1. Innledning

Sammendrag

       Departementet legger i proposisjonen frem forslag til lovendringer om utfyllende og presiserende regler til det nye skattesystemet for aksjeselskaper som driver rederivirksomhet. Forslagene er en oppfølgning av Stortingets vedtak om å innføre et nytt skattesystem for rederiselskaper med virkning fra inntektsåret 1996 (lovvedtak av 28. juni 1996 og Stortingets vedtak av 21. juni 1996).

       Det nye skattesystemet for rederiselskaper er bygget på en uttaksmodell, som innebærer at selskapets inntekt som hovedregel først skal beskattes ved utdeling av utbytte til aksjonærene. Det betyr at det er eierne som bestemmer når selskapets inntekt kommer til beskatning. Forslaget gir rederne en skattekreditt som innebærer at nåverdien av skatten blir lavere jo lenger skatteinnbetalingene utsettes gjennom å la være å ta ut utbytte. At rederne kan velge når avkastningen på investeringer i skip skal beskattes, innebærer at de til en viss grad selv bestemmer sitt skattenivå, regnet i nåverdi.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har i Innst.O.nr.81 (1995-1996) begrunnet valget av modell med at den er egnet til å gi nødvendig konkurranseevne for skipsfartsnæringen. Skattelettelser for skipsfartsvirksomhet kan tenkes innført gjennom en rekke ulike løsninger. Det er ikke drøftet eller begrunnet hvorfor en har valgt en uttaksmodell. Uttaksbeskatning kan tenkes foretatt etter andre løsninger enn den som er valgt, men det fremgår ikke om andre alternativer er vurdert. Den valgte modell er vedtatt ved at enkelte hovedprinsipper er lovfestet, mens departementet er anmodet om å gi utfyllende bestemmelser på en rekke punkter etter nærmere retningslinjer. Departementet påpeker i avsnitt 5.2 i proposisjonen enkelte av de prinsipielle problemstillingene det vedtatte systemet reiser.

       Som det fremgår ovenfor har en i liten utstrekning utredet den modellen som er valgt, og det fremgår ikke om alternative modeller er drøftet nærmere. Heller ikke retningslinjene for konkrete løsninger synes å ha vært utredet nærmere. Både de vedtatte lovtekstene og retningslinjene er i flere tilfeller upresise, og det er på enkelte punkter motstrid mellom lovtekst og premisser.

       Den vedtatte modellen reiser en rekke avgrensningsspørsmål som ikke er avklart. Departementet kan heller ikke se at konsekvensene av de vedtatte lovtekstene er nærmere utredet. Etter departementets oppfatning burde innføringen av fritak for løpende overskuddsbeskatning for rederiaksjeselskaper forutsette en omfattende og grundig utredning. På grunn av den knappe tiden som departementet har hatt til rådighet for å utrede dette nye skattesystemet, har departementet måtte konsentrere seg om hovedspørsmålene. Det er derfor sannsynlig at en i tiden framover må komme med forslag til å utfylle og å endre det nye systemet ut over det som er foreslått i denne proposisjonen, for å avhjelpe svakheter som eventuelt avdekkes. Dette kan gi skattyterne mindre forutberegnelige regler å forholde seg til. På den annen side kan skattyterne ikke ha noen berettiget forventning om at alvorlige svakheter i et nytt skattesystem ikke bøtes på fortest mulig.

       Departementet vil også påpeke at det er problematisk å innføre et helt nytt skattesystem i løpet av inntektsåret, med virkning for hele inntektsåret. Det gjelder særlig når det nærmere innholdet i skattesystemet først foreligger ved utløpet av inntektsåret. Kombinasjonen av et svært komplisert regelverk og kort tidsfrist for ikrafttredelsen vil skape problemer både for ligningsmyndighetene og skattyterne.

       I Innst.O.nr.80 (1995-1996) ble heller ikke forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser vurdert. I EØS-avtalens artikkel 61 er det fastslått som hovedprinsipp at statsstøtte er forbudt i EØS når slik støtte kan virke konkurransevridende i samhandelen mellom avtalepartene. Bestemmelsens støttebegrep omfatter ikke bare økonomiske utbetalinger til ulike virksomheter. Støttebegrepet vil også kunne omfatte skattefrihet eller skattelette for bestemte typer virksomhet.

       Ut fra den tid departementet er gitt til å utrede behovet for endringer og utfyllende regler, har det ikke vært mulig å foreta en grundig gjennomgang av forholdet til EØS-avtalen. Departementet vil følge opp spørsmålet og vurdere om behandlingen av EU-kommisjonens maritime strategidokument av 13. mars 1996 vil medføre forpliktelser til å foreta endringer i det norske skattesystemet. Kontakt med EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA kan bli aktuelt i den forbindelse.

       Departementets forslag om endringer og utfyllende regler bygger på Stortingets retningslinjer slik de er utformet i vedtak av 21. juni 1996. Departementet har også avdekket behov for endringer på andre punkter enn de som er omtalt i Stortingets retningslinjer.

       Departementets forslag til endringer i forhold til Stortingets vedtak kan sammenfattes i følgende hovedpunkter:

-	Det presiseres at ordningen i utgangspunktet bare gjelder for aksjeselskaper stiftet og registrert etter norsk aksjelovgivning.

-	Det foreslås at aksjeselskap omfattet av ordningen også kan eie skip gjennom aksjer i annet aksjeselskap som oppfyller vilkårene.

-	Selskapets virksomhet kan kun omfatte drift og/eller utleie av skip som eies av selskapet. All arbeidsinnsats i selskapet, herunder driftstjenester, må forestås av annet foretak og verdsettes til markedspris.

-	Selskapet kan ikke drive virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

-	Gevinst ved salg av skip eller andel i selskap som eier skip, beskattes først ved uttak fra selskapet.

-	Utdeling av ubeskattet inntekt ved likvidasjon av selskapet beskattes som utbytte.

-	Selskap som har renteutgifter som er lavere enn en normrente multiplisert med 50 % av selskapets balanseførte totalkapital, skal inntektsføre differansen som finansinntekt.

-	Ved fastsettelse av netto skattepliktig finansinntekt fordeles renteutgiftene mellom finanskapital og realkapital i forhold til andelen av den balanseførte totalkapitalen.

-	Reglene om fastsettelse av tonnasjeskatt flyttes til skatteloven. Satsene inntas i statsskattevedtaket.

-	Eksisterende virksomhet kan etter nærmere vilkår tre inn i ordningen uten beskatning. Det foreslås at differansen mellom foretatte avskrivninger og beregnede avskrivninger etter reglene i skatteloven § 44 B-3 nr. 2 skal inntektsføres ved overgang til ordningen fra og med inntektsåret 1998.

-	Det foretas et gevinst- og tapsoppgjør basert på markedsverdien ved uttreden av ordningen. Gevinst og tap føres på gevinst- og tapskonto.

-	Selskap som krever ligning etter særreglene lignes ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter. Krav om ligning etter særreglene må fremsettes ved innlevering av selvangivelse.

-	Avskrivningssatsen for skip reduseres til 14 %

-	Underskudd i NOKUS-selskap som eier skip kan bare fradras i annen inntekt fra selskapet.

-	Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld skattlegges eller kommer til fradrag ved beregning av skattepliktig finansinntekt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, viser til Stortingets vedtak om å innføre et nytt skattesystem for rederiselskaper (lovvedtak av 28. juni 1996 og Stortingets vedtak av 21. juni 1996). Denne endringen i beskatningen av rederiselskaper har gjort det nødvendig med en rekke utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser. Stortinget ba derfor Regjeringen å utarbeide forslag til slike endringer etter nærmere retningslinjer og prinsipper som ble nedfelt i Stortingets vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har hatt som utgangspunkt å gi norsk rederivirksomhet internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. Det forslag til nytt skattesystem for rederivirksomheten som Stortinget vedtok 21. juni 1996, har en tilsvarende innretning som skattesystemet i en del andre europeiske skipsfartsnasjoner selv om strukturen avviker på enkelte punkter. Det nye norske skattesystemet for rederinæringen har størst sammenfall med det tilsvarende nederlandske systemet.

       Disse medlemmer er klar over at en slik ny modell for skattlegging sannsynligvis kan være beheftet med utilsiktede skjevvirkninger og at det derfor i tiden framover kan være behov for å følge opp med utfyllende bestemmelser og korrigeringer i tråd med intensjonene i Stortingets vedtak. Disse medlemmer vil understreke at det også påhviler næringen selv et stort ansvar for å påse at det nye regelverket virker etter hensikten. Dersom rederivirksomheten vil sikre at det nye skatteregime for næringen blir stabilt og robust, er det helt avgjørende at bransjen aksepterer og lojalt følger de retningslinjer og forutsetninger som er knyttet til bruk av det vedtatte regelverket. Disse medlemmer legger til grunn at ikrafttredelse skal skje med virkning for inntektsåret 1996 i overensstemmelse med Stortingets tidligere vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har hatt et annet syn enn stortingsflertallet i spørsmålet om skattlegging av rederier. Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor det understrekes at Arbeiderpartiet står fast på sitt primære syn om at hensynet til en nøytral, effektiv og rettferdig beskatning tilsier at det ikke innføres en uttaksmodell for rederier.

       Stortingsflertallet begrunner forslaget om særordning for rederier med hensynet til norske rederiers internasjonale konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener en videreføring av dagens skattesystem justert for de endringer Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 36 (1995-1996) vil være tilstrekkelig for å ivareta dette hensynet. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen har fulgt opp stortingsflertallets pålegg om å utforme et system basert på stortingsvedtak av 21. juni 1996, jf. Innst.O.nr.81 (1995-1996).

       Disse medlemmer viser til at departementet har avdekket behov for presiseringer og avgrensninger på en rekke områder som følge av at Stortingets vedtak var svært mangelfullt. Dette er endringer som bl.a. tar sikte på å motvirke uheldige og utilsiktede virkninger av stortingsflertallets opplegg. Disse medlemmer viser til at departementet har fulgt opp stortingsflertallets intensjoner, men at departementet på en rekke punkter har avvikende forslag for å sikre at det nye skattesystemet for rederiselskaper får en hensiktsmessig utforming. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet på avgjørende punkter i denne innstilling går imot departementets forslag. Den samlede virkningen av dette vil være at rederiselskap gis en langt mer lempeligere beskatning enn foreslått, også i forhold til stortingsflertallets tidligere vedtak, samt at det i utgangspunktet gunstige skatteregimet for rederier blir mindre robust overfor misbruk og uheldige tilpasninger også for selskaper som primært har andre virkeområder enn rederivirksomhet. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for at det gjennomføres en grundig fortløpende vurdering av denne ordningens funksjonsmåte med henblikk på slike effekter.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under det enkelte kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av nytt skattesystem for rederiselskaper i Innst.O.nr.81 (1995-1996). Disse medlemmer uttalte der følgende:

« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skipsfarten i likhet med en rekke andre næringer i Norge må betegnes som konkurranseutsatt, og opererer på et internasjonalt marked. Både Regjeringen og komitéflertallet anfører skipsfartens særstilling som spesielt konkurranseutsatt som argument for å underlegge denne næringen helt særegne rammebetingelser i forhold til andre næringer. Disse medlemmer mener at dette argumentet har liten kraft i og med at det finnes en rekke andre konkurranseutsatte næringer i Norge som også er mobile. Dersom man skulle forfølge en konsekvent argumentasjon - skulle også disse innrømmes en skattemessig særbehandling. En slik utvikling vil undergrave skattesystemet og stride mot viktige prinsipper om likebehandling og rettferdighet. Disse medlemmer viser til at det i internasjonal skipsfart finnes en rekke såkalte bekvemmelighetsflagg som er preget av dårlig sikkerhet, store miljøproblemer og svake faglige og sosiale rettigheter - i tillegg til å være rene skatteamnestier for rederiene som seiler under slike flagg. Disse medlemmer mener det er en feil strategi å tilpasse norsk politikk og rammebetingelser til en slik utvikling. Sikkerhet, kunnskap og teknologi innenfor norsk maritim sektor er etter disse medlemmers vurdering et resultat av en rekke forhold innenfor det norske velferdssamfunnet. Utdanning, forskning, miljø, skattepolitikk og generell økonomisk politikk er alle viktige forhold som er med på å legge gunstige rammebetingelser for et norsk maritimt miljø. Disse medlemmer mener det er feil å trekke ut en del av maritim sektor for å gi denne tilnærmet skattefrihet. Disse medlemmer vil peke på at norsk skipsfarts anerkjente kvalitet har blitt svekket gjennom opprettelsen av NIS og utviklingen av dette registeret. NIS blir av mange sentrale aktører betraktet som et bekvemmelighetsregister. Rekrutteringen av norske sjøfolk til registeret har stoppet opp og bidrar i dag til store vansker med å rekruttere nordmenn til offisersstillinger ombord. Disse medlemmer mener denne utviklingen vil forsterkes dersom norske rederier skal innrømmes tilnærmet skattefritak.

Disse medlemmer vil peke på at en skattemessig særbehandling av norsk skipsfart strider mot alle vesentlige prinsipper i skattepolitikken:

Likebehandling. Skattelettelser vil utvilsomt utløse krav om skatteletter fra andre konkurranseutsatte næringer. Dersom likebehandling fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk skattepolitikk oppstår derved stadig nye grensedragningsproblemer.

Nøytralitet. Skatteletter for enkeltnæringer gjør at investeringene ikke blir foretatt der de gir høyest samfunnsøkonomisk avkastning. Særbehandling for enkeltsektorer fører også til store avgrensningsproblemer og muligheter for å manøvrere seg ut av skatteposisjon.

Skatt etter evne. Norsk rederinæring er en næring med en betydelig skatteevne. Dersom denne virksomheten skal innrømmes tilnærmet skattefrihet må den totale skattebyrden fordeles på andre. Dette er det motsatte av prinsippet om skatt etter evne.

Disse medlemmer vil peke på at norsk bedrifts- og kapitalbeskatning framstår som gunstig i en internasjonal sammenlikning. Disse medlemmer viser til Finansministerens svarbrev til Finanskomiteen datert 25. mai 1996, der det heter:

« Etter departementets oppfatning er det viktig at bedrifts- og kapitalbeskatningen, sammen med de øvrige rammevilkår, bidrar til et tilstrekkelig nivå på investeringer og sparing i Norge. Det tilsier bl.a. at den samlede beskatningen av avkastning på investeringer og sparing i Norge holdes på et rimelig nivå. Kapitalbeskatningen i Norge, herunder skattesatsen på 28 %, framstår i så måte som moderat og klart konkurransedyktig med beskatningen i viktige konkurrentland. Dernest må reglene utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastning før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. »

Disse medlemmer vil videre peke på at mellom 1991 og 1995 er formuesskatten redusert med 0,8 %, det er innført 0-skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd og det er innført « skatterabatter » i verdsettingen av aksjer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at norsk skipsfart allerede i dag er underlagt gunstige skattebetingelser, og går i mot å innrømme rederinæringen særfordeler som ingen andre næringer i Norge har. »

       Disse medlemmer opprettholder disse synspunktene og vil ikke støtte implementeringen av et skattesystem som gir tilnærmet skattefritak for rederiselskaper. Disse medlemmer registrerer at medlemmene i finanskomiteen fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen, ifølge Finansdepartementet har gitt uklare og til dels motstridende retningslinjer:

« Både de vedtatte lovtekstene og retningslinjene er i flere tilfeller upresise, og det er på enkelte punkter motstrid mellom lovtekst og premisser. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot de ulike forslagene fra Regjeringens om å implementere det borgerlige flertalls skattemodell i lovs form, bortsett fra forslaget om å sette avskrivningssatsen for skip til 14 %. Disse medlemmer vil gå imot det borgerlige flertallets ulike forslag for å gi ytterligere skatteletter i forhold til Regjeringens oppfølging.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til sine merknader i Innst.O.nr.81 (1995-1996), og vil minne om at rederivirksomheten har en lang historie med mildest talt beskjedne bidrag til statens og kommunenes skatteinntekter. En anekdote om Rederiforbundets nei til full skattefrihet, som gjengis i Kritisk Juss nr. 4/95, oppsummerer dette i en skildring av daværende professor Magnus Aarbakkes besøk i Rederiforbundet mens han arbeidet med å forberede skattereformen av 1992:

« Ett av de alternativene Aarbakke fortelles å ha lagt fram, var å gjøre rederivirksomheter skattefrie etter skattelovens § 26, dvs. bestemmelsen om skattefrihet for bl.a. Kongen, allmennyttige institusjoner o.l. Forsamlingen skal spontant ha reagert muntert overbærende over dette forslaget - noe i overkant av hva man anså politisk gjennomførbart, iallfall så lenge Syse, dvs. ikke Harlem Brundtland, var statsminister. Ved litt ettertanke skal imidlertid en bølge av beklemmende usikkerhet ha rullet gjennom forsamlingen: Skattefrihet etter § 26 ville innebære å fjerne adgangen til å redusere skattbar inntekt fra annet hold enn rederivirksomhet gjennom investeringer i skip. M.a.o. ville en eventuell skattefrihet bringe til overflaten det forhold at en stor del av rederivirksomheten i Norge ikke er basert på normale, bedriftsøkonomiske lønnsomhetskalkyler, men på investeringskapital i form av skattepliktige overskudd hentet fra annen, landbasert virksomhet (inkl. høye lederlønninger slike steder), overskudd som investorene ellers måtte ha betalt skatt av. Nei takk - var følgelig meldingen Aarbakke fikk med tilbake. »

       Dette medlem vil understreke at skipsfartsnæringens betydning i norsk økonomi i dag er betydelig overdrevet og at det ikke er kommet fram noe etter behandlingen i vårsesjonen som skulle tilsi at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å lage flere særbestemmelser for rederinæringen i skattelova. Dette medlem vil minne om at tidligere handelsminister Grete Knudsen sist vinter strevde påtagelig sterkt for å gi rederstanden ytterligere skattemessige fordeler i en situasjon da personer med eierandeler i skip trolig allerede er fritatt for mer skatt enn de betaler. I Stortinget er det dette året oppstått en koalisjon som ønsker å videreutvikle rederstandens privilegier enda lengre enn det den forrige Arbeiderpartiregjeringa foreslo. Rød Valgallianse ser ingen grunn til å gi noen skattemessig særbehandling til en næring som har fått spesialbehandling altfor lenge på antikvarisk grunnlag. Rød Valgallianse legger til grunn at næringen ikke lenger betyr noe særlig for norske arbeidsplasser.

       Dette medlem vil gi departementet en begrenset anerkjennelse for at man har hatt til hensikt å konstruere noen begrensninger i b-koalisjonens knefall for en falmet næring, men vil stemme mot Regjeringens forslag om lovfesting av det rederivennlige flertallets skattefritaksmodell fra Innst.O.nr.81 (1995-1996). Dette medlem stemmer selvsagt også mot det samme flertalls forslag om ytterligere skattelettelser for rederiselskapene.

2. Krav til selskapsform

2.1 Hovedregel: Norsk aksjeselskap

Sammendrag

       I § 51 åttende ledd er det vedtatt at ordningen skal gjelde for aksjeselskaper. Begrepet aksjeselskap reiser i denne forbindelse viktige avgrensningsspørsmål. For det første oppstår det spørsmål om likestilte selskaper m.v., jf. selskapsskatteloven § 1-1, også omfattes av reglene. Videre oppstår det spørsmål om aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet, men som har alminnelig skatteplikt til Norge fordi « bestyrelsen » finner sted her, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav b, også skal være omfattet av reglene. Disse spørsmålene er ikke drøftet nærmere i Innst.O.nr.81 (1995-1996).

       I aksjeloven er det oppstilt en rekke vilkår i forbindelse med utdeling av utbytte. Regnskapslovgivningen for øvrig inneholder også regler som får betydning ved utdeling av utbytte. Aksje- og regnskapslovgivningen inneholder regler som oppstiller materielle begrensninger på størrelsen på utbytte. I tillegg er det regler som oppstiller formelle krav til fremgangsmåten ved utdeling av utbytte. Disse reglene vil i stor utstrekning være en forutsetning for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en effektiv kontroll med at utbytte som deles ut fra rederiselskapet blir beskattet. Etter departementets vurdering taler dette sterkt for at særreglene kun skal gjelde for aksjeselskaper som er stiftet etter reglene i aksjeloven. Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger noe reelt behov for å åpne for at selskaper m.v. som er likestillet med aksjeselskaper ved beskatningen, jf. selskapsskatteloven § 1-1, skal kunne kreve ligning etter særreglene.

       Som nevnt vil også aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet kunne ha alminnelig skatteplikt til Norge, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav b. Det vil være tilfellet dersom bestyrelsen av selskapet finner sted i Norge.

       Som hovedregel vil selskaper som er stiftet og registrert i utlandet ikke være underlagt norsk aksje- og regnskapslovgivning. I den utstrekning et utenlandsk selskap har alminnelig skatteplikt til Norge, vil likevel selskapet ha plikt til å utarbeide et årsoppgjør etter norske skatte- og regnskapsregler. Dette innebærer nødvendigvis ikke at selskapet blir underlagt norsk aksjelovgivning. Etter departementets vurdering innebærer dette at ligningsmyndighetenes mulighet til å foreta en effektiv kontroll med at utdelt utbytte beskattes, blir betydelig redusert.

       I forhold til aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet, vil norske ligningsmyndigheter bare i begrenset utstrekning kunne foreta en effektiv kontroll av opplysninger som har betydning for ligningen, jf. ligningsloven § 4-10.

       Disse forhold taler sterkt for at ordningen begrenses til å gjelde for aksjeselskaper som er stiftet og registrert i Norge. Etter departementets vurdering foreligger det ikke tungtveiende hensyn som tilsier at ordningen utvides til å omfatte selskaper registrert i utlandet, når selskapet uansett har alminnelig skatteplikt til Norge.

       Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det uttrykkelig presiseres at ordningen kun gjelder for aksjeselskaper som er opprettet og registrert i henhold til norsk aksjelovgivning.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) der disse medlemmer gikk inn for at det nye skattesystemet gjøres gjeldende for aksjeselskaper som etter skattelovens § 15 har alminnelig skatteplikt til Norge. Disse medlemmer gikk også inn for at ordningen kan omfatte deltakerlignede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v) « dersom slikt selskap er eier av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen ».

       Disse medlemmer viser til at selskaper som er registret i utlandet, men som ledes fra Norge, har alminnelig skatteplikt til Norge. Likningspraksis de seinere årene har vært at selskap som på styrenivå ledes fra Norge, regnes som skattepliktige til Norge. Disse medlemmer finner ikke saklig grunnlag for å unnta slike selskaper fra å inkluderes i det nye skattesystemet.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet for sin del mener at kontrollhensyn tilsier at bare aksjeselskaper som er opprettet og registrert i henhold til norsk aksjelovgivning, bør inkluderes i ordningen. Disse medlemmer er uenige i en slik vurdering og viser til at norske skattemyndigheter har muligheter til å gjennomføre nødvendig kontroll og bokettersyn etter behov.

       Disse medlemmer mener det likevel ikke er urimelig at det på sikt settes krav til at samtlige selskaper under den særskilte ordningen for rederibeskatning blir registrert i henhold til norsk aksjelovgivning. Det bør derfor settes en rimelig frist for at utenlandsk registerte selskaper som ledes fra Norge kan foreta de nødvendige endringer og selskapsomdannelser. Disse medlemmer vil foreslå at alle aksjeselskaper som er hjemmehørende i Norge skal omfattes av ordningen, men at samtlige selskaper må være registert etter norsk aksjelovgivning innen 1. januar 2000 for å kunne fortsette i ordningen.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til skattelovens § 51 A-1.

       Disse medlemmer viser til forslag til overgangsregel F under pkt. 8.4 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet i proposisjonen foreslår at særordningen for rederier bare skal omfatte selskap som er stiftet i henhold til norsk aksjelov. Disse medlemmer viser til at en utvidelse slik at også selskap stiftet i utlandet skal omfattes vil innebære redusert kontrollmulighet for ligningsmyndighetene. Selskap stiftet i utlandet er i utgangspunktet ikke underlagt norsk aksje- og regnskapslovgivning. Dermed vil ikke norske regler for begrensninger eller framgangsmåter ved utbytteutdelinger gjelde for disse selskapene. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg vil advare mot at det åpnes for at norske deltakere utenfor ordningen kan være deltakere i deltakerlignet selskap innenfor ordningen. Dersom dette gjennomføres, vil deltakerne i et slikt selskap bli underlagt tre ulike regelsett - ett for norske deltakere innenfor ordningen, ett for norske deltakere utenfor ordningen, og ett for deltakere uten skatteplikt til Norge. Selskapene vil måtte utarbeide to ulike skatteregnskap - ett for beregning av netto finansinntekter etter § 51 A-6 og ett for beregning av skattepliktig overskudd for deltakere utenfor ordningen. Dette vil komplisere ordningen betydelig og også gjøre kontrollen med ordningen fra ligningsmyndighetenes side vanskelig. Det vises til at det særskilte skattesystemet for rederier allerede i utgangspunktet er svært komplisert. »

       Disse medlemmer viser til at selskap stiftet i utlandet, men som av ulike årsaker er skattepliktige til Norge kommer inn under norsk aksje- og regnskapslovgivning. Imidlertid vil dette i liten grad lette kontrollen, spesielt i tilfeller der utbytte utdeles til annet utenlandsk selskap.

       Disse medlemmer viser også til at det i aksjeloven er oppstilt en rekke vilkår i forbindelse med utdeling av utbytte. Disse reglene er i stor grad nødvendige for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en effektiv kontroll. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig om utenlandske selskaper skal lignes etter særreglene. Disse medlemmer mener det ikke er avdekket noe reelt behov for at slike selskap skal komme inn under ordningen.

       Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av en gradvis innstramming av krav til selskapsform slik stortingsflertallet går inn for. Det vil uansett ikke være behov for en 3 års frist for å omdanne selskap til de nye skattereglene.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag til skatteloven § 51 A-1.

       Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn forslag til overgangsregel F under pkt. 8.4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer vil gå imot forslag til § 51 A-1.

2.2 Eie av skip gjennom deltakerlignet selskap

2.2.1 Innledning

Sammendrag

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) har medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lagt opp til at aksjeselskaper innenfor ordningen skal kunne eie skip gjennom deltakerlignet selskap.

       Av selskapsskatteloven § 6-10 følger det således at deltakerne i det deltakerlignede selskapet må være aksjeselskaper som beskattes etter skatteloven § 51 åttende ledd, herunder aksjeselskaper som kun eier andeler i deltakerlignede selskaper som oppfyller virksomhetskravet i skatteloven § 51 åttende ledd.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttaler imidlertid i sine kommentarer i Innst.O.nr.81 (1995-1996) på s. 14:

« Ordningen begrenses til aksjeselskaper, men deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) kan også inkluderes dersom slikt selskap er eiet av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen. »

       Det er etter dette noe uklart hvorvidt deltakerne i et deltakerlignet selskap innenfor ordningen, i tillegg til å eie selskapsandeler, skal kunne eie skip direkte eller om de kun kan eie selskapsandeler. Departementet finner her å legge avgjørende vekt på ordlyden i selskapsskatteloven § 6-10, slik at også aksjeselskaper som eier skip direkte skal kunne være deltakere i deltakerlignede selskaper innenfor ordningen. Etter departementets syn er det ingen tungtveiende hensyn som taler mot denne løsningen. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 1.

       Dette innebærer at aksjeselskaper innenfor ordningen kan eie skip, andel i deltakerlignet selskap som eier skip, aksjer i datterselskap eller NOKUS-selskap som eier skip, eller kombinasjoner av slikt eierskap.

Komiteens merknader

       (Opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag om opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil gå imot forslaget om opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10.

2.2.2 Hvilke deltakerlignede selskapsformer som omfattes av forslaget

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at aksjeselskaper innenfor ordningen med særskilt beskatning kan eie andeler i alle typer deltakerlignede selskaper, jf. selskapsskatteloven § 6-1 nr. 1. Ordningen vil således omfatte ansvarlig selskap, indre selskap, partrederi og kommandittselskap. I praksis kan det forekomme mange samarbeidsformer som innholdsmessig sett ligger nært opp til de nevnte selskapsformene, f.eks. pool-avtaler m.v. Departementet legger til grunn at grensen mot slike samarbeidsformer, som ikke omfattes av særreglene, må trekkes etter de alminnelige reglene i selskapsskatteloven kapittel 6. Dette utelukker ikke at skip innenfor ordningen inngår i pool-avtaler m.v. Dette gjelder også skip eiet av underliggende selskaper. Slike avtaler vil imidlertid ikke reguleres av ordningens regler for deltakerlignede selskaper.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.3 Eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning taler tungtveiende hensyn for en avgrensning mht. eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Dersom man åpnet for at det deltakerlignede selskapet i stedet for å eie skip direkte skulle kunne eie andeler i selskap som eier skip, ville man fjerne seg fra målsetningen om å tilgodese eieren av skipet. For det enkelte aksjeselskap ville investeringen mer og mer kunne nærme seg en ren finansinvestering jo flere selskaper som er mellomliggende ledd til skipet.

       Ligningstekniske hensyn taler også for en avgrensning mht. hvor mange mellomliggende selskaper som bør godtas.

       Departementet kan heller ikke se at praktiske behov skulle nødvendiggjøre eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Hensynet til en hensiktsmessig konsernstruktur må anses ivaretatt ved at skip innenfor ordningen kan eies gjennom ett ledd av deltakerlignet selskap.

       På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper.

       Av de grunner som er anført ovenfor bør det underliggende selskapet heller ikke kunne eie aksjer i andre skipseiende selskaper, dvs. NOKUS-selskaper og datterselskaper.

       Deltakerlignet selskap innenfor ordningen vil etter dette bare kunne eie skip direkte. Det følger av dette at skip i deltakerlignet selskap må eies 100 % av det deltakerlignede selskapet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Det deltakerlignede selskap bør da heller ikke kunne eie aksjer i NOKUS-selskaper og datterselskaper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til departementets vurdering mht. behovet for å avgrense eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Disse medlemmer kan ikke se at et eie av skip gjennom flere ledd i et deltakerlignet selskap i seg selv fører til at en fjerner seg fra den opprinnelige målsettingen om å tilgodese eieren av skipet. Det kan imidlertid være andre grunner, f.eks. ligningstekniske hensyn, som kan tilsi at det blir foretatt en slik avgrensing for deltakerlignede selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et passivt eierskap gjennom en flerleddet eierstruktur neppe alltid er et uttrykk for nødvendige organisatoriske tilpasninger for å oppnå en effektiv styring av selskapet. En avgrensning av ordningen til kun å omfatte direkte eierskap vil derfor neppe komme i konflikt med målet om en hensiktsmessig organisering av rederiselskap. Disse medlemmer viser til at en slik eierform vil øke avstanden mellom eier og selskap. Dette er formelt sett ikke til hinder for at eieren av skipet tilgodeses, men risikoen for at man da i større grad vil tilgodese rene finansplasseringer vil øke. En slik ordning vil også medføre ligningstekniske problemer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.4 Krav til deltakerne

Sammendrag

       For deltakerlignede selskaper oppstår spørsmålet om det bør åpnes for at fysiske eller juridiske personer uten alminnelig skatteplikt til Norge kan være deltakere.

       Av det ovenstående følger at deltakerne i deltakerlignet selskap innenfor ordningen enten må være aksjeselskap innenfor ordningen eller utlending uten skatteplikt til Norge. Departementet finner at det må stilles ulike vilkår til deltakerne alt ettersom de er skattepliktige til Norge eller ikke.

       De norske deltakerne må være aksjeselskaper som beskattes etter særreglene. I motsatt fall ville man måtte foreta en ordinær ligning av selskapet av hensyn til de deltakere som ikke var omfattet av ordningen. Etter departementets syn ville dette innebære en betydelig komplisering av reglene.

       Videre legger departementet til grunn at det må stilles vilkår om en minste eierandel for å komme inn under særreglene.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at grensen for minste eierandel i deltakerlignet selskap settes til 15 %. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 2.

       For deltakere uten skatteplikt til Norge, finner departementet at det ikke bør oppstilles vilkår om minste eierandel.

       Overdragelse av andel til utenlandsk deltaker vil dermed i seg selv ikke innebære brudd på vilkårene, forutsatt at den norske deltakeren ikke blir sittende med eierandel på under 15 %. Overdragelse av andel fra utenlandsk deltaker til norsk deltaker utenfor ordningen, vil imidlertid være vilkårsbrudd.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det vil sterkt begrense de mindre rederienes muligheter for å delta i den nye ordningen for rederibeskatning dersom det blir satt som krav at særskilt beskattede aksjeselskaper bare kan eie andeler i selskaper der samtlige deltakere kommer inn under ordningen. De mindre rederiene har gjerne en sammensatt eierstruktur med både privatpersoner og aksjeselskaper. Selv om rederiet for øvrig oppfyller kravene etter skattelovens § 51 A, vil likevel selskapet være utelukket fra ordningen fordi ikke alle deltakere fyller kravet.

       Disse medlemmer legger for sin del til grunn at det bør tilrettelegges for at også mindre rederier kan delta i ordningen. Disse medlemmer går derfor imot departementets forslag på dette punkt. Disse medlemmer ser ingen avgjørende hindringer med en slik ordning der deltakere som ikke oppfyller kravet blir liknet på vanlig måte etter oppgaver utarbeidet av selskapet.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at det kan være rimelige grunner for å sette vilkår om en minste eierandel i et deltakerlignet selskap for å kunne komme inn under de nye særreglene. Disse medlemmer mener likevel at forslaget om en minste eierandel på 15 % vil slå uheldig ut, særlig for de mindre rederiene der det gjerne hentes inn kapital gjennom forholdsvis små eierandeler. Disse medlemmer viser til at den nederlandske tonnasjeskatteordningen har som vilkår at skattyteren må eie minst 5 % av et skip som omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger sterk vekt på at også de mindre rederiene gis reelle muligheter til å delta i ordningen og vil derfor foreslå 3 % som minste eierandel i slike selskaper. Dette vil også bidra til en viss opprydding i eierstrukturen.

       Disse medlemmer foreslår å erstatte Regjeringens forslag til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e med følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d skal lyde:

d.	Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.»

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav e og bokstav f under henholdsvis pkt. 2.3.2 og 2.4.1 nedenfor. Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag til skattelovens § 51 A-2 nr. 2:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 3 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlanske aksjonærer eller deltakere. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet foreslår at de norske deltakerne må være aksjeselskaper som beskattes etter særreglene og ikke enkeltdeltakere. Disse medlemmer mener det her må legges avgjørende vekt på hensynet til et enkelt og oversiktlig regelverk og på hensynet til den ligningsadministrative gjennomføring. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn departementets forslag. I motsatt fall må det foretas ordinær ligning av selskapet av hensyn til deltakere som ikke var omfattet av ordningen. Et slikt system vil innebære en betydelig komplisering av regelverket.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet foreslår at krav til minste eierandel for norske eiere i deltakerlignede selskap settes til 15 %. Dette gjelder kun eierandel i underliggende selskap, og ikke morselskap. Selskaper som er avhengige av ekstern finansiering kan dermed innhente kapital gjennom morselskapet. Dette er dermed ikke noe argument for å redusere kravet til eierandel til under 15 %. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallets intensjon med omleggingen av rederibeskatningen var hensynet til rederienes konkurranseevne gjennom hensyntagen til eierne av skip. Mindre eierandeler i deltakerlignede selskap har oftest karakter av rene finansplasseringer. Et krav til minste eierandel vil dermed neppe komme i konflikt med intensjonene i opplegget. Dempes krav til minste eierandel, vil ordningen bli mindre treffsikker. Videre kan et krav til minste eierandel på en viss størrelse virke forenklende på ligningsgjennomføringen. Et minstekrav på 3 % slik stortingsflertallet foreslår vil medføre at kontrolloppgaven med hensyn til hvem som reelt bør innunder ordningen blir langt mer komplisert i tillegg til at det i større grad åpnes for misbruk av ordningen. Et så lavt krav til minste eierandel vil innebære at et rederiselskap kan være innenfor ordningen så lenge det ønsker selv om rederivirksomheten i realiteten har opphørt. Dette innebærer i så fall at inntekter ikke kommer til beskatning selv om rederivirksomheten i realiteten er opphørt. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg advarer videre mot at grensen for minste eierandel settes så lavt som 3 prosent. Jeg viser til at det da vil kunne være opptil 33 selskaper innenfor ordningen som deltakere i et slikt selskap. Dette vil medføre betydelige vanskeligheter med å føre en effektiv kontroll med om vilkårene er oppfylt for det enkelte selskap. (...) Som nevnt ovenfor kan jeg ikke se at en så lav eierandel som 3 prosent er nødvendig for å ivareta mindre rederiers mulighet til å delta i ordningen, ettersom det uansett må være et aksjeselskap innenfor ordningen som deltaker i det deltakerlignede selskapet, og at privatpersoner og andre småinvestorer kan være aksjonærer i dette hovedselskapet. »

       Disse medlemmer slutter seg til dette og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e skal lyde:

d.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c. Alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen.

e.

Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske deltakere må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk deltaker regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c.

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 15 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere. »

       Disse medlemmer viser til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f under pkt. 2.3.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslag til § 51 A-2 nr. 2. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at forslaget fra de borgerlige partiene om å redusere eierandelene helt ned til 3 % vil åpne for meget uheldige økonomiske tilpasninger.

2.2.5 Beskatningen av det deltakerlignede selskapet

Sammendrag

       I selskapsskatteloven § 6-10 heter det at selskapet « kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd ». Dette innebærer at « nettoinntekt av egne og innleide fartøyer ... unntas fra beskatning etter denne lov », jf. skatteloven § 51 åttende ledd.

       I og med at et deltakerlignet selskap ikke er et eget skattesubjekt, finner departementet at en slik utforming rent lovteknisk er uheldig. Departementet foreslår i stedet at det lovfestes hva slags eiendeler aksjeselskapet kan eie, herunder de ulike former for selskapsandeler. Det vises til avsnitt 6.3 i proposisjonen om dette. Videre foreslår departementet at det lovfestes nærmere hvordan inntekten som skal unntas fra løpende beskatning skal beregnes. Departementet legger til grunn at beregningen av slik inntekt i deltakerlignet selskap må skje på samme måte som for aksjeselskaper som omfattes av særreglene. Dette innebærer bl.a. at netto finansinntekter skal beskattes ordinært på deltakerens hånd, jf. avsnitt 6.5 i proposisjonen.

       Tonnasjeskatten skal beregnes på hvert enkelt skip, jf. avsnitt 6.6 i proposisjonen. Dersom skip eies gjennom deltakerlignet selskap, legger departementet til grunn at skatten beregnes på skipet som om dette var i direkte eie, og at den deretter fordeles på deltakerne i samme forhold som ved fordeling av alminnelig inntekt, jf. selskapsskatteloven § 6-3. Dette innebærer at bare aksjeselskaper blir skattesubjekter for tonnasjeskatten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.6 Gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning taler mye for at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap bør følge samme regler som gevinst ved realisasjon av selve skipet. Eie av skip gjennom deltakerlignet selskap legger i hovedsak til rette for at flere aksjeselskaper kan gå sammen om å eie ett eller flere skip. For det enkelte aksjeselskap vil salg av andel i deltakerlignet selskap i stor utstrekning ha samme virkninger som salg av skip i direkte eie. Hensynet til sammenheng med de øvrige særreglene taler således for at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap likestilles med gevinst ved realisasjon av skip.

       Departementet finner heller ikke at prinsipielle eller praktiske hensyn taler mot å la unntaket fra løpende beskatning omfatte gevinst på slik andel.

       Departementet understreker at dette ikke er noe permanent unntak fra beskatning, da slik gevinst uansett vil komme til beskatning ved utdeling av utbytte eller ved uttreden av ordningen, jf. avsnitt 6.9 i proposisjonen.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap innenfor ordningen unntas fra løpende beskatning. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-6 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1.

2.3 Eie av skip gjennom NOKUS-selskap

2.3.1 Innledning

Sammendrag

       I selskapsskatteloven ny § 7-10 er det inntatt en bestemmelse om at NOKUS-selskaper kan omfattes av den særskilte ordningen, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt.

       Etter departementets oppfatning er det store betenkeligheter knyttet til å la NOKUS-selskaper falle inn under ordningen. Betenkelighetene knytter seg først og fremst til manglende kontrollmuligheter som følge av at NOKUS-selskaper er hjemmehørende i utlandet. Det vil være vanskeligere å kontrollere om vilkårene for å være innenfor ordningen er oppfylt, når selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland, enn når selskapet er hjemmehørende i Norge. Det vil også være vanskeligere å kontrollere om det skjer skjulte utbytteutdelinger fra NOKUS-selskapet til aksjonærene.

       I samsvar med den vedtatte loven legger departementet likevel til grunn at NOKUS-selskaper skal omfattes av den særskilte ordningen når visse vilkår er oppfylt. Det vises til utkastet § 51 A-2 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 1.

2.3.2 Eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper som for deltakerlignede selskaper. NOKUS-selskapenes skattepliktige inntekt fastsettes etter de samme reglene som gjelder for deltakerlignede selskaper, jf. selskapsskatteloven § 7-6 og § 7-7. Det vises derfor til drøftelsen vedrørende deltakerlignede selskaper ovenfor.

       På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper. NOKUS-selskaper kan heller ikke eie aksjer eller andeler i andre skipseiende selskaper. Departementets forslag er i samsvar med dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag om opphevelse av selskapsskatteloven § 7-10.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og går imot at alle de norske aksjonærene i NOKUS-selskapet må være aksjeselskap innenfor ordningen. For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader under pkt. 2.2.3 og slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 2.2.4 om å erstatte § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e med ny bokstav d. Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav e skal lyde:

e.	Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.»

       Disse medlemmer viser også til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f under pkt. 2.4.1 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter denne vurderingen og viser til merknader under kap. 2.2.4. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg vil advare mot at det åpnes for at norske aksjonærer som ikke er selskaper innenfor ordningen, kan være aksjonærer i NOKUS-selskap innenfor ordningen. På samme måte som for deltakerlignede selskaper vil dette medføre at det må gjennomføres ordinær ligning av NOKUS-selskapet av hensyn til norske aksjonærer utenfor ordningen. Det må videre opprettes to ulike skatteregnskaper. »Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag om at alle norske aksjonærer i NOKUS-selskap må være aksjeselskaper. Disse medlemmer viser videre til merknader under kap. 2.2.3 og slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f skal lyde:

f.

Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk aksjonær regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c. »

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e foran under pkt. 2.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer går mot forslaget til § 51 A-2 nr. 1 bokstav e og bokstav f ovenfor.

2.3.3 Krav til aksjonærene

Sammendrag

       På denne bakgrunn foreslår departementet at NOKUS-selskaper kan ha utenlandske aksjonærer. Videre foreslås det at alle de norske aksjonærene i NOKUS-selskaper må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Skillet mellom norske og utenlandske deltakere er det redegjort nærmere for under punktet om deltakerlignede selskaper.

       Det er videre et vilkår at hver enkelt norsk aksjonær eier minst 15 % av aksjene i NOKUS-selskapet. For de utenlandske aksjonærene stilles ikke noe tilsvarende vilkår. Dette har sammenheng med at disse aksjonærene ikke er skattepliktige til Norge. Det ville derfor være lite hensiktsmessig å oppstille krav om minste eierandel. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og foreslår at samme krav til minste eierandel gjøres gjeldende også for NOKUS-selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 2.2.4 og støtter departementets forslag om at samme krav til minste eierandel gjøres gjeldende for NOKUS-selskaper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 2, jf. pkt. 2.2.4 foran.

2.3.4 Beskatningen av NOKUS-selskaper

Sammendrag

       I likhet med deltakerlignede selskaper er heller ikke NOKUS-selskaper egne skattesubjekter ved ligningen i Norge. Departementet foreslår at det lovfestes hva slags eiendeler aksjeselskaper innenfor ordningen kan eie, og at andel i NOKUS-selskaper som eier skip m.v. omfattes av dette. Videre foreslås det at det lovfestes hvordan beskatningen av NOKUS-selskaper skal skje, og hvordan tonnasjeskatten skal beregnes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.3.5 Gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning bør gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap følge samme regler som gevinst ved realisasjon av selve skipet. Den samme løsningen er lagt til grunn for realisasjon av andel i deltakerlignet selskap, og det henvises derfor til drøftelsen ovenfor vedrørende dette.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap innenfor ordningen unntas fra løpende beskatning. Slik gevinst vil først komme til beskatning ved uttreden av ordningen eller ved utdeling av utbytte. Det vises til utkast § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1, jf. merknad under pkt. 2.2.6 foran.

2.4 Eie av skip gjennom annet aksjeselskap

2.4.1 Eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende når det gjelder eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper, som når det gjelder deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper. Det vises derfor til drøftelse og konklusjon ovenfor for slike selskaper.

       Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at det kun kan være ett datterselskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskapet innenfor ordningen og skipet. Eie av skip gjennom datterdatterselskap omfattes således ikke av ordningen.

       Datterselskap innenfor ordningen kan av samme grunn heller ikke eie andeler i andre skipseiende selskaper, dvs deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at departementet legger til grunn de samme vurderinger når det gjelder behovet for å avgrense at et skip kan eies gjennom flere ledd hva enten det gjelder deltagerlignede selskaper, NOKUS-selskaper eller aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 2.2.3 og 2.3.2 mht. deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper der disse medlemmer ga tilslutning til departementets syn. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se behovet for en tilsvarende begrensning når det gjelder eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper. Disse medlemmer legger til grunn at kontrollen med selskapene bør kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte selv om eierskapet utøves gjennom flere ledd av aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til at store deler av norsk rederivirksomhet er organisert med en flerleddet struktur av aksjeselskaper og mener det er uhensiktsmessig at det gjennomføres omfattende omorganiseringer i selskapsstrukturen for at næringen skal kunne tilpasses et nytt skatteregime. Dette tilsier også at aksjeselskaper i alle ledd skal kunne eie deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper som omfattes av ordningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f første punktum skal lyde:

f.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav.»

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementets forslag går ut på at det kun kan være ett selskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskap innenfor ordningen og selve skipet. Det mellomliggende selskapet kan være aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap. Disse medlemmer vil peke på at dette muliggjør flerleddede eierstrukturer innen konsern forutsatt at øverste del av konsernet er selskap utenfor ordningen.

       Disse medlemmer mener utover dette det er nødvendig å begrense antall ledd i slike selskapsstrukturer av kontroll- og ligningsmessige årsaker. Dette gjelder spesielt ved beregning av netto finansinntekter og tonnasjeskatt. Disse medlemmer slutter seg derfor til departementets forslag om at det kun kan være ett selskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskap innenfor ordningen og selve skipet.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e under pkt. 2.2.4 og forslag til bokstav f under pkt. 2.3.2 foran. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f.

2.4.2 Krav til aksjonærene

Sammendrag

       Departementet antar at hensynet til å åpne for utenlandske investorer ivaretas på tilfredsstillende måte ved at disse kan være aksjonærer i morselskapet, og ved at de kan være deltakere i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper innenfor ordningen. Departementet fremmer derfor forslag som innebærer at det ikke kan være utenlandske aksjonærer i datterselskap innenfor ordningen.

       Departementet foreslår etter dette at alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Dette er nødvendig for å slippe å gjennomføre en ordinær ligning av datterselskapet. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-2 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og går imot at alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. For øvrig slutter disse medlemmer seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 2.2.4 og slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og under kap. 2.2.4.

2.4.3 Beskatningen av datterselskapet

Sammendrag

       Datterselskapet vil være et eget skattesubjekt, og skal derfor beskattes etter de samme regler som gjelder for andre aksjeselskaper som faller inn under ordningen med særskilt rederibeskatning. Det innebærer at selskapet skal beskattes for netto finansinntekter, og at selskapet er skattesubjekt for tonnasjeskatten.

       Det vil imidlertid være nødvendig med særregler for aksjeutbytte fra datterselskapet til morselskapet. Som en følge av at investeringen i datterselskapet anses som en direkte investering i skipet, antar departementet at det ikke bør gjennomføres beskatning av utbytte fra datterselskapet til morselskapet. Det er derfor først når morselskapet utdeler utbytte til sine aksjonærer, som ikke er skattytere som omfattes av særreglene, at utbytte skal beskattes på det utdelende selskapets hånd.

       Dersom datterselskapet utdeler beskattet inntekt til morselskapet skal det ikke skje ytterligere beskatning, og slikt utbytte føres derfor inn på morselskapets konto for beskattet inntekt. Ubeskattet inntekt som deles ut som utbytte fra datterselskapet til morselskapet, vil inngå i morselskapets ubeskattede inntekt, og bli beskattet på morselskapets hånd ved eventuell utdeling fra morselskapet til dets aksjonærer. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-6 nr. 5.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til forslag foran og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 51 A-6 nr. 5:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til departementets forslag til § 51 A-6 nr. 5. Disse medlemmer viser til finansministerens brev av 4. desember 1996 til komiteen hvor det uttales:

« Aksjeselskap er egne skattesubjekt, slik at inntekten i de underliggende selskapene skal fastsettes på det enkelte selskaps hånd og skattlegges der. Dersom det tillates at datterselskapet eies av aksjonærer innenfor og utenfor ordningen, vil det måtte skilles mellom utbytte som utdeles til aksjonærer innenfor ordningen og utenfor ordningen dersom inntekt som beholdes innenfor ordningen skal være unntatt beskatning. Utbytte til aksjonærer innenfor ordningen skal da ikke være skattepliktig på datterselskapets hånd ved utdeling til morselskapet, mens utbytte til aksjonærer utenfor ordningen vil måtte bli skattepliktig på selskapets hånd. Dette vil kunne innebære en skjev fordeling av skattekostnadene mellom aksjonærene i selskapet. Det vil også være problematisk for selskapet å holde rede på hvilke aksjonærer som er innenfor eller utenfor ordningen og det vil være vanskelig for ligningsmyndighetene å kontrollere disse utdelingene. (. .)

Dersom aksjeselskap innenfor ordningen skal kunne ha aksjonærer både innenfor og utenfor ordningen, kunne noen av de problemene som er nevnt ovenfor unngås ved å legge skatteplikten for utbytte fra selskap innenfor ordningen på mottakende aksjonærs hånd, uavhengig av om aksjonærene er innenfor eller utenfor ordningen. Dette ville imidlertid kreve unntak fra godtgjørelsesmetoden for aksjonærer i selskap innenfor ordningen. Dersom skatteplikten legges på aksjonærenes hender vil det heller ikke bli skatteplikt til Norge for den del av inntekten som utdeles til utenlandske aksjonærer. Det vil bli ilagt kildeskatt ved utbytteutdelinger til utenlandske aksjonærer, men etter skatteavtalene skal det i mange tilfeller utlignes svært lav eller ingen kildeskatt overhodet. En slik løsning skaper også tilpasningsmuligheter for norske aksjonærer som ønsker å unngå skatteplikt på utbyttet, ved at de kan flytte ut og deretter ta ut ubeskattet inntekt med lav eller ingen kildeskatt. Jeg vil derfor sterkt fraråde en slik løsning. »

       Disse medlemmer slutter seg til denne vurdering og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 5.

2.4.4 Gevinst ved realisasjon av aksjer i datterselskap

Sammendrag

       Etter de alminnelige reglene er gevinst ved salg av skip unntatt fra løpende beskatning. Eie av aksjer i datterselskap skal etter departementets forslag anses som direkte eie av skip gjennom annet aksjeselskap. Etter departementets oppfatning bør derfor også gevinst ved salg av aksjer i datterselskap som omfattes av ordningen være unntatt fra løpende beskatning.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av aksjer i datterselskap fritas for løpende beskatning. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1.

3. Krav til selskapets virksomhet

3.1 Eierkrav

Sammendrag

       Slik ordlyden i skatteloven § 51 åttende ledd er formulert, skal ordningen med særskilt rederibeskatning ikke bare omfatte den som eier, men også den som leier skip. Lovteksten er på dette punkt ikke i samsvar med de merknader som ble fremsatt av komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, jf. s. 14 i innstillingen, hvor det fremgår at ordningen bare skulle omfatte eiere av skip.

       Lovteksten kan imidlertid også forstås slik at bare den som leier skip under slike omstendigheter at vedkommende skattemessig anses som eier, skal være omfattet av ordningen (i stedet for den formelle eier). Dette betyr i tilfelle at alternativet « leier » reelt sett er uten selvstendig innhold. I stedet dreier det seg om et reelt eierbegrep.

       Dersom inntekt fra innleide skip skulle unntas fra ordinær beskatning, ville dette videre skape problemer i forhold til utformingen av de nærmere regler for hvem som skal betale tonnasjeskatt. En mulighet kunne i så fall være at både eier og leietaker betalte full tonnasjeskatt for skipet. Skal tonnasjeskatten derimot fordeles mellom partene, vil det ha innvirkning på leieprisen hvorvidt leietaker er omfattet av ordningen.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at de særskilte reglene for rederibeskatning begrenses til kun å omfatte selskaper som etter skattelovgivningen anses som eiere av skip. For å unngå usikkerhet om løsningen for vanlig leie uten reell eierstatus, foreslås alternativet leie tatt ut av lovteksten. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-4 nr. 1.

Komiteens merknader

       (§ 51 A-4 nr. 1)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til vedtak i Odelstinget der det fremgår at ordningen med særskilt beskatning kan omfatte innleide skip så vel som egne eide skip (§ 51 8. ledd). Disse medlemmer viser til at mange rederier vil være avhengig av tilgang på innleide skip for å kunne tilpasse seg varierende behov i markedet. Disse medlemmer kan ikke se at dette vil skape problemer mht. innkreving av tonnasjeskatt. Disse medlemmer legger til grunn at tonnasjeskatten normalt skal innbetales av eieren av skipet. Dersom skipet har utenlandsk eier, skal tonnasjeavgiften betales av leieren.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:

§ 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Rederiforbundet argumenterer med at mulighetene for å leie inn skip gir en nødvendig fleksibilitet i forhold til hyppige endringer i etterspørsel og kundenes behov, samt at kapitalmessige begrensninger kan gjøre det nødvendig med innleie av skip for å utnytte storbedriftsfordelene på driftsiden.

Jeg kan ikke se at disse argumentene nødvendiggjør at ordningene med særskilt rederibeskatning også omfatter innleide skip. Det vises i den forbindelse til at driften av skipene uansett må forestås av foretak som ikke får sin inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven § 51 A. Innleide skip måtte således vært leid ut videre igjen (alternativt kunne driften vært satt bort til et driftsselskap). I konsernforhold kan fleksibiliteten ivaretas ved at enten driftsselskapet, eller et annet konsernselskap utenfor ordningen, leier inn skip når dette er nødvendig for å dekke nevnte behov. »

       Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer viser videre til at en utvidelse av ordningen til også å omfatte innlede skip vil forsterke problemet med internprising. Finansministeren uttaler om dette:

« Dersom det åpnes for at også selskap som leier skip skal kunne være omfattet av ordningen, vil dette forsterke et allerede stort internprisningsproblem. Man vil i tilfelle kunne oppleve at det opprettes konsernselskap utenfor ordningen som eier skipet, og som får avskrivninger og andre skattemessige fradrag i det ordinære skattesystemet, og konsernselskap innenfor ordningen som leier det og som får skattefrie driftsinntekter i medhold av tonnasjeskattesystemet. Sett under ett vil konsernet i et slikt tilfelle være tjent med at leien settes så lavt som mulig. Internprisproblemer er et viktig argument mot at innleide skip skal kunne komme inn under ordningen. »

       Disse medlemmer viser til at finansministeren videre påpeker at en slik utvidelse medfører behov for endringer i reglene for beregning av tonnasjeskatt, og at det da vil være naturlig at både leietaker og eier betaler full tonnasjeskatt i leieperioden.

       Disse medlemmer er enig i dette og støtter på denne bakgrunn departementets forslag om at ordningen begrenses til kun å omfatte selskaper som etter skattelovgivningen anses som eiere av skip, jf. forslag til skatteloven § 51 A-4 nr. 1.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne fartøy. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-4 nr. 1.

3.2 Krav om ingen ansatte

Sammendrag

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) har medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, forutsatt at selskaper som faller inn under ordningen med særskilt rederibeskatning ikke skal ha ansatte, jf. innstillingen side 17. Departementet finner at de hensyn som må antas å ligge bak denne forutsetning best ivaretas ved at det oppstilles en generell regel om at arbeidsinnsats i selskapet må forestås av foretak som ikke lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. Som arbeidsinnsats anses i denne forbindelse ikke aksjonærenes ulønnede forvaltning av egne eierinteresser eller ordinær deltakelse i styre eller styremøter med styrehonorar. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-4 nr. 2.

       Honorarer for slik ekstern administrasjon skal i tilfelle belastes selskapet på vanlige markedsmessige vilkår, jf. skatteloven § 54 første ledd.

       Departementet legger til grunn at alle aksjeselskaper som kan tenkes å ville benytte seg av ordningen med særskilt rederibeskatning i praksis vil være omfattet av særreglene i aksjeloven § 18-6 og § 18-7 om skipsaksjeselskaper. Plikten til å ha administrerende direktør er for slike selskaper ikke knyttet til aksjekapitalens størrelse, men til antall styremedlemmer, jf. § 18-6 nr. 2. Begrensningene i adgangen til å ha enestyre gjelder ikke dersom et ansvarlig selskap er styremedlem, jf. § 18-7 nr. 4 første punktum, og et slikt selskap regnes som ett styremedlem, jf. § 18-7 nr. 4 fjerde punktum.

       En finner videre grunn til å bemerke at et skipsaksjeselskap under enhver omstendighet kan ha et ansvarlig selskap som administrerende direktør, jf. aksjeloven § 18-6 og § 18-7.

       Departementet legger etter dette til grunn at det ikke er behov for å gjøre unntak fra aksjeloven § 8-4 for selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning.

       Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig å stille krav om at driftsselskapet skal ha en bestemt selskapsform. En viser i den forbindelse til at armlengdeprinsippet i skatteloven § 54 første ledd kommer til anvendelse uavhengig av hvilke selskapsrettslige rammer driftsselskapet er underlagt.

       Prisfastsetting ved transaksjoner mellom selskapene vil kunne bære sterkt preg av at de er undergitt ulike skattemessige betingelser. Dette vil nødvendiggjøre en utstrakt bruk og offensiv håndhevelse av armlengdeprinsippet i skatteloven § 54 første ledd.

       Departementet anser det foreløpig som mest hensiktsmessig at de generelle reglene også skal komme til anvendelse på dette området. Ligningsmyndighetene må således foreta en konkret vurdering av hva som er riktig pris i det enkelte tilfelle.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader og slutter seg til forslaget til § 51 A-4 nr. 2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-4 nr. 2.

3.3 Krav til selskapets aktiva

Sammendrag

       Ordningen med tonnasjeskatt som alternativ til overskuddsbeskatning gir incentiver til å plassere andre typer kapitalobjekter enn skip i selskapet, slik at man også unngår løpende beskatning av avkastningen på disse. Det blir på denne bakgrunn av stor betydning å trekke klare og praktiserbare grenser for hvilke aktiva selskaper innenfor ordningen kan ha.

       Departementet har vurdert hvorvidt det bør oppstilles et krav om at en viss del av totalkapitalen i selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning må være investert i skip (realkapital). En konsekvens av at et selskap ikke har tilstrekkelig realkapital kunne i tilfelle være at selskapet falt ut av ordningen med mindre det investerte i ny tonnasje innen en viss frist.

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke bør oppstilles et krav om at en viss del av totalkapitalen i selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning må være investert i skip. Forutsetningen for dette er imidlertid at det oppstilles et forbud mot å erverve eller eie aksjer/andeler i selskaper som ikke er omfattet av ordningen eller finansielle instrumenter knyttet til slike eiendeler. Et slikt forbud vil motvirke at selskaper innenfor ordningen investerer i annen type virksomhet. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 bokstav c.

       Etter departementets oppfatning bør det videre oppstilles et særskilt forbud mot at selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning yter lån til aksjonærer utenfor ordningen. Tilsvarende bør gjelde for lån til andre selskaper hvor aksjonærene har direkte eller indirekte eierinteresser.

       En viser i denne forbindelse til brev av 26. september 1996 fra Norges Rederiforbund til departementet, hvor følgende uttales på side 6:

« Rederiforbundet ser imidlertid at det i forbindelse med lån til aksjonærer kan oppstå spørsmål som det ikke alltid vil være like lett for ligningsmyndighetene å ta stilling til. For å klargjøre skillet mellom selskap og aksjonærer, foreslår forbundet at det ikke gis adgang for § 51 åttende ledd selskaper å yte lån til aksjonærer utenfor ordningen. »

       Departementet slutter seg til Rederiforbundets vurderinger på dette punkt. Etter departementets oppfatning vil det også være behov for å oppstille en identifikasjonsregel, slik at lån heller ikke kan ytes til personer som står selskapets eiere nær. Departementet antar at det i den forbindelse kan være hensiktsmessig å bygge på reglene i skatteloven § 59. I tillegg til de personene som omfattes av skatteloven § 59, foreslår departementet at det heller ikke kan ytes lån til barnebarn. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-3.

       Dette betyr ikke at det foreligger en reinvesteringsplikt i alle tilfeller der skip eller aksjer/andeler som nevnt realiseres. Det er kun i tilfeller der realisasjonen medfører at selskapet ikke lenger eier skip (direkte eller indirekte), at ny tonnasje må anskaffes for at selskapet skal unngå å måtte tre ut av ordningen. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 4 og 5.

       Det er videre behov for å oppstille et forbud mot at selskaper som har vært uten nødvendige eiendeler en viss periode, men som har anskaffet ny tonnasje før utløpet av ettårsfristen, kort tid etter igjen realiserer all tonnasje. Etter departementets oppfatning bør det i slike tilfeller oppstilles en frist på 2 år før all tonnasje på nytt kan realiseres. Det må her gjøres unntak for tilfeller hvor vilkåret brytes ved ufrivillig realisasjon (forlis m.v.). Her bør det være tilstrekkelig at ny tonnasje anskaffes innen 1 år, jf. ovenfor. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 6 og 7.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets tidligere vedtak vedrørende selskapenes adgang til å plassere den likvide kapitalen i aksjer. Disse medlemmer fastholder de vurderinger som lå til grunn for vedtaket og mener det bør være adgang for rederiene også til å investere i omløpsaksjer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt:

-	aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

-	andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

-	finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer eller andeler.

§ 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

       3. Aksjeselskapet og selskap som nevnt i nr. 1 f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-e må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

       4. Realiserer aksjeselskapet eller selskapet som nevnt i nr. 1 f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut i 1. januar i realisasjonsåret.

       5. Realiserer selskap som nevnt i nr. 1 d-e eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       6. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet har vurdert hvorvidt det bør stilles krav om at en viss del av totalkapitalen i selskaper under særordningen må være investert i skip, men at man etter en samlet vurdering har kommet til at dette ikke bør gjøres forutsatt at det oppstilles et forbud mot å erverve eller eie aksjer/andeler i selskaper som ikke er omfattet av ordningen eller finansielle instrumenter knyttet til slike eiendeler. Disse medlemmer peker på at dette er nødvendig for å hindre at selskap innenfor ordningen driver annen virksomhet enn skipsfartsvirksomhet. Eksempelvis kan et deltakerselskap med en mindre eierpost (over minstekravet til eierandel) og som for øvrig driver aksjespekulasjon komme inn under særordningen hvis dette ikke vedtas. Disse medlemmer vil derfor understreke at alternativet til et forbud om å eie aksjer eller andeler må være et krav om at en nærmere fastsatt andel av totalkapitalen er investert i skip.

       Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Gevinst ved realisasjon av aksjer/andeler skal etter departementets forslag ikke utløse umiddelbar beskatning. Denne løsningen forutsetter at aksjene/andelene gjelder andre skipseiende selskaper utenfor ordningen, (aksjen eller andelen er i tilfelle kun en måte å eie skip på). Det er da naturlig å behandle realisasjonen av aksjer/andeler etter samme regler som gevinst ved realisasjon av selve skipet. Dersom det åpnes for at selskaper innenfor ordningen også kan eie aksjer/andeler i selskaper utenfor ordningen, vil dette betinge at gevinst ved realisasjon av aksjer/andeler beskattes som finansinntekt. »

       Disse medlemmer viser videre til finansministerens brev til komiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Som nevnt i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) er det store betenkeligheter ved å åpne for at selskaper innenfor ordningen skal kunne eie aksjer, herunder også børsnoterte aksjer. Betenkelighetene blir enda større dersom det åpnes for at minste eierandel i deltakerlignet selskap og datterselskap innenfor ordningen skal være 3 %. Disse eventuelle endringene innebærer at et større rederi, som over et tidsrom har opptjent betydelige skattefrie inntekter, ikke trer ut av ordningen dersom samtlige skip selges, så lenge selskapet beholder en 3 pst eierandel i et kommandittselskap. I et slikt tilfelle vil det ikke bli foretatt uttaksbeskatning i tråd med forutsetningene selv om rederivirksomheten i realiteten har opphørt. Dersom selskapet kan investere i børsnoterte aksjer, vil selskapets virksomhet i realiteten kunne gå over til å bli ren investeringsvirksomhet uten noen reell tilknytning til skipsfartsvirksomhet. Jeg vil derfor igjen advare mot at det åpnes for at selskaper innenfor ordningen skal kunne investere i aksjer. Alternativt bør det vurderes å et krav om at en betydelig del av selskapets kapital er investert i skip dersom selskap innenfor ordningen også skal kunne investere i aksjer. »

       Disse medlemmer er enig i dette og understreker at adgang til å investere i aksjer eller andeler bør forutsette at gevinst ved realisasjon av aksjer eller andeler beskattes som finansinntekt.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag, jf. forslag til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 c, § 51 A-2 nr. 3, 4, 5, 6 og 7 samt § 51 A-3.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt aksjer og andeler i selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6, og finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer og andeler.

§ 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

       3. Aksjeselskapet må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

       4. Realiserer aksjeselskapet eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan aksjeselskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 aller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       5. Realiserer selskap som nevnt i nr. 1 d-f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       6. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må aksjeselskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til departementets forslag til § 51 A-2 nr. 7, samt § 51 A-3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 bokstav c, § 51 A-2 nr. 3-7, samt § 51 A-3.

3.4 Nærmere avgrensning av skipsfartsvirksomhet som kan drives innenfor ordningen

Sammendrag

       Tonnasjeskattesystemet skal etter forutsetninger i Innst.O.nr.81 (1995-1996) omfatte skip eller entreprenørfartøyer « i fart » samt borefartøy.

       Ordningen med tonnasjeskatt skal således ikke bare omfatte internasjonal skipsfart, men også kystfart på norskekysten som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse, samt visse innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet.

       Etter departementets oppfatning er det vanskelig å finne saklig grunnlag for å ha samme avgrensning med hensyn til tonnasjeskattesystemet som for sjømannsfradrag. Sjømannsfradraget er hovedsakelig begrunnet i hensynet til den enkelte sjømanns personlige og sosiale forhold, og skal gi en form for kompensasjon for lange fravær fra hjemmet under ikke-stasjonære forhold og de belastninger som følger av dette. Tonnasjeskatten er derimot begrunnet i at skipsfarten er konkurranseutsatt. Det er således helt ulike begrunnelser som ligger bak sjømannsfradraget og tonnasjeskatten. En avgrensning til « skip i fart » blir således noe tilfeldig i forhold til virkningene. Det skal i tillegg bemerkes at det i praksis har oppstått en viss usikkerhet rundt tolkningen av kriteriene i sjømannsfradragsreglene. Dette er forhold departementet arbeider med å klargjøre. Dette gjør det betenkelig å benytte tilsvarende kriterier for tonnasjeskatteordningen. Ut fra den tid departementet har hatt til rådighet, har det imidlertid ikke vært mulig å utrede andre alternativer som i større grad ivaretar konkurransehensynet. Departementet har derfor nå tatt utgangspunkt i reglene om sjømannsfradrag for avgrensning av tonnasjeskattesystemet.

       For å unngå at eventuelle senere endringer i reglene for sjømannsfradrag får direkte innvirkning på anvendelsesområdet for ordningen med tonnasjebeskatning, foreslår departementet at det foretas en avgrensning til « skip i fart » i en egen bestemmelse i skatteloven § 51 A-2. Stortingets forutsetning om å knytte anvendelsesområdet for tonnasjeskattesystemet opp mot kriteriene for sjømannsfradrag, vil etter departementets oppfatning bli tilstrekkelig ivaretatt ved en slik løsning. Det foreslås at departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling av bestemmelsen. I forskriften vil det inntas en nærmere avgrensing av begrepet « skip i fart » etter samme prinsipper som i reglene om sjømannsfradrag. Departementet finner det også hensiktsmessig å innta en bestemmelse om at skip som er ute av fart en kortere periode, f.eks. pga. verkstedopphold, ikke faller utenfor ordningen.

       Departementet foreslår at alternativet « entreprenørfartøy i fart » ikke medtas som et alternativ i § 51 A-2. Når det gjelder entreprenørfartøy for bruk i petroleumsvirksomhet vil dette kunne anses som « flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet », jf. nedenfor. Idet departementet antar at medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) har hatt som intensjon at entreprenørfartøyer som ikke benyttes i petroleumsvirksomhet vil måtte oppfylle de alminnelige vilkår for « skip i fart » for å komme innenfor ordningen, vil alternativet « entreprenørfartøyer i fart », etter departementets syn, ikke ha realitetsbetydning.

       Som nevnt er det en forutsetning fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) at ordningen med tonnasjebeskatning i tillegg til skip og entreprenørfartøyer i fart også skal omfatte « borefartøy ».

       Departementet antar at det ikke har vært intensjonen fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) at avgrensningen for innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet skal knyttes til kriteriene for sjømannsfradrag.

       Slik departementet oppfatter innstillingen, er intensjonen at enhver flyttbar innretning til bruk i petroleumsvirksomhet skal omfattes, herunder flyttbare produksjonsinnretninger.

       Departementet foreslår at begrepet « borefartøy » erstattes av « flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet ». Det antas at dette vil gi en mer hensiktsmessig angivelse av de innretninger som skal omfattes av ordningen. Det foreslås at departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling av bestemmelsen.

       Det presiseres imidlertid at selskaper som driver virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, ikke vil kunne omfattes av tonnasjeskatteordningen, jf. avsnitt 6.4 i proposisjonen.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 a og b.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav a og b samt nr. 8.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og går imot § 51 A-2 nr. 1 bokstav a og b, samt nr. 8.

4. Virksomhet på norsk kontinentalsokkel

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at det ikke har vært intensjonen fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) at reglene om beskatning av skipsfartsvirksomhet skal komme til anvendelse på inntekter fra virksomhet i tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. En foreslår derfor at det i lovteksten uttrykkelig fastslås at selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning ikke kan ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-4 nr. 3. Dette utelukker imidlertid ikke at selskaper innenfor ordningen kan eie boreplattformer, entreprenørfartøyer m.v., da slike innretninger f.eks. kan leies ut til andre skattesubjekter som for egen regning og risiko driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til skatteloven § 51 A-4 nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-4 nr. 3.

5. Beskatning av rederiselskapet

5.1 Hovedregel: Ikke overskuddsbeskatning

Sammendrag

       Nettoinntekt fra drift eller utleie av skip skal være unntatt fra ordinær beskatning. Det er i Innst.O.nr.81 (1995-1996) ikke foretatt noen nærmere drøftelse av hvordan inntekt ved realisasjon av skip skal behandles skattemessig. Departementet antar imidlertid at det har vært en forutsetning at eventuell realisasjonsgevinst innenfor ordningen ikke skal utløse umiddelbar beskatning. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1.

5.2 Beskatning av finansinntekter

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning skal ha anledning til å plassere inntekt fra utleie eller drift av skip i ulike finansielle instrumenter dersom selskapet finner dette hensiktsmessig, jf. avsnitt 6.3.4 i proposisjonen. Det er således på det rene at selskaper innenfor ordningen i praksis vil kunne ha finansinntekter, herunder renter på bankinnskudd og renter på utestående leieinntekter for skipet.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har i Innst.O.nr.81 (1995-1996) forutsatt at netto finansinntekter skal beskattes etter de alminnelige reglene. Når det gjelder hvilke poster som skal inngå i denne beregningen, uttales følgende på side 17 i innstillingen:

« Netto finansinntekter beregnes på grunnlag av selskapets avkastning av omløpsmidlene, herunder gevinster ved aksjesalg, redusert med selskapets gjeldsrenter og eventuelt tap ved salg av aksjer. »

       Nevnte sitat fra innstillingen kan tyde på at det har vært en forutsetning at eventuell gevinst ved realisasjon av aksjer eller andeler i andre selskaper som faller inn under ordningen skal beskattes som finansinntekt. Etter departementets oppfatning er det imidlertid meget som taler for at slik gevinst skattemessig bør behandles på samme måte som gevinst ved realisasjon av skip som selskapet eier direkte. Departementet har foreslått at gevinst ved realisasjon av aksjer eller andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen ikke skal utløse umiddelbar skatteplikt, jf. utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 2 tredje punktum.

       Departementet antar at det ved beregningen av skattepliktig finansinntekt bør innrømmes fradrag for en andel av selskapets renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Følgelig synes det også rimelig å legge totalkapitalen til grunn ved beregning av den normerte gjeldsgraden.

       Det er etter departementets oppfatning rimelig å anta at komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen med uttalelsen om at « det ikke skal svares skatt på overskudd så lenge dette beholdes i rederiet » ( Innst.O.nr.81 (1995-1996), side 14), kun har siktet til overskudd fra selve driften. De samme medlemmene har klart forutsatt at finansinntekter skal beskattes ordinært.

       Etter departementets oppfatning er det således ikke holdepunkter for å hevde at skatteplikten for finansinntekter kun skal være en sikkerhetsventil for tilfeller der en ubetydelig del av selskapets totalkapital er plassert i skip (og finansinntektene derfor er meget store). Dersom skatteplikten skal ha noen realitet, er det imidlertid nødvendig å begrense den andel av selskapets gjeldsrenter som kan fradras i finansinntektene.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ved beregning av netto finansinntekter bare innrømmes fradrag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets balanseførte totalkapital. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 2.

       Dersom selskapet har aksjer/andeler i andre selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning, oppstår spørsmålet om aksjen/andelen ved beregning av rentefradraget skal tilordnes morselskapets realkapital eller finanskapital. Departementet legger til grunn at man i et slikt tilfelle må fordele også kapitalen i datterselskapet mellom realkapital og finanskapital.

       Departementet legger til grunn at netto finanskostnader skal kunne fremføres til fradrag i senere års netto finansinntekter etter de alminnelige reglene for underskudd, jf. skatteloven § 53. I tilfeller hvor selskapet har netto finanskostnader oppstår videre spørsmålet om disse bør kunne samordnes med den inntektsføring som skal skje når ubeskattet kapital deles ut til selskapets aksjonærer i form av utbytte. Departementet forstår her medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) slik at netto finansinntekter skal være et særskilt inntektsskattegrunnlag. Deler selskapet ut ubeskattet inntekt, skal det beløp som inntektsføres på selskapets hånd følgelig beskattes i sin helhet. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 2 siste punktum.

       Etter departementets oppfatning er det ikke i Innst.O.nr.81 (1995-1996) gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for at valutagevinster som oppstår som følge av investeringer i finansielle eiendeler skal holdes utenfor ved beregningen av netto finansinntekter til beskatning. Løpende avkastning og gevinster på slike eiendeler skal beskattes som ordinær finansinntekt. Det er da lite naturlig å skille ut valutaelementet til en særskilt skattemessig behandling.

       Når det gjelder valutagevinster oppstått i tilknytning til skipsinvesteringene, viser departementet til at disse i stor utstrekning heller ikke i det ordinære skattesystemet skal behandles etter de særskilte reglene for valutagevinster. Departementet legger til grunn at dette prinsippet også vil komme til anvendelse ved skattlegging av selskaper som faller inn under de særskilte reglene for rederibeskatning. Slike valutaelementer innbakt i f.eks. gevinst på driftsmiddel, vil anses som en del av vederlaget for skipet og av den grunn være skattefri, uavhengig av om valutagevinster for øvrig er skattepliktige.

       Departementet har likevel vurdert om en bør unnta fra beskatning også valutagevinster på fordringer og gjeld som har direkte tilknytning til skip, f eks. på fordringer som er oppstått som følge av realisasjon av skip. En slik avgrensning mellom valutainntekter som har tilknytning til skip og andre valutainntekter vil imidlertid komplisere regelverket betydelig og vil være vanskelig å praktisere både for skattyterne og ligningsmyndighetene. Departementet har ikke funnet gode kriterier for å trekke et slikt skille, og vil derfor foreslå at en ikke begrenser skatteplikten til valutainntekter knyttet til finansielle eiendeler. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 2.

       Motstykket til dette blir at valutatap kommer til fradrag ved beregning av skattepliktig inntekt i selskapet. I den utstrekning selskapet har netto valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vil dette dermed redusere skattepliktig inntekt i selskapet.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til skattelovens § 51 åttende ledd der det fremgår at « netto finanskostnader beskattes ordinært ». Departementet går imidlertid inn for at bare en forholdsmessig del av gjeldsrentene skal være fradragsberettiget. Samtidig åpnes det for at netto finanskostnader kan fremføres til fradrag i seinere års netto finansinntekter. Disse medlemmer legger til grunn at rederivirksomheten har behov for en viss finansiell reserve for å utjevne de til dels betydelige svingningene i markedet som preger rederivirksomheten. Det bør derfor legges til rette for et regelverk som innebærer at finansinntekter av normal størrelse ikke blir gjenstand for beskatning slik at rederiene har tilstrekkelig finansiell styrke til å utjevne konjunkturene. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om prinsipper for utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser der netto finansinntekter skal « beregnes på grunnlag av selskapets avkastning av omløpsmidlene, herunder gevinster ved aksjesalg, redusert med selskapets gjeldsrenter og eventuelt tap ved salg av aksjer ». Disse medlemmer går imot at det åpnes for at netto finanskostnader kan fremføres mot seinere års netto finansinntekter. Disse medlemmer mener at de vedtatte reglene for beskatning av netto finansinntekter vil bidra til å hindre oppbygning av skattefrie, finansielle sparekasser i rederiene og viser for øvrig til at de fleste utenlandske ordninger har tilsvarende regelverk for beskatning av finansinntektene. Etter disse medlemmers mening vil et slikt regelverk dempe incentivene til å ha en unormalt høy egenkapital i selskap med særskilt beskatning og en unormal høy gjeld i selskap utenfor ordningen. Disse medlemmer legger dessuten vekt på at skattesystemet skal bidra til å styrke incentivene for å eie framfor å leie.

       Disse medlemmer går derfor mot departementets forslag og fastholder Stortingets tidligere vedtak mht. beskatning av netto finansinntekter.

       Disse medlemmer viser videre til Stortingets tidligere vedtak om prinsipper for utfyllende bestemmelser, der det fastslås at valutainntekter eller -kostnader ikke skal medtas i beregningen av netto finansinntekter. Slike inntekter og utgifter ansees som direkte knyttet til selve skipsfartsvirksomheten. Disse medlemmer fastholder dette standpunktet og derfor mot departementets forslag om å regne valutainntekter og -kostnader som finansinntekter resp. - kostnader.

       I tråd med dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at løpende beskatning av netto finansinntekter er nødvendig for å unngå etablering av skipseiende aksjeselskaper som ikke har som primært formål å drive skipsfartsvirksomhet. For at denne skatteplikten skal være effektiv er det nødvendig å begrense andelen av selskapets gjeldsrenter som kan fradras i finansinntektene.

       Disse medlemmer viser til at et sentralt element i skattereformen var at inntekter og utgifter av samme art skulle skattemessig likebehandles. Siden inntekt fra drift eller utleie av skip etter særordningen ikke skal beskattes løpende på selskapets hånd, tilsier symmetriprinsippet at det heller ikke skal gis løpende fradragsrett for rentekostnader mot selskapets finansinntekter. For å unngå at dette slår uheldig ut bør det imidlertid innrømmes fradrag for en andel av selskapets renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital.

       Disse medlemmer viser til at valutagevinster ofte vil stå i et direkte forhold til annen avkastning på finansielle investeringer. Hvis valutagevinster ikke medtas i beregningen av finansinntekter kan dette åpne for uheldige tilpasninger for å sikre skattefrihet for deler av avkastningen på finansielle eiendeler. Disse medlemmer mener derfor man ikke bør begrense skatteplikten til valutainntekter knyttet til finansielle eiendeler. Tilsvarende må da valutatap komme til fradrag ved beregning av skattepliktig inntekt i selskapet.

       Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag, jf. forslag til skatteloven § 51 A-6 nr. 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar avstand fra argumentasjonen om at skattereglene skal hjelpe til med « oppbygging av skattefrie, finansielle sparekasser i rederiene ». Dette medlem tror at rederiene er i stand til å gjøre dette sjøl, og støtter departementets forslag om ordinær beskatning av netto finanskostnader.

5.3 Beskatning ved høy egenkapital

Sammendrag

       Selskaper som er undergitt særskilt rederibeskatning skal som nevnt være fritatt for løpende overskuddsbeskatning av inntekt fra utleie eller drift av skip. Netto finansinntekter skal beskattes ordinært, men slik at det kun innrømmes fradrag for en andel av selskapets faktiske gjeldsrenter, jf. avsnitt 6.5.3. Dette vil kunne stimulere til full egenkapitalfinansiering i det skipseiende selskapet, mens nødvendig opplåning skjer på aksjonærenes hender hvor renteutgiftene fullt ut vil komme til fradrag (også i andre inntekter).

       For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning, har medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) forutsatt at det skal fastsettes et minste gjeldsrentefradrag for selskaper innenfor ordningen tilsvarende markedsrente multiplisert med en normert gjeldsandel av totalkapitalen.

       Etter departementets vurdering burde gjeldsgraden ideelt sett være basert på markedsverdien av selskapets eiendeler. Det vises til at selskapets regnskapsmessig balanseførte totalkapital kan være betydelig lavere enn de verdier som faktisk ligger i selskapet. Det vil imidlertid være meget vanskelig for skattyter og ligningsmyndighetene å finne frem til markedsverdien av de ulike eiendelene i hvert inntektsår, og de regnskapsmessig balanseførte tall fremstår derfor som det eneste praktiske alternativ.

       Departementet antar på denne bakgrunn at det for selskaper som omfattes av ordningen (for skattemessige formål) bør oppstilles et krav om en minste gjeldsandel på 50 % av selskapets totalkapital. Kapitalen beregnes som middelverdien av inngående og utgående balanseførte verdier i inntektsåret for selskapet. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 6. Dette betyr at selskaper som omfattes av ordningen i realiteten kan ha en regnskapsmessig egenkapitalgrad som ligger betydelig over det som er gjennomsnittet i skipsfartsbransjen i dag, uten at det får skattemessige konsekvenser.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har i Innst.O.nr.81 (1995-1996) forutsatt at man ved beregningen av gjeldsrentefradraget skal anvende markedsrente. En foreslår at departementet gis hjemmel til å fastsette slik normrente i forskrift. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 6. Normrenten skal gjenspeile den lånerenten selskapene står overfor i markedet.

       Når det gjelder konsekvensen av at et selskaps faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede minste gjeldsrentefradrag, heter det i Innst.O.nr.81 (1995-1996) side 17:

« Dersom selskapets renteutgifter ikke når opp til dette, skal selskapets eiere, i det forhold de har andeler i selskapet, inntektsføre resterende. »

       Etter departementets oppfatning er det lite hensiktsmessig å gjennomføre inntektsføringen på aksjonærenes hender, da en slik løsning vil komplisere ligningsbehandlingen betraktelig. Departementet ser det som nødvendig at skatten ilegges selskapet, og foreslår at dette gjennomføres ved at selskapet gis et inntektstillegg tilsvarende differansen mellom beregnet gjeldsrentefradrag og faktiske gjeldsrenter. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 6.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at ulike undersøkelser av egenkapitalgraden i norske rederier viser varierende tall mellom 34 % og 44 %. Disse medlemmer viser til at dette er gjennomsnittstall som spenner over rederier med ulik soliditet og egenkapitalbase. Disse medlemmer viser videre til at utsatt skatt regnes som gjeld ved beregningen av egenkapitalandelen. Utsatt skatt kan ha et relativt betydelig omfang i mange selskaper og vil ha betydning for vurderingen av nivået for egenkapitalgraden i et selskap under den særskilte ordningen for rederibeskatning. Etter disse medlemmers mening bør grensen for egenkapital i selskaper med særskilt beskatning settes slik at også selskaper med soliditet noe over gjennomsnittet, permanent eller midlertidig, ikke rammes av en for lav grense. Ut fra dette vil disse medlemmer foreslå at krav til minste gjeldsandel settes til 30 % av selskapets totalkapital.

       Når det gjelder inntektsføringen av differansen av selskapets faktiske renteutgifter og det beregnede minste gjeldsrentefradrag, er disse medlemmer enig med departementet om at slik inntektsførsel skal skje på selskapets hånd.

       Disse medlemmer fremmer i tråd med ovennevnte vurderinger følende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 30 % av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør oppstilles et krav til minste gjeldsandel i skipseiende selskap på 50 % av totalkapitalen for å unngå at skattesubjekt med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskap under særordningen. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet foreslår at minste gjeldsandel settes til 30 %. Dette innebærer at minstekravet til gjeldsrentefradrag i det skipseiende selskap blir langt lavere.

       Disse medlemmer viser til at ulike undersøkelser blant norske rederier viser en gjennomsnittlig gjeldsandel på mellom 66 % og 56 %.

       Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« En egenkapitalgrad på 50 % for skatteformål synes dessuten ikke streng, særlig tatt i betraktning at de aller fleste rederiselskapene etter en forretningsmessig vurdering under dagens skatteregler har valgt en egenkapitalgrad som er klart lavere. En slik regel legger som nevnt heller ingen formelle begrensninger på egenkapitalgraden i rederiselskapet. »

       Disse medlemmer viser til at det vil være lønnsomt for rederiene med en høyest mulig egenkapital i det skipseiende selskapet. Om dette uttaler finansministeren:

« Dersom det for skatteformål settes en grense på 80 % vil det gjøre det lønnsomt for selskapet å operere med en egenkapitalgrad på dette nivået, og tilsvarende ved 50 %. Begge deler er betydelig høyere enn gjennomsnittlig egenkapitalgrad i rederiselskaper som kan falle inn under ordningen under de nåværende skattereglene. »

       I brev til komiteen av 4. desember 1996 uttaler finansministeren:

« En reduksjon av minste gjeldsrentefradrag, slik at det beregnes av 30 % av selskapets totale balanseførte kapital, vil innebære en sterk motivasjon til å lånefinansiere investeringer i aksjer i selskaper innenfor ordningen. Reduksjonen av minste gjeldsrentefradrag som antydet vil medføre at en større del av renteutgiftene kommer til fradrag i andre inntekter på aksjonærenes hender, selv om renteutgiftene er tilknyttet en skattefri inntekt i selskapet. Den foreslåtte egenkapitalgraden på 50 % er ikke streng, særlig tatt i betraktning at de aller fleste rederiselskapene etter en forretningsmessig vurdering under dagens skatteregler har valgt en egenkapitalgrad som er betydelig lavere. En slik regel legger heller ikke formelle begrensninger på egenkapitalgraden i rederiselskapet. Den reduksjon av minste gjeldsrentefradrag som antydet i utkastet vil altså innebære ytterligere skattelettelser for rederne. »

       Disse medlemmer viser til at rederiene også med departementets forslag vil stå fritt til å velge egenkapitalgrad. Dette forslaget vil derfor ikke være til hinder for oppbygging av egenkapital og likviditet.

       Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for å ta utgangspunkt i at i beste fall unntaksvise tilfeller med svært høy egenkapitalfinansiering skal danne grunnlag for utforming av en generell regel.

       Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag, jf. § 51 A-6 nr. 6.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt og formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende halvparten av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes etter bestemmelsene i nr. 2 femte punktum. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 6.

5.4 Beskatning ved utdeling av utbytte

Sammendrag

       Selskaper som faller inn under ordningen er skattepliktig for netto finansinntekter. Inntekter som allerede er beskattet på selskapets hånd, skal ikke beskattes ytterligere ved utdeling av utbytte.

       Skillet mellom beskattet og ubeskattet inntekt kan tenkes gjennomført på flere måter. En mulighet er å benytte det samme skillet mellom beskattet og ubeskattet inntekt som i reglene om korreksjonsskatt i selskapsskatteloven § 1-6. En annen mulighet er å opprette en konto for beskattet inntekt i selskapet.

       Departementet foreslår av praktiske grunner at utdelt utbytte anses utdelt av beskattet inntekt først. En slik løsning er også valgt for selskaper som lignes etter selskapsskatteloven kapittel 7, såkalte NOKUS-selskaper og ved utligning av korreksjonsskatt. Etter selskapsskatteloven § 7-8 er utdelt utbytte fra NOKUS-selskaper ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekt som er beskattet etter bestemmelsene i kapittel 7. Etter selskapsskatteloven § 1-6 er det først når selskapet ikke lenger har beskattet inntekt å utdele utbytte av, at det skal inntektsføre korreksjonsinntekt i forbindelse med utbytteutdelinger.

       En slik løsning reiser særlige problemer hvor selskapet ikke er nystiftet ved inntreden i ordningen. Når selskapet ikke er nystiftet ved inntreden i ordningen, vil det normalt ha både beskattede og ubeskattede inntekter fra før overgangen til ordningen. Når beskattet inntekt anses utdelt først ved utdeling av utbytte, må det fastsettes hva som er beskattet og ubeskattet inntekt i selskapet ved inntreden i ordningen.

       Dette antas mest hensiktsmessig å kunne skje etter de samme prinsippene som ligger til grunn for reglene om korreksjonsinntekt i selskapsskatteloven § 1-6. En slik beregning skal bare gjennomføres én gang, dvs. ved inntreden i ordningen.

       Dette innebærer at selskapets beskattede inntekt ved inntreden i ordningen beregnes med utgangspunkt i den ubeskattede inntekt i selskapet ved inntreden. De positive midlertidige forskjellene mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdier gir generelt et uttrykk for selskapets ubeskattede inntekter.

       Etter departementets forslag skal utbytte beskattes på selskapets hånd når og i den utstrekning kontoen for beskattet inntekt blir negativ.

       Det neste spørsmål som oppstår er hvordan den skattepliktige inntekt skal beregnes på selskapets hånd ved utdeling av ubeskattet inntekt.

       I nytt åttende ledd i selskapsskatteloven § 1-6 er det bestemt at det er ubeskattet utbytte tillagt beregnet skatt av dette som skal inntektsføres på selskapets hånd ved utdeling av inntekt som ikke tidligere er beskattet på selskapets hånd. Det forutsettes dermed at det skal benyttes en « bruttometode » ved beregning av selskapets skatt.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 3, 4 og 5.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om opphevelse av selskapsskatteloven § 1-6 åttende ledd.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-6 nr. 3 og nr. 4. Flertallet viser til merknader vedrørende § 51 A-6 nr. 5 under pkt. 2.4.3 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 3 og 4.

6. Tonnasjeskatt

Sammendrag

       På bakgrunn av uttalelser fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) og den vedtatte lovtekst, legger departementet til grunn at tonnasjeskatten skal være en skatt til staten beregnet på selskapets nettotonnasje. Tonnasjeskatten skal fastsettes uavhengig av om selskapet har inntekt. Departementet legger derfor til grunn at skatten ikke skal anses som inntektsskatt, men i stedet være en ren objektskatt som ilegges eieren av skipet. Etter departementets vurdering bør tonnasjeskatten betegnes som skatt og ikke som avgift, når den er en del av et inntektsskattesystem. Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal skatte- og avgiftspålegg ikke gjelde utover 31. desember i det neste påfølgende år. Dette innebærer at satsene for tonnasjeskatt må inntas i Stortingets årlige skattevedtak.

       Etter departementets vurdering er det av ligningsadministrative årsaker mer hensiktsmessig om tonnasjeskatten beregnes pr. dag selskapet eier det aktuelle skipet. Det innebærer at det ikke gis fradrag i tonnasjeskatten for den tiden skipet ikke er i drift grunnet vedlikehold m.v. Det vil være administrativt svært krevende for ligningsmyndighetene å etterprøve hvor mange dager et skip faktisk har vært i drift.

       Departementet foreslår på bakgrunn av dette at tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av antall dager skipet har vært innenfor det særskilte skatteregimet i inntektsåret. Ved erverv av skip innenfor ordningen foreslås det at det skal svares tonnasjeskatt fra leveringstidspunktet (tilsvarende det tidspunkt et driftsmiddel anses ervervet i forhold til avskrivningsreglene, jf. skatteloven § 44 A-3). Ved salg av skip m.v. foreslås det at tonnasjeskatt skal svares frem til realisasjonstidspunktet, forutsatt at skattyter oppfyller vilkårene for ligning etter særreglene i realisasjonsåret.

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) gir medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttrykk for at det er ønskelig at tonnasjeskatten miljødifferensieres.

       En miljødifferensiering av tonnasjeskatten kan isolert sett gjøre det mer lønnsomt for rederier som faller inn under den norske tonnasjeskatteordningen å anskaffe mer miljøvennlige skip. Som påpekt i innstillingen fra finanskomiteen, er det imidlertid vanskelig å finne fram til praktikable og allment aksepterte kriterier som kan ligge til grunn for en slik differensiering. Selv om det skulle være mulig å etablere slike kriterier, må gevinstene ved en eventuell miljødifferensiering avveies mot de administrative merkostnadene knyttet til å iverksette et slikt system.

       Departementet vil peke på at det lave nivået på tonnasjeskatten innebærer at en miljødifferensiering neppe vil påvirke rederienes beslutninger i særlig grad. Departementet vil på denne bakgrunn anbefale at det foreløpig ikke innføres en miljødifferensiert tonnasjeskatt. En slik differensiering kan bli vurdert senere i lys av en eventuell avklaring av hvilke kriterier som bør legges til grunn for en miljødifferensiering av tonnasjeskatten. Et slikt tiltak bør imidlertid etter departementets vurdering også vurderes i sammenheng med eventuelle andre miljøtiltak på dette området.

       Reglene om tonnasjeskatt er inntatt i lov om måling av fartøyer. Etter departementets vurdering bør ikke en skatt, som er en konsekvens av at selskapets inntekt beskattes etter særskilte regler, ha grunnlag i en lov med et helt annet formål. Departementet foreslår derfor at grunnlaget for tonnasjeskatten inntas i skatteloven § 51 A, slik at reglene blir mest mulig samlet.

       Departementet foreslår at satsene for tonnasjeskatt inntas i Stortingets skattevedtak. Det vises til St.prp. nr. 1 Tl.02 (1996-1997) med forslag til endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996 og utkast til vedtak for inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Odelstinget i lovvedtak av 28. juni 1996 knyttet en ordning med tonnasjeavgift til fartøysmålingsloven. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener det både er prinsipielle og praktiske grunner for at det nye skattesystemet for rederivirksomheten utformes som en tonnasjeskatt der satsene fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak. Disse medlemmer vil etter en samlet vurdering slutte seg til departementets forslag om en tonnasjeskatt. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at tonnasjeskatten ikke kan samordnes mot utbytte og aksjegevinster eller andre skatter.

       Disse medlemmer mener det vil være uheldig om tonnasjeskatten skal innkreves også når skipet er i opplag eller ute av drift over lengre tid, slik departementets forslag er utformet. Disse medlemmer foreslår derfor at tonnasjeskatten skal beregnes pr. dag selskapet eier skipet, likevel med fradrag for lengre tids opphold i opplag eller til reparasjon. Disse medlemmer foreslår at det kan gjøres fradrag når slike sammenhengende avbrudd i driften utgjør mer enn 3 måneder. I tråd med dette fremmes følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-7 skal lyde:

§ 51 A-7. Tonnasjeskatt

1.

Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleiet skip og flyttbar innretning, når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Selskapsskatteloven § 6-3 og § 7-6 gjelder tilsvarende.

2.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt, dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.»

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at stortingsflertallet har foreslått et så lavt nivå på tonnasjeskatten at det neppe vil få noen større betydning om tonnasjeavgiften også kreves inn når skipet er i opplag eller ute av drift over lengre tid. Disse medlemmer viser til at det av ligningsadministrative årsaker vil være mest hensiktsmessig om tonnasjeavgiften beregnes pr. dag selskapet eier det aktuelle skipet. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 3.1 og videre til finansministerens brev av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg forstår komiteens merknader slik at det ikke skal svares tonnasjeskatt av innleide skip når eieren av skipet er innenfor ordningen. Tonnasjeskatt skal da svares av skipets eier. Merknadene i utkastet kan videre forstås slik at leietaker heller ikke skal svare tonnasjeskatt dersom eieren er skattepliktig til Norge for leieinntektene av skipet etter de alminnelige skattereglene. Et slikt skille mellom skip innleid fra norske og utenlandske eiere vil imidlertid kunne være i strid med Norges forpliktelser om ikke- diskriminering av utenlandske konkurrenter. Plikten til å svare tonnasjeskatt for innleide skip bør derfor være uavhengig av om eieren av skipet er utenlandsk eller ikke. Det kan heller ikke utelukkes at det også vil kunne være i strid med Norges internasjonale forpliktelser å frita leietaker for tonnasjeskatt dersom skipet er eiet av skattyter innenfor det særskilte skattesystemet. »

       Disse medlemmer konstaterer at stortingsflertallet har valgt en diskriminerende løsning når det gjelder skatteplikt for innleide skip uten at dette er nærmere begrunnet. Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag, jf. forslag til skatteloven § 51 A-7.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer viser til at gevinstene ved å miljødifferensiere tonnasjeavgiftene ifølge Regjeringen er større enn kostnadene ved å administrere denne ordningen. Dette er etter disse medlemmers vurdering et resultat av at tonnasjeavgiftene fra flertallet i finanskomiteen sin side er satt så lavt at det blir meningsløst å innføre noen miljødifferensiering av avgiftene. Disse medlemmer vil subisidiært støtte forslaget fra Regjeringen.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om å oppheve skattelovens § 51 åttende og niende ledd, samt forslag om å oppheve § 7 a i fartøymålingsloven.

7. Beskatning av aksjonærene

7.1 Aksjeutbytte

Sammendrag

       Aksjonær som mottar utbytte fra selskapet skal derfor ha godtgjørelse for den skatt selskapet har betalt, for å unngå dobbeltbeskatning.

       Ved beregning av godtgjørelsen på aksjonærens hånd antas det at de alminnelige regler om godtgjørelse i selskapsskatteloven kapittel 3 kan anvendes.

       Departementet legger til grunn at de alminnelige reglene om godtgjørelse i selskapsskatteloven kapittel 3 kommer til anvendelse ved beskatning av aksjonær som mottar utbytte fra selskaper som omfattes av den særlige ordningen.

       Utbytte som er utdelt til utenlandsk aksjonær vil være beskattet på selskapets hånd, jf. ovenfor. Ved utdeling av utbytte til utenlandsk aksjonær skal det i tillegg beregnes kildeskatt etter selskapsskatteloven § 3-5. Dette medfører at utbyttet beskattes både på selskapets hånd og på den utenlandske aksjonærens hånd. Dette er imidlertid i samsvar med det som gjelder for de tilfellene hvor utenlandske aksjonærer mottar utbytte fra aksjeselskaper som lignes etter de alminnelige reglene. Satsen for kildeskatt er 25 % eller den sats som bestemmes i skatteavtale med det land hvor aksjonæren er hjemmehørende, jf. Stortingets skattevedtak § 3-2 siste ledd.

       Departementet foreslår derfor ingen særregler for utbytteutdelinger fra selskaper som omfattes av den særlige ordningen, til utenlandsk aksjonær.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.2 Aksjegevinster og -tap

Sammendrag

       Det er ikke vedtatt særskilte regler om gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer. I Innst.O.nr.81 (1995-1996) legger medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen til grunn at RISK-reglene skal anvendes på vanlig måte. Departementet antar på denne bakgrunn at gevinst ved realisasjon av aksje i selskapet skal være skattepliktig og tap tilsvarende fradragsberettiget, jf selskapsskatteloven kapittel 5. På enkelte punkter oppstår det likevel behov for særregler som følge av at selskapets overskudd ikke er gjenstand for løpende beskatning etter de ordinære reglene.

       Det er forutsatt at overgang til det nye skattesystemet ikke skal utløse skatteplikt. Dette innebærer at det ikke vil skje noen gevinstbeskatning av aksjonærene i selskapet ved overgangen. Det innebærer også at aksjonærene tar med seg historisk kostpris og akkumulert RISK-beløp fra tidligere år.

       Det foreslås i avsnitt 6.8.2 i proposisjonen at selskaper som trer inn i ordningen f.o.m. inntektsåret 1998, skal inntektsføre meravskrivninger på skip. Dette inntektsoppgjøret innebærer at aksjenes inngangsverdi skal oppreguleres med det inntektsførte beløpet, fratrukket skatten på dette.

       Eventuelt fremførbart underskudd på selskapets hånd er forutsatt å bortfalle ved inntreden i ordningen.

       En eventuell saldo på gevinst- og tapskonto er også forutsatt å falle bort ved inntreden i ordningen (men vil komme til beskatning ved uttreden.

       Det er som nevnt forutsatt at RISK-metoden skal anvendes på vanlig måte for selskaper som omfattes av ordningen.

       Utgangspunktet for fastsettelsen av det årlige RISK-beløp er selskapets skattepliktige inntekt, jf. selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 annet punktum. Med skattepliktig inntekt menes inntekt som er skattepliktig etter reglene i skatteloven kapittel 3. Dette innebærer at det kun er den del av rederiselskapets inntekt som beskattes som alminnelig inntekt, som vil gi grunnlag for RISK-regulering.

       I et selskap som omfattes av ordningen vil det være to former for inntekt som vil gi grunnlag for RISK-regulering. Det vil for det første være netto finansinntekter. Videre vil inntektsføring på selskapets hånd ved utbytteutdeling gi grunnlag for RISK-regulering.

       På bakgrunn av forutsetningen om at RISK-metoden skal gjelde på « vanlig måte », legger departementet til grunn at det som ellers bare er skatt utlignet på selskapets alminnelige inntekt som skal komme til fradrag ved fastsettelsen av RISK-beløpet.

       Tonnasjeskatten beregnes ikke på grunnlag av noen inntekt, og den vil dermed ikke gi grunnlag for RISK-regulering av aksjenes inngangsverdi.

       For selskaper innenfor ordningen vil årets skattepliktige inntekt i utgangspunktet være skattepliktig finansinntekt fastsatt etter reglene i skatteloven § 51 A-6.

       Departementet ser derfor ikke at det foreligger behov for utfyllende presiseringer eller endringer når det gjelder RISK-beregningen for aksjer i selskaper innenfor ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.3 Skatteplikt ved likvidasjon av selskap og innløsning av enkeltaksjer

7.3.1 Full likvidasjon av selskap innenfor ordningen

Sammendrag

       Utenlandske aksjonærer i norske aksjeselskaper er ikke skattepliktig til Norge for eventuell gevinst ved likvidasjon av selskapet, da de heller ikke er skattepliktige til Norge for gevinster ved ordinært salg av aksjer. Skatteplikten ved utflytting etter skatteloven § 15 første ledd bokstav e er et unntak fra dette.

       Det følger av formålet med ordningen og lovforarbeidene at skattefritaket for rederiaksjeselskaper innenfor ordningen skal være betinget av at overskuddet beholdes i rederivirksomheten. Denne forutsetningen er ikke oppfylt når det kan utdeles ubeskattet inntekt, uten at inntekten beskattes på selskapets hånd. Muligheten til å foreta skattefrie utdelinger av ubeskattet inntekt til utenlandske aksjonærer ved likvidasjon, kan gi norske aksjonærer incentiver til å flytte ut før selskapet likvideres.

       Departementet foreslår derfor at det gis regler som hindrer skattefri utdeling av ubeskattet inntekt til utenlandske aksjonærer ved likvidasjon av rederiaksjeselskaper innenfor ordningen, ved at likvidasjon anses som uttreden av ordningen, som utløser beskatning på selskapets hånd. Departementets forslag gjelder uten hensyn til om selskapets aksjonærer er norske eller utenlandske skattytere. RISK-reglene vil motvirke dobbeltbeskatning av de norske aksjonærene ved innløsning av aksjene.

       Etter departementets forslag bør likvidasjon dermed ikke gjennomføres uten at selskapets ubeskattede inntekt kommer til beskatning etter reglene som gjelder ved uttreden. Ved uttredenen vil også ubeskattet inntekt fra før selskapet trådte inn i ordningen bli beskattet.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-8 nr. 1 c.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag og viser for øvrig til merknader vedrørende § 51 A-8 under pkt. 9.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og under kap. 9.2.

7.3.2 Innløsning av enkeltaksjer i selskap innenfor ordningen

Sammendrag

       Innløsning av enkeltaksjer (delvis/partiell likvidasjon) anses ikke som utbytteutdeling i skattemessig sammenheng. Innløsningen skal skattemessig behandles som realisasjon av aksjene, jf. selskapsskatteloven § 5-8 nr. 1. Beskatningen av de innløsende aksjonærene blir som ved full likvidasjon. Derved er det også ved partiell likvidasjon en mulighet for at inntekt som er opptjent skattefritt innenfor ordningen kan deles ut uten å bli beskattet.

       Et alternativ er å hindre utdeling av ubeskattet overskudd ved innløsning av aksje i selskaper innenfor ordningen, ved å behandle utdelingen etter reglene som gjelder ved utdeling av utbytte. Utdelingen vil da utløse plikt for selskapet til å inntektsføre et skattepliktig beløp tilsvarende den del av utdelingen som består av ubeskattet inntekt, tillagt en beregnet skatt av dette.

       Dersom utdeling ved innløsning av enkeltaksje skal følge de samme regler som gjelder for utbytte, reguleres den skattemessige behandling på aksjonærenes hånd av selskapsskatteloven kapittel 3. Norske aksjonærer blir skattepliktige for den del av utdelingen som ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Er utdelingen lovlig utdelt, vil aksjonærene få rett til fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt. Dette innebærer at utdelingen reelt sett blir skattefri på aksjonærenes hånd. Utenlandske aksjonærer blir ilagt kildeskatt fastsatt etter selskapsskatteloven § 3-5 og eventuell skatteavtale med aksjonærens hjemland.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at utdeling ved innløsning av enkeltaksje i selskaper innenfor ordningen, skattemessig skal behandles etter de samme regler som gjelder for utbytteutdelinger.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 4 c og § 51 A-9 nr. 3.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-9 nr. 3.

7.4 Opphør av skatteplikt til Norge

Sammendrag

       For å hindre at norske aksjonærer flytter ut før aksjene selges for å slippe skatt på aksjegevinster, er det i Innst.O.nr.81 (1995-1996) på s. 15 forutsatt at ubeskattede inntekter i selskapet kommer til beskatning på aksjonærens hånd ved en eventuell utflytning.

       Departementet er i utgangspunktet enig i at det bør skje en beskatning av latent skattepliktig gevinst på aksjer ved opphør av aksjonærens skatteplikt til Norge, når selskapet i det alt vesentligste er fritatt fra overskuddsbeskatning. De kriterier for beregning av skattepliktig gevinst som er anvist i Innst.O.nr.81 (1995-1996) reiser imidlertid betydelige problemer. Etter departementets vurdering er kriteriet bokført (balanseført) egenkapital lite egnet ved fastsettelse av skattepliktig gevinst. Årsaken til det er at et selskaps balanseførte verdier i meget varierende grad gir uttrykk for markedsverdien av selskapets aksjer. Dette har igjen sammenheng med at balanseførte verdier ikke nødvendigvis gir uttrykk for omsetningsverdien på selskapets aktiva (særlig driftsmidler). I en viss utstrekning vil det være direkte i strid med regnskapslovgivningen å anvende omsetningsverdien ved fastsettelse av balanseverdier i årsoppgjøret.

       Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelige tungtveiende hensyn som taler for en beskatning av aksjonærene på utflyttingstidspunktet når selskapets inntekt uansett ikke kan deles ut uten beskatning. Departementet antar også at det nye systemet i seg selv vil være så attraktivt at skattemotivert utflytting ikke blir noe stort problem. Dette innebærer at eventuell gevinst bare blir skattepliktig til Norge dersom aksjene realiseres innen fem år etter utløpet av det kalenderår da skatteplikt på grunnlag av bosettelse er bortfalt, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav e. Dersom det senere skulle vise seg å være behov for en særskilt beskatning ved utflytting som følge av skattemotivert utflytting, vil departementet vurdere om det bør utredes alternative tiltak.

       Dersom Stortinget likevel mener at beskatning skal skje ved utflytting, er departementet av den oppfatning at det er den reelle gevinsten på aksjene som må beskattes. Det tilsier at utgangsverdien på aksjene må settes til omsetningsverdien på utflyttingstidspunktet. Det må da vurderes nærmere om det er behov for regler som avskjærer fradragsretten for tap ved utflytting.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets vurderinger. Flertallet antar at skattelovens alminnelige bestemmelser vil ivareta behovet for å beskatte ubeskattede inntekter ved en eventuell utflytting på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.5 Forholdet til delingsmodellen

Sammendrag

       Det fremgår av skatteloven § 51 niende ledd at skatteloven § 58 ikke gjelder for selskaper som beskattes etter § 51 åttende ledd. Det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for unntaket i Innst.O.nr.81 (1995-1996).

       Unntaket fra skatteloven § 58 medfører at aksjeselskaper innenfor særordningen for rederiselskaper ikke blir delingspliktige. Deltakerlignet selskap innenfor ordningen kan imidlertid også bli delingspliktig. Idet deltakerlignede selskaper må eies av aksjeselskap(er) innenfor ordningen eller av utlendinger som ikke er skattepliktige til Norge, kan en fysisk person ikke oppfylle eierkravet i selskapet etter skatteloven § 57 direkte. En fysisk person kan imidlertid oppfylle eierkravet ved indirekte eie eller etter identifikasjon etter skatteloven § 59, slik at også deltakerlignede selskaper kan bli delingspliktige dersom vilkårene ellers er til stede. Departementet legger til grunn at intensjonen til medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) har vært at de samme regler mht. delingsplikt skal gjelde for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper innenfor ordningen.

       Etter skatteloven § 58 skal det beregnes personinntekt for aktive aksjonærer dersom eierkravene er oppfylt. Med aktiv aksjonær likestilles personer som skal identifiseres med aksjonæren etter skatteloven § 59.

       For at selskaper innenfor ordningen skal kunne holdes utenfor delingsmodellen, må det etter departementets syn settes et vilkår om at arbeidsinnsats ytet av aksjonær i selskaper innenfor ordningen via foretak utenfor ordningen, alltid skal anses som aktivitet i foretaket utenfor ordningen. Dette medfører at det tjenesteytende foretak ikke kan unngå delingsplikt bare ved å vise til at tjenesteytingen etter de alminnelige regler skal anses som aktivitet i selskaper innenfor ordningen.

       Utgangspunktet må være at det ikke betales underpris for tjenestene. Dersom det betales underpris, kan ligningsmyndighetene fastsette prisen ved skjønn etter skatteloven § 54 første ledd.

       Departementet legger til grunn at tilsvarende regler som er fremstilt ovenfor når det gjelder aksjeselskaper, skal gjelde også for deltakerlignede selskaper innenfor ordningen. Det må således oppstilles et unntak fra skatteloven § 57 for deltakerlignede selskaper innenfor ordningen.

       Det vises til utkast til § 51 A-9 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-9 nr. 1.

8. Inntreden i ordningen

8.1 Innledning

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en søknadsordning ved inntreden i ordningen. Hvorvidt vilkårene for særskilt rederibeskatning er oppfylt vil ikke kunne prøves før ved utløpet av inntektsåret. Årsaken er at vilkårene må være oppfylt gjennom hele inntektsåret. Departementet foreslår derfor at en følger den ordinære fremgangsmåten ved ligningen av disse selskapene på dette punkt. Dette innebærer at selskapene nedlegger påstand om særskilt rederibeskatning når de kan dokumentere at vilkårene om særskilt rederibeskatning er oppfylt. Det vil så være opp til ligningsmyndighetene å kontrollere dette ved ligningsbehandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

8.2 Beskatning ved inntreden

Sammendrag

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) forutsettes det at overgangen til særskilt rederibeskatning skal skje uten gevinstbeskatning. Departementet foreslår derfor at allerede eksisterende selskaper skal kunne tre inn i den særskilte ordningen uten beskatning. Det oppstår imidlertid spørsmål om det også senere bør være adgang til å tre inn i ordningen uten noen form for beskatning.

       Departementet antar at finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen ønsker å skjerme den tilbakeholdte kapitalen i selskapet som representerer ubeskattet inntekt, slik at disse inntektene ikke skal komme til beskatning nå. Disse selskapene får derfor en mulighet til å tre inn i den særskilte ordningen fra og med 1996 og dermed utsette beskatningen av de ubeskattede inntektene. Det må antas at de fleste selskapene benytter seg av denne muligheten.

       Selskaper som trer inn i ordningen senere vil derfor i stor utstrekning være stiftet etter 1996. I den grad slike selskaper har tilbakeholdt kapital som representerer ubeskattet inntekt i selskapet, vil dette derfor være inntekt som er opptjent etter at selskapet har hatt mulighet til å velge særskilt rederibeskatning. I denne sammenhengen står meravskrivninger på skip i en særstilling. Med meravskrivninger menes her differansen mellom foretatte avskrivninger og reelt verdifall. Etter departementets oppfatning er det ingen grunn til at et selskap skal kunne unngå beskatning av eventuelle meravskrivninger som kan henføres til tiden forut for inntreden i ordningen.

       Etter departementets oppfatning er det viktig at reglene om inntreden og uttreden bidrar til at selskapene ikke går inn og ut av den særskilte ordningen ut fra hvilke skatteregler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår.

       Departementet foreslår at selskapet skal ta eventuelle meravskrivninger til inntekt ved inntreden i ordningen. Det vil si at det skjer en reversering av for høye avskrivninger.

       Allerede eksisterende selskaper bør få en viss tid på seg til å tilpasse seg de nye reglene og det foreslås derfor at reglene om dette trer i kraft for selskaper som trer inn i ordningen f.o.m. inntektsåret 1998.

       Departementet foreslår derfor at beregningene av meravskrivningene gjennomføres etter de samme reglene som gjelder for uttreden av norsk beskatningsområde i skatteloven § 44 B. Dette innebærer at dersom skipet tas ut av ordinær beskatning og inn i særskilt rederibeskatning innen åtte år fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av skattyteren, skal differansen mellom foretatte og beregnede lineære avskrivninger regnes som skattepliktig inntekt for det året skipet tas inn i den særskilte ordningen. Ved beregningen av de lineære avskrivningene legges de samme satser til grunn som ved beregningen etter skatteloven § 44 B, jf. forskrift av 8. februar 1993 om lineær avskrivning for driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det rimelig at beregningen av evt. meravskrivninger ved inntreden i ordningen begrenses til meravskrivninger etter 1. januar 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 51 A-5 nr. 3 med iverksetting fra og med inntektsåret 1998.

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare medregnes differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 44 B-3 nr. 2 fra og med inntektsåret 1997.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser ingen grunn til at selskap skal kunne unngå beskatning av eventuelle meravskrivninger som kan henføres til tiden forut for inntreden i ordningen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I.

§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. »

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og går mot § 51 A-5 nr. 3.

8.3 Nystiftet selskap

Sammendrag

       Dersom selskapet oppfyller vilkårene for særskilt rederibeskatning allerede fra stiftelsestidspunktet, oppstår ingen særskilte problemer for selskapet ved inntreden i ordningen. Dette gjelder uansett når i inntektsåret selskapet ble stiftet. Selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret, skal for dette inntektsåret tilordnes den inntekt som er opptjent i tidsrommet fra stiftelsestidspunktet til årets utgang.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til § 51 A-5 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og går mot § 51 A-5 nr. 1.

8.4 Omorganisering av eksisterende virksomhet

Sammendrag

       Når det gjelder omorganisering av eksisterende virksomhet for å komme inn under ordningen med særskilt rederibeskatning, uttalte finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen følgende i Innst.O.nr.81 (1995-1996):

« Overgang til ordningen

Disse medlemmer legger til grunn at det er de alminnelige reglene for deling av selskaper som kommer til anvendelse ved overgang til den foreslåtte ordningen. Overgangen forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet og saldo på gevinst- og tapskonti, faller bort ved overgang til ordningen. »

       For aksjeselskaper er det etablert vel kjente fusjons- og fisjonsregler i skattesystemet, gjeldende for 1996. Fra 1997 er det i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) foreslått lovfestede regler på området. Dermed er det ikke behov for særlige tiltak overfor aksjeselskaper for å imøtekomme den ovennevnte komitémerknad.

       For deltakerlignede selskaper er komitémerknaden ivaretatt fra 1997 ved at Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) om fusjon og fisjon også omfatter denne type selskaper. For inntektsåret 1996 er imidlertid den skatterettslige situasjon noe uklar når det gjelder fisjon av deltakerlignet selskap. En har nemlig ikke noen etablert praksis for slik skattefri fisjon. Etter skattereformen fra 1992 kan det eventuelt hevdes som et fortolkningsresultat at en slik adgang foreligger på visse vilkår. Men en slik fortolkning uten støtte i praksis vil være usikker og mindre hensiktsmessig for rederinæringen i den nåværende situasjon.

       Departementet foreslår derfor klargjøring i form av en overgangsregel for inntektsåret 1996. Forslaget går ut på at fisjon av deltakerlignet rederiselskap skal kunne skje skattefritt etter de samme prinsipper som etter ulovfestet praksis gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap.

       Departementet ser det derfor som nødvendig at det oppstilles en regel om at fisjonerte selskaper ikke kan kreve særskilt rederibeskatning i fisjonsåret.

       Etter departementets oppfatning bør det gis overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997, slik at selskaper som har gjennomført en fisjon før utløpet av det aktuelle inntektsår, skal kunne kreve særskilt rederibeskatning også i fisjonsåret. Det må da stilles krav om at det (eller de) av selskapene som krever slik ligning bare kan tilordnes over-/underskudd fra fisjonsåret tilsvarende hva som ville vært resultatet dersom vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt gjennom hele året.

       Det er uklart hva som etter gjeldende rett er det skatterettslige virkningstidspunkt for fisjon. Dette er lite tilfredsstillende når en tar i betraktning at spørsmålet har direkte betydning for fra hvilket tidspunkt det kan kreves særskilt rederibeskatning, jf. ovenfor.

       Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) forslag om å lovfeste virkningstidspunktet for fisjon av henholdsvis deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper. Reglene skal imidlertid etter forslaget tre i kraft først fra inntektsåret 1997.

       Etter departementets oppfatning nødvendiggjør innføringen av de nye reglene for særskilt rederibeskatning en avklaring på spørsmålet om hva som i inneværende inntektsår skal anses som skatterettslig virkningstidspunkt for fisjon. Avklaringen bør skje gjennom en uttrykkelig lovregulering. Når det gjelder hvilket tidspunkt som bør legges til grunn, antar departementet at det er hensiktsmessig å bygge på de regler som ble foreslått i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) , jf. forslaget til ny § 8-10 i selskapsskatteloven.

       Etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 (omdannelsesloven) avsnitt I § 1 første ledd, kan personlig eiet næringsvirksomhet med de begrensninger og på de vilkår som fastsettes av departementet i forskrift, overføres til nystiftet aksjeselskap som den næringsdrivende i det vesentlige selv eier, uten at overføringen utløser beskatning og slik at skatteposisjoner knyttet til næringsvirksomheten overføres til selskapet. Departementet har fastsatt nærmere regler i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 (omdannelsesforskriften).

       Departementet legger til grunn at enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap (med udelt ansvar) som driver rederivirksomhet, og som ønsker å tre inn i ordningen med særskilt rederibeskatning, kan omdannes til aksjeselskap etter nevnte forskrift.

       Det følger av forskriften § 4 at overgang til selskapsligning bare kan finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år. Departementet legger til grunn at nevnte regel også bør komme til anvendelse på dette området. Selskaper som i henhold til forskriften kan kreve selskapsligning fra 1. januar i et inntektsår, vil således kunne kreve særskilt rederibeskatning fra samme tidspunkt (forutsatt at de øvrige vilkår er oppfylt).

       Dersom det er nødvendig å skille ut deler av virksomheten for å oppfylle virksomhetskravet, forutsettes fisjonen gjennomført etter de alminnelige reglene. Dette innebærer at særskilt rederibeskatning først kan kreves fra 1. januar i året etter fisjonsåret, jf. ovenfor. Dette gjelder uavhengig av om fisjonen gjennomføres før eller etter omdannelsen.

       Omdannelsesforskriften gjelder ikke kommandittselskaper eller andre deltakerlignede selskaper hvor deltakerne har begrenset eller delt ansvar.

       De vilkår som oppstilles for at et deltakerlignet selskap skal kunne få sin inntekt fastsatt etter de særskilte reglene for rederibeskatning, vil som nevnt kunne skape et betydelig praktisk behov for omdannelse til aksjeselskap. Departementet tar på denne bakgrunn sikte på å endre omdannelsesforskriften, slik at også omdannelse av kommandittselskap til aksjeselskap på nærmere vilkår skal kunne gjennomføres skattefritt.

       Omdannelsesforskriften åpner ikke for at personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til aksjeselskap uten beskatning. Det kan av ulike grunner være vanskelig å omdanne selve det deltakerlignede selskapet til aksjeselskap. For å lette overgangen til særskilt rederibeskatning, antar departementet at det som en midlertidig ordning for inntektsårene 1996 og 1997, bør åpnes for at personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til aksjeselskap uten beskatning. Den eller de tidligere personlige deltakerne i selskapet vil etter overføringen eie aksjer i ett eller flere aksjeselskaper som igjen eier andelene. Det bemerkes at samtlige andeler i det deltakerlignede selskapet ikke kan samles på en hånd, da selskapet i tilfelle vil måtte anses oppløst.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at etter Stortingets vedtak er det forutsatt at ordning med særskilt beskatning av rederiselskaper skal gjennomføres med virkning fra 1. januar 1996. Disse medlemmer legger til grunn at overgangsreglene må utformes slik at det vil være teknisk og praktisk mulig for selskapene som oppfyller vilkårene for særskilt beskatning innen selvangivelsesfristen i overgangsårene 1996 og 1997 å delta i ordningen med virkning for hele det angjeldende året. Disse medlemmer er ikke enig i departementets forslag om at det skal forutsettes at samtlige vilkår for særskilt rederibeskatning skal være oppfylt gjennom hele inntektsåret for å kunne inntre i ordningen i overgangsårene 1996 og 1997. I så fall vil det i praksis bare være mulig for fisjonerte selskaper å tre inn i ordningen i 1996. Etter disse medlemmers mening bør alle typer selskapsomdannelser som er nødvendige for overgang til den særskilte beskatningen av rederiselskaper kunne få virkning fra 1. januar 1996 resp. 1997 dersom slik omdannelse er besluttet av generalforsamling eller selskapsmøte innen selvangivelsesfristen for angjeldende regnskapsår.

       Disse medlemmer ber departementet snarest utarbeide overgangsregler i tråd med disse retningslinjer.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til § 51 A-2 nr. 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til overgangsregler:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregler skal lyde:

A. Ved fisjon og fusjon av selskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres eller fusjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon og fusjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av de fisjonerte selskapene eller det fusjonerte selskapet etter omdannelsen oppfyller vilkårene i § 51 A.

2.

§ 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse dersom skattyter godtgjør at beslutning om fisjon er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og fisjonen gjennomføres selskapsrettslig innnen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende skal fusjon gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære fristen for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a og fusjonen gjennomføres selskapsrettslig innen utløpet av ligningsåret.

3.	Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter nr. 2, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i § 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden.

B. Ved omdannelse etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om formue av skatt og inntekt avsnitt I § 1, jf. forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 , gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Skattefri omdannelse til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap av enkeltmannforetak som driver rederivirksomhet, gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om omdannelse er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og omdannelsen gjennomføres innen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende gjelder for skattefri omdannelse til aksjeselskap av ansvarlig selskap eller kommandittselskap som driver slik virksomhet.

C. Ved overføring av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning utløses, når overføringen er nødvendig for at deltakerens inntekt fra det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

2.

Overføring etter nr. 1 gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

D. Ved overføring av eiendeler mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gjelder følgende overgangsregel for inntektsårene 1996 og 1997:

       Overføring av eiendeler i medhold av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignende selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

       Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det ytende selskap, videreføres i det selskap som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som omsetningsverdien av selskapets driftsmidler på overdragelsestidspunktet. Skatteposisjoner knyttet til overførte eiendeler og gjeld, videreføres i det mottakende selskap.

E. Overgangsregler til § 51 A-5 nr. 1

       § 51 A-5 nr. 1 får ikke anvendelse for selskaper som trer inn i ordningen i 1996 eller 1997. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt innen den ordinære selvangivelsesfristen for det angjeldende år. Inntekter fra virksomhet som ikke omfattes av ordningen beskattes ordinært.

F. For aksjeselskap stiftet eller registret i utlandet gjelder følgende overgangsregler:

1.	Selskap som er stiftet eller registrert i utlandet og har alminnelig skatteplikt til Norge jf. skatteloven § 15 første ledd b, kan kreve ligning etter reglene i skatteloven § 51 A for inntektsårene 1996, 1997, 1998, 1999, dersom selskapet oppfyller de øvrige vilkårene i § 51 A.

2.

Utenlandsk registrert aksjeselskap som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 15 første ledd b, kan i inntektsårene 1997, 1998 og 1999 omorganiseres til norsk registrert selskap uten at beskatning utløses, dersom selskapet etter omorganiseringen oppfyller vilkårene i § 51 A. Det er et vilkår at skattemessige verdier og posisjoner i selskap registrert i utlandet videreføres i det norske selskapet og at aksjonærene viderefører skattemessig verdi på aksjene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkårene for slik skattefri omorganisering.

3.	Ved omorganisering etter bestemmelsen i nr. 2, kan det nye selskapet kreve ligning etter reglene i § 51 A i det inntektsår omorganiseringen skjer, dersom det nye selskapet er stiftet og registrert i Norge innen utgangen av det inntektsåret.»

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Det kan vanskelig hevdes at det i Stortingets vedtak også ligger en forutsetning om at det skal gis overgangsregler som sikrer at alle selskaper som ønsker skal kunne kreve særskilt rederibeskatning allerede i år. (...)

Det er utover fisjonstilfellene ikke foreslått særskilte overgangsregler med sikte på at det skal være mulig å oppnå særskilt rederibeskatning med virkning for 1996. Dette har blant annet sammenheng med at rederinæringen er en svært uensartet gruppe (ulike konsernstrukturer mv). Dersom det skulle være gitt overgangsregler som sikret at ethvert rederi som ønsket det skulle kunne komme inn under ordningen med virkning for 1996, ville dette forutsette omfattende utredninger og meget detaljerte overgangsregler, noe som departementet ikke har kapasitet til å utarbeide innen de frister som er nødvendige for at Stortinget skal kunne vedta lovendringer i høst.

Når det gjelder overgang mellom selskapsformer har en lagt til grunn at de alminnelige regler bør komme til anvendelse. Ved omdannelse av deltakerlignet selskap til aksjeselskap (som ikke allerede er gjennomført) innebærer dette at selskapsligning først kan kreves fra 1. januar 1997. »

       Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til overgangsregler:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

Overgangsregler skal lyde:

A. Ved fisjon av selskap gjelder følgende overgangsregel for inntektsåret 1996:

1.	Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A.

2.	Skattefri fisjon etter nr. 1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap.

3.	Skattefri fisjon av aksjeselskap der ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A, får virkning fra følgende tidspunkt:

a.	Ved fisjon med overføring til nystiftet aksjeselskap: Fra selskapet registreres i Foretaksregisteret i henhold til aksjeloven § 2-9.

b.	Ved fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap: Fra kapitalforhøyelsen registreres i henhold til aksjeloven § 4-7.

B. Ved overdragelse av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

       Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overdras til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overdragelsen er nødvendig for at inntekten i det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

C. Overgangsregel til § 51 A-5 nr. 2:

       § 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse ved fisjoner som gjennomføres i inntektsårene 1996 og 1997. Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter denne bestemmelse, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og går mot § 51 A-5 nr. 2 i tillegg til samtlige overgangsregler.

9. Uttreden av ordningen

9.1 Innledning

Sammendrag

       Dersom et selskap innenfor ordningen bryter vilkårene for særskilt rederibeskatning, forutsetter komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) at selskapet skal tre ut av ordningen. Det er også forutsatt at selskapene skal kunne tre ut av ordningen frivillig. I begge tilfellene forutsettes det et oppgjør som skal ta sikte på å beskatte den ubeskattede verdistigningen i perioden med særskilt beskatning. Når selskapet har gått ut av ordningen skal det ikke kunne gå inn igjen før det har gått minst 3 år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

9.2 Kriterier for uttreden

Sammendrag

       Et selskap vil gå ut av ordningen dersom vilkårene for den særskilte beskatningen brytes. Dette kan skyldes ulike årsaker. For det første kan det tenkes at skipet som selskapet eier ikke lenger driver slik fart som kreves for å komme inn under ordningen, eller at selskapet erverver en eiendel som selskapet ikke har anledning til å eie.

       Videre kan det oppstå problemer knyttet til deltakelse i underliggende selskaper, både deltakerlignede selskaper, NOKUS-selskaper og datterselskaper. Departementet legger her opp til at alle norske deltakere i de nevnte selskapene må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Dette innebærer at dersom en av deltakerne i et underliggende selskap ikke lenger oppfyller vilkårene, vil det underliggende selskapet med alle sine deltakere anses å tre ut av ordningen. Dette vil bl.a. være tilfelle hvor:

-	en av deltakerne i det underliggende selskapet erverver en eiendel som selskapet ikke har anledning til å eie,

-	en av de norske deltakerne er et selskap utenfor ordningen,

-	en av de norske deltakerne er et aksjeselskap innenfor ordningen med en eierandel på under 15 %.

       Departementet antar at problemene knyttet til overdragelse av andel stort sett vil bli løst ved at overdragelse må godkjennes av de øvrige deltakere eller aksjonærer.

       De tilfeller hvor en av deltakerne i et underliggende selskap erverver en eiendel som selskapet ikke har anledning til å eie, kan ikke reguleres av tilsvarende regler.

       Etter departementets oppfatning kan det være behov for en viss frist for selskapets deltakere eller aksjonærer til å rette opp igjen forholdet, f.eks. slik at deltakeren med den eiendelen som selskapet ikke har anledning til å eie utløses. Det må imidlertid være en forutsetning at forholdet rettes innen kort tid. Departementet kan ikke se noe behov for å skjerme selskapets deltakere ved langvarige brudd på vilkårene.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at det fastsettes en frist for å rette opp vilkårsbruddet, slik at deltakeren på nytt oppfyller vilkårene. Departementet foreslår at fristen settes til 2 måneder. Fristens utgangspunkt vil være fra det tidspunkt deltakeren ikke lenger fyller vilkårene. Det vises til utkastet § 51 A-8 nr. 3.

       På bakgrunn av at selskapet kan tre ut av ordningen ved å bryte vilkårene for å være innenfor ordningen, bør selskapet også kunne tre ut frivillig, også der vilkårene for å være innenfor ordningen fortsatt er oppfylt. Dersom det ikke var en slik adgang ville dette i praksis skje ved at selskapet sørget for å bryte vilkårene for å kunne tre ut av ordningen. Departementet foreslår derfor også at selskapet selv bør få bestemme om og når det vil tre ut av ordningen med særskilt rederibeskatning. Det vises til utkastet § 51 A-8 nr. 1.

       Det skattemessige oppgjøret som skal skje ved uttreden skal være det samme, uansett om selskapet trer ut av ordningen frivillig eller ikke.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-8 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag til § 51 A-8 nr. 3:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter § 51 A-2 og A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppsto. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppsto. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-8 nr. 1 og nr. 3.

9.3 Beskatning ved uttreden

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning er det viktig at reglene om uttreden fra den særskilte ordningen med rederibeskatning forhindrer at selskapene planlegger inn- og uttreden av ordningen slik at en unngår å betale skatt på overskudd fra rederivirksomheten, og samtidig kan samordne underskudd fra rederivirksomheten med inntekt fra andre virksomheter.

       Inntreden og uttreden vil også være administrativt byrdefulle, både for ligningsmyndighetene og skattyterne. Det vil uansett kreves betydelige beregninger av eventuell gevinst eller tap ved uttreden. For at ordningen ikke skal bli for ressurskrevende for ligningsmyndighetene må selskapet i hvert fall ta den ubeskattede verditilveksten innenfor ordningen til beskatning ved uttreden. Ellers kan det bli for gunstig å tre ut av ordningen.

       For å unngå at selskapene trer ut av ordningen for å kunne samordne underskudd med inntekter fra andre virksomheter, foreslår departementet at hele den ubeskattede inntekten på selskapets hånd, også den fra før inntreden i ordningen, beskattes ved uttreden. Det vil da være større grunn til å anta at det er andre grunner enn de skattemessige som ligger til grunn for uttreden. Departementet antar at andre grunner for å gå ut av ordningen kan være at selskapet skal avvikles eller at selskapet har planer om å drive annen type virksomhet enn skipsfartsvirksomhet. Etter departementets oppfatning bør hele den ubeskattede inntekten på selskapets hånd beskattes i slike tilfeller.

       Departementet foreslår derfor at markedsverdien legges til grunn ved det skattemessige oppgjøret ved uttreden av den særskilte ordningen for skipsfartsbeskatning.

       Selskapet anses for å gå ut av ordningen med særskilt skipsfartsbeskatning pr. 1. januar i det året vilkårene for å være innenfor ordningen brytes. Dette innebærer at selskapet skal skattlegges etter de alminnelige reglene i det året selskapet går ut av den særskilte ordningen.

       Når selskapet er trådt ut av særordningen og inn i ordinær beskatning igjen, skal inngangsverdiene på eiendelene settes til markedsverdi. Markedsverdien av selskapet skal settes til markedsverdien av de enkelte eiendelene i selskapet. Dette betyr bl.a. at avskrivningsgrunnlaget vil oppreguleres til markedsverdien på de enkelte eiendelene.

       Dersom selskapet stiller tilfredsstillende garanti for sin skatteforpliktelse, kan den ubeskattede inntekten føres på gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7. Departementet vil vurdere om det er nødvendig å fastsette nærmere krav til garantien i forskrift. Av symmetrihensyn foreslår departementet at tap som oppstår ved uttreden av ordningen også skal føres over gevinst- og tapskonto, og dermed ikke kan fradras i sin helhet i det året selskapet går ut av ordningen. Det vil derfor ikke være slik at gevinst må tas til inntekt i sin helhet i det året selskapet trer ut av ordningen. Dersom selskapet ikke kan stille tilfredsstillende garanti for sin skatteforpliktelse, skal beskatningen av den ubeskattede inntekten skje i det året selskapet trer ut av ordningen. Tap vil alltid måtte fradras over gevinst- og tapskontoen.

       Dersom selskapet kan stille tilfredsstillende garanti innebærer dette at eventuell gevinst ved uttreden årlig skal tas til inntekt med 20 % av saldo.

       Etter de regler som er foreslått ovenfor, er det ikke nødvendig å ha lange frister for når selskapet kan tre inn i ordningen med særskilt rederibeskatning igjen. Dersom det skulle legges lempeligere regler til grunn ved uttreden, ville det være helt nødvendig med strengere regler for når selskapet kan tre ut og inn av den særskilte ordningen. I Stortingets retningslinjer inntatt i vedtak av 21. juni 1996 legges det til grunn at et selskap som har gått over til ordinær beskatning ikke kan tre inn i den særskilte ordningen igjen, før det er gått tre år. Med en såvidt kort frist er det fortsatt mulig å tilpasse seg regelverket slik at det er mulig å være innenfor ordningen i år med overskudd og utenfor ordningen i år med underskudd.

       Til sammenligning skal nevnes at Nederland har en 10-årsfrist for å tre inn i ordningen igjen, etter at selskapet har trådt ut av den særskilte ordningen. Etter den nederlandske ordningen er det også som hovedregel et krav om at selskapet må være innenfor ordningen i minst 10 år, dersom det har valgt å benytte seg av de særlige reglene for skipsfartsbeskatning.

       Slike regler vil imidlertid bli vanskelig å praktisere og kan være lette å omgå. De er vanskelige å praktisere fordi ligningsmyndighetene hele tiden må holde orden på og kontrollere tidsfristen. Reglene kan være lette å omgå fordi skipene i det opprinnelige selskapet kan overføres til andre selskap, som ikke har vært innenfor ordningen, og dermed kunne drives videre innenfor ordningen. Slike overføringer vil være vanskelige å kontrollere.

       Det forhold at gevinst ved uttreden kan føres på gevinst- og tapskonto, innebærer ikke at ubeskattet inntekt kan deles ut som utbytte. Dersom selskapet har delt ut all beskattet inntekt i selskapet og deretter deler ut den delen av gevinsten som er beregnet ved uttreden, men som ennå ikke er beskattet, vil selskapet bli ilignet korreksjonsskatt etter reglene i selskapsskatteloven § 1-6.

       Det vises for øvrig til utkast til skatteloven § 51 A-8.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til brev av 6. november 1996 fra Finansdepartementet med forslag til justering av skattelovens § 51 A-8 nr. 2. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen for tilbakeholdt beskattet inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. »

       Flertallet viser videre til svar datert 18. november 1996 fra Finansdepartementet på spørsmål fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, samt brev til komiteen av 4. desember 1996 vedrørende garanti for skatteforpliktelse ved overføring av gevinst til gevinst- og tapskonto når et selskap trer ut av ordningen. Flertallet legger til grunn at det bør kunne være tilfredsstillende sikkerhet når egenkapitalen klart overstiger skatteforpliktelsene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 2 fjerde og femte punktum skal lyde:

       Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter. »

       Flertallet slutter seg for øvrig til departementets forslag til § 51 A-8 nr. 2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-8 nr. 2.

10. Endring av andre regler

10.1 Endring av avskrivningssatsen for skip

Sammendrag

       Departementet viser til at det er hensynet til rederienes internasjonale konkurranseposisjon som fører til det nye systemet for skipsfartsbeskatning. Når dette hensynet således ivaretas ved innføring av en tonnasjeskatteordning, må behovet for å ha en særskilt høy avskrivningssats i det ordinære skattesystemet for skip i rederier som kan velge å tre inn i tonnasjeskattesystemet, være vesentlig svekket. Forslagene i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) om bl.a. økt avskrivningssats stiller seg således helt annerledes når det nå er vedtatt et nytt skattesystem for rederier som gir svært gunstige skattevilkår sammenlignet med annen næringsvirksomhet. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsene for skip og fartøyer m.v. settes til 14 %, som foreslått i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , for skipsfartsvirksomhet som kan velge å bli beskattet etter de nye skattereglene. Dette utgjør en riktigere avskrivningssats sett i forhold til skipenes reelle verdiforringelse. En slik reduksjon vil også ha den fordel at den begrenser de skattemessige incentivene til å tre ut og inn av ordningen avhengig av hvorvidt selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Det vises til at det med de nåværende avskrivningssatsene vil kunne være sterke incentiver for et rederi til å bli beskattet etter de ordinære skattereglene når skipet er nytt, for så å tre inn i tonnasjeskattesystemet etter noen år.

       Departementet viser også til at det i henhold til Innst.O.nr.81 (1995-1996) vil være en rekke skip og fartøyer m.v. som ikke vil kunne velge mellom det ordinære skattesystemet og et tonnasjeskattesystem. Departementet antar at dette beror på at disse ikke anses å være utsatt for en internasjonal konkurranse som skulle tilsi at de får en slik særordning. På den bakgrunn synes det heller ikke å være nødvendig å ha en særskilt høy avskrivningssats for slike skip og fartøyer m.v. En legger til grunn at hensynet til skattemessig likebehandling og ligningsadministrative forhold trolig var en viktig årsak til at disse skipene likevel ble innvilget samme avskrivningssats som skip og fartøyer som i større grad var utsatt for internasjonal konkurranse. Det vil følgelig heller ikke være grunnlag for å opprettholde en særskilt høy avskrivningssats for skip som ikke kan omfattes av tonnasjeskatteordningen. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsen settes til 14 % også for disse.

       For fiske- og fangstfartøyer antar departementet at den faktiske bruken normalt kan medføre en særlig hard slitasje på fartøyet i forhold til det som gjelder for handelsfartøyer og andre typer fartøyer. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsen for fiske- og fangstfartøyer opprettholdes, dvs. på inntil 20 %

       Lovteknisk foreslås endringen gjennomført ved at det i skatteloven § 44 A-5 inntas en bestemmelse om at Kongen gis hjemmel til å gi forskrift om at fiske- og fangstfartøy kan avskrives med inntil 20 %. Avgrensningen av hva som skal regnes som fiske- og fangstfartøy kan knyttes opp til registreringsplikten i merkeregisteret for fiskefartøyer, jf. lov nr. 1 av 5. desember 1917 om registrering og merking av fiskefartøyer. Den nærmere avgrensningen av anvendelsesområdet for den høyere avskrivningssatsen fastsettes i forskriften.

       For skattytere som ikke omfattes av det nye skattesystemet, vil redusert avskrivningssats for skip innebære en viss skatteskjerpelse i form av senere fradrag for avskrivninger.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen antar at svært mange rederier vil tilpasse seg regelverket for den nye særordning for beskatning av rederiselskap. Likevel vil en del rederier bli stående utenfor ordningen av ulike grunner. Disse medlemmer antar at dette i første rekke vil gjelde en del mindre rederier. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at rammevilkårene for disse rederiene blir vesentlig svekket som følge av departementets forslag til reduksjon i avskrivningssatsene for skip og fartøyer m.v. fra 20 % til 14 %. Disse medlemmer legger til grunn at det er truffet nødvendige tiltak i regelverket for å hindre at rederier trer inn og ut av den særskilte beskatningsordningen avhengig om selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen beholdes på 20 %

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endring under § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et viktig prinsipp i skattereformen er at avskrivninger bør reflektere reelt verdifall på eiendelen. Av hensyn til rederienes konkurransesituasjon har imidlertid Stortinget vedtatt en særlig høy avskrivningssats på 20 %. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) foreslo å endre avskrivningssatsen til 23 % for ytterligere å bedre rederienes konkurranseevne. Stortingsflertallets vedtak til særregler for rederiene setter imidlertid dette forslaget i et annet lys.

       Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Departementet viste i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) til at rederienes internasjonale konkurransesituasjon for fremtiden vil bli ivaretatt av de særskilte reglene for rederibeskatning og at behovet for å opprettholde en særskilt høy avskrivningssats i det ordinære skattesystemet for skip i rederier som kan velge slik beskatning derfor er vesentlig svekket. Departementet foreslo på denne bakgrunn at avskrivningssatsen for skip og fartøyer settes til 14 %. Dette utgjør en langt riktigere avskrivningssats sett i forhold til skipenes reelle verdiforringelse enn dagens prosentsats. En reduksjon som foreslått begrenser de skattemessige incentivene til å tre ut og inn av ordningen avhengig av om selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Det vises til at det i det med de nåværende avskrivningssatsene vil kunne være sterke incentiver for et rederi til å bli beskattet etter de ordinære skattereglene når skipet er nytt, for så å tre inn i ordningen etter noen år. Dette argumentet svekkes imidlertid ved at departementet har foreslått at det fra og med inntektsåret 1998 skal foretas et inntektsoppgjør etter reglene i skatteloven § 44 B-5 nr. 2 og 3 ved inntreden i ordningen. »

       Disse medlemmer viser til at det vil være en rekke skip og fartøyer som ikke vil kunne velge særskilt rederibeskatning etter stortingsflertallets opplegg. Disse medlemmer viser til finansministerens brev hvor det heter:

« Det vil i henhold til Innst.O.nr.81 (1995-1996), jf. avgrensningen til skip i fart, være en rekke skip og fartøyer som ikke vil kunne velge særskilt rederibeskatning. Departementet antok i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) at dette må bero på at de etter finanskomiteens oppfatning ikke er utsatt for en internasjonal konkurranse som skulle tilsi at de får beholde en avskrivningssats som (åpenbart) er høyere enn den reelle verdiforringelse. Departementet foreslo på denne bakgrunn at avskrivningssatsen også for slike skip reduseres til 14 % (men med unntak for fiske- og fangstfartøyer). »

       Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i denne innstilling går inn for omfattende lempninger for rederiene i forhold til proposisjonen. Disse medlemmer kan derfor vanskelig se begrunnelsen for å beholde ytterligere særordninger for rederiene. Eventuelle hensyn til rederier som av ulike årsaker ikke kommer inn under særreglene, bør ivaretas med mer målrettede virkemidler.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst.O.nr.81 (1995-1996), der disse medlemmer uttalte følgende:

« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rederinæringen både før og etter skattereformen har blitt innrømmet særfordeler. Før reformen gjennom bl.a. ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Etter reformen med overgangsordninger, særvilkår med høyere avskrivningssatser for skip og borerigger, NIS og visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften - i tillegg til en generell nedbygging av formues- og kapitalbeskatningen som har gitt skatteletter for et samlet næringsliv.

Disse medlemmer har gått i mot denne særbehandlingen, og vil gå i mot ytterligere skatteletter slik det legges opp til i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til felles merknad med Arbeiderpartiet i Innst.O.nr.80 (1990-1991) (skattereformen), der det pekes på følgende:

« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser er av sentral betydning for at bedriftene kan konkurrere om den tilgjengelige kapitalen. Dette innebærer at avskrivningssatsene i minst mulig grad skal favorisere enkelte typer driftsmidler. Disse medlemmer mener at hensynet til konkurranseevnen for norsk skipsfartsnæring i hovedsak må ivaretas gjennom generelle rammebetingelser.

Disse medlemmer viser bl.a. til NIS og at næringen har visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften, samt til at sjømenn har særskilte fordeler i inntektsbeskatningen gjennom et sjømannsfradrag.

Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger empiriske data som tilsier at avskrivningssatsen for skip skal være høyere enn Aarbakke-gruppens forslag.

Disse medlemmer slutter seg imidlertid til proposisjonen om en avskrivningssats på 14 % for skip for å imøtekomme til en viss grad behovet for å ivareta norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne. »

Disse medlemmer vil fortsatt hevde det syn som kommer til uttrykk i fellesmerknaden fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket opp nye momenter som tilsier tilnærmet skattefritak for skipsfartsnæringen. Tvert i mot mener disse medlemmer at dagens skattesystem sikrer næringen konkurransedyktige rammebetingelser, og at skatteletter vil kunne svekke kvaliteten i norsk maritim næring. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om at avskrivningssatsen settes til 14 %, og derved stemme for forslag til endring under § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad under pkt. 1 foran. Dette medlem vil subsidiært støtte Regjeringens forslag om reduksjon av avskrivningssatsen, jf. § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.

10.2 Konsernbidrag

Sammendrag

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen har uttalt følgende om konsernbidrag i Innst.O.nr.81 (1995-1996):

« Aksjonær- og konsernbidrag kan ikke ytes til selskaper som kommer inn under ordningen. »

       Hovedbegrunnelsen for reglene om konsernbidrag er at konsern skal kunne utjevne overskudd og underskudd mellom selskapene. Selskaper som er innenfor ordningen med særskilt skipsfartsbeskatning får ikke beregnet inntekten etter de alminnelig skattereglene. Departementet kan ikke se at det bør skje noen skattemessig samordning av inntekter som fastsettes på helt forskjellig grunnlag. Departementet foreslår derfor at det ikke skal være adgang til å yte konsernbidrag mellom selskaper som lignes etter de særlige regler for skipsfartsbeskatning og selskaper som lignes etter de alminnelige reglene.

       Selskaper som er innenfor ordningen kan eie aksjer i andre selskaper som er innenfor ordningen. Det oppstår derfor spørsmål om det bør være anledning til å yte konsernbidrag dem imellom.

       Det neste spørsmål som oppstår er om det bør være anledning til å yte konsernbidrag for morselskap som er innenfor ordningen, til datterselskap som er innenfor ordningen.

       Departementet antar at dette spørsmålet bør vurderes i forbindelse med den gjennomgangen av konsernbidragsreglene som Regjeringen i Innst.O.nr.72 (1994-1995) ble bedt om å gjennomføre. Denne gjennomgangen er senere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) og St.meld. nr. 2 (1995-1996). Departementet tar sikte på å sende konkrete forslag til endringer i konsernbidragsreglene på høring i løpet av 1997. Dette innebærer at det foreløpig ikke under noen omstendighet vil være adgang til å yte konsernbidrag til eller fra selskaper innenfor ordningen.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-9 nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) og legger til grunn at det ikke skal kunne ytes konsernbidrag mellom selskaper som lignes etter den særskilte beskatningsordningen og selskaper som lignes på ordinær måte.

       Imidlertid mener disse medlemmer at det ikke kan være skattemessige innvendinger til at det gis adgang til konsernbidrag til og fra selskaper som lignes etter den særskilte ordningen.

       Disse medlemmer tar til etterretning at departementet mener at spørsmålet om konsernbidrag bør utstå til den varslede gjennomgang av konsernbidragsreglene er gjennomført. Disse medlemmer vurderer det slik at det ennå vil gå noe tid før denne saken kommer til behandling i Stortinget og mener det er behov for slike regler allerede nå. Dette er imidlertid ikke til hinder for en gjennomgang av disse reglene sammen med vurderingen av de øvrige konsernbidragsreglene i den varslede gjennomgangen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:

§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen.

§ 51 A-9 nr. 4 skal lyde:

       Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i selskapsskatteloven § 1-5 er oppfylt.

       Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av ubeskattet inntekt, beskattes ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av beskattet inntekt, tillegges mottakers konto for beskattet inntekt. Konsernbidrag ansees først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. § 51 A-4 nr. 2. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Allerede etter de foreslåtte reglene vil det være adgang til å utdele utbytte fra datterselskap til morselskap innenfor ordningen uten beskatning. (Det er imidlertid ikke adgang til å overføre midler fra morselskap til datterselskap.)

Hovedbegrunnelsen for de gjeldende regler om konsernbidrag er at reglene skal bidra til å utjevne overskudd og underskudd innefor et konsern. Dette hensynet har liten vekt innenfor en ordning hvor selskapene ikke beskattes løpende.

Det er svært viktig at vurderingen av om det skal kunne ytes konsernbidrag mellom selskap innenfor ordningen tas i forbindelse med den generelle gjennomgangen av konsernbeskatningsreglene. Dette innebærer at vurderingen vil bli foretatt noe senere. Jeg kan heller ikke se at det er noe sterkt behov for slike regler nå. »

       Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 og reglene om konsernbidrag i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 gjelder ikke for selskaper innenfor ordningen. »

       Disse medlemmer vil gå mot forslaget ovenfor til § 51 A-9 nr. 4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og går mot forslag til § 51 A-9 nr. 2 og nr. 4.

10.3 Aksjonærbidrag

Sammendrag

       Etter selskapsskatteloven § 4-1 kan en aksjonær kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap, som driver ny virksomhet. Hovedhensynet bak reglene om aksjonærbidrag er å sørge for kapitaltilførsel til nystiftede selskaper som går med underskudd.

       Det skal ikke beregnes alminnelig inntekt for selskaper som er innenfor ordningen. Selskaper innenfor ordningen er kun skattepliktig for netto finansinntekter. Dersom finanskostnadene overstiger finansinntektene, vil selskapet ha netto finanskostnader. En mulighet kunne være at aksjonærene kunne yte aksjonærbidrag for denne delen. Etter departementets oppfatning er dette lite hensiktsmessig. At selskapet har netto finanskostnader, innebærer ikke at selskapet trenger tilførsel av likvide midler. Det kan derfor ikke ses at det er behov for regler om adgang til å yte aksjonærbidrag til selskap innenfor ordningen.

       Selskaper innenfor ordningen kan eie aksjer i andre aksjeselskap som er innenfor ordningen. Departementet kan heller ikke se at det er behov for å kunne yte aksjonærbidrag til slike selskap.

       Departementet foreslår derfor at det ikke skal være adgang til å yte aksjonærbidrag til selskaper innenfor ordningen.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-9 nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag, og viser for øvrig til merknader under pkt. 10.2 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

10.4 Fradragsrett for underskudd i NOKUS-selskap

Sammendrag

       Etter gjeldende regler vil underskudd fra NOKUS-selskaper være fradragsberettiget i annen inntekt innenfor en fradragsramme, jf. selskapsskatteloven § 7-2 siste punktum.

       Begrunnelsen for fradragsretten for underskudd fra NOKUS-selskap, er at aksjonærene i slike selskaper blir beskattet løpende for overskudd. Symmetrihensyn tilsier da at det åpnes for samordning av underskudd med skattyters øvrige skattepliktige inntektskilder.

       Ved innføringen av fritak for løpende inntektsbeskatning fra deltakelse i NOKUS-selskaper vil, som nevnt ovenfor, skattyter kunne tilpasse seg ved å være innenfor ordningen i overskuddsår og utenfor i underskuddsår. Dette er i utgangspunktet ikke noe annet enn det som vil være tilfelle for aksjeselskaper eller deltakerlignede selskaper som omfattes av ordningen med skattefrihet for skipsfartsinntekter.

       Det særegne med NOKUS-tilfellene er imidlertid at underskudd som kan kreves fradratt er oppstått i utlandet. Det dreier seg derfor ikke utelukkende om en samordning av den skattemessige inntekten som er opptjent i Norge. Dersom adgangen til fradrag for underskudd i NOKUS-selskaper opprettholdes som i dag, er det stor sannsynlighet for at det bare vil være underskuddene fra slike selskaper som samordnes med inntekt opptjent i Norge, mens overskuddene vil være skattefrie innenfor særordningen med skattefrihet for skipsfartsvirksomhet.

       Etter departementets oppfatning tilsier symmetrihensyn at underskudd i et utenlandsk selskap, ikke bør komme til fradrag i Norge, når tilsvarende overskudd kan unntas fra løpende beskatning i Norge. Departementet foreslår derfor at underskudd i selskaper som eier skip m.v. som nevnt i forslaget til § 51 A-2 nr. 1 a ikke kan kreves fradratt i andre inntekter, men fremføres i senere overskudd fra samme selskap.

       Det vises til utkast til selskapsskatteloven § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til departementets forslag til selskapsskatteloven § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til at det skal foretas innstramninger i reglene for NOKUS-selskaper som ikke faller inn under ordningen om en særskilt rederibeskatning. Disse medlemmer vil vise til at Nokus selskap i hovedsak er selskaper hvor ikke bare norske skattepliktige er medlemmer, men også utenlandske eiere. Den særskilte rederibeskatningen krever selskapsorganiseringer for at de norske eieres inntekter skal komme inn under den særskilte beskatningen. Det er langt fra sikkert at det vil være innlysende for utenlandske deleiere at man bør gjennomføre samme type selskapsomorganiseringer. Disse medlemmer vil vise til at muligheten for skattetilpasning er begrenset gjennom reglene for inntreden i den særskilte rederibeskatningen. Disse medlemmer mener dette vil medføre en effektiv begrensning i mulighetene for å skattetilpasse deltakelse i den særskilte rederibeskatningen. innenfor og utenfor i gitte overskudds- og underskuddssituasjoner. Disse medlemmer vil derfor gå imot departementets forslag til selskapsskattelovens § 7-2, nytt tredje, fjerde og femte punktum.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.

10.5 Konserninterne overføringer

Sammendrag

       Etter forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser, kan eiendeler på nærmere angitte vilkår overføres mellom selskaper innen samme konsern uten at det utløser gevinstbeskatning for det overdragende selskap.

       Ved overføring av eiendeler mot vederlag som overstiger ligningsmessig inngangsverdi av det overførte, må det mottakende selskap i henhold til forskriftens § 7 stille sikkerhet for skatt som vil kunne utlignes på gevinst ved senere realisasjon av eiendelene.

       Det vil i praksis kunne forekomme at selskaper som har fått overført skip etter forskriften, og hvor det er stilt sikkerhet som nevnt, trer inn i ordningen med særskilt rederibeskatning. En eventuell gevinst ved senere realisasjon av skipet, skal da ikke utløse umiddelbar beskatning. Det skattemessige oppgjør som forutsettes gjennomført når selskapet trer ut av ordningen, innebærer imidlertid at gevinsten kommer til beskatning på dette tidspunkt. En antar derfor at det ikke bør gjøres unntak fra nevnte regel om sikkerhetsstillelse for skatt.

       Departementet vil for øvrig vurdere hvorvidt det foreligger særlige hensyn som kan tilsi at det ikke bør være adgang til å overføre skip i medhold av nevnte forskrift til selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. En slik endring kan eventuelt gjøres i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at svært mange rederiselskaper må foreta selskapsendringer og andre tilpasninger for å komme inn under det nye skattesystemet for rederiselskaper. Mange selskaper vil finne det mest hensiktsmessig å flytte virksomheten som kan omfattes av ordningen til et datterselskap. Disse medlemmer har merket seg at departementet vurderer å endre forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 (om skattefrie overføringer mellom aksjeselskap) med sikte på å hindre skattefrie overføringer fra ordinære selskaper til selskaper som lignes etter de særskilte skattereglene. Iflg. brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 18. november 1996 knytter departementet dette synspunktet sammen med muligheten for at gevinst ved realisasjon av et skip ikke vil komme til beskatning ved en slik overdragelse med mindre det mottakende selskap trer ut av ordningen eller når gevinsten deles ut som utbytte. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at det legges til rette for praktiske, gode løsninger når selskapsstrukturen legges om for å tilpasses det nye skattesystemet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at en overføring av skip til et nytt datterselskap må kunne skje uten gevinstbeskatning for selskaper som omdannes i 1996 og 1997. Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets tidligere vedtak der det ble lagt til grunn at gevinst- og tapskonti og fremførbare underskudd skal falle bort ved overgang til ordningen. Konserninterne overføringer til datterselskaper for 1996 og 1997 gjøres gjeldende fra 1. januar angjeldende år som for ordinær fisjon.

       Disse medlemmer viser til forslag til annet ledd i overgangsregel D under pkt. 8.4 foran.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:

« Fritaket for gevinstbeskatning av det overdragende skattepliktige selskap ved konserninterne overføringer bygger på den forutsetningen at gevinsten kommer til beskatning på det tidspunkt da det mottakende selskap (eventuelt) realiserer den overførte eiendel. Denne forutsetning slår ikke til i tilfeller der det mottakende selskap lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. Realiserer et selskap innenfor ordningen skip, skal en eventuell gevinst ikke utløst umiddelbar beskatning, jf. utkast til skatteloven 51 A-6 med merknader. Gevinsten vil først komme til beskatning når det mottakende selskap trer ut av ordningen eller når den deles ut som utbytte.

Dersom det er anledning til å overføre et skip i medhold av forskriften til selskap innenfor ordningen, vil en kunne oppleve at et konsernselskap utenfor ordningen overfører skip i medhold av forskriften til et konsernselskap innenfor ordningen, som straks etter overdragelsen selger skipet til utenforstående.

Jeg viser i den forbindelse til at gevinst ved realisjon av skip for selskap innenfor ordningen ikke skal utløse umiddelbar skatteplikt. Det vil i et slikt tilfelle kunne være vanskelig for ligningsmyndighetene å nå frem med en anførsel om at det i realiteten er det overdragende selskap som har solgt skipet (gjennomskjæring).

Det foreligger ikke noe behov for å anvende forskriften ved overføringer fra et selskap utenfor ordningen. Jeg kan heller ikke se at det er behov for å anvende forskriften ved overføringer der både det overdragende og det mottakende selskap beskattes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. Det vises til at en slik overføring likevel ikke vil medføre umiddelbare skattemessige virkninger for det overførende selskap når dette er omfattet av de særskilte reglene om rederibeskatning. »

       Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag til overgangsregler fra disse medlemmer fremsatt under pkt. 8.4 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

11. Ligningstekniske spørsmål

11.1 Krav om ligning etter særreglene

Sammendrag

       Det foreslås derfor at krav om ligning etter særreglene må fremsettes i forbindelse med innlevering av selvangivelse. Det innebærer at krav om ligning etter særreglene som hovedregel må fremsettes innen utgangen av februar i året etter inntektsåret, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2.

       Det innebærer at skattyter må dokumentere at vilkårene er oppfylt for hele inntektsåret i forbindelse med at selvangivelsen innleveres. Videre må skattyter gi de nødvendige opplysninger for fastsettelse av tonnasjeavgift og den inntekt som skal beskattes som alminnelig inntekt i selvangivelsen. Ligningsmyndighetene må da vurdere om vilkårene er oppfylt. Dersom de er det blir det fastsatt skatt i samsvar med særreglene. Avdekker ligningsmyndighetene at særreglene ikke er oppfylt, må det kreves at skattyter utarbeider selvangivelse etter de ordinære regler og ligning må deretter gjennomføres på vanlig måte. Etter departementets vurdering fremstår denne løsningen som mest hensiktsmessig. Ordningen forutsetter at det utarbeides skjemaer for innhenting av de opplysninger som ligningsmyndighetene trenger for å fastsette tonnasjeskatt og skatt på den inntekt som skal beskattes som alminnelig inntekt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til sine merknader under pkt. 8.4 vedrørende omdanning av eksisterende virksomhet i overgangsårene 1996 og 1997.

       For øvrig slutter flertallet seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

11.2 Skattyters opplysningsplikt

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at det er skattyter som har bevisbyrden for at lovens vilkår er oppfylt. Dette må dokumenteres ved innlevering av selvangivelse. Selskaper som omfattes av ordningen vil ha plikt til å levere selvangivelse etter gjeldende regler, jf. ligningsloven § 4-2. I medhold av ligningsloven § 4-3 nr. 3 kan departementet fastsette skjema for ulike typer selvangivelser og gi forskrift med plikt til å gi ytterligere opplysninger. Denne kompetansen er delegert til Skattedirektoratet ved delegasjonsvedtak av 15. oktober 1990. Etter departementets vurdering er det ikke behov for endringer i ligningslovens regler om opplysningsplikt. Departementet vil be Skattedirektoratet utarbeide nødvendige skjemaer når de utfyllende regler er vedtatt.

       Det forhold at de utfyllende lovvedtak vil foreligge først nærmere utgangen av 1996, innebærer at skjemaer m.v. vil foreligge først i begynnelsen av 1997. Dette kan skape problemer for skattytere som krever ligning etter særreglene. Departementet vil eventuelt vurdere om det bør gis utsettelse i fristen for å levere selvangivelse. Skattedirektoratet har hjemmel til å gi slik utsettelse for grupper av skattytere, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 4.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

11.3 Fastsettelse av tonnasjeskatt

Sammendrag

       Etter departementets vurdering må tonnasjeskatten anses som en del av et inntektsskattesystem for rederiselskaper. Dette tilsier at tonnasjeskatten bør fastsettes av ligningsmyndighetene etter de samme regler som gjelder for inntektsskatt. Departementet foreslår derfor at det inntas en bestemmelse i ligningsloven om at loven også gjelder ved fastsettelse av tonnasjeskatt etter skatteloven § 51-A, se utkast til endring av ligningsloven § 1-1.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til endringsforslaget i ligningsloven § 1-1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og 6, og vil på denne bakgrunn subsidiært støtte endringen av ligningslovens § 1-1.

11.4 Ligningssted

Sammendrag

       I Stortingets vedtak om retningslinjer for oppfølging, er det bedt om at det vurderes opprettet en ny avdeling for skipsfartsbeskatning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss, som forestår ligningen av alle, eller eventuelt de største selskaper som faller inn under ordningen.

       Departementet foreslår at alle selskaper som omfattes av ordningen overføres til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det foreslås at Sentralskattekontoret skal ligne selskaper som har vært omfattet av ordningen frem til og med det inntektsår selskapet trer ut av ordningen.

       I medhold av ligningsloven § 2-4 er det gitt forskrift om overføring av skattytere til sentral ligning. Forskriften bygger imidlertid på at det treffes et konkret vedtak om overføring av skattyter til sentral ligning. Det foreslås derfor at det lovfestes i ligningsloven § 8-6 at selskaper som omfattes av ordningen skal være gjenstand for sentral ligning.

       Selskaper som omfattes av ordningen vil ofte kunne inngå i et konsern eller på annen måte være nært tilknyttet andre skattytere. Mellom slike nærstående skattytere vil det ofte være transaksjoner som må vurderes samlet for begge skattytere. Etter departementets vurdering tilsier dette at også nærstående selskaper m.v. bør overføres til sentral ligning der dette er hensiktsmessig for en effektiv utnyttelse av ligningsmyndighetenes ressurser. Dette vil det være adgang til etter forskrift av 7. januar 1993 nr. 4 § 3 . Vurderingen vil da skje for hver enkelt skattyter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at departementet mener det er mest hensiktsmessig at alle selskaper under den særskilte skatteordningen overføres til Sentralskattekontoret i Moss. Flertallet har ingen merknader til dette.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til § 8-6 i ligningsloven.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at når det gjelder overføringer av nærstående selskaper til selskaper som omfattes av ordningen, må behovet for slik overføring være klart begrunnet i hensynet til en forsvarlig ligning av de berørte selskapene. En henvisning til effektivitetshensyn, slik departementet legger til grunn, kan ikke alene forsvare en overføring av et selskap utenfor ordningen til sentral ligning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

11.5 Innkreving av tonnasjeskatt

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning kan tonnasjeskatten mest hensiktsmessig innkreves etter de alminnelige regler for innkreving av skatt. En foreslår på denne bakgrunn at skattebetalingsloven § 3 første ledd bokstav a endres, slik at også tonnasjeskatt skal anses som en skatt i skattebetalingslovens forstand.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 3 i skattebetalingsloven.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og kap. 6, og vil på subsidiært grunnlag stemme for endringene i skattebetalingslovens § 3 første ledd bokstav a.

12. Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for ligningsmyndighetene

Sammendrag

       Etter departementets vurdering innebærer det nye skattesystemet en betydelig økning av ressursbehovet, herunder stillingsbehovet, ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. På bakgrunn av anslagene over nye skattytere som overføres til kontoret, samt omfanget av arbeidsoppgaver ved ligningen av disse, er departementet i samråd med Skattedirektoratet kommet til at det må opprettes 12 nye stillinger ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det er ikke tilstrekkelig kontorplass ved kontoret i dag og det må derfor leies nye lokaler. Departementet vil komme tilbake til den budsjettmessige betydningen av det økte stillings- og ressursbehovet ved Sentralskattekontoret for storbedrifter i salderingsproposisjonen for 1997.

       Det kan reises spørsmål om ressursbehovet ved Sentralskattekontoret for storbedrifter kan dekkes inn ved frigjøring av ressurser ved likningskontorer som de skipseiende selskapene blir overført fra. Vilkårene for å bli lignet etter det nye skattesystemet vil i stor utstrekning forutsette fisjon (deling) av eksisterende selskaper. Det utfisjonerte skipseiende selskapet vil bli overført til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Den resterende del av virksomheten i det opprinnelige selskapet vil imidlertid bli lignet etter de ordinære reglene. Det kan derfor ikke antas at det vil skje noen betydelig reduksjon av antall enheter som skal lignes på det lokale likningskontor. Videre er ligningen av de ulike skipsaksjeselskaper i dag spredt på mange likningskontor over hele landet. Reduksjonen av arbeidsbyrden på det enkelte likningskontor ventes derfor å bli så marginal at det ikke blir aktuelt med omdisponeringer for å møte det økte ressursbehovet ved Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

12.2 Provenyvirkninger

Sammendrag

       Departementet antar at reglene samlet sett vil innebære et betydelig provenytap uten at dette lar seg tallfeste. Tonnasjeskatten er ubetydelig i forhold til en løpende beskatning av inntekten etter de ordinære regler. Det må også antas at reglene vil ha en betydelig innlåsningseffekt, slik at det blir utdelt lite utbytte fra selskapene.

       En reduksjon av avskrivningssatsen for skip fra 20 til 14 % vil isolert sett innebære en skatteskjerpelse for skattytere som ikke omfattes av det nye skattesystemet. Det er vanskelig å gi noen sikre anslag over denne provenyøkningen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sitt forslag om uendret avskrivningssats for skip. Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og kap. 10.1.

13. Ikrafttredelse - overgangsregler

Sammendrag

       Det er vedtatt at det nye skattesystemet skal gjelde fra og med inntektsåret 1996.

       Etter departementets vurdering ville en forsvarlig løsning være å la reglene tre i kraft med virkning for inntektsåret 1997. En viser i den forbindelse til at den faren for utflytting av virksomhet som Stortinget har ønsket å motvirke gjennom de nye reglene, vil være redusert i samme utstrekning også om reglene trer i kraft først fra 1997. Da Stortinget allerede har vedtatt at det nye skattesystem skal gjelde fra og med inntektsåret 1996, er imidlertid departementets forslag til endringer i samsvar med dette.

       Når det gjelder behovet for overgangsregler, vises det til de enkelte punkter ovenfor.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 51 A-10 som gir departementet fullmakt til gjennom forskrift å gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 51 A.

       Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om ikrafttredelse under III.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og vil stemme mot § 51 A-10 og III.

14. Merknader til lovtekstene

Sammendrag

       Departementets merknader til de enkelte forslagene til paragrafer er gjengitt i kap. 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Til § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 10.1 foran.

Til § 51 åttende og niende ledd

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 6 foran.

Til § 51 A-1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.1 foran.

Til § 51 A-2 nr. 1 bokstav a og b

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4 foran.

Til § 51 A-2 nr. 1 bokstav c

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.3 foran.

Til § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.2.4 foran.

Til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.3.2 foran.

Til § 51 A-2 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.2.4 foran.

Til § 51 A-2 nr. 3, 4, 5, 6 og 7

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.3 foran.

Til § 51 A-2 nr. 8

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4 foran.

Til § 51 A-3

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.3 foran.

Til § 51 A-4 nr. 1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.1 foran.

Til § 51 A-4 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2 foran.

Til § 51 A-4 nr. 3

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 4 foran.

Til § 51 A-5 nr. 1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 8.3 foran.

Til § 51 A-5 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 8.4 foran.

Til § 51 A-5 nr. 3

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 8.2 foran.

Til § 51 A-6 nr. 1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.2.6 foran.

Til § 51 A-6 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 5.2 foran.

Til § 51 A-6 nr. 3 og nr. 4

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 5.4 foran.

Til § 51 A-6 nr. 5

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.4.3 foran.

Til § 51 A-6 nr. 6

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 5.3 foran.

Til § 51 A-7

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 6 foran.

Til § 51 A-8 nr. 1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 9.2 foran.

Til § 51 A-8 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 9.3 foran.

Til § 51 A-8 nr. 3

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 9.2 foran.

Til § 51 A-9 nr. 1

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 7.5 foran.

Til § 51 A-9 nr. 2

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 10.2 og 10.3 foran.

Til § 51 A-9 nr. 3

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 7.3.2 foran.

Til § 51 A-10

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 13 foran.

Til overgangsregler

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 8.4 foran.

Til endringer i skattebetalingsloven

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 11.5 foran.

Til endringer i selskapsskatteloven

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 2.2.1, 2.3.2, 5.4 og 10.4 foran.

Til endringer i ligningsloven

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 11.3 og 11.4 foran.

Til endringer i fartøymålingsloven

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 6 foran.

15. Uttalelse fra stortingets næringskomitè

       Komiteen viser til at utkast til innstilling ved brev av 6. desember 1996 ble oversendt til næringskomiteen til uttalelse.

       Stortingets næringskomité har i brev av 6. desember 1996 uttalt følgende:

« Næringskomiteen har følgende merknader til finanskomiteens utkast til ovennevnte innstilling:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til sine respektive partiers merknader og forslag i innstillingen fra finanskomiteen og slutter seg til disse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst.O.nr.81 (1995-1996) hvor det ble uttalt:

« Dette medlem har registrert at Norges nærmeste konkurrentland har innført tilnærmet nullskatt på rederivirksomhet og har forståelse for de særskilte internasjonale forhold som denne næringen konkurrerer under (...)

Dette medlem har særlig merket seg at det samlede maritime næringsmiljøet, også omfattende fagbevegelsen, står sammen i sin virkelighetsoppfatning og fremmer skatteforslag som gjennom nye grep tar sikte på å sikre norsk rederinæring internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår og dermed sikrer rederienes plass som drivkraft i dette betydelige næringskomplekset (...)

Ut fra langsiktige vurderinger av de utfordringer norsk økonomi står overfor, er dette medlem opptatt av å utvikle sterke, private næringsmiljøer med internasjonal slagkraft som kan utvikle næringsvirksomhet som ikke er basert på norske råvarer og norsk energi. Dette vil gjøre norsk økonomi mindre sårbar og mer mangfoldig (...) På denne bakgrunn vil dette medlem støtte de forslag som er fremmet av de ikke-sosialistiske partiers fraksjoner i utkastet til innstilling til Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) . »

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til utfyllende regler i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) til dels går langt utenfor den rammen som stortingsflertallet vedtok i tilknytning til Innst.O.nr.81 (1995-1996). Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at ikke Regjeringen lojalt følger opp klare vedtak i Stortinget. Regjeringens opplegg blant annet med hensyn til innleie av skip og beskatning av finansinntekter innebærer et system som ikke er konkurransedyktig for skipsfarten. Dette medlem viser til at utgangspunktet for vedtaket i Stortinget 21. juni var å gi skipsfarten konkurransedyktige vilkår.

Dette medlem har videre merket seg at Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i utkastet til innstilling til Ot.prp.nr.11 (1996-1997) står ved det som er vedtatt og foreslår regler som i hovedsak samsvarer med Stortingets vedtak. Dette medlem vil støtte de forslag som fremmes av de ovennevnte partier. »

16. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d skal lyde:

d.	Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.

Forslag 2

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 3 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere.

Forslag 3

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav e skal lyde:

e.	Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.

Forslag 4

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f første punktum skal lyde:

f.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav.

Forslag 5

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt.

Forslag 6

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy.

Forslag 7

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt:

-	aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

-	andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

-	finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer eller andeler.

§ 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

3.	Aksjeselskapet og selskap som nevnt i nr. 1 f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-e må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

4.

Realiserer aksjeselskapet eller selskapet som nevnt i nr. 1 f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

5.

Realiserer selskap som nevnt i nr. 1 d-e eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

6.

Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5.

Forslag 8

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53.

Forslag 9

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 30 % av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift.

Forslag 10

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-7 skal lyde:

§ 51 A-7. Tonnasjeskatt

1.

Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleiet skip og flyttbar innretning, når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Selskapsskatteloven § 6-3 og § 7-6 gjelder tilsvarende.

2.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt, dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.

Forslag 11

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare medregnes differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 44 B-3 nr. 2 fra og med inntektsåret 1997.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

Forslag 12

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregler skal lyde:

A. Ved fisjon og fusjon av selskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres eller fusjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon og fusjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av de fisjonerte selskapene eller det fusjonerte selskapet etter omdannelsen oppfyller vilkårene i § 51 A.

2.

§ 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse dersom skattyter godtgjør at beslutning om fisjon er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og fisjonen gjennomføres selskapsrettslig innnen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende skal fusjon gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære fristen for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a og fusjonen gjennomføres selskapsrettslig innen utløpet av ligningsåret.

3.	Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter nr. 2, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i § 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden.

B. Ved omdannelse etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om formue av skatt og inntekt avsnitt I § 1, jf. forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 , gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Skattefri omdannelse til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap av enkeltmannsforetak som driver rederivirksomhet, gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om omdannelse er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og omdannelsen gjennomføres innen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende gjelder for skattefri omdannelse til aksjeselskap av ansvarlig selskap eller kommandittselskap som driver slik virksomhet.

C. Ved overføring av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1.

Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overføringen er nødvendig for at deltakerens inntekt fra det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

2.

Overføring etter nr. 1 gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

D. Ved overføring av eiendeler mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gjelder følgende overgangsregel for inntektsårene 1996 og 1997:

       Overføring av eiendeler i medhold av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

       Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det ytende selskap, videreføres i det selskap som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som omsetningsverdien av selskapets driftsmidler på overdragelsestidspunktet. Skatteposisjoner knyttet til overførte eiendeler og gjeld, videreføres i det mottakende selskap.

E. Overgangsregler til § 51 A-5 nr. 1

       § 51 A-5 nr. 1 får ikke anvendelse for selskaper som trer inn i ordningen i 1996 eller 1997. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt innen den ordinære selvangivelsesfristen for det angjeldende år. Inntekter fra virksomhet som ikke omfattes av ordningen beskattes ordinært.

F. For aksjeselskap stiftet eller registrert i utlandet gjelder følgende overgangsregler:

1.	Selskap som er stiftet eller registrert i utlandet og har alminnelig skatteplikt til Norge jf. skatteloven § 15 første ledd b, kan kreve ligning etter reglene i skatteloven § 51 A for inntektsårene 1996, 1997, 1998, 1999, dersom selskapet oppfyller de øvrige vilkårene i § 51 A.

2.

Utenlandsk registrert aksjeselskap som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 15 første ledd b, kan i inntektsårene 1997, 1998 og 1999 omorganiseres til norsk registrert selskap uten at beskatning utløses, dersom selskapet etter omorganiseringen oppfyller vilkårene i § 51 A. Det er et vilkår at skattemessige verdier og posisjoner i selskap registrert i utlandet videreføres i det norske selskapet og at aksjonærene viderefører skattemessig verdi på aksjene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkårene for slik skattefri omorganisering.

3.	Ved omorganisering etter bestemmelsen i nr. 2, kan det nye selskapet kreve ligning etter reglene i § 51 A i det inntektsår omorganiseringen skjer, dersom det nye selskapet er stiftet og registrert i Norge innen utgangen av det inntektsåret.

Forslag 13

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter § 51 A-2 og A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppstod. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5.

Forslag 14

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 gjelder ikke for selskap innefor ordningen.

§ 51 A-9 nr. 4 skal lyde:

       Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i selskapsskatteloven § 1-5 er oppfylt.

       Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av ubeskattet inntekt, beskattes ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av beskattet inntekt, tillegges mottakers konto for beskattet inntekt. Konsernbidrag anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. § 51 A-4 nr. 2.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 15

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e skal lyde:

d.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c. Alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen.

e.

Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske deltakere må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk deltaker regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c.

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 15 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere.

Forslag 16

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f skal lyde:

f.

Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk aksjonær regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c.

Forslag 17

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt.

Forslag 18

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne fartøy.

Forslag 19

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt aksjer og andeler i selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6, og finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer og andeler.

§ 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

3.	Aksjeselskapet må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

4.

Realiserer aksjeselskapet eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan aksjeselskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 aller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

5.

Realiserer selskapet som nevnt i nr. 1 d-f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

6.

Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må aksjeselskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5.

Forslag 20

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53.

Forslag 21

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende halvparten av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes etter bestemmelsene i nr. 2 femte punktum. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift.

Forslag 22

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

Forslag 23

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Overgangsregler skal lyde:

A. Ved fisjon av selskap gjelder følgende overgangsregel for inntektsåret 1996:

1.	Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A.

2.	Skattefri fisjon etter nr. 1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap.

3.	Skattefri fisjon av aksjeselskap der ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A, får virkning fra følgende tidspunkt:

a.	Ved fisjon med overføring til nystiftet aksjeselskap: Fra selskapet registreres i Foretaksregisteret i henhold til aksjeloven § 2-9.

b.	Ved fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap: Fra kapitalforhøyelsen registreres i henhold til aksjeloven § 4-7.

B. Ved overdragelse av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

       Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overdras til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overdragelsen er nødvendig for at inntekten i det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

C. Overgangsregel til § 51 A-5 nr. 2:

       § 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse ved fisjoner som gjennomføres i inntektsårene 1996 og 1997. Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter denne bestemmelse, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden.

Forslag 24

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppstod. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5.

Forslag 25

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 og reglene om konsernbidrag i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 gjelder ikke for selskaper innenfor ordningen.

17. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 A-5 første ledd bokstav e skal lyde:

       Skip, fartøyer, rigger m.v., 14 %.

§ 44 A-5 annet ledd skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats, og om at fiske- og fangstfartøy kan avskrives med inntil 20 %

§ 51 åttende og niende ledd oppheves.

Ny § 51 A skal lyde:

§ 51-A. Beskatning av skipsaksjeselskaper

§ 51 A-1. Anvendelsesområde

       Bestemmelsene i § 51 A gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og krever ligning etter den særskilte beskatningsordning i henhold til bestemmelsene i § 51 A.

§ 51 A-2. Krav til eiendeler i selskapet

       1. Aksjeselskapet kan kun eie følgende eiendeler:

a.	Skip i fart.

b.	Flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet.

       7. Ufrivillig realisasjon etter § 45 åttende ledd skal ikke anses som brudd på vilkårene i nr 6. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist etter nr 4 og nr 5.

       8. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke fartøyer som skal omfattes av nr 1 a og b.

§ 51 A-3. Forbud mot lån til aksjonærer utenfor ordningen

       Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyters nærstående. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.

§ 51 A-4. Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

       2. Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare forestås av foretak som ikke får inntekten fastsatt etter § 51 A-6. Som arbeidsinnsats anses ikke ren forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats, dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige drift.

       3. Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.

§ 51 A-5. Inntreden i ordningen

       1. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret.

       2. Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført.

§ 51 A-6. Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

       1. Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av nr 2-6.

       3. Aksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt beskattet inntekt. Dersom aksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og egenkapitalandelen av netto positive midlertidlige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt tillegges kontoen. Utdelinger som nevnt i nr 4 a-c og utlignet skatt trekkes fra kontoen.

       4. Ved utdeling av ubeskattet inntekt skal aksjeselskapet inntektsføre et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til utdelingen. Som utdeling regnes

a.	Avsetning til utbytte i selskapets årsoppgjør.

b.	Utdeling av utbytte i løpet av året som overstiger fjorårets avsetning til utbytte.

c.	Utdeling ved innløsning av enkeltaksje som ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs.

Utdelingene anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf nr 3. Dersom innløsning av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets eierstruktur, kan utdelingen bare belaste en så stor andel av selskapets konto for beskattet inntekt som svarer til eierandelen av den eller de aksjer som innløses.

§ 51 A-7. Tonnasjeskatt

       1. Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Selskapsskatteloven § 6-3 og § 7-6 gjelder tilsvarende.

       2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf.

§ 51 A-8. Uttreden av ordningen

       1. Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsår

a.	det fremsettes krav om beskatning etter alminnelige regler,

b.	vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-4 brytes, eller

c.	selskapet likvideres.

       2. Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen for tilbakeholdt beskattet inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto. Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter.

§ 51 A-9. Forholdet til andre regler

       1. Det skal ikke tilordnes personinntekt etter § 57 og § 58 fra selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter tjenester til selskapet på vegne av annet foretak, skal tjenesteytingen alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretak.

3.	Utdeling som nevnt i § 51 A-6 nr 4 c regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf selskapsskatteloven kapittel 3.

§ 51 A-10.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 51 A.

II.

Ikrafttredelse

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

B.

vedtak til lov

om endring i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).

I.

       I lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:

       Skatt: De skatter av formue og inntekt til stat, fylkeskommune og kommune og tonnasjeskatt som etter den alminnelige skattelovgivning skal fastsettes etter utgangen av inntektsåret.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning for inntektsåret 1996.

C.

vedtak til lov

om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer (fartøymålingsloven).

I.

       I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer (fartøymålingsloven) gjøres følgende endring:

§ 7 a oppheves.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

D.

vedtak til lov

om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

I.

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:

       Denne lov gjelder for utligning av

a.	skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven og

b.	trygdeavgift etter folketrygdloven.

§ 8-6 nr. 7 skal lyde:

       For selskap som lignes etter reglene i skatteloven § 51 A skal Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsette skattepliktig formue og inntekt, samt tonnasjeskatt. Dette gjelder til og med det inntektsåret selskapet trer ut av ordningen med ligning etter reglene i skatteloven § 51 A. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragraf.

Tidligere nr. 7, 8 og 9 blir nr. 8, 9 og 10.

II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

E.

vedtak til lov

om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

I.

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Aksjonær i selskap som eier fartøy som nevnt i skatteloven § 51 A-2 nr 1 a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer.

§ 1-6 åttende ledd, § 6-10 og § 7-10 oppheves.

II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 1996.

Bjørnar Olsen,	Einar Steensnæs,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.