1. Innledning

       Til Odelstinget.

       I proposisjonen foreslår departementet at loven om midlertidig forlengelse av vernetiden for åndsverk oppheves, da den på grunn av generell forlengelse av vernetiden for åndsverk ikke lenger har betydning. I tillegg foreslås enkelte mindre endringer i åndsverkloven for å rette opp inkurier.

       Ved lov av 2. desember 1955 nr. 1 ble vernetiden for åndsverk forlenget med 6 år for opphavsmenn som døde innen utgangen av 1955. Bakgrunnen for den særlige vernetidsforlengelsen var at muligheten for utnytting av verk var betydelig redusert under og like etter andre verdenskrig. I Ot.prp. nr. 54 (1994-1995) foreslo departementet at forlengelsesloven av 1955 ikke skulle oppheves, da det ble antatt at den hadde betydning i forhold til vern av verk med Brasil som hjemland, og at dette på grunn av krav om gjensidighet ville ha betydning for vern av norske verk i Brasil. I ettertid har det vist seg at departementets forutsetning ikke var riktig. Det er følgelig ikke nødvendig å opprettholde forlengelsesloven av 1955, som også har vist seg å medføre den misforståelsen at forlengelsen på 6 år skulle gjelde ut over den nye vernetiden på 70 år. Det fremgår klart av proposisjonen at dette ikke har vært meningen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at forlengelsesloven av 1955 oppheves.

       Komiteen slutter seg til forslaget med tillegg av en retting av en henvisningfeil i § 39 e åttende ledd.

2. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 12 mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:

§ 17 tredje ledd skal lyde:

       Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfritt utlån til funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten.

§ 30 fjerde ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.

§ 39 e åttende ledd skal lyde:

       Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre, sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter femte ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg.

§ 39 l første ledd skal lyde:

       Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, verken hos ham selv, eller hos noen som opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død i henhold til § 39 k første ledd.

§ 42 femte ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i § 2 tredje ledd, § 3, § 6 til § 8, § 11 til § 13, § 15, § 16, § 17 første, andre og fjerde ledd, § 18, § 21, § 22, § 25, § 27, § 28, § 31, §33 til § 39 c, § 39 k, § 39 l og § 50 gjelder tilsvarende. Reglene i § 3, jf. § 39 k fjerde ledd, gjelder tilsvarende også når en utøvende kunstners fremføring av et verk gjøres offentlig tilgjengelig ved hjelp av opptak.

§ 45 b tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i § 3, § 22 og § 25, jf. § 11, og § 39 k fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse.

§ 54 sjuende ledd skal lyde:

       Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i § 13, § 14 og § 17 fjerde ledd, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.

II.

       Lov av 2. desember 1955 nr. 1 om midlertidig forlengelse av vernetiden for åndsverk oppheves.

III.

       Loven trer i kraft straks.