Til Odelstinget.
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen lov om statlig naturoppsyn, samt endringer i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Forslagene fremmes samlet da de kan bidra til å forebygge miljøkriminalitet som er et prioritert innsatsområde for Regjeringen.
Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen til lovforslagene, og for det betydelige antall uttalelser som departementet har mottatt. Miljøverndepartementet viser til at det generelle inntrykket av de innkomne uttalelsene er at de er positive til forslagene, og at høringsuttalelsene viser bred tilslutning til å skjerpe innsatsen mot miljøkriminalitet.
Departementet viser til at det over lengre tid er igangsatt og utviklet ulike naturoppsynsordninger innenfor den statlige miljøvernforvaltningen. Behovet for oppsyn skyldes utviklingen i samfunnet med bl.a. økt miljøkriminalitet, utviklingen av miljøvernlovgivningen og en rekke vedtak fattet i medhold av disse lover, spesielt opprettelse av naturvern- og friluftsområder.
En stor del av oppsynet gjennomføres i dag av enkeltpersoner etter avtale med statlige miljøvernmyndigheter. Offentlig naturoppsyn drives bl.a. av kommuner, fjellstyrene, fylkesmennene, Statskog SF og av politiet. Arbeidsgiveransvaret for det offentlige naturoppsynet henger ofte sammen med hvem som driver oppsynet. Departementet opptrer som arbeidsgiver først og fremst for det oppsynet som organiseres av fylkesmennene. Lokalt oppsyn utføres i all hovedsak av grunneierne, kommunene, lag og organisasjoner, samt politiet. Departementet mener at styrkingen av den kommunale miljøvernkompetansen har hatt positiv innvirkning på samarbeidet om lokalt naturoppsyn.
Midlene som bevilges over departementets budsjett til naturoppsyn, utgjorde i 1993 ca 19,5 mill. kroner.
Oppsynsoppgavene antas å øke betydelig framover, både i omfang og bredde, jf. bl.a. oppfølgingen av ny landsplan for nasjonalparker (St.meld. nr. 62 (1991-1992)). Regjeringen har derfor funnet det riktig å klargjøre departementets ansvar og oppgaver ved å foreslå egen lov om statlig naturoppsyn. Lovforslagets saklige virkeområde omfatter:
| - |
lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven) |
| - |
lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) |
| - |
lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskeloven) |
| - |
lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) |
| - |
lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) |
| - |
lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) |
| - |
lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), så langt departementet bestemmer. |
I tillegg til lovene innen naturforvaltning er kulturminneloven tatt med i lovforslagets saklige virkeområde. Dette skyldes et økende behov for oppsyn med viktige kulturminner og den nære sammenheng det ofte er mellom naturvern og kulturminnevern. Forslaget innebærer også at naturoppsynet kan gis oppsynsansvar for forurensning i medhold av forurensningsloven etter nærmere bestemmelser fra departementet.
Lovforslaget gir Kongen hjemmel til å opprette et statlig naturoppsyn, som skal informere, veilede og føre kontroll med at de aktuelle bestemmelsene blir overholdt. Videre kan oppsynet pålegges andre oppgaver som skjøtsel og drift, registrering og dokumentasjon, samt andre oppgaver etter instruks fra departementet.
Departementet foreslår at politiet og et statlig naturoppsyn vil ha felles oppgaver når det gjelder kontrollarbeid. Lovforslaget inneholder derfor en egen bestemmelse om forholdet mellom de to etater, samt spørsmålet om å gi oppsynspersonell begrenset politimyndighet. Det understrekes at et statlig naturoppsyn ikke skal konkurrere med det ordinære politiet, men være et viktig supplement. Forslaget inneholder også bestemmelser om taushetsplikt, slik at opplysninger som oppsynspersonell får kjennskap til under arbeidet om sårbar(e) natur eller kulturminner, ikke skal bli misbrukt.
Departementet ønsker å utvikle effektive samarbeidsrutiner mellom det lokale oppsynet, politiet og det statlige naturoppsynet. Dette er spesielt viktig når statlig oppsynspersonell med begrenset politimyndighet brukes til forsterket oppsyn i områder hvor alvorlig miljøkriminalitet er utbredt. Videre vil dette være viktig i mer aksjonsrettet innsats mot konkrete mistenkte eller forventede lovbrudd. I slike situasjoner vil naturoppsynet være underlagt politiet.
Departementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning starte arbeidet med å utrede ulike modeller for et fremtidig, statlig naturoppsyn, hvor målsettingen er å finne frem til en modell som kan sikre effektiv styring og koordinering av oppsynsarbeidet.
Departementet viser til at det er behov for en bedre og sterkere strafferettslig oppfølging ved brudd på naturvernloven. Til sammenlikning har både viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og kulturminneloven straffebestemmelser som åpner for fengselsstraff i inntil 2 år. En skjerping av straffebestemmelsen i naturvernloven slik at den får samme strafferamme som disse lovene, vil være et signal om at myndighetene ser like alvorlig på denne type kriminalitet. En slik endring vil også føre til en utvidelse av oppsynets og politiets mulighet til å håndtere miljøkriminalitet ved at de bl.a. kan foreta ransaking og pågripelse.
Departementet foreslår i proposisjonen at straffebestemmelsen i naturvernloven endres slik at den også omfatter fengselsstraff. Forslaget innebærer at straffebestemmelsen i naturvernloven får et likelydende innhold som bestemmelsen i viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven, jf. også kulturminneloven. I tillegg til at dette er et signal om at norske myndigheter ser alvorlig på brudd på naturvernlovens bestemmelser, vil endringen føre til en utvidelse av oppsynets og politiets muligheter til å drive effektiv etterforskning.
Etter departementets syn markerer den foreslåtte endringen en strafferettslig opprioritering av overtredelser av naturvernloven. Overtredelse av loven vil bli å anse som en forseelse, som i hovedsak har prosessuell betydning.
Nødvergebestemmelsen i lov om viltet (§ 11) omhandler felling av vilt til forsvar av person eller bufe og tamrein, og pålegger vedkommende å melde dette straks til kommunen. Dersom en slik felling oppstår på en helge- eller helligdag, kan det være vanskelig straks å melde dette til kommunen. Samtidig er det uheldig at politiet ikke blir varslet umiddelbart for å kunne sikre bevis m.v. I tillegg bør en person som har begått en handling som kan medføre straffeansvar og som påberoper seg nødrett/nødverge, kontakte politiet av egen interesse. Det er derfor behov for en endring slik at det også blir meldeplikt til politiet.
Departementet foreslår i proposisjonen at § 11 fjerde ledd endres slik at meldeplikten i tillegg til kommunen omfatter politiet. Etter departementets oppfatning tilsier både praktiske og strafferettslige hensyn at politiet blir orientert om slike saker så raskt som mulig.
Departementet viser til at forslag til lov om statlig naturoppsyn vil føre til en klargjøring av departementets oppsynsansvar og gi hjemmel for en bedre organisering av oppsynet i fremtiden.
En ny og bedre styringsmodell for det statlige naturoppsynet vil særlig berøre fylkesmennene og Direktoratet for naturforvaltning i tillegg til de som gjennomfører oppsynsoppgaver for staten.
Forslagene til endringer i lov om naturvern og lov om viltet antas ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, lederen, Enoksen og Giil; fra Høyre, Fatland og Finstad; og medlemmet Hillgaar, mener det er prinsipielt uheldig at verne- og forvaltningsmyndigheter også skal ha kontrollfunksjoner slik departementet legger opp til.
Flertallet mener det er meget betenkelig å tillegge andre statlige organer enn politi- og lensmannsetaten et ansvar for å avdekke og følge opp straffbare handlinger.
Flertallet har merket seg at flere høringsinstanser har gitt uttrykk for skepsis til departementets forslag. Justisdepartementet savner en nærmere drøftelse av hvor langt naturoppsynets kompetanse går, særlig i forhold til å drive kontroll og adgangen til å drive skjøtsel. Dessuten savnes en avklaring i forhold til den eksisterende, sesongbetonte ordningen vedrørende utmarksoppsyn, særlig jakt- og fiskeoppsyn. Fylkesmennene etterlyser en nærmere klargjøring av samarbeids- og styringsformer mellom oppsynet, politi og fylkesmann. Fylkesmennene er tvilende til å opprette et nytt særorgan for å få et bedre naturoppsyn, og mener mye kan gjøres ved bedre samarbeid med politi- og lensmannsetaten. Også Riksadvokaten og Økokrim har gitt uttrykk for betenkeligheter. Det samme har Norges Lensmannslag og Lensmannsetatens Landslag. Mange kommuner mener at eksisterende oppsynsordninger kombinert med en styrking av politi- og lensmannsetaten er et bedre alternativ. Kommunene mener at det i stedet bør overføres midler til å bygge videre ut lokalt tilpassede oppsynsordninger med lokal forankring i kommuner, fjellstyrer og lensmannsetat.
Flertallet mener at miljøkriminalitet er en oppgave for politi- og lensmannsetaten, og at de har best kompetanse til å forhindre og etterforske straffbare handlinger. Derfor er flertallet av den oppfatning at naturoppsynet bør underlegges Justisdepartementet og organiseres gjennom politi- og lensmannsetaten.
Flertallet mener det er behov for å styrke det offentliges innsats for å bekjempe miljøkriminalitet.
Flertallet finner det bemerkelsesverdig at ikke departementet har gjort rede for det arbeidet Justisdepartementet har gjennomført, og de erfaringer som er fremskaffet gjennom « Prosjekt for utvikling og samordning av oppsyn og forebyggelse av natur- og miljøkriminalitet » (« Midt-Norge prosjektet »). På grunnlag av erfaringer fra dette prosjektet har Justisdepartementet allerede gitt konkrete anbefalinger og pålegg til politikamre og lensmannskontorer om å følge opp dette arbeidet.
Flertallet mener derfor at det må vurderes å tilføre politi- og lensmannsetaten ressurser til en hensiktsmessig organisering for å kunne avdekke og forfølge miljøkriminalitet så effektivt som mulig.
Flertallet mener at fylkesmennenes rolle fortsatt bør være av forvaltningsmessig art, og at fylkesmennenes ressurser bør prioriteres til utarbeidelse av bl.a. forvaltningsplaner for naturvernområder.
Flertallet vil peke på at det er nødvendig med et samarbeid mellom etatene, men dette samarbeidet må skje på et grunnlag som ikke skaper uklarhet om etatenes primære ansvars- og arbeidsområder.
Flertallet mener videre at for å oppnå et effektivt oppsyn i våre naturområder må naturoppsynet bygge videre på eksisterende og profesjonelle oppsynsordninger. Den vesentlige del av arbeidet må utføres i de områdene hvor det enkelte oppsynet er lokalisert. Flertallet viser til at dagens sivile oppsynskorps og lensmannskontorene har opparbeidet tillit og et godt kontaktnett lokalt. Flertallet mener dette må danne grunnpilaren i naturoppsynet.
Flertallet vil peke på at lokalkunnskap både til naturområdene, tradisjoner og brukere er en forutsetning for å kunne drive tilsyn, veiledning og informasjon. For å kunne følge utviklingen i et område er det nødvendig med gode lokalkunnskaper.
Flertallet viser til St.meld. nr. 34 (1990-1991), om miljøvern i kommunene, der det særlig ble pekt på behovet for å styrke kommunenes ansvar for arealplanlegging og naturforvaltning. I den forbindelse ble det også understreket behovet for å prøve ut ordninger med delegert myndighet og ansvar til lokale forvaltningsnivå, bl.a. ble det pekt på oppgaver innen organisering og oppfølging av oppsynstjenesten. Flertallet ber departementet om å følge opp dette, da samordnet interkommunalt oppsyn har vært prøvd ut med positive erfaringer.
Flertallet vil dessuten be departementet om å legge fram for Stortinget forslag til forvaltningsmodell for nasjonalparker og større verneområder, og viser i den forbindelse til Innst.S.nr.124 (1992-1993).
Flertallet går derfor imot lov om statlig naturoppsyn og ber i stedet departementet å effektivisere det naturoppsynet som er i virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, viser til at proposisjonen bare tar for seg lovspørsmålet og forutsetter at selve organiseringen kommer senere. Lovforslaget gir hjemmel til å opprette et oppsyn innen naturforvaltning og kulturminnevern. Oppsynet kan legge hovedvekten av innsatsen på informasjon, veiledning og skjøtsel, registrering og dokumentasjon. Disse medlemmer har merket seg at det også kan gjennomføre kontrolloppgaver.
Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge og forsterke innsatsen mot miljøkriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at oppgavene vil øke, og at departementet mener det er behov for en sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten.
Disse medlemmer mener det er riktig å ha et statlig naturoppsyn.
Disse medlemmer mener det statlige naturoppsynet ikke må konkurrere med det ordinære politiet, men være et viktig supplement. Disse medlemmer vil også understreke at oppsynspersonene skal ha begrenset politimyndighet og taushetsplikt.
Disse medlemmer viser til at det i dag er mange naturoppsynsordninger som eksisterer innenfor den statlige naturforvaltning. Med et mangfold av lokale oppsynsordninger, og økt omgang av oppsynsoppgaver er det behov for sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten.Disse medlemmer mener at en må utnytte den kompetansen personene som er engasjert i det statlige naturoppsynet i dag har, slik at en kan spille på den erfaring og de krefter som til nå har arbeidet med naturoppsyn. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en hensiktsmessig organisering som kan gi et mer profesjonelt oppsyn.
Disse medlemmer sier seg videre enig i at det hele tiden vil være opp til departementet å vurdere behovet for et statlig naturoppsyn. Disse medlemmer mener det er riktig at det i tillegg til bøter blir iverksatt fengselsstraffer under særdeles skjerpende omstendigheter.
Disse medlemmer har videre merket seg at i tillegg til kommunen vil meldeplikten nå også omfatte politiet.
Disse medlemmer vil også vise til at Riksadvokaten i sin høringsuttalelse sier: « Riksadvokaten vil varmt støtte forslaget om en lov om statlig naturoppsyn. »
Riksadvokaten har i sin uttalelse bedt om at loven får en egen bestemmelse om oppsynstjenesten og politiet. Dette er det tatt hensyn til i den endelige lovproposisjonen der forholdet til politiet nå er blitt presisert i forhold til høringsutkastet i en ny § 3.
I det opprinnelige forslaget var forholdet til politiet omtalt under en generell bestemmelse om oppsynets oppgaver og myndighet. Disse medlemmer vil vise til at det i annet ledd het: « Oppsynet kan gis begrenset politimyndighet etter lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet. Oppsynet er underlagt det lokale politiet i påtalemessig sammenheng. »
Disse medlemmer vil videre vise til at i proposisjonens § 3 er forholdet til politiet tydelig presisert ved følgende tilføyelse: « og er ved denne myndighet underlagt politiet ».
Disse medlemmer mener at de forhold som er reist fra justismyndighetenes side, er ivaretatt i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey; og fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, ser positivt på at naturoppsynet nedfelles i en egen lov. Med de ulike naturoppsynsordninger som eksisterer innenfor den statlige miljøvernforvaltningen, med mangfoldet i lokale oppsynsordninger og med det økende omfang som er forventet i oppsynsoppgavene er det behov for en sterkere styring og koordinering av oppsynsvirksomheten. Dette inkluderer også økt profesjonalisering og effektivisering, samt bedre kontrollordninger bl.a. for bekjempelse av miljøkriminalitet. Dette vil en slik lovhjemmel kunne bidra til.
Når det imidlertid gjelder Regjeringens forslag til lov om statlig naturoppsyn vil disse medlemmer vise til at en rekke forhold knyttet til andre forvaltningsmyndigheter og eksisterende oppsynsordningers ansvar er svært uklare. Disse medlemmer vil særlig påpeke følgende mangler i den fremlagte proposisjon:
| - |
Det er uklare ansvarsforhold mellom naturoppsynet og politi- og lensmannsetaten. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelser bl.a. fra Riksadvokaten og Økokrim, fra fylkesmannsembetene, samt Rundskriv G-47/95 fra Justisdepartementet som regulerer samme spørsmål. |
| - |
Det er uklare ansvarsforhold mellom naturoppsynet og kystoppsynet. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Fiskeridepartementet der en foreslår å utsette den delen av lovforslaget som gjelder oppsyn av sjøområder. |
| - |
Det er uklare ansvarsforhold mellom forslaget om et statlig naturoppsyn og eksisterende oppsynsordninger. Det fremgår ikke klart nok av proposisjonen at forslaget om et statlig naturoppsyn ikke skal erstatte eksisterende oppsynsordninger, men bidra til en bedre koordinering og effektivisering av naturoppsynet totalt sett. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmennenes fellesuttalelse og uttalelsen fra Landbruksdepartementet, der det understrekes at det ikke er snakk om å opprette et nytt oppsyn på siden av dagens eksisterende system (mao. at det ikke dreier seg om et «statens naturoppsyn»). |
Etter disse medlemmers vurdering er det ikke Stortingets oppgave å detaljregulere organiseringen av oppsynsordningene. Det er likevel uheldig at en i proposisjonen ikke redegjør for hvordan en lovhjemmel om et statlig naturoppsyn tenkes praktisert mht. organisering av det totale naturoppsynet. Det logiske ville være at en først vurderte ulike organisasjonsmodeller og ordninger for en forbedring og styrking av naturoppsynet og at det så ble utarbeidet lovforslag på grunnlag av dette.
Disse medlemmer viser til at departementet har bedt Direktoratet for Naturforvaltning om å utrede aktuelle organisasjonsmodeller for et framtidig, statlig naturoppsyn. Her vil også forslag i innkomne høringsuttalelser bli integrert i arbeidet. Etter disse medlemmers vurdering er det naturlig at resultatene av dette arbeidet blir sett i sammenheng med lovarbeidet. En vil derfor be departementet komme tilbake til Stortinget med saken, der det redegjøres også for hvordan organiseringen av naturoppsynsordningene er tenkt gjennomført. Disse medlemmer vil særlig fremholde at en i arbeidet for en kvalitativ og kvantitativ forbedring av oppsynsordningene legger vekt på å bygge videre på eksisterende oppsynsordninger.
Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen er i ferd med å utarbeide ordninger for den framtidige nasjonalparkforvaltningen. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av nasjonalparkmeldingen, jf. Innst.S.nr.124 (1992-1993). Oppsynsordninger og nasjonalparkforvaltning henger sammen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:
« Forslag til lov om statlig naturoppsyn, jf. Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) om statlig naturoppsyn m.v., sendes tilbake til Regjeringen. »
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere utredning om forholdet til politi- og lensmannsetaten, forholdet til kystoppsynet og oppsyn i sjøområder, forholdet til eksisterende oppsynsordninger, samt organiseringen av oppsynsordningene, jf. vedtak om tilbakesendelse av forslag til lov om statlig naturoppsyn i Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) . »
Komiteen tiltrer den foreslåtte endring i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
I.
Forslag til lov om statlig naturoppsyn, jf. Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) om statlig naturoppsyn m.v., sendes tilbake til Regjeringen.
II.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere utredning om forholdet til politi- og lensmannsetaten, forholdet til kystoppsynet og oppsyn i sjøområder, forholdet til eksisterende oppsynsordninger, samt organiseringen av oppsynsordningene, jf. vedtak om tilbakesendelse av forslag til lov om statlig naturoppsyn i Ot.prp. nr. 44 (1994-1995) .
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A.
vedtak til lov
om statlig naturoppsyn.
§ 1. Lovens formål
For å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet kan Kongen opprette et naturoppsyn som skal utøve oppsyn både på privat og offentlig grunn, i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone.
§ 2. Oppsynets oppgaver
Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av:
| - |
lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet |
| - |
lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern |
| - |
lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag |
| - |
lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner |
| - |
lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet |
| - |
lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. |
blir overholdt. Det samme gjelder lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall så langt departementet bestemmer.
Oppsynet skal drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.
Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.
§ 3. Forholdet til politiet
Oppsynspersonell kan gis begrenset politimyndighet etter lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet § 15, og er ved utøvelse av denne myndighet underlagt politiet.
Oppsynets kontrollvirksomhet skal utføres i nært samarbeid med og supplere det lokale politi.
§ 4. Den sentrale administrasjon
Departementet har ansvar for gjennomføringen av loven. Departementet fører den nødvendige kontroll med oppsynet, gir regler om samarbeid med andre oppsynsordninger samt instrukser det finner påkrevd av hensyn til virksomheten.
Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til denne lov.
§ 5. Oppsynets taushetsplikt
Enhver som utfører oppsynstjeneste etter denne lov, pålegges taushetsplikt om sårbart natur- og kulturmiljø med særlig verneverdi vedkommende får kjennskap til i sitt arbeid. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.
Ved utøvelse av begrenset politimyndighet pålegges oppsynspersonell den taushetsplikt som gjelder for tilsvarende myndighetsutøvelse.
§ 6. Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B.
vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.
I.
I lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern gjøres følgende endring:
§ 24 skal lyde:
« Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudsbestemmelser gitt i medhold av denne lov, eller § 15, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.
Overtredelse anses som en forseelse.
Forsøk er straffbart ».
II.
I lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet gjøres følgende endring:
§ 11 fjerde ledd skal lyde:
« Felling eller forsøk på felling i henhold til første og annet ledd skal straks meldes til kommunen og politiet. »
III.
Denne lov trer i kraft straks.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 1995.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Karita Bekkemellem Orheim, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |