Samandrag
Merverdiavgifta er ei forbruksavgift som skal betalast ved innanlandsk omsetning av varer og tenester i alle omsetningsledd og ved innførsel. Merverdiavgifta er ei avgift på forbruk i den forstand at den berre tek sikte på å belaste det endelege forbruket av avgiftspliktige varer og tenester. Gjeldande merverdiavgiftsregelverk skil som hovudregel ikkje mellom nye og brukte varer. Avgiftsplikta er knytt til omsetning fra registreringspliktig verksemd. Blir varer selte fra slik verksemd skal utgåande merverdiavgift reknast av heile salsvederlaget. Ei hovudinnvending mot gjeldande regelverk er at det for omsetning av brukte varer i ei viss utstrekning fører til dobbel avgiftsbelastning eller kumulative effektar. I proposisjonen gjer departementet greie for mellom anna gjeldande reglar for omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Departementet gjer og greie for tidlegare handsaminger av regelverket for brukte varer, siste gang omhandla i Dok.nr.8:11 (1995-1996). I proposisjonen er det ei kort omtale av regelverket innan EU i tillegg til ein omtale av utvalde høyringsfråsegner.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Olaf Gjedrem, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at avgiftsregelverket for omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikviteter har vært diskutert ved flere anledninger tidligere. Komiteen viser til at denne komiteen sist behandlet dette spørsmålet i Innst.S.nr.131 (1995-1996), jf. Dok.nr.8:11 (1995-1996). Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader til Regjeringens forslag under de etterfølgende punktene.
Samandrag
Det er eit sentralt krav til eit moderne meirverdiavgiftssystem at det skal virke mest mogleg nøytralt i forhold til dei ulike aktørane i marknaden. Avgifta bør såleis ikkje føre til anna tilpassing enn den som hadde funne stad utan avgift. Det kan synest som om gjeldande regelverk gir visse incentiv til at det blir etablert ein kunstig stor del av ikkje-avgiftspliktige private marknader eller ikkje- avgiftspliktig formidlingsverksemd når det gjeld brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Vidare er det sannsynleg at meirverdiavgifta på dette området kan vere blant grunnane til at enkelte næringsdrivande driv med svart omsetning. Finansdepartementet meiner på denne bakgrunn at problemet med dobbel avgiftsbelastning ved omsetning av brukte varer m.v. i dag er av ein slik art at det bør innførast særlege reglar på området.
Departementet har vurdert fleire alternativ til særordning for brukte varer m.v. I høyringsnotatet blei det vist til at dei to beste alternativa etter departementet si oppfatning synest å vere anten ei ordning der avgiftspliktig vidareforhandlar reknar meirverdiavgifta av avansen, i motsetning til det fulle salsvederlaget som i dag, eller ei ordning der avgiftspliktig vidareforhandlar blir gitt frådragsrett for ei fiktiv inngåande meirverdiavgift på sine kjøp.
Finansdepartementet fann i høyringsnotatet at ei ordning der avgiftspliktige vidareforhandlarar reknar meirverdiavgifta av avansen, er det beste alternativet for ei særordning.
Høyringsinstansane er einige med departementet i at det bør innførast særlege reglar på dette området. Høyringsinstansane meiner i hovudsak og at avansesystemet er å føretrekkje framfor ei ordning med frådragsrett for ei fiktiv avgift. Høyringsinstansane viser likevel til at ordninga er komplisert og derfor kan bli vanskeleg å praktisere. Dette gjeld særleg punktet om samla terminvis utrekningsgrunnlag.
Departementet legg vekt på at avansesystemet synest å innebere mindre risiko for at avgift ikkje blir innbetalt, og synest også kontrollmessig lettare å handtere enn ei ordning med frådragsrett for ei fiktiv avgift. Departementet legg vidare vekt på at medlemslanda i EU etter lang tids vurdering og drøfting har valt eit avansesystem som felles løysing på bruktomsetningsproblema og at dette systemet no er etablert i medlemslanda.
Departementet finn på denne bakgrunn å ville gjere framlegg om at avgiftspliktige vidareforhandlarar kan nytte avansen som grunnlag for utrekninga av avgifta ved omsetning av brukte varer m.v.
Sjølv om det etter departementet si oppfatning er gode grunnar for å innføre ei særordning for brukte varer m.v., ser departementet at dette vil kunne komplisere avgiftsoppgjeret for forhandlarane. Avansesystemet er avgiftsteknisk komplisert og set store krav til registrering og rekneskapsføring. Særleg gjeld dette for dei verksemdene som nyttar samla terminvis utrekningsgrunnlag.
Departementet finn likevel ikkje at reglane etter framlegget er så kompliserte at dei av denne grunn ikkje bør innførast. Departementet viser og til at ordninga etter framlegget er frivillig. Vidareforhandlaren kan i kvart enkelt tilfelle velje å nytte dei ordinære reglane for utrekning av avgifta.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at avgiftspliktige videreforhandlere av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, etter gjeldende regler skal betale merverdiavgift av hele salgsvederlaget. Ordningen fører i en viss utstrekning til at det betales dobbel avgift og at det oppstår kumulative avgiftseffekter. Dette bryter med prinsippet om at merverdiavgiften skal belastes det endelige forbruket og altså betales av sluttbrukeren, som ikke har fradragsrett for avgiften. Det er derfor på tide å endre reglene for beregning av merverdiavgift for handel med brukte varer m.v. Flertallet er derfor enig i at det snarest bør innføres særregler på dette området.
Flertallet slutter seg til forslaget i proposisjonen om at avansen blir avgiftsgrunnlag, idet avansesystemet synes å være mer hensiktsmessig enn en ordning med fradragsrett for en beregnet avgift (fiktiv avgift) som kunne være et alternativ.
Flertallet har merket seg påpekningen fra såvel departementet som flere høringsinstanser om at ordningen kan være komplisert og noe vanskelig å praktisere, særlig for de som må benytte samlet terminvise utregningsgrunnlag. Flertallet mener likevel at fordelene med å innføre en ny ordning langt vil overstige ulempene, og viser dessuten til at det er en frivillig sak om den aktuelle næringsdrivende vil benytte seg av de nye reglene eller om vedkommende vil fortsette med nåværende ordning.
Flertallet finner den foreslåtte ordningen uhensiktsmessig for omsetning av frimerker, sedler og mynter, og vil gå imot at slik handel skal omfattes av avansesystemet, jf. merknad under pkt. 7.4.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at avgifter er en betydelig inntektskilde for staten. Samtidig som en ser på inntektssida, må en også huske på at politiske avgjørelser om hvem som skal betale avgift og hvilke varer som skal avgiftbelegges, har økonomiske fordelingsvirkninger. I tillegg er det viktig at beregningsgrunnlag er klarest mulig og at satsene føles rettferdige.
Merverdiavgifta er i seg sjøl et usosialt system for å kreve inn skatt og avgift, som f.eks. resulterer i at de fattigste må betale 23 % skatt av praktisk talt hele den inntekta de har. Rød Valgallianse er uenig i dette systemet, men går imot de fleste forslag i denne innstillinga fordi disse endringene øker de sosiale skjevhetene.
I vårt samfunn beskrives og oppleves dobbelt beskatning som urettferdig. Men fra lovgivers side brukes uttrykket dobbelt beskatning på en slik måte at det skjuler sosial og klassemessig forskjellsbehandling og urettferdighet. Selv om motstand mot dobbel beskatning for så vidt skulle være et greit prinsipp, brukes uttrykket etter dette medlems syn slik at teknikken ved økonomiske virkemidler får overskygge de politiske virkningene. Dette medlem synes innstillinga fra departementet er mer rettet inn mot teknikk enn politikk. Dette medlem synes også at merverdiavgiftssystemet burde gjennomgås samlet - jf. vedtaket om økninga av merverdiavgift på melkeproduktene i fjor.
Dette medlem mener at de fleste forslagene om avgiftsfritak eller avgiftslettelser i denne innstillinga i hovedsak gjelder kapitalvarer. Regneeksemplene som gjelder fritidsbåter og malerier synliggjør dette. Dette medlem anser det ikke som noe stort, sosialt problem om slike varer blir utsatt for såkalt « dobbeltbeskatning » ved at det beregnes avgift hver gang gjenstanden omsettes. Dette medlem mener at det som er viktig, er at forbruksvarer som alle må ha, enten bør være fritatt for avgift eller ha en lavere avgiftssats enn slike varer som vi enten ikke trenger eller som har preg av luksus. For dette medlem er dette et langt viktigere spørsmål enn den påståtte « dobbeltbeskatning » ved bruktsalg. Dette medlem ønsker derfor ikke å bidra til avgiftslettelser i denne delen av markedet, og vil gå imot de lovendringene som gjelder slike avgiftslettelser.
Dette medlem vil gå imot endringene som er foreslått under punktene 3, 4, 5, 7.4, 7.5, 8, 9, 10, 11, 12.1, 12.2, 12.4, 12.5, 12.6, 12.7, 12.8.
Samandrag
Departementet finn at fordelane med å føre saman dei særlege reglane for brukte varer m.v., er større enn ulempene, og gjer framlegg om at dei særlege reglane for brukte varer m.v. blir ført saman i eit nytt kapittel; XVIa om brukte varer m.v.
Dei høyringsinstansane som har uttalt seg om dette spørsmålet er einige i at dei særlege reglane blir tekne inn i meirverdiavgiftslova i eit eige kapittel.
Departementet viser til at dei særlege reglane for brukte varer m.v. etter framlegget skal plasserast i eit nytt kapittel, og ikkje inngå som ein del av eksisterande kapittel XVI.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at de særlige reglene for handel med brukte varer m.v. bør samles i et eget kapittel i merverdiavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at departementet foreslår at særreglene samles i nytt kapittel XVIa, § 66a, § 66b og § 66c, mens enkelte høringsinstanser har argumentert med at det i forhold til lovens systematikk ville være mer naturlig å innføre et nytt kapittel IVa med § 17a, § 17b og § 17c, eller alternativt nytt kapittel Va med § 20a, § 20b og § 20c.
Disse medlemmer viser til at merverdiavgiftslovens kapittel XVI omhandler innførsel, kapittel IV omhandler avgiftspliktig omsetning m.v., mens kapittel V omhandler grunnlaget for beregning av avgiften. Disse medlemmer viser til at den viktigste endringen i de nye særreglene vil være måten å fastsette avgiftsgrunnlaget på, nemlig ved hjelp av avansesystemet. Disse medlemmer viser dessuten til at § 20 er « ledig », idet den gamle § 20 ble opphevet ved lov av 20. desember 1991 nr. 91. Disse medlemmer mener derfor at de nye særreglene bør plasseres i et nytt kapittel Va i § 20a, § 20b og § 20 c. Disse medlemmer viser til merknader under pkt. 5 nedenfor hvor disse medlemmer foreslår å gjøre importavgiften fradragsberettiget for videreforhandlere. Dette får konsevenser for de foreslåtte § 20a og § 20b. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter angis særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget i § 20b.
Nytt kapittel Va om brukte varer m.v.
Ny § 20a skal lyde:
Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.
Avgiftspliktige videreforhandlere som innkjøper m.v. varer som nevnt i første ledd, kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i dette kapittel.
Det er en forutsetning for å anvende reglene i dette kapittel at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varer m.v. fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument.
Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i dette kapittel ved videresalget av varene.
Ny § 20b skal lyde:
Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 20a første ledd er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 62 første ledd.
Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg, med unntak av sjette ledd siste punktum.
Når avgiften beregnes etter reglene i dette kapittel skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet.
Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer lovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av sjette ledd.
Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter første ledd, fordi det foreligger et samlet kjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer m.v. ikke for hver enkelt vare, men samlet for hele terminen. Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer m.v. hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.
Ny § 20c skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til lovmessig plassering.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter angis særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget i § 66b.
Nytt kapittel XIVa om brukte varer m.v.
Ny § 66a skal lyde:
Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.
Avgiftspliktige videreforhandlere som innkjøper m.v. varer som nevnt i første ledd, kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i dette kapittel.
Det er en forutsetning for å anvende reglene i dette kapittel at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varer m.v. fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument.
Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i dette kapittel ved videresalget av varene. Avgiftspliktige videreforhandlere har i slike tilfeller ikke fradragsrett for avgift betalt ved innførselen.
Ny § 66b skal lyde:
Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 66a første ledd er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 62 første ledd, med tillegg av avgift betalt ved innførselen.
Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg, med unntak av sjette ledd siste punktum.
Når avgiften beregnes etter reglene i dette kapittel skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet.
Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer lovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av sjette ledd.
Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter første ledd, fordi det foreligger et samlet kjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer m.v. ikke for hver enkelt vare, men samlet for hele terminen. Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer m.v. hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.
Ny § 66c skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse kan ikke se at det er viktige sosiale eller avgiftspolitiske hensyn som tilsier at det skal lages særregler for handel med brukte varer og viser til egen merknad i pkt. 2 i denne innstillinga.
4.1 Avansesystemet - særskild utrekningsgrunnlag
Samandrag
Avansesystemet inneber at avgiftspliktige vidareforhandlarar reknar meirverdiavgifta av avansen i staden for det fulle salsvederlaget. Avansen kjem ein fram til ved å trekkje kjøpspris frå salspris. Sjølve avgifta skal ikkje reknast med i grunnlaget.
Avgifta skal som hovudregel reknast ut for kvar enkelt vare og bli teke med på omsetningsoppgåva som utgåande avgift kvar termin. Dersom innkjøpsprisen overstig salsprisen for same vare, skal differansen mellom innkjøpsprisen og salsprisen ikkje kunne avreknast mot avanse som kjem fram ved sal av andre varer. Ei slik avrekning ville stride mot prinsippet om at det skal reknast avgift av kvar enkelt vare.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen når det gjelder beregningen av avgiftsgrunnlaget.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
4.2 Fastsetjing av utrekningsgrunnlaget på bakgrunn av samla kjøp og sal i den enkelte termin (terminvis avanse)
Samandrag
Det vil ikkje alltid vere mogleg å rekne ut meirverdiavgifta på grunnlag av kjøps- og salsprisen til den enkelte vara. Dette gjeld i tilfelle der vidareforhandlaren gjer eit samla innkjøp, til eksempel av eit dødsbu, der prisen på den enkelte vare ikkje blir ført opp i salsdokumentet. Same forhold vil kunne gjere seg gjeldande der ei enkelt vare inngår i eit vidaresal av fleire varer som blir selte under eitt, til eksempel sal av ei samling frimerke. Departementet gjorde i høyringsnotatet framlegg om at utrekningsgrunnlaget, altså avansen, i desse tilfella kunne fastsetjast på grunnlag av samla kjøp og sal i den enkelte termin, der kjøps- og/eller salsprisen for den enkelte vare ikkje er kjent. Dette inneber at tap på enkelte transaksjonar i slike tilfelle vil kunne bli avrekna mot gevinstar på andre når utrekningsgrunnlaget for meirverdiavgifta skal fastsetjast.
Dersom samla kjøp eller sal utgjer 80 % eller meir av omsetninga i terminen, kan reglane om samla terminvis avanse etter framlegget nyttast og for andre brukte varer m.v., der kjøps- og salsprisen let seg fastsetje.
Det er berre varer der avgifta blir rekna ut etter avansesystemet ein skal ta omsyn til ved vurderinga av om samla kjøp eller sal utgjer den hovudsaklege del av omsetninga. Vidare er det (den positive) avansen for enkeltgjenstandar som skal reknast med i det samla terminvise utrekningsgrunnlaget.
Departementet er einig i at reglane om samla terminvis utrekningsgrunnlag vil vere ein kompliserande faktor ved avansesystemet. Dette gjeld særleg reglane om at dersom samla kjøp eller sal utgjer den hovudsaklege del av omsetninga i terminen, kan reglane om samla terminvis avanse og nyttast for varer der kjøps- og salsprisen let seg fastsetje. Det er og grunn til å tru at desse reglane vil kunne skape vanskar når det gjeld den praktiske rekneskapsføringa.
Departementet finn likevel at avansesystemet bør innehalde reglar om samla terminvis utrekningsgrunnlag. Mange vidareforhandlarar ville i liten grad kunne nytte avansesystemet utan slike reglar. Dette gjeld forhandlarar som for ein stor del gjer samla kjøp og sal. For at desse vidareforhandlarane skal kunne halde seg til berre ei særordning for utrekning av meirverdiavgift ved omsetning av brukte varer m.v., er det etter framlegget i ei viss utstrekning mogleg å nytte reglane om samla terminvis utrekningsgrunnlag for andre brukte varer m.v. der kjøps- og salspris er kjent.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen om fastsettelse av terminvis avanse som avgiftsgrunnlag. De aktuelle reglene kan bli noe vanskelig å praktisere. Flertallet forutsetter derfor at det i forskrift fastsettes detaljerte regler for hvordan den næringsdrivende skal innrette seg med hensyn til bokføring og registrering av varene.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
4.3 Kven kan nytte avansesystemet
Samandrag
Det er berre avgiftspliktige vidareforhandlarar som etter framlegget kan nytte avansesystemet. « Avgiftspliktig vidareforhandlar » er etter lovframlegget definert som verksemd som med tanke på vidaresal innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekt eller antikvitetar. Det er ikkje noko krav om at sal av brukte varer m.v. er hovudverksemda til vidareforhandlaren. Mange vidareforhandlarar vil i tillegg drive anna verksemd, til eksempel sal av nye varer. « Vidaresal » omfattar og avgiftspliktig omsetning ved kommisjon, herunder auksjon, jf. meirverdiavgiftslova § 10 første ledd.
Uttrykket « innkjøper m.v. » er frå departementet si side meint å inkludere også det forhold at vidareforhandlaren kan nytte avansesystemet når den avgiftspliktige omsetninga skjer ved kommisjon, herunder auksjon. Det vil i desse tilfella ikkje vere riktig å hevde at kommisjonær/auksjonarius kjøper varene. Vidare er uttrykket meint å omfatte det forhold at vidareforhandlaren kan nytte avansesystemet der vederlaget for varene er noko anna enn vanlege betalingsmiddel (bytehandel).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen om hvem som skal kunne benytte avansesystemet.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
4.4 Vilkår for å kunne nytte avansesystemet
Samandrag
For at ein vidareforhandlar skal kunne nytte avansesystemet er det eit vilkår at vara er kjøpt frå ein seljar som ikkje skal krevje opp meirverdiavgift ved salet av dei brukte varene m.v. til vidareforhandlaren (pkt. 1, 2 og 4 nedanfor) eller som ikkje skal føre meirverdiavgiftsbeløp på salsdokumentet (pkt. 3 nedanfor). Det er og eit vilkår at seljaren ikkje har hatt rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift då han skaffa varene. Vidareforhandlarar vil dermed ha rett til å nytte avansesystemet ved kjøp av brukte varer m.v. frå følgjande subjekt:
| 2. |
Ikkje-avgiftspliktige næringsdrivande eller offentlege institusjonar. |
| 3. |
Andre avgiftspliktige vidareforhandlarar. |
| 4. |
Avgiftspliktige næringsdrivande med avskoren frådragsrett (meirverdiavgiftslova § 14 og § 22). |
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i de vilkår for å kunne benytte avansesystemet som er trukket opp i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
4.5 Avgifta skal ikkje førast i fakturaen - ordninga med avansen som utrekningsgrunnlag er frivillig
Samandrag
Når avgifta blir rekna ut etter avansesystemet, skal avgifta etter framlegget ikkje førast på fakturaen. Dette for å hindre at slik meirverdiavgift skal kunne trekkjast frå i neste ledd dersom kjøparen er ein registrert næringsdrivande. Vidareforhandlarar kan derfor alltid velje å rekne ut avgifta etter dei alminnelege reglane, der heile vederlaget er utrekningsgrunnlag. Dette vil forhandlaren truleg gjere dersom det er ein registrert avgiftspliktig som er kjøpar. Kjøparen har i desse tilfella frådragsrett for inngåande meirverdiavgift og får løfta av meirverdiavgifta på vanleg måte.
Etter departementet si vurdering er det ikkje ønskjeleg å nekte vidareforhandlarar valfridom når det gjeld kva for grunnlag som skal nyttast ved utrekninga av avgifta i det enkelte tilfellet. Framlegget om valfridom vil leggje forholda betre til rette for å hindre dobbel avgiftsbelastning og kumulativ avgiftseffekt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen om en valgfrihet mellom enten å benytte avansesystemet, og da ikke føre merverdiavgiften i fakturaen, eller å benytte vanlig merverdiavgiftsberegning av hele salgsvederlaget, og da med angivelse av avgiftsbeløpet i fakturaen.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
4.6 Kva for varer er omfatta av avansesystemet
Samandrag
Etter framlegget er det berre ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar at vidareforhandlarar har rett til å nytte avansesystemet.
Når ein skal definere omgrepet « brukte varer » i denne samanheng bør ein ikkje leggje avgjerande vekt på om vara er brukt eller ikkje.
Den nærmare definisjonen av brukte varer vil etter framlegget bli teke inn i forskrift.
Den harmoniserte tolltariff har presise definisjonar av omgrepa « kunstverk, samleobjekt og antikvitetar ». Den nærmare avgrensinga av kva for kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som gir rett til å nytte avansesystemet bør derfor byggje på tolltariffen, og bli teke inn i forskrift. Både kunstverk, samleobjekt og antikvitetar vil ofte falle inn under definisjonen av brukte varer, men treng ikkje alltid gjere det. Presiseringa av at denne typen varer og skal vere omfatta av ordninga kan derfor vere viktig i enkelte samanhengar.
Departementet vil i samband med det ovanfor nemnte forskriftsarbeidet leggje vekt på dei val andre land har gjort på dette området. Departementet går ut frå at eventuelle materielle endringar i forhold til gjeldande rett vil vere marginale.
Definisjonen av kunstverk bør etter departementet si meining vere den same anten det gjeld kunstverk etter § 5 første ledd nr. 1 bokstav a, ny § 66a, jf. ny § 66c, § 62 nytt andre ledd og § 63 andre ledd, jf. nytt tredje ledd.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen om hvilke varer som skal omfattes av avansesystemet. Som nevnt i merknaden under pkt. 2, går flertallet imot departementets forslag om at frimerker, sedler og mynter skal omfattes av de nye særreglene, jf. merknad under pkt. 7.4.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
Samandrag
I høyringsnotatet blei det ikkje gjort framlegg om endringar i gjeldande regelverk om innførsel og utførsel av brukte varer m.v.
Innførsel
Finansdepartementet ser at framlegget i høyringsnotatet på dette punktet kan verke uheldig ved at importerte varer vil kunne bli dyrare enn varer omsett innanlands etter avansesystemet. Departementet har etter ei fornya vurdering komme til at framlegget i høyringsnotatet bør endrast på dette punktet. Sjølv om det vil innebere ei ytterlegare forvansking av avansesystemet, finn departementet at det i Noreg bør innførast tilsvarande særreglar som gjeld innan EU ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar frå tredjeland. Særreglane bør avgrensast på same måten som i regelverket som gjeld innan EU.
Departementet gjer såleis framlegg om at vidareforhandlarar skal kunne nytte avansesystemet ved vidare sal av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som dei sjølv har importert. Det er i desse tilfella ein føresetnad at det ikkje blir gjort frådrag for innførselsmeirverdiavgifta. Departementet gjer vidare framlegg om at det blir innført reglar om lågare grunnlag for utrekning av innførselsmeirverdiavgifta for kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Nærmare reglar om avgiftsutrekninga ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar vil bli fastsett i forskrift. Reglane vil og gjelde for privatpersonar sin innførsel av kunstverk m.v. Ved innførsel av andre brukte varer, vil dei ordinære reglane om full innførselsmeirverdiavgift på grunnlag av tollverdien av vara gjelde.
Avansen ved vidareforhandlaren sitt sal av kunstverk m.v. som ho/han sjølv har importert, blir forskjellen mellom vara sin innkjøpspris ved innførselen og salsprisen. Innkjøpsprisen i innførselstilfella vil vere grunnlaget for utrekninga av innførselsmerverdiavgifta etter dei ordinære reglane basert på tollverdi, med tillegg av merverdiavgifta betalt ved innførselen, utrekna etter eit lågare grunnlag.
Utførsel
Etter framlegget i høyringsnotatet skal dei alminnelege reglane med fakturering utan avgift gjelde for vidareforhandlarane sin eksport av brukte varer m.v. til utlandet.
Ved samla terminvis avanseoppgjer som nemnt ovanfor, vil det vere rekneskapsmessig umogleg å skilje mellom varer som blir selte i Noreg og til utlandet. Dersom ein vidareforhandlar kjøper ei frimerkesamling, og eksporterer eit enkelt frimerke, må også frimerket som blir eksportert inngå i avansen dersom reglane om samla terminvis avanse blir nytta.
Departementet viser til at slike vidareforhandlarar som har mykje eksport vil kunne velje å rekne ut avgifta etter dei alminnelege reglane.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 62.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen legger stor vekt på at det nye avansesystemet skal kunne benyttes av flest mulig av dem som videreforhandler brukte varer m.v. Ifølge opplysninger fra bransjehold utgjør import en betydelig andel av det som omsettes av de aktuelle varene i Norge. Disse medlemmer mener at departementets forslag i høringsnotatet om en avgift ved innførsel av de aktuelle vareslag ville redusert muligheten for maksimal bruk av avansesystemet. Det ville også kunne medført kontrollproblemer. Det er derfor et skritt i riktig retning når departementet nå i proposisjonen har justert sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen legges opp til at videreforhandler skal kunne benytte avansesystemet ved videresalg av kunstverk, samleobjekter og antikviteter de selv har importert. Forutsetningen er at det ikke gjøres fradrag for den foreslåtte innførselsmerverdiavgiften. For å redusere avgiften skal det i forskrift gis regler for å fastsette et redusert avgiftsgrunnlag.
Disse medlemmer viser til at inngående merverdiavgift generelt er fradragsberettiget også ved innførsel. Den foreslåtte regelen vil dermed bli en særordning for importert kunst, samleobjekter og antikviteter. Disse medlemmer viser dessuten til at selv en slik redusert merverdiavgift vil virke fordyrende på importerte varer, så lenge avgiften ikke er fradragsberettiget. Man får dermed ikke full nøytralitet mellom salg av varer som videreforhandleren kjøper i utlandet og varer som han kjøper i Norge.
Disse medlemmer ønsker ikke å bidra til diskriminering av importerte kunstverk, samleobjekter og antikviteter, og går derfor imot en ordning med ikke fradragsberettiget avgift ved innførsel av slike varer. Disse medlemmer mener at dette mest hensiktsmessig kan oppnås ved at betalt avgift ved innførsel blir fradragsberettiget for videreforhandlere av kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Disse medlemmer fremmer forslag om endring i § 20a og § 20b i samsvar med dette, jf. pkt. 3 foran.
Disse medlemmer finner det naturlig at private belastes importavgift i samsvar med departementets forslag. Disse medlemmer forutsetter at grunnlaget for importavgiften fastsettes slik at avgiften tilsvarer avansemomsen på tilsvarende varer omsatt i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag til avgiftsregler for innførsel og utførsel av brukte varer, jf. for øvrig merknad under pkt. 3.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse antar den nye lovbestemmelsen i § 62, nytt andre ledd, i stor grad kommer til å bety avgiftsfritak for import av investeringsobjekter som er i en slik prisklasse at de er forbeholdt den rike delen av befolkninga. Dette medlem konstaterer ellers med en viss forundring at det er så bred politisk oppslutning om det avgiftspolitiske målet som komiteens flertall har formulert, nemlig å sikre « full nøytralitet mellom salg av importerte varer og salg av varer kjøpt i Norge ». Dette medlem mener ikke det er et mål i seg selv å fjerne avgifter som gjør norske varer billigere enn utenlandske varer.
Samandrag
Ei registrert auksjonsverksemd vil etter framlegget vere omfatta av definisjonen av vidareforhandlar. Ei auksjonsverksemd som sel varer på oppdrag frå privatpersonar og verksemder utan frådragsrett, vil kunne nytte avansen som grunnlag for utrekning av avgifta.
Finansdepartementet arbeider for tida med ein eigen lovproposisjon om endring av meirverdiavgiftsreglane om den omsetning som finn stad i samband med panthavar si overtaking av pant, omsetning av abandonerte varer og ved tvangsdekning i lausøyre. Spørsmålet om meirverdiavgift på varer omsett på tvangsauksjon vil bli vurdert nærmare i samband med dette arbeidet.
Komiteens merknader
Komiteenhar ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.
7.1 Omsetning av brukte kjøretøy - meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 10
Samandrag
Registreringspliktige næringsdrivande er etter meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 10 fritatt frå plikta til å svare utgåande avgift ved omsetning av kjøretøy som har vore registrerte i motorvognregisteret, og som er omfatta av plikta til å betale omregistreringsavgift ved eigarskifte.
Finansdepartementet finn ikkje å ville gjere framlegg om endringar i denne ordninga. Departementet legg vekt på at ordninga ut frå omsynet til konkurransenøytraliteten fungerer tilfredsstillande. Ein legg og vekt på at ordninga er vel kjent og innarbeidd i bransjen og hos kjøparane. Framlegget inneber at registreringspliktige næringsdrivande ved omsetning av brukte kjøretøy framleis vil vere fritatt frå plikta til å svare utgåande meirverdiavgift. Det skal såleis ikkje betalast meirverdiavgift av avansen ved slik omsetning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets vurdering og er enig i at gjeldende ordning for omsetning av brukte kjøretøyer bør videreføres.
7.2 Omsetning og innførsel frå opphavsmannen av eigne originale kunstverk - meirverdiavgiftslova § 5 første ledd nr. 1 bokstav a og § 63 andre ledd
Samandrag
Omsetning frå opphavsmannen av eigne originale kunstverk er etter meirverdiavgiftslova § 5 første ledd nr. 1 bokstav a utanfor det avgiftspliktige området. Det same gjeld for omsetning ved mellommann i opphavsmannen sitt namn. Kunstnaren har såleis ikkje frådragsrett for inngåande meirverdiavgift på sine kjøp og skal heller ikkje svare utgåande meirverdiavgift av sine sal. Det skal ikkje betalast meirverdiavgift ved innførsel av kunstnaren sine eigne kunstverk, jf. meirverdiavgiftslova § 63 andre ledd.
Det blei i høyringsnotatet ikkje gjort framlegg om å oppheva unntaket i meirverdiavgiftslova for kunstnarane sin omsetning av eigne kunstverk.
Det har i høyringsrunden ikkje komme fram innvendingar mot departementet sitt standpunkt om å behalde unntaket i lova. Departementet vil derfor i dette framlegget ikkje oppheva avgiftsunntaket for kunstnaren sin omsetning av eigne kunstverk.
Definisjonen av omgrepet « kunstverk » er i dag teke inn i meirverdiavgiftslova ved at det er vist til tolltariffen. Etter departementet si oppfatning bør den nærmare definisjonen av kunstverk i staden bli teke inn i forskrift.
Komiteens merknader
Komiteener enig med departementet i at avgiftsunntaket for kunstneres omsetning av eget kunstverk opprettholdes. Komiteen slutter seg også til at definisjonen av begrepet « kunstverk » tas ut av loven og føres inn i forskrift.
Komiteenviser til at begrepet « kunstverk » kan være vanskelig å definere. Komiteen har merket seg at det tidvis er blitt reist spørsmål om likebehandling av f.eks. rosemaling, brukskunst o.l. med andre kunstverk som malerier og billedvev.
Komiteenber departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet vurdere grensedragningen mellom forskjellige kunstneriske uttrykksformer i relasjon til begrepet « kunstverk ».
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 5 første ledd nr. 1 bokstav a og § 63 andre ledd.
7.3 Bør vidareforhandlarar som skaffar kunstverk frå kunstnaren kunne nytte avansesystemet?
Samandrag
Gjennom reglane om utrekning av avgift på grunnlag av avansen ved omsetning av brukte varer, kunstverk m.v., oppnår ein at ei vare som er belasta med full meirverdiavgift ein gong, og som i næringsverksemd blir omsett på ny, ikkje skal bli belasta med meirverdiavgift av meir enn avansen ved vidaresalet. Om avgiftspliktige vidareforhandlarar kunne skaffe seg kunstverk som er omfatta av unntaket frå meirverdiavgiftsområdet direkte frå kunstnaren, kan det hevdast at det ikkje er noko behov for å la vidareforhandlarane rekne avgift av berre avansen. Dette fordi det ikkje har oppstått noko full endeleg meirverdiavgiftsbelastning. Det har likevel oppstått ei endeleg belastning av meirverdiavgift for kunstnaren sine innsatsfaktorar, sjølv om desse kan vere små. Det vil dessutan vere meir lønsamt for forbrukaren å kjøpe kunstverket av kunstnaren sjølv, enn å kjøpe det av ein forhandlar dersom forhandlaren måtte krevje opp full avgift. På denne måten kan meirverdiavgiftsreglane påverke omsetningsforma.
Blant anna på denne bakgrunn finn departementet at vidareforhandlarar bør kunne nytte avansesystemet og når dei skaffar kunstverk frå kunstnaren eller mellommann som nemnt i § 5 første ledd nr. 1 bokstav a.
Komiteens merknader
Komiteenviser til sin behandling av Dok.nr.8:11 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.131 (1995-1996). Komiteen er enig i at videreforhandlere bør kunne benytte avansesystemet også når de omsetter kunstverk anskaffet fra kunstneren selv eller en mellommann som nevnt i § 5 første ledd nr. 1 bokstav a.
7.4 Omsetning og innførsel av samleobjekt - meirverdiavgiftslova § 5 første ledd nr. 6 og § 63 første ledd
Samandrag
Etter gjeldande reglar skal det ikkje reknast meirverdiavgift ved omsetning og innførsel av frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt. Dette gjeld likevel ikkje dersom desse varene blir selte som pakker, sett o.l. som er spesielt mynta på butikksal, jf. meirverdiavgiftslova § 5 første ledd nr. 6. Sal av slike pakker, sett o.l. er såleis avgiftspliktig. Etter meirverdiavgiftslova § 63 første ledd gjeld reglane tilsvarande ved innførsel.
Finansdepartementet gjorde i høyringsnotatet framlegg om å oppheva avgiftsunntaket for frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt, slik at desse varene blir avgiftspliktige på lik linje med andre samleobjekt. Også postverket si omsetning av frimerke som skal tene som samleobjekt vil då bli avgiftspliktig. Registrerte vidareforhandlarar vil då få frådragsrett for inngåande avgift på varer og tenester som dei skaffar til bruk i denne verksemda. Dette er ein rett dei ikkje har etter gjeldande reglar. Frimerke til bruk som frankeringsmiddel og setlar og myntar til bruk som gyldige betalingsmiddel, vil etter framlegget framleis vere utanfor det avgiftspliktige området. Det blei gjort framlegg om at regel om dette blei teke inn i meirverdiavgiftslova § 5 nr. 6.
Det blei i høyringsnotatet vist til at regelen i meirverdiavgifslova § 5 første ledd nr. 6 ikkje har vore enkel å praktisere. Det har særleg oppstått problem når det gjeld avgrensinga mellom avgiftsfritt sal av frimerke, setlar og myntar, og avgiftspliktig sal av dei same varene i pakker, sett o.l. Dette skiljet blei innført etter mønster frå Sverige. Skiljet er nå oppheva i Sverige som følgje av Sverige sitt medlemskap i EU. Innan EU er all omsetning av frimerke, setlar og myntar til samleformål avgiftspliktig. Vidareforhandlarar kan nytte avansesystemet ved omsetning av desse samleobjekta.
Frimerke- og myntbransjen går i høyringsrunden imot ei oppheving av gjeldande avgiftsunntak for frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt. Det blir vist til at endringa av lova i 1983 har verka etter siktemålet. Den registrerte handelen med frimerke, setlar og myntar har auka etter at unntaket blei innført. Avgiftsunntaket har etter frimerke- og myntbransjen si meining og gjort det mogleg å kjøpe tilbake « kulturskattar » som har vore i utanlandsk eige.
På bakgrunn av høyringsfråsegnene har departementet vurdert spørsmålet om oppheving av avgiftsunntaket for frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt på nytt. Departementet har komme til at ein ikkje vil endre framlegget på dette punktet.
Departementet viser til at unntak frå den generelle avgiftsplikta i utgangspunktet er uheldig blant anna fordi det skapar vridingar i økonomien. Meirverdiavgifta er meint å vere ein generell forbruksskatt. Unntak bør ikkje gjerast utan at særskilde omsyn tilseier det.
I si fornya vurdering legg departementet vekt på at innføring av eit nytt regime for omsetning av brukte varer m.v. vil gjere at den økonomiske forskjellen mellom avgiftsplikt og unntak vil bli mindre enn det var tale om i 1983. Avansesystemet vil såleis redusere forskjellen mellom privat ikkje- avgiftspliktig omsetning og avgiftspliktig omsetning frå registrerte forhandlarar samanlikna med gjeldande system. Som følgje av at frimerke, setlar og myntar blir avgiftspliktige, vil registrerte forhandlarar få frådragsrett for inngåande avgift på varer og tenester dei skaffar til bruk i denne verksemda. Departementet sitt framlegg om å innføre særlege reglar ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar gjer at avansesystemet og kan nyttast av forhandlarar som gjer innkjøp frå utlandet.
Departementet viser og til at kjøparar av samleobjekt av høg verdi vil ha ein ekstra tryggleik i investeringa ved å kjøpe frå velrenommerte forhandlarar framfor å kjøpe på den private marknaden.
Departementet legg vidare vekt på at framlegget vil føre til at frimerke, setlar og myntar blir behandla avgiftsmessig likt med andre samleobjekt, og at frimerke, setlar og myntar blir behandla avgiftsmessig likt i Noreg som i våre naboland Sverige og Danmark, og i dei andre EU-landa.
Det har i høyringsrunden blitt hevda at framlegget om å oppheva unntaket for frimerke, setlar og myntar vil medføre kontrollproblem ved innførsel av desse varene. Departementet ser at det vil kunne by på vanskar å føre kontroll med at frimerke, setlar og myntar verkeleg blir fortolla. Departementet viser til at dette er eit generelt problem ved innførsel av små gjenstandar som eksempelvis edelsteinar, smykke og klokker. Sjølvdeklareringsprinsippet som meirverdiavgiftssystemet byggjer på, set likevel klare krav til varemottakar om at vara skal fortollast utan omsyn til om den er til bruk i næringsverksemd eller ikkje.
Det har og blitt peika på at vanskane med å fastsetje den reelle omsetningsverdien, gjer moglegheitene for å operere med fiktive fakturaer spesielt store for frimerke, setlar og myntar. Departementet viser til at bruk av fiktive fakturaer vil kunne vere eit problem og ved innførsel av andre små gjenstandar som edelsteinar, smykke m.v. Departementet kan ikkje sjå at faren for bruk av fiktive fakturaer er større ved innførsel av frimerke, setlar og myntar enn andre små gjenstandar som nemnt.
Etter departementet sitt syn er dei kontrollproblema som det er vist til ved innførsel av frimerke, setlar og myntar ikkje av ein slik art at desse varene av den grunn ikkje bør vere avgiftspliktige.
Etter meirverdiavgiftslova § 2 siste ledd er setlar, myntar og frimerke varer i meirverdiavgiftslova sin forstand berre når dei skal tene som samleobjekt. Dette inneber at omsetning av frimerke til bruk som frankeringsmiddel, og setlar og myntar til bruk som gyldige betalingsmiddel ikkje er omfatta av meirverdiavgiftslova.
Fleire høyringsinstansar har peika på at regelen i meirverdiavgiftslova § 2, gjer det unødvendig å innta ein særskild regel om at frimerke til bruk som frankeringsmiddel og setlar og myntar til bruk som gyldige betalingsmiddel, ikkje er omfatta av meirverdiavgiftslova, slik det blei gjort framlegg om i høyringsnotatet. Departementet sluttar seg til denne vurderinga.
Departementet er vidare av den oppfatning at forskrift fastsett av Finansdepartementet den 8.oktober 1984 om avgrensing av merverdiavgiftunntaket for frimerker, setlar og myntar bør opphevast.
Departementet kan i dag ikkje sjå nokon grunn til å særbehandla gullmyntar prega etter 1.januar 1967, jf. § 2 i forskrifta.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 63 tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, kan ikke slutte seg til departementets forslag om at frimerker, sedler og mynter som samleobjekter skal omfattes av de nye særreglene, jf. merknader under pkt. 2, 4.6 og 5.
Flertallet viser til at Stortinget i 1983 innførte unntak for merverdiavgift ved omsetning av frimerker, sedler og mynter som samleobjekt. I Ot.prp. nr. 43 (1982-1983) og i Innst.O.nr.68 (1982- 83) er det gitt omfattende begrunnelser for et slikt unntak. Flertallet viser til at unntaket har svart til hensikten. Det har bl.a. ført til at langt mer av omsetningen av frimerker, sedler og mynter er kommet over i ordnede former og at mye av den tidligere « svarte handelen » med slike samleobjekter synes å ha opphørt. Flertallet er klar over at innføringen av avansesystemet ville kunne gjøre de økonomiske forskjellene mellom avgiftspliktig - og avgiftsfri omsetning mindre nå enn det var tale om i 1983. Flertallet mener likevel at forskjellen (23% av avansen) ville være nok til at omsetningen av de aktuelle samleobjektene igjen ville kunne bli organisert med sikte på å unngå avgift slik situasjonen var før 1983 og med de kontrollproblemer det ville medføre. I så fall vil også skatteinntektene falle bort. Flertallet mener dessuten at det store antall frimerker, sedler og mynter, ofte med liten verdi på det enkelte objekt, ville gjøre det urimelig arbeidskrevende å tilpasse omsetningen til avansesystemet. Praktiske hensyn tilsier derfor at unntaket fra 1983 videreføres for frimerker, sedler og mynter som samleobjekt.
Flertallet går imot Regjeringens forslag til endring av § 63 første ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, har videre merket seg opplysningene om den nye felles ordningen innen EU, iverksatt i henhold til Rdir 94/5/EF . Departementet argumenterer med at Norge bør innføre de samme avgiftsregler for omsetning av frimerker, sedler og mynter som våre naboland Sverige og Danmark. Flertallet viser til at Sverige hadde innført avgiftsfrihet på omsetning av frimerker før Norge gjorde det samme i 1983. Faktisk tjente den svenske ordningen som en slags modell for den omleggingen Stortinget vedtok i 1983, og som i tillegg til frimerker også kom til å omfatte sedler og mynter. At Sverige på grunn av sitt EU-medlemskap er blitt tvunget til å oppheve sin ordning med avgiftsfri omsetning, er etter flertallets oppfatning ingen begrunnelse for at Norge bør gjøre det samme. Norge er ikke forpliktet av EØS-avtalen til å følge EU på dette området. Den handlefriheten Norge har som ikke-EU-medlem bør vi benytte til å beholde en ordning som har vist seg å virke fullt ut etter sin hensikt og som ikke har påviselig uheldige sider.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at fordelene ved dagens avgiftsfritak for omsetning av frimerker, sedler og mynter som samleobjekter er langt større enn de mulige ulemper som ville følge av ikke å innlemme også disse aktuelle samleobjektene i særreglene som nå innføres for brukte varer m.v. Disse medlemmer mener at departementets forslag ville ha få fordeler, men store ulemper ved at omsetningen av de aktuelle samleobjektene i stor utstrekning igjen ville bli ført over i ukontrollerbare kanaler. Disse medlemmer vil derfor beholde dagens ordning.
Disse medlemmer har merket seg at en av departementets begrunnelser for forslaget om å oppheve avgiftsfritaket for frimerker, sedler og mynter er de problemer som angivelig er oppstått som følge av forskjellige avgiftsregler for salg av slike samleobjekt enkeltvis (avgiftsfritt) og salg av de samme objektene i pakker eller sett (avgiftspliktig). Fra bransjehold bestrides det at dette er noe problem, idet det hevdes at « skillet er meget enkelt å håndheve ».
Disse medlemmer finner det sannsynlig at det i enkelte tilfeller kan by på problemer å definere om et salg er å anse som enkeltsalg eller pakkesalg. Disse medlemmer finner det dessuten uhensiktsmessig å operere med forskjellige avgiftsregler avhengig av om omsetningen av frimerker, mynter og sedler skjer enkeltvis eller som pakker eller sett. Disse medlemmer går derfor inn for at unntaket fra avgiftsfritaket i § 5 første ledd nr. 6 a og b oppheves. Disse medlemmer går forøvrig imot Regjeringens forslag om å oppheve § 5 første ledd nr. 6 første punktum.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir det gjort følgende endring:
§ 5 første ledd nr. 6 annet punktum oppheves. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å videreføre unntaket for frimerker, sedler og mynter i gjeldende lov. Disse medlemmer peker på at en i forbindelse med innføringen av unntaket for frimerker, sedler og myntet, jf. Ot.prp. nr. 43 (1982-1983), ikke fant at det forelå særskilte hensyn som tilsa avgiftsunntak for frimerker omsatt i pakker, sett o.l. Disse medlemmer understreker betydningen av å ha færrest mulig unntak fra plikten til å betale merverdiavgift. Disse medlemmer kan dessuten ikke se at det har skjedd endringer i omsetningsforholdene m.v. for omhandlede frimerker og mynter som gjør at det i dag foreligger særskilte hensyn som kan begrunne et avgiftsunntak for frimerker og mynter omsatt i pakker, sett o.l.
Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å oppheve § 5 første ledd nr. 6.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har ikke stort engasjement i forhold til hvordan omsetning av frimerkepakkepakker skal avgiftsbelegges, en kan ikke med sin beste vilje se at det er sterke sosiale eller samfunnsmessige grunner til at et slikt vareslag skal være fritatt for avgift. Å oppheve en skatt eller avgift fordi bransjens utøvere har vist både vilje og evne til avgiftsunndragelse, er for dette medlem en noe svak begrunnelse. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir gjort desse endringane:
§ 5 første ledd nr. 6 første punktum blir oppheva.
§ 63 første ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 16 første ledd nr. 6 og 7 og § 17 første ledd nr. 1. Det skal heller ikke betales avgift ved gjeninnførsel av skip, luftfartøyer, oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet, herunder fast driftsutstyr i tilfelle som nevnt i § 17 første ledd nr. 2. »
7.5 Fritak for avgiftsplikt ved omsetning av vare frå den som eig vara til bruk privat eller til andre formål som ikkje har gitt frådragsrett for inngåande avgift - meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 4
Samandrag
Avgiftsfritaket i meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 4 første punktum gjeld omsetning av vare frå den som eig vara til bruk privat eller til andre formål som ikkje har gitt rett til frådrag for inngåande avgift.
Regelen gjeld for det første sal av privat lausøyre av ein kvar slag. Vidare vil regelen omfatte næringsdrivande sine sal av driftsmiddel og andre brukte varer dersom det ikkje har vore mogleg å frådragsføre inngåande avgift då varene blei skaffa.
Avgiftsfritaket gjeld likevel ikkje dersom seljaren omset varer av same slag i si næringsverksemd, jf. § 16 første ledd nr. 4 siste punktum. Denne regelen inneber til eksempel at ein møbelhandlar skal betale avgift dersom han sel sine private gamle møblar.
Dei høyringsinstansane som har uttalt seg om dette spørsmålet meiner at regelen bør opphevast.
Regelen i meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 4 siste punktum skal motverke at den avgiftspliktige unnlet å rekne avgift av avgiftspliktige leveransar, ved å vise til at dei har vore til privat bruk.
Oppheving av regelen i § 16 første ledd nr. 4 siste punktum vil kunne føre til at enkelte vil prøve å kanalisere ein større del av innkjøpa som private innkjøp, for deretter å selje dei utan å rekne avgift av salet, ved å vise til at dei har vore til privat bruk. Det er likevel grunn til å tru at slike tilfelle, der den næringsdrivande samtidig registrerer omsetninga i næringsverksemda, sjeldan finn stad. Når det gjeld sal som finn stad utan registrering i rekneskapen, er dette ei problemstilling som eksisterer og etter gjeldande regelverk. Oppheving av den aktuelle regelen vil derfor neppe føre til ytterlegare fare for at avgift ikkje blir betalt.
Finansdepartementet gjer på denne bakgrunn framlegg om at regelen i meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 4 siste punktum blir oppheva.
Departementet gjer ikkje framlegg om endring av regelen i meirverdiavgiftslova § 16 første ledd nr. 4 første punktum, som fritar næringsdrivande frå å rekne avgift ved sal av driftsmiddel der frådragsretten har vore avskoren då dei blei skaffa. Sal av slike varer frå ordinære avgiftspliktige er ikkje omfatta av avansesystemet, og det er såleis behov for regelen fordi det har oppstått ei endeleg avgiftsbelastning då vara blei skaffa.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å oppheve regelen i merverdiavgiftslovens § 16 første ledd nr. 4 siste punktum, og viser til omtale og begrunnelse i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
7.6 Frådragsrett for fiktiv inngåande meirverdiavgift for samvirkeforetak og forhandlarar av handverks- og husflidsarbeid - meirverdiavgiftslova § 44a
Samandrag
Med heimel i meirverdiavgiftslova § 44a har departementet fastsett forskrifter som i ei viss utstrekning inneber frådragsrett for fiktiv inngåande meirverdiavgift ved kjøp frå ikkje-registrerte seljarar. Etter forskrift fastsett av Finansdepartementet den 12.mars 1970 om avrekning av inngåande avgift for samvirkeforetak m.v., kan samvirkeforetak i visse tilfelle føre opp avgiftsbeløp i avrekningsdokument utan omsyn til om seljaren er registrert i avgiftsmanntallet. Denne fiktive avgifta kan trekkjast frå som inngåande avgift. Same prinsipp gjeld etter forskrift fastsett av Finansdepartementet den 17.oktober 1978 om avrekning av inngåande avgift overfor heimeprodusentar av handverks- og husflidsarbeider.
Samvirkeforetaka og forhandlarane av husflids- og handverksprodukt vil ikkje bli omfatta av avansesystemet av to grunnar;
| - |
for det første fordi dei kan trekkje frå inngåande avgift når dei skaffar varer også frå ikkje-registrerte, |
| - |
for det andre fordi desse varene normalt ikkje vil vere brukte varer, kunstverk, samleobjekt eller antikvitetar. |
Departementet fann i høyringsnotatet at det no ikkje er grunn til å oppheva ordninga med frådragsrett for fiktiv avgift etter § 44a sidan avansesystemet ikkje kan nyttast på dette området.
Dei høyringsinstansane som har uttalt seg om dette spørsmålet sluttar seg til departementet sitt framlegg.
Komiteens merknader
Komiteenhar ingen merknader til at gjeldende ordning etter § 44 a videreføres.
Samandrag
Skattedirektoratet har vurdert behovet for særskilde rekneskaps- og fakturareglar som følgje av departementet sitt framlegg om utrekning av avgifta på grunnlag av avansen ved omsetning av brukte varer m.v. Etter direktoratet si oppfatning er det behov for fleire nye rekneskaps- og fakturareglar.
Det er viktig at det blir fastsett reglar som sikrar at innkjøpsverdien blir dokumentert på ein forsvarleg måte.
Skattedirektoratet meiner vidare at det i forskrift bør setjast krav om at vidareforhandlar skal sjå til at det blir utarbeidd salsdokument også når vara blir skaffa frå ein ikkje- avgiftspliktig næringsdrivande eller frå ein privatperson.
Departementet sitt framlegg inneber at det er avansen av den enkelte vara som skal vere grunnlaget for utrekninga av avgifta. Dette inneber at vidareforhandlaren må halde oversikt over den enkelte vara sin kjøps- og salspris. Skattedirektoratet meiner derfor at det i forskrift fastsett med heimel i meirverdiavgiftslova bør stillast krav om føring av protokoll.
Slik Skattedirektoratet ser det, vil utrekninga av avgifta på grunnlag av avansen av den enkelte vara ikkje medføre behov for oppretting av særskilde konti i rekneskapen.
Skattedirektoratet legg til grunn at regelen om samla terminvis avanse inneber at det må stillast krav om at det blir oppretta eigen hjelpekonto i rekneskapen, eller at det blir ført oversikt på annan måte, der det til ei kvar tid framgår kva for beløp som kan førast over til etterfølgjande termin.
Finansdepartementet har etter meirverdiavgiftslova § 45 kompetanse til å fastsetje nærmare forskrifter om krav til rekneskap og innhald i salsdokument.
Forskrifter som nemnt i dette kapittelet må vere fastsette før endringane etter framlegget kan ta til å gjelde. Det må vidare utarbeidast informasjonsmateriell om endringane. Etter departementet si vurdering er det og ønskjeleg at vidareforhandlarane blir gitt tid til å sette seg inn i regelverket før det tek til å gjelde.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 45 utarbeider utkast til nødvendige forskrifter om regnskap og salgsdokumenter m.v. som på vanlig måte sendes ut på høring før de endelige forskriftene fastsettes. Flertallet forutsetter at det blir satt fortgang i dette arbeidet slik at de nye særreglene kan iverksettes snarest mulig, og at nødvendig informasjon til brukerne da er tilgjengelig.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
Samandrag
Innføring av avansen som utrekningsgrunnlag for meirverdiavgifta ved omsetning av brukte varer m.v., vil gi ulike verknader i marknaden, som og vil kunne gi provenymessige konsekvensar for staten. Det er likevel vanskeleg å gi gode overslag for sannsynleg provenyutslag av endringane.
Dei provenymessige følgjene av omlegginga til avansesystemet, vil i stor grad vere avhengig av marknaden for brukte varer m.v. Dette gjeld både det økonomiske omfanget, og til kva for kjøparar salet av brukte varer m.v. hovudsakleg foregår. Når kjøparen av brukte varer m.v. ikkje har frådragsrett for inngåande avgift, det vil seie at salet ikkje går til vanleg avgiftspliktig verksemd, vil det vere økonomisk lønsamt for ein vidareforhandlar å nytte avansen framfor salsvederlaget som utrekningsgrunnlag for avgifta. Ved sal til vanlege avgiftspliktige verksemder, vil truleg gjeldande reglar, der grunnlaget for utrekninga av avgifta er salsvederlaget, framleis bli nytta i dei fleste tilfella.
Det ligg ikkje føre noko godt statistisk grunnlag for å rekne ut dei provenymessige konsekvensane av å innføre avansesystemet for brukte varer m.v. Eit kvart forsøk på å rekne ut dei provenymessige konsekvensane vil derfor måtte baserast på ein noko tilfeldig informasjon, og vil derfor vere hefta med vesentleg uvisse. Statistisk sentralbyrå si forbruksundersøking gir riktig nok opplysningar om forbruksutgift for varer eller varegrupper, men inneheld ikkje opplysningar om varene er kjøpt nye eller brukte.
På noko usikkert grunnlag er det truleg at overgang til avansesystemet vil kunne gi eit bortfall av proveny på i storleik 100 mill. kroner det første året.
Bortfallet av proveny på grunn av omlegginga vil truleg avta over tid, fordi avansesystemet truleg vil føre til at avgiftspliktig butikk- og auksjonssal vil komme i ein konkurransemessig betre stilling samanlikna med det dei gjer etter gjeldande reglar. Andre året vil truleg provenybortfallet vere halvert, det vil seie omlag 50 mill. kroner. Deretter, frå og med 3. år, vil omlegginga til avansesystemet truleg ikkje innebere noko provenymessig endring samanlikna med om gjeldande reglar for utrekning av meirverdiavgift på brukte varer m.v. hadde blitt vidareført.
Skattedirektoratet meiner at innføring av særlege reglar om lågare utrekningsgrunnlag for brukte varer m.v., truleg vil føre til ei viss auke i ressursbruken på fylkesskattekontora. Dette som følgje av at alternative omsetningsformer blir redusert, og at det blir fleire som registrerer seg i avgiftsmanntallet.
Særleg i startfasa vil det vere behov for oppfølgjing gjennom kontrollar av dei næringsdrivande, supplert med informasjonsverksemd om regelendringane.
Innføring av avansesystemet vil kunne framstå som ei forvansking av regelverket for brukte varer m.v. Ei slik komplisering av regelverket vil kunne medføre auka behov for ressursbruk for dei næringsdrivande.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar opplysningene om de økonomiske og administrative konsekvensene av omleggingen til etterretning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse konstaterer at den avgiftslettelsen som flertallet vedtar, på usikkert grunnlag antas å gi et samla tap i statens inntekter på 150 mill. kroner de første to årene og at det dessuten er så komplisert å gjennomføre denne avgiftslettelsen at det ifølge departementet « truleg vil føre til ei viss auke i ressursbruken ved fylkesskattekontora ». Dette medlem synes det er lite hensiktsmessig å innføre regler som binder opp fylkesskattekontorenes ressurser i praktisering av en avgiftslette som i stor grad kommer den rike del av befolkninga til gode.
Samandrag
Departementet gjer framlegg om at endringane tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har merket seg at Regjeringen foreslår at lovendringene skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Flertallet forutsetter at det legges til rette for at iverksettelsen kan skje så snart som praktisk mulig, idet arbeidet med de nye reglene har tatt relativt lang tid. Flertallet vil på denne bakgrunn tilrå at lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, jf. forslag til vedtak II første ledd.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under punkt 2 foran.
Samandrag
Regelen inneheld overgangsreglar for brukte varer m.v. som er skaffa før endringane tek til å gjelde.
Etter første ledd skal nytt kap. XVIa gjelde for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert vidareforhandlaren frå det tidspunkt endringane tek til å gjelde. Ved vidaresal av varer som er levert før dette tidspunkt vil dei ordinære reglane for utrekning av avgift gjelde. Dette gjeld sjølv om vidaresalet finn stad etter at endringane tek til å gjelde.
Etter andre ledd kan reglane i nytt kap. XVIa likevel nyttast ved vidaresal av varer levert før tidspunktet då endringane tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan dokumentere innkjøpsprisen for den enkelte vara, og kan godtgjere at det ikkje blei betalt avgift då vara blei skaffa. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for innkjøpsprisen på den enkelte vara, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at det har tatt relativt lang tid å få fram forslag til regler som vil gjøre slutt på at omsetning av brukte varer m.v. fører til dobbel avgiftsbelastning eller kumulative effekter. Departementets forslag til overgangsregler vil i praksis medføre at den doble avgiftsbelastningen fortsetter inntil videreforhandlernes lagerbeholdninger er solgt når det gjelder den delen av lageret hvor den enkelte vares innkjøpspris ikke kan fastsettes. Disse medlemmer finner dette urimelig.
Disse medlemmer viser til at nyinnkjøpte varer vil bli belastet med merverdiavgift kun på avansen. Forutsatt en fast avanse vil dermed disse varene kunne selges billigere enn tilsvarende vare innkjøpt før den nye ordningen iverksettes. I praksis blir det trolig umulig å oppnå høyere pris på de varene som selges fra lagerbeholdningen. Også disse varene må selges til samme pris som de nyinnkjøpte. Dermed fører departementets forslag til overgangsregler i realiteten til at varelageret må nedskrives betydelig.
Disse medlemmer viser til at Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening har skissert en mulig løsning på dette problemet. Foreningen foreslår at varelageret gradvis innfases ved at 10 % av varelageret legges til innkjøpet, og dermed trekkes fra i avgiftsoppgjøret, for hver oppgjørsperiode. I løpet av 10 avgiftsterminer vil dermed varelageret være faset inn. Disse medlemmer har merket seg at departementet i svarbrev av 17.februar 1997 til finanskomiteen har tilkjennegitt betydelig skepsis til en slik ordning. Det hevdes bl.a. i brevet at:
|
« Det må derfor antas å foreligge betydelig risiko for at varelageret blir oppjustert ved et system som foreslått av Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening. Dette vil i så fall gi en lavere »avanse « , noe som gir lavere beregnet merverdiavgift ved avgiftsoppgjøret. » |
Disse medlemmer mener at risikoen for oppjustering av varelageret ikke burde være noe betydelig problem. Man må anta at alle aktuelle forhandlere har foretatt en vareopptelling ved siste årsskifte og at tallene fra denne varelagervurderingen er tilgjengelig. Ved iverksettelsen av det nye avansesystemet vil det bli behov for en ny vareopptelling. Tallene for denne opptellingen bør kunne sammenliknes med tallene fra siste årsskifte, tillagt innkjøp og fratrukket salg minus avanse for den aktuelle perioden mellom vareopptellingene. Muligheten for å manipulere med tallene bør derfor være liten. Disse medlemmer går derfor inn for en innfasing av varelageret i tråd med ovennevnte opplegg med 10 % for hver oppgjørsperiode, og foreslår at bestemmelse om dette inntas i overgangsreglen II nytt fjerde ledd. Departementet gis fullmakt til å regulere dette nærmere i forskrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
II andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Reglane i kapittel Va gjeld for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til vidareforhandlaren frå og med tidspunktet då lova tek til å gjelde.
Reglane i kapittel Va kan OG nyttast ved vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til verksemda før lova tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan leggje fram dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og kan godtgjere at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for den enkelte vara sin innkjøpspris, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara.
Reglane i kapittel Va kan og nyttast ved vidaresal av andre brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar leverte til videreforhandlaren før lova tek til å gjelde etter nærmare reglar fastsett av departementet i forskrift. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det med flertallets forslag vil kunne oppstå problemer med å fastsette innkjøpsverdien på varene på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen. På grunn av liten informasjon om verdien av varelageret ved inntreden i ordningen vil det således foreligge en betydelig risiko for at varelageret blir oppjustert og at avansen krymper med flertallets system.
Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen under II fjerde ledd. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under pkt. 3 om loveteknisk plassering hvor disse medlemmer støttet Regjeringens forslag til plassering av de nye bestemmelsene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
II andre og tredje ledd skal lyde:
Reglane i kapittel XVIa gjeld for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til vidareforhandlaren frå og med tidspunket då lova tek til å gjelde.
Reglane i kapittel XVIa kan og nyttast ved vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til verksemda før lova tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan leggje fram dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og kan godtgjere at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for den enkelte vara sin innkjøpspris, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. »
Til § 5
Samandrag
Innhaldet i gjeldande første ledd nr. 1 bokstav a blir vidareført, men det blir gjort framlegg om at definisjonen av kva for kunstverk som er omfatta av unntaket blir teke inn i forskrift fastsett med heimel i § 5 siste ledd, sjå kap. 7.3.6 og kap. 7.6.2 i proposisjonen.
Vidareforhandlarar som kjøper kunstverk av kunstnaren eller mellommann som nemnt i regelen, kan rekne avgift av avansen ved vidaresalet av kunstverket, sjå kap. 7.6.3 i proposisjonen og nytt kap. XVIa.
Opphevinga av regelen i første ledd nr. 6 inneber at omsetning av frimerke, setlar og myntar som samleobjekt ikkje lenger vil vere utanfor avgiftsområdet. Dette gjeld og postverket si omsetning av frimerke, setlar og myntar som samleobjekt. Skiljet mellom slike varer som blir omsett i pakker, sett o.l., og anna omsetning av desse varene blir dermed oppheva. Frimerke til bruk som frankeringsmiddel og setlar og myntar til bruk som gyldige betalingsmiddel, vil etter framlegget framleis vere utanfor avgiftsområdet, jf. meirverdiavgiftslova § 2 siste ledd.
Vidareforhandlarar kan rekne avgift av avansen ved vidaresal av frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt, sjå nytt kap. XVIa.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget til endringer i § 5 første ledd nr. 1 bokstav a, jf. merknad under pkt. 7.2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, mener at omsetning av frimerker, sedler og mynter fortsatt skal omfattes av unntaket fra avgiftsplikten. Flertallet går derfor imot at § 5 første ledd nr. 6 første punktum blir opphevet, jf. merknad under pkt. 7.4.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om å oppheve § 5 første ledd nr. 6 første punktum under pkt. 7.4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil stemme imot opphevelse av § 5 første ledd nr. 6 annet punktum, jf. merknader under pkt. 7.4. foran.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at frimerker omsatt i pakker, sett o.l. også skal omfattes av fritaket. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å oppheve § 5 første ledd nr. 6 annet punktum, jf. merknad og forslag under pkt. 7.4.
12.2 Til § 16
Samandrag
Opphevinga av § 16 første ledd nr. 4 andre punktum inneber at varer som har vore til bruk privat eller til andre formål som ikkje har gitt rett til frådrag for inngåande avgift kan seljast avgiftsfritt, og når seljaren driv omsetning av varer av same slag i si næringsverksemd. Ved sal av privat lausøyre m.v. vil slike seljarar etter lovframlegget ikkje lenger bli identifiserte med næringsverksemda si, slik tilfellet er no.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen og er enig i at § 16 første ledd nr. 4 siste setning oppheves, jf. merknader foran under pkt. 7.5.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot den foreslått endringen.
12.3 Til § 18
Samandrag
Nytt sjette ledd gir informasjon om at det er teke inn særlege reglar om grunnlaget for utrekninga av avgifta ved omsetning av brukte varer m.v. i nytt kap. XVIa.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen er enig i at det gis en henvisning som foreslått i § 18 nytt sjette ledd, men disse medlemmer mener at de nye særreglene, av hensyn til systematikken i loven, bør føres inn i et nytt kap. Va, og at henvisningen i § 18 sjette ledd derfor må være til § 20b, jf. forslag under pkt. 3 foran.
Komiteens medlemer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag tatt opp under pkt. 3 foran.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot de foreslåtte endringene, jf. merknad under pkt. 3 foran.
12.4 Til § 62
Samandrag
Ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar skal det etter andre ledd reknast avgift av eit lågare grunnlag enn det som følgjer av hovudregelen i § 62 første ledd, jf. kap. 7.4.1 i proposisjonen.
Ved innførsel av andre brukte varer skal grunnlaget for utrekninga av avgifta fastsetjast etter reglane i § 62 første ledd.
I femte ledd blir det teke inn heimel for departementet til å kunne fastsetje nærmare reglar om lågare utrekningsgrunnlag ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. merknader under pkt. 5 foran.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot forslaget.
12.5 Til § 63
Samandrag
§ 5 første ledd nr. 6 bokstav a og b er ikkje lenger med i opplistinga i første ledd av varer som er fritatt frå avgift ved innførsel. Endringa er ei følgje av framlegget om oppheving av avgiftsunntaket i § 5 første ledd nr. 6 for frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt, og inneber at det skal betalast meirverdiavgift ved innførsel av frimerke, setlar og myntar som tener som samleobjekt, jf. merknadene til § 5 første ledd nr. 6 og § 62 nytt andre og femte ledd.
Innhaldet i gjeldande andre ledd blir vidareført, men definisjonen av kva for kunstverk som er omfatta av fritaket vil etter framlegget bli teke inn i forskrift, sjå kap. 7.3.6 og kap. 7.6.2 i proposisjonen.
Tredje ledd inneheld heimel for departementet til blant anna å gjere avgrensing av kva for kunstverk som skal vere omfatta av fritaket i § 63 andre ledd. Definisjonen vil vere identisk med definisjonen av kunstverk som blir gitt med heimel i § 5 siste ledd, jf. merknader til § 5 første ledd nr. 1 bokstav a.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til endringen under § 63 annet ledd, jf. merknader under pkt. 7.2 foran.
Komiteen slutter seg videre til endringen under § 63 tredje ledd, jf. merknad under pkt. 7.4 foran.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, går imot Regjeringens forslag til endring av § 63 første ledd, jf. merknad under pkt. 7.4. foran.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad og forslag til endring av § 63 første ledd under pkt. 7.4. foran.
12.6 Til § 66a
Samandrag
I første ledd er det lagt fram reglar om kva for subjekt som kan nytte avansesystemet. Etter framlegget gjeld dette berre avgiftspliktige vidareforhandlarar.
Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 10 første ledd at omsetning ved kommisjon og auksjon er avgiftspliktig omsetning. Det blir i framlegget til § 66a første ledd presisert at « vidaresal » også omfattar desse omsetningsformene. Uttrykket « innkjøper m.v. » skal inkludere det forhold at kommisjonær eller auksjonarius tek inn varer for vidaresal.
Første ledd gir vidare reglar om kva for varer som er omfatta av avansesystemet. Omgrepa « brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar » vil bli nærmare definerte i forskrift.
I andre ledd er det slått fast at avansesystemet er frivillig, jf. ordet « kan ». Avgiftspliktige vidareforhandlarar kan i kvart enkelt tilfelle velje å nytte dei alminnelege reglane for utrekning av avgift, det vil seie at avgifta blir rekna av heile salsvederlaget. Dette vil og seie at vidareforhandlarar i si verksemd kan nytte begge systema.
I tredje ledd er det teke inn reglar om kva for subjekt vidareforhandlaren kan skaffa varer frå, for å kunne nytte avansesystemet. Etter regelen kan vidareforhandlaren nytte avansesystemet når varene er skaffa frå seljarar som ikkje skal rekne avgift av salet eller føre avgift i salsdokument, og som ikkje har frådragsrett for inngåande avgift.
Avgiftspliktige vidareforhandlarar kan etter regelen i fjerde ledd nytte avansesystemet ved vidaresal av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar dei sjølv importerer. Det er i desse tilfella ein føresetnad at vidareforhandlarane ikkje frådragsfører avgifta pålagt ved innførselen. Framlegget er endra i forhold til høyringsnotatet på dette punktet.
Komiteens merknader
Komiteenviser til sine respektive merknader under pkt. 3 foran.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen forslår en endring i den lovtekniske plasseringen av bestemmelsene ved at disse legges under kap. Va, § 20a. Disse medlemmer går dessuten inn for at betalt importavgift skal være fradragsberettiget for videreforhandler, noe som medfører at siste setning i departementets forslag til tekst i den aktuelle paragrafen må strykes, jf. pkt. 5.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot forslagene til endring.
12.7 Til § 66b
Samandrag
Første ledd i lovframlegget inneheld nærmare reglar om grunnlaget for utrekninga av meirverdiavgifta for omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Utrekningsgrunnlaget for desse varene er avansen. Avansen kjem ein fram til ved å trekkje kjøpspris frå salspris. Sjølve avgifta skal ikkje reknast med i grunnlaget.
Andre ledd inneheld nærmare reglar om grunnlaget for utrekninga av meirverdiavgifta ved innførsel av kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som vidareforhandlaren sjølv har innført til landet. Utrekningsgrunnlaget i desse tilfella er avansen. Avansen kjem ein fram til ved å trekkje innkjøpspris frå salspris. Sjølve avgifta skal ikkje reknast med i grunnlaget. Innkjøpsprisen vil vere utrekningsgrunnlaget fastsett etter § 62 første ledd, basert på tollverdien, med tillegg av avgift betalt ved innførselen. Innførselsmeirverdiavgifta blir rekna av eit lågare grunnlag, jf. § 62 nytt andre ledd.
Tredje ledd slår fast at dersom kjøpsprisen overstig salsprisen, kan differansen ikkje trekkjast frå i utrekningsgrunnlaget for andre sal. Unntak gjeld i tilfelle der reglane om samla terminvis utrekningsgrunnlag blir nytta, jf. sjette ledd.
Etter fjerde ledd må vidareforhandlarar ikkje føre avgiftsbeløp i salsdokumentet dersom avansen blir nytta som utrekningsgrunnlag.
I femte ledd blir det presisert at lova sine alminnelege reglar skal nyttast ved utførsel av brukte varer m.v. Dette gjeld likevel ikkje i dei tilfella der vidareforhandlarane nyttar reglane om samla terminvis avanse, jf. sjette ledd, og noko av omsetninga refererer seg til utførsel. Fordi det vil vere rekneskapsmessig umogleg å identifisere desse varene, skil ein i slike tilfelle ikkje mellom sal innanlands og sal til andre land.
Sjette ledd fastset reglar for dei tilfella der det ikkje er mogleg å rekne ut avgifta på grunnlag av kjøps- og salsprisen på den enkelte vare. Dette gjeld i tilfelle der vidareforhandlaren gjer eit samla innkjøp, til eksempel eit dødsbu, der det i salsdokumentet ikkje er ført opp pris på kvar enkelt vare. Same forhold vil kunne gjere seg gjeldande der ei enkelt vare inngår i eit vidaresal av fleire varer som blir selte under eitt, til eksempel sal av ei samling frimerke. Regelen slår fast at utrekningsgrunnlaget i desse tilfella kan fastsetjast samla og terminvis. Reglane om samla terminvis utrekningsgrunnlag kan nyttast og for andre brukte varer m.v. der kjøps- og salsprisen er kjent, dersom samla kjøp eller sal utgjer den hovudsaklege del av vidareforhandlaren sine kjøp og sal i terminen. Dersom verdien av kjøp overstig verdien av sal i terminen, kan differansen overførast til neste termin og bli rekna med i verdien av samla kjøp for denne terminen.
Komiteens merknader
Komiteenviser til sine respektive merknader under pkt. 3 foran.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen forslår en endring i den lovtekniske plasseringen av bestemmelsene ved at disse legges under kap. Va, § 20b. Disse medlemmer går dessuten inn for at betalt importavgift skal være fradragsberettiget for videreforhandler, noe som medfører at siste del av siste setning i andre ledd i Regjeringens forslag til tekst i den aktuelle paragrafen må strykes, jf. pkt. 5.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot forslagene til endring.
12.8 Til § 66c
Samandrag
Regelen gir blant anna departementet fullmakt til å definere omgrepa « brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar », sjå kap. 7.3.6 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteenviser til sine respektive merknader under pkt. 3 foran.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen forslår en endring i den lovtekniske plasseringen av bestemmelsene ved at disse legges under kap. Va, § 20c.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot forslagene til endring.
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 1
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter angis særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget i § 20b.
Nytt kapittel Va om brukte varer m.v.
Ny § 20a skal lyde:
Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.
Avgiftspliktige videreforhandlere som innkjøper m.v. varer som nevnt i første ledd, kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i dette kapittel.
Det er en forutsetning for å anvende reglene i dette kapittel at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varer m.v. fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument.
Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i dette kapittel ved videresalget av varene.
Ny § 20b skal lyde:
Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 20a første ledd er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 62 første ledd.
Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg, med unntak av sjette ledd siste punktum.
Når avgiften beregnes etter reglene i dette kapittel skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet.
Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer lovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av sjette ledd.
Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter første ledd, fordi det foreligger et samlet kjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer m.v. ikke for hver enkelt vare, men samlet for hele terminen. Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer m.v. hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.
Ny § 20c skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.
Forslag 2
I lov av 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir det gjort følgende endring:
§ 5 første ledd nr. 6 annet punktum oppheves.
Forslag 3
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
II andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Reglane i kapittel Va gjeld for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til vidareforhandlaren frå og med tidspunktet då lova tek til å gjelde.
Reglane i kapittel Va kan og nyttast ved vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til verksemda før lova tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan leggje fram dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og kan godtgjere at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for den enkelte vara sin innkjøpspris, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara.
Reglane i kapittel Va kan og nyttast ved vidaresal av andre brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar leverte til videreforhandlaren før lova tek til å gjelde etter nærmare reglar fastsett av departementet i forskrift.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter angis særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget i § 66b.
Nytt kapittel XIVa om brukte varer m.v.
Ny § 66a skal lyde:
Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.
Avgiftspliktige videreforhandlere som innkjøper m.v. varer som nevnt i første ledd, kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i dette kapittel.
Det er en forutsetning for å anvende reglene i dette kapittel at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varer m.v. fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument.
Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i dette kapittel ved videresalget av varene. Avgiftspliktige videreforhandlere har i slike tilfeller ikke fradragsrett for avgift betalt ved innførselen.
Ny § 66b skal lyde:
Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 66a første ledd er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beretningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 62 første ledd, med tillegg av avgift betalt ved innførselen.
Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre slag, med unntak av sjette ledd siste punktum.
Når avgiften beregnes etter reglene i dette kapittel skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet.
Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer lovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av sjette ledd.
Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter første ledd, fordi det foreligger et samlet kjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer m.v. ikke for hver enkelt vare, men samlet for hele terminen. Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer m.v. hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.
Ny § 66c skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.
Forslag 5
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
II andre og tredje ledd skal lyde:
Reglane i kapittel XVIa gjeld for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til vidareforhandlaren frå og med tidspunktet då lova tek til å gjelde.
Reglane i kapittel XVIa kan og nyttast ved vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til verksemda før lova tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan leggje fram dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og kan godtgjere at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara.
Forslag fra Rød Valgallianse:
Forslag 6
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir gjort desse endringane:
§ 5 første ledd nr. 6 første punktum blir oppheva.
§ 63 første ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 16 første ledd nr. 6 og 7 og § 17 første ledd nr. 1. Det skal heller ikke betales avgift ved gjeninnførsel av skip, luftfartøyer, oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet, herunder fast driftsutstyr i tilfelle som nevnt i § 17 første ledd nr. 2.
Komiteenviser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
I.
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir det gjort desse endringane:
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
Opphavsmannen (kunstneren) av egne originale kunstverk. Det samme gjelder for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.
§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:
Vare fra den som eier den til bruk privat eller til andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift.
§ 62 nytt andre ledd skal lyde:
Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter fastsettes et lavere grunnlag for avgiftens beregning enn grunnlaget fastsatt etter første ledd.
Noverande andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
Noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsfri innførsel av varer som i henhold til særskilt bestemmelse kan innføres tollfritt, og nærmere regler om lavere beregningsgrunnlag etter bestemmelsen i andre ledd.
§ 63 annet og tredje ledd skal lyde:
Kunstnere kan avgiftsfritt innføre egne originale kunstverk. Det samme gjelder for innførsel ved mellommann som nevnt i § 5 første ledd nr. 1 a.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
II.
Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 27.februar 1997.
|
| Bjørnar Olsen, |
Gudmund Restad, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |