1.1 Sammendrag
Forslaget til endringer i tolloven gjelder bruk av elektronisk datautveksling ved tolldeklarering m.v., forenklet forelegg ved tollovertredelser samt domstolsbehandling av saker om antidumping- og utjevningstoll. I tillegg foreslås visse lovtekniske justeringer i noen av lovens bestemmelser.
En rekke bestemmelser i tolloven ble endret i forbindelse med en gjennomgående lovrevisjon i 1994, se lov av 3. juni 1994 nr. 14 , Innst.O.nr.21 (1993-1994), Ot.prp. nr. 13 (1993-1994) og Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) . Endringene ble satt i kraft 1. november 1994, samtidig som korresponderende bestemmelser i tollovforskriften ble endret. I hovedsak var tollovrevisjonen i 1994 en teknisk gjennomgang, med sikte på å tilpasse lovens regler til annen lovgivning og nyere praksis innen tollområdet.
2.1 Bakgrunn, gjeldende rett og høring
2.1.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for bruk at elektronisk datautveksling ved tolldeklarering m.v., for gjeldende rett når det gjelder dette feltet. Et førsteutkast til lovregulering ble i 1995 sendt visse adressater for kommentar, blant annet departementene og Datatilsynet. Utkastet bygget blant annet på en studie utført av Institutt for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo. Finansdepartementet sendte deretter ut et høringsnotat 22. februar 1996, der det relativt utførlig ble beskrevet det elektroniske deklareringssystem som benyttes, og de enkelte sider ved en fremtidig lovregulering, herunder et forslag til lovtekst. Notatet ble sendt til berørte institusjoner og organisasjoner.
2.2 Høringsuttalelsene og departementets vurderinger
2.2.1 Tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling m.v.
2.2.1.1 Sammendrag
I høringsnotatet er foreslått som alminnelig reguleringsform en fullmaktsbestemmelse der det kan gis tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, i de tilfeller der private rettssubjekter kan eller skal avgi opplysninger til tollvesenet, herunder tolldeklarasjon. De opplysninger det er tale om, er gitt betegnelsen « melding ». Videre er det foreslått en legaldefinisjon av uttrykket « elektronisk datautveksling ». Høringsutkastets forslag svarer i hovedtrekkene til lovutkastet § 40, med visse omredigeringer.
Advokatforeningen (foreningens permanente lovutvalg for edb og telekommunikasjon) uttaler:
|
« Advokatforeningen er enig i departementets konklusjon. Av rettssikkerhetshensyn er det imidlertid helt nødvendig at kriteriene for å få tillatelser er objektive og generelt tilgjengelige, og at de vilkår som fastsettes for den enkelte tillatelse utformes på en konsekvent og enhetlig måte. |
|
Lovutkastet inneholder ikke klare kriterier på dette området, men svært vide fullmakter til å fastsette slike vilkår i forskrifts- eller enkeltvedtaks form. » |
Videre finner Advokatforeningen at adgangen til tilbakekallelse av en gitt tillatelse er uheldig. Foreningen uttaler:
|
« Det fremgår (...) at tillatelsen kan endres eller tilbakekalles hvor tillitsforholdet mellom innehaveren av tillatelsen og tollvesenet er svekket som følge av vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår eller tilsvarende overtredelser av tollovgivningen. » |
Justisdepartementet slutter seg til forslaget om at tillatelsesformen bør foretrekkes. Det heter i uttalelsen:
|
« Det er nødvendig med en nærmere avklaring av hvilke saksbehandlingsregler i forvaltningsloven som får anvendelse ved behandling av søknader om å få benytte elektronisk datautveksling. (.. ) Et sentralt spørsmål er om Tollvesenets avgjørelse av søknaden om å få benytte elektronisk datautveksling er et enkeltvedtak (...). » |
Justisdepartementet drøfter deretter nærmere forholdet mellom prosessuelle rettigheter og enkeltvedtak og konkluderer med at hvordan denne typen avgjørelser skal klassifiseres, bør drøftes nærmere i forarbeidene.
Norges Speditørforbund uttaler:
|
« (Høringsutkastet) inneholder avslutningsvis en bestemmelse om at Tollvesenet kan tillate at man i enkelttilfeller gis adgang til å levere papirdeklarasjoner, på tross av at man benytter elektronisk datautveksling. Det man i henhold til forarbeidene tenker på, er tilfeller hvor systemet svikter hos Tollvesenet. Vi er meget skeptisk til at man må søke om adgang til papirdeklarasjoner. Det strider mot det alminnelige prinsipp om at enhver i utgangspunktet skal ha adgang til å deklarere på denne måten. Vi har hatt dårlig erfaring med Tollvesenet i de tilfeller hvor det er systemsvikt og hvor man må søke om å få levere en papirdeklarasjon. Det har tatt lang tid og det har vært vanskelig å få tillatelse til å levere inn en papirdeklarasjon. Regelverket bør derfor åpne for en automatisk adgang, uansett årsak, dersom det er svikt med dataoverføringen, enten det er mellom deklaranten og nettverksleverandøren eller om det er Tollvesenet som er skyld i forholdet. » |
Riksrevisjonen går i sin høringsuttalelse inn for at begrepet elektronisk datautveksling bør lovdefineres som « utveksling av dokumenter mellom ulike juridiske parters datamaskiner basert på et standard meldingsformat », og at meldingene bør benevnes « elektroniske tolldeklarasjoner ». Dette begrunnes blant annet med at de tidligere papirbaserte tolldeklarasjoner blir erstattet med elektroniske deklarasjoner, og at det er knyttet samme rettsvirkning til de nye deklarasjoner som til de gamle, herunder straffebestemmelser ved uaktsom feildeklarering.
Departementet har i lovutkastet beholdt tillatelsesformen, og de definisjonsforslag som var inntatt i høringsnotatet. Departementet finner imidlertid på bakgrunn av høringsinstansenes bemerkninger, at det kan være hensiktsmessig å foreta en viss omredigering av de enkelte ledd i bestemmelsen, og dessuten en justering av ordlyden for så vidt gjelder adgangen til tilbakekallelse og endring av gitte tillatelser. Justeringen innebærer at tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår, eller tilsvarende gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte overtredelser av tollovgivningen. Henvisningen til at det skal foreligge en svekkelse av tillitsforholdet utgår derved fra lovteksten. Det vises for øvrig til omtalen i spesialmotivene.
Departementet legger videre til grunn at behandlingen av søknader om å få benytte elektronisk datautveksling, vil omfattes av forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Alminnelige forvaltningsrettslige regler vil dessuten gi veiledning der forvaltningsloven ikke gir positive regler. Departementet antar således at tollvesenets avgjørelse om å tillate bruk av elektronisk datautveksling vil anses som et enkeltvedtak etter fvl § 2 første ledd litra b). Som Justisdepartementet påpeker, vil avgjørelse i disse saker kunne være av stor økonomisk betydning for søkeren.
Departementet viser for øvrig til omtalen av § 40 i spesialmotivene, og dessuten hva som er anført ovenfor om dokumentbegrepet. Det vises også til at departementet i et avklaringsmøte med Riksrevisjonen har redegjort for de lovtekniske sider ved legaldefinisjonene.
2.2.1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Mai Gythfeldt, og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende elektronisk datautveksling, jf. § 40.
2.2.2 Krav til meldingssikkerhet
2.2.2.1 Sammendrag
I høringsnotatet er foreslått en særlig forskriftsfullmakt, der det kan fastsettes nærmere krav til bruken av elektronisk datautveksling som det er gitt tillatelse til. 7 forslag svarer i hovedsak til lovutkastet § 41.
Advokatforeningen bemerker at det synes uklart om forskriftshjemmelen er ment å dekke krav til både deklaranten og til tredjepart. Dette bør klargjøres nærmere. Foreningen påpeker i denne forbindelse at de krav som stilles til brukeren og de krav som stilles til nettverksleverandøren som mellommann, bør koordineres i større grad.
Norsk EDIPRO går inn for at det i loven bør settes krav til nettverksleverandør om plikt til tilstrekkelig sikkerhet (meldingsintegritet og konfidensialitet) for meldinger, logger og den elektroniske utvekslingen. Det bemerkes videre at alle registre som ikke er hjemlet i lov må ha konsesjon, og at dette eventuelt kan unngås ved å benytte lovs form og ikke som forskrift.
Riksrevisjonen bemerker at det i høringsutkastet ikke er tatt standpunkt til om etterprøving skal bygge på digital signatur eller en tredjeparts logg. Digitale signaturer bør imidlertid etter Riksrevisjonens syn vurderes tatt i bruk så snart den nødvendige infrastruktur (uavhengige tredjeparter) er etablert.
Statens datasentral peker på at løsninger som bygger på digitale signaturer er under rask utvikling og sier seg enige i at denne teknologien på sikt bør innføres for å sikre meldingens integritet og kommunikasjonspartenes autensitet etterhvert som en i større grad tar i bruk « åpne nettverk ».
Departementet legger til grunn at forskriftshjemmelen i utkastets § 41, om vilkår for bruken av elektronisk datautveksling, etter sitt innhold vil få anvendelse både på deklaranten og nettverksleverandøren som mellommann. Departementet antar at den nærmere koordinering av pliktregler m.v. mellom disse to kategorier av brukere vil tas hensyn til ved fastsettelse av forskriftsbestemmelser.
Departementet finner videre at spørsmålet om bruk av digitale signaturer, slik dette tas opp blant annet i Riksrevisjonens høringsuttalelse, gjør det nødvendig å vurdere nærmere de sikkerhetsmessige sider ved denne teknologien, sammenholdt med de løsninger som for tiden benyttes. Et særtrekk ved digitale signaturer er at metoden innebærer at avsenders navn og brukeridentifikasjon gjøres til en del av meldingen som overføres. Metoden gjør det således mulig å spore meldingen tilbake til avsenderen. Digitale signaturer åpner for kryptering, det vil si at informasjonsmengden gjøres uforståelig etter en særlig fremgangsmåte. En slik kryptert tekst kan bare « leses opp » av den som kjenner krypteringsnøkkelen. Systemet er asymmetrisk, det vil si at det benyttes både private og offentlige nøkler. Disse nøklene vil oppbevares i et datamaskinsystem, og typisk vil et elektronisk kort (smartkort med pin-kode) utgjøre den private nøkkelen.
Det kan innvendes at et system med digitale signaturer er sårbart dersom de private nøklene kommer på avveie. Sikkerheten vil avhenge av hvorledes den digitale signaturen oppbevares. Det kan neppe forutsettes at den personlige koden aldri blir nedskrevet eller kommer på avveie. Dersom pin-koden eller smartkortet blir misbrukt eller passordsperrene i datamaskinsystemet blir brutt, vil den uautoriserte bruker kunne generere signaturen uten at det vil være mulig å skille den fra en som er avgitt av den rette person. En slik situasjon må vurderes på bakgrunn av de faktiske bevis som måtte foreligge, og troverdigheten av påstanden om signaturmisbruk. Teknologien med digitale signaturer er relativt kostbar, og generering av signaturene krever tid og kapasitet. Den nødvendige infrastruktur, i form av såkalte tiltrodde tredjeparter som forestår sertifiseringstjenester m.v., er foreløpig ikke etablert her i landet.
Departementet antar på bakgrunn av de forhold som er beskrevet foran, at de løsninger som er valgt i TVINN-systemet med hensyn til meldingsintegritet, identifikasjon og uavviselighet, gir tilstrekkelig sikkerhet - sett i forhold til de generelle krav som stilles i forvaltningen. Likeledes må det antas at de opplysninger som overføres i forbindelse med tolldeklarering ikke er av en slik art at kryptering er nødvendig. Den fremtidige utvikling av alternative teknikker kan imidlertid tilsi at de løsninger som er i bruk i dag, bør endres.
Departementet vil videre bemerke at det neppe er hensiktsmessig at en overgang til et system med digitale signaturer skal følge av at det stilles et eksplisitt krav om dette i lov. Det kan derimot være gode grunner til at lovtekst bør utformes uavhengig av teknologi og systemløsning. Departementet legger til grunn at disse spørsmål blir tatt i betraktning når det fastsettes forskrifter. I denne forbindelse bør det vurderes, slik som nevnt i Riksrevisjonens uttalelse, om og når en slik overgang vil være formålstjenlig, sett på bakgrunn av blant annet teknologisk og kommersiell utvikling av slike systemer.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til § 41.
2.2.2.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende krav til meldingssikkerhet, jf. § 41.
2.2.3 Oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v.
2.2.3.1 Sammendrag
I høringsnotatet foreslås en regel om fremleggelses- og oppbevaringsplikt for de tilfeller der det benyttes elektronisk datautveksling. Oppbevaringsregelen gjenfinnes noe omformulert i lovutkastet § 42.
Norges Speditørforbund peker på at det i henhold til regnskapsloven og tolloven er vareeieren som har plikt til å oppbevare de nødvendige dokumenter og deklarasjoner i inntil 10 år, og tollvesenet og nettverksleverandøren i tillegg vil ha et historisk register. Forbundet uttaler:
|
« Det synes derfor helt unødvendig at deklaranten i tillegg skal ha et slikt historisk register. Det bør være en frivillig sak om deklaranten ønsker å oppbevare dette i så lang tid. I bransjen har vi særlig fått reaksjoner da avtalen som man i dag har med TVINN-deklarantene, nylig ensidig ble endret av tollmyndighetene. Tollmyndighetene henviste til at pålegget hadde kommet fra Riksrevisjonen. Vi finner det helt unødvendig at det skal forlanges et historisk register ut over 3 år også for denne deklaranten. Det vil både være tungvint og dyrt og det kan være problemer om data faktisk kan oppbevares i så lang tid. » |
Departementet vil bemerke at regnskapslovens regler om oppbevaring for tiden er under revisjon, og at det i denne forbindelse er foreslått en alminnelig regel om 10 års oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Selv om pliktsubjektet etter regnskapsloven ikke nødvendigvis vil sammenfalle med det tilsvarende etter tolloven, vil det være nærliggende at regler om selve oppbevaringstidens lengde harmonerer i de to lover.
En endring av fremleggelsesplikten etter § 15 vil måtte vurderes på bakgrunn av blant annet den revisjon av regnskapsloven som nå pågår, blant annet for å oppnå en viss parallellitet. I regnskapsloven oppstilles et funksjonelt krav, idet oppbevaringsplikten vil omfatte alle dokumenter som har betydning for beregning av toll og avgifter. I dette ligger at det ikke tilsiktes en uttømmende oppregning av dokumentkategorier m.v. Tollovens regler kommer til anvendelse uten hensyn til om vedkommende er regnskapspliktig etter regnskapslovgivningen. Særlige hensyn, herunder hensynet til kontroll med ulovlige varer, kan imidlertid tilsi at tollovens oppbevaringsregler på enkelte områder bør gis en rekkevidde utover de tilsvarende bestemmelser i regnskapsloven.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til henholdsvis § 42 og § 15 første ledd nr. 3.
2.2.3.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v., jf. § 42 og § 15 første ledd.
2.2.4 Når melding er lagt frem
I høringsutkastet foreslås en særlig « kommet-frem »-regel, som angir hva som skal til for at melding skal anses å være fremsendt til tollvesenet. Regelen gjenfinnes i lovutkastet § 43.
Norges Speditørforbund viser til paralleller i bl.a. offentlighetsloven og uttaler:
|
« For vår del finner vi sammenligningen større med domstolens § 146 som sier at frister osv. avbrytes ved innlevering til post. Det bør derfor være fristavbrytende at deklaranten har sendt melding til nettverksleverandøren. Om det deretter skal være nettverksleverandørens eller Tollvesenets ansvar om tolldeklarasjonen ikke når frem, bør være deklaranten uvedkommende. Det vil også avstedkomme en rettsteknisk vanskeligere løsning ved det som er foreslått, ved at man må oppklare forholdet mellom Tollvesenet og nettverksleverandøren. Selv om deklaranten skal få tilbakemelding og kan sjekke om tilbakemelding er gitt, vil det være viktig at datautveksling til nettverksleverandørene er fristavbrytende. Særlig gjelder det da man i henhold til dette lovutkast kan bli nektet adgang til å levere en papirdeklarasjon. Det vil da være helt urimelig om at man skal gå glipp av tollkvoter o.l. for at man må vente på at utstyr blir reparert. » |
Bilimportørenes Landsforening uttaler:
|
« I dagens system får deklaranten en kvittering på at nettverksleverandøren har mottatt og sendt deklarasjonen videre i TVINN til tollvesenet. Utfra (høringsutkastet) leser vi dette ikke er godt nok for å få godkjent at tollvesenet har mottatt deklarasjonen. |
|
Ved eventuelle linjebrudd eller lignende som fører til at melding ikke kommer frem til tollvesenet, sitter deklaranten igjen i god tro om at tollvesenet har mottatt deklarasjonen. |
|
Her bør det sikres at enten kvittering fra nettverksleverandøren om at deklarasjonen er sendt videre til TVINN er nok, eller deklaranten må få en kvittering fra tollvesenet på at de har mottatt deklarasjonen. » |
Departementet legger vesentlig vekt på rettstekniske hensyn, og at løsningen bør skape klarhet om når en melding skal anses å ha nådd frem til tollvesenet. Slik klarhet kan etter departementets syn best oppnås ved at skjæringspunktet settes til tiden da meldingen mottas i tollvesenets datamaskinsystem. Situasjonen vil for såvidt ha likhetstrekk med det alminnelige utgangspunkt i handelslivet, der en aksept anses fremkommet først når mottageren kan påregnes å gjøre seg kjent med den.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til § 43.
2.2.4.1 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende regel for hva som skal til for at melding skal anses å være fremsendt til toll, jf. § 43.
2.2.5 Nettverksleverandøren som mellommann
2.2.5.1 Sammendrag
I høringsnotatet foreslås en forskriftsfullmakt om de nærmere bestemmelser som kan gis vedrørende nettverksleverandøren, der denne opptrer som mellommann overfor tollvesenet i forbindelse med bruk av elektronisk datautveksling. Høringsnotatets forslag svarer til lovutkastet § 44.
Advokatforeningen uttaler:
|
« Dersom departementet mener at mellommann alltid skal brukes (bl.a. for å sikre bevis mv som nærmere angitt i høringsnotatet (...)), mener Advokatforeningen det kan være ønskelig å lovfeste slik bruk av mellommann. (...) Dersom [§ 41] først og fremst retter seg mot deklaranten, kan det være grunn til å gjøre tilsvarende krav gjeldende overfor nettverksleverandøren, som både vil ha en rolle som formidler av meldinger mellom deklaranten og tollvesenet, og en rolle som « nøytral tredjepart » som skal sikre bevis og notoritet for de meldinger som faktisk er utvekslet mellom tollvesenet og deklaranten. Det er derfor grunn til å stille tilsvarende krav til nettverksleverandøren med hensyn til meldingsintegritet og forebygging av feil mv som stilles overfor deklaranten. » |
Advokatforeningens lovutvalg reiser også spørsmål om det bør innføres en egen « godkjenningsordning » for mellommenn. Utvalget uttaler:
|
« Advokatforeningen mener det bør vurderes om lovutkastet bør legge opp til en egen autorisasjonsordning hvoretter nettverksleverandører blir autorisert på grunnlag av objektive-, ikke-diskriminerende kriteria. » |
Norsk EDIPRO anbefaler at det utarbeides en forskrift for meldingssikkerhet parallelt med lovarbeidet. Det gås også inn for at alle aktører - både tollvesenet, mellommannen og deklaranten - bør underlegges en slik forskrift.
Departementet vil påpeke at den løsning som er valgt med nettverksleverandør som mellommann overfor tollvesenet, har sin bakgrunn i behovet for å skape sikkerhet og notoritet ved den elektroniske datautvekslingen. Etterhvert som den teknologiske utvikling skaper muligheter for at slik sikkerhet og notoritet også kan ivaretas på andre måter, vil det imidlertid være nærliggende å vurdere alternative løsninger. Etter departementets syn vil det imidlertid ikke være formålstjenlig å la lovteksten oppstille definitive krav til systemløsningene, for eksempel slik at bare mellommannsordninger skal tillates.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til § 44.
2.2.5.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran om forskriftsfullmakt vedrørende nettsverksleverandøren, der denne opptrer som mellommann overfor tollvesenet i forbindelse med elektronisk datautveksling, jf. § 44.
2.3 Bestemmelsenes redaksjonelle plassering
2.3.1 Sammendrag
I gjeldende lov § 32 første ledd er fastsatt at den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert må legge frem en søknad med tilhørende opplysninger (tolldeklarasjon) om det. Som det fremgår, er § 32 utformet med sikte på den tradisjonelle papirdeklarering, der vareeieren eller hans representant legger frem tolldeklarasjon som grunnlag for fortolling. De nærmere bestemmelser om tolldeklarering og bruk av enhetsblanketten er fastsatt i tollovforskriften punkt 5.1.1, og disse er hjemlet i tolloven § 15 og § 32.
Bestemmelsene om elektronisk datautveksling vil ha en viss sammenheng med lovens øvrige bestemmelser om tollekspedisjon i kapittel V. Å samle bestemmelsene om elektronisk datautveksling i et eget, påfølgende kapittel, synes således å gi god redaksjonell oversikt. I utkastet er dette gjennomført ved at kapittel VI, som inneholder en del paragrafer med tidligere opphevede bestemmelser, er gitt ny overskrift « Bruk av elektronisk datautveksling m.v. ». Løsningen innebærer at tre bestemmelser i gjeldende lov, nemlig § 40, § 41 og § 42, må flyttes til ledig plass i kapittel V, til henholdsvis § 38, § 39 og § 34. Videre foreslås kapitteloppdelingen endret, slik at kapittel VI vil inneholde §§ 40 til 44.
2.3.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende søknad om tolldeklarasjon fra den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert.
3.1 Gjeldende rett, bakgrunn og høring
3.1.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, vedrørende forenklet forelegg ved tollovertredelser, samt bakgrunn for forslag til endring av tolloven § 68 som gir adgang til forenklet forelegg ved tollovertredelser.
Forslag til endring i lovens § 68 har vært sendt på høring til berørte institusjoner og organisasjoner.
3.2 Departementets vurderinger
3.2.1 Sammendrag
Departementet slutter seg til Riksadvokatens forslag. Forslaget innebærer etter departementets oppfatning en forenkling og ressursinnsparing, slik som nevnt innledningsvis. Departementet legger dessuten vekt på at forslaget vil innebære en likebehandling, ved at alle reisende kan tilbys forenklet forelegg uavhengig av valg av reisemåte og reiserute.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til § 68.
3.2.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. § 68.
4.1 WTO-avtalens krav til domstolsprøvelse av administrative vedtak
4.1.1 Sammendrag
Norge sluttet seg til WTO-avtalen fra 1. januar 1995, se St.prp. nr. 65 (1993-1994). De tollmessige endringer som følge av WTO-avtalen, herunder endringer i tolltariffens innledende bestemmelser, er behandlet i St.prp. nr. 3 (1994-1995). Fra norsk side har antidumpingtoll og utjevningstoll ikke vært benyttet på svært lang tid. Det synes heller ikke å være stor interesse i norsk næringsliv for å anvende denne type handelstiltak. Enkelte WTO-medlemmer har imidlertid rettet oppmerksomhet mot hvorledes blant annet Norge har gjennomført avtalen i nasjonal lovgiving.
De to WTO-avtalene om henholdsvis antidumpingtiltak og subsidietoll har begge regler om domstolsprøving, såkalt « Judicial Reviews ». Det heter i avtalene at medlemmene som har bestemmelser om antidumpingtiltak i nasjonal lovgivning, skal opprettholde rettslige, voldgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer der det kan foretas rask prøving av de administrative vedtak som fattes. I ovennevnte gjennomføringsproposisjon heter det at avtalens krav om ankeadgang til en instans uavhengig av den myndighet som har fattet avgjørelsen, må anses ivaretatt ved den alminnelige adgang til å bringe forvaltningsvedtak inn for domstolene. Det uttales videre at det imidlertid kan være nødvendig å gi visse særregler i lovs form om domstolens saksbehandling, se St.prp. nr. 3 (1994-1995) s. 14.
Departementet antar at de generelle prinsipper for gjennomføring av traktatforpliktelser i norsk rett, og de henvisninger til WTO-avtalen som er tatt inn i det norske regelverket, for så vidt vil sikre at myndighetsutøvelse skjer i overensstemmelse med traktatforpliktelsene.
Etter nærmere vurdering og i samråd med Justisdepartementet, er departementet kommet til at WTO-avtalens krav om rask domstolsprøvelse kan oppfylles ved en tilføyelse til gjeldende § 16 i tolloven. Særregelen vil pålegge retten å påse at saksbehandlingen påskyndes.
Det vises for øvrig til spesialmotivene til § 16.
4.1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende WTO-avtalens krav om rask domstolsprøvelse og slutter seg til den foreslåtte tilføyelsen til § 16.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse som eneste parti stemte imot ratifisering av WTO-avtalen 30. november 1994 og minner om at WTO beskytter omsetning av varer fra kapitalsterke land og gjør det vanskeligere for lavkostlandene å få omsette sin egenproduksjon. WTO er derfor et redskap for å opprettholde den økonomiske skjevfordelingen globalt.
5.1 Sammendrag
Bestemmelsene om elektronisk datautveksling vil primært få anvendelse på det datasystem for elektronisk datautveksling som tollvesenet allerede har tatt i bruk. Lovforslaget innebærer ikke at dagens system må endres. Tollvesenets saksbehandling knyttet til tillatelser m.v. må antas at kan utføres uten nevneverdige økninger i arbeidsbyrde eller ressursbruk. Lovforslaget vil for så vidt ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.
Endringene i ordningen for forenklet forelegg ved tollovertredelser må forventes å medføre en viss økning i statens inntekter. Likeledes vil en reduksjon i antallet politianmeldelser i tollovertredelsessaker kunne medføre visse lettelser for politiet. Det kan imidlertid være vanskelig å tallfeste disse virkninger.
5.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
6.1 § 15 - Opphevelse av første ledd nr. 3
6.1.1 Sammendrag
Bestemmelsen i § 15 første ledd nr. 3 ble tatt inn i tolloven i 1992, se lov av 26. juni 1992 nr. 72. Bakgrunnen for lovregelen var behovet for lovhjemmel til å pålegge vareeiere som tollekspederer varer gjennom TVINN-systemet, å arkivere tolldokumenter. Det ble blant annet vist til at oppbevaringen måtte skje på en måte som ivaretar tollvesenets behov for toll- og avgiftskontroll, så vel som Riksrevisjonens behov for dokument- og bilagskontroll i overensstemmelse med de krav regnskaps- og avgiftsregelverket stiller, se Ot.prp. nr. 88 (1991-1992) s. 1 flg.
I proposisjonen foreslås en oppbevaringsregel i ny § 42, der det kan fastsettes nærmere regler om oppbevaringsplikt for meldinger, dokumenter m.v. i forbindelse med elektronisk datautveksling. Den nye § 42 vil avløse § 15 første ledd nr. 3. Sistnevnte bestemmelse foreslås derfor opphevet.
6.1.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.2 § 16 - Særregel om domstolsbehandling i saker om antidumping- og utjevningstoll
6.2.1 Sammendrag
Som et nytt fjerde ledd i § 16 er tilføyd en spesialregel om domstolsbehandling av søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumping- og utjevningstoll. Slike søksmål skal behandles i Oslo byrett som førsteinstans. Vernetinget vil samsvare med hovedregelen i domstolsloven § 191.
Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes. Pålegget om at saksbehandlingen skal påskyndes vil gjelde tilsvarende der saken behandles i ankeinstansen.
6.2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under avsnitt 4.1.2.
6.3 § 34 - Fastsettelse av tollverdi
6.3.1 Sammendrag
Bestemmelsen er flyttet fra plassering som § 42 i gjeldende lov. Ordlyden avslutningsvis er endret, slik at det henvises til tolltariffens innledende bestemmelser. Det er i de innledende bestemmelser § 8 gitt en fullmakt for Finansdepartementet til å fastsette bestemmelser om varers tollverdi. De norske reglene vil forutsetningsvis være overensstemmende med de tilsvarende regler i WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen (GATT).
6.3.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.4 § 38 - Endring av uttrykket « tollovforskrifter »
6.4.1 Sammendrag
I forbindelse med den revisjon av loven som ble gjennomført i 1994, ble legaldefinisjonen av uttrykket « forskrifter » i § 1 nr. 12 opphevet. Begrunnelsen var at dette uttrykket heller bør fastsettes med utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser om blant annet sondringen mellom forskrift og enkeltvedtak, se Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) s. 20. Videre ble uttrykket « gjeldende tollovforskrift » som er brukt en rekke steder i loven, gjennomgående endret til « gjeldende forskrift ». Ved en inkurie ble uttrykksmåten i gjeldende § 40 første punktum ikke endret tilsvarende. Det foreslås derfor at dette rettes opp, slik at lovbestemmelsen henviser til « gjeldende forskrifter ». Bestemmelsen foreslås dessuten flyttet til ny plass, som ny § 38.
6.4.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.5 § 40 -Tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling
6.5.1 Sammendrag
Paragrafens første ledd er formet som en fullmakt, der den sentrale regel om adgang til å bruke elektronisk datautveksling gjøres avhengig av en særskilt tillatelse. Bakgrunnen for at det er valgt en offentligrettslig tillatelse som reguleringsmåte, er at dette antas mest formålstjenlig sett på bakgrunn av at de plikter som påhviler deklaranten er gitt i lov. Tillatelsesformen, sammen med de forskriftsfullmakter som gis andre steder i lovutkastet, gir også mulighet for å gripe inn med detaljregulering hvis dette skulle vise seg nødvendig blant annet på bakgrunn av den teknologiske utvikling.
Det fremgår av første punktum at bruk av elektronisk datautveksling aktualiseres der « noen etter loven her eller andre lover skal eller kan gi melding til tollvesenet... ». De lover det refereres til, vil typisk være lovgivning om særavgifter og merverdiavgift, og disse lovenes bestemmelser om avgift ved vareinnførsel. Formuleringen omfatter både de tilfeller der det foreligger en særlig meldingsplikt etter loven, typisk plikten til å tolldeklarere, og der forholdet bygger på frivillighet. Den generelle adgang som loven gir til å gi tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, er ikke begrenset til tolldeklarasjonssystemer. Etterhvert som andre systemer utvikles, vil det kunne gis adgang til disse etter særlige tillatelser. Bruk av elektronisk datautveksling kan således være aktuell der opplysninger avgis på frivillig basis, eksempelvis i forbindelse med forespørsel om kvoter, forhåndstariffering, tarifferingsstøtte eller autoriserte lagerholdere.
Uttrykket « melding » er definert i leddets annet punktum og omfatter en hvilken som helst opplysning, erklæring, forespørsel eller meddelelse. I takt med utviklingen av datateknologien vil det bli aktuelt å overføre stadig større deler av den totale informasjonsutvekslingen mellom publikum og tollvesenet fra papir og telefon til kommunikasjon ved hjelp av elektronisk datautveksling. Ved utformning av de aktuelle lovregler vil det på denne bakgrunn være hensiktsmessig å benytte et relativt vidt samlebegrep. Melding er her valgt som generell betegnelse, idet uttrykket både vil omfatte det snevrere begrep « tolldeklarasjon », men også andre typer av meddelelser og informasjoner. Ordet melding er dessuten nøytralt i den forstand at det ikke gir grunnlag for sammenblanding med dokumentbegrepet, slik dette forekommer andre steder i lovgivningen. Gjennom forskrifter og de enkelte tillatelser vil det kunne fastsettes hvilke meldingstyper som til enhver tid skal kunne formidles ved hjelp av elektronisk datautveksling, jf. bestemmelsens annet ledd.
I første ledd tredje punktum er uttrykket elektronisk datautveksling definert som utveksling av data strukturert etter anerkjente meldingsstandarder mellom datamaskinsystemer. En forutsetning for at datamaskiner skal kunne kommunisere seg imellom, er at dataene er strukturert på en særlig måte. Strukturering kan skje etter den såkalte EDIFACT-standarden (Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport), som er en internasjonal standard utarbeidet av FN. EDIFACT-standarden er blant annet valgt for TVINN-systemet. Her skjer datautvekslingen ved hjelp av et forsendelses- og mellomlagringssystem, med bruk av nettverksleverandør som mellommann. Systemet atskiller seg derved fra en direktekoblet dataforbindelse, såkalt on-line. Lovutkastets definisjon er utformet i tråd med hvorledes EDI (Electronic Data Interchange) vanligvis er definert. De internasjonale definisjoner som er utarbeidet synes å ta utgangspunkt i den samme begrepsbestemmelse som i utkastets første punktum. Undertiden brukes imidlertid uttrykket også i vid mening, som et samlebegrep for forskjellige former for datautveksling.
EU-kommisjonen har definert EDI som « elektronisk overførsel mellem informationssystemer af data, der er struktureret efter aftalte meddelelsesstandarder » (se EPHOS 2 Europeisk inkøbshåndbok for åbne systemer, fase 2). Det internasjonale tollsamarbeidsråd (World Customs Organization, WCO) har utformet et lignende definisjonsforslag. Tilsvarende definisjon er utarbeidet av en særlig arbeidsgruppe under De forente nasjoners Kommisjon for internasjonal handelsrett (United Nations Commission on International Trade Law, UNCITRAL).
Det er i første ledd fjerde punktum bestemt at reglene får tilsvarende anvendelse på annen datamaskinassistert kommunikasjon med tollvesenet, så langt de passer. Uttrykket datamaskinassistert kommunikasjon er vidtfavnende. Den generelle teknologiske utvikling og utviklingen av de enkelte systemer som benyttes for kommunikasjon mellom tollvesenet og ulike brukere, nødvendiggjør bruk av fleksible begreper. TVINN-systemet benytter elektronisk datautveksling. På sikt kan det bli behov for andre tilknytningsformer, herunder interaktiv linjeoverføring (såkalt on-line). Eksempelvis kan det i fremtiden bli aktuelt å tillate deklaranten å knytte seg til tollvesenets datamaskinsystemer for oppslag i informasjonsbaser eller direkte inntasting av opplysninger. Det kan også være aktuelt at informasjon utveksles på andre medier, såsom diskett, eller ved optisk lesning (scanning) m.v.
I utkastet § 40 annet ledd er det i første punktum bestemt at Kongen kan fastsette forskrifter om de vilkår som skal oppfylles for at tillatelse skal kunne gis. Vilkårene, som vil være av generell art, vil kunne gjelde hvilke typer meldinger som skal tillates overført, hvorledes overføringen skal skje, samt om tillatelsens øvrige innhold.
Det legges til grunn at tillatelsene i stor grad vil være standardiserte og at de vilkår som stilles vil være felles for alle importører og eksportører av samme kategori. Tillatelsene vil derved ha et generelt innhold, dog slik at de kjennetegnes ved at de først blir bindende for den enkelte når tollvesenet, etter at det først er søkt om tillatelse, etterkommer søknaden.
Videre gis det fullmakt til å fastsette at den som har fått tillatelse, ikke skal benytte annen overføringsmåte enn den som fremgår av tillatelsen. Bakgrunnen for dette er at en deklarant som har fått tillatelse til å overføre deklarasjoner ved hjelp av elektronisk datautveksling, og som normalt vil fylle dem ut ved hjelp av sine interne datamaskinsystemer, ikke bør belaste tollvesenet med manuell overlevering av opplysningene på papir. En rekke av de tiltak som tilbys gjennom bruk av elektronisk datautveksling er basert på at de store brukere benytter den kommunikasjonsform de er gitt adgang til. Etterhvert som bruken av elektronisk datautveksling tiltar, vil tollvesenets kapasitet til ekspedering av papir- og telefonhenvendelser reduseres tilsvarende. Manuell betjening av brukere som også har adgang til elektronisk datautveksling, kan følgelig gå ut over servicenivået for publikum som har personlig henvendelse til tollvesenet som eneste mulighet. Det forutsettes imidlertid at tollvesenet i det enkelte tilfelle kan gjøre unntak fra plikten til å benytte elektronisk datautveksling. Slikt unntak kan gjøres for eksempel dersom vedkommendes datakommunikasjonssystem er midlertidig ute av drift eller ved driftsproblemer hos tollvesenet eller nettverksleverandøren.
I § 40 tredje ledd er det bestemt at det kan fastsettes vilkår for den enkelte tillatelse. Det siktes her til individuelle vilkår, som i det enkelte tilfelle finnes nødvendig for en sikker og effektiv informasjonsutveksling mellom partene. Det vil være opp til Kongen å delegere myndighet for så vidt gjelder fastsettelse av de individuelle vilkår.
I § 40 fjerde ledd er det i første punktum bestemt at en gitt tillatelse kan endres eller tilbakekalles. Tilbakekallelse eller endring av tillatelsen, herunder midlertidig suspensjon, kan skje dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår. Tilsvarende vil tillatelsen kunne endres eller tilbakekalles der innehaveren har gjort seg skyldig i vesentlige eller gjentatte overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. Det forutsettes i denne forbindelse at innehaverens forhold underlegges en streng aktsomhetsvurdering.
Endring eller tilbakekallelse kan i henhold til fjerde ledd annet punktum også skje der innehaveren ikke lenger oppfyller de tekniske krav som stilles for en tilfredsstillende og sikker kommunikasjon med tollvesenet. Det kan også være behov for endringer i forbindelse med generelle omlegninger av tollvesenets datasystemer eller interne rutiner. Bruken av elektronisk databehandling er basert på en utstrakt grad av tillit mellom publikum og tollvesenet. Det er derfor av betydning at det foreligger en effektiv reaksjonsmulighet overfor den som utnytter svakheter eller omgåelsesmuligheter som en slik kommunikasjonsmåte kan føre med seg.
I fjerde ledd tredje punktum er foreslått at Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for og fremgangsmåten ved endring eller tilbakekallelse av tillatelsen. Næringsdrivende som investerer i datamaskinutstyr og programvare vil også ha behov for å beskytte sine investeringer. En virksomhet som innretter seg i forhold til å benytte elektronisk datautveksling vil være sårbar for at tollvesenet endrer eller tilbakekaller tillatelsen. For å oppnå likebehandling og forutsigbarhet kan det være hensiktsmessig å utforme nærmere regler for når tollvesenet kan endre eller trekke en tillatelse tilbake, og de særlige prosedyreregler som skal gjelde.
Utkastet § 40 femte ledd tar sikte på den situasjon som oppstår der det etableres informasjonssystemer som bare vil være direkte tilgjengelig for publikum ved bruk av elektronisk datautveksling eller annen datamaskinassistert kommunikasjon. Dette vil typisk være systemer som oppdateres hyppig og der en tilsvarende ajourføring av et papirbasert informasjonssystem vil være særlig kostbart. Et annet eksempel kan være informasjonssystemer opprettet som servicetiltak for publikum, der etableringen er gjort mulig ved at publikum selv kan hente ut opplysninger uten at ekstra personalressurser fra tollvesenets side er nødvendig.
6.5.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.6 § 41 - Krav til meldingssikkerhet
6.6.1 Sammendrag
Bestemmelsen gir fullmakt til i forskrift å stille krav til bruken av elektronisk datautveksling som det er gitt tillatelse til etter utkastets § 40, herunder om de plikter som pålegges brukeren. Fullmaktens ramme er angitt ved en oppregning av forhold som reguleringen typisk vil omfatte, eksemplifisert ved tiltakene nevnt i bokstavene a) til e). Oppregningen er ikke uttømmende. De krav som stilles, vil rette seg mot bruken av elektronisk datautveksling. I dette ligger at både deklaranten og mellommannen vil være direkte forpliktet av de forskriftsregler som fastsettes, for så vidt som de er ansvarlige for bruk.
Fullmakten er utformet med sikte på å omfatte tiltak som vil være nødvendige for å oppnå en sikker og hensiktsmessig bruk av elektronisk datautveksling i forholdet mellom publikum og tollvesenet. Utviklingen på det tekniske så vel som det organisatoriske området går raskt. Det kan derfor være behov for at hjemmelsbestemmelsen åpner for en viss fleksibilitet i den fremtidige tilpasning av regelverket, eksempelvis i forbindelse med overgang til nye systemer, nye meldingstyper eller for det tilfelle at det etter noen tid viser seg at den opprinnelige forskriftsregulering ikke var tilstrekkelig.
Bestemmelsens bokstav a) gjelder sikring av meldingens integritet og tiltak som bidrar til å fastslå meldingens opphav. Med integritetssikring siktes til at mottager gis mulighet til å kontrollere at meldingens faktiske innhold er uendret under overføringen. Identifikasjon av meldingens opphav kan sikres blant annet ved at det settes krav til bruk og oppbevaring av passord, kjennetegn eller koder. Bestemmelsen vil også kunne hjemle en eventuell innføring av digitale signaturer eller lignende teknikker dersom dette finnes hensiktsmessig for å oppnå større grad av sikkerhet for meldingens integritet og opphav.
I bokstav b) åpnes det for tiltak som skal forebygge at feil oppstår under generering av meldingen, herunder registrering, behandling og overføring. Tiltakene vil også kunne omfatte rutiner for varsling av feilsendinger, uteblitte returmeldinger og ukorrekte meldinger. Eksempler på slike tiltak kan være at det stilles spesifiserte funksjonskrav til de maskinsystemer og programvarene som anvendes. Dette kan være aktuelt blant annet i forbindelse med dokumentasjon av automatiske prosedyrer ved utfylling av tolldeklarasjoner. Tiltakene kan videre omfatte plikt til å kontrollere at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen en nærmere angitt tid, at meldinger som mottas av feil adressat tilbakesendes, eventuelt med et nærmere bestemt varsel til avsenderen og endelig at det pålegges å behandle på en særlig måte de meldinger som er inkonsistente eller for øvrig fremstår som ukorrekte.
Det kan etter bestemmelsens bokstav c) fastsettes visse pliktregler for de tilfeller meldinger mottas av feil adressat, eksempelvis en annen deklarant. Mottakeren kan her pålegges å varsle tollvesenet om feilsendingen. Det vil kunne gis nærmere regler om hvilke opplysninger slikt varsel skal inneholde og i hvilken utstrekning feilsendte meldinger deretter skal slettes, herunder hvordan en eventuell registreringsfunksjon (meldingslogg) skal behandles. Videre kan pålegges plikt til å bevare taushet om de opplysninger vedkommende derved får kjennskap til.
Det kan også pålegges avsenderen av en melding å kontrollere at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen et nærmere angitt tidsrom. Eksempelvis kan det gis regler som pålegger mottageren av returmeldinger å varsle tollvesenet om feilsendinger, og det kan videre fastsettes hvilke opplysninger slikt varsel skal inneholde og i hvilken utstrekning feilsendte meldinger skal slettes, herunder hvordan en eventuell meldingslogg skal behandles. Plikten vil også kunne omfatte kontroll av at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen et nærmere angitt tidsrom, og varsling til avsenderen der det mottas en melding som er feiladressert. Varslingsplikt kan også pålegges der meldingen er inkonsistent eller på annen måte synes ukorrekt. Plikten kan presiseres dithen at den skal følges opp på en nærmere beskrevet måte.
I henhold til bestemmelsens bokstav d) kan det gis nærmere regler for kontroll av returmeldinger. Behovet for å kontrollere om returmeldingen er overensstemmende med den melding som er sendt, vil avhenge av de tekniske hjelpemidler som benyttes for å sikre meldingens integritet under overføringen. Det kan eksempelvis pålegges visse automatiske kontroller av avsendt og mottatt melding, eventuelt i kombinasjon med en visuell kontroll. Krav om visuell kontroll kan særlig være aktuelt i forbindelse med opplysninger som inntastes i form av koder eller tall, slik som tollkredittnummer.
Etter bestemmelsens bokstav e) kan det gis særlige regler om plikt til å føre et historisk register (meldingslogg). Registeret skal inneholde en fullkopi av alle meldinger slik de er sendt og mottatt, samt opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse, og tidspunkt for når dette er skjedd. Videre kan det gis regler om registerets øvrige innhold, dets organisering, sikring og vedlikehold. Det vil blant annet være aktuelt å stille krav til lesbarhet, tilgjengelighet, lagringsmedium, lagringsstabilitet, oppbevaringstid samt hvorledes det skal forholdes etter oppbevaringstidens utløp. Oppbevaringstiden vil normalt falle sammen med de korresponderende regler om oppbevaring av underlagsdokumenter m.v.
6.6.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.7 § 42 - Oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v
6.7.1 Sammendrag
Bestemmelsen i utkastet § 42 første punktum gir hjemmel til å fastsette forskrifter om plikt til å oppbevare meldinger som er sendt eller mottatt ved hjelp av elektronisk datautveksling. Forskriftene vil også regulere slike forhold som hvilken måte meldingene skal oppbevares på, herunder krav til lagringsmedium, og hvor lenge de skal oppbevares. Tilføyelsen om at det også kan fastsettes regler om hvor oppbevaring skal skje, vil ha sin parallell i regnskapslovgivningens krav om at bilag m.v. skal oppbevares i Norge.
I bestemmelsens annet punktum er det gitt en tilsvarende forskriftsfullmakt for så vidt gjelder dokumenter, erklæringer m.v. som pliktes fremlagt etter § 15. Eksempler på oppbevaringspliktige dokumenter vil være faktura utstedt i forbindelse med kjøp av varen, konossement, fraktbrev og lignende dokumenter, samt opprinnelsesbevis, erklæringer og sertifikater. Bestemmelsen tar således særlig sikte på opplysninger bundet til papir, men også opplysninger lagret på andre måter vil kunne omfattes, herunder elektroniske lagringsformer.
En nærmere angivelse av hvilke slags dokumenter som skal omfattes, vil måtte fastsettes i forskrift. Det vil være nærliggende at disse utformes på bakgrunn av de oppbevaringsreglene som gjelder blant annet på regnskapslovgivningens område. Tilsvarende gjelder andre tvingende lovregler om blant annet pliktavlevering og arkivering, herunder kassasjonsforbud etter arkivloven, se lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv, § 9 .
Bestemmelsen avløser den någjeldende § 15 første ledd nr. 3, og sistnevnte foreslås derfor opphevet. En endring av fremleggelsesreglene etter § 15 første ledd nr. 1 og 2 vil måtte vurderes på bakgrunn av den revisjon av regnskapsloven som nå pågår. Det vises for øvrig til spesialmotivene for § 15 nr. 3.
6.7.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.8 § 43 - Når melding er lagt frem
6.8.1 Sammendrag
Tidspunktet for når en tolldeklarasjon anses å være lagt frem er av betydning for fristavbrudd etter bestemmelsene om når en vare skal tollekspederes. Etter gjeldende rett skal tolldeklarasjonen legges frem for tollvesenet, jf. tolloven § 32. Uttrykket er ikke nærmere definert i loven eller i forarbeidene, men tar åpenbart sikte på fremleggelse av et papirdokument. Slik bestemmelsen er formulert kan det ikke være nok at deklarasjonen er sendt. Et minstekrav vil være at deklarasjonen er kommet så langt at tollmyndigheten i normaltilfellene vil ha mulighet for å ta deklarasjonen under behandling. Når deklarering skjer ved bruk av papirdokument, vil kravet om tilgjengelighet bety at den utfylte deklarasjonsblanketten fysisk må befinne seg innenfor tolltjenestemannens rekkevidde.
Bestemmelsen i utkastets første ledd gir en materiell regel om når en tolldeklarasjon avgitt ved hjelp av elektronisk datautveksling skal anses å være lagt frem for tollvesenet. I første punktum fastslås som hovedregel at tolldeklarasjonen skal anses å være fremlagt når den er mottatt i tollvesenets datamaskinsystem. I annet punktum gis det en unntaksregel for de tilfeller der det i forbindelse med meldingsoverføringen er oppstått en hindring som tollvesenet er ansvarlig for. Her skal likevel tolldeklarasjonen anses å være fremlagt når den er mottatt av nettverksleverandøren som mellommann, og av denne er utskilt for levering til tollvesenet. Det skjæringspunkt som er fastsatt innebærer at meldingen skal anses å være kommet frem når tollvesenet selv overtar kontrollen over meldingen.
Ved tolldeklarering i TVINN-systemet vil meldingen etter avsendelse fra deklaranten først passere nettverksleverandøren som mellommann, før den videresendes til tollvesenet. Nettverksleverandøren har her den faktiske kontroll over meldingen, og forestår den videre forsendelse frem til tollvesenets datamaskiner. Nettverksleverandørens rolle har for så vidt likhetstrekk med et eksternt bud. Hovedregelen om at fremleggelsesplikten først er oppfylt når meldingen faktisk er mottatt av tollvesenet, innebærer at deklaranten har risikoen for feil som oppstår hos mellommannen.
Bestemmelsens annet ledd gjelder returmeldinger. Det fastsettes her at tollvesenet skal sende slik returmelding til deklaranten så snart tolldeklarasjonen er behandlet. Det stilles også nærmere krav til hva returmeldingen skal inneholde, nemlig slike opplysninger som gjør det mulig for deklaranten å identifisere deklarasjonen, samt tidspunkt for når denne er mottatt. For deklaranten vil det ha interesse å kunne kontrollere om meldingen faktisk har nådd skjæringspunktet. Dette vil typisk være av betydning dersom en tidsfrist er i ferd med å utløpe, og det hurtig må sendes en ny melding dersom den første ikke kommer frem eller ikke kan leses av mottageren. Hvorvidt meldingen faktisk er kommet frem vil normalt kunne avklares ved at deklaranten følger de rutiner som er opprettet med hensyn til returmeldinger. I utkastet er det således bestemt at tollvesenet skal sende returmelding til deklaranten så snart tolldeklarasjonen er behandlet, og at denne meldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere angjeldende tolldeklarasjon samt tidspunkt for når denne er mottatt. Tidspunktet bør fastsettes ikke bare ved angivelse av dato, men også klokkeslett.
Bestemmelsens tredje ledd gjelder andre meldinger enn tolldeklarasjoner. Det kan her fastsettes alternative løsninger for når de relevante skjæringspunkter inntreffer.
6.8.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.9 § 44 - Nettverksleverandør som mellommann
6.9.1 Sammendrag
Bestemmelsen gjelder nettverksleverandøren som opptrer som mellommann overfor tollvesenet i forbindelse med elektronisk datautveksling, og gir adgang til å pålegge denne visse plikter.
Betegnelsen nettverksleverandør er valgt som nøytral subjektsbestemmelse knyttet til nærmere angitte funksjoner som leverandør av nettverk og visse øvrige ytelser, herunder notartjenester. Den som opptrer som nettverksleverandør ved elektronisk datautveksling er underlagt generelle regler i blant annet lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjoner. Telekommunikasjonslovens regler om blant annet tjenestelevandører vil for så vidt supplere bestemmelsene i herværende utkast.
Nettverksleverandøren har spesifiserte oppgaver vedrørende sikring av meldingsformidlingen, som en særlig betrodd tredjepart. Oppgavene vil omfatte meldingsregistrering samt oppbevaring og utlevering av opplysninger i denne forbindelse, og vil kunne reguleres gjennom avtale. Ettersom disse oppgavene er av særlig betydning for systemets virkemåte og sikkerhet, vil det være av vesentlig betydning at forholdet lovreguleres. Avtaler om nettverksleveranser inngås gjerne for en lengre periode. Preseptoriske bestemmelser gitt i lov og forskrift vil her sette rammer for de avtaler som inngås. De funksjonskrav som stilles vil følge av tilknytningen til tollvesenets system, og vil ikke uten videre være gjenstand for forhandlinger mellom partene.
Når det gjelder nettverksleverandørens taushetsplikt, vil denne forutsetningsvis følge av tolloven § 8. Det legges i denne forbindelse til grunn at nettverksleverandøren omfattes av ordlyden i § 8 nr. 1 første punktum, der det fastslås at taushetsplikten påhviler « [e]nhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollvesenet (...) ».
I bokstavene a) til e) er det listet opp de viktigste plikter som kan pålegges nettverksleverandøren. Oppregningen er ikke uttømmende. Tiltakene omfatter blant annet registrering (logging) av meldinger, oppbevaringsplikt for logg, overlevering av logg til tollvesenet etter en viss tid, utlevering av registrerte opplysninger til tollvesenet eller den opplysningene ellers gjelder samt regler om hvilke tilleggstjenester nettverksleverandøren kan tilby når disse medfører at meldinger endres på veien fra avsender til tollvesenet eller omvendt. I forskriftene kan det også fastsettes prosedyrer for varsling og behandling av feil under meldingsformidlingen.
Regulering av tilleggstjenester er av betydning blant annet fordi en oversettelse eller annen tilretteleggelse av meldingene hos nettverksleverandøren medfører et inngrep i den elektroniske meldingen som formidles. Det synes derfor å være behov for å kunne regulere omfanget av disse spesielle tjenestene nærmere.
Et register (logg) hos nettverksleverandøren vil normalt utgjøre et personregister, slik dette er definert i lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m., § 1. Det forutsettes at nettverksleverandøren selv innhenter de nødvendige konsesjoner fra Datatilsynet og iverksetter de sikringstiltak som måtte bli krevet.
6.9.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.10 § 68 - Forenklet forelegg ved mindre tollovertredelser
6.10.1 Sammendrag
Den foreslåtte endring av ordlyden i gjeldende § 68 første ledd, innebærer at forelegg kan benyttes i ettertid. Forslaget følger i det vesentlige Riksadvokatens forslag. En mindre justering i ordlyden innledningsvis tydeliggjør at bestemmelser vil fastsettes i forskrift.
I fjerde ledd er ordlyden innledningsvis noe omarbeidet, uten at dette tilsikter en materiell endring. I annet punktum er tilføyet en henvisning til straffeprosessloven § 256 nr. 5, for de tilfeller der forelegget er skrevet ut i ettertid. Det skal bemerkes at det også idag for mindreårige er gitt adgang til å vedta forenklet forelegg i ettertid, dvs. innen 14 dager, som en følge av at vergene må medunderskrive forelegget, jf. Finansdepartementets instruks punkt 5 g), og någjeldende tollov § 68 fjerde ledd. Det kan også nevnes at vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, § 31 b, første og annet ledd også åpner for at forenklet forelegg kan utskrives i ettertid, med henvisning til de særlige regler i straffeprosessloven § 256 nr. 5 om siktedes betenkningstid ved vedtagelse av forelegg utskrevet i ettertid.
Det legges til grunn at forelegget som hovedregel skal vedtas på stedet. Det forutsettes at utferdigelse av forelegg i ettertid vil begrense seg til de tilfellene hvor norske tolltjenestemenn med foreleggsmyndighet kan utferdige forenklede forelegg på bakgrunn av de rapporter de mottar fra kontroller utført av finske eller svenske tolltjenestemenn.
6.10.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.11 Ikrafttredelse og overgangsregler
6.11.1 Sammendrag
Lovforslaget gir i stor utstrekning fullmaktsregler, og vil måtte følges opp med utarbeidelse av forskrifter. Arbeidet med å fastsette slike forskrifter etter de enkelte fullmakter vil være arbeidskrevende, og kan være aktuelt å sluttføre til forskjellig tid. Det kan derfor være behov for å la de enkelte bestemmelser i endringsloven tre i kraft til ulik tid.
Lovutkastet vil endre den eksisterende rammeregulering for bruken av TVINN, og det vil i denne forbindelse være hensiktsmessig å erstatte de allerede gitte TVINN-tillatelser med nye. De tillatelser som er gitt, gjelder for tre år.
Departementet foreslår at endringsloven skal tre i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Videre foreslås at Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft til ulik tid, og at Kongen kan gi overgangsregler. Det legges til grunn at det i overgangsreglene kan fastsettes at gitte tillatelser trekkes tilbake.
6.11.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov:
om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) (bruk av elektronisk datautveksling ved tolldeklarering m.v., forenklet forelegg ved tollovertredelser, domstolsbehandling av saker om antidumping- og utjevningstoll m.v.)
I.
I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 15 første ledd nr. 3 oppheves.
§ 16 nytt fjerde ledd skal lyde:
Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumping- og utjevningstoll behandles i Oslo byrett som førsteinstans. Retten påser at saksbehandlingen påskyndes.
Kapitteloverskriften til Kapittel V skal lyde:
Kap. V. Tollekspedisjon av varer m.v.
§ 42 blir ny § 34 og skal lyde:
Er tollverdi ikke deklarert, eller er det grunn til å tvile på at deklarert tollverdi er riktig, fastsettes tollverdien i samsvar med tolltariffens bestemmelser.
§ 40 blir ny § 38 og skal lyde:
Enhver som vil utføre vare fra tollområdet, plikter, når det kreves etter gjeldende forskrifter, å melde fra om det til tollvesenet. Når ikke noe annet er særskilt fastsatt, skal tolldeklarasjon legges frem i så god tid at varen kan undersøkes før innlastningen.
Overskriften foran nåværende § 41 blir overskrift foran ny § 39.
Nåværende § 41 blir ny § 39.
Overskriften til kapittel VI blir ny overskrift foran § 40 og skal lyde:
Kap. VI. Bruk av elektronisk datautveksling m.v.
§ 40 skal lyde:
(tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling m.v.)
Når noen etter loven her eller andre lover skal eller kan gi melding til tollvesenet, herunder fremlegge tolldeklarasjon, kan tollvesenet gi tillatelse til at slik melding gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Med melding menes enhver opplysning, erklæring, forespørsel eller meddelelse. Med elektronisk datautveksling menes utveksling av data strukturert etter anerkjente meldingsstandarder mellom datamaskinsystemer. Bestemmelsene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse på annen datamaskinassistert kommunikasjon med tollvesenet, så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om de vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, hvilke typer meldinger som kan overføres ved hjelp av elektronisk datautveksling, hvorledes overføringen skal skje, samt om tillatelsens øvrige innhold. Det kan også fastsettes at den som har fått tillatelse etter første ledd, ikke skal benytte annen overføringsmåte overfor tollvesenet enn den som fremgår av tillatelsen, med mindre det i enkelttilfeller gis adgang til dette.
Det kan fastsettes vilkår for den enkelte tillatelse. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde enkelte typer meldinger og nærmere angitte overføringsmåter.
Tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår eller tilsvarende overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. Endring eller tilbakekall kan også skje der innehaveren ikke lenger oppfyller de tekniske krav som stilles, eller det finnes nødvendig i forbindelse med en generell omlegging av relevante systemer og sikkerhetsrutiner. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for og fremgangsmåten ved endring eller tilbakekall av tillatelsen.
Kongen kan ved forskrift bestemme at informasjonssystemer som tollvesenet etablerer, bare skal være tilgjengelige ved bruk av elektronisk datautveksling, samt fastsette nærmere bestemmelser om dette.
§ 41 skal lyde:
(krav til meldingssikkerhet)
Kongen kan i forskrift stille krav til bruken av elektronisk datautveksling og gi nærmere bestemmelser om de plikter som pålegges brukeren, herunder om:
| a. |
sikring av meldingens integritet og tiltak som bidrar til å skape sikkerhet om meldingens opphav, samt andre identifikasjonsteknikker, |
| b. |
tiltak som forebygger at feil oppstår under generering og overføring av meldingen, samt rutiner for varsling av feilsendinger, uteblitte returmeldinger eller ukorrekte meldinger, |
| c. |
behandlingsmåten for meldinger som mottas av feil adressat, samt plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger som det fås kjennskap til ved mottagelse av slike meldinger, |
| d. |
kontroll av returmeldinger fra tollvesenet og hvorledes slike kontroller skal gjennomføres, |
| e. |
plikt til å føre et historisk register som inneholder alle meldinger slik de blir sendt og mottatt, opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse og tidspunkt for når dette er skjedd, samt krav til registerets øvrige innhold, organisering, sikring og vedlikehold.
|
§ 42 skal lyde:
(oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v.)
Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvor, på hvilken måte og hvor lenge meldinger som er sendt eller mottatt ved hjelp av elektronisk datautveksling skal oppbevares. Tilsvarende gjelder for de dokumenter, erklæringer mv som skal fremlegges i henhold til § 15.
§ 43 skal lyde
(når melding er lagt frem m.v.)
Tolldeklarasjon som er avgitt ved hjelp av elektronisk datautveksling, anses å være lagt frem for tollvesenet når den er mottatt i tollvesenets datamaskinsystem. Oppstår det en hindring som tollvesenet er ansvarlig for, anses tolldeklarasjonen å være lagt frem når den er mottatt av nettverksleverandøren som mellommann og utskilt av denne for tollvesenet.
Tollvesenet skal uten ugrunnet opphold sende returmelding til deklaranten etter at tolldeklarasjonen er behandlet. Returmeldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere tolldeklarasjonen samt tidspunkt for når denne er mottatt.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om når andre meldinger skal anses å være lagt frem eller på annen måte få virkning etter sitt innhold.
§ 44 skal lyde:
(nettverksleverandør som mellommann)
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om plikter som kan pålegges nettverksleverandør som i forbindelse med elektronisk datautveksling opptrer som mellommann overfor tollvesenet. Slike plikter kan blant annet omfatte:
| a. |
plikt til å føre et historisk register som inneholder alle meldinger slik de blir sendt og mottatt, opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse og tidspunkt for når dette er skjedd, samt krav til registerets øvrige innhold, organisering, sikring og vedlikehold, |
| b. |
plikt til vederlagsfritt å overlate registeret til tollvesenet etter en viss tid, |
| c. |
plikt til å avgi bekreftet utskrift av registeret over meldinger utvekslet mellom tollvesenet og en annen innenfor en angitt tidsperiode, hvem som skal kunne kreve slik utskrift og i hvilken utstrekning det skal svares vederlag for slik bistand, |
| d. |
prosedyrer for varsling og behandling av feil som oppstår under meldingsutvekslingen, |
| e. |
hvilken adgang mellommannen har til å konvertere eller på annen måte gjøre endringer i meldinger som utveksles mellom tollvesenet og tredjemann samt hvordan slik konvertering eller endring kan skje, herunder de sikkerhetsrutiner mellommannen må iverksette ved leveringen av slike tjenester.
|
§ 68 første ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at bøtelegging på stedet eller i ettertid for tollovertredelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte.
§ 68 fjerde ledd skal lyde:
Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan det gis en kort frist for vedtagelsen av forelegget. For forelegg som er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten når forelegget skrives ut i ettertid.
II.
Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.
|
Oslo, i finanskomiteen,den 6. mai 1997.
|
| Bjørnar Olsen, |
Odd Holten, |
Per-Kristian Foss |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |