Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringer i åndsverkloven m.m.

I.

I lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

§ 8 første ledd skal lyde:

       Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av § 19, § 20, § 23 og § 24.

§ 9 skal lyde:

       Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.

       Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.

Kapittel 2 skal lyde:

2. kapittel. Avgrensning av opphavsretten.

Alminnelige bestemmelser

§ 11.

       Bestemmelsene i dette kapittel gjør ingen videre innskrenkning i opphavsmannens rett etter § 3 enn den som følger av § 29.

       Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier.

Eksemplarfremstilling til privat bruk

§ 12.

       Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed.

       Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a)	ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b)	fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram, eller

c)	fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

       Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, skulptur, billedvev eller kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. Gjelder det musikkverk eller filmverk, kan fremstillingen av eksemplar ikke utføres ved fremmed hjelp som medvirker i ervervsøyemed.

Eksemplarfremstilling i undervisningsvirksomhet

§ 13.

       Enhver kan til bruk i egen undervisningsvirksomhet ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte fremstille eksemplar av utgitt verk samt gjøre opptak av verk som inngår i kringkastingssending, når han oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. Billedkunst kan bare fotokopieres fra gjengivelse i bok, tidsskrift, avis eller lignende trykksak. Bestemmelsen gir heller ikke rett til å gjøre opptak av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.

       Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.

       Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.

       Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak. Kongen kan bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak for tidsforskutt bruk.

       Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Opptak som nevnt må ikke utnyttes i annet øyemed.

Fotokopiering i institusjoner, ervervsvirksomheter m.v.

§ 14.

       Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte, når de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. Slike eksemplar kan bare utnyttes innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen etter § 36. Billedkunst kan bare kopieres fra gjengivelse i bok, tidsskrift, avis eller lignende trykksak.

Opptak innen helseinstitusjoner m.v.

§ 15.

       Helseinstitusjoner, aldershjem, fengsler og lignende institusjoner kan gjøre opptak av verk som inngår i kringkastingssending, til fremføring innen kort tid i institusjonen.

       Kongen fastsetter hvilke institusjoner som skal ha rett til å gjøre opptak som nevnt i første ledd, og gir forskrift om bruk og sletting av opptakene.

Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer

§ 16.

       Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek og museer til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

Eksemplarfremstilling for funksjonshemmede

§ 17.

       Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller musikkverk kan det i annen form enn lydopptak fremstilles eksemplar bestemt til bruk for blinde og svaksynte. Utgitt litterært eller vitenskapelig verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til bruk for hørsels- eller talehemmede.

       Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har fremstilt med særlig henblikk på bruk som der nevnt.

       Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfritt utlån til funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten.

       Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av utgitt film eller bilde, med eller uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder musikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt i tredje ledd, og bare komme til anvendelse når den som gjør opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.

Samleverk til bruk i undervisning m.v.

§ 18.

       I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk gjengis når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål.

       Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen.

       Opphavsmannen har krav på vederlag.

Spredning av eksemplar

§ 19.

       Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk, som opphavsmannen på annen måte har overdratt.

       Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.

Visning av eksemplar

§ 20.

       Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk, kan eksemplarene vises offentlig. Denne bestemmelse gir ikke rett til å vise eksemplar av kunstverk ved film eller i kringkasting.

Fremføring i undervisning m.v.

§ 21.

       Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning.

       Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig:

a)	ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed,

b)	ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.

       Denne paragraf gjelder ikke for filmverk eller scenisk fremføring av sceneverk. Paragrafen gir heller ikke rett til fremføring ved kringkasting. Adgangen til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.

Sitat

§ 22.

       Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Gjengivelse av kunstverk

§ 23.

       Offentliggjort kunstverk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

       Offentliggjort kunstverk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det kunstverket som gjengis.

       Er et kunstverk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av kunstverket, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.

§ 24.

       Kunstverk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget.

       Kunstverk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.

       Byggverk kan fritt avbildes.

Reportasje i kringkasting og film

§ 25.

       Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hele verket hvis det er av lite omfang, tas med ved gjengivelsen. Når fremføringen eller visningen av verket bare utgjør en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til hovedemnet for reportasjen, kan hele verket gjengis.

Offentlige forhandlinger, innsynsrett m.v.

§ 26.

       Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av § 28, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.

§ 27.

       Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven eller annen lovgivning.

       Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel.

§ 28.

       Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse e.l. i forhandlinger som nevnt i § 26, og av dokumenter det er gitt innsyn i etter lovgivning som nevnt i § 27, beror på ellers gjeldende regler. Likevel kan det siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.

Endring av byggverk og bruksgjenstander

§ 29.

       Byggverk og bruksgjenstander kan endres uten opphavsmannens samtykke når det skjer av tekniske grunner eller av hensyn til utnyttelsen.

Særlige bestemmelser om kringkasting m.v.

§ 30.

       Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse andre kringkastingsforetak har rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt verk, hvis foretaket etter avtale med organisasjon som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området, ellers har rett til å kringkaste verk av den art avtalen gjelder. Tilsvarende gjelder for offentliggjort kunstverk.

       Er avtalepartene enige om det, kan tvist om tolkning av avtalen avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd.

       Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første ledd ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett.

       Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. Den gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.

§ 31.

       Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet kan, ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger, ta opp verk på innretninger som kan gjengi dem når de for øvrig har rett til å ta verket med i sine sendinger. Retten til å gjøre slik opptatt verk tilgjengelig for allmennheten avhenger av de ellers gjeldende regler. Kongen gir nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring av disse opptak.

       Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å sammenstille film og lyd ved å overføre lydopptak til filmen med mindre fremføring ved opptaket inngår i filmen.

§ 32.

       Ordskifteprogram som kringkastes og hvor allmenne spørsmål blir drøftet, kan enhver gjengi offentlig uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.

§ 33.

       Kongen kan gi forskrift om rett til å gjøre opptak av utsendt kringkastingssending til bruk for en opphavsmann eller en utøvende kunstner når det i sendingen er gjort bruk av hans verk eller prestasjoner. Tilsvarende bestemmelser kan gis til fordel for andre som har et særlig behov for opptak.

       Opptak etter første ledd kan bare brukes for det formål som var grunnlag for at opptaket ble gjort. Det kan i forskriften gis nærmere bestemmelser om bruk og om oppbevaring av slike opptak.

§ 34.

       Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret videresending gjøres tilgjengelig for allmennheten når den som videresender oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd, eller videresender etter tillatelse gitt av nemnd etter bestemmelsene i § 36 andre ledd.

       Opphavsmannens enerett til videresending kan bare utøves gjennom organisasjon som er godkjent etter § 38 a.

       Videresending av verk som opprinnelig sendes ved tråd, omfattes ikke av denne paragraf.

Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v.

§ 35.

       Vederlag etter § 17 tredje ledd, § 18, § 23 andre ledd, § 30 og § 45 b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virkning kan forbys fortsatt bruk.

       Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45 a fjerde ledd.

§ 36.

       Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38 a som tillater slik bruk av verk som nevnt i § 13, § 14, § 17 fjerde ledd og § 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.

       For videresending av verk etter § 34 gjelder at dersom forhandlinger om avtale som nevnt i første ledd første og andre punktum, eller forhandlinger med kringkastingsforetaket om avtale, nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlingene er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for videresending fastsettes på bindende måte av nemnda etter § 35 andre ledd. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende i disse tilfelle.

§ 37.

       Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget, bindende også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget.

       Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstående rettighetshaver som sannsynliggjør at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales til ham. Kravet kan bare rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som Kongen gir.

§ 38.

       Kommer avtale etter § 13, § 14 og § 17 fjerde ledd ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter regler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.

       Er partene i avtaler etter § 13, § 14 og § 17 fjerde ledd enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd.

       Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som omfattes av § 13 eller § 17 fjerde ledd, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse.

       Er de berørte parter enige om det, kan tvist om tolking av avtale om slik videresending som nevnt i § 34 på bindende måte avgjøres av den nemnd som er omtalt i § 35 andre ledd.

§ 38 a.

       Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området, og som er godkjent av departementet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen bestemme at den organisasjon som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre fordeling.

Organisasjoners søksmålsrett

§ 38 b.

       Organisasjon som nevnt i § 38 a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, kreve at det overfor bruker som ikke har inngått avtale som nevnt i § 36, ved dom nedlegges forbud mot ulovlig utnyttelse av verk på en måte som omfattes av bestemmelsene i § 13, § 14, § 17 fjerde ledd eller § 34. Det samme gjelder overfor bruker som er part i en avtale som nevnt og som unnlater å betale det avtalte vederlag.

       Organisasjon som nevnt i § 38 a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, likeledes reise krav etter denne lovs § 55 og § 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren har krav på.

Kapittel 3 skal lyde:

3. kapittel. Opphavsrettens overgang

Alminnelige bestemmelser

§ 39.

       Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket.

       Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til overdragelsen.

§ 39 a.

       Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.

Endringer og videreoverdragelse

§ 39 b.

       Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.

       Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.

Avregning og kontroll

§ 39 c.

       Avhenger opphavsmannens vederlag av erververens omsetning, salgstall e.l., kan opphavsmannen kreve at det skjer avregning minst én gang i året. Opphavsmannen kan likeledes kreve at hver avregning følges av fyldestgjørende opplysninger om de forhold som har ligget til grunn for vederlagsberegningen.

       Opphavsmannen kan kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, samt attestasjoner fra den som har utnyttet verket, stilles til rådighet for en av opphavsmannen oppnevnt statsautorisert eller registrert revisor. Revisoren skal opplyse opphavsmannen om riktigheten av den avregningen som er foretatt, og om eventuelle uregelmessigheter ved den, men for øvrig har han taushetsplikt om alle andre forhold som han blir kjent med ved gjennomgangen.

       Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes til skade for opphavsmannen.

Avtaler om fremføring

§ 39 d.

       Overdragelse av rett til å fremføre et verk for allmennheten gir ikke erververen enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år.

       Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale, selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten.

       Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for filmverk.

Forlagsavtaler

§ 39 e.

       Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å mangfoldiggjøre et verk gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte, og til å utgi verket i denne form.

       I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar.

       Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar.

       Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.

       Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.

       Opphavsmannen kan kreve erstatning for skade som følge av mislighold. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at skaden skyldes en hindring som er utenfor forleggerens kontroll, og som forleggeren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Ligger årsaken til skaden hos tredjemann som forleggeren har gitt i oppdrag å utføre handlinger til oppfyllelse av avtalen, er forleggeren fri for ansvar bare dersom også tredjemann ville ha vært fritatt for ansvar etter bestemmelsene i dette ledd.

       Blir forleggerens forpliktelser etter forlagsavtalen vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning etter reglene i sjette ledd for skade som ikke dekkes av honoraret.

       Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre, sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter fjerde ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg.

       Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter, eller avtaler om bidrag som skal brukes som illustrasjon til verk som utgis. Bestemmelsene i andre og tredje ledd gjelder ikke for avtaler om bidrag til samleverk. Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke for avtaler om oversettelser.

Avtaler om innspilling av filmverk

§ 39 f.

       Har opphavsmannen overdratt rett til å utnytte et verk for film, er erververen, hvis ikke annet er avtalt, pliktig til innen rimelig tid å innspille filmverket og sørge for at det blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Blir erververens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og etter bestemmelsene i § 39e kreve erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.

       Er ikke annet avtalt, omfatter overdragelsen av rett til innspilling av et verk for film rett til å

a)	fremstille eksemplar av filmverket,

b)	gjøre filmverket tilgjengelig for allmennheten gjennom spredning av eksemplar og ved fremføring, og

c)	forsyne filmverket med tekster eller oversatt tale.

       Bestemmelsen i andre ledd gjelder ikke

a)	allerede eksisterende verk,

b)	filmmanuskript og musikkverk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen, eller

c)	filmverkets hovedregi.

Datamaskinprogrammer

§ 39 g.

       Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.

§ 39 h.

       Rettmessig erverver av datamaskinprogram kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet.

       Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet.

       Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet.

       Bestemmelsene i andre og tredje ledd kan ikke fravikes ved avtale.

§ 39 i.

       Det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet datamaskinprogram og andre programmer, dersom

a)	handlingene utføres av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram, eller på dennes vegne av en person som har tillatelse til det,

b)	de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke ikke tidligere har vært lett tilgjengelige for de i bokstav a) nevnte personer og

c)	handlingene er begrenset til de deler av det opprinnelige program som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke.

       De opplysninger som er innhentet ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd, må ikke

a)	nyttes til andre formål enn å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram,

b)	gis videre til andre, bortsett fra når dette er nødvendig for å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram, eller

c)	nyttes til utvikling, fremstilling eller markedsføring av et datamaskinprogram som vesentlig svarer til det opprinnelige i sin utforming, eller til noen annen handling som krenker opphavsretten til programmet.

       Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale.

Arv og kreditorforfølgning

§ 39 j.

       Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.

       Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi slike bestemmelser.

       Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen gått over til flere i forening, gjelder bestemmelsene i § 6 tilsvarende hvis ikke annet følger av bestemmelse etter andre ledd.

       Overtredelse av bestemmelse nevnt i andre ledd eller av bestemmelsene i § 3 og § 11 andre ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av andre ledd.

§ 39 k.

       Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, verken hos ham selv, eller hos noen som opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død i henhold til § 39 j første ledd.

       Det samme gjelder om manuskript eller tilsvarende eksemplar, plater, former e.l. som er laget for å tjene som middel ved fremstilling av eksemplar av et bestemt kunstverk, og om kunstverk som ikke er utstilt, frembudt til salg eller på annen måte godkjent til offentliggjørelse.

§ 42 skal lyde:

       En utøvende kunstners fremføring av et verk må ikke uten kunstnerens samtykke

a)	opptas på film eller på innretning som kan gjengi den,

b)	kringkastes, eller

c)	på annen måte ved samtidig overføring ved tekniske hjelpemidler gjøres offentlig tilgjengelig for en annen krets enn den kunstneren direkte opptrer for.

       Er en utøvende kunstners fremføring tatt opp som nevnt i første ledd bokstav a), må det ikke uten kunstnerens samtykke fremstilles eksemplar av den, og den må heller ikke ved spredning av eksemplar gjøres tilgjengelig for allmennheten, før 50 år er gått etter utløpet av det år innspillingen fant sted.

       Når eksemplar av et opptak som gjengir en utøvende kunstners fremføring av et verk med kunstnerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når kunstneren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film som gjengir slik fremføring.

       Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende kunstners fremføring, også retten til å leie ut eksemplar av filmen.

       Bestemmelsene i §§ 2 tredje ledd, 3, 6 til 8, 11 til 13, 15, 16, 17 første, andre og fjerde ledd, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 33 til 39 c, 39 j, 39 k og 50 gjelder tilsvarende. Reglene i § 3, jf. § 39 j fjerde ledd, gjelder tilsvarende også når en utøvende kunstners fremføring av et verk gjøres offentlig tilgjengelig ved hjelp av opptak.

       Om retten til ellers å bruke opptak som nevnt i første ledd, bokstav a), gjelder det som er bestemt i § 45 b og i lov av 14. desember 1956 nr. 4 .

§ 43 tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i §§ 12 første ledd, 13 til 17, 22, 27, 28 og 35 til 38 b gjelder tilsvarende.

§ 45 skal lyde:

       Lydopptak og film må ikke før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, uten samtykke av tilvirkeren gjøres tilgjengelig for allmennheten ved spredning av eksemplar av lydopptaket eller filmen. Heller ikke må det før dette tidspunkt uten samtykke av tilvirkeren fremstilles eksemplar av lydopptaket eller filmen.

       Når eksemplar av et lydopptak eller en film med tilvirkerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når tilvirkeren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film.

       Bestemmelsene i §§ 2 tredje ledd, 7, 8, 12, 13, 15, 16, 17 første, andre og fjerde ledd, 18, 22, 25, 27, 28, 31, 33 og 35 til 38 b gjelder tilsvarende.

§ 45 a fjerde og femte ledd skal lyde:

       Dersom forhandlinger om tillatelse til samtidig og uendret videresending til allmennheten ved tråd av opprinnelig trådløs kringkastingssending nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlinger er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkårene for videresending fastsettes av en nemnd etter bestemmelsene i § 35 andre ledd.

       Bestemmelsene i §§ 7, 8, 12, 15, 16, 18, 21 første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 35 og 38 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 45 b skal lyde:

       Når lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom kringkastingssending eller videresending av kringkastingssending før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, har såvel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap.

       Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag.

       Bestemmelsene i § 3, § 22 og § 25, jf. § 11, og § 39 j fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse.

       Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for lydfilm.

§ 49 første ledd oppheves. Nåværende andre og tredje ledd blir nye første og andre ledd. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:

       Sak som nevnt i andre ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke av vedkommende departement.

§ 51 oppheves.

§ 54 første ledd bokstav a skal lyde:

a)	å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og 2. kapittel, eller forbud nedlagt etter § 35 eller § 48, eller bestemmelser utferdiget av opphavsmannen etter § 39 j andre ledd.

§ 54 sjette ledd skal lyde:

       Overtredelse av tredje ledd jf fjerde ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres av fornærmede eller en organisasjon jf sjuende ledd, eller finnes påkrevd av allmenne hensyn.

§ 54 nytt sjuende ledd skal lyde:

       Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i § 13, § 14 og § 17 tredje ledd, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.

§ 55 første ledd skal lyde:

       Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i § 54 eller ved overtredelse av § 49 første ledd, kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er en opphavsmanns eller en utøvende kunstners rett krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art.

§ 58 skal lyde:

       Bestemmelsene i 5. kapittel gjelder, med unntak av § 43 og den i § 42 og § 45 nevnte spredningsrett, til fordel for arbeid som er frembrakt av:

a)	norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket,

b)	selskap som har norsk styre og sete her i riket.

       Bestemmelsene i § 42 og i § 45 a gjelder dessuten også for fremføringer og kringkastingssendinger som finner sted i Norge. Bestemmelsen om spredningsrett i § 42 og § 45 gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge. Bestemmelsen i § 45 om rett til eksemplarfremstilling gjelder til fordel for ethvert lyd- og filmopptak. Bestemmelsen i § 43 gjelder for arbeid som er utgitt i Norge.

Ny § 58 a skal lyde:

       Når verk eller prestasjoner kringkastes over satellitt fra et land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kommer denne lov til anvendelse dersom satellitten mottar signalene fra Norge eller kringkastingssendingen foretas etter oppdrag fra et kringkastingsforetak som har sitt hovedsete her i riket. Denne bestemmelse gjelder bare dersom senderlandets regler om retten til kringkasting av verk og prestasjoner ikke gir tilsvarende vern som etter denne lov.

§ 60 andre ledd skal lyde:

       Eksemplar som er lovlig ervervet før lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres eller vises utenfor det private område, likevel slik at bestemmelsene om utleie i § 19, § 42 og § 45 og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram får anvendelse også i disse tilfelle.

II.

I lov av 17. juni 1960 nr. 1 om rett til fotografi gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd skal lyde:

       Reglane i § 15, § 17 tredje leden, § 18, § 27, § 28 og § 33 i åndsverklova gjeld tilsvarande.

Ny § 5 a skal lyde:

       Til bruk i eiga undervisningsverksemd kan det utan samtykke av fotografen lagast eksemplar av utgitt fotografisk bilete ved fotokopiering eller liknande framgangsmåte, og gjerast opptak av kringkastingssending hvor fotografisk bilete inngår, når avtale som tillet slik bruk er gjort med organisasjon som representerar ein vesentleg del av norske fotografar, og som er godkjend av departementet. Eksemplar kan berre lagast på dei vilkår og dei måtar som avtalen tillet. Retten til å laga eksemplar ved fotokopiering eller liknande gjeld berre kopiering frå attgjeving i bok, tidsskrift, avis eller liknande.

       Reglane i første leden gjeld tilsvarande for offentlege og private institusjonar, organisasjonar og ervervsverksemder som ved fotokopiering eller liknande framgangsmåte lagar eksemplar av utgitt fotografisk bilete for bruk innafor verksemda.

       Reglane i åndsverklova § 17 fjerde leden gjeld tilsvarande.

       For slik framstilling av fotografisk bilete som nemnt i paragrafen her gjeld reglane i § 36 til § 38 b i åndsverklova tilsvarande.

§ 6 skal lyde:

       Kongen kan fastsetja at arkiv, bibliotek og museum på nærare fastsette vilkår skal ha rett til å laga eksemplar av fotografisk bilete når dei har bruk for det i verksemda si.

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

       Fotografisk bilete som lovleg går inn i biletkringkastingsprogram, kan ved samtidig og uendra vidaresending av programmet gjerast tilgjengeleg for ålmenta. I dei høva vidaresendinga ikkje er vederlagsfri etter reglane elles i denne lova, vert vederlaget for vidaresendinga fastsett etter forhandlingar og kan utbetalast samla til ein organisasjon som representerar fotografar og som er godkjend av departementet. Fotografen sin einerett til slik vidaresending kan berre utøvast gjennom organisasjonen. Reglane i åndsverklova § 36 til § 38 b gjeld tilsvarande. Reglane i andre til fjerde punktum i denne leden gjeld berre for vidaresending av opphaveleg trådlaus kringkastingssending.

III.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

1.	Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.

2.	Fra den tid loven her trer i kraft, oppheves midlertidig lov av 8. juni 1979 nr. 40 om fotokopiering o.l. av vernete verk til bruk i undervisningsvirksomhet.

3.	For endringer i åndsverkloven gjelder følgende overgangsbestemmelser:

a)	Med unntak av det som følger av § 60 andre ledd, slik leddet lyder etter endringer ved loven her, og bokstav b) til e) og g) nedenfor, gjelder ikke endringene ved loven her handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før loven her trer i kraft.

b)	Den som før loven her trer i kraft lovlig har ervervet et eksemplar av et kunstverk anses også å ha ervervet retten til å leie ut eksemplaret med mindre annet er avtalt.

c)	Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om lyd- eller filmopptak av en utøvende kunstners fremføring som er inngått før loven her trer i kraft, også retten til å leie ut eksemplar av lydopptaket eller filmen.

d)	Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om bruk av lydopptak i en film som er inngått før loven her trer i kraft, også retten til å leie ut eksemplar av filmen.

e)	Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om overdragelse av lydopptak eller film som er inngått med tilvirkeren før loven her trer i kraft, også retten til å leie ut eksemplar av lydopptaket eller filmen.

f)	Kunstverk som er tatt inn i allmennopplysende fremstilling i medhold av § 13 andre ledd eller er avbildet i fremstilling i medhold av § 23 tredje ledd andre punktum, slik disse bestemmelsene lød før endringene ved loven her, kan tas med i nye opplag av fremstillingen frem til 1. januar 1999.

g)	For avtaler som er inngått før loven her trer i kraft, kommer ny § 58 a først til anvendelse fra 1. januar 2000.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 4. mai 1995.

Grethe G Fossum,	Per Skau,	Eli Sollied Øveraas,
leder.	ordfører.	sekretær.