1.1 Innledning
Departementet foreslår justeringer av beløpsgrensene for minstefradrag, foreldrefradrag og klassefradrag. Det foreslås dessuten justeringer av beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne.
1.2 Minstefradrag
Sammendrag
For inntektsåret 1996 foreslår departementet en økning av så vel den nedre som den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget, jf. at tilsvarende prosentvise overregulering foreslås for toppskattegrensene. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.600 kroner og ikke høyere enn 29.800 kroner, jf. utkast til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.
Det vises til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Odd Holten, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke den nedre og øvre grensa for minstefrådraget til høvesvis 3.600 kroner og 29.800 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, viser til sine merknader under pkt. 1.5 og går imot Regjeringens forslag til økning i minstefradraget til fordel for en sterkere økning i klassefradraget.
1.3 Foreldrefradrag
Sammendrag
De øvre grenser i standardbeløpet for foreldrefradrag foreslås økt. Etter forslaget økes grensene både for ektefeller og enslige forsørgere. Departementet foreslår at standardbeløpene økes til høyst 3.900 kroner for ett barn, og høyst 4.900 kroner for to eller flere barn. Videre foreslår departementet at de øvre grenser for fradrag for legitimerte utgifter økes. Det foreslås at det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter med høyst 19.300 kroner for ett barn, og høyst 23.100 kroner for to eller flere barn. Det foreslås ingen endring av satsene.
Det vises til vedlagte forslag til endringer i skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke dei øvre grensene i standardbeløpet for foreldrefrådrag. Komiteen sluttar seg vidare til framlegget om å gje foreldrefrådrag for legitimerte utgifter med høgst 19.300 kroner for eit barn og høgst 23.100 kroner for to eller fleire born. Komiteen viser til at det i utkastet til skattelova § 44 sjette ledd er nytta 19.200 kroner som grense for eit barn. Komiteen legg til grunn at rett beløp skal vere 19.300 kroner slik det går fram av premissane.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1995-1996), side 55, vedrørende foreldrefradraget. I denne merknaden varsler disse medlemmer at Sosialistisk Venstreparti vil prioritere å øke bevilgningene til driftstilskudd for barnehager. For de fleste foreldre vil et slikt bidrag til lavere barnehagepriser kunne bety mer enn forholdsvis små justeringer av barnetrygd eller foreldrefradrag.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har oppnådd betydelige økninger i bevilgningen til barnehager i forhold til Regjeringens forslag.
1.4 Skatteloven § 78 nr. 1
Sammendrag
For inntektsåret 1996 foreslår departementet at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1 økes. Økningen er en lønnsjustering. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 64.700 kroner for enslige, og 100.900 kroner for ektepar.
Det vises til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget til justering av grensene for skattefrie nettoinntekter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålet om skattefritak og beskatning for pensjonister er reist i St.meld. nr. 35 (1994-1995), velferdsmeldingen. Disse medlemmer mener endringer i skatteloven § 78 må sees i sammenheng med det øvrige regelverket for beskatning av pensjonister, avkorting av pensjoner m.v. Disse medlemmer viser derfor til behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) for en fullstendig gjennomgang og eventuelle forslag fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil gjere framlegg om to endringar av § 78 nr. 1 i skattelova. For det første gjeld dette ei endring slik at særfrådraget også fører til reell skattereduksjon for dei som ligg i inntektsområdet nærmast over dei skattefrie inntektsgrensene som i 1996 vil vere 64.700 kroner for einslege og 100.900 kroner for ektepar. For det andre gjeld det ei lovendring som trengst for å redusere problemet med svært høg marginalskatt for inntekter som utgjer nokre få ti-tusenar ut over den skattefrie inntekta. Denne medlemen viser til at bakgrunnen for desse to lovendringsframlegga er nærmare omtala i ein merknad frå Raud Valallianse i kap. 1.4 i Innst.O.nr.8 (1994-1995), og gjer framlegg om følgjande lovendringar:
« I lova av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova) gjøres følgende endringar:
§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 64.700 for enslige og kr 100.900 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.
§ 78 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 40 % av skattyters inntekt over beløpsgrensene. »
1.5 Klassefradrag
Sammendrag
For inntektsåret 1996 foreslår departementet en økning i klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 22.600 kroner til 23.300 kroner i klasse 1, og fra 45.200 kroner til 46.600 kroner i klasse 2.
Det vises til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 75 første ledd.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til framlegget til auke av klassefrådraget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer vil understreke at klassefradragene i 1995 blir ført nominelt videre uten kompensasjon for pris- eller lønnsvekst. Klassefradragenes realverdi er derfor nå lavere enn det som var forutsatt ved innføringen av skattereformen Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke klassefradragene, slik at alle skatteytere får skattelettelser. Disse medlemmer vil foreslå en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i klasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 25.300 og i klasse 2 på kr 50.600. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 75 første ledd skal lyde:
Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er kr 25.300 i klasse 1 og kr 50.600 i klasse 2. »
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget helt siden vedtaket av skattereformen har øket kraftig både satsene og grensene for minstefradraget, samtidig som det bare er gjort minimale endringer i klassefradraget. Siden minstefradraget øker med økende lønn har dette en dårlig fordelingsprofil. Dette medlem tok opp disse forhold i forbindelse med Stortingets evaluering av deler av skattereformen, og tok der til orde for en reduksjon i minstefradraget til fordel for økning i klassefradraget. I den forbindelse ble følgende forslag framsatt i Innst.O.nr.72 (1994-1995):
|
« Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 1996 legge fram ei vurdering av korleis ei vridning frå minstefradrag til klassefrådrag kan gjennomførast med sikte på å auke samla skattefrådrag for personar med svært låge inntekter. |
|
Finanskomiteens flertall uttalte i den forbindelse følgende: |
|
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmen frå Venstre, finn det ikkje formålstenleg å ta opp spørsmålet om minstefrådrag/klassefrådrag i denne sammenhengen og vil vurdere det i samband med behandlinga av skatteopplegget for 1996. » |
På denne bakgrunn tar dette medlem opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 legge fram en vurdering av hvordan en vridning fra minstefradrag til klassefradrag kan gjennomføres med sikte på å øke samlet skattefradrag for personer med svært lave inntekter. »Dette medlem går her inn for at den foreslåtte økningen i nedre og øvre grense for minstefradraget omgjøres til en økning i klassefradraget med 600 kroner i skatteklasse 1 og 1.200 kroner i skatteklasse 2, utover Regjeringens opplegg.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er kr 23.900 i klasse 1 og kr 51.800 i klasse 2. »
Sammendrag
Skatteloven § 44 sjette ledd har bestemmelser om at ektefeller etter nærmere regler kan kreve fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Dette fradraget kalles foreldrefradrag.
I Innst.O.nr.72 (1994-1995) ga finanskomiteen uttrykk for at foreldrefradrag må kunne gis i inntekten til den ene av foreldrene selv om den andre av foreldrene hadde underskudd i næring og ikke hadde annen personinntekt. Komiteen forutsatte at departementet kom med forslag til lovendring på dette punkt.
Finanskomiteen påpekte at den viktigste begrunnelsen for å gi foreldrefradrag er behovet for betalt pass av barn under 12 år når begge foreldrene er i arbeid eller på annen måte er ute av stand til å ta seg av barnet. Foreldrefradraget gis for eksempel selv om den ene av foreldrene er under utdanning, ufør, avtjener verneplikt eller siviltjeneste, eller på annen måte ikke har anledning til å ta seg av pass av barn. Komiteen mener derfor at foreldrefradrag må kunne gis i inntekten til den ene av foreldrene selv om den andre av foreldrene har underskudd i den virksomhet vedkommende driver, og heller ikke har annen arbeidsinntekt. Departementet er enig i disse synspunkter.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette en endring i skatteloven § 44 sjette ledd slik at foreldrefradrag skal kunne gis selv om den ene av foreldrene har underskudd i næring, og heller ikke har annen arbeidsinntekt. Fradraget kan da utnyttes i den positive næringsinntekten til den andre av foreldrene, eventuelt i kapitalinntekt m.v. som ektefellene måtte ha.
For enslig forsørger foreslås en tilsvarende utvidelse av foreldrefradraget etter § 44 syvende ledd. Enslig forsørger med underskudd i sitt yrkeserverv kan ha kapitalinntekter og andre inntekter som foreldrefradrag kan utnyttes i, til tross for underskuddet.
Det vises til vedlagte forslag til endringer i skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.
Det foreslås at endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 1995.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova § 44 sjette og sjuande ledd for å kunne gje foreldrefrådrag i inntekta til den eine av foreldra sjølv om den andre av foreldra har underskot i næring og ikkje har anna personinntekt.
Komiteen sluttar seg til at endringa skal ha verknad frå inntektsåret 1995.
Samandrag
Departementet vil foreslå at privat sysselsetjing i tilknyting til heimen blir friteken for arbeidsgivaravgift når samla utbetaling i eit inntektsår frå ein husstand ikkje overstiger 30.000 kroner. Elles syner departementet til Nasjonalbudsjettet 1996, der Regjeringa går inn for at den allmenne grensa for skatte- og innberetningsfri lønn på 400 kroner pr. år pr. lønnstakar skal aukast til 1.000 kroner. Ei slik generell auking vil fange opp mange enkeltståande arbeidsoppdrag i private heimar.
Forslaget fører ikkje med seg innskrenkingar i reglane om fritak for arbeidsgivaravgift som i dag gjeld for pass av barn i barnet sin eigen heim. Det blir presisert at dei forenklingar som blir gjort når det gjeld innberetningsrutiner o.a., om ønskjeleg òg kan nyttast av hushaldningar som har fast praktikant til dagleg pass av barn. Departementet sine vurderingar og framlegg er nærmare presisert i kap. 3.2.1 i proposisjonen.
Området for kva slags arbeid forenkla lønnsblankett inntil 30.000 kroner og fritak for arbeidsgivaravgift av slik lønn skal gjelde, må definerast og avgrensast nærmare. Målet må vere ei avgrensing som er enkel å administrere, men som ikkje fører med seg særleg fare for misbruk. Departementet omtalar i kap. 3.2.2 i proposisjonen nærmare avgrensinga av området for lempingar.
Departementet tilrår ikkje lovfastsette avgrensingar utover det som går fram av dette kapitlet. I staden tilrår ein at departementet får fullmakt til å avgrense området for avgiftsfritak. Departementet kan då følgje med i utviklinga på denne private arbeidsmarknaden og eventuelt setje inn dei avgrensingar som måtte vise seg naudsynte. Det er òg ønskjeleg at departementet har fullmakt til å gi reglar om utfylling og gjennomføring av avgiftsfritaket.
Antalet som vil nytte ei ordning som foreslått, vil bli registrert. Dette vil, saman med anna materiale, kunne gi eit grunnlag for å evaluere ordninga.
Ein syner til forslag til folketrygdlova § 16-3 nytt siste led.
Eit fritak for arbeidsgivaravgift vil neppe vere effektivt før ein har fått rutiner som gjer det enklare å følgje opp arbeidsgivaransvaret. Slike forenklingar av rutinene krev mellom anna at det blir laga skjema (forenkla lønnsblankett), og at skatte- og trygdemaktene samarbeider om å få i stand eit tilfredsstillande system for inn- og utmeldingar av Arbeidsgivar/arbeidstakarregisteret.
Ei slik omlegging vil nødvendigvis ta noko tid, men vil vere klar til inntektsåret 1996. Departementet gjer derfor framlegg om at lova skal ta til å gjelde frå og med inntektsåret 1996.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til framlegget til forenkling av arbeidsgjevaransvaret i private heimar. Fleirtalet er samd med Regjeringa i at privat sysselsetjing i tilknyting til heimen vert friteken for arbeidsgjevaravgift når samla utbetaling i eit inntektsår frå ein husstand ikkje overstig 30.000 kroner. Fleirtalet sluttar seg til framlegget til avgrensingar av fritaket for arbeidsgjevaravgift. Fleirtalet sluttar seg vidare til at endringa skal gjelde frå inntektsåret 1996.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.I (1995-1996), hvor disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslag til forenklet arbeidsgiveransvar ved private arbeidsoppdrag i hjemmet og på landstedet. Disse medlemmer la særlig vekt på den langsiktige utviklingen av rettigheter og styrkeforhold for de ansatte i et arbeidsmarked som tilbyr tjenester overfor private hjem.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at et skille i skatte- og avgiftspolitikken mellom arbeid som utføres i privat og i nærings praksis vil medføre store avgrensnings- og kontrollproblem. Det definisjonsmessige innhold i begrepet husstand må videre avklares. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå følgende:
« Stortinget ber Regjeringa i samband med salderingsproposisjonen komme tilbake med en vurdering av at lønnsinntekt blir fritatt for arbeidsgiveravgift når samla lønnsutbetaling pr. arbeidsgiver ikke overstiger 30.000 kroner pr. år. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmet i finansinnstillingen forslag om at Regjeringen skulle legge frem forslag om tiltak for å sikre økt grad av organisering og rettigheter for arbeidstakere som tilbyr tjenester til private hjem.