Til Odelstinget.
Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag som i hovedsak gjelder justeringer i noen av bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Forslag til endringer i kommuneloven var i løpet av 1995 ute på høring. Det kom inn over 200 høringsuttalelser, hvorav ca 130 fra kommuner. Det er generelt stor oppslutning om de foreslåtte endringene.
1.1 Nytt ordførervalg i perioden
1.1.1 Sammendrag
Departementet viser til at kommunelovens regel er at ordføreren skal velges for 4 år, mens det tidligere var 2-års valgperiode for ordfører. Under stortingsbehandlingen av kommuneloven ba kommunal- og miljøvernkomiteen departementet utrede nærmere regler for å velge ny ordfører i perioden. Departementet har innhentet et notat fra 1. amanuensis Helge O. Larsen ved Universitetet i Tromsø, som støtte for sin vurdering av eventuell lovendring. Notatet følger som vedlegg til proposisjonen.
Departementet peker på at siktemålet med å innføre 4-års valgperiode i den nye kommuneloven, var å sikre kontinuitet og stabilitet i dette vervet. Departementet mener at fritt ordførervalg i perioden vil kunne gi motsatt effekt. En slik ordning vil dessuten innebære et element av parlamentarisme i formannskapsmodellen. Departementet peker på at denne formen for blandingsmodell vil kunne gi uklare politiske ansvarslinjer. Adgang til å velge ny ordfører i perioden kan også bidra til å svekke ordførerens mulighet for koordinering og helhetlig styring. Departementets vurdering, som er i samsvar med Larsens konklusjon, er at det ikke foreslås adgang til nyvalg av ordfører i perioden.
1.1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rune E Kristiansen, Leif Lund og Unni Risholt, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, har ingen merknader og slutter seg til departementets vurdering.
1.2 Møte- og talerett for administrasjonssjefen i kontrollutvalget
1.2.1 Sammendrag
Departementet viser til at administrasjonssjefen har møte- og talerett i alle folkevalgte organer unntatt kontrollutvalget. Departementet har overveid å oppheve unntaket, evt. begrense det ved å åpne for møterett for administrasjonssjefen når kontrollutvalget behandler kontrollsaker som gjelder forholdet til de ansatte i administrasjonen, eller gi administrasjonssjefen rett til å uttale seg før kontrollutvalget behandler en sak. Et alternativ kunne være å gi kommunene/fylkeskommunene frihet til selv å avgjøre spørsmålet. Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke bør fremmes lovforslag om dette nå.
1.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets vurdering.
1.3 Forholdet mellom kjønnsrepresentasjon og gjennomgående representasjon
1.3.1 Sammendrag
Departementet viser til at kommuneloven har regler om kjønnsrepresentasjon ved valg til folkevalgte organer. Reglene innebærer at hvert kjønn som hovedregel skal være representert med minst 40 %. Ved forholdstallsvalg gjelder det den enkelte liste, ved flertallsvalg selve utvalget. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer, er regelen at begge kjønn skal være representert. For utvalg som bare skal bestå av medlemmer fra kommunestyret/fylkestinget (gjennomgående representasjon) og arbeidsutvalg for folkevalgte organer, gjelder reglene bare så langt det er mulig. Unntaket gjelder både der hver gjennomgående representasjon er bestemt i lov og der hvor kommunestyret/fylkestinget selv har vedtatt det. Etter likestillingsloven er det bare den lovbestemte gjennomgående representasjon som går foran reglene om kjønnsrepresentasjon, og departementet har vurdert hvorvidt kommuneloven bør endres tilsvarende. Departementet har kommet til at dette ville være en innskrenkning i kommunenes organisasjonsfrihet som ikke bør gjennomføres nå. Departementet vil imidlertid ta en samlet gjennomgang av reglene om kjønnsrepresentasjon i lys av hvordan de er blitt anvendt ved valg av utvalg m.v. etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995.
1.3.2 Komiteens merknader
Komiteen er kjent med at departementet arbeider med en evaluering av hvordan kommunelovens regler ble anvendt ved valg av utvalg m.v. etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995. Det tas sikte på å legge frem eventuelle lovendringsforslag på et senere tidspunkt, slik at eventuelle endringer kan vedtas før neste lokalvalg i 1999.
Komiteen forutsetter at eventuelle lovendringsforslag fremmes snarest mulig, slik at eventuelle suppleringsvalg som må foretas i nåværende valgperiode kan forholde seg til dette.
2.1 Valg av formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg ( § 8 nr. 2)
2.1.1 Sammendrag
Kommunelovens § 8 nr. 2 annet punktum fastsetter at valg av formannskap/fylkesutvalg skjer som forholdsvalg.
Departementet foreslår å gjeninnføre adgangen til å velge formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg (§ 8 nr. 2) med mindre minst ett medlem krever forholdsvalg. Dermed blir bestemmelsen i samsvar med det som gjaldt i den tidligere kommuneloven/fylkeskommuneloven.
Departementet peker på at mange kommuner og fylkeskommuner føler et behov for større frihet til å kunne organisere valgprosessen slik de selv ønsker det. Det vil samtidig innebære en forenkling av valget dersom det åpnes adgang til å velge formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg.
Departementet presiserer at et forslag om bruk av flertallsvalg i denne sammenhengen er et tilbud til de kommuner/fylkeskommuner som ønsker å benytte seg av denne ordningen.
2.1.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
2.2 Adgang for varaordfører til å nekte gjenvalg (§ 9 nr. 1)
2.2.1 Sammendrag
Retten til å nekte valg gjelder bare for den som har vært (fylkes) ordfører de siste fire år. Varaordfører har etter gjeldende rett ingen tilsvarende adgang til å nekte valg.
I likhet med det som gjelder for ordfører, foreslår departementet at også varaordfører kan nekte gjenvalg (§ 9 nr. 1).
De av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er enige i at også varaordfører bør ha adgang til å nekte gjenvalg.
En naturlig konsekvens av forslaget er at også ordføreren kan nekte valg til varaordfører.
2.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
2.3 Valgbarhet for regnskapsansvarlig for kommunal bedrift og interkommunal sammenslutning (§ 14 nr. 3)
2.3.1 Sammendrag
Departementet viser til at det følger av § 14 nr. 2 første punktum at den som er ansvarlig for regnskapet for en kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning, er utelukket fra valg både til folkevalgte organer som nevnt i § 14 nr. 1, samt til styre for kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning.
Departementet viser videre til innstillingen fra kommunal- og miljøvernkomiteen om kommuneloven, hvorav det synes klart at komiteen kun mente å utelukke den regnskapsansvarlige for en kommunal bedrift eller en interkommunal sammenslutning fra valg til styringsorganene i den kommunale bedriften eller interkommunale sammenslutningen.
Departementet kan ikke se noen hensyn som taler for å utelukke en regnskapsansvarlig for kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning fra valg til andre folkevalgte organer. Departementet foreslår derfor at lovteksten endres slik at den bringes i overensstemmelse med motivene, og at regelen behandles i et eget punkt i loven.
Antakelig beror det også på en feil at det i lovteksten ikke er nevnt fylkeskommunal bedrift på linje med kommunal bedrift, jf. § 11 nr. 1, eller interfylkeskommunal sammenslutning, jf. § 27, og departementet foreslår derfor at bestemmelsen også gjøres gjeldende for regnskapsansvarlig for disse.
For å gjøre det helt klart at en revisor ikke kan velges til styret for en inter(fylkes)kommunal sammenslutning vedkommende foretar revisjon for, foreslås det tatt inn en bestemmelse om dette i det nye punkt 3 i § 14.
2.3.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
2.4 Suspensjon av folkevalgt (§ 15 nr. 3)
2.4.1 Sammendrag
Departementet viser til at medlemmer av kommunale/fylkeskommunale organer ikke kan fjernes fra sine verv mot sin vilje, med mindre de blir fradømt vervet ved dom, eller det foreligger særskilt hjemmel for suspensjon. Omorganisering og nedlegging av organet kan også føre til at folkevalgte må gå fra sine verv.
Kommuneloven § 15 nr. 3 gir kommunestyret/fylkestinget suspensjonsadgang hvis det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot folkevalgte for et straffbart forhold som nevnt i straffelovens kapittel 11 eller 33 (forbrytelser og forseelser begått i offentlig tjeneste), og forholdet ifølge siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen/fylkeskommunen.
Departementet viser til at det er særlig behovet for tillit til de folkevalgte og det kommunale selvstyret som gjør det nødvendig å drøfte en utvidelse av suspensjonsadgangen.
Departementet foreslår å utvide adgangen til suspensjon av folkevalgte til også å omfatte de tilfeller der det foreligger siktelse eller tiltale for forhold nevnt i straffelovens kapitler 24, 25, 26 og 40 (økonomisk kriminalitet).
Høringsuttalelsene er med få unntak positivt innstilt til departementets forslag.
Etter en samlet vurdering hvor det blant annet er lagt vekt på rettssikkerhetshensyn, foreslår departementet at det innføres delegasjonsforbud for beslutning om suspensjon av folkevalgte.
2.4.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
2.5 Suppleringsvalg til varamedlemmer til formannskap og nemnder (§ 16 nytt nr. 5)
2.5.1 Sammendrag
Loven mangler regler om suppleringsvalg av vararepresentanter til formannskapet/fylkesutvalget og nemndene.
Henvendelser til departementet tyder på at kommunene føler behov for å ha regler som gir adgang til suppleringsvalg i løpet av valgperioden, særlig når det gjelder formannskapet. Departementet mener det kan være praktisk behov for regler om suppleringsvalg av vararepresentanter, både når det gjelder formannskap/fylkesutvalg og nemnder. Departementet foreslår derfor at loven bør endres slik at det åpnes adgang til å foreta suppleringsvalg når antallet vararepresentanter blir utilstrekkelig i løpet av valgperioden. Det bør også være adgang til å kunne velge midlertidige varamedlemmer, i de tilfeller hvor det er snakk om en tidsbegrenset mangel på varamedlemmer. Med hensyn til suppleringsvalg av vararepresentanter til nemndene, foreslås det åpnet for delegasjon av valgmyndighet til formannskap/fylkesutvalg.
2.5.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
2.6 Delegasjonsforbudet - « kommunestyret selv »
2.6.1 Sammendrag
Kommuneloven § 6 fastslår at kommunestyret og fylkestinget er de øverste styringsorganer i kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at de fatter vedtak på vegne av kommunen/fylkeskommunen så langt ikke annet er bestemt i lov. Det er imidlertid vid adgang til å delegere myndighet til andre folkevalgte organer og administrasjonen, se § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 23, § 25 og § 27.
Der hvor det ikke er delegasjonsadgang er det fastslått i den enkelte bestemmelse ved bruk av formuleringen « kommunestyret/fylkestinget selv », se f.eks. § 10 og § 11 nr. 1. Dette systemet innebærer at delegasjonsadgang kan tas for gitt når det i lovteksten bare står kommunestyret eller fylkestinget uten tilføyelsen « selv ». Etter at loven har vært praktisert i noe tid, har det imidlertid vist seg at lovgiver ikke har vært helt konsekvent i bruken av ordet « selv ». Enkelte steder må det tolkes inn et delegasjonsforbud uten at det framgår av lovens ordlyd at det skal være det. Dette ønsker departementet nå å rydde opp i, med den intensjon å gjøre systematikken fullstendig. Dette gjelder § 11 nr. 2 og 4, § 18 nr. 3, § 27 nr. 1, § 40 nr. 5 og § 56 nr. 1.
2.6.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
3.1 Sammendrag
Departementet viser til at det har hersket tvil om hva som skal til for å anse et forslag om innføring av parlamentarisk styreform for « reist », slik kommuneloven § 18 krever.
Departementet foreslår derfor at bestemmelsen presiseres.
Hensynet bak regelen om at forslag skal være reist, er at spørsmålet skal kunne bli gjenstand for diskusjon i forbindelse med kommunestyre-/fylkestingsvalget. Etter departementets mening vil dette hensynet være best ivaretatt ved en bestemmelse om at det sittende kommunestyret voterer over forslaget. Voteringen vil kunne ha betydning for innbyggernes valgsituasjon ved at de får et signal om hvor de ulike partiene står i forhold til saken.
På bakgrunn av de gjennomgående positive merknadene i høringsrunden, fremmer departementet forslag om at § 18 nr. 2 presiseres, slik at det framgår som et vilkår for å innføre parlamentarisme, at kommunestyret/fylkestinget har votert over forslaget i første behandlingsrunde.
Også voteringen må skje innen fristen (senest 31. desember i nest siste år av valgperioden).
Departementet foreslår at det ikke stilles krav om at forslaget oppnår flertall.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
4.1 Adgang til å innføre alternative samarbeidsformer ved kvalifisert (tre firedels) flertall (§ 25 nr. 1)
4.1.1 Sammendrag
Kommunestyrelovens § 25 nr. 1 pålegger kommunen/fylkeskommunen å opprette et partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen/fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det er opp til kommunen/fylkeskommunen å fastsette det nærmere innhold i utvalgets oppgaver. Partene kan avtale at sakene skal behandles på en annen måte.
Departementet har ansett det som lite tvilsomt at ordet « partene » viser til de ansatte gjennom sine organisasjoner og kommunen/fylkeskommunen. En avtale om avvikende ordning vil derfor måtte avtales mellom kommunen og de ansattes organisasjoner. Departementet forstår loven slik at den ikke gir hjemmel for at et flertall av organisasjonene kan påtvinge mindretallet en ordning som avviker fra den lovfestede.
Den lovfestede regelen avviker fra den ordningen som partene i arbeidslivet har vedtatt for tilsvarende ordninger i den kommunale hovedavtalen. Etter denne kan organisasjoner som representerer 3/4 av de ansatte vedta endringer i samarbeidsformen mellom arbeidsgiver og ansatte.
Departementet er kjent med at i noen tilfeller har ønsket om å benytte andre samarbeidsformer fra arbeidsgiver og organisasjoner som representerer et stort flertall av de ansatte, blitt stanset av et lite mindretall.
Departementet ser det som uheldig at bestemmelsen om adgang til å fravike lovens ordning har fått en utforming som innebærer en begrensning i den adgang partene ellers ville hatt til å avtalefeste samarbeidsordninger. Det er derfor ønskelig å endre denne bestemmelsen slik at den kommer mer i harmoni med de reglene som partene selv har kommet fram til.
Poenget med den foreslåtte lovendringen er at kommunen kan avvikle administrasjonsutvalget ved å tilby den samarbeidsløsningen som minst tre fjerdedeler av de ansatte har sluttet seg til. Departementet peker på at kommunene og fylkeskommunene da ikke vil være forpliktet til å opprettholde administrasjonsutvalget for å tilfredsstille en liten minoritet av de ansatte.
4.1.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
4.2 Funksjonstid for ansattes representanter i partssammensatt utvalg (§ 25 nr. 2)
4.2.1 Sammendrag
Loven pålegger medlemmer i faste utvalg å sitte i vervet i hele valgperioden dersom utvalget ikke blir nedlagt, omorganisert eller den enkelte representant ikke lenger lovlig kan inneha vervet.
Bestemmelsen i § 25 nr. 4 gjør reglene for andre faste utvalg gjeldende for administrasjonsutvalget. Regelen om funksjonstid på fire år får dermed virkning også for de ansattes representanter i administrasjonsutvalget. Dette kan partene fravike ved avtale, men det vil kreve tilslutning fra både kommunen og alle de berørte organisasjonene.
Departementet foreslår å endre den lovfestede normale funksjonstid for de ansattes representanter til to år. Dette vil gi en mer fleksibel ramme for samarbeidet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakerne i kommunal sektor. Departementets forslag er ikke til hinder for at de ansattes representanter gjenvelges etter to år. Forslaget gir derimot en åpning for at dersom de ansatte etter to år finner at behovet for kontinuitet er svakere enn behovet for nye representanter, så står de fritt til å velge nye representanter.
4.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
4.3 Møterett for ansatte i administrative saker
4.3.1 Sammendrag
De ansatte har møte-, tale-, forslags- og stemmerett i de partssammensatte utvalgene, jf. kommuneloven § 25. Disse utvalgene skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. I tillegg gir kommuneloven § 26 nr. 1 de ansatte møte- og talerett i nemnder når disse behandler de samme typene saker som nevnt for de partssammensatte utvalgene.
§ 26 nr. 3 innskrenker de ansattes rettigheter etter nr. 1 og unntar de ansattes møterett i formannskap, fylkesutvalg, kontrollutvalg og klagenemnd etter forvaltningsloven § 28 annet ledd.
Departementet er kommet til at det bør innføres møterett for ansatte i kontrollutvalget når utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte.
Ettersom siktemålet er å gi de som er ansatt i revisjonen samme rettigheter som følger av § 26 nr. 1 for kommunes øvrige ansatte, bør møte- og taleretten i kontrollutvalget knyttes til representanter for de ansatte i revisjonen. Departementet har foretatt en presisering i lovforslaget som klargjør dette.
4.3.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
5.1 Vedtak om lukkede dører av hensyn til den interne saksbehandling (§ 31 nr. 5)
5.1.1 Sammendrag
Hovedregelen er at møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommuneloven § 31, jf. kommuneloven § 31 nr. 1. Begrunnelsen er et ønske om større åpenhet i kommunale/fylkeskommunale organer. Kommuneloven § 31 har flere bestemmelser som begrenser prinsippet om åpne møter.
Bestemmelsen i § 31 nr. 5 sier at kommunestyret/fylkestinget av hensyn til den interne saksbehandling, kan bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken.
Det fremgår av høringsuttalelsene at det er stor enighet om at det må kreves en nærmere begrunnelse for vedtak om lukkede dører etter kommuneloven § 31 nr. 5.
Slik departementet har tolket bestemmelsen må det også etter gjeldende rett gis en konkret begrunnelse for hvorfor saken skal behandles for lukkede dører. Det er ikke nok med en generell henvisning til « den interne saksbehandling ». Fordi ordlyden er noe uklar vil departementet foreslå en presisering av § 31 nr. 5 slik at det kommer klart fram at vedtak om lukkede dører må vurderes konkret og ikke fattes automatisk.
5.1.2 Komiteens merknader
Komiteen mener åpenhet i forvaltningen er en forutsetning for et velfungerende demokrati og viser til komiteens og de respektive partiers merknader i Innst.O.nr.51 (1995-1996) og Innst.S.nr.170 (1995-1996). Komiteen viser til at hovedregelen når det gjelder saksbehandlingen i folkevalgte organer er åpne møter. Denne hovedregelen begrenses bl.a. av at kommunestyret/fylkestinget kan vedta lukkede dører av hensyn til den interne saksbehandlingen når et folkevalgt organ bare avgir innstilling i en sak, f.eks. formannskapets behandling av budsjettet (§ 31 nr. 5). Departementet foreslår en presisering i loven om at det må begrunnes hvorfor behandlingen skal foregå for lukkede dører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at mest mulig åpenhet er et mål for en offentlige forvaltning som er avhengig av demokratisk legitimitet. Arbeiderpartiet vil likevel vise til at den odelstingsproposisjon ad. kommuneloven som departementet nå har fremmet, ikke legger opp til noen revisjon av kommuneloven når det gjelder prinsipielle spørsmål. De forslag som her legges fram i innstillingen er av en slik karakter fordi forslaget avveier prinsippet om mer åpenhet med prinsippet om å styrke de folkevalgte organer.
Disse medlemmer mener det ville være naturlig at slike endringer krever en lengre og mer grundig prosess enn den som ligger til grunn for Ot.prp. nr. 58 (1995-1996) . Det ville ikke minst være naturlig og nødvendig å sende slike forslag ut på høring til de berørte organer. Det er ikke minst viktig at kommunene selv blir hørt.
Inntil en slik grundig prosess er foretatt, er disse medlemmer enig i den presiseringen mht. ordlyden i § 31 nr. 5 som departementet nå foreslår. Disse medlemmene viser i denne forbindelse til at høringsuttalelsene foran denne revisjonen viser at det er stor enighet om at det må kreves en konkret og nærmere begrunnelse for vedtak om lukkede dører.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementets forslag til presisering vil føre til større åpenhet. Disse medlemmer har merket seg at Norsk Presseforbund ber om at det foretas en total revisjon av hele § 31, slik at administrasjonssjefens budsjettforslag ikke kan unntas offentlighet. Departementet avviser en slik revisjon i denne omgang og viser til stortingsmeldingen om offentlighet som er under utarbeidelse.
Disse medlemmer mener det er behov for å foreslå endringer i § 31, slik at kravet til åpenhet understrekes og forsterkes slik Stortingets intensjon var da kommuneloven ble vedtatt, jf. Innst.O.nr.95 (1991-1992). Disse medlemmer har merket seg at da Stortinget vedtok kommuneloven med bestemmelsen om at administrasjonssjefens forslag til årsbudsjett og økonomiplan kunne unntas offentlighet, var dette for å styrke de folkevalgtes rolle i forhold til administrasjonen i budsjett og planprosessen. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra budsjettarbeidet i mange kommuner har gitt som resultat en mindre grad av offentlighet og åpenhet rundt budsjettprosessen enn det som var Stortingets formål. Disse medlemmer ser behov for å stimulere til offentlig debatt, ikke minst omkring de årlige budsjett og handlingsprogram fordi forslagene kan bety endringer i tjenestetilbudet til innbyggerne, f.eks. nedlegging av skoler. Disse medlemmer mener endringene i § 31 vil kunne styrke og bidra til et mer aktivt og levende folkestyre ved at innbyggerne trekkes mer med i beslutningsprosessene før endelige vedtak fattes. Disse medlemmer mener dette også vil bidra til å styrke de folkevalgtes rolle og tydeliggjøre skillet mellom politikk og administrasjon bedre enn tilfellet er i dag.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« § 31 nr. 1 skal lyde:
Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av vedtak etter denne paragraf. »
« § 31 nr. 3 skal lyde:
I saker hvor hensynet til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt gjør det nødvendig, skal behandlingen i folkevalgte organer, skje for lukkede dører. Et folkevalgt organ kan, når det er nødvendig av hensyn til personvern eller andre tungtveiende private og offentlige interesser, gjøre vedtak om at saken skal behandles for lukkede dører. Som tungtveiende offentlige interesser kan regnes hensynet til rikets sikkerhet, hensynet til det offentliges økonomiske interesser i forhandlinger med private, hensynet til det offentliges partsinteresse i sivile søksmål, hensynet til gjennomføring av lovpålagte kontroll- og straffetiltak og hensynet til vern av forvaltningens kilder. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. »
« § 31 nr. 4 skal lyde:
Vedtak om å lukke et møte krever minst tre firedels flertall blant de møtende representanter. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller organet vedtar det. »
« § 31 nr. 5 oppheves. »
« § 31 nr. 6 blir nytt nr. 5. »
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker ikke å endre hovedprinsippene i dagens lov. Disse medlemmer er enig i departementets vurderinger om at det må være spesielle grunner for at møtene skal lukkes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag vedrørende § 31 nr. 5.
5.2 Kjønnsrepresentasjon ved flertallsvalg. (§ 38 nr. 2 tredje og nytt fjerde punktum og nytt nr. 3)
5.2.1 Sammendrag
Kommuneloven § 38 nr. 2 slår fast at regelen om 40 % kjønnsrepresentasjon skal følges ved valg av medlemmer til folkevalgte organer som velges ved flertallsvalg. Dersom det skal velges fire medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant de som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
Bestemmelsen i § 38 nr. 2 tredje punktum har i praksis vist seg å være vanskelig tilgjengelig og departementet foreslår derfor at regelen blir gitt en ny utforming som ikke endrer det materielle innhold.
Departementet viser til at reglene om kjønnsrepresentasjon også gjelder ved valg av varamedlemmer etter forholdsmetoden, mens det ikke er noen tilsvarende bestemmelse for varamedlemmer valgt ved flertallsvalg. Departementet foreslår en endring i § 38 (nytt nr. 3 ) slik at det blir samsvar mellom bestemmelsene på dette punktet.
5.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
6.1 Inhabilitet i budsjettsaker (§ 40 nr. 3 b nytt annet punktum)
6.1.1 Sammendrag
Kommuneloven innførte skjerpede habilitetsregler for folkevalgte som samtidig er ansatt i kommunen/fylkeskommunen (§ 40 nr. 3 b). Medvirkning i en tidligere fase av avgjørelsen, er nok til at en ansatt blir inhabil og ikke kan være med på behandlingen av saken som folkevalgt. Ved behandling av generelle saker som budsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan kan lovens regel føre til at mange blir inhabile etter en forholdsvis beskjeden medvirkning, og det anser departementet som lite ønskelig. Det foreslås derfor et unntak i habilitetsreglene for denne typen saker.
6.1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å beholde dagens ordning, og vil derfor stemme imot departementets forslag.
7.1 Fristen for utlegging av budsjett/økonomiplan (§§ 44 og 45)
7.1.1 Sammendrag
Innstilling til økonomiplan og innstilling til årsbudsjett skal ligge uten til offentlig ettersyn i henholdsvis 14 og 8 dager før behandlingen i kommunestyre/fylkesting. Departementet sendte på høring forslag om at fristen skulle være den samme for begge disse dokumentene slik at fristen for årsbudsjettinnstillingen ble utvidet til 14 dager (§ 45 nr. 3). Departementet er kjent med at Odelstinget nylig har vedtatt forslag fra kommunalkomiteen om å forlenge fristen for utlegging av årsbudsjettet fra 8 til 14 dager. På denne bakgrunn finner departementet likevel ikke grunn til å framme forslag om endring i § 45.
7.1.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til sine merknader under pkt. 5.1.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
« § 44 nr. 4 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til økonomiplan skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.
§ 45 nr. 3 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til årsbudsjett skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før behandling i kommunestyre og fylkesting. »
Disse medlemmer støtter subsidiært Høyres forslag vedrørende § 44 nr. 4 og § 45 nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg ønskene om større offentlighet rundt behandling av økonomiplan (§ 44) og årsbudsjett (§ 45). Disse medlemmer er enig i at det bør være mest mulig offentlighet i slike saker, og fremmer følgende forslag til endringer i loven:
« § 44 nr. 4 andre punktum oppheves. »
« § 45 nr. 3 andre punktum oppheves. »
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at då Sosialistisk Venstreparti ved handsaminga av ny kommunelov støtta framlegget om at administrasjonssjefen sitt framlegg til årsbudsjett og økonomiplan kan bli unnateke offentlegheit, var dette for å styrke dei folkevalde organa sin posisjon i forhold til administrasjonen i budsjett- og planprosessen. Denne medlemen meiner likevel at røynslene frå budsjettarbeidet i mange kommunar dei siste åra syner at lova har virka mot føremålet. Denne medlemen vil m.a. peike på at ei best mogeleg handsaming krev stor grad av offentlegheit om følgjene av ulike framlegg.
Denne medlemen vil i samband med dette peike på at vedtak knytta til budsjett og økonomiplan ofte har store følgjer for folk flest, t.d. vedtak om nedlegging av sjukehus eller skuler. Denne medlemen finn det vanskeleg å argumentere for at slike framlegg frå administrasjonen ikkje skal vere offentleg på linje med andre framlegg for folkevalde organ.
7.2 Lån til tilskudd når dette er forutsatt i stortingsbeslutning (§ 50 nr. 1 første og nytt andre punktum)
7.2.1 Sammendrag
Det er forutsatt i Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) at kommuner/fylkeskommuner bare kan låne til eget formål. Dette går ikke direkte fram av lånebestemmelsen (§ 50 nr. 1), departementet foreslår derfor en presisering av ordlyden slik at adgangen til å ta opp lån til samfinansieringsprosjekter som kommunen/fylkeskommunen ikke skal stå som eier av, begrenses til tilfeller hvor lov eller stortingsbeslutning forutsetter kommunal/fylkeskommunal finansiering. Videre foreslås det gitt adgang til låneopptak til kapitalformål hvor kommunen eller fylkeskommunen ikke er eier, dersom det er gitt statlig tilsagn om refusjon av kommunal/fylkeskommunal forskuttering.
7.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
8.1 Begrensning i lovlighetskontrollen (§ 59 nr. 1)
8.1.1 Sammendrag
Lovlighetskontrollen foreslås begrenset i samsvar med de begrensningene som gjelder for klage etter forvaltningsloven. Det blir foreslått unntak for vedtak om ansettelse, oppsigelse og avskjed (§ 59 nr. 1). Departementet viser til at disse egner seg dårlig for administrativ, skriftlig behandling, og en lovlighetskontroll vil ofte mer være et forstyrrende enn et avklarende element i tvisten.
Departementet kan ikke se at bortfall av lovlighetskontroll i de foreslåtte sakstypene vil redusere rettssikkerheten til arbeidstakerne. Kommunale og fylkeskommunale arbeidsgivere vil fremdeles være underlagt de samme regler som gjelder for andre arbeidsgivere.
8.1.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
Komiteen har merket seg at Kommunenes Sentralforbund i sitt høringsutkast til loven viser til at det er tvil om arbeidstakeres rett til fri fra arbeid i forbindelse med utøvelse av verv i folkevalgte organer. Komiteen vil understreke viktigheten av å legge forholdene til rette for folkevalgte, slik at de som påtar seg et verv også settes i stand til å utøve vervet. Komiteen er kjent med at det har oppstått tvil om retten til fri fra arbeid kun gjelder for å delta i møter, eller om det også kan gjelde andre oppdrag. Komiteen understreker at de som på grunnlag av valgte tilitsverv utpekes til oppdrag som krever permisjon helt eller delvis fra sin arbeidsgiver, må ha rett til slik permisjon. På denne bakgrunn ber komiteen departementet om mest mulig omgående å fremme forslag til endring av § 40 nr. 1 andre ledd.
Komiteen har også merket seg at Kommunenes Sentralforbunds anmodning om en oppklaring av hvilke regler som gjelder når det oppstår lekkasjer fra kommunale møter som er holdt for lukkede dører.
Komiteen vil be departementet vurdere dette forhold nærmere, og evt. komme tilbake med endringsforslag.
Komiteen er kjent med at det i rundskriv H-1/96 om kommuneloven er gitt en fortolkning når det gjelder fastsetting av regler for skyss-, kost og overnattingsgodtgjøring, jf. § 41. Loven sier klart at alle som har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv har krav på dekning av utgifter og økonomisk tap. Det er kommunestyret eller fylkestinget selv som skal fastsette nærmere regler for slik godtgjøring. Komiteen mener det er prinsipielt uheldig at det kan settes en grense oppad, fordi folkevalgte skal gis dekning for de utgiftene vedkommende har hatt i forbindelse med vervet. Komiteen er kjent med at dette spesielt kan gjelde personer som har et folkevalgt verv i hjemkommunen, samtidig som de på grunn av skolegang, studier eller militærtjeneste oppholder seg hjemmefra i perioder. Komiteen vil understreke at det ikke må være mangel på dekning av utgifter og økonomisk tap som hindrer personer å utføre det verv de er valgt til. Komiteen ber departementet følge opp dette ved å endre den åpning for en øvre grense som ligger i rundskriv H-1/96.
10.1 Adgang til å opprette klageorgan (fvl. § 28)
10.1.1 Sammendrag
Med kommuneloven ble det innført klageadgang på enkeltvedtak truffet av kommunalt og fylkeskommunalt forvaltningsorgan (forvaltningsloven § 28 andre ledd). Klageinstans kan bl.a. være egen klagenemnd oppnevnt av kommunestyret/fylkestinget. Meningen er at det evt. kan opprettes flere klagenemnder, f.eks. for hver sektor, men dette går ikke klart fram av loven. Departementet foreslår derfor en presisering av lovteksten. I tillegg foreslås det en presisering som klargjør at formannskapet/fylkesutvalget også kan være klagenemnd.
10.1.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.
10.2 Bystatus
10.2.1 Sammendrag
Departementet peker på at ordet by har to betydninger. I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand.
Proposisjonen inneholder en oversikt over historikken bak bystatustildelinger og hvorfor lovverket har hatt et organisatorisk skille mellom by- og landkommuner. Siste bystatustildeling skjedde i 1946. I 1990 ble alle lover om tildeling av slik status opphevd, men det ble tatt forbehold om at dette ikke innebar en opphevelse av de berørte kommuners bystatus. Dagens kommunelov har ikke noe skille mellom kommunetyper.
Det er nå bare en lovbestemmelse som skiller mellom by- og landkommuner i § 45 siste ledd i lov om mål og vekt om bruk av justert mål ved salg av småved i byer. Nylig ble seks bestemmelser i kirkeloven som skilte mellom by- og landkommuner opphevet, jf. Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) og Innst.O.nr.46 (1995-1996).
Siden bystatus ikke lenger tjener noe styringsformål, vil ikke departementet foreslå noe nytt regelverk for slike tildelinger, men departementet ønsker heller ikke å foreta noen formell opphevelse av bystatus for bykommunene. Departementet viser til at ordet by for framtida kan benyttes om de tettsteder som det språklig sett er naturlig å betegne som by, uten å underlegge dette noen rettslig regulering. Dette betyr at den enkelte kommune selv vil kunne benytte betegnelsen by om kommunen/tettstedet dersom den ønsker dette.
10.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at lov om mål og vekt av 31. oktober 1946 nr. 2 § 45 siste ledd foreslås opphevet. I praksis betyr dette at det siste rettslige skillet mellom by- og landkommuner oppheves, og at enhver kommune med et større tettsted etter dette kan ta i bruk benevnelsen by.
Komiteen ser positivt på tiltak som bidrar til å nedbygge motsetninger og skranker mellom befolkningen i by- og landkommuner.
Komiteen vil presisere at begrepet bystatus kun er gitt til kommuner, og ikke til tettsteder. Komiteen vil understreke det naturlige i at dersom en kommune velger å ta i bruk benevnelsen by, bør dette være kommuner med en viss befolkningsmengde. Komiteen mener at kommunen også må ha et større tettsted med konsentrert bebyggelse.
Komiteen mener således at følgende faktorer må legges til grunn for at en kommune skal kunne benevnes by:
| 1. |
et bymessig næringsliv, dvs. at stedet har byfunksjoner med handels- og tjenesteytende næringer |
| 2. |
konsentrert bosetting på et tett, begrenset og samlet område og |
| 3. |
et visst minste folketall. |
Komiteen vil peke på det kulturhistoriske aspektet ved benevnelsen by. Komiteen vil understreke at bybenevnelsen til alle tider har hatt en identitetsskapende funksjon og bidratt til å opprettholde den sosiale og kulturelle tilhørighet.
Komiteen vil presisere betydningen av at ikke alle kommuner med dette vil oppfylle kravene til å ta i bruk benevnelsen by. Komiteen vil unngå at en ordning med søknad om bystatus fra ulike kommuner skal bli en ny, tungvint og byråkratisk ordning for departementet. Komiteen vil derfor foreslå at kommuner som ønsker å benytte benevnelsen by, må ha minst 5000 innbyggere. Departementet kan unntaksvis godkjenne at en kommune med mindre enn 5000 innbyggere kan ta i bruk bybenevnelsen, dersom tungtveiende grunner skulle tilsi det. Før slik tillatelse blir gitt må det innhentes uttalelse fra fylkeskommunen og omkringliggende kommuner.
Komiteen vil på denne bakgrunn slutte seg til departementets forslag om å oppheve § 45 siste ledd i lov om mål og vekt.
I tillegg fremmer komiteen følgende forslag:
« § 3 overskriften skal lyde:
|
§ 3. Kommuneinndeling. Kommunenavn. By. »
|
« § 3 nytt nr. 5 skal lyde:
Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.
Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det. »
Forslag 1
§ 31 nr. 1 skal lyde:
Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av vedtak etter denne paragraf.
Forslag 2
§ 31 nr. 3 skal lyde:
I saker hvor hensynet til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt gjør det nødvendig, skal behandlingen i folkevalgte organer skje for lukkede dører. Et folkevalgt organ kan, når det er nødvendig av hensyn til personvern eller andre tungtveiende private og offentlige interesser, gjøre vedtak om at saken skal behandles for lukkede dører. Som tungtveiende offentlige interesser kan regnes hensynet til rikets sikkerhet, hensynet til det offentliges økonomiske interesser i forhandlinger med private, hensynet til det offentliges partsinteresse i sivile søksmål, hensynet til gjennomføring av lovpålagte kontroll- og straffetiltak og hensynet til vern av forvaltningens kilder. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.
Forslag 3
§ 31 nr. 4 skal lyde:
Vedtak om å lukke et møte krever minst tre firedels flertall blant de møtende representanter. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller organet vedtar det.
Forslag 4
§ 31 nr. 5 oppheves.
§ 31 nr. 6 blir nytt nr. 5.
Forslag 5
§ 44 nr. 4 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til økonomiplan skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.
Forslag 6
§ 45 nr. 3 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til årsbudsjett skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før behandling i kommunestyre og fylkesting.
Forslag fra Høyre:
Forslag 7
§ 44 nr. 4 andre punktum oppheves.
Forslag 8
§ 45 nr. 3 andre punktum oppheves.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.v.
I.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:
§ 3 overskriften skal lyde:
|
§ 3. Kommuneinndeling, Kommunenavn. By.
|
§ 3 nytt nr. 5 skal lyde:
Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.
Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det.
§ 8 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.
§ 9 nr. 1 fjerde og nytt femte punktum skal lyde:
Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år.
Nåværende § 9 nr. 1, femte punktum blir nytt sjette punktum.
§ 11 nr. 2 første punktum skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning.
§ 11 nr. 4 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de samme organer eller personer som er tildelt valgkompetanse.
§ 14 nr. 2 annet punktum oppheves.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Regnskapsansvarlig for kommunal eller fylkeskommunal bedrift eller for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, er utelukket fra valg til styret for denne bedriften eller sammenslutningen. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, kan ikke velges til styret for sammenslutningen.
Nåværende § 14 nr. 3 blir nytt nr. 4.
§ 15 nr. 3 skal lyde:
Dersom det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og forholdet ifølge siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen, kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort.
§ 16 nytt nr. 5 skal lyde:
Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.
§ 18 nr. 2 skal lyde:
Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til.
§ 18 nr. 3 første punktum skal lyde:
Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform med virkning fra tiden etter neste kommunestyre- eller fylkestingsvalg.
§ 25 nr. 1 skal lyde:
Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg - for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte.
§ 25 nr. 2 skal lyde:
Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse.
§ 26 nr. 3 skal lyde:
Representanter for de ansatte har ikke møterett i formannskap eller fylkesutvalg, i kontrollutvalg eller i organ som behandler klagesaker etter forvaltningsloven § 28 andre ledd. Representanter for de ansatte i revisjonen har likevel møte- og talerett i kontrollutvalg når dette behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte i revisjonen.
§ 27 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre.
§ 27 nr. 1 nytt tredje punktum (tidligere andre punktum) skal lyde:
Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
§ 31 nr. 5 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken.
§ 38 nr. 2 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
Viser det seg ved opptellingen etter nr. 1 at ett kjønn etter denne framgangsmåten vil få færre medlemmer enn det som følger av disse regler, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg av folkevalgte organer som bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig.
§ 38 nytt nr. 3 skal lyde:
Varamedlemmer velges på samme måte som bestemt for medlemmer i nr. 1 og 2 ovenfor.
§ 40 nr. 3 b) nytt andre punktum skal lyde:
Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum.
§ 40 nr. 5 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling.
§ 50 nr. 1 første og nytt andre punktum skal lyde:
En kommune eller fylkeskommune kan ta opp lån til egne kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Lån til kapitalformål hvor kommunen eller fylkeskommunen ikke er eier, kan bare tas opp når:
| a. |
lov eller stortingsbeslutning forutsetter kommunal eller fylkeskommunal finansiering, eller |
| b. |
det er gitt statlig tilsagn om refusjon av kommunal eller fylkeskommunal forskuttering. Det kan ikke tas opp lån ut over refusjonens størrelse.
|
§ 56 nr. 1 første punktum skal lyde:
Når en kommune eller fylkeskommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe vedtak om betalingsinnstilling.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens gyldighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed.
II.
I lov av 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt gjøres følgende endring:
§ 45 siste ledd oppheves.
III.
I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endring:
§ 28 andre ledd første punktum skal lyde:
For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.
IV.
Ikraftsetting.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 31. oktober 1996.
|
| Roger Gudmundseth, |
Eva Lian, |
Ola T Lånke, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |