Hvert lagsogn og domssogn har etter domstolloven to alminnelige utvalg av legdommere, ett for kvinner og ett for menn. I den enkelte sak trekkes det fra begge utvalg. I retten kan likevel den situasjon oppstå at det ene kjønn blir underrepresentert bl.a. som følge av forfall eller utskyting fra partene. Etter departementets syn bør lovverket sikre at juryen så langt som mulig består av like mange kvinner og menn. En ordning som fullt ut pålegger partene å skyte ut de overtallige etter kjønn og ikke etter person, kan reise spørsmål om for sterk innskrenking i utskytingsretten. Departementet mener det mest hensiktsmessige er å foreta mindre endringer i både utskytings- og loddtrekningsreglene. Det foreslås derfor at utskytningsretten utformes slik at partene skyter ut ett medlem etter tur i stedet for som nå det like antall på en gang. Når det bare er fem igjen av det ene kjønn, må partene skyte ut av det overtallige kjønn.
Det er delte meninger om departementets forslag. De fleste høringsinstansene går imot forslaget på forskjellig grunnlag. Dels mener man at det ikke er behov for endring, dels er det prinsipielt uheldig å innskrenke partenes utskytingsrett og dels kan reglene bli vanskelig å praktisere.
Departementet understreker at forslaget bare innebærer en beskjeden innskrenking i utskytningsretten, og kan ikke se at avgjørende rettssikkerhetshensyn taler mot en løsning som foreslått.
Når lagmannsretten skal behandle straffeutmålingsspørsmålet blir fire lagrettemedlemmer trukket ut til å delta som meddommere. Det vil alltid være mulig å trekke slik at det blir to av hvert kjønn, og dette foreslås lovfestet. De fleste høringsinstanser har ikke hatt noe å bemerke til dette.
I Dok.nr.8:11 (1992-1993) ble det fremmet forslag om å endre domstolloven slik at den nedre aldersgrensen for lagrettemedlemmer og meddommere skulle settes til 18 år. Departementet vil sende dette forslaget på høring.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at det ikke er kommet frem alvorlige innvendinger fra høringsinstansene til forslaget om ny § 376e i straffeprosessloven som lovfester at det skal trekkes slik at det blir to meddommere av hvert kjønn når lagmannsretten skal behandle straffeutmålingsspørsmålet, og har ingen innvendinger mot dette forslaget.
Komiteen viser til Dok.nr.8:11 (1992-1993) fra stortingsrepresentant Olav Akselsen om å endre domstolloven slik at den nedre aldersgrensen for lagrettemedlemmer og meddommere settes til 18 år, som blir omtalt i proposisjonen. Komiteen vil påpeke det ulogiske i at aldersgrensen for å kunne velges inn på Stortinget og fungere som lovgiver er 18 år, mens aldersgrensen for å være lagrettemedlem eller meddommer er 25 år. Komiteen er enig med departementet i at en lovendring slik som foreslått i Dok.nr.8:11 (1992-1993) sannsynligvis vil medføre en jevnere alderssammensetning og en lavere gjennomsnittsalder i utvalgene, noe som komiteen mener vil være en fordel. Komiteen vil derfor foreslå at domstolloven § 65 endres, og får følgende ordlyd:
« Valgbar er mænd og kvinder, som har fyldt 18 aar, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er en uttalt målsetting at kvinner og menn skal være likt representert i lekdommerutvalg, og i lagretten som settes i den enkelte sak. Flertallet mener at målsettingen om lik representasjon av kvinner og menn i lekdommerutvalgene har en rettssikkerhetsmessig såvel som en likestillingspolitisk side, og vil understreke viktigheten av at lik kjønnsfordeling tilstrebes i størst mulig grad. Flertallet viser til at det er bred enighet om denne målsettingen, og at den også ligger til grunn for gjeldende regler om utvalg av lagrettemedlemmer. Forslaget i proposisjonen innebærer en justering av reglene slik at man ikke bare i teorien, men også i praksis, i størst mulig grad kan gjennomføre det som er intensjonen bak ordningen med to legdommerutvalg - at lagrettene skal bestå av like mange kvinner og menn.
Flertallet er i likhet med departementet og flere av høringsinstansene enig i at man bør være varsom med å gjøre innskrenkninger i utskytingsretten. Flertallet vil imidlertid understreke at forslaget bare innebærer en svært beskjeden begrensning i så måte. Flertallet mener derfor det er lite relevant å anføre rettssikkerhetshensyn som argument mot den foreslåtte endring. Flertallet kan heller ikke se at det er noen avgjørende innvending mot forslaget at tilfellene med en klar forfordeling av det ene kjønn forekommer sjelden.
Flertallet vil etter dette støtte departementets forslag til endring av § 355 og § 356 i straffeprosessloven.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at de fleste høringsinstansene, herunder Dommerforeningen, Advokatforeningen og lagmannsrettene går imot forslaget om endringer i utskytningsreglene, delvis fordi de ikke ser behov for endringen og delvis fordi de mener det er prinsipielt uheldig å innskrenke partenes utskytningsrett. De eneste høringsinstansene som støtter forslaget er de høringsinstansene som ikke har faglig tilknytning til domstolene.
Disse medlemmer beklager at departementet ikke har gjengitt argumentene til sentrale høringsinstanser som Advokatforeningen og Dommerforeningen i proposisjonen. Departementet har imidlertid valgt å gjengi en grundig høringsuttalelse fra Hålogaland lagmannsrett. Disse medlemmer er i hovedsak enig i den argumentasjonen som fremgår av dette høringsnotatet. Hålogaland lagmannsrett viser til at dagens loddtrekningsregler innebærer at man normalt starter med 8 kvinner og 8 menn. I teorien kan det i verste fall skje at retten settes med en fordeling 8-2 mellom kjønnene. Det skjer imidlertid så godt som aldri. Vanligvis er kjønnsfordelingen balansert. Disse medlemmer konstaterer at Hålogaland lagmannsrett ikke har registrert noen tendens til at tiltalte ved bruk av utskytningsretten legger vekt på kjønn. De helt ubetydelige problemene ved manglende kjønnsbalanse i noen ganske få tilfeller kan etter disse medlemmers oppfatning ikke rettferdiggjøre innskrenkningene i den viktige rettssikkerhetsgarantien som utskytningsretten gir, selv om de endringene som foreslås ikke er dramatiske. Disse medlemmer mener at det må langt mer tungtveiende grunner til for å innskrenke utskytningsretten, og vil stemme imot forslaget til endring av § 355 og § 356 i straffeprosessloven.