Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjon fram forslag til lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner.
Proposisjonen klargjør hvilke regler og prosedyrer som skal gjelde ved rekruttering og bruk av norske styrker i militære operasjoner i utlandet. Herunder reguleres hovedregelen om frivillighet, spørsmålet om beordringsadgang og personellets tjenesterettslige status.
Et annet formål med lovforslaget er å sørge for at norske myndigheter får et sikrere planleggingsgrunnlag ved beslutninger om deltakelse i internasjonale militæroperasjoner, etter avveining mellom hensynet til Norges internasjonale forpliktelser og interesser og hensynet til den enkelte.
Forslaget tar bare sikte på å regulere tjenestemessige forhold. Operative forhold og under hvilke forutsetninger norsk militær innsats kan være aktuelt, vil måtte avgjøres av norske myndigheter i hvert enkelt tilfelle.
Den endrede internasjonale situasjon har medført nye utfordringer og økt innsats når det gjelder Norges bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, først og fremst med hensyn til operasjoner i FN-regi.
Dagens uklare rettstilstand knyttet til norsk militært personells tjenestegjøring i operasjoner som ikke gjelder våre NATO-forpliktelser, og behovet for ny lovgivning på dette området, er omtalt i St.meld. nr. 14 (1992-1993) - Beredskap for fred - og St.meld. nr. 46 (1993-1994) - Bruk av norske styrker i utlandet. I Innst.S.nr.135 (1992-1993) og Innst.S.nr.23 (1994-1995) ba Stortinget Regjeringen om å legge fram et lovforslag som regulerer tjenesteforhold, tjenesteplikt og tjenestegjøring for personell som deltar i internasjonale fredsoperasjoner.
Forslaget til ny lov gjelder bruk av norske styrker i internasjonale fredsoperasjoner. Begrepet omfatter i realiteten enhver militæroperasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter.
Lovens anvendelse begrenses på tre måter. For det første vil loven vike for tjeneste pålagt i medhold av vernepliktsloven. For det annet avgrenser den mot annen tjeneste i utlandet, eksempelvis deltakelse i militære øvelser. For det tredje gjelder loven bare operasjoner som krever bruk av militære styrker.
Lovforslagets hovedprinsipp er at tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner skal baseres på frivillighet fra den enkelte.
Person som ønsker å tjenestegjøre i medhold av loven, kan velge å ha muligheten til å reservere seg (etter prinsippet om såkalt « dobbel frivillighet ») helt fram til like før utsendelse. Alternativt kan den enkelte på et tidligere tidspunkt velge at avgitt frivillighetserklæring skal være bindende, og som dermed i utgangspunktet ikke kan trekkes tilbake (etter prinsippet om såkalt « enkel frivillighet »). I sistnevnte tilfelle må det inngås en kontrakt med Forsvaret. Kontraktstidens lengde foreslås satt til 2 år, mens lengden av den maksimale aktive tjenesteperiode innenfor en kontraktsperiode etter lovforslaget vil være 1 år. Kongen bør imidlertid kunne gjøre unntak i særlige tilfeller.
Tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner vil således være undergitt prinsippet om enkel frivillighet. Det foreslås likevel at den som har undertegnet kontrakt, kan si opp denne - med tre måneders varsel - hvis kontraktsforpliktelsen blir realisert. Kontraktene vil for øvrig muliggjøre umiddelbar fritakelse for pliktene dersom vektige sosiale, helsemessige eller velferdsmessige grunner foreligger.
Det er ikke aktuelt å beordre vernepliktige mannskaper, vervede, kontraktsbefal eller sivile som ikke har undertegnet kontrakt. Unntak fra frivillighetsprinsippet foreslås imidlertid gjennomført for yrkesbefal. Også for denne personellgruppe kan det imidlertid argumenteres med at de egentlig omfattes av frivillighetsprinsippet, ved at de frivillig foretar et yrkesvalg som de på forhånd vet kan innebære beordring til deltakelse i fredsoperasjoner utenlands. En beordringsadgang vil bare gjelde for befal som yrkestilsettes etter at ny lov er trådt i kraft, og det er først når en med rekruttering av frivillige ikke klarer å oppnå tilfredsstillende deltakelse, at beordringsadgangen kan virkeliggjøres. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser og interesser kan i disse tilfeller måtte gå foran den enkeltes eventuelle ønske om ikke å delta. Også for yrkesbefalet vil det bli gitt adgang til å søke seg fritatt for beordringsplikten dersom vektige sosiale, helsemessige eller velferdsmessige grunner foreligger. Yrkesbefal som beordres, har for øvrig muligheten for å si opp stillingen i Forsvaret med tre måneders varsel. Eventuell resterende plikttjeneste må imidlertid avtjenes i Norge.
Idet den unntaksvise beordringsadgang kun vil gjelde for yrkesbefal som tilsettes etter lovens ikrafttredelse foreslås visse overgangsordninger. For det første vil det være nødvendig å sette som vilkår for tjenestegjøring i særskilte militære enheter/tjenestestillinger som er aktuelle for innsats i internasjonale fredsoperasjoner, at personell som søker seg til slik tjeneste, må inngå bindende kontrakter. For det andre foreslås at yrkesbefal som er tilsatt før lovens ikrafttredelse, gis adgang en gang for alle til frivillig å akseptere lovens unntaksvise beordringsadgang, som da vil gjelde for dem på lik linje som for befal yrkestilsatt etter lovens ikrafttredelse.
Lovforslaget åpner for at alle norske statsborgere i utgangspunktet kan tjenestegjøre i internasjonale fredsoperasjoner. Nærmere kvalifikasjonskrav o.l. vil bli fastsatt av Kongen. Det åpnes også for at utlendinger unntaksvis kan gis anledning til å gjøre tjeneste som medlem av norsk styrke i en internasjonal fredsoperasjon.
Forslaget innebærer at tjenestegjørende personell vil være omfattet av tjenestemannsloven. Visse unntak fra tjenestemannsloven bør fastsettes, for å tilpasse loven til den spesielle tjenestegjøring som deltakelse i fredsoperasjoner innebærer. Det foreslås lovfestet at arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse under tjenestegjøring i utlandet.
Hjemsendelse av personell mot deres vilje (innen Forsvaret benyttes begrepet repatriering om slik hjemsendelse) er en avgjørelse som i dag har et uavklart forhold til saksbehandlingsreglene bl.a. i forvaltningsloven. Det foreslås en uttrykkelig lovhjemmel for repatriering, og at Kongen gir nærmere regler om hvilke forhold som kan medføre repatriering. Forvaltningslovens regler om saksforberedelse, klage og omgjøring vil ikke gjelde ved behandling av saker om repatriering. Kongen bør imidlertid gi egne bestemmelser om klage og om virkningene av slik klage. Dette vil være i samsvar med gjeldende praksis. Det vises til at departementet i 1993 som en prøveordning nedsatte en rådgivende nemnd for behandling av klager på repatrieringsvedtak. Ordningen vil bli vurdert og eventuelt stadfestet ved forskrift.
Lovutkastet har vært sendt en rekke instanser for uttalelse, hvorav følgende har avgitt realitetsuttalelse:
|
Administrasjonsdepartementet |
|
Akademikernes Fellesorganisasjon |
|
Befalets Fellesorganisasjon |
|
FN-veteranenes Landsforbund |
|
Kommunal- og arbeidsdepartementet |
|
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening |
|
Landsorganisasjonen i Norge |
|
Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet |
|
Norske Reserveoffiserers Forbund |
|
Næringslivets Hovedorganisasjon |
|
Ombudsmannen for Forsvaret
|
Uttalelsene gjelder:
| - |
Kontraktsinngåelse - enkel eller dobbel frivillighet |
| - |
Unntaksvis adgang til å beordre yrkesbefal tilsatt etter lovens ikrafttredelse |
| - |
Forholdet til tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven |
Uttalelsene og departementets vurderinger fremgår under de respektive punkter i proposisjonen.
Spørsmålet om en betinget beordring av yrkesbefal er særlig omstridt. Norges Offisersforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Befalets Fellesorganisasjon og Norsk Tjenestemannslag går sterkt imot muligheten for beordring av yrkesbefal til tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner. Det fokuseres særlig på spørsmålet om det er behov for en lovhjemmel som åpner for en slik beordringsadgang. Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening og Generaladvokaten støtter imidlertid forslaget.
Departementet viser bl.a. til at hovedregelen om frivillighet også vil gjelde for yrkesbefal idet et vilkår for beordring vil være at det til en konkret operasjon ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende deltakelse ved bruk av frivillige. Departementet anser den foreslåtte lovendring nødvendig for å kunne oppfylle de forpliktelser som f.eks. FN-medlemskapet innebærer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Jakobsen og Rygg, fra Høyre, Espeli og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, Fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til Innst.S.nr.135 (1992-1993) og Innst.S.nr.23 (1994-1995) hvor komiteen behandlet prinsippene for Norges militære FN-engasjement på grunnlag av St.meld. nr. 14 (1992-1993) og St.meld. nr. 46 (1993-1994).
Komiteen viser også til at den endrede internasjonale situasjonen har medført nye utfordringer og økt innsats når det gjelder Norges bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, og viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.7 Tillegg nr. 1 (1995-1996) om Norges deltakelse i IFOR.
Komiteen vil understreke at Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner i dag er meget omfattende og at Stortinget har bedt Regjeringen legge fram et forslag til lov som regulerer tjenesteforhold, tjenesteplikt og tjenestegjøring for personell som deltar i slike operasjoner.
Komiteen viser i den forbindelse til dagens uklare rettstilstand knyttet til norsk militært personells tjenestegjøring i operasjoner som ikke gjelder våre NATO-forpliktelser og at behovet for ny lovgivning på dette området er omtalt i de to forannevnte stortingsmeldinger.
Komiteen er enig i den avgrensning av lovens virkeområde som foreslås og som innebærer at den nye loven må vike i forhold til vernepliktsloven, annen tjeneste i utlandet, at loven bare skal gjelde for operasjoner som krever bruk av militære styrker og at den som inngår kontrakt gis adgang til å velge en kontrakt som begrenser lovens virkeområde for vedkommende. Dette innebærer at rene sivile hjelpeorganisasjoner o.l., hvor oppgavene like godt kunne blitt utført av sivilt personell, f.eks. oppgaver i forbindelse med naturkatastrofer, eller hvor humanitær nødhjelp av andre årsaker er nødvendig, faller utenfor lovens virkeområde.
Komiteen har merket seg at begrepet « Internasjonale fredsoperasjoner » omfatter enhver militæroperasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter.
Komiteen viser til at flere høringsinstanser er betenkt over omfanget av lovens virkeområde og den fullmakt som gis. Bl.a. skriver Landsorganisasjonen i Norge i sin høringsuttalelse følgende:
|
« Dreiningen fra prinsippet om det passive forsvar av norsk territorium og innsats i NATO-fellesskapet, til en mer offensiv bruk av norske militære styrker utenfor disse områdene synes å være åpenbar. Hvor langt man bør gå i denne retning er vanskelig å bedømme. LO foreslår derfor egnede begrensninger i loven som kan legge til grunn et særlig forsiktighetsprinsipp i vår utenrikspolitikk på dette området. » |
Komiteen viser til at flere høringsinstanser mener det bør komme klarere fram i lovforslaget at det bare er Stortinget som kan bestemme hvilke operasjoner som Norge kan delta i.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at det i høringsutkastet utrykkelig ble presisert at loven ikke oppstilte som vilkår at operasjonen skal ha et bestemt mandat fra, eller må foregå i regi av, bestemte internasjonale organisasjoner som f.eks. FN, OSSE eller VEU. Flertallet er enig i begrunnelsen om at norske politiske myndigheter til enhver tid må stå fritt til å avgjøre hvorvidt norske styrker skal delta i en bestemt operasjon.
Flertallet er av den oppfatning at det vil være vanskelig og uhensiktsmessig i en formell lov å legge utenrikspolitiske føringer som begrenser at norske politiske myndigheter til enhver tid må stå fritt til å avgjøre hvorvidt norske styrker skal delta i en bestemt operasjon.
Flertallet vil understreke at lovutkastet gjelder personellets rettigheter og plikter i tilfeller hvor kompetente norske myndigheter har besluttet at norske styrker skal settes inn. Flertallet mener derfor at det ikke er grunn til å regulere forhold som angår den norske politiske beslutningsprosess forut for deltagelse.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enige i at det ikke er hensiktsmessig i selve loven å nevne aktuelle internasjonale organisasjoner som oppdrags- eller mandatgivere. Disse medlemmene viser imidlertid til Innst.S.nr.23 (1994-1995) hvor disse partiene gikk inn for at norsk deltagelse i militære operasjoner utenfor NATOs og Vestunionens ansvarsområde ( « out of area ») bare skal kunne skje på grunnlag av en anmodning fra FN eller OSSE og etter samtykke av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Et forslag om en slik forutsetning ble nedstemt ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (1993-1994).
Komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen slår fast at hovedregelen bør være at tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner skal baseres på frivillighet og at det ikke er aktuelt å beordre vernepliktige mannskaper, vervede, kontraktsbefal eller sivile til slik tjeneste. Komiteen er enig i at en person som ønsker å tjenestegjøre i medhold av loven, skal ha mulighet til å reservere seg helt frem til utsendelse, etter prinsippet om dobbel frivillighet. Komiteen har merket seg at departementet på generelt grunnlag går inn for at reservasjonsretten ikke skal gjelde for den som frivillig har avgitt bindende erklæring, etter prinsippet om enkel frivillighet.
Komiteen viser til at departementet i proposisjonen følger opp forslaget i St.meld. nr. 46 (1993-1994) om at det gis en lovhjemmel for å kunne beordre yrkesbefal til deltagele i militære fredsoperasjoner utenfor landets grenser. Komiteen vil minne om at komiteen var delt i spørsmålet om beordring da Stortinget behandlet St.meld. nr. 46 (1993-1994), og viser til Innst.S.nr.23 (1994-1995).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, unntatt Marie Brenden, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at den enkelte alternativt på et tidligere tidspunkt kan velge at avgitt frivillighetserklæring skal være bindende, og som dermed i utgangspunkt ikke kan trekkes tilbake etter prinsippet om enkel frivillighet. I sistnevnte tilfelle må det inngås en kontrakt, som normalt vil være bindende i to år regnet fra inngåelsestidspunktet. Flertallet vil vise til at forslaget videre innebærer at den enkelte kan velge mellom tre forskjellige kontraktstyper. Alle som undertegner kontrakt vil være undergitt prinsippet om enkel frivillighet. Flertallet er enig i at den enkelte likevel kan si opp sin stilling med tre måneders varsel hvis kontraktsforpliktelsen blir realisert. Kontraktene vil også muliggjøre umiddelbar fritakelse fra plikten dersom vektige sosiale, helsemessige eller velferdsmessige grunner foreligger.
Flertallet er enig i at hovedprinsippet om frivillighet er i samsvar med praksis i etterkrigstiden ved deltagelse i utenlandske krise- og hjelpeoppdrag og i FNs fredsbevarende operasjoner. Flertallet er også enig i intensjonen om at alt personell skal kunne rekrutteres blant frivillige. Først dersom dette viser seg ikke å være mulig, kan unntak gjøres for yrkesbefals vedkommende. Flertallet viser videre til at frivillighetsprinsippet vil gjelde både ved rekruttering internt blant Forsvarets personell og fra sivil sektor.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at flere høringsinstanser - bl.a. Norsk Offisersforbund, Landsorganisasjonen og Norsk Tjenestemannslag - mener at det ikke er grunnlag for å bruke enkel frivillighet overfor andre enn de som skal tjenestegjøre i NATOs utrykningsstyrke, IRF.
Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.23 (1994-1995) hvor disse partiene fant det naturlig « at det for personell som inngår i IRF-styrken avtalefestes at mannskapene er villig til å la seg beordre til tjeneste i utlandet, s.k. enkel frivillighet ». Disse medlemmene mener fortsatt at prinsippet om enkel frivillighet bør begrenses til det personell som tjenestegjør i IRF-styrken og således ikke gjelde for FN-beredskapsstyrken.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.136 (1992-1993) der norsk deltagelse i IRF ble behandlet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går imot norsk deltagelse i IRF.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Brenden, vil understreke at hovedoppgaven for vårt militære forsvar er å beskytte vår frihet og vårt territorium. Vårt medlemskap i NATO har samme hensikt.
Dette medlem vil også understreke det gjensidige ansvaret som er nedfelt i NATO- traktaten « en for alle, alle for en » som gjør hele NATO-området til « vårt område ».
Dette medlem mener dette prinsipp er en grunnfestet holdning i den norske befolkning der det ikke er tvil om at alle vernepliktige norske menn - menige som befal - har plikt til å stille opp for forsvarsalliansen i en krise- eller krigssituasjon.
Dette medlem ser det økende behov for fredsoperasjoner utenom NATO-området, og mener Norge gjør en viktig innsats i oppdrag for FN. Men dette medlem vil peke på at dette er oppgaver som kommer i tillegg til Forsvarets hovedoppgaver, og mener tvang til deltakelse i slike styrker er et helt nytt ptinsipp.
Dette medlem mener at deltakelse i operasjoner utenom NATO-området fortsatt må baseres på frivillige mannskaper og forskjellige typer frivillig inngåtte bindende kontrakter for deltakelse i slike operasjoner.
Dette medlem går derfor mot lovens § 4.
Et annet mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Marie Brenden fra Arbeiderpartiet, viser til at disse medlemmene fremmet følgende forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (1993-1994):
|
« Stortinget gir ikke sin tilslutning til at yrkesbefal skal kunne beordres til utenlandstjeneste som går ut over den tjeneste som er hjemlet i Vernepliktsloven. » |
Disse medlemmene viser til sine respektive merknader i Innst.S.nr.23 (1994-1995) og vil gjenta at tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som krever bruk av militære styrker fortsatt må baseres på frivillighet.
Disse medlemmene viser videre til at mange høringsinstanser, bl.a. Norges Offisersforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Befalets Fellesorganisasjon og Norsk Tjenestemannslag, har gått sterkt imot departementets forslag om å gi lovhjemmel for tvangsbeordring av yrkesbefal. Selv om det i forslaget er lagt inn en del begrensende elementer, mener disse medlemmene at det er viktig at prinsippet om frivillighet står fast og at en unngår å hjemle en beordringsadgang i lovverket, selv om det, etter departementets mening, bare unntaksvis vil være aktuelt å benytte adgangen til tvangsbeordring av personell til tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Disse medlemmene vil derfor gå imot at det i loven gis hjemmel for slik beordring og mener prinsippet om frivillighet bør inn i loven.
Komiteen viser til at alle som i dag deltar i utenlandsoperasjoner, har status som tjenestemenn, eventuelt embedsmenn. Også vernepliktige mannskaper som verver seg til FN- tjeneste, tilsettes etter dagens regler som midlertidige tjenestemenn i medhold av tjenestemannsloven. Komiteen er enig i at dette bør videreføres.
Komiteen mener at tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som krever bruk av militære styrker, avviker sterkt fra de arbeidsforhold som i dag reguleres av bl.a. lov om arbeidervern og arbeidsmiljø og tjenestemannsloven som angår statens tjenestemenn m.m. Komiteen er derfor enig i at arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ikke skal gjelde for tjenestegjøring i de fredsoperasjoner den nye loven omhandler, og har registrert at det stort sett har vært enighet om dette i høringsrunden. Dette innebærer bl.a. at tjenestemannslovens bestemmelse om tjenestemannens rett til å si opp sin stilling ikke skal gjelde. Komiteen er enig i forslaget om i stedet å ha en egen bestemmelse om oppsigelse, som i alt vesentlig går ut på at oppsigelsesfristen skal være 3 måneder uavhengig av tjenestetidens lengde.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at den foreslåtte regel om tre måneders oppsigelsestid må gjøres gjensidig, slik at den som har inngått kontrakt skal være sikret lønn i minimum tre måneder, selv om oppdraget skulle være avsluttet før den tid.
Komiteen er enig i at det i loven bør inngå en uttrykkelig hjemmel for hjemsendelse eller såkalt repatriering og at forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse, klage, omgjøring og tidsfrister ikke kommer til anvendelse.
Komiteen viser til at norske styrker i utlandet ofte inngår i en flernasjonal styrke underlagt ikke-nasjonal kommando og at repatriering må skje raskt og at forvaltningslovens saksbehandlingsregler således kan hindre hjemsendelse. Komiteen forutsetter imidlertid at unntak fra forvaltningslovens bestemmelser bare angår selve hjemsendelsen slik at tjenestemannsloven og forvaltningsloven gjelder når den repatrierte er kommet hjem. Dette innebærer etter komiteens mening bl.a. at eventuell klage på oppsigelse eller avskjed vil ha oppsettende virkning til klagen er avgjort.
§ 1
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at det bør gå fram av loven at det bare er Stortinget som kan bestemme hvilke operasjoner Norge kan delta i, og går inn for at § 1, første ledd skal lyde:
« Denne lov gjelder tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som er godkjent av Stortinget. »
§ 2.
Komiteen støtter proposisjonen.
§ 3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener prinsippet om frivillighet bør inn i loven. Disse medlemmer mener også at det bør gå fram av loven at Kongen skal avgjøre hvilke personer Forsvaret kan inngå kontrakt med og hvilke personer som ikke kan omfattes av slike kontrakter, og foreslår at § 3 skal lyde:
« Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner skal baseres på frivillighet.
En person kan ved skriftlig kontrakt forplikte seg til å tjenestegjøre i en internasjonal fredsoperasjon.
En kontrakt kan inneholde samtykke til deltakelse i enhver type, i en bestemt type eller i en konkret utpekt internasjonal fredsoperasjon.
En kontraktsperiode skal ikke overstige to år, og den aktive tjenesteperiode skal innenfor kontraktsperioden samlet ikke overstige ett år.
Kongen bestemmer hvilke personer som kan inngå forpliktende kontrakt etter denne paragraf. Kongen kan bestemme at fjerde ledd ikke skal gjelde for personer som tjenestegjør i særskilte tjenestestillinger i Forsvaret. »
§ 4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, alle unntatt Brenden, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Brenden fra Arbeiderpartiet, viser til sine merknader og vil gå imot paragrafen.
§ 5.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og går inn for at § 5 annet ledd skal lyde:
« Ved oppsigelse av kontrakten oppebæres lønn i tre måneder, selv om oppdraget skulle bli av kortere varighet. »
Komiteen slutter seg til proposisjonens øvrige paragrafer.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som er godkjent av Stortinget.
Forslag 2
§ 3 skal lyde:
Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner skal baseres på frivillighet.
En person kan ved skriftlig kontrakt forplikte seg til å tjenestegjøre i en internasjonal fredsoperasjon.
En kontrakt kan inneholde samtykke til deltakelse i enhver type, i en bestemt type eller i en konkret utpekt internasjonal fredsoperasjon.
En kontraktsperiode skal ikke overstige to år, og den aktive tjenesteperiode skal innenfor kontraktsperioden samlet ikke overstige ett år.
Kongen bestemmer hvilke personer som kan inngå forpliktende kontrakt etter denne paragraf. Kongen kan bestemme at fjerde ledd ikke skal gjelde for personer som tjenestegjør i særskilte tjenestestillinger i Forsvaret.
Forslag 3
§ 5 skal lyde:
Person som har inngått kontrakt som nevnt i § 3, kan si opp kontrakten med tre måneders varsel. Oppsigelse kan ikke skje før vedkommende er blitt beordret til tjeneste.
Ved oppsigelse av kontrakten oppebæres lønn i tre måneder, selv om oppdraget skulle bli av kortere varighet.
Den som kan beordres i medhold av § 4 første eller andre ledd, kan når som helst søke seg fritatt fra tjenesteplikten. Slik søknad skal innvilges dersom vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner foreligger.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte slikt
vedtak til lov
om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner.
§ 1. Lovens virkeområde og forholdet til andre lover
Denne lov gjelder tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner.
Med internasjonale fredsoperasjoner menes i denne lov humanitære hjelpeaksjoner, konfliktforebyggende, fredsbevarende, fredsopprettende og andre lignende operasjoner i utlandet, som krever bruk av militære styrker.
Loven gjelder ikke for tjeneste pålagt med hjemmel i lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.
Under tjenestegjøring i utlandet gjelder ikke lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 2 , 4 , 5 og 11 kommer ikke til anvendelse. For øvrig gjelder tjenestemannsloven for tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner.
§ 2. Personer som kan tjenestegjøre i norsk styrke
Den tjenestegjørende må være norsk statsborger.
Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen likevel tillate andre personer å gjøre tjeneste som medlem av en norsk styrke i en internasjonal fredsoperasjon.
§ 3. Kontraktsinngåelse
En person kan ved skriftlig kontrakt forplikte seg til å etterkomme en beordring til tjeneste i en internasjonal fredsoperasjon.
En kontrakt kan inneholde samtykke til deltakelse i enhver type, i en bestemt type eller i en konkret utpekt internasjonal fredsoperasjon.
En kontraktsperiode skal ikke overstige to år, og den aktive tjenesteperiode skal innenfor kontraktsperioden samlet ikke overstige ett år.
Kongen kan bestemme at tredje ledd ikke skal gjelde for personer som tjenestegjør i særskilte tjenestestillinger i Forsvaret.
§ 4. Beordring
Den som har inngått kontrakt som nevnt i § 3, kan beordres til å gjøre tjeneste i samsvar med kontrakten.
Dersom tilfredsstillende deltakelse ellers ikke kan oppnås, kan Kongen beordre yrkesbefal til å gjøre tjeneste i en internasjonal fredsoperasjon, selv om kontrakt om dette ikke er inngått.
Beordring til tjeneste i en internasjonal fredsoperasjon kan ikke finne sted i andre tilfeller enn nevnt her.
§ 5. Oppsigelse m.m.
Person som har inngått kontrakt som nevnt i § 3, kan si opp kontrakten med tre måneders varsel. Oppsigelse kan ikke skje før vedkommende er blitt beordret til tjeneste.
Yrkesbefal som er tjenestemann, og som i medhold av § 4 andre ledd beordres til å gjøre tjeneste i en internasjonal fredsoperasjon, kan si opp sin stilling i Forsvaret med tre måneders varsel. Fratredelse fra stilling som yrkesbefal skjer likevel ikke før eventuell resterende plikttjeneste er avtjent i Norge.
Den som kan beordres i medhold av § 4 første eller andre ledd, kan når som helst søke seg fritatt fra tjenesteplikten. Slik søknad skal innvilges dersom vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner foreligger.
§ 6. Hjemsendelse
Den som deltar i en internasjonal fredsoperasjon, kan hjemsendes fra tjenesten (repatrieres) etter bestemmelser fastsatt av Kongen.
Forvaltningsloven kapittel IV og VI gjelder ikke ved behandling av saker om hjemsendelse.
§ 7. Forskrifter
Kongen gir forskrifter om
| a) |
maksimal tjenesteperiode som kan pålegges yrkesbefal i medhold av § 4 andre ledd, |
| b) |
hvordan utvelgelse til internasjonale fredsoperasjoner skal skje, herunder om kvalifikasjoner og øvrige vilkår for tjenestegjøring, |
| c) |
innholdet i kontrakter som nevnt i § 3, herunder om varslingsfrister ved innkalling til tjeneste, |
| d) |
behandling av søknader som nevnt i § 5 tredje ledd, |
| e) |
klage over avgjørelse om hjemsendelse og om virkningene av slik klage, og |
| f) |
arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i internasjonale fredsoperasjoner. |
§ 8. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 4 andre ledd gjelder ikke for yrkesbefal som er tilsatt før lovens ikrafttredelse, med mindre den enkelte ved skriftlig erklæring ugjenkallelig har akseptert å være underlagt slik beordringsplikt.
§ 9. Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
| 1. |
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. skal § 65 A nr. 1 andre ledd lyde: |
Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av inntil 14 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, såfremt arbeidstaker så snart som mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker, melder fra om det til arbeidsgiver.
| 2. |
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 463 femte ledd første punktum lyde: |
Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid helt eller delvis skal gis anvendelse ved norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 18. desember 1995.
|
| Hans J Røsjorde, |
Johan J Jakobsen, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |