Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, mener åpenhet i den offentlige forvaltning er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Manglende åpenhet kan føre til at beslutninger fattes uten at de det angår er informert, og uten at instanser det er naturlig å høre har fått gitt sitt syn til kjenne.
Komiteen viser i den forbindelse til at det i Norge er en kontinuerlig debatt, med utgangspunkt i ønskeligheten av - og behovet for - innsyn, åpenhet og offentlighet i forvaltningen. Komiteen er glad for den fokusering som er omkring dette. Komiteen vil i den forbindelse vise til de utfordringer og muligheter innføring av ny teknologi medfører innen den offentlige forvaltning.
Komiteen viser til at økt åpenhet var et vesentlig mål for Stortingets arbeid med den nåværende kommuneloven. Både plikten til åpenhet, og til informasjon om kommunenes og fylkeskommunens arbeid var her sentralt.
Komiteen viser til at erfaringene med kommuneloven så langt ikke fullt ut har innfridd målet om økt åpenhet og ber departementet ta hensyn til dette i den varslede revisjonen av loven. Komiteen vil i den forbindelse peke på kommunelovens intensjon om å gi de folkevalgte økt innflytelse i budsjettprosessen. Dette utifra en erkjennelse at det i mange kommuner har vært den administrative ledelse som har lagt premissene for den politiske debatten med sine budsjettframlegg. Komiteen mener det er viktig å styrke de folkevalgtes reelle innflytelse i alle faser av den kommunale beslutningsprosess, og at budsjettarbeidet i den sammenheng er den viktigste enkeltsak. Komiteen viser i den forbindelse til de vurderinger som ble gjort av det såkalte kommunelovutvalget, som forberedte arbeidet med den nåværende kommuneloven:
|
« Utvalget mener at også administrasjonssjefens saksframlegg (for nemnda) fortsatt bør være offentlig, både når det gjelder årsbudsjett og økonomiplan. Utvalget peker imidlertid på at dagens ordning fører til at « administrasjonens innstilling i urimelig grad binder opp den politiske prioriteringsprosess, fordi den blir gjort offentlig og danner utgangspunktet for en debatt som er i gang før de folkevalgte overhodet har startet sitt arbeid med saken ». For å ivareta hensynet til den politiske beslutningsprosess, foreslår utvalget at det for administrasjonssjefens saksframlegg skal gjelde utsatt offentlighet. » |
Komiteen ser at det i en del kommuner og fylkeskommuner kan gis inntrykk av at vesentlige deler av budsjett og økonomiplan i realiteten er vedtatt før det blir offentlig kjent. Dette selv om budsjettforslag og økonomiplan som et minimum skal være offentlig i henholdsvis 8 og 14 dager før det fattes endelig vedtak i kommunestyre/fylkesting. Komiteen ser at dette er et resultat av at den politiske sammensetningen av formannskap/fylkesutvalg er tilsvarende hva den er i kommunestyre/fylkesting.
Komiteen finner allikevel grunn til å minne om at det i de fleste kommuner/fylkeskommuner praktiseres en åpenhet som går utover de minstekrav som kommuneloven setter. Det vises i den forbindelse til de foreløpige undersøkelser som er gjort av Norsk presseforbund, som viser at det i over 50 % av landets kommuner praktiserer en åpenhet i beslutningsprosessen som går utover lovens minstekrav.
Komiteen støtter de intensjoner som forslagsstiller har om økt åpenhet i den kommunale beslutningsprosess. Komiteen ønsker samtidig å få belyst mulighetene for å kombinere dette ønsket med behovet for årsbudsjett og økonomiplan. Komiteen mener samtidig det vil være rett å utvide den perioden som er mellom formannskaps-/fylkesutvalgs- og kommunestyre-/fylkestingsbehandling for årsbudsjett, slik at denne blir tilsvarende som for økonomiplanen.
Komiteen viser til brev fra departementet av 12. mars 1996 hvor departementet skriver følgende:
|
« Kommunelovens bestemmelser om utsatt offentlighet for administrasjonens saksframlegg kan i praksis føre til at innbyggerne får mindre tid til å sette seg inn i budsjettforslaget før kommunestyre-/fylkestingsbehandlingen. Departementet ser det som viktig at et lovbestemt krav om offentlig ettersyn blir reelt. I proposisjonen med forslag til justeringer i kommuneloven som snart skal legges fram, vil det derfor bli foreslått å forlenge denne fristen til 14 dager. » |
Komiteen ser en slik forlengelse som ønskelig, men vil i tillegg be Regjeringa vurdere andre forslag til endring av kommuneloven slik at hensynet til åpenhet kan bedres, uten at dette svekker de folkevalgtes innflytelse i budsjettarbeidet.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« I.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:
§ 45 nr. 3 første punktum skal lyde:
Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. »
« Stortinget ber Regjeringa vurdere endringer av kommuneloven, slik at hensynet til åpenhet kan bedres, uten at dette svekker de folkevalgtes innflytelse i budsjettarbeidet. »