Sammendrag

       I St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen foreslo Regjeringen å oppheve særfradraget for grunn- og hjelpestønad. Som kompensasjon ble det foreslått at satsene for grunn- og hjelpestønad skulle økes samtidig som det foretas en viss omprioritering til beste for personer med størst utgifter og hjelpebehov. Dette vil både forenkle skattesystemet og målrette og forbedre stønadsordningen i folketrygden.

       I Innst.S.nr.180 (1995-1996) fikk Regjeringen med støtte fra Høyre tilslutning til å avvikle særfradraget ved grunn- og hjelpestønad.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad oppheves fra og med inntektsåret 1997 samtidig som det foretas en omlegging av stønadsordningene. Omleggingen av stønadsordningene er nærmere omtalt i pkt. 4.2 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Statsbudsjettet (Gul bok).

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 77 nr. 3. Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve særfradraget for grunn- og hjelpestønad, jf. skatteloven § 77 nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av Innst.S.nr.180 (1995-1996) og merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), og vil gå imot avviklingen av særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at mottakere av grunn- og hjelpestønad kan få et automatisk særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 3. Dette innebærer at man kan få fradrag for utgifter man ikke har og at det ikke finnes krav til dokumentasjon. Disse medlemmer mener det er en riktig omprioritering å fjerne det automatiske særfradraget og å øke grunn- og hjelpestønaden for de mest utsatte grupper slik Høyre også gikk inn for i forbindelse med behandling av velferdsmeldingen våren 1996. Disse medlemmer vil påpeke at § 77 nr. 4 hjemler muligheten for å få dekket særlig store utgifter ved sykdom, men at man her stiller et krav om at slike utgifter kan dokumenteres. Dette innebærer at for mottakere av grunn- og hjelpestønad som har dokumenterbart store utgifter knyttet til sykdom vil det fortsatt være mulig å oppnå særfradrag ved å kreve særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 4. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i Velferdsmeldingen har antydet at de også vil fjerne § 77 nr. 4. Disse medlemmer vil understreke at det er naturlig at det gis fradrag for særlig store sykdomsutgifter slik som i dag hjemles i denne paragrafen, og mener at muligheten til et slikt særfradrag for dokumenterbare utgifter bør opprettholdes.