2.1 Sammendrag

       I kap. 2 i proposisjonen gir departementet en beskrivelse av postmarkedets tre hovedområder: Enerettsområdet, basistjenester utenom enerettsområdet, og andre tjenester.

       Enerettsområdet har i stor grad bidratt til at Postverket er den dominerende aktør i postmarkedet. Det må forventes at Postverkets lovhjemlede enerett framover vil få redusert betydning som følge av alternative tilbud, jf. overgang til elektronisk informasjonsteknologi. Staten kan ikke øke overskuddet fra Postverkets enerettsområde ved f.eks. portoøkninger utover markedstilpassede priser. Dette ville i tilfelle bare føre til at kunder i større grad ville gå over til å bruke alternative tilbud som elektronisk post, telefax m.m.

       Skal Postverket sikre sin konkurranseevne slik at det fortsatt kan stå fram som en sterk og effektiv infrastrukturbedrift, må det framover i betydelig grad vektlegge utvikling av tilleggstjenester og produkter utover basistjenestene. Det er viktig at Postverket til enhver tid er en moderne og effektiv distribusjonsbedrift som utnytter sine ressurser til beste for det samfunn det skal betjene. Det må aktivt utvikle sitt produktspekter med hensikt å konkurrere på de områder som er naturlig i forhold til den hovedoppgave, formidling av basistjenester, det er pålagt. Dette er viktig og nødvendig for at man i Norge skal kunne opprettholde servicegraden i basistjenesten som skal være tilgjengelig for befolkningen i hele landet.

       Når det gjelder oversikt over postlovgivningen i Danmark, Sverige og Finland, og postvirksomhet i EU/EØS-området, kan det vises til kap. 3 i proposisjonen.

       Et utkast til rådsdirektiv (EU) åpner for en gradvis deregulering av postområdet. Universelle tjenester skal tilbys i hele EU til rimelige priser og med høy kvalitet. I utkastet foreslås bl.a. at det enkelte land kan opprettholde et enerettsområde for brev med vekt inntil 350 gram, og en prisgrense på maksimum 5 x grunntaksten. Et vedtatt direktiv vil være EØS-relevant, og Norge må da ta standpunkt til om det skal tas inn i EØS-avtalen eller ikke. Regelverket vil bli forelagt Stortinget dersom det antas at det kan gå ut over de rammevilkår Stortinget har gitt på postområdet.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at postmarkedet preges av utviklingen innen informasjonsteknologien og at både bedrifts- og privatkunder tar i bruk nye teknologiske formidlingsmåter på postområdet og at dette fører til nedgang i skranketjenestene. Komiteen vil allikevel understreke at det fortsatt er behov for manuelle forsendelsesmåter da bl.a. en del av brukerne ikke behersker den nye teknologien. Utvikling av ny teknologi stiller samtidig store utfordringer til samfunnet for å legge til rette for at innbyggerne i hele landet får ta del i den teknologiske utviklingen.

       Komiteen vil understreke at Postverket med sitt landsdekkende nett har gode muligheter for å oppnå større markedsandeler på konkurransemarkedet. Komiteen har merket seg at også departementet understreker betydningen av at Postverket må vektlegge utvikling av tilleggstjenester og produkter, slik at konkurranseevnen sikres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fortsatt skal være enhetlige portotakster i hele landet på de tjenester som kommer inn under eneretten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Postverkets satsing på såkalte « tilleggstjenester og produkter » har som mål å øke Postverkets lønnsomhet totalt, og finner dette positivt. Disse medlemmer finner det riktig at Postverket ut fra lønnsomhetsbetraktninger også engasjerer seg på konkurranseutsatte områder, og er av den oppfatning at det vil styrke etaten, noe som vil tjene brukerne. Et bredere servicetilbud vil gjøre det lettere å opprettholde de grunnleggende basistjenester. Disse medlemmer vil også vise til at et nærere samarbeid med andre offentlige etater kan styrke Postverket, og offentlig service generelt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det norske lovforslaget med hensyn til vektgrenser er likt med forslaget til rådsdirektiv når det gjelder enerettsområdet. Videre er disse medlemmer oppmerksom på at hvis rådsdirektivet blir vedtatt og gjort gjeldende for EØS-området, skal dette forelegges Stortinget hvis det antas å kunne gå ut over de rammevilkår Stortinget har gitt på postområdet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at satsing på tilleggstjenester og produkter ikke må gå på bekostning av Postverkets hovedoppgave som er å sikre privatpersoner og bedrifter formidling av basistjenester til god kvalitet og rimelige priser. God service, kvalitet, samt pålitelighet med hensyn til framsendingstid bør etter disse medlemmers oppfatning være et satsingsområde for Postverket både på enerettsområdet og der det åpnes for konkurranse med andre aktører. Dette bør etter disse medlemmers mening også være en målsetting innenfor formidling av basistjenester i hele landet.

       Disse medlemmer er enig i at Postverket skal være en moderne og effektiv distribusjonsbedrift som nytter ressursene til beste for samfunnet. Dette er etter disse medlemmers mening ikke i konflikt med at alle deler av landet skal ha tilgjengelighet til kassatjenester og en effektiv postformidling til rimelige priser og god kvalitet.

       Disse medlemmer er kjent med at det er lagt fram forslag til endringer i postloven i Sverige. Lovforslaget omhandler både postformidling og kassaservice. Det norske forslaget omhandler kun formidling av postsendinger. Videre er disse medlemmer kjent med at det er lagt fram et utkast til rådsdirektiv fra EU som omhandler deregulering av postområdet og universelle tjenester. I utkastet foreslås det at de enkelte land kan opprettholde enerettsområde for brev med vekt inntil 350 gram.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Posten over flere år har møtt økt konkurranse på ulike områder, blant annet som et resultat av den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer vil peke på at Postens tjenester må endres og moderniseres for å bli konkurransedyktig etter hvert som informasjonssamfunnet utvikler seg. Disse medlemmer viser til at nye elektroniske tjenester og betjeningsformer gir grunnlag for kortere framsendingstid og økt tilgjengelighet, noe stadig flere etterspør. Den nye teknologien medfører flere, bedre og mer varierte tjenester til norske forbrukere, samtidig som dette øker konkurransepresset mot Posten. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at Posten gis en styringsform som muliggjør en rask tilpassing til et stadig endret marked og en stadig skiftende virkelighet. Disse medlemmer vil peke på at endret postlov alene ikke sikrer forbrukerne de beste posttale tjenester til en riktig pris, men at såvel kostnads- som beslutningsstrukturen i Posten her er av stor innvirkning på disse forhold.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tidligere forslag om å omgjøre Posten til A/S. Disse medlemmer understreker videre at Postens markedstilpassing og forbrukerens krav til landsdekkende posttjenester til best mulig kvalitet til lavest mulig pris, tilsier at Postens monopoltjenester blir gjenstand for en sunn konkurranse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra såvel Administrasjonsdepartementet som Konkurransetilsynet som mener at bl.a. slike hensyn tilsier at en bør tillate konkurranse på alle postale tjenester. Disse medlemmer er enig i dette.

       Disse medlemmer vil derfor gå inn for en avvikling av enerettsområdet for Posten, men samtidig innføre en konsesjonsordning som vil sikre forbrukerne i hele landet landsdekkende basistjenester.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Postens enerettsområde avvikles fra 1. januar 1997. »