1. Endringer av beløpsgrenser

1.1 Minstefradrag

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet en økning av såvel den nedre som den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget, jf. at tilsvarende prosentvise overregulering foreslås for toppskattegrensene. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.700 kroner og ikke høyere enn 31.300 kroner.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Gerd Høsteng, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), bl.a. fraksjonsmerknaden på s. 113, hvor det framgår at disse medlemmer vil gi skattelettelse for de som har de laveste inntektene (inntil om lag kr 130.000) ved å øke minstefradraget fra 20 % til 25 %. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, ønsker et skattesystem som gir lettelser på lave og midlere inntekter, og foreslår derfor både å øke satsen og grensene for minstefradraget. Satsen økes til 24 %, og øvre grense heves til kr 35.300. Disse medlemmers forslag til nytt minstefradrag blir som følger:

Sats	24 %
Øvre grense	kr 35.300
Nedre grense	kr   3.700

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd, bokstav g nr. 1 skal lyde:

       Når utgifter ved overtakelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, så vel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom betalingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse, jf. dog nr. 4.

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som tilsvarer 24 % av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig og privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregning av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 35.300. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 3-18 A tredje ledd. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »

1.2 Foreldrefradrag

Sammendrag

       De øvre grenser i standardbeløpet for foreldrefradrag foreslås økt. Etter forslaget økes grensene både for ektefeller og enslige forsørgere. Departementet foreslår at standardbeløpene økes til høyst 4.000 kroner for ett barn, og høyst 5.100 kroner for to eller flere barn. Videre foreslår departementet at de øvre grenser for fradrag for legitimerte utgifter økes. Det foreslås at det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter med høyst 20.000 kroner for ett barn, og høyst 23.900 kroner for to eller flere barn. Det foreslås ingen endring av satsene.

       Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til økning i standardbeløpet for foreldrefradrag og de øvre grenser for fradrag for legitimerte utgifter, jf. skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er lagt opp til en fordobling av småbarnstillegget og en prisjustering av barnetrygden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i sitt budsjettopplegg for 1997 foreslår å innføre en ordning med kontantstøtte og samtidig gjennomføre en omlegging av foreldrefradraget gjennom å fjerne det udokumenterte standardfradraget og å heve satsene for legitimerte utgifter til pass og stell av barn innenfor samme proveny. Dette ville innebære en økning av maksimalsatsene med 13.000 kroner både for ett og flere barn. Disse medlemmer vil vise til at ved innføring av kontantstøtte vil de som i dag ikke kan dokumentere sine utgifter motta en betydelig større kontantoverføring enn tidligere, samtidig som foreldrebetalingen i barnehagene for barn fra 1-2 år vil øke. Disse medlemmer synes derfor det i lys av en kontantstøttereform er naturlig å legge om ordningen med foreldrefradrag og vil foreslå at § 44 sjette og syvende ledd skal lyde:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 sjette og sjuende ledd skal lyde:

       (6) Foreldrefradrag i inntekt kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 % av denne inntekt for barn under 12 år, høyst 33.000 kroner. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekt, høyst 36.900 kroner. I inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn kan den annen ektefelle kreve fradrag i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene ektefellen har negativ personinntekt etter 4. kapittel. Utgifter som det kreves fradrag for må dokumenteres. For barn som på grunn av handicap eller har særskilt behov for omsorg og pleie kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum også om barnet er over 12 år.

       (7) Foreldrefradrag kan også kreves i enslige forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 33.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 36.900. Utgifter til pass og stell og barn må legitimeres. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år. »

       Disse medlemmer vil ikke foreslå en slik omlegging hvis deres forslag til kontantstøtte ikke skulle få flertall. Disse medlemmer vil alternativt foreslå å øke maksimalbeløpet med 5.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at fradragsmulighetene til dokumenterbare utgifter til pass og stell av barn i dag ligger for lavt. Disse medlemmer viser til at en helt ordinær månedlig utgift for pass av barn ligger omkring kr 3.000 pr. måned - eller høyere. Disse medlemmer ser det som viktig at denne typen ansettelsesforhold kan komme inn i ordinære rammer, og mener at en økning av fratrekksmulighetene både kan bidra til dette og å gi et viktig økonomisk bidrag til mange småbarnsforeldre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at øvre grense i foreldrefradragets legitimerte utgifter til pass og stell av barn økes med kr 5.000. Satsene blir derved:

Ett barn:
Sats	43 %
Øvre grense	kr 25.000

To eller flere barn:
Sats	53 %
Øvre grense	kr 28.900

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 sjette ledd niende punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.

§ 44 sjuende ledd fjerde punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener foreldrefradraget for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn er latterlig lavt når en vet hvor dyrt det er å ha barn i barnehage. For å bøte på dette vil dette medlem senere i budsjettbehandlinga fremme forslag om statlig fullfinansiering av barnehagedrifta. Dette medlem vil subsidiert støtte forslag fra Sosialistisk Venstreparti.

1.3 Klassefradrag

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet en økning i klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 23.300 kroner til 24.100 kroner i klasse 1, og fra 46.600 kroner til 48.200 kroner i klasse 2.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 75 første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning i klassefradraget, jf. endring i skatteloven § 75 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive skatteopplegg som er beskrevet i de ulike fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.1 (1996-1997). Ett element av skatteopplegget er en økning i klassefradraget til alle inntektsgrupper. Disse medlemmer vil foreslå at klassefradraget økes med 2.000 kroner i skatteklasse 1 og 4.000 kroner i skatteklasse 2 slik at klassefradraget blir 26.100 kroner i klasse 1 og 52.200 kroner i klasse 2.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 26.100 kroner i klasse 1 og 52.200 kroner i klasse 2. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til særmerknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) der Kristelig Folkeparti foreslår å øke klassefradraget med 1.500 kroner i skatteklasse 1 og 3.000 kroner i skatteklasse 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 25.600 kroner i klasse 1 og 51.200 kroner i klasse 2. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt budsjettalternativ presentert i egen fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Som en del av den foreslåtte miljøskattereform med overgang fra skatt på arbeidskraft til skatt på miljøskadelige utslipp og ressursforbruk foreslår dette medlem i nevnte innstilling en økning av klassefradraget med kr 2.500 i skatteklasse 1 og kr 5.000 i skatteklasse 2. Det konstateres at det ikke er flertall i Stortinget for en slik omlegging, og forslagene om økning av klassefradragene vil på denne bakgrunn ikke bli fremmet i forbindelse med behandlingen av denne innstilling.

1.4 Skatteloven § 78 nr. 1

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skattelovens § 78 nr. 1 økes. Økningen er en lønnsjustering. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 67.000 kroner for enslige, og 104.400 kroner for ektepar.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå to endringer av § 78 nr. 1 i skattelova. For det første gjelder dette en endring slik at særfradraget også fører til reell skattereduksjon for de som ligger i inntektsområdet nærmest de skattefrie inntektsgrensene som i 1997 vil være 67.000 kroner for enslige og 104.400 kroner for ektepar. For det andre gjelder det en lovendring som trengs for å redusere problemet med svært høy marginalskatt for inntekter som utgjør noen få titusener utover den skattefrie inntekta. Dette medlem viser til at bakgrunnen for disse to lovendringsforslaga er nærmere omtalt i en merknad fra Rød Valgallianse i pkt. 1.4 i Innst.O.nr.8 (1994-1995).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 67.000 for enslige og kr 104.400 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.

§ 78 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

       For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 40 % av skattyters inntekt over beløpsgrensene. »

2. Skattefritak for a/s vinmonopolet

Sammendrag

       Det følger av skatteloven § 26 første ledd bokstav g at « selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl » ikke kan pålegges formues- og inntektsskatt. Skattefritaket ble i sin tid vedtatt under forutsetning av at de samme foretak ble ilagt en avgift etter alkohollovgivningen. Gjennom statsskatteligningen og den særskilte avgiften i alkoholloven har de aktuelle foretak i realiteten hatt samme skattebelastning som andre selskaper.

       Det er de senere år blitt foretatt flere endringer i alkohollovgivningen, noe som har aktualisert et behov for revisjon av skatteloven § 26 første ledd bokstav g.

       Selv om skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav g språklig også omfatter engrossalg, er det etter departementets oppfatning lite tvilsomt at bestemmelsen må tolkes innskrenkende slik at det kun er A/S Vinmonopolet som kan påberope seg skattefrihet. Det har hele tiden vært en forutsetning for skattefrihet at det betales en avgift etter alkohollovgivningen beregnet etter de samme regler som formues- og inntektsskatten. Etter någjeldende alkohollov § 7-2 er det kun A/S Vinmonopolet som betaler slik avgift. Departementet foreslår på denne bakgrunn at skatteloven § 26 første ledd bokstav g endres slik at det uttrykkelig fremgår at skattefritaket bare gjelder A/S Vinmonopolet.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav g. Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å endre skatteloven § 26 første ledd bokstav g slik at det uttrykkelig går fram at skattefritaket kun omfatter A/S Vinmonopolet.

3. Opsjoner i arbeidsforhold - skatteloven § 42 trettende ledd

Sammendrag

       Etter departementets syn er rett til kjøp/salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold omfattet av reglene i skatteloven § 42 trettende ledd, også om retten er knyttet til annet verdipapir, lån, forskudd e.l. Idet det har vært noe usikkerhet rundt dette forholdet, foreslår imidlertid departementet at det presiseres i § 42 trettende ledd at opsjoner som er knyttet til fordring eller verdipapir omfattes av paragrafen. Begrepet verdipapir må forstås vidt og omfatter også fondsaktiver.

       Verdsettelsen av kombinerte rettigheter foreslås regulert i forskrift.

       I utgangspunktet skal de alminnelige verdsettelsesreglene som er beskrevet i Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) gjelde også for kombinerte rettigheter. Departementet finner det imidlertid rimelig at det gjøres en korrigering av verdsettelsen av fordelen i de tilfeller hvor det godtgjøres at skattyter har betalt mer for verdipapiret enn verdien av et tilsvarende verdipapir som ikke gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis. Korrigeringen foreslås gjort ved at differansen mellom den faktisk betalt kostpris og verdien av et tilsvarende verdipapir som nevnt, anses som skattyters kostpris for opsjonen.

       For lån som ikke er tilknyttet et verdipapir kan det være vanskelig å finne verdien av lånet. I disse tilfellene må det godtgjøres at lånet er ytt på mindre gunstige betingelser enn en uavhengig långiver ville godtatt dersom ikke lånet samtidig ga rett til kjøp av grunnfondsbevis eller aksje.

       Det gjøres oppmerksom på at eventuell meravkastning på et lån eller underpris på et verdipapir i arbeidsforhold skal beskattes som inntekt vunnet ved arbeid etter skatteloven § 42 første ledd.

       Spareordninger som er kombinert med rett til kjøp av aksjer har en viss utbredelse i arbeidsforhold. I disse tilfellene må opsjonsavtalen anses som inngått ved inngåelsen av spareavtalen og skattlegging skal skje på dette tidspunkt. Det kan eventuelt foretas korrigeringer som nevnt ovenfor.

       Det må legges til grunn at § 42 trettende ledd ikke bare omfatter rett til kjøp av aksjer og grunnfondsbevis som allerede er utstedt ved opsjonstildelingen, men også rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis ved senere emisjon (tegningsrett). For å unngå eventuell uklarhet foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at § 42 trettende ledd også omfatter tegningsrett.

       Skatteloven § 42 trettende ledd gjelder etter sin ordlyd « rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til arbeidsgiver, ... ». Dette vilkåret har vært gjeldende siden § 42 trettende ledd trådte i kraft fra inntektsåret 1990. Departementet har kommet til at dette vilkåret i enkelte grensetilfeller kan gi en noe uhensiktsmessig og uklar avgrensning av virkeområdet for § 42 trettende ledd. Departementet foreslår at det i stedet for å stilles vilkår om at arbeidsgiver skal være innløser av retten, stilles vilkår om at retten skal være ervervet i arbeidsforhold.

       Departementet vil imidlertid her understreke at også gjeldende ordlyd må fortolkes slik at en etter en konkret vurdering kan komme til at opsjoner som skal innløses av andre enn arbeidsgiver, omfattes av bestemmelsen.

       Skattesubjektet etter § 42 trettende ledd omtales som « den ansatte ». Departementet foreslår at dette endres til « den skattepliktige ». En får på denne måten klarere frem at det ikke stilles vilkår om formelt ansettelsesforhold for at en skattyter kan beskattes etter § 42 trettende ledd. Det går således klarere frem at også tillitsvalgtes erverv av opsjoner kan omfattes av bestemmelsen.

       Det vises til fremstillingen av verdsettelsesreglene i Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) . Disse reglene vil bli inntatt i forskriften.

       Når det gjelder ikke-børsnoterte opsjoner vil departementet ta inn en begrensning i forskriften om at verdsettelsen av opsjoner ikke skal overstige 100 % av markedsverdien på det underliggende objekt. Verdsettelsen av opsjoner med spesiell lang løpetid ville ellers bli unaturlig høy.

       Enkelte opsjoner er slik at de kan innløses for eksempel etter 1 år, 2 år eller 3 år til variabel pris. Dersom en skulle benyttet den alminnelige verdsettelsesmetoden, ville resultatet være at en skulle legge innløsningskursen på det seneste tidspunktet opsjonen kan gjøres gjeldende til grunn. En ville i så fall åpne for store omgåelsesmuligheter. Dersom innløsningsprisen på dette tidspunkt settes svært høyt ville opsjonen bli verdsatt for lavt. Det riktigste synes å være å legge til grunn det tidspunktet som gir den høyeste verdsettelsen av opsjonen. Ut fra opplysningene som foreligger ved tildelingen av opsjonen, vil det være dette tidspunktet som fremstår som det mest gunstige innløsningstidspunktet og dermed det tidspunktet som virker bestemmende på verdien til opsjonen.

       Enkelte opsjoner er utformet slik at innløsningsprisen ikke fastsettes til et bestemt kronebeløp ved inngåelsen av opsjonsavtalen. I stedet fastsettes verdien til en viss prosentandel av markedsverdien på det underliggende objekt på et fremtidig tidspunkt, for eksempel på innløsningstidspunktet. I disse tilfellene kan en ikke benytte de alminnelige verdsettelsesreglene direkte. En må stipulere en innløsningspris ut fra de opplysningene en har på tildelingstidspunktet. Det mest naturlige synes å være å stipulere denne innløsningsprisen ut fra de forutsetninger som legges til grunn for verdsettelse etter tredje ledd, nemlig at verdien på det underliggende objekt vil stige med 1 % pr. måned.

       Som det fremgår av Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) foreslår departementet at bare salgsopsjoner som har en børsnotert verdi beskattes på tildelingstidspunktet. Ikke-børsnoterte salgsopsjoner beskattes først ved innløsning eller salg. Det vil bli inntatt en bestemmelse om dette i forskriften.

       Det legges til grunn at forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser m.v. § 3, om ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis, skal gjelde tilsvarende ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold. Dette medfører at fordelen ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold kan reduseres med 20 % - begrenset oppad til 1.000 kroner. Vilkåret vil være at tildelingen av opsjonen inngår i en generell ordning i bedriften.

       Særlig fordi det har vært uklart mht. beskatningen av kombinerte ordninger (konvertible obligasjoner m.v.), og også for å forenkle praktiseringen av lovendringen, finner departementet det rimelig at opsjonsavtaler inngått i hele 1996 kan kanselleres med virkning for beskatningen. Forutsetningen er imidlertid at bindende avtale om kansellering er inngått før utgangspunktet av inntektsåret 1996. Dette vil bli regulert i forskriften.

       Departementet foreslår at loven skal gjelde fra og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til brev av 15. oktober 1996 fra finansministeren til Stortingets finanskomité. Av brevets punkt nr. 1 fremgår følgende:

« Jeg viser til forslaget til endringer i skatteloven § 42 trettende ledd i Ot.prp.nr.1 (1996-1997).

Ved en inkurie er det oppstått feil i den foreslåtte lovteksten. I femte og sjette punktum er det vist til annet punktum istedenfor fjerde punktum, og i niende punktum er uttrykket « ansatte » ikke blitt erstattet av « skattepliktige ».

Femte punktum skal lyde: « Ved innløsning av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter opsjonsavtalen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for opsjonen og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet.

Sjette punktum skal lyde: « Ved salg av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet. »

Niende punktum skal lyde: « Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige ».

Endringene i forhold til den foreslåtte lovteksten er kursivert. »

       Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å presisere i skatteloven § 42 trettende ledd at opsjoner som er knyttet til fordring eller verdipapir omfattes av paragrafen, samt at tegningsretter også omfattes. Flertallet slutter seg videre til forslag om endring i § 42 trettende ledd slik at leddets virkeområde avgrenses til at retten til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis skal være ervervet i arbeidsforhold.

       Flertallet har ingen merknader til at omtalen av skattesubjektet etter § 42 trettende ledd endres til « den skattepliktige ». Flertallet har for øvrig ingen merknader til de presiseringer Finansdepartementet har til hensikt å innarbeide i forskrifter.

       På bakgrunn av ovennevnte brev fra finansministeren fremmer flertallet følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløsning eller salg av opsjon som gir rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som opsjon anses både rett til kjøp av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved ervervet av slik opsjon settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for opsjonen. Ved innløsning av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter opsjonsavtalen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for opsjonen og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet. Ved salg av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av opsjonens verdi ved utstedelsen, om skattefritak for mindre beløp, samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at disse gikk imot omleggingen av opsjonsbeskatningen for opsjoner gitt i tilknytning til et arbeidsforhold i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.55 (1995-1996). Disse medlemmer vil vise til at omleggingen av opsjonsbeskatningen som den gang ble vedtatt innebærer et klart brudd med prinsippet for skattlegging i det øvrige skattesystemet ved at man innfører lønnsbeskatning på en fordel som ikke er opptjent. Disse medlemmer finner det uheldig at norskt aktivt eierskap blir svekket på denne måten. Disse medlemmer vil gå imot departementets forslag om endringer i § 42 trettende ledd.

       Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til større grad av medarbeidereierskap i norske bedrifter og mener dette ikke bør hindres gjennom opsjonsbeskatningsregler som gjør det umulig for en ansatt å ta imot tilbud om medeierskap i bedriften de er ansatt i, hvis dette tilbudet gjøres i form av opsjonstildeling. Disse medlemmer vil derfor foreslå at beskatningsreglene for opsjoner tildelt i arbeidsforhold beskattes på innløsningstidspunktet hvis alle ansatte i bedriften har fått tilbud om å delta i opsjonsordningen.

       Disse medlemmer vil foreslå følgende endring i § 42 trettende ledd:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved salg eller innløsning av rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til arbeidsgiver regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Hvis en slik rett til dels innenfor en ordning hvor alle bedriftens ansatte kan delta skal beskatning skje på innløsningstidspunktet. Ved innløsning av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen, fratrukket den ansattes kostpris for retten. Skattefritak for et mindre beløp kan fastsettes i forskrift av departementet. Ved salg av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom salgssum og kostprisen. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den ansatte. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.O.nr.55 (1995-1996). Disse medlemmer mener primært at den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virkningene av opsjonsavtalene, er å behandle alle likt. Det innebærer at det ikke skal være mulig å motta lønn i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger, verken som en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Disse medlemmer mener lønn bør betales ut som lønn, og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på ordinært vis. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tidligere har fremmet forslag i Stortinget i tråd med dette. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens forslag til justeringer av skattelovens § 42 representerer en marginal innskjerping, og vil på subsidiært grunnlag støtte forslagene.

4. Opphevelse av særfradrag for mottakere av grunn- og hjelpestønad

Sammendrag

       I St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen foreslo Regjeringen å oppheve særfradraget for grunn- og hjelpestønad. Som kompensasjon ble det foreslått at satsene for grunn- og hjelpestønad skulle økes samtidig som det foretas en viss omprioritering til beste for personer med størst utgifter og hjelpebehov. Dette vil både forenkle skattesystemet og målrette og forbedre stønadsordningen i folketrygden.

       I Innst.S.nr.180 (1995-1996) fikk Regjeringen med støtte fra Høyre tilslutning til å avvikle særfradraget ved grunn- og hjelpestønad.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad oppheves fra og med inntektsåret 1997 samtidig som det foretas en omlegging av stønadsordningene. Omleggingen av stønadsordningene er nærmere omtalt i pkt. 4.2 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Statsbudsjettet (Gul bok).

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 77 nr. 3. Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve særfradraget for grunn- og hjelpestønad, jf. skatteloven § 77 nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av Innst.S.nr.180 (1995-1996) og merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), og vil gå imot avviklingen av særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at mottakere av grunn- og hjelpestønad kan få et automatisk særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 3. Dette innebærer at man kan få fradrag for utgifter man ikke har og at det ikke finnes krav til dokumentasjon. Disse medlemmer mener det er en riktig omprioritering å fjerne det automatiske særfradraget og å øke grunn- og hjelpestønaden for de mest utsatte grupper slik Høyre også gikk inn for i forbindelse med behandling av velferdsmeldingen våren 1996. Disse medlemmer vil påpeke at § 77 nr. 4 hjemler muligheten for å få dekket særlig store utgifter ved sykdom, men at man her stiller et krav om at slike utgifter kan dokumenteres. Dette innebærer at for mottakere av grunn- og hjelpestønad som har dokumenterbart store utgifter knyttet til sykdom vil det fortsatt være mulig å oppnå særfradrag ved å kreve særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 4. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i Velferdsmeldingen har antydet at de også vil fjerne § 77 nr. 4. Disse medlemmer vil understreke at det er naturlig at det gis fradrag for særlig store sykdomsutgifter slik som i dag hjemles i denne paragrafen, og mener at muligheten til et slikt særfradrag for dokumenterbare utgifter bør opprettholdes.

5. Om avvikling av skattefordelingsfondet

Sammendrag

       Det vises til Regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 1997 om avvikling av Skattefordelingsfondet fra 1. januar 1997. Endringen er primært av budsjetteknisk og lovteknisk karakter og vil ikke påvirke kommunesektorens inntekter eller budsjettoverskuddet på statsbudsjettet.

       Som følge av dette foreslås at lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet oppheves med virkning fra og med inntektsåret 1997 og at det isteden innføres en statsskatt. Denne statsskatten beregnes på samme grunnlag som fellesskatten etter lov om Skattefordelingsfondet og beholder betegnelsen fellesskatt. Reglene om beregningsgrunnlaget foreslås inntatt i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 slik det fremgår av forslaget til St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak.

       Departementet har utformet en generell overgangsregel i forslaget til opphevelseslov.

       Ligningsvedtak etter loven (til og med inntektsåret 1996) forutsettes fortsatt utformet som om fondet eksisterer, selv om vedtaket skjer i 1997 eller senere. Overgangsregelen medfører her at staten overtar kreditorposisjonen med en gang vedtaket foreligger.

       Avviklingen av Skattefordelingsfondet nødvendiggjør videre endringer i enkelte andre lover, jf. nærmere omtale under avsnitt 6 i proposisjonen.

       En viser til forslag om lov om opphevelse av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet, om endringer i skattebetalingsloven § 45 nr. 2 og § 56 nr. 5 samt om opphevelse av petroleumsskatteloven § 2 tredje ledd. Lovendringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å avvikle Skattefordelingsfondet, jf. opphevelse av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet, endring i skattebetalingsloven § 45 nr. 2 og § 56 nr. 5 og opphevelse av petroleumsskatteloven § 2 tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) side 9. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens opplegg tilfredsstiller disse medlemmers betingelser for å kunne akseptere en avvikling av Skattefordelingsfondet. Disse medlemmer vil derfor stemme imot opphevelse av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet og forslagene om endring i skattebetalingslovens § 45 nr. 2 og § 56 nr. 5 samt opphevelse av petroleumsskatteloven § 2 tredje ledd.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringas forslag om å oppheve lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet. Hvis denne loven likevel blir opphevet, vil Rød Valgallianse foreslå at den nye statsskatten også skal betegnes statsskatt og ikke fellesskatt.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa betegne statsskatten som beregnes på samme grunnlag som fellesskatten etter lov om Skattefordelingsfondet, statsskatt, og ikke fellesskatt. »

6. Endringar i likningslova

6.1 Oppretting av likningslova § 4-2 nr. 1 bokstav a

Samandrag

       Selskapsskattelova § 3-5 vart oppheva ved lovendring av 30. juni 1995 nr. 46. Selskapsskattelova § 3-6 vart samstundes ny § 3-5. Likningslova § 4-2 nr. 1 bokstav a syner til selskapsskattelova § 3-6, og vart ved ein inkurie ikkje endra i samband med lovendringa 30. juni 1995. Departementet gjer såleis framlegg om lovendring slik at likningslova § 4-2 nr. 1 bokstav a no syner til selskapsskattelova § 3-5.

       Departementet syner til framlegg om endring av likningslova § 4-2 nr. 1 bokstav a. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av ligningsloven § 4-2 nr. 1 bokstav a.

6.2 Opplysningar på lønnsoppgåve etter likningslova § 6-2 nr. 3

Samandrag

       På bakgrunn av ordlyden i likningslova § 6-2 nr. 3 kan det synast uklart om arbeidsgivar etter denne føresegna pliktar å gi opplysningar (krysse av) på lønns- og trekkoppgåva når han finn at skattytaren har rett til sjømannsfrådrag. Denne opplysninga er av stor tyding for å få ei rett likning av skattytaren.

       Departementet vil difor endre ordlyden slik at det vert presisert i likningslova § 6-2 nr. 3 at lønnsoppgåva skal innehalde opplysningar om inntektsfrådrag som vert gitt ved likninga, så som sjømannsfrådrag m.v.

       Det er usikkert om likningslova § 6-2 nr. 3 gir klar heimel for å krevje innberetning av betalte losjiutgifter i alle tilfelle. Det kan oppstå tvil om ordlyden « fradrag som er gjort ved lønnsbetalingene » dekker dei tilfella der arbeidstakar betaler losjiutgiftene direkte til utleigaren eller betaler arbeidsgivar i staden for å bli trekt i lønn. Departementet finn det difor føremålstenleg å gi ein lovtekst der det klarare går fram at det ikkje berre er arbeidsgivarfrådrag, men også opplysningar vedrørande andre frådrag som vert gitt ved likninga, som kan krevjast innberetta. Vidare ønskjer ein å presisere at det føreligg innberetningsplikt uavhengig av om frådraget er knytta til trekk i lønn.

       Departementet syner til framlegg til endring av likningslova § 6-2 nr. 3. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring av ligningsloven § 6-2 nr. 3.

6.3 Likningsoppgåver for eigen pensjonsforsikring etter skattelova (EPES)

Samandrag

       Etter departementet sitt syn kan det oppstå tvil om det føreligg heimel for å krevje maskinell innberetning for EPES-premie m.v. jf. likningslova § 6-6 og § 6-16 bokstav c. Departementet gjer difor framlegg om å endre likningslova § 6-16 bokstav c slik at denne gir klar heimel for maskinell innberetning for EPES-premie m.v.

       Departementet syner til framlegg til endring av likningslova § 6-16 bokstav c. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring i ligningsloven § 6-16 bokstav c.

6.4 Kontrolloppgåver i primærnæringane

Samandrag

       Skattedirektoratet har sett i gang eit arbeid for å samle inn årsoppgåver i maskinlesbar form frå landbrukssamvirket og andre som handlar med landbruksprodukt. Målet er at oppgåvene som viser omsetjing med produsentane, skal leverast ukrevd, dvs. at oppgåvene skal sendast utan særskilt oppmoding frå likningsstyresmaktene.

       Fordi oppgåvene skal gis ukrevd, må ein gi heimel for dette. Departementet gjer framlegg om å gi slik heimel ved eit nytt nr. 5 i likningslova § 6-3. Noverande nr. 5 og 6 blir nr. 6 og 7. Vidare gjer departementet framlegg om endring i likningslova § 6-16 bokstav c slik at denne gir heimel for å krevje oppgåvene innlevert på maskinlesbart medium.

       Departementet syner til framlegg til endringar av likningslova § 6-3 og § 6-16 bokstav c. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av ligningsloven § 6-3.

6.5 Innføring av organisasjonsnummer i staden for foretaksnummer i likningslova § 6-17

Samandrag

       Etter departementet sitt syn bør omgrepet foretaksnummer skiftast ut i lovgivinga generelt. På denne bakgrunnen gjer departementet framlegg om at likningslova § 6-17 nr. 1 og 2 vert endra, slik at omgrepet organisasjonsnummer vert innført i staden for foretaksnummer. Formålet med denne lovføresegna er å effektivisere skatteetaten sitt arbeid ved at innhenta opplysningar vert knytta til skattytar sitt fødselsnummer eller foretaksnummer (no organisasjonsnummer).

       Departementet syner til framlegg om endring av likningslova § 6-17 nr. 1 og 2. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring av ligningsloven § 6-17 nr. 1 og 2.

7. Beskatning av nordisk bosatte sjømenn ansatt hos norsk arbeidsgiver i tjeneste på utenlandske skip

Sammendrag

       Finansdepartementet foreslår å endre § 1 i lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet slik at nordisk bosatte sjømenn (utenom Norge) i tjeneste på utenlandsk registrert skip blir skattepliktige til Norge dersom de er ansatt om bord hos norsk arbeidsgiver.

       Det foreslås nå ingen endring i skatteplikten til Norge for sjømenn bosatt utenfor Norden.

       Skatt pliktes ikke svart dersom det godtgjøres at sjømannen er skattepliktig til bostedslandet av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom overenskomst med vedkommende land. Denne regel videreføres uendret.

       Det vises til forslag til endring i lov av 17. juni 1988 nr. 55 § 1. Lovendringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       Likningsloven § 6-10 nr. 5 regulerer arbeidsgivers plikt til å gi opplysninger i forbindelse med ligningen vedrørende sjømenn bosatt i utlandet. Departementet foreslår at bestemmelsen endres i samsvar med den foreslåtte endringen i sjømannsskatteloven. Endringen innebærer at norsk rederi eller norsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord på utenlandsk registrert fartøy ukrevet skal gi Sentralskattekontoret for utenlandssaker opplysninger på fastsatt skjema om arbeidstakere bosatt i Danmark, Finland, Island og Sverige ved tjenestegjøring på utenlands registrert skip.

       Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 6-10 nr. 5. Lovendringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring i ligningsloven § 6-10 nr. 5 og § 1 i lov av 17. juni 1988 nr. 55 .

8. Endring i selskapsskattelova

Samandrag

       Departementet gjer med dette framlegg om at selskapsskattelova vert endra slik at det framgår klart av ordlyden at tilbakebetaling av innbetalt overkurs skal gå til frådrag i aksjane sin inngangsverdi frå tilbakebetalingstidspunktet.

       Selskapsskattelova § 5-6 omhandlar tidspunktet for regulering av inngangsverdien på aksjar ved nedskriving av aksjekapitalen og tilbakebetaling til aksjonæren. Vidare byggjer føresegna på prinsippet om at inngangsverdien vert redusert når aksjonæren får tilbakebetalt pengar som han i si tid betalte for aksjane. Ein føreset at det dreier seg om ei tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og ikkje utbetaling av avkastning på aksjane. Føresegna seier derimot ikkje noko om behandlinga av tilbakebetaling av innbetalt overkurs.

       Departementet legg til grunn at det same prinsippet gjeld for tilbakebetaling av innbetalt overkurs som for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, uansett om tilbakebetalinga skjer direkte frå reservefondet eller via fondsemisjon med overkursmidlar og nedskriving av aksjekapitalen som det ovanfor er gjort greie for. Det vil seie at tilbakebetalinga vil redusere aksjane sin inngangsverdi tilsvarande det tilbakebetalte beløp frå tilbakebetalingstidspunktet. Dette gjeld også om det er ein seinare aksjekjøpar som etter kjøpet sitt får denne tilbakebetalinga.

       Fordi det ikkje går klart fram av ordlyden i selskapsskattelova § 5-6 at tilbakebetaling av innbetalt overkurs skal gå til frådrag i aksjane sin inngangsverdi, gjer departementet framlegg om endring i denne føresegna slik at dette vert presisert. Endringa inneber også ei presisering av at tidspunktet for reduksjon i inngangsverdien er tilbakebetalingstidspunktet.

       Departementet syner til framlegg til endring av selskapsskattelova § 5-6. Departementet gjer framlegg om at endringa trer i kraft straks.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av selskapsskatteloven § 5-6.

9. Sjømannsfradrag for sjømenn ansatt i redningsselskapet

Sammendrag

       For perioden 1992-94 ble arbeidstakere om bord på redningsskøyter under 100 bruttoregistertonn, i strid med forskriften, innrømmet sjømannsfradrag.

       I Innst.O.nr.55 (1995-1996) ba finanskomiteen Regjeringen sørge for at « regelendringer ikke iverksettes for denne gruppen for inntektsårene 1995 og 1996 ». Komiteen ba samtidig Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering senest i forbindelse med skatteopplegget for 1997.

       Departementet har antatt at komiteen med sin uttalelse har siktet til at mannskap om bord på redningsskøytene skal ha rett til sjømannsfradrag i de nevnte inntektsår uavhengig av størrelsen på skipet. Departementet har derfor endret forskrift av 13. februar 1992 nr. 88 i henhold til dette.

       Departementet har videre funnet at forskriften bør endres slik at arbeid om bord på Redningsselskapets redningsskøyter kan kvalifisere til sjømannsfradrag også i 1997.

       Departementet vil foreta en nærmere vurdering av denne gruppens rett til sjømannsfradrag for senere inntektsår.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen innvendinger til Finansdepartementets vurdering, men ber Regjeringen snarest avklare den fremtidige status for Redningsselskapets ansatte.

10. Omtale av selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6

Sammendrag

       Selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6 ble innført ved lov av 8. januar 1993 nr. 13. Forarbeidene er Ot.prp. nr. 17 (1992-1993) og Innst.O.nr.48 (1992-1993).

       Den valgte ordning er altså at skattefrihet for den beregnede differanse oppnås ved at inntektsføringen hos selskapet nøytraliseres gjennom fradragsføring hos deltakeren. Når både inntektsføring og fradragsføring skjer over gevinst- og tapskonto (med 20 % av saldo pr. år), oppnås symmetri ikke bare i beløp, men også i tid, dvs. full og samtidig nøytralisering.

       Forutsetningen om symmetri også i tid, og dermed samtidig nøytralisering, kan imidlertid by på vanskeligheter i to grupper av tilfeller hvor selskapet ikke har adgang til inntektsutsettelse gjennom bruk av gevinst- og tapskonto. Dette skyldes at lovens ordlyd ikke inneholder regler om innskrenkning i deltakernes plikt til å nytte gevinst- og tapskonto for sitt fradrag i slike tilfeller.

       Den ene gruppen gjelder deltakerlignet foretak uten næringspreg, i praksis særlig mindre sameier i landbruk m.v. som nettolignes på grunn av en viss ekstern utnyttelse av sameiegjenstanden. Reglene om gevinst- og tapskonto stiller krav om næringsdrift i sameiet for å kunne anvendes der. Resultatet kunne da bli asymmetri i tid ved at sameiet må inntektsføre hele salgsgevinsten med en gang, mens deltakeren likevel er pliktet til å nytte gevinst- og tapskonto og dermed får sitt korresponderende fradrag over tid.

       Den andre gruppen med mulig asymmetri i tid, er deltakerlignede selskaper som oppløses, for eksempel fordi selskapets eneste eiendel realiseres eller overtas av en av deltakerne til eneeie. Ved oppløsning gjelder ikke lengre selskapets rett til inntektsutsettelse over gevinst- og tapskonto, idet et generaloppgjør da skal skje med full inntektsføring av både årets realisasjonsgevinster og eventuelt gjenstående beløp av tidligere gevinst på etablert gevinst- og tapskonto. Etter ordlyden i selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6 er det ikke gjort noen tilsvarende innskrenkning i deltakerens plikt til å starte eller fortsette fradragsføring over sin egen gevinst- og tapskonto.

       Det klart ønskelige resultat i disse to gruppetilfellene er etter departementets syn at deltakeren kan føre sitt fradrag like fort som inntektsføringen skjer i selskapet. Det vi si at når selskapet må inntektsføre med en gang, bør deltakeren også kunne fradragsføre med en gang, m.a.o. full symmetri også i tid.

       Reglene om deltakerens fradragsføring er mindre tilfredsstillende også på et tredje punkt. Retten til fradragsføring er avledet av selskapets inntektsføring, dvs. av at selskapets realisasjon utløser skatteplikt for gevinsten. Skattefri gevinst på selskapets hånd, for eksempel ved salg av landbrukseiendom over 10 år etter ervervet, gir ingen grunn til fradragsføring hos en deltaker. Dette ønskelige resultat følger ikke uttrykkelig av ordlyden i selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6.

       Departementet har overveiet om selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6 bør endres, slik at de ønskelige resultater går tydelig fram av ordlyden. Det dreier seg imidlertid om overgangsbestemmelser med gradvis redusert betydning, og hvor forarbeider og reelle hensyn er klare fortolkningskilder i retning av disse ønskelige resultater. Ordlyden binder ikke når slike fortolkningskilder blir tilstrekkelig sterke.

       Selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6 må generelt kunne tolkes slik at deltakeren ikke har plikt til å føre sitt fradrag over gevinst- og tapskonto når selskapet eller sameiet ikke har rett til å føre realisasjonsgevinsten over slik konto. I stedet må deltakeren da kunne få hele fradraget samme år som selskapets samlede inntektsføring skjer. Dette er for øvrig en fortolkning som er til gunst for skattyterne.

       Videre må de to nevnte bestemmelsene kunne fortolkes slik at deltakerens rett til fradrag bare gjelder når selskapets realisasjon medfører skatteplikt. Formelt er dette en fortolkning til ugunst, sammenlignet med en ren ordlydsfortolkning i motsatt retning. En slik ren ordlydsfortolkning må imidlertid her anses uriktig, fordi den ville gi klart urimelige fradrag og være i klar strid med lovgivers intensjon med fradragsbestemmelsen.

       Saken legges fram for Stortinget med sikte på å få lovgiverens egen vurdering av at de angitte fradragsløsninger er ønskelige og kan legges til grunn uten lovendring.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg Finansdepartementets vurderinger knyttet til selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6. Komiteen deler departementets oppfatning av at det ikke vil være nødvendig å foreta endringer i selskapsskatteloven § 9-3 nr. 5 og 6.

11. Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser

Sammendrag

       I vedlegg 1 i proposisjonen følger en oversikt over fradragsbeløp i skatteloven og beløpsgrenser i sentrale skatte- og avgiftslover med tilhørende forskrifter. Oversikten er ordnet slik at lovene er ført opp i rekkefølge etter vedtaksdato.

       En har ikke tatt med bestemmelser der en tallstørrelse er angitt som en funksjon av folketrygdens grunnbeløp.

       Oversikten i år kombinerer avsnitt II og III i Stortingets vedtak av 24. november 1995. De neste tre år vil oversikten begrenses til å gjelde avsnitt II i vedtaket. En har lagt til grunn at denne del av vedtaket ikke forutsetter at Regjeringen skal gi en vurderende omtale av alle beløpsgrenser i skatteloven hvert år. Det vanlige budsjettopplegg, som følges også i år, er at Regjeringen omtaler og vurderer beløpsgrenser av mer allmenn betydning, både grenser som foreslås endret og grenser som foreslås videreført uendret. Mer spesielle beløpsgrenser omtales bare når de foreslås endret. Dette opplegg forutsettes å kunne følges også i senere år. Flere spesielle beløpsgrenser vil for øvrig oftest være fastsatt med sikte på å ligge fast i en del år, og krever da heller ikke årlig vurdering.

Komiteens merknader

       Komiteen tar vedleggene til proposisjonen til orientering. Komiteen mener at Regjeringen i sitt framlegg burde ha omtalt når de ulike beløpsgrenser ble endret sist. Informasjonsverdien for Stortinget av de fremlagte beløpsgrenser ville på den måten blitt bedre. Komiteen vil derfor be departementet i fremtidige fremleggelser også ta med årstall for endringer av de ulike beløpsgrenser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at de tar opp en rekke forslag om å inflasjonsjustere beløpsgrenser.

12. Andre forslag

12.1 Fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger under lov om fagopplæring

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) under pkt. E. 2 Arbeidsgiveravgift. Flertallet foreslår at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lærlinger under lov om fagopplæring.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 16-3 første ledd nytt tiende punktum skal lyde:

       Arbeidsgiveravgift betales ikke av lønn og annen godtgjørelse til lærlinger på kontrakt under lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1997. »

12.2 Fradrag for reiseutgifter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til sin merknad under pkt. 7.1.8 på side 46 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 4 skal lyde:

       Det innrømmes fradrag før nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med et beløp som overstiger kr 6.000. Reiseutgiftene beregnes etter en kronesats pr. kilometer som fastsettes av Stortinget i de årlige skatte- og avgiftsvedtak. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til merknader under pkt. 7.1.8 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor dette flertallet fremmet forslag om å be Regjeringen om å vurdere forenklinger og/eller sjablonregler for fradrag for reiseutgifter. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 31. oktober 1996.

12.3 Skatt på aksjeutbytte og gevinst av aksjesalg

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til egen fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om skattesystemet, og behovet for en likere beskatning av kapital og arbeid.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. § 3-6 blir ny § 3-3.

       § 5-5 oppheves. § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremmer forslag til endring i trygde- og skattelovgivningen som sikrer at aksjeutbytte blir skattlagt fullt ut for alle skattytere uten godtgjørelse, at gevinster av aksjesalg skattlegges fullt ut uten regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital (RISK), at renteinntekter for privatpersoner inngår i beregningsgrunnlaget for personinntekt og at aksjeutbytte, aksjegevinster og renteinntekter inngår i grunnlaget for trygdeavgift med mellomsats. »

12.4 Boligskatt

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at det ikke er grunn til å ha en egen inntektsbeskatning av fordelen av det å eie egen bolig. Disse medlemmer vil derfor foreslå å få fjernet denne skatten fra 1997 og tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøre følgende endringer:

§ 42 niende ledd oppheves.

§ 42 bokstav b oppheves. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at komiteen har St.meld. nr. 45 (1995-1996) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning til behandling. Det skal avgis innstilling 14. februar 1997. Flertallet avventer på denne bakgrunn endelig behandling av de ulike beskatningsformer for boliger og eiendommer.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil gå inn for å fjerne inntektsbeskatningen av fordelen av å bo i egen bolig. Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om dette når St.meld. nr. 45 (1995-1996) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning kommer til behandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til at likhetshensyn tilsier at det også bør gjennomføres tilsvarende lettelser i boligskatten for leietakere.

12.5 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradrag for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at opprettholdelsen av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmer fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 oppheves. »

12.6 Særfradrag for alder - skatteloven § 77 nr. 1

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at særfradrag for alder er ett av flere fradrag hvis realverdi har falt på grunn av manglende inflasjonsjustering. Disse medlemmer er imot en slik automatisk skatteskjerpelse og vil foreslå at særfradraget for alder inflasjonsjusteres med prisutviklingen fra skattereformens innføring i 1992 til 1997. Totalt innebærer dette forslag om å forhøye særfradraget for alder til kr 18.720.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra og med den måneden skatteyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.560 pr. påbegynt måned. »

12.7 Aksjesparing med skattefradrag (AMS)

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse tar til orde for flere stimuleringstiltak for å styrke nasjonalt eierskap i norske bedrifter. I en situasjon med voksende privat etterspørsel mener disse medlemmer også at det vil være naturlig å kunne innføre noen sparestimulerende tiltak som positivt vil spore sparemidler over i aktiv næringsutvikling. Som et ledd i en slik strategi ønsker disse medlemmer å utvide dagens AMS-ordning slik at større beløp kan tilføres norsk aksjemarked og norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår at AMS-rammer økes med kr 8.000 i skatteklasse 1 og kr 16.000 i skatteklasse 2 til henholdsvis kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2.

       Derfor tar disse medlemmer opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

a)

Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.»

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fremmet forslag om en SMS-ordning etter de samme regler som gjeldende AMS-ordning, jf. forslag 22 i nevnte innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) vedrørende skatteforslag. Disse medlemmer viser for øvrig til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med Innst.O.nr.80 (1990-1991) Skattereformen. Disse medlemmer opprettholder dette synspunktet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 vedtok å gjeninnføre AMS-ordningen og at Stortinget samtidig vedtok å heve den øverste toppskattesatsen fra 13,0 % til 13,7 %, jf. B.innst.S.nr.II (1992-1993).

12.8 Fradrag for pensjonssparing

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor de understreket behovet for å få mer like pensjonsmuligheter mellom dem som har tjenestepensjon og de som ikke har tjenestepensjonsordninger, men at slike tiltak ikke ble vedtatt i forbindelse med Velferdsmeldingen. Disse medlemmer vil understreke at for personer som i perioder ikke har lønnet arbeide, selvstendig næringsdrivende og den store delen av ansatte i privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordninger er egenpensjonsordningen med skattefradrag deres mulighet til gjennom skattestimulans å opparbeide seg pensjonsytelser ut over folketrygdens pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at det årlige maksimaltaket er et effektivt hinder for å gi dem som faller utenfor maksimalordningene mulighet til å opparbeide seg tilleggsytelser i pensjonsalderen som tilsvarer de skattestimulerende tjenestepensjonsordningene både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og vil derfor ta opp forslag om å oppheve taket.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       Premier og tilskudd som nevnt i første ledd bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskap innen selvangivelsesfristens utløp. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der disse medlemmer gikk inn for å redusere skattefordelene fra pensjonssparing, fordi det strider mot hensynet om symmetri og størst mulig likhet i den skattemessige behandlingen. Disse medlemmer viser til at Folketrygden utgjør ryggraden i den norske pensjonssparingen. Særskilte skattefradrag for de som i tillegg har egen pensjonssparing reduserer skatteinntektene direkte, og svekker dermed det økonomiske grunnlaget i Folketrygden indirekte.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 andre ledd nr. 1 skal lyde:

       Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 20.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet. »

12.9 Boligsparing for ungdom (BSU)

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at boligprisene har steget sterkt de senere årene slik at inngangsbilletten for ungdom i boligmarkedet har økt. Samtidig er økningen i de maksimale sparegrensene i BSU-ordningen ikke justert siden i forbindelse med skattereformen i 1992. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den årlige maksimalsparegrensen for ungdom til kr 15.000 og maksimalbeløpet til kr 90.000 med 20 % skattefradrag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:

       Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6, syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til disponering over avkastning på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen og skattyter disponerer midlene på en annen måte enn bestemt av departementet, gjøre et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt. »

12.10 Forsørgerfradraget

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at disse medlemmer i budsjettopplegget for 1997 prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi i motsetning til Regjeringens budsjettopplegg som betyr en faktisk innstramning overfor barnefamiliene. Disse medlemmer vil videre vise til at forsørgerfradraget ikke har vært inflasjonsjustert på en rekke år. Disse medlemmer mener at nivået på forsørgerfradraget som et minimum må opp på nivået det var fastsatt til i forbindelse med skattereformen av 1992. Dette innebærer at disse medlemmer foreslår at forsørgerfradraget økes til kr 2.009 for barn under 16 år og maks kr 2.804 pr. barn i alderen 6-8 år, alternativt kr 1.900 og kr 0, avhengig av ungdommens inntekt.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 10. desember 1976 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Forsørgerfradraget skal være kr 2.009 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.

§ 3 første punktum skal lyde:

       Fra og med det år barnet fyller 16 til og med det år barnet fyller 18 år skal forsørgerfradraget være kr 2.804. »

12.11 Fisker- og sjømannsfradrag

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer tar til orde for å inflasjonsjustere en rekke fradrag i skatteloven siden skattereformen i 1992. Ett av disse fradragene er fisker- og sjømannsfradraget. Disse medlemmer vil derfor foreslå at fisker- og sjømannsfradraget økes med kr 7.500 til kr 77.500 og vil foreslå følgende:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 syttende ledd første punktum skal lyde:

       Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 % - begrenset til kr 77.500 av skattepliktig inntekt om bord. »

12.12 Finnmarksfradraget

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til behovet for å inflasjonsjustere fradragssatser slik at det ikke innføres en skatteskjerpelse. Disse medlemmer vil vise til at Finnmarksfradraget har stått nominelt uendret siden 1992 og mener det er tid for å øke dette, og vil foreslå at fradraget økes til kr 16.560 i klasse 1 og til kr 33.100 i klasse 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 17. desember 1982 nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms (inntektsfradragslov) gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Fradraget gis ved skatteberegningen med kr 16.560 i klasse 1 og kr 33.100 i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt. »

12.13 Generell inflasjonsjustering av fradragssatser

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil foreslå å inflasjonsjustere en rekke beløpsgrenser i skatteloven som har stått uendret siden 1992. Dette er foreslått for å motvirke skatteskjerpelse som følge av mangel på inflasjonsjustering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 26 bokstav k, annet avsnitt, siste punktum skal lyde:

       Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomheten ved omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr 77.000.

§ 42 tredje ledd bokstav b skal lyde:

       Dagpenger som utbetales til private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 22 pr. dag.

§ 42 tredje ledd, bokstav h, siste punktum skal lyde:

       Når sluttvederlaget etter 1. punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakeren mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefrihet for inntil kr 1.050 pr. måned.

§ 37 første ledd, bokstav a, siste punktum skal lyde:

       Av den samlede verdi av skatteyters innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr 110.000.

§ 37 tredje ledd bokstav c skal lyde:

       Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvide midler blir for personlige skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr 3.500.

§ 43 første ledd bokstav c skal lyde:

       Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranse eller lotteriordninger ansees som skattepliktig inntekt, når verdien overstiger kr 11.000. »

12.14 Overprisavskrivning av FoU-kostnader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer understreker behovet for å øke norsk næringslivs egen forsknings- og utviklingsaktivitet. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved å innføre en ordning med overprisavskrivning av FoU-kostnader og vil vise til at en rekke land har gjennomført slike ordninger og over noen år løftet nivået på næringslivets egen forskningsinnsats opp på et varig høyere nivå. Disse medlemmer viser til at næringslivets egen FoU-innsats i Norge ligger langt under tilsvarende innsats i andre land. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en adgang til å overprisavskrive FoU-kostnader med 140 %. Det er reist innvendinger til muligheten til å finne frem til avgrensninger mellom FoU-utgifter og andre utgifter. Disse medlemmer viser til at andre land har klart å etablere slike avgrensninger og vil peke på at de kostnader som bør komme inn under fradraget er: - kjøp av FoU-arbeid fra forskningsstiftelser o.l., utgifter til egne ansatte som driver FoU-arbeid i 70 % av arbeidstiden og driftsomkostninger og utstyrsinnkjøp som er knyttet til disse ansattes arbeid. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av avgrensningene i Revidert Nasjonalbudsjett for 1997.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd nytt punkt n skal lyde:

       Utgifter til Forsknings- og Utviklingsarbeid (FOU) kan etter nærmere regler fradras med 140 % av utgiftene. Kongen gir nærmere regler. »

12.15 Beskatning av kostgodtgjørelse på tjenestereise

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Skattedirektoratet har iverksatt nye regler for beskatning av kostgodtgjørelse på tjenestereise fra 1996. Disse reglene innebærer at deler av diettgodtgjørelsen vil bli skattepliktig hvis skatteyter på tjenestereise ikke nytter hotell til overnatting. Konsekvensene av slike skatteregler kan etter disse medlemmers mening innebære økte utgifter ved tjenestereiser både for private og offentlige arbeidsgivere. Disse medlemmer vil vise til at slike regler vil medføre større administrative utgifter til kontroll hos den enkelte arbeidsgiver. Disse medlemmer mener at millimeterrettferdigheten i skattesystemet må veies mot behovet for enkle og kostnadssparende regler for både arbeidsgivere og ligningsvesen. Beskatningsreglene for kostgodtgjørelse med økte krav til legitimering av utgifter innebærer et skattesystem som går i motsatt retning.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren i svar, datert 18. november 1996, på brev fra Høyres stortingsgruppe skriver at Finansdepartementet vil gå igjennom skattereglene for kostgodtgjørelse og nattillegg på nytt i samråd med Administrasjonsdepartementet og Skattedirektoratet. Disse medlemmer anser dette som positivt og mener det bør legges opp til et system hvor statens satser for diett og nattillegg kan ansees som sjabloner for hva som er medgått på en reise.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at hensynet til enkle og lett praktikable skatteregler tilsier bruk av skattefrie sjablonsatser for kostgodtgjørelse. Det betinger at satsene for kostgodtgjørelse fastsettes slik at de normalt dekker utgifter til kosthold, men heller ikke mer.

12.16 Lønnsfradraget

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at de endringer som stortingsflertallet vedtok i delingsmodellen har hatt begrenset virkning. For å motvirke den ulikebehandling enkelte delingsregler forårsaker av ulike typer delingspliktige selskaper i forhold til selskap som ikke faller inn under delingsmodellen. Blant de selskap som falt utenom forbedringen i delingsmodellen er mindre selskap som har få ansatte, men flere aktive eiere. Typisk er små familiebedrifter eller medarbeidereide bedrifter. Disse medlemmer mener lønnsfradraget bør fastsettes slik at også aktive eieres lønn iberegnes i lønnsfradraget. Slik delingsmodellen i dag er utformet virker den hindrende for at medarbeidere i små selskaper tas inn som deleiere fordi man da vil tape lønnsfradrag. Disse medlemmer mener det er naturlig at den del av de aktive eieres arbeidsinnsats som det utbetales lønn for inngår i lønnsfradraget, og vil foreslå at skattelovens § 60 endres.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skatteyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skatteyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til. »

12.17 Personinntektstaket

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at disse medlemmer ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) foreslo å innføre treleddet personinntektstak, basert på lønnskostnader som objektivt kriterium for inndeling. Disse medlemmer mener at formålet med delingsmodellen skal være å finne en fordeling mellom kapitalavkastning og avkastning på arbeidsinnsats på den inntekt en aktiv eier i et aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende har. Disse medlemmer vil vise til at delingsmodellen består av en rekke sjabloner som hver for seg innebærer anslag, ikke en eksakt fastsettelse, av ulike elementer som skaper en bedrifts overskudd og hvor restbeløpet ansees å være skapt av den aktive eiers egen arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil påpeke at det finnes en rekke feilkilder i delingsmodellen som stortingsflertallet ikke har ønsket å rette opp, deriblant muligheten for å fastsette et kapitalavkastningsgrunnlag basert på human capital og goodwill. Disse medlemmer vil videre påpeke at i en rekke kunnskaps- og kompetansebaserte bedrifter vil avkastningen på de ansattes arbeidsinnsats kunne være over 20 %. Basert på at delingsmodellen kan gi slike feilkilder, er det viktig at taket for personinntekt fastsettes på et rimelig nivå. Det er ikke tilfelle med det nivå på personinntektstaket som flertallet vedtok i 1995. Personinntektstaket ligger på et nivå som ligger langt over det nivået som trengs for at personinntektstaket skal være et faktisk korrektiv på feilelementer i delingsmodellen for vanlige små- og mellomstore bedrifter, og betyr dermed en uheldig diskriminering mellom aktivt og passivt eierskap. Disse medlemmer vil vise til at de foreslo et annet utformet personinntektstak i forbindelse med evalueringen av skattereformen. Disse medlemmer foreslo et treleddet tak hvor personinntektstaket økte med økende totale lønnskostnader i bedriften. Videre at i bedrifter med flere aktive eiere skal taket for de andre aktive eiere være 75 % av den største aktive eiers tak og når begge ektefeller er aktive eiere i en bedrift innføres det felles tak på 125 % Disse medlemmer mener dette må suppleres med et objektivt kriterium for å forhindre at enkeltansatte kan omorganisere seg til selskap og på den måten få redusert sin skatt. Disse medlemmer mener at et slikt kriterium kan være en korrigert næringsinntekt/(lønn til ansatte som ikke er aktive eiere pluss beregnet kapitalinntekt). Dersom dette forholdstallet blir høyere enn tre skal virksomheten plasseres under høyeste tak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å endre § 61 i skatteloven på følgende måte:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 61 skal lyde:

1.

Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skatteyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skatteyterens samlede personinntekt fra foretak der det fattes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skatteyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskaper, jf. § 55, første ledd nr. 4 skal slik personinntekt ikke begrenses.

2.

Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 5 mill. kroner årlig. Hvis bedriften har lønnskostnader mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner begrenses personinntekt som nevnt i nr. 1 til 20 ganger grunnbeløpet. For bedrifter med lønnskostnader over 50 mill. kroner begrenses personinntekten til 30 ganger Folketrygdens grunnbeløp.

3.	I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier.

4.	I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1.

5.	Personinntekt skal begrenses til 30 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for selskap med spesiell høy lønnsevne. Kongen gir nærmere forskrifter om kriterier. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at denne 3 takenes innretting følger av lønnskostnader og at for en normal gjennomsnittsbedrift lønnsnivå for en ansatt vil det høyeste innslagspunktet først inntre for bedrifter med over 160 ansatte. Disse medlemmer vil vise til at undersøkelser bekrefter at lederlønnsnivå i bedriftene klart samvarierer med antallet ansatte. Disse medlemmer vil vise til at det største problemet med dagens delingsmodell er at stortingsflertallet har valgt å innføre ett generelt tak som ligger på over det dobbelte av lønnsnivået for daglige ledere i små og mellomstore bedrifter i Norge. Slik sett fungerer personinntektstaket kun som et korrektiv for store bedrifter som har aktive eiere. Disse medlemmer konstaterer at undersøkelser viser at svært få eiere faktisk har fått positiv beregnet inntekt som gjør at stortingsflertallet personinntektstak bli benyttet. Disse medlemmer konstaterer at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i årets budsjett har foreslått økninger i toppskatten som vil bidra til å skjerpe beskatningen for delingspliktige selskaper ytterligere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) sidene 88-90. Her går det fram at det generelle taket for beregnet personinntekt som ble foreslått av flertallet og vedtatt av Stortinget i forbindelse med evalueringen av skattereformen våren 1995 er på 23 G (ca 900.000 kroner), mens forslaget fra Høyre og representanten Bråthen gikk ut på et øvre tak på 30 G (ca 1.200.000 kroner). Flertallet viser således til at Høyres og representantens Bråthens forslag i realiteten ville rammet skattyterne hardere enn det forslaget til personinntektstak som ble vedtatt av Stortinget.

13. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved salg eller innløsning av rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til arbeidsgiver regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Hvis en slik rett til dels innenfor en ordning hvor alle bedriftens ansatte kan delta skal beskatning skje på innløsningstidspunktet. Ved innløsning av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen, fratrukket den ansattes kostpris for retten. Skattefritak for et mindre beløp kan fastsettes i forskrift av departementet. Ved salg av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom salgssum og kostprisen. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den ansatte.

Forslag 2

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:

       Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6, syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til disponering over avkastning på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen og skattyter disponerer midlene på en annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd nytt punkt n skal lyde:

       Utgifter til Forsknings- og Utviklingsarbeid (FOU) kan etter nærmere regler fradras med 140 % av utgiftene. Kongen gir nærmere regler.

Forslag fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 4

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøre følgende endringer:

§ 42 niende ledd oppheves.

§ 42 bokstav b oppheves.

Forslag 5

       I lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 oppheves.

Forslag 6

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skatteyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skatteyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til.

Forslag 7

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 61 skal lyde:

1.

Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skatteyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skatteyterens samlede personinntekt fra foretak der det fattes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skatteyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskaper, jf. § 55, første ledd nr. 4 skal slik personinntekt ikke begrenses.

2.

Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 5 mill. kroner årlig. Hvis bedriften har lønnskostnader mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner begrenses personinntekt som nevnt i nr. 1 til 20 ganger grunnbeløpet. For bedrifter med lønnskostnader over 50 mill. kroner begrenses personinntekten til 30 ganger Folketrygdens grunnbeløp.

3.	I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier.

4.	I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1.

5.	Personinntekt skal begrenses til 30 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for selskap med spesiell høy lønnsevne. Kongen gir nærmere forskrifter om kriterier.

Forslag fra Senterpartiet og Rød Valgallianse:

Forslag 8

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 4 skal lyde:

       Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med et beløp som overstiger kr 6.000. Reiseutgiftene beregnes etter en kronesats pr. kilometer som fastsettes av Stortinget i de årlige skatte- og avgiftsvedtak.

Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 9

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 26.100 kroner i klasse 1 og 52.200 kroner i klasse 2.

Forslag 10

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra og med den måneden skatteyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.560 pr. påbegynt måned.

Forslag 11

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

a)

Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.

Forslag 12

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       Premier og tilskudd som nevnt i første ledd bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskap innen selvangivelsesfristens utløp.

Forslag 13

       I lov av 10. desember 1976 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Forsørgerfradraget skal være kr 2.009 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.

§ 3 første punktum skal lyde:

       Fra og med det år barnet fyller 16 til og med det år barnet fyller 18 år skal forsørgerfradraget være kr 2.804.

Forslag 14

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 syttende ledd første punktum skal lyde:

       Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 % - begrenset til kr 77.500 av skattepliktig inntekt om bord.

Forslag 15

       I lov av 17. desember 1982 nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms (inntektsfradragslov) gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Fradraget gis ved skatteberegningen med kr 16.560 i klasse 1 og kr 33.100 i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

Forslag 16

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 26 bokstav k, annet avsnitt, siste punktum skal lyde:

       Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomheten ved omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr 77.000.

§ 42 tredje ledd bokstav b skal lyde:

       Dagpenger som utbetales til private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 22 pr. dag.

§ 42 tredje ledd, bokstav h, siste punktum skal lyde:

       Når sluttvederlaget etter 1. punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakeren mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefrihet for inntil kr 1.050 pr. måned.

§ 37 første ledd, bokstav a, siste punktum skal lyde:

       Av den samlede verdi av skatteyters innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr 110.000.

§ 37 tredje ledd bokstav c skal lyde:

       Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvide midler blir for personlige skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr 3.500.

§ 43 første ledd bokstav c skal lyde:

       Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranse eller lotteriordninger ansees som skattepliktig inntekt, når verdien overstiger kr 11.000.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 17

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen.

Forslag fra Høyre:

Forslag 18

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 sjette og sjuende ledd skal lyde:

       (6) Foreldrefradrag i inntekt kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 % av denne inntekt for barn under 12 år, høyst 33.000 kroner. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekt, høyst 36.900 kroner. I inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn kan den annen ektefelle kreve fradrag i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene ektefellen har negativ personinntekt etter 4. kapittel. Utgifter som det kreves fradrag for må dokumenteres. For barn som på grunn av handicap eller har særskilt behov for omsorg og pleie kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum også om barnet er over 12 år.

       (7) Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 33.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 36.900. Utgifter til pass og stell av barn må legitimeres. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 19

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd, bokstav g nr. 1 skal lyde:

       Når utgifter ved overtakelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, så vel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom betalingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse, jf. dog nr. 4.

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som tilsvarer 24 % av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig og privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregning av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 35.300. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 3-18 A tredje ledd. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter.

Forslag 20

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. § 3-6 blir ny § 3-3.

§ 5-5 oppheves. § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8.

Forslag 21

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.

Forslag 22

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 andre ledd nr. 1 skal lyde:

       Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 20.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 23

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 sjette ledd niende punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.

§ 44 sjuende ledd fjerde punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 24

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 25.600 kroner i klasse 1 og 51.200 kroner i klasse 2.

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 25

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 67.000 for enslige og kr 104.400 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.

§ 78 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

       For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 40 % av skattyters inntekt over beløpsgrensene.

Forslag 26

       Stortinget ber Regjeringa betegne statsskatten som beregnes på samme grunnlag som fellesskatten etter lov om Skattefordelingsfondet, statsskatt, og ikke fellesskatt.

Forslag 27

       Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til endring i trygde- og skattelovgivningen som sikrer at aksjeutbytte blir skattlagt fullt ut for alle skattytere uten godtgjørelse, at gevinster av aksjesalg skattlegges fullt ut uten regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital (RISK), at renteinntekter for privatpersoner inngår i beregningsgrunnlaget for personinntekt og at aksjeutbytte, aksjegevinster og renteinntekter inngår i grunnlaget for trygdeavgift med mellomsats.

14. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 26 første ledd bokstav g skal lyde:

       A/S Vinmonopolet.

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløsning eller salg av opsjon som gir rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som opsjon anses både rett til kjøp av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved ervervet av slik opsjon settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for opsjonen. Ved innløsning av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter opsjonsavtalen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for opsjonen og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet. Ved salg av opsjonen settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved opsjonservervet. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av opsjonens verdi ved utstedelsen, om skattefritak for mindre beløp, samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd.

II.

§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 31.300.

§ 44 sjette ledd skal lyde:

       Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 4.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 5.100. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har negativ personinntekt etter fjerde kapittel. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 20.000 for ett barn, og til kr 23.900 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

§ 44 syvende ledd skal lyde:

       Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 4.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 5.100. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 20.000 for ett barn, og til kr 23.900 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 24.100 kroner i klasse 1 og 48.200 kroner i klasse 2.

§ 77 nr. 3 skal lyde:

       Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 67.000 for enslige og kr 104.400 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.

III.

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

B.

vedtak til lov

om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).

       I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 45 nr. 2 skal lyde:

       Forskottstrekk som etter reglene under 1 ikke blir å betale tilbake og forskottstrekk vedkommende lønnstaker som er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal foretas når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår da trekket er foretatt.

§ 56 nr. 5 første ledd skal lyde:

       Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan bestemmelsene i denne lov og i gjeldende vedtak om forskott på skatt til staten, til fylkeskommunene og til kommunene fravikes ved beslutning av Kongen, når det finnes nødvendig for å lette gjennomføringen av utskrivning, betaling, innkreving eller fordeling av forskott på skatt. Det kan herunder fastsettes særregler for enkelte grupper av skattepliktige og bestemmelser om at visse skattebeløp skal overføres til staten inntil avgjørelse om den endelige fordeling blir truffet.

II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

C.

vedtak til lov

om opphevelse av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet.

       Lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet oppheves fra og med inntektsåret 1997. Staten trer inn som skattekreditor istedenfor fondet når det gjelder oppgjør for fellesskatt etter loven etter utgangen av 1996. Det samme gjelder i forhold til ligningsvedtak om fellesskatt etter loven etter utgangen av 1996.

D.

vedtak til lov

om endring i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven).

       I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 16-3 første ledd nytt tiende punktum skal lyde:

       Arbeidsgiveravgift betales ikke av lønn og annen godtgjørelse til lærlinger på kontrakt under lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1997.

E.

vedtak til lov

om endring i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske forekomster m.v. (petroleumsskatteloven).

       I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske forekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 2 tredje ledd oppheves.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

F.

vedtak til lov

om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 4-2 nr. 1 bokstav a skal lyde:

a.	den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 3-5 i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere.

§ 6-2 nr. 3 skal lyde:

       Lønnsoppgaven skal inneholde opplysninger om

a.

fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, pliktig underholdsbidrag og fradragsberettiget fagforeningskontingent m.v. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening og

b.	inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag m.v. Departementet kan i forskrift bestemme hvilke inntektsfradrag det skal gis særskilte opplysninger om på lønnsoppgaven.

§ 6-3 nytt nr. 5 skal lyde:

       Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter (herunder levende dyr) plikter ukrevet å gi opplysninger om all omsetning med produsentene.

Nåværende nr. 5 og 6 blir henholdsvis nr. 6 og 7.

§ 6-16 bokstav c skal lyde:

       Departementet kan

c.

i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie m.v., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forsikringsinstitutter m.v. og betaling for pass og stell av barn m.v. etter § 6-6, utbetalinger m.v. fra forsikringsselskap etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skattelovens § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form.

§ 6-17 nr. 1 skal lyde:

       1.  Oppgaver som nevnt i § 6-16 c og § 6-13 nr. 3 skal leveres ukrevd, og skal for personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For selskaper, foreninger, sammenslutninger m.v. skal oppgaven inneholde organisasjonsnummer eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet.

§ 6-17 nr. 2 skal lyde:

       2.  Den som har oppgaveplikt etter § 6-16 c og § 6-13 nr. 3 kan kreve at skattyter oppgir sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den oppgavepliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.

II.

§ 6-10 nr. 5 skal lyde:

       Rederi eller arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord på fartøy, skal ukrevet gi Sentralskattekontoret for utenlandssaker opplysninger på skjema fastsatt av Sentralskattekontoret om arbeidstaker bosatt i utlandet i tjeneste på norsk registrert fartøy, herunder fartøy registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). For arbeidstakere bosatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige skal slike opplysninger også gis ved tjenestegjøring om bord på utenlandsk registrert fartøy i tjeneste hos norsk rederi eller hos arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet på slikt fartøy.

III.

       Endringene under I trer i kraft straks.

       Endringen under II trer i kraft fra og med inntektsåret 1997.

G.

vedtak til lov

om endring i lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet.

       I lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet gjøres følgende endring:

I.

§ 1 første ledd skal lyde:

       Person bosatt i utlandet som er ansatt om bord i tjeneste hos rederiet eller hos arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet på norsk registrert fartøy, skal svare skatt til staten av inntekt vunnet ved arbeid om bord. Det samme gjelder person bosatt i Norden som tjenestegjør på utenlandsk registrert fartøy som eies eller drives av norsk rederi eller tjenestegjør hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet ombord på slikt fartøy. Skatt pliktes likevel ikke dersom det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedlandet av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom overenskomst med vedkommende land.

II.

       Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997.

H.

vedtak til lov

om endring i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 5-6 skal lyde:

Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs

       Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs.

II.

       Endringen under I trer i kraft straks.

Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 1996.

Bjørnar Olsen,	Tore Nordtun,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg 1

Brev fra Finansdepartementet til Høyres stortingsgruppe, datert 18. november 1996.

Reglene for overskuddsbeskatning av kostgodtgjørelse på tjenestereise

       1. Jeg viser til Deres brev av 1. oktober 1996 til finansminister Sigbjørn Johnsen. I brevet bes om en redegjørelse for reglene for beskatning av diettgodtgjørelse ved tjenestereiser. Det varsles at Høyre vil ta opp temaet under komitébehandlingen i høst av skatteopplegget for 1997. Jeg besvarer brevet som om det var stilet til meg.

       I mitt svar redegjør jeg først i avsnitt 2 for det problemområde som diettbeskatningen er en del av, deretter i avsnitt 3 og 4 for de gjeldende regler og til slutt i avsnitt 5 for behovet for utredning med sikte på regelendringer.

       Det er innhentet uttalelse fra Skattedirektoratet. Kopi av direktoratets brev av 18. oktober følger vedlagt.

       2. Skatteloven inneholder fradragsregler for utgifter til tjenestereise som den ansatte må dekke selv. Dette gjelder både transport, losji og diett (matutgifter). Fradragsretten gjelder i prinsippet merutgiftene ved tjenestereisen, ikke de utgifter som lønnstakeren ville ha hatt i alle fall.

       Det vanlige er imidlertid at arbeidsgiver dekker merutgiftene. Statens reiseregulativ anvendes både i offentlig og i privat sektor, og er utgangspunktet for slik dekning. Skattereglene for arbeidsgivers dekning blir derfor langt oftere anvendt enn fradragsreglene. Prinsipielt er fradragsreglene likevel grunnleggende, fordi de avgjør hvor langt arbeidsgivers dekning er skattefri for mottaker. Det er merutgiftene ved tjenestereisen som kan dekkes skattefritt. Dekning utover dette medfører overskudd som normalt skal skattlegges som lønnstillegg.

       Tidligere har en hatt en grundig gjennomgang av skattereglene for kostbesparelse i hjemmet ved tjenestereise. Dette er et tema som oppstår når dekningen også omfatter kostforbruk som arbeidstakeren ville ha hatt privat uten tjenestereisen, men som ha sparer på grunn av reisen. Temaet oppstår også om hele dekningen er medgått til kost under tjenestereisen. Det er nå etablert regler og praksis som sikrer at normal dekning av kost på tjenestereise ikke leder til skattlegging av kostbesparelse.

       Det er et annet tema om dekningen gir overskudd, dvs om faktiske kostutgifter har vært lavere enn dekningen. Det er dette tema som nå tas opp. Avklaringen av skattereglene for kostbesparelse omfattet ikke dette. Stortinget har ikke behandlet temaet i de senere år.

       Spørsmål om overskudd oppstår når arbeidsgivers dekning skjer som utgiftsgodtgjørelse (kalt kostgodtgjørelse eller diett). Arbeidstakeren legger da ikke fram originalbilag. Utgiftsnivået er her ikke kjent for andre enn den ansatte selv, forutsatt at han noterer utgiftene fortløpende og summerer dem. Hvis det ikke skjer, er det ingen som kjenner utgiftsnivået.

       Når dekningen skjer mot originalbilag, enten ved naturalytelse (arbeidsgiver holder kosten uten utlegg for arbeidstakeren, også kalt administrativ forpleining) eller ved refusjon (arbeidsgiver refunderer kostutgiftene mot kvitteringer fra arbeidstakeren), oppstår det ikke spørsmål om overskudd. Forutsetningen er naturligvis at bilaget reelt gjelder tjenestereisen.

       Det er nødvendig å ha nærmere regler for å avgjøre om kostgodtgjørelse kan anses medgått og dermed være skattefri, eller om et skattepliktig overskudd må beregnes. Utformingen av skattereglene på dette område har vært tillagt Skattedirektoratet. Det dreier seg dels om fastlegging av takseringsregler for skattefrie godtgjørelser ved ligningen av ulike grupper, dels om regler om trekkplikt som også styrer beregningen av arbeidsgiveravgift. Nivået for skatte- og trekkfritak er i stor grad influert av satsene i statens reiseregulativ. I avsnitt 3 og 4 nedenfor er gjeldende ligningsregler og trekkregler for kostgodtgjørelse gjengitt i hovedtrekk. For øvrig vises til direktoratets redegjørelse i vedlegget til mitt brev. En kan være oppmerksom på at direktoratet bruker uttrykkene « legitimasjon » og « legitimering » slik at det ikke bare siktes til originalbilag (kvitteringer) fra spisesteder, men fortrinnsvis til nærmere spesifiserte egenoppgaver fra skattyterne.

       3. De gjeldende regler på ligningsstadiet følger av Skattedirektoratets takseringsregler pkt. 2.4.1. Reglene for 1996 er ikke vedtatt ennå, men de nedenstående regler for 1995 påregnes videreført for 1996.

       Når godtgjørelse for kost på innenlandsreiser med overnatting er utbetalt med inntil:

-	kr 425 pr døgn for skattytere som må antas å spise på hotell mv

-	kr 214 pr døgn for skattytere som må antas å spise på pensjonat mv hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller

-	kr 141 pr. døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor

       kan det normalt med enkelte reservasjoner, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er selvsagt at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv av godtgjørelsen.

       Godtgjørelsen etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan spesifisere å ha bodd på hotell eller pensjonat eller på annen måte er påført tilsvarende utgifter. Ved manglende spesifisering benyttes laveste sats. Den fremlagte spesifikasjonen må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 9. desember 1992 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. En slik spesifisering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet og oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:

-	dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/arbeidsreise,

-	navn og adresse på overnattingssted/uteleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis,

-	type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.

       Reglene på ligningsstadiet går altså ut på at skattyter må spesifisere at han har bodd på hotell eller pensjonat for at hans kostgodtgjørelse etter henholdsvis høyeste og nest høyeste sats ikke anses å ha gitt han overskudd. Dette framgikk første gang i Skattedirektoratets takseringsregler for 1991 og er altså ikke nytt.

       Utbetalt godtgjørelse for utenlandsreiser med overnatting kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning spesifisere at han har bodd på hotell. Når skattyter ikke kan spesifisere at han har bodd på hotell, benyttes pensjonssatsen på kr 214 pr. døgn som nivå for medgått beløp.

       Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på reiser som ikke medfører overnatting, anses 50 prosent av det beløp som overstiger kr 4.500 pr. år som overskudd som tas med som inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp. Denne overskuddsberegningen vil måtte fravikes hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.

       Statens regulativ for kostgodtgjørelse er:

-	reiser over 6 timer og inntil 12 timer kr 225

-	reiser som varer over 12 timer kr 425

       4. Reglene for arbeidsgivers trekkplikt på forskuddsstadiet følger av forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser. Forskriften § 3 sa tidligere at en utgiftsgodtgjørelse i sin helhet var fritatt for forskuddstrekk dersom godtgjørelsen var utbetalt i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon eller statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del var fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Arbeidsgiver hadde ikke plikt til å undersøke hvordan arbeidstaker faktisk innrettet seg eller plikt til å vurdere om arbeidstaker skulle beskattes for overskudd på godtgjørelsen. Visste eller måtte arbeidsgiver vite at han utbetalte en godtgjørelse som ga overskudd, var imidlertid overskuddet trekkpliktig, jf. forskriften § 5.

       Forskriften av 14. oktober 1976 § 3 ble endret med virkning fra og med inntektsåret 1996, og med kunngjøring i januar 1996. Trekkfritaket ble ved endringen knyttet opp til hvor skattyter faktisk har bodd, jf. forskriften nålydende § 3. Endringen kom som en følge av ønsket om å samordne reglene på forskuddsstadiet og ligningsstadiet. Samordningen har medført at grunnlaget for skattetrekk er blitt mer korrekt, og at skattyterne således får mindre restskatt. Utfylt reiseregning må inneholde hotellspesifikasjon for å få hotellsats utbetalt trekkfritt. Ved ligningen er det likevel adgang til å legge fram opplysninger om faktiske kostutgifter, med sikte på lavere inntektstillegg enn ved trekkberegningen.

       5. Utfordringen på det aktuelle område er å utforme praktikable regler som på en rettferdig måte skiller mellom høyere og lavere utgiftsnivåer på tjenestereiser. Det er uaktuelt å pålegge alle arbeidstakere å føre regnskap eller nøyaktige noteringer over kostutgiftene. En må holde seg til sannsynligheter og formodninger, med en viss romslighet som sikrer at reglene ikke blir urimelig strenge for ulike grupper. Reglene må være sjablonmessige og grovmaskede, basert på enkle opplysninger som er lette å administrere.

       Som nevnt har ligningsregelen om opphold på hotell for å få skattefrihet for hotellsats vært gjeldende siden 1991, mens endringen i trekkreglene fra 1996 er skjedd som en tilpasning til dette. Likevel må det regnes med at ligningsregelen bare har vært anvendt effektivt overfor en mindre gruppe skattytere, der kontrolltiltak har vært satt inn på grunn av store godtgjørelser i forhold til arbeidets art eller andre påfallende omstendigheter. Ligningsregelen fra 1991 har neppe vært generelt håndhevet før 1996 overfor den alminnelige gruppe tjenestereisende med storbyopphold uten hotellbruk og uten opplysning i reiseregningen om hotellbruk. Derfor må de nye trekkregler fra 1996 ses som en reell skjerping, idet de tvinger arbeidsgiverne til å trekke skatt når intet er opplyst om hotell i reiseregning basert på hotellsats.

       En del arbeidstakere som ikke har bodd på hotell e.l. har likevel krav på hotellsats etter reiseregulativet, og får satsen utbetalt. De gjeldende reglene for overskuddsberegning av kostgodtgjørelse (ikke nattillegg eller annen losjigodtgjørelse) blir strengere for dem som ikke overnatter på hotell enn for dem som gjør det. Begrunnelsen for den strengere linje overfor denne gruppe har vært at den generelle formodning om høye kostutgifter på hotell- og restaurantnivå blir mindre når hotell ikke nyttes.

       En mulig innvending mot de gjeldende reglene er at det er overskuddet på kostgodtgjørelsen og ikke overskudd på nattillegget som den aktuelle skatteplikten gjelder. Reglene for nattillegg innebærer i dag generell skattefrihet ved faktisk overnatting, uansett antall døgn og uansett utgiftsnivå pr. døgn. Satsen for innenlands nattillegg er kr 400 pr. døgn, og i utlandet til dels mye høyere.

       På bakgrunn av de momentene som er nevnt ovenfor mener jeg det er grunn til å gå gjennom skattereglene for både kostgodtgjørelse og nattillegg.

       Jeg legger opp til en utredning i samråd med Administrasjonsdepartementet og Skattedirektoratet. En viktig side ved utredningen er å avklare om godtgjørelsesreglene i statens reiseregulativ kan tilpasses, slik at en i størst mulig grad kan unngå trekkplikt og behov for overskuddsberegning ved ligningen.

Vedlegg 2

Brev fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet, datert 18. oktober 1996.

Diettgodtgjørelse på tjenestereise

       Vi viser til Deres brev av 7. oktober 1996, vedlagt brev fra Høyres Stortingsgruppe datert 1. oktober s.å, samt møte i departementet den 16. oktober s.å, hvor det anmodes om en redegjørelse for reglene om beskatning av diettgodtgjørelse.

Skattemessig behandling av merutgifter til kost

       Etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 2 har skattyter fradragsrett for merutgifter ved arbeidsopphold borte fra hjemmet. Fradraget skal i utgangspunktet tilsvare de faktiske merutgiftene den enkelte skattyter har hatt som følge av arbeidsforhold borte fra hjemmet. Blant annet for å unngå at hver enkelt skattyter skal måtte dokumentere sine samlede utgifter, er det i forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsforhold utenfor hjemmet, tatt inn en presumsjon for at merutgifter til kost svarer til gitte fradragssatser avhengig av hvordan skattyteren har innrettet seg med losji under arbeidsreisen. Erfaringsmessig kan det legges til grunn at merutgiftene til kost er nær knyttet til den type losji som er benyttet. Satsene følger av Skattedirektoratets takseringsregler pkt. 3.2. Etter forskriftens § 2 siste ledd kan høyere fradrag enn det som følger av sannsynliggjort bosted gis når skattyter kan dokumentere utgiftene med kvittering, bilag eller lignende.

       Når arbeidstakeren får godtgjørelse til dekning av kostutgifter under arbeidsforhold borte fra hjemmet anvendes nettometoden, dvs. brutto godtgjørelse sammenholdes med de utgifter som godkjennes til fradrag og bare evt. overskudd blir skattepliktig. Det har i mange år, siden inntektsåret 1985 i Skattedirektoratets takseringsregler (pkt. 2.4.1.1 for 1985 og pkt. 2.4.1.2 for 1995) vært ulike satser for i hvilken grad kostgodtgjørelse kan anses medgått, avhengig av hvor en må antas å ha spist. Fra og med inntektsåret 1991 har takseringsreglene gitt anvisning på at hvor skattyter har bodd på hotell anses godtgjørelsen etter høyeste sats for medgått.

Forskuddsstadiet t.o.m inntektsåret 1995

       Etter forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser fulgte det tidligere av 3 første ledd at utgiftsgodtgjørelser som var utbetalt i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon eller i statlig regulativ var fritatt for forskuddstrekk, forutsatt at godtgjørelsen ikke for noen del var fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Etter Skattedirektoratets merknader til § 3, jf. direktoratets arbeidsgiverhefte 1989 Del 1 side 50-51, pålå det i utgangspunktet ikke arbeidsgiver å undersøke hvordan mottaker av utgiftsgodtgjørelsen faktisk innrettet seg, eller å vurdere om mottakeren ble beskattet for overskudd på godtgjørelsen. Visste eller måtte arbeidsgiver vite at han utbetalte godtgjørelse som dekket mer enn utgiftene ga grunnlag for, var imidlertid godtgjørelsen trekkpliktig. I slike tilfeller ville arbeidsgiver normalt i forbindelse med utbetalingen, ha anledning til å splitte utgiftsgodtgjørelsen i en trekkfri og en trekkpliktig del etter forskriftens § 5.

       Til og med inntektsåret 1995 har det således vært ulike regler på forskudds- og ligningsstadiet. Selv om arbeidstakeren fikk hele kostgodtgjørelsen utbetalt trekkfritt, er det imidlertid viktig å understreke at dersom denne godtgjørelsen oversteg det som godkjennes til fradrag, skulle skattyter oppgi overskuddet på godtgjørelsen til beskatning i sin selvangivelse. I rettledningen til utfylling av selvangivelsen har det, når det gjelder utgiftsgodtgjørelser generelt, siden inntektsåret 1980 vært gitt anvisning på at skattyter selv må beregne eventuelt overskudd og føre det i sin selvangivelse (post 2.1.4 for inntektsåret 1995). Det har de senere år også vært presisert at overskuddet vil være differansen mellom den mottatte godtgjørelse og de fradragsberettigede utgifter vedkommende har hatt i tjenesten. Siden inntektsåret 1992 har det uttrykkelig vært sagt at der skattyter mottar godtgjørelse for kost tilsvarende hotellsats, mens vedkommende faktisk bor på brakke, skal det beregnes et overskudd.

       Kontroll av kost og losji har i en årrekke vært prioriterte områder fra ligningsmyndighetenes side. En mer spesifisert oppgave over hvilke ligningskontor som har gjennomført egne kontroller på området, vil kreve innhenting av materiell fra ytre etat. Hvis en slik undersøkelse er aktuell antas det at resultatet først kan foreligge om et par uker. Med den tid Skattedirektoratet har hatt til disposisjon for å besvare departementets henvendelse, har vi gjennom muntlig henvendelse til bl.a. Vest-Agder, Aust-Agder og Sogn og Fjordane fylkesskattekontor, Hadsel, Sandnes, Bergen og Arendal ligningskontor fått bekreftet at området er gjenstand for spesielle kontroller. Direktoratet antar på denne bakgrunn at reglene på dette området i stor utstrekning har vært håndhevet fra ligningsmyndighetenes side. Kontrollene har vært rettet både mot arbeidsgiverne og grupper av skattytere med høye godtgjørelser/fradrag for kost og losji. For å illustrere at dette har vært et område som har vært håndhevet i praksis, kan det bl.a. vises til Gulating lagmannsretts dom av. 3. februar 1994 og dommer inntatt i utvalget for 1995 side 1182 og 1991 side 198. I denne sammenheng vises det også til at det er utarbeidet et eget skjema for spesifikasjon av utgifter til kost og losji m.v. ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, RF-1082 (vedlagt).

Samordning av reglene på forskudds- og ligningsstadiet

       For å samordne reglene på forskuddsstadiet og ligningsstadiet ble forskriften av 14. oktober 1976 § 3 fra og med inntektsåret 1996 endret slik at trekkfritak nå er knyttet opp til hvor skattyter faktisk har bodd i forbindelse med arbeidsopphold, jf. § 3 første ledd bokstav a, b og c. Denne samordningen har bl.a. vært begrunnet i ønsket om at grunnlaget for skattetrekk skal være mest mulig korrekt.

       Eventuell differanse mellom det som er utbetalt i kostgodtgjørelse, og det som kan utbetales trekkfritt etter nevnte forskrift, vil i tillegg til at det er trekkpliktig, være lønnsinnberetningspliktig og etter folketrygdloven § 16-3 arbeidsgiveravgiftspliktig.

Statens reiseregulativ

       Etter Statens reiseregulativ, innenlandsregulativets § 14, følger det at vilkårene for å få utbetalt kostgodtgjørelse på kr 425 er at man er på tjenestereise som varer over 12 timer (det er ikke noe krav om overnatting eller hvor en har overnattet). Videre fremgår det av § 15 at det utbetales nattillegg hvor mer enn 3 timer av natten tilbringes utenfor hjemmet. Det ulegitimerte nattillegget etter innenlandsregulativet, som utbetales dersom overnattingsutgiftene ikke er dekket på annen måte, er for tiden kr 400.

Lønnsomhetsbetraktninger

       I Aftenpostens oppslag den 27. september og 7. oktober d.å., hevdes det at arbeidstakerne nå påfører arbeidsgiverne betraktelig høyere reiseutgifter, idet de heller vil overnatte på hotell når de ikke lenger kan motta hele kostgodtgjørelsen skattefritt ved overnatting annet sted (det siste indikerer altså en feiltolkning av tidligere regler, jf. ovenfor).

       Skattedirektoratet forstår anførte begrunnelse for at arbeidstakerne velger hotell slik at dette skyldes at en ikke kan få utbetalt hele kostgodtgjørelse på kr 425 trekk- og skattefritt. Dette er som nevnt ikke noen endring vedrørende den skattemessige behandlingen for den enkelte skattyter, og skulle således, forutsatt at en tidligere har innrettet seg lojalt etter reglene, ikke være noe større argument i dag enn tidligere for å velge hotellovernatting i stedet for annen innkvartering. For arbeidsgiver vil dette rett nok medføre en noe større kostnad, idet den differanse som vil være trekkpliktig også vil være arbeidsgiveravgiftspliktig.

       Videre ser det ut til at det hevdes at den enkelte arbeidstaker kommer mer gunstig ut (med hensyn til hva hver enkelt sitter igjen med i kroner og øre) ved å overnatte på hotell fremfor å velge annen innkvartering. Dette medfører etter direktoratets oppfatning ikke riktighet. Dette kan illustreres med følgende eksempel:

Dersom arbeidstaker velger overnatting på hotell får han utbetalt kostgodtgjørelse, normalt kr 425 redusert med kr 55 (for frokost), på kr 370. Dette beløpet anses medgått, slik at det ikke vil være noe skattepliktig overskudd for vedkommende.

Velger derimot vedkommende f.eks. å overnatte privat vil han fortsatt ha krav på kr 425 utbetalt, men bare kr 142 vil anses medgått (med mindre han dokumenterer/sannsynliggjør høyere faktiske utgifter). Differansen, kr 283, vil være skattepliktig overskudd for vedkommende (som tidligere). Skattebelastningen på dette overskuddet vil maksimalt utgjøre 49,5 %. Avrundes skattebelastningen oppover til nærmeste krone går således maks kr 141 i skatt. Av kostgodtgjørelsen på kr 425 sitter skattyter minst igjen med kr 142 (som anses medgått etter arten av overnattingssted) pluss netto etter skatt på ytterligere kr 142, til sammen kr 284. I tillegg til kostgodtgjørelsen vil skattyter ha krav på utbetaling av nattillegg på kr 400. Dette anses medgått både på forskudds- og ligningsstadiet (jf. 1976-forskriften § 3 tredje ledd og takseringsreglene pkt. 2.4.1.2 siste ledd).

       Eksemplet skulle etter Skattedirektoratets oppfatning vise at det ikke medfører riktighet å hevde at det er meget gunstig å overnatte på hotell mht. hva den enkelte sitter igjen med etter skatt. I eksemplet vil den som overnattet privat sitte igjen med kr 313 mer enn den som overnatter på hotell (forutsatt at de innretter seg likt med hensyn til bespisning). Her er det sett bort fra eventuell kostnad den som overnatter privat har til frokost, men settes den til kr 55 (jf. reiseregulativet) vil vedkommende fortsatt ha kr 258 mer igjen enn den som overnatter på hotell. I tillegg skal det presiseres at dersom den som overnatter privat kan dokumentere/sannsynliggjøre å ha spist på hotell/restaurant vil hele beløpet på kr 425 kunne anses medgått ved ligningen, jf. takseringsreglene.