Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

§ 1. Lovens virkeområde

       Loven gjelder formidling av landsdekkende postsendinger mot vederlag.

§ 2. Lovens formål

       Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.

§ 3. Definisjoner

       I loven her forstås med

§ 4. Konsesjonspliktig postformidling

       Regelmessig formidling mot vederlag av postsendinger kan bare utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. Kongen kan gi forskrift om nærmere avgrensning av konsesjonsplikten.

       Konsesjonen kan tidsbegrenses.

       Departementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen skal falle bort ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven.

§ 5. Konsesjonsvilkår

       Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter § 4. Slike vilkår kan bl.a. gjelde:

       Vilkårene i en konsesjon kan endres:

§ 6. Enerett

       Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf § 5, fastsetter. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost og om at eneretten bare omfatter sendinger under en øvre prisgrense.

       Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.

§ 7. Frimerker og andre frankeringsmidler

       Ingen kan uten Kongens tillatelse utgi eller godta bruk av frimerker eller andre frankeringsmidler der Norge eller Noreg forekommer.

§ 8. Takster

       Departementet kan gi forskrift om at takster som benyttes av en postoperatør med konsesjon etter § 4 til § 6 må være godkjent av departementet.

§ 9. Avsenders råderett

       Avsender av postsending har råderett over postsendingen til den er utlevert til mottaker på bestemmelsesstedet.

       Departementet kan gi forskrift om avsenders råderett og om gebyr ved bruk herav.

§ 10. Adgang til å undersøke postsendinger

       Postoperatør kan åpne og undersøke postsending når det er grunn til mistanke om at sendingen ikke er forsvarlig innpakket i forhold til sendingens innhold eller inneholder ting som er farlig å sende. Er innholdet farlig kan sendingen tilintetgjøres.

       Departementet kan gi nærmere forskrift.

§ 11. Ubesørgelig postsending

       Departementet gir nærmere forskrift om når en postsending skal regnes som ubesørgelig og hvordan ubesørgelige postsendinger skal behandles, herunder om adgang for postoperatør til å åpne sending for å finne frem til avsender eller mottaker.

       Ubesørgelig postsending kan selges. Nettoutbyttet av salget skal utbetales til den som melder seg innen ett år etter at salget har funnet sted og godtgjør å ha krav på beløpet. Postsending som ikke har salgsverdi eller av andre grunner ikke bør legges ut for salg kan tilintetgjøres.

§ 12. Postlegging i utlandet

       Når en internasjonal overenskomst Norge er tilsluttet gir anledning til det, kan postoperatør nekte å formidle postsendinger som sender bosatt i dets territorium postlegger eller lar postlegge i utlandet med formål å oppnå rimeligere portobetingelser. Dette gjelder også når postsendingene er produsert i utlandet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift.

§ 13. Taushetsplikt

       Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør har varig taushetsplikt om det vedkommende gjennom virksomheten får kjennskap til om postsendingers avsendere, mottakere og innhold.

       Taushetsplikten gjelder ikke når det er plikt til å gi opplysninger etter bestemmelse i lov.

       Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika uten å åpne den. De som foretar slike undersøkelser har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke angår oppdraget.

§ 14. Postkasse på fremmed grunn

       Postkasse for mottak av post kan settes opp på fremmed grunn når Postverket finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.

§ 15. Postoperatørs merkeplikt

       Departementet kan gi forskrift om at postoperatør skal merke postsendinger med sitt firmanavn om de leveres mottakeren i postkasse.

§ 16. Rutetransportselskapers plikt til å befordre postsendinger

       Departementet kan pålegge rutetransportselskap å medta mot vederlag postsendinger for postoperatør som er pålagt en plikt til landsdekkende formidling av postsendinger etter § 5.

       Vederlagets størrelse kan fastsettes ved skjønn. Departementet kan fastsette at pålegget skal tre i kraft uten påvente av at skjønn avholdes.

§ 17. Registreringsplikt

       Det føres et register over postoperatører. Postoperatør har plikt til å registrere seg i departementet. Departementet fastsetter forskrift om registrering.

§ 18. Tilsyn

       Departementet fører tilsyn med at denne lov med forskrifter, og krav som fastsettes i eller i medhold av denne lov, overholdes.

       Departementet kan kreve at postoperatør gir de opplysningene som er nødvendige for å påse at denne loven og konsesjonsvilkårene blir overholdt. Opplysningene kan kreves levert skriftlig eller muntlig innen den frist departementet fastsetter.

       Departementet kan foreta stikkprøver og annen kontroll hos postoperatør. Departementet fastsetter forskrift om tilsyn og kontroll.

§ 19. Internkontrollsystem

       Departementet kan pålegge postoperatør å etablere et dokumentert internkontrollsystem for å påse at denne loven og konsesjonsvilkårene blir overholdt. Departementet kan gi forskrift om internkontroll.

§ 20. Gebyrer

       Departementet kan gi forskrift om konsesjonsgebyr til dekning av utgifter ved konsesjonsbehandling etter § 4, gebyr for dekning av utgifter ved registrering etter § 17 og gebyr til dekning av utgifter ved tilsyn etter § 18.

§ 21. Avgift

       Departementet kan pålegge postoperatør å betale avgift til staten til finansiering av landsdekkende formidling av postsendinger. Departementet kan gi forskrift om beregning av avgiften.

§ 22. Erstatning

       Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til erstatning for postsending som er skadd, bortkommet eller forsinket. Erstatningsansvaret bortfaller når reklamasjon ikke er fremsatt innen ett år, regnet fra dagen etter at sendingen er innlevert.

       Postoperatør kan betale erstatning utover det som følger av første ledd i henhold til leveringsvilkår denne tilbyr. Slike leveringsvilkår skal være lett tilgjengelige.

§ 23. Tvangsmulkt

       For å sikre at regler med hjemmel i loven her overholdes kan departementet treffe vedtak om en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet på.

§ 24. Straffeansvar

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 4, § 6 og § 7 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse, eller medvirker hertil, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Det samme gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 13. Overtredelse av denne lovs § 4, § 6 og § 7 påtales ikke av det offentlige uten begjæring fra departementet.

§ 25. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid.

§ 26 Endring i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 2 første ledd skal lyde:

       Loven gjelder ikke befordring av døde, befordring av flyttegods eller befordring som omfatter post som sendes gjennom Postverket eller omfattes av internasjonale postkonvensjoner.»

§ 211 første ledd skal lyde:

       Brev, telegram eller annen sending som er i postoperatørs eller teleoperatørs besittelse kan ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter reglene i § 203 og § 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.

§ 6-7 første ledd skal lyde:

       Tillits- og tjenestemenn og revisor i banken, og i Postverket, har taushetsplikt om det de i stillingsmedfør får kjennskap til om bankens eller bankkundes forhold hvis det ikke etter denne eller annen lov har plikt til å gi opplysninger. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av banken til en annen bank.