykfri. I lokaler hvor annen virksomhet enn servering av mat/drikke er hovedvirksomheten, vil hovedregelen om at lufta skal være røykfri, gjelde. Dersom det innen et område finnes flere lokaler eller rom som dekker samme formål, skal røyking kunne tillates i inntil halvparten av rommene. Inndeling av et lokale i en røykfri sone og en røykesone skal bare kunne finne sted hvor røyk ikke kan trenge over til den røykfrie sone. De røykfrie lokaler og soner må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates.

       I sin oppsummering av det medisinske grunnlaget for endringsforslagene påpeker departementet bl.a. at røyking er den viktigste årsaken til nedsatt helse og tidlig død som kan forebygges. Det vises til at i Norge er røyking årsak til sykdommer som årlig medfører tap av 1,4 millioner arbeidsdager. Omkring 650 sykehussenger er hver dag belagt med personer med røykerelaterte sykdommer. Omtrent 7.500 mennesker i Norge dør hvert år av sykdommer som de er påført som følge av røyking. Halvparten av dem som dør av tobakksskader, er mellom 40 og 69 år. Det anslås at røyking er årsaken til omtrent 20 % av alle dødsfall av hjerte- og karsykdommer og kreft i Norge, samt vel 30 % av dødsfall som skyldes obstruktive lungesykdommer. Det påpekes at røyking under svangerskapet øker risikoen for skader på fosteret. Videre vises det til at passiv røyking kan gi betydelige irritasjonseffekter og utløsning av astma-anfall. Ikke-røykere som er utsatt for luft som er forurenset med tobakksrøyk over lengre tid, har økt risiko for sykdommer som lungekreft og hjerteinfarkt. Det anslås at passiv røyking sannsynligvis er årsak til 300-500 dødsfall i året i Norge.

       I oppsummeringen av det statistiske grunnlaget for endringsforslagene vises det bl.a. til at 35 % av Norges befolkning mellom 16 og 74 år røyker daglig. De fleste dagligrøykere begynte å røyke da de var mellom 14 og 20 år. Blant 15-åringer røyker 18 % daglig, og ytterligere 18 % røyker av og til. En undersøkelse fra Statens tobakksskaderåd blant dagligrøykere over 29 år, viste at 59 % hadde begynt å røyke daglig ved fylte 18 år. Det vises videre til undersøkelser som bl.a. viser at 74 % er positive til tobakksskadelovens bestemmelse som beskytter mot passiv røyking, og at 25 % sier de har fått økt trivsel på arbeidsplassen sin etter at bestemmelsen ble innført. Departementet påpeker at selv om det er lyspunkter i utviklingen av røykevanene i Norge, viser det statistiske grunnlagsmaterialet at arbeidet mot tobakk må intensiveres. Det vises til at Norge topper verdensstatistikken når det gjelder gravide som røyker, og at andelen røykere blant norske kvinner er den fjerde høyeste i verden. I Norge røyker 35 % av den voksne befolkningen, sammenliknet med 25 % i Sverige, Finland og USA.

       Et forslag til endring av tobakksskadeloven ble sendt på høring i juni 1993. Det foreligger uttalelser fra i alt 109 instanser. Blant annet er helsefagmiljøene svært positive til endringsforslagene, mens tobakk- og næringsindustrien er mer negative og argumenterer med at endringsforslagene vil påføre berørte næringer strammere rammebetingelser.

       Sosialkomiteen har under behandlingen av proposisjonen mottatt følgende brev, datert 18. oktober 1994, fra helseministeren:

« Jeg gjør oppmerksom på en beklagelig feil som har sneket seg inn i Ot.prp. nr. 69 (1993-1994) . I utkastet til lovtekst vedrørende forbud mot salg av tobakksvarer fra automat er det skrevet tobakk istedenfor tobakksvarer.

På side 36 i proposisjonen, i utkast til § 5 tredje ledd skal det stå:

Salg av tobakksvarer fra automat er forbudt.

Av hensyn til ryddigheten og helheten i loven ber jeg Stortingets sosialkomité om å endre ordet tobakksvarer til § 5 tredje ledd. Endringen medfører ingen realitetsendring, jf. merknadene til § 5 hvor begrepet tobakksvarer er brukt.

Samtidig vil jeg be om at henvisningen til kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-5 - 4a-7 og § 4a-10 i tobakksskadeloven § 6 syvende ledd, endres til §§ 4a-7 - 4a-9 og § 4a-12, på bakgrunn av at paragraf nummereringen i kommunehelsetjenesten er endret. »

Nærmere om forbudet mot tobakksreklame § 2

       Indirekte tobakksreklame foregår ved at tobakksvaremerker blir brukt på andre varer og tjenester enn tobakksvarer. Når det reklameres for disse varene, innebærer det en reklamemessig eksponering av tobakksvaremerket.

       Statens tobakksskaderåd overleverte i juni 1992 en rapport med lovforslag om forbud mot indirekte tobakksreklame til Sosialdepartementet. Rapporten er vedlagt proposisjonen.

       I rapporten fra Statens tobakksskaderåd blir det foreslått at det skal bli forbudt å bruke varemerker som hovedsakelig er kjent som tobakksmerker i reklame for andre varer eller tjenester, så lenge det aktuelle merket benyttes i forbindelse med en tobakksvare. Det foreslås også forbud mot å lansere nye tobakksvarer ved bruk av merker som er kjent, og som allerede brukes på en ikke-tobakksvare.

       Departementet foreslår i tobakksskadeloven § 2 at alle former for reklame for tobakksvarer, herunder indirekte reklame, blir forbudt. Et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvarer, skal ikke kunne benyttes i reklame for andre varer eller tjenester. Tobakksvarer kan ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester.

       Departementet vil foreslå en overgangsordning på to år for eksisterende virksomheter, som benytter et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvarer, i reklame for andre varer eller tjenester. Overgangsordningen begrenses til å gjelde de former for bruk som er aktuelle på ikrafttredelsestidspunktet.

       Departementet mener at lovutkastet § 2 ikke vil skape problemer i forhold til varemerkeloven, Paris-konvensjonen eller EUs direktiv om harmonisering av medlemsstatenes varemerkelovgivning. Det påpekes bl.a. at det framlagte forslaget er i tråd med det forslag til direktiv som foreligger i EU, og at Frankrike, Italia og Portugal allerede med visse unntak har totalforbud mot slik reklame.

       Departementet vil imidlertid ikke foreslå å forby alminnelig bruk av tobakksvaremerker på andre varer og tjenester. Logo kan påføres produktet direkte, f.eks. på etiketten på klesplagg, som logo på støvel osv., for salg til forbruker.

       Det kan være aktuelt å gjøre unntak i forskrift for reklame inne i butikker og vindusutstilling, for reklame for andre varer eller tjenester enn tobakksvarer, som bærer tobakksvaremerker/logo. Departementet mener det derfor fortsatt vil være behov for å opprettholde unntakshjemmelen i nåværende § 2 tredje ledd. Det foreslås ingen endring i någjeldende unntaksbestemmelser.

Særlig om aldersgrensen for kjøp av tobakk § 5

       Ifølge tobakksskadeloven § 5 er det forbudt å selge eller overlate tobakksvarer eller imitasjoner som kan oppfordre til bruk av tobakksvarer, til personer under 16 år.

       Bestemmelsen innebærer også forbud mot å utlevere tobakksvarer til personer under 16 år, selv om det skjer på vegne av og med legitimasjon fra en voksen person.

       Departementet mener det må være et felles ansvar for samfunnet å sørge for at barn og ungdom så langt det er mulig, ikke kommer i kontakt med helseskadelige stoffer som er så sterkt avhengighetsskapende som tobakk.

       Departementet foreslår at aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer heves fra 16 til 18 år. Departementet legger særlig vekt på tobakkens avhengighetsskapende egenskaper og det faktum at svært mange av de som røyker, begynner å røyke i alderen 16-18 år.

Andre endringer i § 5 i forbindelse med heving av aldersgrensen

       Departementet mener det er inkonsekvent at barn skal kunne selge tobakksvarer når det er forbudt å selge til personer under 18 år. Det bør derfor innføres en bestemmelse om at det skal være en aldersgrense på 18 år for personer som skal selge tobakksvarer, tilsvarende den alder en må ha for å kjøpe tobakksvarer.

       Departementet foreslår at den som skal selge tobakksvarer må være over 18 år.

       Departementet er av den oppfatning at en aldersgrense på 18 år kan medføre begrensninger i sysselsettingen av unge mennesker dersom det ikke er mulig å gjøre unntak fra en slik bestemmelse. Departementet foreslår derfor at aldersgrensen på 18 år ikke skal gjelde hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Det skal ikke være nødvendig med permanent tilstedeværelse.

       Departementet mener at det i forbindelse med en heving av aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer til 18 år, vil være naturlig å forby automatsalg som omsetningsform. Automater er i dag hovedsakelig plassert i kafeer, restauranter, hoteller og kantiner og er gjennomgående lett tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 år. Det påpekes at automater hovedsakelig blir satt opp for å bedre og/eller lette et salg, eventuelt gjøre en vare lettere tilgjengelig. Departementet mener det vil være vanskelig å utøve den kontroll med slike automater, som vil være nødvendig for å hindre ungdom under 18 år å kjøpe tobakksvarer. Det er etter departementets syn uheldig at en avhengighetsskapende vare som tobakk, med så sterke helseskadelige egenskaper, omsettes via automat. Det påpekes at det til sammenligning ville være i strid med alkoholloven å omsette alkoholholdige drikker fra automat.

       Departementet foreslår at salg av tobakksvarer fra automat skal bli forbudt.

Særlig om tobakksskadeloven § 6 - vern mot passiv røyking

       Departementet foreslår at de kravene som i dag stilles til røykfrie miljøer på serverings- og overnattingssteder, gradvis skjerpes. Dette synspunktet kommer også til syne i Ot.prp. nr. 27 (1987-1988) . Det framkommer der at unntakene i tobakksskadeloven må reduseres med tiden slik at en kan nå det langsiktige målet som er et røykfritt samfunn. Det påpekes at det er et klart behov for å klargjøre hvilke regler som gjelder i de lokaler der det foregår både servering og annen virksomhet, de såkalte flerbrukslokaler eller kombinerte lokaler.

       Departementet foreslår at unntaksbestemmelsen for restauranter, hoteller og andre serverings- og overnattingssteder i § 6 første ledd annet punktum oppheves. Lovens hovedbestemmelse vil da i utgangspunktet gjelde for slike etablissementer.

       Etter § 6 åttende ledd kan Kongen gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i § 6 og kan gjøre unntak fra dem. I henhold til bestemmelsen vil departementet gi forskrifter om røyking på restauranter, hoteller og andre serverings- og overnattingssteder. Departementet foreslår at det her gis bestemmelser som innebærer at i restauranter og andre serveringssteder skal minst en tredjedel av bordene og sitteplassene være plassert i en sone med røykfri luft. Standarden i den røykfrie sonen skal være like god som i røykesonen. Sonene med røykfri luft må plasseres slik at disse kan nås uten ferdsel gjennom røykesonen. Det foreslås å ikke stille krav til fysiske skiller mellom røyke- og ikke-røykesonen inne i selve serveringsstedet, men det forutsettes at ventilasjonen er god. I resepsjoner, korridorer og liknende fellesarealer gjelder hovedregelen, og lufta skal være røykfri.

       Forskriftene for restauranter og andre serveringssteder vil bare få anvendelse på steder hvor hovedvirksomheten i lokalet er servering av mat og/eller drikke. I lokaler hvor det foregår flere virksomheter, vil forskriften ikke få anvendelse, og disse lokaler reguleres av lovens § 6 første og annet ledd.

       Departementet foreslår inntatt en bestemmelse i lovens § 6, annet ledd, siste punktum, som sier at lufta skal være røykfri i restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til andre formål.

       Hoteller og andre overnattingssteder skal i henhold til forskrift holde minst en tredjedel av rommene røykfrie. Det må avsettes faste rom som er skiltet med « Velkommen til røykfritt rom », eller annen markering av at det ikke er tillatt å røyke.

       Dersom man senere vil utvide den røykfrie sonen til å omfatte minst halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet eller rommene i hoteller m.v., kan dette gjøres ved å oppheve forskriften. Tobakksskadelovens § 6 første og annet ledd kommer da til anvendelse.

       Dersom det i særlige tilfeller vil virke sterkt urimelig å følge reglene i lovens § 6, kan det ifølge forskriftens § 3 gis dispensasjon. Departementet mener det fortsatt skal være mulig å søke om dispensasjon, men at det skal sterke grunner til for å få dette.

       Da departementet gikk inn for å unnta spiserom og kantiner på arbeidsplasser fra kravet om at røyk ikke må trenge over til de røykfrie sonene, gikk det fram at dette bare var ment som en overgangsordning. Tatt i betraktning at loven har vært virksom siden 1988, og at unntaksbestemmelsen bare kan anvendes på spiserom som eksisterte før den tid, mener departementet at unntaksforskriften bør oppheves. Retten til røykfri luft og god helse må settes foran retten til å røyke innendørs, når disse interessene kommer i konflikt.

       Når unntaksforskriften for eksisterende spiserom/kantiner på arbeidsplasser oppheves, oppheves også adgangen til någjeldende praksis med tidssoner, jf. forskriften i § 2 annet ledd. Dersom det vil virke urimelig å følge disse bestemmelser, kan Arbeidstilsynet gi dispensasjon, jf. forskriften § 3.

       Departementet foreslår en presisering av at rom i institusjoner der to eller flere personer er samlet, også skal omfattes av tobakksskadeloven § 6. Dette vil bl.a. få anvendelse på helseinstitusjoner. Andre eksempler på institusjoner som omfattes er sykehus, fengsler, forlegningsrom i Forsvaret, militære kaserner o.l. Forbudet betyr at alle fellesrom og rom hvor to eller flere er samlet, skal være røykfrie. Når det gjelder enkeltrom, er det naturlig å gi regler om røyking i husreglementet.

       For å unngå urimelige resultater av at institusjoner omfattes av loven, foreslås å gi unntak for beboelsesrom. Det understrekes at de som bor på institusjoner, bør ha samme rettigheter som personer bosatt i sitt private hjem med hensyn til hvorvidt de vil bruke tobakk. Denne bestemmelsen griper ikke inn i den rett en institusjonsbeboer har til røykfritt rom.

       Dersom det i særlige tilfeller vil virke sterkt urimelig å følge reglene i lovens § 6 med forskrifter, skal kommunestyret/ Arbeidstilsynet kunne gi dispensasjon i henhold til forskriftens § 3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reklameforbudet

       Departementet uttaler at man i 1973, da man vedtok reklameforbudet, var redd for at det ville gi seg negative utslag for reklamebransjen, men at dette har vist seg ikke å holde stikk. Reklamebransjen har hatt en jevnt økende omsetning, og departementet finner ingen holdepunkter for å anta at den foreslåtte lovendring vil få merkbare økonomiske konsekvenser for bransjen.

       Det påpekes at lovendringen er et inngrep i næringsfriheten som vil redusere verdien av varemerker som hovedsakelig er kjent som tobakksmerker. Dette vil ramme aktører som allerede er på markedet. Departementet vil i forskrift innrømme en overgangstid på to år for eksisterende varemerker, som ikke rammes av någjeldende reklameforbud. Overgangsreglene begrenses til å gjelde de former for bruk som er aktuelle på ikrafttredelsestidspunktet.

       Politiet har inntil nå hatt liten belastning i håndhevingen av tobakksskadeloven. Departementet finner ikke grunn til å anta at denne belastningen vil øke.

Aldersgrensen

       Det vises til at detaljforhandlerne av tobakksvarer allerede i dag må sørge for at 16-års grensen overholdes. Lovendringen vil derfor ikke bety noen arbeidsmessig merbelastning for denne næringen. I tillegg kan man oppnå en viss forenkling i og med at aldersgrensen for øl og tobakksvarer blir den samme, slik at de som fører begge disse varene, kun har én aldersgrense å forholde seg til. Kontroll av detaljforhandlerne med hensyn til aldersbestemmelsene for kjøp av alkohol og tobakksvarer kan også samordnes. Detaljvarehandelen vil måtte opprette rutiner for salg av tobakksvarer slik at barn under 18 år ikke selger tobakksvarer til kunder under 18 år.

       Endringen vil ifølge departementet ikke føre til økt belastning på politiet og rettsapparatet i forhold til i dag, idet de allerede håndhever 16-års grensen.

Automatsalg

       Det vises til at automatsalg i dag stort sett foregår på serverings- og overnattingssteder. Dersom det ikke lenger blir tillatt å selge tobakk fra automater, vil ekspedering av tobakksvarer kunne utføres av ansatt personell på disse stedene.

       Håndheving av bestemmelsen antas av departementet ikke å ville representere noen merbelastning for politiet og domstolene i forhold til den kontroll som foregår med automatsalg i dag. Automater som er spesielt konstruert for å selge sigaretter, vil miste sin verdi.

Vernet mot passiv røyking

       Det påpekes at en skjerping av tobakksskadelovens § 6 med hensyn til adgangen til å røyke på serveringssteder, kan føre til utgifter til tekniske tilpasninger inne i selve serveringslokalet. Videre uttales at bestemmelsene som foreslås om røyking på restauranter og andre serveringssteder, ikke medfører forandringer i forhold til det som har vært kjent for bransjen siden 1988, når det gjelder behovet for tekniske tilpasninger. Når det gjelder kravet om røykfrihet i andre fellesarealer, vil ombygginger kunne bli nødvendig.

       Opphør av adgangen til unntak fra tobakksskadelovens krav om røykfrihet i kantiner vil kunne føre til utgifter til ombygginger og ominnredninger for enkelte virksomheter. Departementet forventer samtidig en helsemessig gevinst blant de ansatte som også virksomheten som helhet vil nyte godt av, først og fremst ved lavere sykefravær.

       Det understrekes av departementet at det ved vurderingen av eventuelle negative admin

2. Komiteens merknader

Generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, mener det er en stor utfordring både for enkeltmennesker og for det offentlige å få redusert røykingen. Det viktigste må være å få folk til å la være å begynne å røyke. Det forebyggende arbeidet blant barn og unge er her særlig viktig. Undersøkelser viser at jo tidligere en person begynner å røyke, desto høyere er sigarettforbruket senere i livet. Risikoen for utvikling av mange sykdommer øker dessuten jo yngre en person er ved røykestart.

       Komiteen vil i denne sammenheng særlig fremholde den betydning skolen bør ha i dette arbeidet. Det er nødvendig å gi elevene utstrakt informasjon om røyking og om skadevirkningene. Utviklingen i jenters røykevaner gjør at skolen må legge til rette for en ekstra satsing overfor jentene.

       Komiteen mener helsemyndighetene og skolen i samarbeid må utvikle gode og tjenlige undervisningsopplegg som er tilpasset barn og unge.

       Komiteen vil også peke på det store problem røyking innebærer for alle dem som utsettes for passiv røyking. Beregninger tyder på at det i Norge sannsynligvis dør mellom 300 og 500 ikke-røykere hvert år av lungekreft og hjerteinfarkt som skyldes passiv røyking. I tillegg må det legges vekt på alle luftveisplager passiv røyking fører med seg. Også ufødte barn kan få skadevirkninger av passiv røyking. Dette viser klart viktigheten av at røykere tar større hensyn til ikke-røykere. Det burde være en rettighet for alle å kunne oppholde seg i røykfri luft.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at barn får oppholde seg i røykfrie miljøer og vernes mot passiv røyking. Barn som utsettes for passiv røyking, har større sjanse for å få enkelte barnekreftformer enn andre barn. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder andelen kvinnelige røykere i befolkningen og antall kvinner som røyker under svangerskapet med fare for at barnet kan bli skadet. Komiteen mener dette er bekymringsfullt og ber departementet arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser ellers til at bruk av tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og for tidlig død som kan forebygges. Undersøkelser både fra Norge og andre land viser en klar sammenheng mellom røyking og en rekke sykdommer og lidelser. I Norge er det mer enn tre ganger så mange som dør av røyking enn av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, bilulykker og AIDS til sammen.

       Flertallet har videre merket seg den store helsegevinst røykeslutt innebærer, også for folk som har røykt lenge og som allerede har røykerelaterte sykdommer. Dette betyr at det folkehelsemessig vil være mye å tjene på også å satse på å få folk til å slutte å røyke.

       Flertallet mener det må være et mål å få stadig flere til å slutte å røyke samtidig som færre nye røykere kommer til. For å få dette til er det nødvendig både å øke informasjonsvirksomheten omkring tobakkens skadevirkninger og å ha en restriktiv lovgivning. Flertallet viser til at Norge lenge var et foregangsland når det gjelder lovgivningen på dette området, og var det første land i verden som fikk et totalforbud mot tobakksreklame. Nå er det imidlertid flere land som har mer omfattende tiltak mot tobakksskader enn Norge.

       Flertallet mener Norge fortsatt bør være et foregangsland når det gjelder kampen mot tobakksbruk. Det er derfor bra at Regjeringen nå foreslår en del nye tiltak som kan gi positiv effekt.

       Flertallet har merket seg at det er kommet inn over 100 uttalelser til lovforslaget i høringsrunden, og at det er en klar todeling i høringssvarene. Mens de helsefaglige miljøene er positive til endringene, er tobakksindustrien og næringsinteressene mer negative.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at tobakksskadeloven håndheves. Brudd mot denne loven er like ulovlig, som brudd mot andre lover. Det er derfor viktig at anmeldelser f.eks. vedrørende reklamebestemmelsene, aldersgrensene for kjøp og salg og bestemmelsene om røykfrie lokaler følges opp av politiet.

       Dette flertallet vil understreke at sanksjonsmulighetene må brukes aktivt ved at både forsettelig og uaktsomt brudd på tobakksskadelovens bestemmelser straffes med bøter i samsvar med tobakksskadelovens § 8.

       Dette flertallet vil videre vise til straffelovens bestemmelse i § 34 om adgang til inndraging av vinning oppnådd ved straffbar handling.

       Det vises også til straffelovens § 29 nr. 2 om at den som kjennes skyldig i straffbare handlinger, kan fradømmes retten til å inneha en stilling eller utøve en virksomhet.

       Dette flertallet viser videre til vedlagte brev av 1. desember 1994 fra helseministeren hvor det opplyses om at undersøkelser fra USA viser at tobakksindustrien manipulerer nikotinnivået i lavtjæresigaretter for « å holde » på kundene. De metodene som er avslørt, er genmanipulering av tobakksplantene, blanding av råtobakk med lavt tjæreinnhold sammen med sorter med særlig høyt nikotininnhold og tilsetting av syreholdige stoffer som øker avhengigheten av nikotin hos røykeren. Dette flertallet mener at det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber departementet vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget mener det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber Regjeringen vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven. »

       Dette flertallet viser videre til at prisnivået på tobakksvarer er et viktig virkemiddel særlig når det gjelder å forebygge at ungdom begynner å røyke. I dag er avgiftene på rulletobakk slik at det er mye billigere å rulle en sigarett selv enn å kjøpe ferdige sigaretter. Samtidig viser undersøkelser at en håndrullet sigarett inneholder omtrent dobbelt så mye av det helsefarlige stoffet tjære og det avhengighetsdannende stoffet nikotin, som en ferdigsigarett. Dette flertallet vil be departementet se nærmere på dette, slik at avgiftene på rulletobakk blir høyere.

       Dette flertallet vil understreke den helsemessige verdien og de samfunnsøkonomiske fordelene en oppnår ved å redusere andelen av røykere. Ved siden av en strengere lovgivning omkring bruk av tobakksvarer, viser undersøkelser at økning i tobakksvarepriser fører til redusert forbruk. Men framfor alt er redusert tobakksforbruk avhengig av vedvarende og omfattende informasjonsarbeid om røykingens helsemessige skadevirkninger, og dessuten aktive tiltak som f.eks. røykeavvenningskurs og veiledning. Det gjelder ikke minst å hindre at barn og ungdom begynner å røyke i ung alder.

       Dette flertallet mener at det brukes for lite penger på røykeforebyggende tiltak i forhold til de omfattende helsemessige skadevirkninger som tobakksrøyk medfører. Figurene nedenfor viser noe av skjevheten i dette.

       Tobakksavgiften innbringer store beløp, og dette flertallet mener at det i kommende statsbudsjetter må avsettes langt høyere beløp til tobakksskadeforebyggende arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at en i Finland øremerker noe av tobakksavgiften til forebyggende tiltak. Dette bør være en vei å gå også i Norge. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen arbeide videre med dette og fremme forslag om en slik øremerking.

Antall døde i 1988 av tobakksbruk og andre årsaker

(Figur utelatt.)

(Figur viser: TOBAKK 7.500, Narkotika 48, Alkohol 1700, Mord 49, Selvmord 708, Branner 51, Bilulykker 381, Aids 23)

Bevilgninger 1992 til forebygging, Sosialdept., 1000 kr.

(Figur utelatt.)

(Figur viser: TOBAKK 3.925, Narkotika 171.200, Alkohol 58.350, Aids 37.660)

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet sier seg enig i tobakksskadelovens målsetninger om å få barn og ungdom til å la være å begynne med tobakk, samt å forhindre at de som røyker, påtvinger andre tobakksrøyk, og å hjelpe de som bruker tobakk med å slutte.

       Dette medlem er imidlertid sterkt i tvil om de utvidede restriksjoner og lovpålegg også denne proposisjonen legger opp til er de rette virkemidler for å nå de høyverdige målsetninger. Det bør etter dette medlems syn i langt større grad satses på informasjon og opplysning om tobakkens skadevirkninger, og slik informasjon og opplysninger bør intensiveres i grunnskolen. Dette medlem mener å ha god erfaring med den tidligere opplysningskampanjen Alko-kutt. Lignende opplysningskampanjer i forbindelse med tobakksskader vil kunne påregne Fremskrittspartiets støtte. Dette medlem vil bemerke at de lovendringer proposisjonen legger opp til, vil kreve betydelige ressurser til kontroll og oppfølging, ressurser som kunne vært brukt til informasjon og forebygging.

Merknader til § 2

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at at selv om tobakksskadeloven setter forbud mot reklame for tobakksvarer, har det vært umulig med dagens lov å få stanset en del indirekte reklame. Det gjelder reklame der tobakksvaremerker blir brukt på andre varer og tjenester enn tobakksvarer.

       Flertallet mener alle former for tobakksreklame bør forbys. Det gjelder også alle former for indirekte reklame. Dette vil særlig kunne virke positivt i forhold til barn og ungdom. Flertallet støtter derfor departementets forslag til reklameforbud.

       Flertallet mener det er tilstrekkelig med 1 års overgangstid for eksisterende virksomheter som benytter varemerker og logoer som hovedsakelig er kjent som tobakksmerker.

       Flertallet vil understreke at ved å åpne for at fylkesmannen kan gjøre unntak fra reklamebestemmelsene for vindusutstillinger og reklame inne i butikkene i enkelte tilfeller, kan reklameforbudet bli uthult. Flertallet vil derfor foreslå å ta ut § 2 siste ledd da § 2 sjette ledd hjemler forskriftsadgang om unntak fra reglene i denne paragraf.

       Flertallet er kjent med at det på den niende verdenskongressen om røyking og helse som ble arrangert i Paris i høst, ble vedtatt en resolusjon om å fjerne reklameeffekten av selve røykepakkene. Det ville bety at pakkene får samme ensartede farge, med merkenavn i samme utførelse, størrelse og plassering på alle pakkene. Flertallet mener dette er noe det bør arbeides videre med i Norge, og ber departementet vurdere dette nærmere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte forslaget om å utvide reklameforbudet til også å gjelde såkalt indirekte reklame. Forslaget vil skape store avgrensningsproblemer og gi departementet vide fullmakter til å bestemme hvor grensen skal gå ut fra definisjonen om « et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare ». Disse medlemmer går derfor imot § 2, tredje og fjerde ledd, og tar opp forslag om å beholde § 2 siste ledd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 2 sjuende ledd lyde:

       Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra reglene i første ledd for utstillinger i forretningslokale av ordinære tobakksvarer beregnet på omsetning. Nærmere vilkår for slike unntak kan fastsettes av departementet. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om lovinnskjerpelse når det gjelder indirekte reklame. Dette medlem viser ellers til at det er forbud mot reklame for tobakksvarer og at dette bør være tilstrekkelig, og så får det bli opp til rettsvesenet å avgjøre hvorvidt forsøk på indirekte reklame kan bli rammet av straffeloven. Dette medlem vil ellers vise til at forslaget mot indirekte reklame griper sterkt inn i den frihet næringslivet må ha for å utøve sin næringsvirksomhet, og dette medlem har liten grunn til å tro at næringslivet og reklamebransjen vil utnytte mulighetene for indirekte tobakksreklame på en utilbørlig måte. Endelig vil dette medlem vise til det åpenbart kompliserte byråkrati som skal til for å håndheve denne type lovforbud.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 2.

Merknader til § 5

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at forslaget om å heve aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer til 18 år, gir et klart signal om farene ved røyking. Dette vil kunne bidra til å heve debutalderen for røyking, og vil således være et viktig forebyggende tiltak. Det vil forhindre at barn under myndighetsalder kan kjøpe tobakk. Flertallet støtter derfor departementets forslag.

       Flertallet viser i denne forbindelse til sammenhengen mellom debutalder for røyking og mengden av røyking senere i livet. Tobakk er et sterkt avhengighetsdannende stoff. Det må være et viktig samfunnsanliggende å forhindre at barn og unge kommer i kontakt med et så avhengighetsdannende og helseskadelig stoff som tobakk.

       Flertallet er enig med departementet i at det bør være samme aldersgrense for den som selger tobakksvarer, som ved kjøp av varene. Flertallet er imidlertid klar over at dersom det ikke åpnes for unntak fra denne bestemmelsen, kan det begrense arbeidsmulighetene for ungdom under 18 år.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti og medlemmene Gløtvold og Kvalbukt fra Senterpartiet, mener derfor at aldersgrensen på 18 år ikke skal gjelde hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget, noe som betyr at en ikke krever permanent tilstedeværelse. Dette flertallet støtter derfor ordlyden i lovforslaget § 5 annet ledd. Dette flertallet ber departementet om å følge konsekvensene av dette unntaket nøye, og eventuelt om nødvendig komme tilbake med forslag til endring.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Viken fra Senterpartiet mener det ikke er tilstrekkelig at en person over 18 år bare har daglig tilsyn med salget. Det vil i mange tilfeller f.eks. være vanskelig for en 16-åring å klare å nekte en jevnaldrende å kjøpe tobakksvarer. Det bør alltid i utsalget være til stede en person over 18 år som skal kunne tilkalles hvis den yngre får problemer. Det vil også kunne være betryggende for den som selger, å vite at en ikke er alene i utsalget. Det foreslås på denne bakgrunn å endre andre ledd i § 5 slik at ordet daglig strykes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endring:

§ 5 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har tilsyn med salget. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om forbud mot salg av tobakksvarer fra automater. Automatene er stort sett plassert på steder som ikke oppsøkes av ungdom under 18 år, varene er dyrere enn i butikken og de representerer en sikkerhet mot svinn og tyveri. På denne bakgrunn går disse medlemmer mot § 5 tredje ledd.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet går mot forslaget om å heve aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer fra 16 til 18 år, og hovedbegrunnelsen fra dette medlems side er at det ville bli en håpløs oppgave å praktisere og kontrollere aldersgrensen ved kjøp av tobakksvarer av 16-åringer kontra 18-åringer. Dette medlem vil videre peke på det ansvar foreldrene har, også når det gjelder barnas kjøp og bruk av tobakksvarer. Dette hovedansvaret bør fortsatt ligge på foreldrene og ikke lovreguleres av samfunnet. Også i denne forbindelse mener dette medlem det er viktig med korrekt opplysning til foreldre og skole om tobakkens skadevirkninger.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 5.

Merknader til § 6

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å regulere muligheten for å røyke på steder der også ikke-røykere må oppholde seg og kan bli utsatt for passiv røyking. Flertallet av befolkningen er ikke-røykere. Sett på bakgrunn av den helseskade også passiv røyking medfører, bør det tas mest hensyn til dem som ikke røyker. Den enkelte har krav på vern mot å bli utsatt for røyking.

       Undersøkelsen om folks røykevaner som er vedlegg til proposisjonen, viser at 65 % av de spurte ville velge å spise middag i røykfri sone, mens 27 % ville velge røykesone. Dette viser at de aller fleste ønsker å spise uten å bli utsatt for røyking.

       Flertallet vil også peke på at røyking på serveringssteder har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre. En amerikansk undersøkelse viser at mannlige servitører hadde dobbelt så høy risiko for lungekreft i forbindelse med passiv røyking som resten av befolkningen. Servitøryrket er i dag dårlig beskyttet mot passiv røyking. Dette må det tas hensyn til i forskriftene til tobakksskadeloven.

       Flertallet viser til at det er ca 1/3 av befolkningen mellom 16 og 74 år som røyker, mens 2/3 av plassene på serveringssteder er for røykere.

       Flertallet legger til grunn at røykfrie lokaliteter er slik innrettet at det ikke trenger røyk inn i lokalet fra tilstøtende rom og at folk ikke må gå gjennom røykesone for å komme til lokalet.

       Flertallet vil peke på at i restauranter og serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til andre forhold, f.eks. i kjøpesentra o.l., må det være et krav at ingen utsettes for passiv røyking. For å unngå at loven misforstås vil flertallet foreslå å endre § 6 andre ledd fjerde punktum slik at denne lyder som følger:

       « I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til andre formål, skal det være totalt røykeforbud. »

       Flertallet viser til vedlagte brev av 1. desember fra helseministeren der det bl.a. framgår at det flere steder bl.a. i USA er helt røykfrie restauranter. Undersøkelser fra University of California som ble presentert ved Verdenskonferansen om tobakk og helse i oktober 1994, viser at innføring av røykeforbud i restauranter i 15 byer i California ikke har virket negativt på omsetningen. Flertallet vil be departementet oppmuntre til drift av røykfrie restauranter også i Norge.

       Flertallet vil understreke at de ulike flyselskap burde hatt røykfrihet på alle flyvninger. På grunn av konkurranseforholdene flyselskapene imellom er det behov for internasjonale bestemmelser. Flertallet ber Regjeringen arbeide gjennom internasjonale fora for å få gjennomført røykeforbud på internasjonale flyvninger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at unntaket når det gjelder røykfrie lokaler for serverings- og overnattingssteder, nå tas ut av loven.

       Dette flertallet er oppmerksom på at § 6, åttende ledd gir Kongen forskriftshjemmel til bl.a. å fastsette hvor stor del av bordene og sitteplassene i restauranter og andre serveringssteder som skal være plassert i rom med røykfri luft. Dette flertallet har merket seg at departementet foreslår at en tredel av bordene og sitteplassene skal være plassert i en slik sone.

       Dette flertallet vil uttrykke at det må være et mål at en større del av arealene kan gjøres røykfrie, og ber om at departementet følger opp dette. Ved å oppheve nåværende forskrifter vil lovens bestemmelser gjelde om at den røykfrie sone skal omfatte halvparten av bordene og sitteplassene (jf. § 6, andre ledd, første punktum).

       Dette flertallet forutsetter at en gjennom egnede målinger av f.eks. nikotininnholdet i lufta kan klarlegge om lovens intensjon om røykfri luft er oppfylt i de arealer som ut fra lov- og forskriftshjemler skal være røykfrie.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener kravene til røykfrie miljøer på serverings- og overnattingssteder må skjerpes raskere enn det Regjeringen legger opp til. Lovens hovedregel om at røyking kan tillates i inntil halvparten av lokalitetene, bør også gjelde for slike steder. Det må også stilles krav om fysiske skiller mellom soner for røykere og for ikke-røykere. Bare krav om god ventilasjon vil ikke gi god nok luft til at passiv røyking forhindres.

       Disse medlemmer vil understreke at loven i dag egentlig gir røykere et fortrinn. Målet må være at antall ikke-røykere i samfunnet legges til grunn for hvor stor del av et serveringssted og et lokale som skal være røykfritt. Det bør derfor tas sikte på senere å endre loven slik at 2/3 av lokalitetene skal være røykfrie.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at serverings- og overnattingssteder i dag er unntatt fra lovens krav om røykfrihet, mens det i forskriftene er fastsatt at de skal sørge for at minst en tredjedel av bordene/rommene skal være røykfrie. Nå foreslås det at unntaket oppheves slik at departementet ved senere forskriftsendring kan utvide røykfrie soner. Disse medlemmer er enig i at det i dag stilles krav om at minst en tredjedel av bordene/rommene skal være røykfrie. Disse medlemmer går imidlertid imot den utvidelse av fullmaktslovgivningen som ligger i departementets forslag og kan derfor ikke slutte seg til at departementet bare ved en forskriftsendring kan endre dette til en større andel av bordene/rommene eller til at hele virksomheten skal være røykfri. Dersom forskriften skal skjerpes eller oppheves, mener disse medlemmer at dette bør forelegges Stortinget etter at de berørte organisasjoner er blitt hørt.

       Disse medlemmer går derfor mot å ta unntaket for serverings- og overnattingssteder ut av loven, og foreslår følgende tilføyelse i § 6, første ledd, nytt annet punktum:

       « Dette gjelder ikke restauranter, hoteller og andre serverings- og overnattingssteder. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet avviser en ytterligere innskjerping av røykesoner i restauranter og kafeteriaer, og mener at den lovreguleringen man har i dag, burde være tilstrekkelig. En ytterligere innskjerping, slik det er foreslått i proposisjonen, vil gjøre det vanskelig for restauranter og kafeteriaer å drive forsvarlig økonomisk forretningsvirksomhet. Dette medlem kan derfor ikke se bort fra at en innstramming av røykeloven på dette punkt kan medføre tapte arbeidsplasser i restaurant- og kafeterianæringen.

       Unntaket i loven for hoteller og serverings- og overnattingssteder om røykfrihet må etter dette medlems syn opprettholdes. Det burde etter dette medlems mening være viktigere for Regjeringen å stimulere til nye arbeidsplasser, i stedet for å legge urimelige restriksjoner på næringslivet som kan føre til tap av arbeidsplasser.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 6 med unntak av første ledd tredje punktum som forplikter institusjoner til å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

       Komiteen har merket seg at det foreslås unntak fra loven for beboelsesrom i institusjoner. Komiteen er enig i dette, men vil understreke den rett beboere må ha til å få røykfrie rom. Dette innebærer at en del av rommene i institusjoner må være røykfrie. Det må også være en selvfølge at røykere og ikke-røykere ikke plasseres på samme rom. Det bør også være slik at institusjonene har egne felles oppholdsrom for røykere i tillegg til røykfrie rom.

       Komiteen mener ellers det er to forhold som må vektlegges ved røyking i beboelsesrom på institusjon. Det ene er hensynet til brannfaren, og det andre er hensyntagen til at røyk ikke siver ut i korridorer og til naborom.

       Komiteen viser til at det i lovforslagets § 6, første ledd tredje punktum står:

       « Dette gjelder ikke beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi ikke-røykere tilbud om røykfrie rom. »

       Komiteen kan ha grunn til å anta at noen røykere også kan ha ønske om røykfrie rom, og derfor bør tilbudet om røykfrie rom gis til alle. Derfor byttes uttrykket « ikke-røykere » ut med « de som ønsker det ». Komiteen vil foreslå at § 6, første ledd, tredje punktum får slik ordlyd:

       « Dette gjelder ikke beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. »

       Komiteen mener videre det må være en selvfølge at alle forlegningsrom i Forsvaret, soverom på internatskoler o.l. skal være røykfrie.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

       I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 2 sjuende ledd lyde:

       Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra reglene i første ledd for utstillinger i forretningslokale av ordinære tobakksvarer beregnet på omsetning. Nærmere vilkår for slike unntak kan fastsettes av departementet.

Forslag 2

       I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endring:

§ 6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Dette gjelder ikke restauranter, hoteller og andre serverings- og overnattingssteder.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Viken fra Senterpartiet:

Forslag 3

       I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 5 andre ledd andre punktum lyde:

       Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har tilsyn med salget.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak:

A vedtak til lov om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader.

I.

       I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt. Det samme gjelder for piper, sigarettpapir og sigarettrullere.

       Tobakksvarer må ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

       Et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare kan ikke benyttes i reklame for andre varer eller tjenester, så lenge det aktuelle merke benyttes i forbindelse med en tobakksvare.

       Tobakksvarer kan ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester.

       Enhver form for gratis utdeling av tobakksvarer er forbudt.

       Kongen kan gi forskrifter om unntak fra reglene i denne paragraf.

§ 5 skal lyde:

       Det er forbudt å selge eller overlate tobakksvarer eller imitasjoner som kan oppfordre til bruk av slike varer, til personer under 18 år. Er det tvil om kjøperens alder, kan salg bare finne sted dersom kjøperen dokumenterer å ha fylt 18 år.

       Salg av tobakksvarer til forbruker kan bare foretas av personer over 18 år. Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

       Salg av tobakksvarer fra automat er forbudt.

§ 6 skal lyde:

       I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

       Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. Inndeling av et lokale eller transportmiddel i en røykfri sone og en røykesone kan bare finne sted hvor røyk ikke kan trenge over til den røykfrie sone. De røykfrie lokaler og soner må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates. I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler, som brukes til annet formål, skal det være totalt røykeforbud.

       Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelser blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette.

       Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet eller transportmidlet.

       Kommunestyret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen her og sette vilkår for eventuell dispensasjon. Spørsmålet avgjøres likevel av Arbeidstilsynet dersom dispensasjonen skal gjelde for et arbeidslokale.

       Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

       Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis §§ 4a-7, 4a-9 og 4a-12 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og §§ 77-82 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.

       Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.

II.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

B.

       Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål.

C.

       Stortinget mener det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber Regjeringen vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven.

Oslo, i sosialkomiteen, den 16. desember 1994.

Sylvia Kristin Brustad	Valgerd Svarstad Haugland,
leder.	ordfører og sekretær.

VEDLEGG: Brev fra helseministeren datert 1. desember 1994 til stortingsrepresentanten Valgerd Svarstad Haugland.

Spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 69 (1993-1994)

       Jeg viser til brev fra Valgerd Svarstad Haugland av 21.11.94 med følgende spørsmål om tilleggsinformasjon til Ot.prp. nr. 69 (1993-1994) :

1.	Er det vedtatt nye regler om vern mot tobakksskader i Finland, og hva går i tilfelle disse ut på?

2.	Canada, Australia, New Zealand og enkelte stater i USA fremheves ofte som stater som er kommet langt i arbeidet for å redusere tobakksbruken. Har det skjedd noe av interesse i disse land som ikke er kommet med i proposisjonen?

3.	I enkelte stater i USA og Singapore er det noen helt røykfrie restauranter. Finnes det noe materiale som viser innvirkningen på restaurantnæringen av at det ikke tillates å røyke i restauranten?

4.	Side 32 i proposisjonen står det at «Politiet inntil nå ha hatt liten belastning i håndhevingen av tobakksskadeloven. Det er ikke grunn til å anta at denne belastningen vil øke». Innebærer dette at en forventer at politiet bare i liten grad vil følge opp anmeldelser i henhold til tobakksskadeloven?

Ad nye regler om vern mot tobakksskader i Finland

       Pr. idag er det forbudt å selge tobakksprodukter eller røykeutstyr til personer som ikke har fylt 16 år. Fra 1. mars 1995 heves aldersgrensen til 18 år.

Salg av snus er forbudt.

       Et merket eller logo (ord, farger, bilder og andre kjennetegn) som benyttes av et tobakksprodukt kan ikke benyttes i reklame for andre produkter. Et merke eller logo for andre typer varer kan ikke benyttes for å markedsfører tobakksvarer.

Tobakksrøyking er forbudt:

-	i rom som er beregnet på allmennheten og kunder hos embedsverket, hos myndigheter samt lignende offentlige innretninger.

-	i daghjem og i alle ungdomslokaler som drives av offentlige sammenslutninger samt i forsamlings- og aktivitetslokaler for barn og ungdom.

-	i pasientrom på sykehus og andre helseinstitusjoner samt innomhus i rom som er beregnet på klienter i sosialinstitusjoner. Regelen gjelder både den offentlige og private sektor.

-	ved offentlige tilstelninger som arrangeres innendørs og hvor allmennheten har adgang.

       Arrangører kan tillate at et rom reserveres som røykerom dersom røyken ikke sprer seg til rom der det er forbudt å røyke.

       Røykerom kan ikke innrettes i lokaler som i hovedsak er beregnet på personer under 18 år. Læresteder der de fleste av studentene faller innenfor denne alderskategorien kan heller ikke tillate røyking utendørs innen sitt område.

       Røyking er dessuten forbudt i offentlige transportmidler. Eieren kan tillate røyking i en del av kjøretøyet dersom røyken ikke sprer seg til de røykfrie delene. For så vidt gjelder tobakksrøyking på arbeidsplasser er dette et arbeidervernspørsmål på samme måte som andre luftforurensninger.

       Arbeidsgiveren er pliktig til å beskytte sine ansatte mot eksponering av tobakksrøyk innendørs på arbeidsplassen.

       Arbeidsgiverne skal forhandle om røykerestriksjoner med arbeidstakerne eller deres representanter.

       Etter arbeidsgiverens vurdering kan et eget røykerom anvises. En forutsetning er at røyk ikke spres til andre rom på arbeidsplassen. Under samme forutsetning kan røyking tillates i arbeidsrom der bare en person arbeider og som ikke besøkes av kunder. Røyking kan ikke tillates i allmenne lokaler eller fellesrom eller i lokaler som benyttes av kunder (kontorer, felles pauserom, korridorer, trappehus osv.).

Ad utviklingen i Canada

-	Da aldersgrensen for salg av tobakk ble hevet til 18 år 8. februar 1994, ble bøtene samtidig økt fra maks 50 til maks 1.000 kanadiske dollars for første forseelse, og opp til maks 50.000 dollars for gjentakelser.

-	Det kreves at selgeren setter opp tydelige skilter om at salg til personer under 18 år ikke er tillatt.

-	Salg av tobakksvarer fra sigarettautomater ble begrenset til barer og puber.

       Samtidig med iverksettingen av denne loven offentliggjorde Helseministeren at Helsedepartementet vil vurdere nøytral innpakning av tobakksvarer (« plain packaging ») som et av flere tiltak for å kontrollere tobakksprodukter. En rapport skulle etter planen være ferdig i disse dager.

       I februar 1994 vedtok Canada en firedelsplan for å bekjempe smugling som bl.a. inneholder en omfattende « tobakksreduksjonsstrategi » over tre år, finansiert via en ny inntektsavgift pålagt tobakksprodusentene, som kompensasjon for statens tapte avgiftsinntekter pga. ulovlig innførsel av eksportert kanadisk tobakk. Årlig beløp er beregnet til 60 mill. kanadiske dollars.

       I mars ble bestemmelser om store helseadvarsler (minst 25 % av sideflaten) på sigarettpakkene vedtatt etter at tobakksindustriens søksmål mot regjeringen hadde tapt i Høyesterett.

       Provinsene kan vedta strengere lover enn de føderale lovene, som er å oppfatte som minimumslover. Således vedtok Ontario i juni å heve aldersgrensa til 19 år og øke den maksimale førstegangsboten til 2.000 dollars. Videre vedtok Ontario fullstendig forbud mot sigarettautomater og gav provinsmyndighetene anledning til å utvide helseadvarslene på sigarettpakkene og kreve nøytral innpakning dersom ikke de føderale myndighetene vil gjøre dette.

Ad utviklingen i Australia

       I Australia ble det 20. mars i år vedtatt ny føderal lov om større helseadvarsler på røykpakkene.

       Fire delstater i Australia har nå lovfestede ordninger med øremerking av en viss prosent av tobakksavgiften til tobakksforebygging og andre helsefremmende oppgaver. Midlene fordeles av stiftelser opprettet ved samme lov for dette formålet. Ordningene har resultert i omfattende, lokalbaserte forebyggingstiltak og sentrale massemediakampanjer som til sammen gir gode resultater bl.a. når det gjelder nedgang i dagligrøyking.

Ad utvikling i New Zealand

       New Zealand har hatt en omfattende tobakkslov siden 1990, med bl.a. reklameforbud, aldersgrense 16 år for kjøp av tobakk og restriksjoner på røyking. Loven er støttet opp med et omfattende tobakksprogram finansiert over statsbudsjettet og en bevisst avgiftspolitikk. Folkehelsekommisjonen har nylig utviklet en oppfølgingsplan med anbefalinger til helseministeren der de bl.a. setter fokus på behovet for effektivisering av tiltakene for å redusere tilgjengeligheten til tobakk for ungdom, spesielt effektivisering av aldersbestemmelsen.

Ad utviklingen i USA

       Delstaten Arizona vedtok ved folkeavstemning i november i år 40 cent avgiftsøkning på en 20-pakning sigaretter. Avgiften skal øremerkes forebygging av tobakkskader og andre helsefremmende oppgaver. Pr. idag er det tre delstater som har slike ordninger (California, Massachusetts og Arizona), som muliggjør omfattende offentlige forebyggingsprogrammer. Siden California vedtok en slik ordning i 1988 har røykerandelen i den kaliforniske befolkningen sunket fra 27 % (1987) til 19 % (1994), det siste tallet ligger 6 prosentpoeng under gjennomsnittet for USA. I 1994 har 72 kaliforniske byer 100 % røykfrie arbeidsmiljøer og 91 byer 100 % røykfrie restauranter.

       Food and Drug Administration vurderer for tiden om tobakksprodukter bør inn under deres tilsyn, og om de i så fall bør innføre en regulering som gradvis senker nikotin-nivået i tobakksvarene til et nivå som ikke skaper nikotinavhengighet. Dette må ses på bakgrunn av opplysningene som ble offentliggjort i april i år om at tobakksindustrien manipulerer nikotinnivået i lavtjæresigaretter for å « holde på » kundene. De metodene som er avslørt, er genmanipulering av tobakksplantene; blanding av råtobakker med lavt tjæreinnhold sammen med sorter med særlig høyt nikotininnhold; tilsetting av syreholdige stoffer som øker opptaket av nikotin hos røykeren.

       Føderale helsemyndigheter (OSHA) har foreslått en lov som vil forby røyking i alle bygninger hvor allmennheten har adgang bortsett fra i lagerhus. Egne røykerom med separat ventilasjon er unntatt fra forbudet. Lovforslaget er på høring og har møtt en motstand fra tobakksindustrien, som har finansiert dyre massemediakampanjer for å bekjempe slik regulering.

       På delstats- og kommunenivå i USA skjer det stadig nye reguleringsvedtak, både når det gjelder barns og ungdoms tilgjengelighet til tobakk og restriksjoner på røyking innendørs så vel som utendørs.

Ad økonomiske innvirkninger på restaurantene

       Hva angår spørsmålet om hvorvidt det foreligger noe materiale som viser innvirkningen av et røykeforbud på restaurantnæringen viser vi til en undersøkelse fra University of California som ble presentert ved Verdenskonferansen om tobakk og helse i oktober i år. Studien tar for seg tall fra 15 røykefrie byer i California og viser at innføringen av røykeforbud i restauranter ikke har virket negativt inn på omsetningen.

Ad politiets prioriteringer

       Når det gjelder proposisjonens kommentarer om politiets prioriteringer av overtredelser etter tobakksskadeloven, må en skille mellom overtredelse etter § 6 og andre overtredelser. Vernet mot passiv røyking er beregnet opprettholdt gjennom kommunen og arbeidstilsynet som tilsynsorganer, og vil derfor bare i den ytterste konsekvens måtte løses gjennom politihenvendelser. Når det gjelder overtredelser etter reklameforbudet og andre bestemmelser etter loven, fikk vi i høst den første anmeldelsen etter at reklameforbudet ble innført, som har ført frem til bøteleggelse. Dette kan tyde på en ny vilje fra politiets side til å prioritere slike saker. Hva angår en evt belastning en slik prioritering vil medføre for etaten, kan vi vanskelig se vil bli av noe omfang. En klargjøring av lovteksten som foreslått i Ot.prp. nr. 69 (1993-1994) vil også kunne sette en stopper for uthulingen av loven, og slik også sette en stopper for videre overtredelser.