Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Snøfrid Skaare, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til proposisjonen.

2.1 Behov for forenkling og samordning

       Komiteen er enig med departementet i at det er behov for å samordne og forenkle bedriftenes innrapportering til det offentlige. Komiteen mener det er behov for å redusere det « offentlige skjemavelde » slik at næringslivet i størst mulig grad unngår å bruke tid til ikke-verdiskapende oppgaver. Særlig for små- og mellomstore bedrifter har den offentlige oppgaveplikten etterhvert blitt både byrdefull og tidkrevende. Komiteen ser derfor positivt på at departementet fremmer en lov som kan bidra til forenklinger både i offentlig og privat sektor.

       Komiteen mener at det klart må fremgå av forskriftene at Oppgaveregisteret skal redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å sørge for effektiv samordning og utnyttelse av opplysninger som næringsdrivende blir pålagt å gi til offentlige organer.

2.2 Oppgaveregisteret - et redskap for offentlig forvalting og næringsliv

       Komiteen viser til at departementet mener etableringen av Oppgaveregisteret vil være et egnet redskap for å forenkle og samordne oppgavepliktene overfor næringslivet. Komiteen forutsetter at etableringen av Oppgaveregisteret bidrar til at næringslivet får færre skjema å forholde seg til, få rapporteringssteder og færre tidspunkter når dette skal skje og at næringslivet får en mindre belastning enn tidligere. Komiteen vil advare mot at Oppgaveregisteret i praksis blir enda et nytt rapporteringsorgan som næringslivet må forholde seg til.

       Komiteen ser positivt på at Oppgaveregisteret kan bli en service- og rådgivningssentral for næringslivet, der bedrifter kan få opplysninger om hvilke oppgaveplikter man er underlagt og forutsetter at slike opplysninger gis vederlagsfritt til bedriftene.

       Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det er viktig at næringslivet gis anledning til å påvirke hvordan Oppgaveregisteret skal videreutvikles og utformes. Komiteen ber derfor departementet ta initiativ til at næringslivsorganisasjonene trekkes inn i det videre arbeid med utviklingen av registeret. Særlig viktig er dette for små og mellomstore bedrifter.

       I tillegg til å skape forenklinger for næringslivet, forutsetter komiteen at Oppgaveregisteret også vil bidra til samordning og forenkling innad i den offentlige forvaltning. Dersom Oppgaveregisteret medfører merarbeid og økte administrative kostnader i offentlig forvaltning, vil noe av begrunnelsen for etableringen av Oppgaveregisteret falle bort.

       Komiteen mener det må være et mål å unngå dobbeltrapportering og unødvendig merarbeid i statsforvaltningen. Komiteen mener at etableringen av et eget Oppgaveregister vil kunne bidra til å identifisere muligheter for samordning og forenkling av oppgaveplikter i den offentlige forvaltning og ser positivt på at Oppgaveregisteret blir høringsinstans for nye lover og forskrifter som kan medføre oppgaveplikt for næringslivet.

       Komiteen vil særlig understreke at Oppgaveregisteret må tilføres de økonomiske ressurser som trengs for på et tidligst mulig tidspunkt å kunne yte den forventede service både overfor næringslivet og statsforvaltningen.

       Komiteen viser til at det har framkommet en del motforestillinger til at det skal være innsendingsplikt før en faginstans innfører en ny eller endret oppgaveplikt overfor næringslivet. Komiteen slutter seg her til departementets vurderinger, og mener det er svært viktig at Oppgaveregisteret gis de nødvendige fullmakter til å vurdere samordningsmulighetene før en ny oppgaveplikt pålegges næringslivet. Uten at Oppgaveregisteret gis en slik myndighet, vil det etter komiteens mening ikke være mulig å følge opp intensjonen i lovframlegget.

       Komiteen har merket seg at loven foreløpig ikke vil omfatte kommuner og fylkeskommuner. Komiteen mener at departementet på sikt bør vurdere å gjøre loven gjeldende for all offentlig forvaltning. Etter komiteens mening vil det være en fordel for næringslivet dersom alle offentlige oppgaveplikter på sikt samordnes mest mulig, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå det gjelder.

2.3 Personvern og taushetsplikt

       Komiteen viser til departementets vurderinger av personvernet og taushetspliktslovgivningen i forbindelse med innføringen av Oppgaveregisteret. Komiteen vil understreke at bruken av Oppgaveregisteret ikke må bidra til å svekke personvernet. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at Oppgaveregisteret skal holde oversikt med hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger. Komiteen vil understreke at den registrerte må ha en ufravikelig rett til å få vite hvilke opplysninger de ulike offentlige etater har samlet inn og er enig med departementet i at Oppgaveregisteret vil kunne forebygge misbruk og spredning av overskuddsinformasjon.

       Komiteen har merket seg at det først og fremst er opplysninger knyttet til næringsvirksomhet som skal samordnes i forbindelse med Oppgaveregisteret og mener det er svært viktig at den enkelte bedrift skal kunne være trygg for at den offentlige forvaltning ikke bidrar til å spre sensitiv informasjon av økonomisk og konkurransemessig art. Komiteen forutsetter i denne sammenheng at samordning av oppgaveplikter bare skjer i de tilfeller hvor de aktuelle etater i utgangspunktet har lovhjemmel til å innhente opplysningene.

2.4 Evaluering av Oppgaveregisteret

       Komiteen viser til at departementet etter fem år planlegger en evaluering av Oppgaveregisteret. I og med at det er vanskelig å forutsi hvilken effekt Oppgaveregisteret vil ha, mener komiteen at en slik evaluering er vesentlig. Komiteen ber departementet vurdere om en slik evaluering bør foretas på et tidligere tidspunkt, slik at man tidligst mulig sikrer at Oppgaveregisteret fungerer etter intensjonen. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at etableringen av Oppgaveregisteret kan gi ny kunnskap og bedre forståelse for hvordan statsforvaltningen fungerer. Komiteen vil derfor peke på at departementet i en slik evaluering må vurdere om den operative bruken av Oppgaveregisteret også har avdekket andre forenklingsmuligheter i offentlig forvaltning - utover det som har å gjøre med samordning av oppgaveplikter. Komiteen mener på denne bakgrunn at Oppgaveregisteret - dersom dette fungerer etter intensjonen - også kan bli et viktig styringsverktøy og -korrektiv for utviklingen av forvaltningen i årene framover, slik at det offentlige kan forenkle sitt system og unngå unødvendig dobbeltarbeid.