1. Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Sammendrag

       Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om verdipapirhandel. Regjeringen har som mål å legge forholdene til rette for en stabil økonomisk utvikling for å styrke sysselsettingen og øke velferden. Dette forutsetter at næringslivet får rammebetingelser som kan bidra til best mulig utnyttelse av landets ressurser. Reglene for finansnæringen skal bidra til gode vilkår for sparing og til god forvaltning av kapital.

       For sparing og investering spiller verdipapirmarkedet en viktig rolle. I verdipapirmarkedet utstedes og omsettes standardiserte andeler i lån (obligasjoner) og eierandeler (aksjer). Dermed kan prosjekter finansieres med kapital fra mange uavhengige sparere. Den enkelte sparer eller investor kan ha en annen tidshorisont på sparingen enn prosjektets levetid, ettersom verdipapiret kan omsettes til andre. På denne måten bidrar verdipapirmarkedet til å skille spare- og investeringsbeslutninger, noe som er en forutsetning for en velfungerende økonomi.

       Verdipapirmarkedet kan bare virke etter hensikten hvis deltakerne har tillit til måten det funksjonerer på. Derfor må markedet virke innenfor et sett av kjente og formålstjenlige regler som etterleves av deltakerne. Reglene må utformes slik at også ikke-profesjonelle investorer kan være markedsdeltakere. Det er viktig at også enkeltpersoner bidrar med kapital til norsk næringsliv, og at de gis samme mulighet til å vurdere sine investeringer som profesjonelle investorer, f.eks. kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. I denne forbindelse er det først og fremst viktig at alle markedsdeltakerne gis den samme informasjonen om verdipapirene, og at de har tillit til prisfastsettelsen i markedet. Det er videre viktig at verdipapirforetakene har tilstrekkelig integritet og uavhengighet slik at kundens interesser ivaretas på en betryggende måte. Det er viktig å unngå at informasjon eller markedsmakt blir misbrukt. Slikt misbruk kan undergrave verdipapirmarkedet og føre til urimelig og vilkårlig fordeling av inntekter og gevinster. Forslaget til ny verdipapirhandellov må ses på bakgrunn av disse hensyn.

       Regjeringens forslag bygger på Verdipapirhandellovutvalgets innstilling II som er trykt som NOU 1996:2 , samt en rapport om avregning (netting) av derivatkontrakter som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet.

       De nye reglene vil erstatte lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel m.v.

       Viktige deler av verdipapirhandelloven ble endret ved lovvedtak 7. juni 1996. Disse endringene bygget på Ot.prp. nr. 15 og Innst.O.nr.48 (1995-1996), jf. også Verdipapirhandellovutvalgets innstilling I trykt som NOU 1995:1 . På bakgrunn av bl.a. Norges forpliktelser etter reglene i EØS-avtalen som svarer til Rådsdirektiv 93/22 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD) og Rådsdirektiv 93/6 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad (CAD) ble det gitt nye regler for norske verdipapirforetak som omfattet regler om konsesjon for å yte investeringstjenester, generelle virksomhetsregler, spesifiserte handelsregler og tilsynsregler. I Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) ble det videre varslet at eventuelle forslag til endringer i verdipapirhandellovens øvrige bestemmelser, ville bli vurdert etter at Verdipapirhandellovutvalget hadde avgitt sin neste innstilling. Endringene fra juni 1996 er ikke berørt i dette forslaget, bortsett fra enkelte lovtekniske konsekvenser av flytting til en ny lov om verdipapirhandel.

       I denne proposisjonen foreslås det endringer i reglene om innsidehandel, meldeplikt, flaggingsplikt, tilbudsplikt, prospektkrav, derivathandel og tilsyn samt nye regler om markedsmanipulering og motregning (avregning/netting) av enkelte typer derivatkontrakter. Enkelte av endringene anses nødvendige for å oppfylle EØS-forpliktelsene.

       Regjeringen har lagt vekt på at regelverket om handel i finansielle instrumenter bør fremgå mest mulig helhetlig og oversiktlig i en ny verdipapirhandellov. Enkelte bestemmelser som i dag er fastsatt i forskrift, er på denne bakgrunn foreslått tatt inn i loven.

       Verdipapirhandellovutvalget har i NOU 1995:1 og NOU 1996:2 gjort rede for den økonomiske bakgrunn for regulering av verdipapirmarkedene, samt utviklingen i det norske verdipapirmarkedet. Utvalget uttaler bl.a. følgende om verdipapirmarkedene ( NOU 1996:2 s. 24):

« Verdipapirmarkedene har vokst frem fordi det er privatøkonomisk gunstig å dele opp store « prosjekter » i andeler som kan standardiseres og omsettes. Takket være slik oppdeling kan flere og større lønnsomme « prosjekter » bli gjennomført fordi kapital hentes fra mange aktører. Samtidig blir risikoen fordelt. Standardiseringen muliggjør omsetning av andelene, noe som i de fleste tilfeller vil være nødvendig for å kunne hente kapitalen i første omgang.

Verdipapirmarkedets oppgaver kan ikke bli løst dersom det ikke er aktører som ønsker å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. En avgjørende forutsetning for at noen vil delta i et verdipapirmarked er at de har tillit til at markedet fungerer på en forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. at de aktuelle verdipapirer eksisterer eller vil bli utstedt, at verdipapirene eies av den som hevder å eie dem, at oppgjør skjer til gitt tidspunkt, at eierrettighetene knyttet til et verdipapir varer over tid osv. Mellommannen har en viktig rolle i et velfungerende verdipapirmarked fordi han bl.a. tar ansvaret og risikoen knyttet til oppgjørsfunksjonen. Uten tillit til at markedet fungerer etter gitte retningslinjer, vil risikoen ved å investere i verdipapirer være så høy at den virker negativt på aktiviteten i markedet. »

       Når det gjelder betydningen av et velfungerende annenhåndsmarked uttaler utvalget videre ( NOU 1996:2 s. 24):

« Kapitalmarkedets viktigste oppgave i samfunnsøkonomien er å sørge for at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. I en moderne økonomi er kapitalmarkedet et marked for fordringer på selskap i form av lån og for eierandeler eller aksjer i selskapet. En aksje i et selskap gir rett til en andel av selskapets overskudd og en rett til å utøve en viss kontroll med selskapet. For at disse markedene skal fungere effektivt, må prisen på fordringene og på aksjene i et bestemt selskap i størst mulig grad reflektere den tilgjengelige informasjon om selskapet. Et selskap hvor realkapitalen har høy avkastning, skal kunne finansiere en ekspansjon ved å hente inn kapital i markedet.

Ved å kjøpe og selge eierandeler i ulike selskap, kan en aktør sørge for å sitte med en diversifisert portefølje av eierandeler. Det er betydelig mindre risiko forbundet med å sitte med en slik portefølje enn det er å sitte med eierandeler bare i ett selskap. Denne muligheten til diversifisering er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Prosjekter som har høy samfunnsøkonomisk avkastning, men så stor risiko at ingen enkelt aktør er villig til å ta all risikoen, kan likevel realiseres fordi eierandelene i virksomheten holdes av mange investorer, og risikoen på denne måten spres. »

       Det vises for øvrig til den gjennomgang av faktorer som påvirker annenhåndsmarkedet som er gitt i NOU 1996:2 pkt. 2.5 (s. 28 flg.).

       Departementets forslag til regelendringer må ses på bakgrunn av den økonomiske og samfunnsmessige betydning et velfungerende verdipapirmarked må anses å ha. Departementet har for øvrig i noen grad sett hen til de regler som er fastsatt for verdipapirmarkedet i land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette gjelder i første rekke Sverige og Danmark. Det vises til Verdipapirhandellovutvalgets redegjørelse for utenlandsk rett under hvert enkelt kapittel i NOU 1996:2 . Departementet vil i noen grad vise til relevant utenlandsk regelverk i forbindelse med departementets vurderinger av de enkelte forslag.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader til Dok.nr.8:48 (1996-1997) når det gjelder de ulike spørsmål som angår regelverket for finansforetaks og deres ansattes adgang til egenhandel i finansielle instrumenter, og den videre saksgang ved behandlingen av nye forskrifter og ny lovgivning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil bemerke at proposisjonen, som gjelder verdipapirforetak, som allerede fra før er mest gjennomregulert på disse områdene, legger opp til en ytterligere innskjerping av slik egenhandel både når det gjelder foretakene og deres ansatte. Hensikten er å forhindre at det opptres i strid med kundenes interesser eller for øvrig i strid med god forretningsskikk. Flertallet viser til at det i forbindelse med den såkalte « NAT-saken », hvor det ble påvist klare regelbrudd, har oppstått en mer generell diskusjon knyttet til tildelingskriterier ved emisjoner. Flertallet ser positivt på at departementet nå foreslår å innskjerpe disse reglene ytterligere. Flertallet viser til det etter forslagets § 5-5 første ledd sist pkt., i emisjonsprospektet skal opplyses hvilke tildelingskriterier som skal benyttes. Flertallet vil bemerke at slike opplysninger i særlig grad er viktige ved overtegning, hvor akseptene overstiger det antall verdipapirer tilbudet omfatter.

       Flertallet vil videre vise til at det i proposisjonens § 9-2 foreslås å presisere de alminnelige krav til god forretningsskikk, slik at det av loven uttrykkelig fremgår at kundenes interesser skal gå foran foretakets interesser, og at enkelte kunder ikke må tilgodeses usaklig på bekostning av andre kunder, jf. § 9-2 første ledd nr. 6.

       Flertallet har videre merket seg at det foreslås en ytterligere innskjerping av reglene for tildeling ved emisjoner hvor det foreligger overtegning, ved at verdipapirforetak som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke kan tildeles verdipapirer hvis tildeling medfører avkorting av tildeling til foretakets kunder, jf. § 9-3, tredje ledd.

       Flertallet er enig i at disse reglene skal gjelde både foretakene og deres ansatte.

       Flertallet viser for øvrig til merknadene til de enkelte bestemmelser når det gjelder § 9-3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

2. Bakgrunn for lovforslaget

Sammendrag

       Verdipapirhandellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 31. januar 1994.

       Verdipapirhandellovutvalget avga sin første utredning om Investeringsforetak til Finansdepartementet 16. desember 1994. Utredningen er trykket som NOU 1995:1 Investeringsforetak. Utredningen er lagt til grunn for Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) , jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996) og lovvedtak 23. mai 1996.

       Verdipapirhandellovutvalget la frem sin innstilling om Verdipapirhandel 19. desember 1995. Innstillingen er trykt som NOU 1996:2 og følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

       Kredittilsynet og Norges Bank nedsatte høsten 1993 en arbeidsgruppe som skulle vurdere avregningen av derivatkontrakter i forhold til finansinstitusjonenes kapitaldekningskrav. Gruppen leverte sin rapport 25. mai 1994 og konkluderte der med at hvis avregningsavtalens rettslige stilling er slik at de faktisk reduserer finansinstitusjonenes risiko, er det naturlig at dette også får konsekvenser for kapitaldekningskravet.

       På bakgrunn av rapporten anbefalte Norges Bank i brev av 17. august 1994 og Kredittilsynet i brev av 8. november 1994 til Finansdepartementet, at det ble igangsatt arbeid for å vurdere nærmere om det i Norge bør innføres adgang for finansinstitusjonene til å inngå avregningsavtaler, og eventuelt at det ble utarbeidet forslag til nødvendige lovendringer. I brev av 20. desember 1994 ba Finansdepartementet om at Kreditttilsynet, eventuelt ved opprettelse av en arbeidsgruppe, utarbeidet de nødvendige vurderinger og tilrådinger.

       Kredittilsynet nedsatte den 27. april 1995 en arbeidsgruppe for å vurdere videre behovet for endringer i norsk lovgivning og eventuelt foreslå lovendringer.

       Arbeidsgruppen avga en rapport til Kredittilsynet 15. desember 1995. Rapporten ble oversendt Finansdepartementet ved Kredittilsynets brev av 22. januar 1996.

       Lovutvalgets utredning og arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 21. februar 1996.

       Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til Verdipapirhandellovutvalgets forslag og vurderinger.

       Norges Bank legger til grunn at utvalgets forslag « samlet sett vil bidra til klarere og mer oversiktlige spilleregler i markedene for finansielle instrumenter, noe som vil fremme effektiv, sikker og ordnet handel i finansielle instrumenter ». Den norske Bankforeningen, Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kredittilsynet, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Fondsmeglerforbund, Norges Forsikringsforbund, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs og Sparebankforeningen i Norge, gir uttrykk for tilsvarende vurderinger.

       Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Forsikringsforbund og Norges Rederiforbund viser til at det også bør foretas en gjennomgang av regelverket som gjelder for børsen og Verdipapirsentralen. Det er bl.a. vist til at en slik gjennomgang er nødvendig for å sikre det norske verdipapirmarkedets konkurransedyktighet. Oslo Børs viser til at de hensyn som begrunner revisjon av verdipapirhandelloven, også taler for at børsloven oppdateres.

       Departementet viser til at det i løpet av kort tid vil nedsettes et lovutvalg som skal se på alternative måter å organisere børsvirksomhet på. Departementet vurderer dessuten om det er behov for å sette i gang et arbeid med revidering av Verdipapirsentralloven.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

3. Lovens formål samt stedlig og saklig virkeområde

3.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende lovens formål samt stedlig og saklig virkeområde.

3.2 Endringsforslag

3.2.1 Lovens formål

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende lovens formål.

       Departementet slutter seg til lovutvalgets forslag om å ta inn en formålsbestemmelse i loven og viser i den forbindelse også til den støtte forslaget har fått i høringen. Det foreslås at lovens formål skal være å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. Departementet vil understreke at det legger til grunn at hensynet til at verdipapirmarkedet skal inneha den nødvendige tillit, ligger innenfor formålet om å legge forholdene til rette for en sikker og ordnet verdipapirhandel. Det vises i denne forbindelse til Kredittilsynets merknader som er gjengitt i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til formålsbestemmelse, jf. § 1-1.

       Komiteen viser til at departementet foreslår at lovens formål skal være å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel. Komiteen viser videre til at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse finner grunn til å bemerke at reguleringenes omfang også må ses i forhold til hva som er nødvendig for at verdipapirmarkedet skal fungere tilfredsstillende i den totale samfunnsøkonomien, og for at det skal inneha den nødvendige tillit. Komiteen er enig i Kredittilsynets uttalelse om at slike overordnede samfunnsbetraktninger også skal vektlegges når lovens formål skal anvendes i den konkrete lovtolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på ovennevnte bakgrunn forslag til ny § 1-1 annet punktum:

« § 1-1 annet punktum skal lyde:

       Loven skal ivareta hensynet til overordnede samfunnsøkonomiske interesser. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes samfunnet burde organisere den økonomiske aktiviteten slik at noen få ikke tjener store penger på å flytte andres penger. Men når samfunnet nå en gang foreløpig er organisert slik, er det viktig at Stortinget passer på at denne virksomheten er til minst mulig skade i samfunnet. Dette medlem vil derfor ikke gå imot lovforslaget som strammer inn på vilkårene for og regulerer verdipapirhandelen.

3.2.2 Lovens stedlige virkeområde

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og for høringsuttalelsene vedrørende lovens stedlige virkeområde.

       Departementet slutter seg til lovutvalgets forslag mht. å regulere virksomhetsområdet til de enkelte av lovens bestemmelser særskilt. Som påpekt av utvalget vil anvendelsesområdet for konsesjonsbestemmelsene og virksomhetsbestemmelsene for verdipapirforetak i en rekke tilfeller avhenge av i hvilken grad et foretak anses å drive virksomhet i Norge. Departementet legger til grunn at den nærmere avgrensning må bero på en konkret vurdering, bl.a. på bakgrunn av den praksisen som må forventes utviklet innen EØS-området. Det vises i denne forbindelse til at EU-kommisjonens « Draft Commission Communication » som utvalget henviser til, er til nærmere vurdering på bakgrunn av merknader fra diverse høringsinstanser.

       Oslo Børs gir som referert fra høringsrunden uttrykk for at det etter deres oppfatning savnes en « avklaring som regulerer hvilket lands regler som kommer til anvendelse på ulike områder som involverer flere land ». Blant annet er det ifølge Oslo Børs et slikt behov for utenlandske fjernmedlemmer av børsen der medlemmets aktivitet i stor grad foregår i hjemlandet. Som nevnt må den nærmere avgrensning av verdipapirhandellovens virksomhetsregler etter departementets syn bero på en konkret vurdering på bakgrunn bl.a. av formålet med den enkelte bestemmelsen og den praksisen som utvikles innen EØS-området om hvor investeringstjenesteytelser skal anses utøvet. For eventuelle fjernmedlemmer av Oslo Børs viser departementet til Rdir. 93/22 (investeringstjenestedirektivet) art. 15. Det følger av denne bestemmelsen at vertsstaten skal sørge for at EØS-foretak som yter tjenester etter reglene om gjensidig anerkjennelse, direkte eller indirekte kan bli medlemmer av eller få adgang til de regulerte markeder i vertsstaten. EØS-foretak som på bakgrunn av denne bestemmelsen gis adgang til fjernmedlemskap på Oslo Børs, vil falle inn under gjeldende verdipapirhandellov § 3-10 om verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak. I bestemmelsen er det spesifisert hvilke av lovens regler som kommer til anvendelse. I den grad børsen mener det er behov for en avklaring av børsregelverkets anvendelsesområde, anser departementet det naturlig at dette tas opp som egen sak.

       Departementet går ikke inn for en generell unntaksregel fra verdipapirhandellovens virksomhetsbestemmelser for norske foretaks filialer i utlandet, slik det er foreslått av Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet. Eventuelle unntak fra de norske virksomhetsreglene for norske foretak som driver virksomhet gjennom filial, må etter departementets syn begrunnes konkret ut fra de hensyn de eventuelle regler skal ivareta. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 42 og 43 som gjelder reglene om lån av finansielle instrumenter, kredittgivning, verdipapirforetakenes egenhandel, kravene til god forretningsskikk og reglene om handel i finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak.

       Departementet er i tvil om det vil være behov for utvalgets forslag om at det skal kunne gjøres unntak fra reglene om ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet og til å drive egenhandel for ansatte i norsk foretaks filial i utlandet. Utvalget har foreslått at unntak kan gjøres « dersom det anses nødvendig for foretaket på bakgrunn av konkurransemessige hensyn ». Departementet antar i utgangspunktet at en begrenset adgang til egenhandel og til å drive annen næringsvirksomhet kan kompenseres i form av ordinære avlønninger. De eventuelle økte kostnadene dette måtte medføre for verdipapirforetaket, må vurderes opp mot den økte tilliten til foretaket som de aktuelle begrensningene kan bidra til. Eventuelle konkurransemessige hensyn er på denne bakgrunn mer sammensatte enn det som fremgår av utvalgets utredning. Departementet finner derfor etter en helhetsvurdering ikke å kunne slutte seg til utvalgets forslag på dette punktet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det for filialer av norske foretak kan gjøres unntak fra bestemmelsen om at verdipapirforetak bare kan formidle salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet. Unntak vil bare kunne gjøres dersom filialen er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten og under forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet for oppgjøret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 7-10.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg at departementet ikke åpner for noen dispensasjonsadgang fra det norske regelverket for ansattes egenhandel for norske verdipapirforetaks filialer i utlandet, og på dette punkt fraviker forslaget fra utvalget og de fleste høringsuttalelsene. Flertallet finner det vanskelig å anbefale en absolutt regel om på dette punkt å diskriminere mellom norske utenlandsfilialer og konkurrerende foretak. Flertallet vil i den forbindelse vise til at også Kredittilsynet anbefaler en slik dispensasjonsadgang. Flertallet vil foreslå en slik dispensasjonsregel som departementet kan benytte når det anses nødvendig for å sikre betryggende, men konkurransemessig like vilkår mellom filialene når det gjelder egenhandel. Flertallet forutsetter at de ansatte dersom dispensasjonsadgangen skal benyttes må være undergitt alternative regler i vertslandet som gir et betryggende regelverk for slik handel. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

« § 7-10 første ledd skal lyde:

       Departementet kan gjøre unntak fra § 8-6 for ansatte i norsk verdipapirforetaks filial i utlandet, dersom dette anses nødvendig for foretaket på bakgrunn av konkurransemessige hensyn. Unntak kan bare gjøres der ansatte er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten. Det kan ikke gjøres unntak for handel i finansielle instrumenter notert på norsk børs eller utstedt av norsk selskap. »

       Flertallet viser til at Regjeringens forslag til § 7-10 blir nytt annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om ikke å gå inn for en generell unntaksregel fra verdipapirlovens virksomhetsbestemmelser for norske foretaks filialer i utlandet. Disse medlemmer vil stemme for Regjeringens forslag til § 7-10.

       Disse medlemmer viser når det gjelder short-salg, lån av finansielle instrumenter, kredittgiving og egenhandel til sine merknader i Innst.O.nr.48 (1995-1996). Det ble der pekt bl.a. på følgende:

Short-salg:

-	Short-salg - også såkalt dekket short-salg - fører til at verdipapirforetakene utsettes for økonomisk leveringsrisiko.

-	Short-salg betyr at det innføres et nytt instrument for spekulasjon i verdipapirer.

-	Adgangen til short-salg kan føre til økte muligheter for transaksjoner som er i strid med forbudet mot innsidehandel.

       Disse medlemmer gikk på denne bakgrunnen mot § 4-5, fjerde ledd og § 4-7, som nå er blitt til hhv. § 8-5 og § 8-7.

       Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet nye momenter som gjør at denne liberaliseringen bør videreføres. Tvert imot viser deler av den ukulturen som er avdekket den senere tiden at det er behov for strenge regler i verdipapirmarkedet.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot § 8-5 og § 8-7.

Lån av finansielle instrumenter

       Disse medlemmer gikk i Innst.O.nr.48 (1995-1996) imot forslaget om å gi verdipapirforetakene anledning til selv å låne ut og inn verdipapirer fordi det vil øke mulighetene for spekulasjon. Disse medlemmer kan fortsatt ikke se at det foreligger noe påtrengende behov for denne typen tjenester utover de som allerede er tilgjengelige i dag. Kredittilsynet gikk i sin høringsuttalelse inn for å begrense denne låneadgangen kraftig i forhold til hva som nå foreslås i § 8-8 (som er identisk med tidligere § 4-8).

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot § 8-8.

Kredittgiving

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) ble gitt adgang for verdipapirforetak til å gi kreditt slik at verdipapirer kan kjøpes med lånte penger i foretaket som formidler handelen - såkalt gearing. Det tidligere forbudet som forelå på dette området hadde sin bakgrunn i behovet for ikke å blande roller og å redusere den usunne spekulasjonen i verdipapirer. Det som i loven fra 1985 var usunne spekulasjoner er nå blitt til sunne, rasjonelle transaksjoner. Disse medlemmer er sterkt uenige i en slik beskrivelse.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.48 (1995-1996) når det gjelder kredittgivning, og vil på denne bakgrunnen gå imot forslaget til § 8-2.

Foretakenes egenhandel

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.O.nr.48 (1994-1995), og til de synspunkter og forslag som kommer til uttrykk i Dok.nr.8:48 (1996-1997), der det bl.a. heter følgende:

« Det bør være en viktig målsetting for Stortinget å lage regler som sikrer at foretakenes økonomiske interesser er mest mulig uavhengige av de kundebeslutninger foretakene skal veilede i forhold til. Selv om interne etikkregler i bransjen kan demme opp noe for en slik sammenblanding av interesser, bør regelverket være utformet slik at det i størst mulig grad lukker for denne muligheten. Regelverket bør tar sikte på å sette strenge rammer for i hvilken grad verdipapirforetakene, med sikte på egen vinning, kan opptre som aktører i markedet. Det burde være uomtvistelig at uavhengigheten og tilliten til verdipapirforetakene svekkes dersom det er tvil knyttet til hvorvidt foretaket prioriterer kundene eller vinning først. »

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot § 8-5.

Ansattes egenhandel

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader i Innst.O.nr.48 (1995-1996) og til synspunkter og forslag i Dok.nr.8:48 (1996-1997), der det bl.a. heter følgende:

« Bransjens tillit, og behovet for et verdipapirmarked preget av en sunn økonomisk kultur, er avhengig av at det ikke kan stilles spørsmålstegn ved meglernes uavhengighet. Et regelverk som gir adgang for meglere til selv å handle i de samme verdipapirene som de skal gi uavhengige råd til kundene om, bidrar ikke til den nødvendige tilliten. Utviklingen har vist at etiske standarder ikke erstatter strenge regler og forbud. »

       Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingen til Dok.nr.8:48 (1996-1997) der det begrunnes hvorfor disse medlemmer går inn for forbud mot egenhandel for ansatte i verdipapirforetak og ansatte i finansinstitusjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

« Verdipapirhandelloven § 8-6 første ledd skal lyde:

       Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester, kan ikke erverve finansielle instrumenter for egen regning med unntak av finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 2.

§ 8-6 annet og tredje ledd tas ut og henvisningene til disse ledd i § 8-6 fjerde og femte ledd justeres. § 9-3 siste ledd tas ut.

I lovforslagets § 15-2 nr. 8 gjøres følgende tilføyelse:

Ny § 1-6 i finansieringsvirksomhetsloven skal lyde:

       Ansatte i finansinstitusjoner som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets kunders regning, kan ikke erverve finansielle instrumenter for egen regning, med unntak av finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd nr. 2. »

3.2.3 Lovens saklige virkeområde

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende lovens saklige virkeområde.

       Utvalget foreslår å oppheve definisjonen av verdipapirer og fullt ut erstatte denne med definisjonen av finansielle instrumenter. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette forslaget. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å oppheve definisjonen av verdipapirer. Departementet finner i likhet med utvalget at anvendelsesområdet for lovens alminnelige regler i gjeldende kapittel 1, 2 og 2a kan knyttes til definisjonen av finansielle instrumenter og omsettelige verdipapirer. Departementet vil for øvrig foreta en vurdering av om dette bør medføre endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Departementet legger således til grunn at verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirer inntil spørsmålet er nærmere avviklet skal være knyttet til de regler som nå foreslås opphevet.

       I samsvar med forslag fra bl.a. Norges Bank foreslår departementet en presisering av at indeksopsjoner omfattes av definisjonen av finansielt instrument.

       Departementet går inn for at lovens ulike konsolideringsbestemmelser knyttes til en ny definisjon av nærstående. Det foreslås videre at slike konsolideringsregler i loven omtales som regler om identifikasjon mellom nærstående. Den nærmere avgrensning av definisjonen vurderes i kap. 9 om tilbudsplikt. Definisjonen er utformet i samsvar med den tilsvarende definisjonen som foreslås i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

       Departementet anser det hensiktsmessig at de bestemmelsene i verdipapirhandelloven som skal gjelde finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert omsetning, i utgangspunktet knyttes til børsnoterte instrumenter. Som påpekt av utvalget er det bare finansielle instrumenter notert på norsk børs som kan sies å være gjenstand for « organisert omsetning » i Norge, eller kan anses å omsettes i et norsk « regulert marked ». I den grad det etableres andre organiserte og regulerte markeder, slutter departementet seg til utvalgets forslag om at reglene for børsnoterte finansielle instrumenter bør kunne gis tilsvarende anvendelse.

       Utvalget har foreslått en definisjon av oppgjørsvirksomhet som bl.a. omfatter yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler med opsjoner, terminer mv. Slik virksomhet er i dag regulert i verdipapirhandelloven § 2a-1 for opsjoner og terminer basert på verdipapirer. Det nye i forhold til gjeldende regler om derivater, er at definisjonen vil omfatte også slik virksomhet knyttet til valutaderivater og rentederivater som i stor grad handles mellom bankene. Departementet slutter seg til en definisjon av oppgjørsvirksomhet knyttet til derivater som foreslått av utvalget.

       Oslo Børs har gitt uttrykk for at de « savner en begrunnelse for at definisjonen av oppgjørsvirksomhet i forbindelse med lån av finansielle instrumenter blir konsesjonsbelagt ». Departementet vil vise til at det følger av gjeldende verdipapirhandellov § 4-8 at departementet kan gi forskrifter om organiseringen av og virksomheten til oppgjørssentral som enten garanterer eller trer inn som part i avtaler om lån av finansielle instrumenter. Slike forskrifter er ikke gitt. Etter det departementet er kjent med er det heller ikke etablert slike oppgjørsordninger i det norske markedet. Etter departementets syn vil det at oppgjørsvirksomhet knyttet til lån av finansielle instrumenter tas inn i en generell definisjon av oppgjørsvirksomhet, ikke medføre noen stor endring i forhold til gjeldende regelverk. Det bør uansett stilles krav til foretak som skal drive denne type virksomhet. At det fastsettes et klart konsesjonskrav i samsvar med det som gjelder for oppgjørsvirksomhet knyttet til derivater, gjør etter departementets syn regelverket mer helhetlig på dette området.

       Departementet viser til Verdipapirsentralens anmerkning om at « verdipapiroppgjøret forøvrig » ikke vil falle inn under definisjonen av oppgjørsvirksomhet. Etter Verdipapirsentralens vurdering « er en slik innsnevring av oppgjørsbegrepet lite forenlig med utvalgets utkast til formålsbestemmelse ». Departementet er oppmerksom på at det kan knytte seg særskilte spørsmål til sider av verdipapiroppgjøret som organiseres bl.a. av Verdipapirsentralen. Eventuelle spørsmål knyttet til denne siden av verdipapiroppgjøret bør etter departementets syn behandles som særskilt lovsak. Departementet kan vanskelig se at slike eventuelle spørsmål bør ha betydning for vurderingen av hvilke krav som bør stilles i verdipapirhandelloven, for så vidt gjelder adgangen til å garantere for eller tre inn i avtaler om handel i derivater eller lån av finansielle instrumenter.

       Departementet slutter seg for øvrig til forslaget om å benytte begrepet « oppgjørsvirksomhet ». I likhet med utvalget legger departementet til grunn at selve definisjonen vil bidra til å hindre misforståelser i forhold til den virksomhet som drives av verdipapirforetak, Verdipapirsentralen m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende lovens saklige virkeområde, herunder forslaget til definisjon av noens nærstående, jf. lovforslagets § 1-5, samt forslaget til definisjon av oppgjørsvirksomhet, jf. lovforslagets § 1-6. Komiteen slutter seg også til lovforslagets § 1-7 vedrørende lovens anvendelse ved omsetning i regulert marked.

4. Innsidehandel

4.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende innsidehandel.

4.2 Endringsforslag

4.2.1 Forbudet mot innsidehandel

4.2.1.1 Generelt om videreføring av forbudet mot innsidehandel

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende videreføring av forbudet mot innsidehandel.

       Departementet er enig i utvalgets generelle vurderinger av innsidehandelforbudet. Et forbud mot innsidehandel anses nødvendig for å opprettholde markedsaktørenes tillit til et ordnet og effektivt verdipapirmarked. Forbud mot innsidehandel, og en effektiv håndhevelse av forbudet, kan som påpekt av utvalget bidra til å styrke markedets evne til å tiltrekke investorer og således bidra til økt likviditet. På denne bakgrunn støtter departementet utvalgets forslag om at den sentrale bestemmelsen i § 1-8 første ledd første punktum opprettholdes.

       Departementets og høringsinstansenes merknader til de enkelte delene av bestemmelsen fremgår under omtalen av de enkelte punktene nedenfor. På bakgrunn av den tvil som har oppstått om tolkningen av enkelte sider av bestemmelsen, har departementet funnet det hensiktsmessig å gjennomgå enkelte sentrale deler av den gjeldende bestemmelsen som ikke er direkte omtalt i bestemmelsens forarbeider. Under pkt. 4.2.1.2 i proposisjonen redegjøres det for sentrale trekk ved innsideinformasjon. Deretter drøftes hvilke transaksjoner innsideforbudet omfatter, jf. pkt. 4.2.1.3 i proposisjonen. Personkretsen som kan straffes for innsidehandel omtales i pkt. 4.2.1.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at den sentrale bestemmelsen om forbud mot innsidehandel opprettholdes, jf. § 2-1 første ledd, og viser for øvrig til merknader under avsnitt 4.2.1.2, 4.2.1.3 og 4.2.1.4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er enige i at innsidehandelforbudet bør videreføres. Disse medlemmer vil også støtte de forslagene til utvidelser som ligger under de enkelte avsnittene i dette kapitlet. Det er etter disse medlemmers vurdering for eksempel fornuftig å utvide forbudet til også å gjelde for tilskyndelse til kjøp og salg.

       Disse medlemmer mener at den liberaliseringen av lovverket som Stortinget har gjennomført mot disse medlemmers stemmer, bl.a. ved å åpne for short-salg og andre instrumenter som tidligere ikke var tillatt eller underlagt strenge begrensninger, fører til at faren for transaksjoner i strid med forbudet mot innsidehandel øker. Disse medlemmer mener at forbudet mot innsidehandel burde ha vært fulgt med et lovforslag som sikret forbud mot ansattes adgang til egenhandling. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i Innst.O.nr.49 (1995-1996) og i denne innstilling.

4.2.1.2 Kravet til innsideinformasjon

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kravet til innsideinformasjon.

       Departementet ser i likhet med hva som følger av lovutvalgets forslag ikke at det foreligger tilstrekkelig grunn til å fjerne uttrykket « presise » fra lovteksten. Uttrykket kom inn i loven ved lovendringen i 1991, etter at flere av høringsinstansene hadde etterlyst et kriterium i lovteksten om at opplysningene måtte avgrenses mot f.eks rykter. Det ble vist til at uttrykket « presis » tilsvarer uttrykket som benyttes i innsidehandeldirektivet, se Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) s. 29.

       Departementet vil imidlertid understreke at uttrykket har til hensikt å avgrense mot rykter, spekulasjoner og andre markedsforventninger. Kravet til « presise » opplysninger innebærer ikke et krav om eksakte opplysninger. Dersom eksempelvis en finansdirektør i et børsnotert selskap opplyser at resultatet i bedriften vil bli bedre enn det markedet forventer, vil dette være en presis angivelse av kurssensitiv informasjon, selv om opplysningen ikke er eksakt mht hvor godt resultatet vil bli.

       Når det gjelder de tolkingsspørsmål Kredittilsynet reiser i forbindelse med uttrykket « fortrolige opplysninger », vil departementet bemerke at opplysninger kan være alminnelig kjent, og dermed ikke fortrolige, uten at de er offentliggjort. I tråd med gjeldende rett bør det i utgangspunktet være adgang til å bruke slike opplysninger ved verdipapirhandel, jf. Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) s. 29 og s. 67 og utvalgets merknader i NOU 1996:2 s. 57 første spalte. Vurderingen av om det foreligger opplysninger som er til hinder for handel i finansielle instrumenter bør etter departementets syn fortsatt knyttes til i hvilken grad opplysningene er allment kjent eller tilgjengelig, uavhengig av hvordan opplysningene er gjort kjent.

       Utvalget peker særlig på de problemene som kan oppstå i forbindelse med markedets såkalte absorbering av informasjon etter offentliggjøring. Det er departementets oppfatning at problemene som i denne sammenheng oppstår i forhold til innsidehandelforbudet, neppe kan løses fullt ut gjennom børsregelverket slik utvalget og Oslo Børs synes å legge til grunn. Børsen vil imidlertid i en viss grad kunne tilrettelegge forholdene i forbindelse med offentliggjøring av informasjon fra de børsnoterte selskapene. Etter departementets syn vil det ikke være hverken mulig eller ønskelig med en regulering av informasjonstilgangen som sikrer at alle markedsaktører har absorbert den aktuelle informasjon, før handel kan foretas uten å komme i strid med innsidehandelforbudet. Departementet utelukker imidlertid ikke at reglene om god forretningsskikk og forbudet mot urimelige forretningsmetoder vil kunne regulere « urimelig utnyttelse av overraskelsesmomentet » som omtalt av Oslo Børs. Dette kan f.eks tenkes der en primærinnsider med selskapsspesifikk informasjon som er egnet til å påvirke kursen vesentlig, handler i selskapets aksjer i samme øyeblikk eller kort tid etter at informasjonen offentliggjøres i henhold til børsreglene.

       Som utvalget peker på, må etter gjeldende rett den fortrolige og presise informasjonen være egnet til å påvirke kursen vesentlig. I likhet med utvalget vil departementet foreslå at dette kravet til informasjonens art videreføres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende kravet til innsideinformasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Kredittilsynets høringsuttalelse hvor det foreslås at kriteriet endres til « fortrolig eller andre ikke offentliggjorte opplysninger ». Disse medlemmer gir sin tilslutning til Kredittilsynets innvendinger knyttet til begrepet fortrolig i denne sammenheng.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

       § 2-1 Misbruk av presise og fortrolige eller andre ikke offentliggjorte opplysninger

       Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige eller andre ikke offentliggjorte opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. »

« § 2-1 fjerde ledd skal lyde:

       Første ledd gjelder bare ved misbruk av presise og fortrolige eller andre ikke offentliggjorte opplysninger. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. »

4.2.1.3 Transaksjoner som omfattes av forbudet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende transaksjoner som omfattes av forbudet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at forbudet mot innsidehandel skal gjelde finansielle instrumenter notert på norsk børs. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Dersom det opprettes andre regulerte markeder enn børs i Norge, vil det med hjemmel i lovforslagets § 1-7 kunne fastsettes i forskrift at innsidereglene skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som omsettes i disse. Departementet vil foreslå å utvide innsidehandelforbudet til også å omfatte tegning, jf. nedenfor. Av denne grunn foreslår departementet at handel i finansielle instrumenter som søkes børsnotert skal omfattes av bestemmelsen. Utvidelsen vil ikke bare ha betydning i tegningssituasjonen, men også ved andre disposisjoner som omfattes av innsidehandelforbudet.

       Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at kjøp og salg av finansielle instrumenter i forhold til innsidehandelforbudet er foretatt når avtale er sluttet. Departementet viser til at innleggelse av en kjøps-/salgsordre på et tidspunkt man innehar innsideinformasjon, vil kunne representere et straffbart forsøk, jf. straffelovens § 49 første ledd og § 1, samt lovutkastets § 13-3. Departementet antar at grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk i et hvert tilfelle vil overtres i det man innlegger kjøps- eller salgsordren. Dersom vedkommende trekker tilbake kjøps- eller salgsordren før denne er utført, vil eventuelt straffritak måtte vurderes i forhold til straffelovens regler om tilbaketreden fra fullendt forsøk. Dersom innsideinformasjon mottas etter at kjøps- eller salgsordren er inngitt, antar departementet i likhet med utvalget at plikten til å trekke tilbake ordren må vurderes i forhold til om ordren gjelder kjøp eller salg og hvilken vei den aktuelle informasjonen er egnet til å påvirke kursen. Dersom det ikke er mulig å tilbakekalle ordren, og kjøpet/salget gjennomføres, antar departementet at straffrihet eventuelt vil kunne følge av at kravet til skyld som vilkår for straff ikke anses oppfylt. Departementet antar imidlertid at unnlatelse av å foreta et kjøp/salg på bakgrunn av innsideinformasjon ikke vil omfattes av forbudet. Som påpekt av utvalget, ville en slik regel medføre store bevismessige problemer, og være svært vanskelig å håndheve.

       Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at kjøp/salg av finansielle instrumenter omfattes uavhengig av vederlagets art. Etter dette vil også byttehandel omfattes av forbudet. Departementet vil imidlertid foreslå at dette fremgår direkte av lovteksten. Rene gavetransaksjoner vil falle utenfor.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at tilskyndelse til kjøp og salg skal omfattes av innsidehandelforbudet. Når den som handler ikke selv har innsideinformasjon, vil den som tilskynder til handel, og som innehar innsideinformasjon, etter gjeldende rett kunne straffes for forsøk på medvirkning. Strafferammen for medvirkning er den samme som for kjøp og salg. Forsøk på slike forbrytelser skal imidlertid straffes mildere enn den fullbyrdede forbrytelse, jf. straffelovens § 51 første ledd. Man kan på denne bakgrunn reise spørsmål om det er behov for særskilt regulering av tilskyndelse ut over det som følger av gjeldende rett. Departementet antar at en særskilt regulering av medvirkningsformen tilskyndelse, vil kunne bidra til å skape større klarhet mht straffbarheten av slik virksomhet for aktørene i markedet. Videre vil en ved å gjøre tilskyndelse til en selvstendig forbrytelse, åpne for uaktsomhetsstraff for tilskynderen der den som handler ikke selv har innsideinformasjon. I dag omfattes dette av forsøk på medvirkning, og forsøksstraff forutsetter forsett. Departementet antar for øvrig at andre medvirkningsformer enn tilskyndelse, som f. eks finansiering, vil kunne straffes som medvirkning etter utkastets § 13-3 tredje ledd.

       Når det gjelder Bankforeningens innvendinger mot strafferammen for tilskyndelse, viser departementet til at tilskyndelse til å kjøpe eller selge etter omstendighetene må antas å ville kunne være like straffverdig og skadelig for markedet, som det å kjøpe eller selge. For øvrig antas at skyldgraden og handlingens objektive grovhet på vanlig måte vil være av vesentlig betydning ved straffeutmålingen. Bankforeningen hevder videre at det uansett er inkonsekvent at strafferammen for tilskyndelse er 6 år, mens det å gi råd fra en primærinnsider om ikke å kjøpe eller selge bare kan medføre fengsel i 1 år, jf. utkastets § 2-2 tredje ledd og § 13-3 andre ledd. Til dette vil departementet bemerke at medvirkning normalt har samme strafferamme som hovedforbrytelsen. Kjøp og salg har en strafferamme på 6 år, jf. utkastets § 13-3 første ledd. Dette tilsier at tilskyndelse også kan straffes med inntil 6 år. Rådgivningsforbudet i utkastets § 2-2 tredje ledd vil kun få selvstendig betydning der rådet går ut på å unnlate å kjøpe eller selge. Unnlatelse av å kjøpe eller selge er ikke i seg selv straffbart, selv om avgjørelsen treffes på bakgrunn av innsideinformasjon. Dette tilsier etter departementets syn en lavere strafferamme for rådgivning om å ikke kjøpe eller selge, enn i tilskyndelsestilfellene.

       I motsetning til utvalget vil departementet foreslå at ervervsformen tegning skal omfattes av innsidehandelforbudet. Dette innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende rett. I sin begrunnelse for at tegning ikke skal omfattes, legger utvalget stor vekt på at kurssensitiv informasjon om foretaket vil fremgå av prospektet, jf. lovutkastet kap. 5. I likhet med Oslo Børs, viser departementet til at kurssensitiv informasjon om verdipapirene eller andre forhold ikke vil fremgå av prospektet. Dette vil bl.a. kunne være informasjon om et forestående oppkjøpstilbud, jf. pkt. 4.2.1.2 i proposisjonen. Departementet anser at handel i finansielle instrumenter basert på slik informasjon bør omfattes av innsidehandelforbudet, uavhengig av om ervervet skjer ved kjøp eller tegning. Departementet anser ikke at bestemmelsene i straffeloven og avtaleloven er tilstrekkelige i denne sammenheng.

       Departementet legger til grunn at kjøp og salg av omsettelige tegningsrettigheter skal omfattes av innsidehandelforbudet. Dette innebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett.

       Departementet mener i likhet med utvalget at innsidehandelforbudet bør gjelde for inngåelse av terminer og opsjoner basert på børsnoterte finansielle instrumenter, uavhengig av om de aktuelle derivatene er standardiserte. Når det gjelder utvalgets forslag om forbud mot « overdragelse » av opsjons- og terminkontrakter, foreslår departementet i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse å endre dette til forbud mot « kjøp eller salg » av slike kontrakter. Etter departementets syn gjør de hensyn som ligger bak innsidehandelforbudet seg gjeldende ved inngåelse og kjøp/salg av slike derivatkontrakter. Når det gjelder utøvelse av opsjonsavtaler som ble inngått før rettighetshaver til kjøps-/salgsrettigheten fikk innsideinformasjon, foreslår departementet å videreføre gjeldende unntak fra innsidehandelforbudet. Unntaket gjelder bare der utøvelsen av opsjonen skjer i samsvar med og ved utløpet av kontrakten. I disse tilfellene vil normalt ikke innsideinformasjonen kunne påvirke opsjonsinnehavers utøvelse av kjøps-/salgsrettighetene.

       Et spørsmål Norges Fondsmeglerforbund og Oslo Børs reiser, er hvorvidt inngåelse av avtale om utlån og innlån av finansielle instrumenter vil omfattes av forbudet. Departementet viser til at det ved endringer i verdipapirhandelloven (vedtatt ved lov av 7. juni 1996), åpnes for en utvidelse i bruken av slike låneordninger. Etter departementets syn vil lån og utlån av finansielle instrumenter i utgangspunktet falle utenfor innsidehandelforbudets virkeområde. Hvorvidt det dreier seg om et lån/utlån, eller om det foreligger en realisasjon (kjøp/salg) av de aktuelle finansielle instrumenter, må etter departementets syn bero på en konkret vurdering av det underliggende privatrettslige forholdet mellom partene. En forutsetning for slike låneordninger vil normalt være at innlåneren skal kunne selge de finansielle instrumentene videre til tredjemenn. Dette kan tale for å vurdere forholdet som et kjøp/salg, siden dette er en rettighet som normalt tilkommer eier. På den annen side kan den enkelte avtale ha detaljerte bestemmelser om godtgjørelse til utlåner for mottatt dividende, utbytte og andre fordeler knyttet til det aktuelle instrument. Dette kan tilsi at ordningen i realiteten er et utlån, og at innsidehandelforbudet ikke kommer til anvendelse. Et annet moment i den konkrete vurderingen kan være hvorvidt risikoen for kurssvingninger i utlånsperioden går over på innlåneren, eller om den fortsatt ligger hos utlåner.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at rettsstridsreservasjonen i gjeldende rett videreføres. Departementet viser til at det ikke er mulig å uttømmende angi de typetilfeller som pga. rettsstridsreservasjonen ikke vil omfattes av innsidehandelforbudet. Avgjørelsen av om det foreligger en misbrukssituasjon vil avhenge av et konkret skjønn i det enkelte tilfellet. Utvalget foreslår at rettsstridsreservasjonen bare skal fremgå av bestemmelsens overskrift. Departementet vil imidlertid foreslå at dette straffbarhetsvilkåret fremgår direkte av lovteksten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende transaksjoner som omfattes av forbudet mot innsidehandel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse gir sin tilslutning til departementets utvidelse av innsideforbudet til å omfatte tegning av verdipapirer. Imidlertid er disse medlemmer uenig med departementet vår det gjelder utlån og innlån av verdipapirer. Disse medlemmer vil foreslå at disse transaksjonsformene også innarbeides i lovteksten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide utlån og innlån av verdipapirer i innsideforbudet. »

4.2.1.4 Hvilke personer som omfattes av forbudet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutkastets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende hvilke personer som omfattes av forbudet.

       Departementet er enig i at det generelle forbudet mot innsidehandel også i fremtiden bør omfatte enhver som foretar kjøp eller salg av finansielle instrumenter.

       Departementet ser ikke bort fra at organisert market maker virksomhet, dvs. virksomhet som består i å stille bindende priser og forplikte seg til å kjøpe og selge verdipapirer til disse prisene, vil kunne falle utenfor innsidehandelforbudet, som følge av den alminnelige misbruksreservasjonen som er nærmere omtalt under pkt. 4.2.1.3 i proposisjonen. Det fremgår ikke klart om det er en slik tolkning utvalget legger til grunn for sin vurdering, eller om utvalget mener det bør gjøres direkte unntak fra forbudet mot innsidehandel for market makere. Utvalget synes uansett å legge til grunn at det ikke finnes market maker virksomhet for aksjer i Norge som kan gi grunnlag for noe slikt unntak. Departementet mener det må foretas en konkret vurdering av fremtidige market maker systemer i forhold til misbruksreservasjonen. Departementet antar at sentrale momenter i en slik vurdering vil være hvorvidt systemet er forpliktende, og om det opptrer flere market makere i samme finansielle instrument. For øvrig vil departementet peke på at market makere normalt ikke skal ha tilgang til innsideinformasjon, grunnet de interne retningslinjer slike foretak skal ha for å unngå flyt av fortrolig informasjon internt i virksomheten, jf. verdipapirhandelloven § 5-1.

       Når det gjelder spørsmålene knyttet til aktiv forvaltningsservice, vil departementet vise til at innsideforbudet er ansett å komme til anvendelse der oppdragsgiveren har innsideinformasjon selv om forvalteren utfører den aktuelle transaksjonen. Oppdragsgiveren handler i fremmed navn, men for egen regning. Vedkommende vil således anses å ha « foretatt » handelen i relasjon til innsidehandelforbudet, med mindre forvalteren går utenfor sine instrukser. En annen regel ville føre til vesentlige bevis- og håndhevingsproblemer. Departementet vil ikke foreslå å gjøre unntak fra dette. Riktignok vil slik virksomhet være konsesjonspliktig og underlagt Kredittilsynets tilsyn, jf. verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd nr. 3, men dette vil vanskelig kunne forhindre misbruk av innsideinformasjon i enkelttilfeller. Departementet finner grunn til å fremheve at en slik regel ikke innebærer at en person med innsideinformasjon vil være avskåret fra å benytte seg av aktiv forvaltningsservice. Vedkommende kan f. eks unnta de aktuelle instrumenter fra den porteføljen forvalteren kan handle i.

       For øvrig er departementet enig i utvalgets forslag om å lovfeste unntaket for kjøp og salg i forbindelse med statens penge-, valuta-, og gjeldsforvaltningspolitikk. Departementet viser til at slike transaksjoner allerede er unntatt fra innsidehandelforbudet som følge av den generelle misbruksreservasjonen, jf. Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) s. 31.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende hvilke personer som omfattes av forbudet mot innsidehandel.

4.2.2 Primærinnsidere

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende primærinnsidere.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at såkalte primærinnsidere fortsatt skal pålegges særlige plikter ved handel i finansielle instrumenter utstedt av foretaket de er tilknyttet. Som det fremgår i pkt. 4.2.3, 4.2.4 og 5.2 i proposisjonen foreslår departementet enkelte endringer i de særlige pliktene for primærinnsidere i forhold til gjeldende rett. Etter departementets forslag vil primærinnsiderne være pålagt å foreta en forsvarlig undersøkelse (se nedenfor pkt. 4.2.3 i proposisjonen), samt å melde fra overfor børsen (se kap. 5). Videre foreslår departementet å videreføre gjeldende regler om handleforbud for primærinnsidere i visse perioder (se pkt. 4.2.4 i proposisjonen.) Disse pliktene er straffesanksjonerte. Det bør således legges vekt på å få en mest mulig klar avgrensning av hvem som skal anses som primærinnsidere i relasjon til de aktuelle bestemmelsene.

       Etter gjeldende rett vil styremedlemmer både ha undersøkelses- og klareringsplikt, og foretaket plikter å melde deres handel i verdipapirer utstedt av selskapet til børsen. Departementet foreslår i likhet med utvalget at styremedlemmer fortsatt skal regnes som primærinnsidere i forhold til regler som nevnt under pkt. 4.2.3 og kap. 5 i proposisjonen.

       Utvalget foreslår at varamedlemmer og observatører til styret skal omfattes av de samme regler som styremedlemmene, i den grad de har tilgang til tilsvarende informasjon som styremedlemmene. Etter departementets syn bør man - i den grad det er mulig - unngå at lovteksten lar det bero på et skjønn om en person skal anses som primærinnsider eller ikke. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at observatører og varamedlemmer til styret skal regnes som primærinnsidere, uavhengig av en vurdering av hva slags informasjon de har tilgang til.

       I likhet med utvalget går departementet inn for at medlemmer av kontrollkomiteen og foretakets revisor skal regnes som primærinnsidere. Når det gjelder revisor, viser departementet til at personer som eier aksjer i det selskap som revideres, ikke kan velges til revisor, jf. aksjeloven § 10-6 og revisjonsloven § 5 første ledd nr. 1. Dersom revisor på tross av dette handler i selskapet, vil de særlige reglene for primærinnsidere få anvendelse.

       Departementet går i likhet med utvalget, og i samsvar med gjeldende rett, inn for at « ledende ansatt » skal omfattes av primærinnsiderbegrepet. Den nærmere avgrensningen av « ledende ansatte » vil variere fra foretak til foretak, bl.a. avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Vurderingen vil etter departementets syn særlig bero på to forhold. For det første må vedkommende være i posisjon til å kunne påvirke slike disposisjoner selskapet foretar som kan være av kurssensitiv art. Det bør være personens reelle innflytelse som er avgjørende. Stillingsbetegnelse og tittel vil imidlertid kunne være momenter av betydning. Det bør ikke være avgjørende hvorvidt vedkommende har lederoppgaver overfor andre ansatte. Den nærmere avgrensningen må imidlertid foretas konkret på bakgrunn av de reelle forhold. For det andre bør den ledende ansatte ha en stilling som gir ham eller henne regelmessig tilgang på informasjon som kvalitativt, men ikke nødvendigvis kvantitativt, er på linje med den administrerende direktør, mottar. I større foretak hvor administrerende direktør har en egen ledergruppe (gruppe opprettet med det formål å drøfte vesentlige beslutninger i foretaket), bør det være tilstrekkelig at vedkommende regelmessig mottar informasjon av samme kvalitet som minst ett av medlemmene i denne. Hensynet til en hensiktsmessig avgrensning av meldeplikten vil også tilsi en viss begrensing i personkretsen som omfattes. De nevnte forhold tilsier en slik avgrensning mot øvrige ansatte som departementet foreslår. Det understrekes at øvrige ansatte som får tilgang til innsideinformasjon i tillegg til det alminnelige forbudet mot innsidehandel vil være underlagt taushetsplikt og rådgivningsforbud, jf. pkt. 4.2.4 i proposisjonen.

       Departementet viser til at foretakene etter utkastets § 3-1 fjerde ledd plikter å sende inn lister til børsen over sine primærinnsidere, herunder de « ledende ansatte ». Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 5.2.5 i proposisjonen. Slike lister vil ikke være avgjørende for hvem som skal anses som « ledende ansatte » i forhold til meldeplikten og undersøkelsesplikten. I en eventuell straffesak må dette bero på en konkret tolking. Dersom selskapet selv har vurdert vedkommende som ledende ansatt, vil dette imidlertid kunne være et moment av betydning.

       Departementet vil ikke gå inn for at Kredittilsynet med bindende virkning for en eventuell senere straffesak skal kunne avgjøre hvem som er « ledende ansatte ». Etter departementets syn foreligger ikke tilstrekkelig grunn til å fravike prinsippet om at tolking og subsumsjon i slike tilfeller avgjøres av domstolene. Kredittilsynet vil imidlertid kunne gi foretakene veiledende uttalelser om hvem man anser som « ledende ansatte ». Departementet anser det for lite praktisk at det vil oppstå rettstvist om forståelsen av « ledende ansatte » i tilfeller der en ansatt har opptrådt i samsvar med en veiledende uttalelse fra Kredittilsynet.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at ledende ansatte og styremedlemmer i selskaper i samme konsern i en viss utstrekning regnes som primærinnsidere. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende rett. De samme hensyn gjør seg etter departementets syn gjeldende for disse i den utstrekning de normalt har tilgang på innsideinformasjon om datterselskapet eller konsernet som sådan.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende primærinnsidere, jf. lovforslagets § 2-1 annet ledd og § 3-1 første ledd.

4.2.3 Undersøkelses- og klareringsplikt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende undersøkelses- og klareringsplikt.

       I saker vedrørende overtredelse av forbudet mot innsidehandel har det i praksis vist seg vanskelig å bevise at en person faktisk har innehatt innsideinformasjon. For å lette et eventuelt bevistema på dette punktet foreslo Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) å innføre regler om omvendt bevisbyrde for en viss personkrets med en særlig tilknytning til selskapet. Ved behandlingen av lovforslaget i finanskomiteen gikk flertallet mot forslaget. På bakgrunn av forslag fra Oslo Børs fremmet under komitébehandlingen foreslo komiteens flertall i stedet regler om undersøkelses- og klareringsplikt. Fra komiteens innstilling siteres ( Innst.O.nr.5 (1991-1992) s. 11):

« Flertallet legger til grunn at en undersøkelsesplikt for en avgrenset gruppe personer forut for kjøp og salg av verdipapirer utstedt av et selskap de har en særlig tilknytning til vil måtte innebære at sentrale tillitsmenn og ansatte må forhåndsklarere sin handel med selskapets verdipapirer med selskapets øverste ledelse.

En slik regel vil gi en forutberegnelighet samtidig som forslaget må antas å ha en preventiv effekt for den gruppen personer som pålegges undersøkelsesplikt. Bevisproblemer ved eventuelle brudd på undersøkelsesplikten vil bli vesentlig redusert ved at klareringen av handelen skal skje skriftlig og ved at det gis hjemmel for å gi forskrifter om det nærmere innholdet av slike klareringer. »

       Som det fremgår over mener Verdipapirhandellovutvalget og en rekke av høringsinstansene at gjeldene bestemmelser om undersøkelses- og klareringsplikt ikke er hensiktsmessige.

       Departementet støtter utvalgets forslag om å fjerne klareringsplikten i sin nåværende form, men vil forslå å videreføre dagens undersøkelsesplikt for såkalte primærinnsidere.

       Departementet vil understreke betydningen av slike forebyggende tiltak mot innsidehandel som undersøkelses- og klareringsplikten har representert. Departementet antar imidlertid at undersøkelsesplikt, kombinert med en utvidet meldeplikt, vil gi et mer effektivt og hensiktsmessig vern mot innsidehandel enn dagens system hvor også klareringsplikt inngår som virkemiddel.

       Både utvalget og flere av høringsinstansene har vist til at dagens klareringsplikt oppleves som uforholdsmessig tyngende for ledelsen i de berørte foretak. At uriktig klarering er straffesanksjonert, kan medføre at administrerende direktør er tilbakeholden med å gi klarering, selv om det kan anses tvilsomt om det foreligger opplysninger som gir grunn til å nekte. Utvalget samt en del høringsinstanser har også pekt på at ordningen kan gi administrerende direktør uforholdsmessig stor makt idet han kan nekte styremedlemmer å kjøpe og selge aksjer pga. motvilje mot endringer i eierforholdene. Departementet vil på bakgrunn av lovutvalgets drøftelse og forslag samt de innsigelsene som er fremkommet i høringen foreslå å oppheve klareringsplikten i sin nåværende form. Som det vil fremgå nedenfor, vil imidlertid en viss form for klarering kunne være nødvendig for å skape notoritet rundt primærinnsiderens undersøkelser.

       Departementet vil foreslå at undersøkelsesplikten for primærinnsidere i det alt vesentlige videreføres. Undersøkelsen må foretas på en forsvarlig måte. Et krav om forsvarlig undersøkelse vil etter departementets skjønn gi en mer presis angivelse av gjerningsinnholdet enn en generell aktsomhetsplikt. Dette vil være til fordel for både primærinnsiderne og for de myndigheter som skal håndheve forbudet. Dessuten er begrepet « undersøkelsesplikt » et innarbeidet og kjent begrep. Departementet antar imidlertid at forslaget om en undersøkelsesplikt ikke vil innebære en vesentlig realitetsforskjell i forhold til utvalgets forslag om en særskilt aktsomhetsplikt.

       Undersøkelsesplikten vil innebære at primærinnsiderne før de handler med finansielle instrumenter utstedt av selskapet, aktivt må undersøke hvorvidt det foreligger innsideinformasjon i foretaket. Undersøkelsesplikten vil etter departementets forslag ikke være begrenset til informasjon om foretaket, slik det synes å være forutsatt i utvalgets forslag. Også informasjon om de finansielle instrumentene bør etter departementets syn være omfattet av undersøkelsesplikten. Dette vil f.eks. omfatte informasjon om et forestående oppkjøpstilbud av selskapets aksjer. Informasjon om andre forhold som er egnet til å påvirke kursen, som f.eks. planer om endringer i de rammebetingelsene myndighetene påvirker for utstederforetaket vil etter forslaget falle utenfor undersøkelsesplikten. Det vises til at undersøkelsesplikten etter forslaget omfatter informasjon i foretaket, en avgrensning mot informasjon enkeltpersoner måtte inneha om « andre forhold » av kurssensitiv art, og som ikke kan anses mottatt av noen på vegne av selskapet som sådan.

       Straffeansvar for brudd på undersøkelsesplikten vil etter departementets forslag være betinget av at det faktisk forelå innsideinformasjon i foretaket. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende rett. Med en slik regel vil departementet unngå at det reises straffesak i tilfeller hvor det er på det rene at det ikke forelå innsideinformasjon på handletidspunktet.

       Spørsmålet om hva som er en forsvarlig undersøkelse vil bero på en skjønnsmessig vurdering, der vedkommendes tilknytningsforhold til foretaket, og den forestående transaksjonens art og størrelse, vil være momenter av betydning. Unnlatelse av å foreta forsvarlig undersøkelse må eksempelvis normalt anses å foreligge i de tilfellene vedkommende overtrer de pliktene som følger av tilknytningsforholdet, f.eks. plikten til å sette seg inn i saker som skal behandles og plikten å etterleve de rutiner som gjelder for det organ vedkommende sitter i.

       Undersøkelsesplikten for primærinnsidere fremstår som en selvstendig, straffesanksjonert plikt i forhold til innsideforbudet i første ledd. Dette gjenspeiles i forskjellen i strafferammer, jf. utkastets § 13-3. Etter departementets syn tar de to bestemmelsene sikte på å regulere forskjellige sider ved innsidehandlerens straffbare forhold. På denne bakgrunn antar departementet at bestemmelsene vil kunne anvendes ved siden av hverandre, dersom det objektive gjerningsinnholdet for den enkelte bestemmelsen og den tilstrekkelige skyld er utvist.

       Departementet vil understreke betydningen av gode interne rutiner i utstederforetakene og peker på at overtredelse av eventuelle interne rutiner om undersøkelse vil kunne være et relevant og vektig moment ved vurderingen av om forsvarlig undersøkelse er foretatt. Gode interne rutiner vil således kunne tillegges betydning ved fastleggelsen av undersøkelsespliktens konkrete innhold. Kredittilsynet la i sin høringsuttalelse vekt på at interne rutiner må baseres på skriftlighet, tidfesting og handlefrister. Departementet slutter seg til at det vil kunne være hensiktsmessig. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en forskriftshjemmel for å regulere slike rutiner. Som utvalget peker på, vil det være i foretakenes interesse å utarbeide slike rutiner. Departementet legger til grunn at i de foretak en ønsker at primærinnsiderne skal kunne handle i selskapets aksjer uten å risikere straffeansvar pga. misligholdt undersøkelsesplikt, vil ledelsen sørge for å utarbeide slike rutiner. Ved å la foretakene selv utarbeide rutiner vil en på en mer effektiv måte kunne fange opp ulike informasjonsstrømmer i de ulike foretak på en bedre måte enn ved generelle forskrifter. Departementet antar at det ved utarbeidelse av interne rutiner vil kunne være vanskelig å unngå en eller annen form for klarering for å sikre notoritet, dvs. at den aktuelle primærinnsideren kan dokumentere eller på annen måte vise at undersøkelsen er foretatt. En slik intern klareringsordning vil imidlertid ikke medføre straffeansvar ved uriktig klarering. Klarering vil heller ikke være et vilkår for å kunne handle, dersom primærinnsideren på annen måte kan skaffe tilstrekkelig notoritet rundt den foretatte undersøkelse. Dette vil etter departementets syn gi en slik eventuell klarering et annet og mer hensiktsmessig innhold enn dagens klareringsplikt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende undersøkelses- og klareringsplikt, jf. lovforslagets § 2-1 annet og tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går mot å fjerne klareringsplikten i sin nåværende form. Disse medlemmer viser til at nåværende bestemmelser skulle erstatte forslaget om å innføre en omvendt bevisbyrde, jf. Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) .

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Kjøpet eller salget skal på forhånd klareres av foretakets øverste administrative leder. Foretakets øverste administrative leder skal for eget vedkommende innhente klarering fra sin foresatte (styreleder). Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten ved klarering. »

       Disse medlemmer viser til at tidligere annet punktum blir nytt tredje punktum.

4.2.4 Handleforbudet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende handleforbudet.

       Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå at handleforbudet for primærinnsidere i visse perioder videreføres.

       Departementet legger i likhet med NSRF og Kredittilsynet til grunn at regnskapsinformasjon vil kunne ha vesentlig innvirkning på aksjekursen. Primærinnsidere i utstederforetaket vil regelmessig ha tilgang til slik informasjon. Markedet vil normalt ikke ha slik informasjon. Av hensyn til å opprettholde tilliten i markedet bør derfor primærinnsidere i visse perioder fortsatt være avskåret fra å handle i finansielle instrumenter utstedt av foretaket de er tilknyttet. Bevishensyn tilsier også at en opprettholder straffesanksjonerte plikter som kontrollmyndighetene enkelt kan kontrollere om er overholdt.

       Når det gjelder handleforbudets betydning for aktivt eierskap i børsnoterte selskaper, viser departementet til at handleforbudet ikke vil avskjære primærinnsidere med langsiktige eierinteresser fra å kjøpe eller selge aksjer i eget selskap.

       Departementet viser for øvrig til at en i Sverige nylig har vedtatt endringer i Insiderlagen (SFS 1990:1342), som bl.a. omfatter innføring av forbud mot at visse primærinnsidere foretar korttidsforretninger i aksjer utstedt av foretaket de er tilknyttet. Det vises også til at London Stock Exchange i sitt regelverk bl.a. har regler som tilsvarer det gjeldende handleforbudet i Norge.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg at de foreslåtte endringene i innsidereglene vil innebære at meldeplikten foreslås skjerpet, sanksjonsreglene for Kredittilsynet foreslås utvidet og kravene til innrapporteringsrutiner utvides til å gjelde nye grupper. Flertallet legger til grunn at forslagene om skjerping og effektivisering av meldeplikten vil bidra til en mer fullstendig informasjon til markedet slik at også muligheten til å føre tilsyn blir bedre. Flertallet har merket seg at departementet samtidig, i strid med anbefalingen fra utvalget og de fleste høringsinstansene, foreslår å videreføre det generelle handleforbudet for såkalte primærinnsidere i betydelige deler av året. Flertallet vil bemerke at dette handleforbudet kan ha en negativ virkning på investorers mulighet til å være aktiv eier, f.eks. styremedlem, fordi det i så vidt stor grad begrenser friheten til å kjøpe eller selge aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter i eget selskap. Flertallet vil ikke nå foreslå å myke opp dette forbudet, av frykt for at det kan gi en uheldig signalvirkning og fordi det i periodene forut for regnskapsavleggelser ofte kan foreligge særlig kurssensitiv informasjon. Flertallet vil samtidig be departementet vurdere disse spørsmålene nærmere, på grunn av de uheldige konsekvensene dagens regler eventuelt kan ha på eieres villighet til bli aktive eiere og la seg representere i bedriftenes styringsorganer.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at et av de største problemene med lovovertredelser i verdipapirmarkedet knytter seg til innsidehandel. Innsidehandel opptrer ofte i samband med kursmanipulasjon. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til skjerping av meldepliktsreglene og utvidede sanksjoner. For strenge innsideregler kan i visse tilfeller gjøre det vanskelig for små bedrifter og næringslivet i distriktene. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet til kriminalitetsbekjempelse og åpent tilgjengelig informasjon i markedet bør være overordnet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til til sine generelle merknader under kap. 2.3.1.

4.2.5 Taushetsplikt og rådgivningsforbud

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende taushetsplikt og rådgivningsforbud.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå å videreføre reglene om taushetsplikt og rådgivningsforbud. Det foreslås imidlertid visse presiseringer i forhold til gjeldende regler.

       Departementet viser til at innsidehandeldirektivets art. 3, jf. art. 2 nr. 1 har en vid angivelse av personkretsen som skal ha taushetsplikt m.v. Det kreves ingen spesiell tilknytning til det utstedende selskap for å omfattes og en kan derfor ikke begrense personkretsen til primærinnsiderne, jf. utkastets § 2-1 annet ledd. Eksempelvis vil en megler uten tilknytning til utstedende selskap være omfattet, dersom vedkommende under utførelsen av sitt arbeid får kjennskap til innsideinformasjon. Utvalget har tatt hensyn til dette i sitt utkast. Departementet mener imidlertid at lovteksten har blitt unødvendig komplisert utformet. Videre vil en person etter utvalgets forslag i visse tilfeller samtidig kunne falle inn under flere av de personkretser som er angitt i lovteksten. Dette er etter departementets syn lite hensiktsmessig.

       Departementet foreslår at taushetsplikten m.v. skal omfatte alle som pga. sin eierandel i utstederforetaket, eller pga. sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til innsideinformasjon. Dette vil stort sett omfatte de samme personkretser utvalget har nevnt i sitt utkast, og regelen vil etter departementets syn få en noe enklere utforming enn etter utvalgets forslag. Videre vil en slik generell angivelse av personkretsene anses å være i samsvar med innsidehandeldirektivets system.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at taushetsplikten m.v. skal omfatte tilsvarende opplysninger som innsidehandelforbudet. Dette innebærer at opplysninger om andre forhold enn de finansielle instrumentene eller utstederen av disse vil omfattes, noe som innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende § 1-9 (tidligere § 6a). Det vises for øvrig til reglene i børsforskriften § 5-1 om behandling av informasjon før offentliggjøring.

       Taushetsplikten gjelder bare overfor uvedkommende. Taushetsplikten skal ikke hindre informasjonsutveksling til personer med et begrunnet behov for opplysningene. Utstederselskapet må eksempelvis kunne gi opplysninger internt som er nødvendig for vanlig saksbehandling i selskapet. Eksternt må en kunne gi opplysninger som er nødvendig for den ordinære drift av virksomheten. Hverken internt eller eksternt bør taushetsbelagte opplysninger videreformidles i større utstrekning enn det mottakeren har et naturlig og saklig behov for. For øvrig vil departementet vise til utvalgets drøftelse av enkeltsituasjoner der spørsmålet er aktuelt i NOU 1996:2 s. 65-66.

       Kredittilsynet foreslår en straffesanksjonert plikt til å behandle innsideopplysninger med tilbørlig aktsomhet. Departementet viser til at ordet « taushetsplikt » i forvaltningsretten normalt benyttes som en samlebetegnelse på plikten til å sørge for at opplysninger ikke kommer ut, hverken muntlig eller skriftlig (se Frihagen, Forvaltningsrett II 1992 s. 181 og Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 1994 s. 425). Departementet antar at denne forståelsen av begrepet « taushetsplikt » også bør legges til grunn i denne sammenheng. Også uaktsom overtredelse av taushetsplikten kan være straffbar. På denne bakgrunn mener departementet at de situasjoner Kredittilsynet peker på er tilstrekkelig ivaretatt, og at det ikke er nødvendig med en ytterligere regulering av dette.

       Departementet foreslår å videreføre rådgivningsforbudet. Et slikt forbud er i samsvar med innsidehandeldirektivets art. 3. Departementet foreslår som nevnt også å utvide det alminnelige forbudet mot innsidehandel til også å omfatte tilskyndelse til kjøp og salg, se pkt. 4.2.1.5. I mange tilfeller vil derfor rådgivning også rammes av innsidehandelforbudet. Dersom vilkårene for straff er oppfylt for begge straffebud, antar departementet at det kun kan ilegges straff for overtredelse av forbudet mot innsidehandel, dvs. at innsidehandelforbudet vil konsumere rådgivningsforbudet. Rådgivningsforbudet vil etter dette få særlig betydning der det gis råd om å avstå fra en handel.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende taushetsplikt og rådgivningsforbud, jf. lovforslagets § 2-2 første og annet ledd.

4.2.6 Krav til rapportering av informasjonsmottagere

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende krav til rapportering av informasjonsmottagere.

       Departementet støtter utvalgets forslag om at de børsnoterte foretakene skal føre lister over eksterne mottagere av innsideopplysninger.

       Departementet antar i likhet med utvalget at slik rapportering kan bidra til økt bevissthet i utstederforetakene om hvem som får tilgang til innsideinformasjon. Videre antas at slik rapportering vil ha en preventiv effekt, fordi eksterne personer med innsideinformasjon da må kunne forventes å opptre særlig varsomt. Det vises for øvrig til at notoritet, dvs. klarhet rundt hvem som har fått informasjon i det enkelte tilfelle, vil kunne få stor betydning i en eventuell senere rettssak.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslås det at liste over eksterne mottakere av innsideopplysninger skal sendes børsen samtidig med at de aktuelle opplysningene oversendes i samsvar med børsloven § 4-7. Børsen vil imidlertid kunne kreve listene fremlagt på et tidligere tidspunkt, eksempelvis der offentliggjøring utsettes i medhold av børsforskriften § 23-2 tredje ledd. Departementet antar at det at børsen får oversendt listen og kan vurdere faren for lekkasjer, vil kunne ha betydning for om det gis adgang til utsatt offentliggjøring, jf. børsforskriften § 5-1. Det vises for øvrig til at også Kredittilsynet kan innhente listene etter behov.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende krav til rapportering av informasjonsmottager, jf. lovforslagets § 2-2 tredje ledd.

4.2.7 Stedlig virkeområde

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende stedlig virkeområde.

       Som påpekt av Kredittilsynet kan utvalgets forslag til stedlig virkeområde synes noe snevert i forhold til EØS-reglene som svarer til innsidedirektivets art. 5. Etter utvalgets forslag vil reglene få anvendelse på handel i finansielle instrumenter notert på norsk børs. EØS-reglene som svarer til direktivet synes imidlertid å forutsette at innsidehandelforbudet, taushetsplikten og rådgivningsforbudet skal komme til anvendelse på handlinger foretatt i Norge, dersom de aktuelle verdipapirene er gjenstand for organisert omsetning på et marked i en annen EØS-stat. På denne bakgrunn vil departementet foreslå å utvide innsidehandelreglenes stedlige virkeområde.

       Etter dette vil innsidehandelforbudet, taushetsplikten og rådgivningsforbudet få anvendelse på f.eks. kjøp og salg foretatt i Norge, dersom de aktuelle instrumentene omsettes på et organisert marked i EØS-området. For finansielle instrumenter som er notert på norsk børs, vil samtlige regler knyttet til innsidehandel og meldeplikt få anvendelse selv om transaksjonen foretas i utlandet, og uavhengig av om utsteder og/eller investor er utenlandske.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende innsidereglenes stedlige virkeområde, jf. lovforslagets § 2-4.

4.2.8 Ugyldighet, sanksjoner og straffSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende ugyldighet, sanksjoner og straff.

       Departementet vil i likhet med utvalget ikke foreslå en særskilt regel om privatrettslig ugyldighet. Det anses ikke å være behov for slik særregulering ved siden av de alminnelige ugyldighetsreglene.

       Departementet vil i likhet med utvalget heller ikke foreslå å endre strafferammene ved overtredelse av reglene i utkastets kap. 2. Det vises for øvrig til drøftelsen av strafferammene for innsidehandel i Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) s. 36-37. Det vises videre til at departementet foreslår en strafferamme på 6 år også for overtredelse av forbudet mot kursmanipulering, jf. pkt. 6.2.3 i proposisjonen. Bankforeningens etterlysning av en samordning av straffesanksjonering av forbudet mot innsidehandel og forbudet mot kursmanipulering skulle således være ivaretatt. Selv om strafferammen er felles for forsettlig og uaktsom overtredelse, vil arten av overtredelse på vanlig måte kunne tillegges betydning for straffeutmålingen.

       Departementet antar at kunnskap om de relevante innsideopplysningene er en betingelse for uaktsomhetsstraff etter utkastets § 14-3 første ledd, jf. § 2-1 første ledd første punktum. Kunnskap om presise og fortrolige opplysninger er en del av det objektive gjerningsinnhold i § 2-1 første ledd. Dette innebærer bl.a. at dersom man ikke forsto at informasjonen man hadde var innsideinformasjon, men man burde ha forstått dette, kan man rammes av uaktsomhetsansvaret. Departementet antar at hva som ligger i kravet til kunnskap i praksis vil bli et bevisspørsmål som må avgjøres av domstolene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende ugyldighet, sanksjoner og straff.

5. Meldepliktig verdipapirhandel

5.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende meldepliktig verdipapirhandel.

5.2 Endringsforslag

5.2.1 Generelt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende meldepliktig verdipapirhandel.

       Departementet viser til at informasjon om primærinnsideres handel i visse finansielle instrumenter utstedt av foretaket kan være kursrelevant. Departementet støtter derfor utvalgets syn om at markedet bør få tilgang til slik informasjon så snart som mulig. Videre anser departementet at meldeplikt er et velegnet virkemiddel for å skape åpenhet omkring opsjoner og tegningsrettigheter utstedt av selskapet til dets tillitsmenn og ledende ansatte. Departementet vil også understreke at effektive meldepliktsregler må anses som et viktig preventivt virkemiddel mot innsidehandel. Etter departementets syn må meldepliktsreglene anses som forebyggende regler mot innsidehandel, på linje med reglene om undersøkelsesplikt, taushetsplikt, rådgivningsforbud og handleforbud i visse perioder.

       I likhet med utvalget vil departementet foreslå at reglene om meldeplikt skal fremgå av verdipapirhandelloven. Dette vil gjøre reglene lettere tilgjengelige og gi en mer hensiktsmessig lovteknisk løsning enn det som følger av dagens system.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at reglene om meldeplikt skal fremgå av verdipapirhandelloven og viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

5.2.2 Meldepliktens omfang

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende meldepliktens omfang.

       I likhet med utvalget vil departementet foreslå at meldeplikten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner utstedt av børsnoterte foretak, samt tegningsrettigheter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer eller grunnfondsbevis. Det er først og fremst handel i slike egenkapitalinstrumenter som antas å være aktuelt for primærinnsiderne.

       Departementet er enig i utvalgets vurdering av at obligasjoner ikke bør omfattes av meldeplikten. En slik meldeplikt anses som unødvendig, da informasjon om primærinnsidernes handel i obligasjoner antas å ha liten informasjonsverdi for markedet. Det vises særlig til at kursen på obligasjoner i mindre grad enn for aksjer er avhengig av selskapsspesifikke forhold, og at avkastningen på obligasjoner ikke avhenger av selskapets resultat.

       Departementet vil foreslå å videreføre gjeldende regler om at meldeplikten skal omfatte aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av selskaper i samme konsern som det børsnoterte foretak, samt rettigheter knyttet til disse. Departementet legger til grunn at markedets informasjonsbehov i slike tilfeller i stor grad kan være det samme som ved handel i aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket vedkommende har direkte tilknytning til.

       Departementet foreslår at meldeplikten skal omfatte kjøp, salg og tegning. Et særlig spørsmål er når tegning vil utløse meldeplikt. I likhet med det som antas å gjelde for kjøp og salg av verdipapirer, legger departementet til grunn at meldeplikten vil inntre når bindende og endelig avtale om tegning er inngått. Riktignok kan det ha en viss informasjonsverdi for markedet å få melding straks en primærinnsider skriver seg på en tegningsliste. Forut for selskapets tildeling kan det imidlertid på grunn av overtegning være usikkert hvor mange aksjer tegneren faktisk vil få. Dette svekker informasjonsverdien av en meldeplikt forut for tildelingen. Videre ville man i tilfelle overtegning måtte gi markedet en ny, oppdatert melding. Departementet anser det av praktiske og markedsmessige hensyn lite hensiktsmessig dersom det skulle sendes ut flere meldinger med kort mellomrom om noe som i realiteten må anses som én transaksjon.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende meldepliktens omfang, jf. lovforslagets § 3-1 annet ledd.

5.2.3 Kretsen av meldepliktige

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kretsen av meldepliktige.

       Departementet viser til at meldepliktreglene har til hensikt å effektivisere håndhevelsen av innsidehandelforbudet, samt å bedre informasjonsnivået for aktørene i markedet. Begge disse formål tilsier at meldeplikten begrenses til en personkrets som normalt kan antas å ha tilgang til fortrolig informasjon. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at kretsen av meldepliktige skal omfatte de såkalte primærinnsiderne, jf. særskilt omtale i pkt 4.2.2 i proposisjonen. Etter forslaget vil dermed meldeplikten omfatte de samme personer som etter departementets forslag vil være pålagt en særskilt undersøkelsesplikt ved handel i selskapets aksjer og rettigheter til aksjer. Meldeplikten vil imidlertid kunne favne videre enn primærinnsiderne. Også foretak som handler i egne aksjer eller rettigheter til slike, vil omfattes.

       I den grad selskapet selv gis anledning til å handle i egne aksjer eller rettigheter til slike, viser departementet til at meldeplikten vil påhvile selskapet som sådan. En utvidet adgang til erverv av egne aksjer er foreslått i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) om aksjeloven, og allmennaksjeloven. Departementet legger til grunn at det vil være opp til selskapet å organisere den praktiske gjennomføringen av meldeplikten.

       I likhet med utvalget, foreslår departementet å videreføre reglene om meldeplikt for handel foretatt av den meldepliktiges nærstående. En annen regel ville i for stor grad åpne for omgåelse. Når det gjelder tilfeller hvor den meldepliktige ikke vet at den nærstående handler, viser departementet til at straff forutsetter at det fastsatte skyldkravet er oppfylt. Den meldepliktige vil bare kunne straffes dersom det var forsettlig eller uaktsomt å ikke melde fra om nærståendes handel.

       Departementet foreslår at reglene om primærinnsideres meldeplikt gis tilsvarende anvendelse på foretak som er representert i styret i et børsnotert selskap, og som handler i aksjer utstedt av vedkommende foretak. Departementet finner det naturlig at informasjon som vedkommende mottar i kraft av sitt verv, tilregnes det foretak som vedkommende representerer i relasjon til meldepliktsreglene. Hensynet bak meldepliktsreglene tilsier derfor at foretaket som sådan må gjøre markedet kjent med slik verdipapirhandel som blir utført for foretakets regning. Departementet antar at en motsatt regel ville kunne svekke meldepliktens effektivitet og praktiske betydning.

       Departementet kan ikke se at meldeplikt vil medføre uforholdsmessige praktiske problemer for de berørte foretak. Det vises til forslaget om at selskapet vil ha meldeplikt for handel i egne aksjer. Departementet antar at det enkelte selskap uten praktiske problemer av betydning vil kunne utarbeide rutiner om meldeplikt for handel i aksjer i foretak hvor selskapet er representert i styret. Departementet ser for øvrig ikke at slik meldeplikt i vesentlig grad vil vanskeliggjøre investorers mulighet til å være aktive eiere. Meldeplikten vil inntre for selskap som er representert i styret i det børsnoterte foretak som følge av sin stilling som aksjonær i foretaket. Hvorvidt styrerepresentanten skal anses å representere selskapet han er ansatt i, vil bero på en konkret vurdering. Aksjepostens størrelse og hvilken stilling styrerepresentanten har i selskapet, vil kunne være momenter av betydning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende kretsen av meldepliktige, jf. lovforslagets § 3-1 første og tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse kan ikke godta at personkretsen som i dag er omfattet av meldeplikten skal innskrenkes.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

« § 3-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd, samt medlemmer av bedriftsforsamlingen og representantskapet, skal straks gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern, dersom aksjene er notert på norsk børs. »

5.2.4 Minstegrense for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende minstegrense for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel.

       Departementet slutter seg ikke til utvalgets forslag om unntak for primærinnsidernes meldeplikt ved transaksjoner under en viss minstegrense.

       En minstegrense vil etter departementets syn kunne åpne for omgåelse av meldeplikten. Som utvalget peker på, vil en slik grense nødvendiggjøre konsolideringsregler for handler foretatt innenfor et visst tidsrom, og for handler foretatt av visse persongrupper. Departementet antar at det vil kunne være behov for slike konsolideringsregler, selv med en minstegrense på 10.000 kroner.

       Det er etter departementets syn klare rettstekniske fordeler ved å ikke innføre unntak for primærinnsidernes meldeplikt ved mindre transaksjoner, da en vil unngå vanskelige avgrensningsspørsmål i forhold til ovennevnte konsolideringsregler. Departementet antar at en minstegrense kombinert med nødvendige konsolideringsregler også ville virke unødig kompliserende i forhold til primærinnsiderne. Departementet legger avgjørende vekt på at markedet og investorene bør ha en klar og forutberegnelig regel å forholde seg til.

       Departementet kan vanskelig se at en absolutt meldeplikt for primærinnsiderne vil være egnet til å motvirke beskyttelsesverdig sparing i verdipapirmarkedet slik som anført av lovutvalget. I de tilfeller den meldepliktige fremgår av de lister foretaket, eventuelt den meldepliktige selv, skal sende til børsen, vil neppe en absolutt meldeplikt fremstå som særlig tyngende. Det vises til omtale under pkt. 5.2.5 om den nærmere gjennomføringen av meldeplikten. En ulempe med absolutt meldeplikt, vil kunne hevdes å være at markedet vil kunne få for mye antatt uinteressant informasjon (« støy »), slik at viktig informasjon ikke kommer klart nok fram. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på de ovennevnte rettstekniske fordeler. For øvrig antas at markedet forholdsvis raskt vil være i stand til å skille mellom hhv. interessant og uinteressant informasjon om primærinnsidernes handel i verdipapirer utstedt av de aktuelle foretak. Departementet antar videre at børsen vil kunne utarbeide hensiktsmessige rutiner for offentliggjøring som reduserer eventuelle « støyproblemer ». En kan f.eks. tenke seg egne lister for transaksjoner som gjelder mindre beløp.

       Departementet viser videre til at det ikke kan antas å være særlig vanlig med transaksjoner under 10.000 kroner blant primærinnsidere. Oslo Børs har på forespørsel fra departementet undersøkt størrelsen på transaksjoner foretatt av personer med meldeplikt etter gjeldende regler. Undersøkelsen dekker perioden juni-november 1996. Oslo Børs antar at tallmaterialet i denne perioden gir et forholdsvis representativt uttrykk for omfanget og størrelsen på slike transaksjoner i sin alminnelighet. I den aktuelle perioden var gjennomsnittsstørrelsen pr. transaksjon foretatt av « primærinnsidere » på 2.546.670 kroner. Hovedtyngden av transaksjonene lå imidlertid betydelig lavere, i intervallet 10.000-100.000 kroner (31 %) og 100.000-200.000 kroner (30 %). Kun 8 % av transaksjonene var på under 10.000 kroner.

       På bakgrunn av departementets konklusjon, vil det ikke være nødvendig med en slik forskriftshjemmel utvalget har foreslått.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det ikke innføres minstegrenser for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel.

5.2.5 Nærmere om gjennomføringen av meldeplikten

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjennomføringen av meldeplikten.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at tillitsmenn og ledende ansatte (primærinnsidere) pålegges en direkte meldeplikt overfor børsen. Dette vil bidra til å sikre en effektiv og rask informasjonsflyt til markedet, og vil etter departementets syn innebære en vesentlig forbedring og effektivisering i forhold til dagens system. Departementet antar videre at en slik meldeplikt vil kunne ha en preventiv effekt i forhold til innsidehandel.

       Departementet støtter videre forslaget om at utstederselskapet skal sende lister til børsen med oversikt over de av selskapets tillitsmenn og ledende ansatte som omfattes av meldeplikten. Departementet vil i denne sammenheng understreke at slike lister ikke vil være avgjørende for om ledende ansatte skal anses for å ha meldeplikt eller ikke. Dette vil bero på en konkret vurdering, jf. særskilt omtale i pkt. 4.2.2. Av personvernhensyn anser departementet det hensiktsmessig at den meldepliktige selv sender lister over sine nærstående til børsen, i den grad disse innehar eller erverver verdipapirer som omfattes av meldeplikten.

       Meldeplikten inntrer i utgangspunktet « straks ». Der særlige hensyn og den praktiske gjennomføringen av meldeplikten tilsier noe annet, anses dette vilkåret å være oppfylt dersom melding sendes børsen senest innen børsåpning dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted. Det vises til utvalgets nærmere drøftelse av særlige hensyn som kan tilsi at melding ikke gis straks i NOU 1996:2 s. 77.

       I likhet med utvalget antar departementet at VPS vil kunne spille en sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av meldeplikten. VPS har et system som kan bidra til at relevant informasjon kan formidles til børsen og dermed til markedet i løpet av kort tid. En praktisk gjennomføring av meldeplikten ved bruk av VPS kan også bidra til å ivareta behovet for å hente frem historisk informasjon for kontroll og overvåking. Departementet foreslår imidlertid ikke å lovfeste en plikt til å benytte VPS. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

       Meldingen til børsen skal etter forslaget bl.a. angi om ervervet eller avhendelsen gjelder den meldepliktige selv eller nærstående som nevnt i utkastets § 1-5. Markedets informasjonsbehov bør etter departementets syn anses tilstrekkelig ivaretatt ved at det oppgis at en nærstående har handlet. Departementet legger til grunn at den meldepliktige ikke skal måtte angi hvilke(n) nærstående som har handlet. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

       Når det gjelder forslaget om børsens plikt til å sende meldingen til utstederselskapet, i tillegg til å sørge for offentliggjøring, anfører Oslo Børs at dette vil medføre et ikke uvesentlig merarbeid og derved økende omkostninger som nødvendigvis må belastes brukerne. Det vises videre til at det enkelte selskap gjennom børsens offentliggjøring av meldingene vil kunne gjøre seg kjent med informasjonen. Departementet viser til dette, og vil ikke foreslå en plikt for børsen til å videresende meldingen til det berørte utstederselskapet. Departementet viser for øvrig til at det følger av aksjeloven § 8-6 at de enkelte medlemmer av styret m.v. i aksjeselskaper omgående skal gi styret melding om salg og erverv av verdipapirer i selskapet. Denne bestemmelsen er foreslått videreført i lov om allmennaksjeselskaper, jf. Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende gjennomføringen av meldeplikten for meldepliktig verdipapirhandel, jf. lovforslagets § 3-1 første, fjerde og femte ledd, samt § 3-3 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag til § 3-1 første ledd første punktum under avsnitt 5.2.3.

5.2.6 Stedlig virkeområde og straff

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende stedlig virkeområde og straff.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at reglene om meldepliktig verdipapirhandel gis anvendelse på primærinnsidere i foretak hvis aksjer eller grunnfondsbevis er børsnotert i Norge. Som nevnt i pkt. 4.2.7 er reglene om innsidehandelforbud, taushetsplikt og rådgivningsforbud gitt et noe videre anvendelsesområde idet de også vil få anvendelse på handlinger foretatt i Norge, i den utstrekning de aktuelle finansielle instrumentene omsettes i et regulert marked innen EØS-området. Bakgrunnen for dette er forpliktelser som følger av EØS-reglene som gjennomfører Rdir. 89/592/EØF (innsidehandeldirektivet). Departementet viser for øvrig til forslaget om at departementet kan fastsette at de reglene i loven som gjelder børsnoterte verdipapirer, også skal gjelde verdipapirer som omsettes i annet regulert marked.

       Utvalget har i stor grad lagt vekt på meldepliktens betydning for informasjonsnivået i markedet. Dette kan tilsi en strafferamme lik den som gjelder ved overtredelse av flaggingsreglene slik som foreslått av utvalget. Departementet vil imidlertid understreke at meldeplikten også må antas å ha en viktig preventiv effekt i forhold til forbudet mot innsidehandel. Overtredelse av øvrige regler til forebyggelse av innsidehandel, slik som undersøkelsesplikten, handleforbudet i visse perioder, taushetsplikten og rådgivningsforbudet, er foreslått sanksjonert med bøter eller fengsel inntil 1 år. På denne bakgrunn vil departementet, i tråd med gjeldende rett, foreslå en tilsvarende strafferamme ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av meldepliktsreglene. Dersom et foretak har brutt meldeplikten, vil reglene om foretaksstraff i straffeloven kap. 3a få anvendelse.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende meldepliktens stedlige virkeområde og straff.

6. Regler om forretningsmetoder og kursmanipulasjon

6.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende forretningsmetoder og kursmanipulasjon.

6.2 Endringsforslag

6.2.1 Krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende krav til god forretningsskikk og forbudet mot urimelige forretningsmetoder. Bestemmelsene vil etter forslaget gjelde for handel m.v. i finansielle instrumenter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder, jf. lovforslagets § 2-5.

6.2.2 Kursmanipulasjon

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kursmanipulasjon.

       Departementet slutter seg til utvalgets og høringsinstansenes vurdering av at det bør tas inn en egen bestemmelse om kursmanipulering i loven. Det vises til at regler om kursmanipulering er fastsatt i det engelske og det danske verdipapirhandelregelverket. Slike regler er videre foreslått i den svenske loven om « handel med finansiella instrument ».

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag når det gjelder angivelser av eksempler på hva som skal regnes som uredelig påvirkning av kursen på et finansielt instrument. I likhet med Kredittilsynet anser departementet det hensiktsmessig om det i lovteksten også kan gis anvisning på de typisk uredelige formål som kan ligge til grunn for kurspåvirkning. I Kreditttilsynets forslag fremstår de aktuelle uredelige formålene som uttømmende. Departementet legger til grunn at det i samsvar med utvalgets forslag kun skal angis eksempler. Det foreslås derfor at det i tillegg til en hovedbestemmelse om at ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument, fastsettes at som uredelig påvirkning regnes f.eks å spre uriktige eller villedende opplysninger, eller å inngå fiktive avtaler med det formål å:

-	få noen til å tegne, kjøpe eller selge slike instrumenter eller rettigheter til slike instrumenter, eller å avstå fra dette

-	påvirke tegningskurs, eller

-	påvirke bytteforholdet ved sammenslåing eller deling av selskaper.

       Kredittilsynets forslag om å angi som eget formål det å «etablere en kurs som vesentlig avviker fra det markedsforholdene tilsier», synes etter departementets oppfatning ikke å ha noen selvstendig betydning. Det å uredelig søke å påvirke kursen vil i seg selv være forbudt etter den foreslåtte bestemmelsen. Kredittilsynets forslag kan fremstå som et vesentlighetskrav i forhold til den aktuelle kurspåvirkning, noe det etter departementets syn ikke bør legges opp til.

       Kredittilsynet har foreslått at det gis hjemmel til å fastsette forskrifter om kursstabiliseringsordninger. Bankforeningen understreker at kursstabilisering i forbindelse med annen organisert transaksjon i markedet, i samsvar med utvalgets vurdering må være å anse som lovlig kurspleie. Departementet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om hvorvidt det må anses å gå et skille mellom ulovlig kursmanipulasjon og lovlig såkalt « kurspleie ». Utgangspunktet etter forslaget vil være at uredelig kursmanipulering er ulovlig og straffbart. En forskriftshjemmel i forbindelse med denne bestemmelsen som gir hjemmel for regler om såkalte « kursstabiliseringsordninger » vil kunne fremstå som en form for unntak fra lovens bestemmelse. Dette er det etter departementets syn ikke grunnlag for. I den grad det skulle være grunnlag for å anse at en visse type opptreden i forbindelse med f.eks. emisjoner faller utenfor forbudet med markedsmanipulering vil børsen måtte ta stilling til om en slik opptreden er i samsvar med børsregelverket for øvrig. Det vises i denne sammenheng til børsloven § 4-7 om utstederforetakenes opplysningsplikt og § 4-5 annet ledd om at børsstyret skal sørge for at kursnoteringene skjer i overensstemmelse med lov, god meglerskikk og god forretningsskikk for øvrig. Det vises dessuten til børsforskriften § 13-2 femte ledd om at børsmedlemmer og børsrepresentanter ikke må medvirke til at det offentliggjøres offisielle kurser som ikke gir uttrykk for den aktuelle markedsverdi for verdipapirene. En nærmere konkretisering i forskrift anses for øvrig ikke hensiktsmessig når det gjelder en uredelighetsbestemmelse som den foreslåtte.

       Økokrim har påpekt at bl.a. spørsmålet om idealkonkurrens i forhold til overlappende bestemmelser ikke er drøftet av utvalget. Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at forbudet mot kursmanipulering i noen grad vil være overlappende med straffeloven §§ 273 og 274. Formålet med den særskilte bestemmelsen i verdipapirhandelloven er bl.a. at regler om kursmanipulasjon skal fremgå samlet i den sentrale lov for verdipapirhandelen. Den foreslåtte bestemmelse har dessuten på enkelte punkter et bredere anvendelsesområde enn straffelovens bestemmelser.

       Departementet legger til grunn at et forhold som faller inn under den særskilte bestemmelsen om kursmanipulering, ikke også skal kunne straffes etter reglene i straffeloven §§ 273 og 274. Dette foreslås tatt i straffelovens bestemmelser. Når det gjelder Økokrims merknader om uaktsom overtredelse av forbudet viser departementet til pkt. 6.2.3 i proposisjonen.

       I likhet med utvalget legger departementet til grunn at forbudet mot kursmanipulering bør omfatte finansielle instrumenter notert på norsk børs. Dersom det etableres andre regulerte markeder i Norge, vil forbudet etter forslaget kunne gis anvendelse også for finansielle instrumenter som omsettes i slike markeder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om forbud mot kursmanipulering, jf. lovforslagets § 2-6 og § 15-2 nr. 2.

       Flertallet vil understreke at det er viktig med en kombinasjon og et samspill mellom klar lovgivning, forskrifter og interne regler og rutiner for å sikre en mest mulig betryggende verdipapirhandel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at det beste er at alle aktører i finansmarkedet har tilgang til samme informasjon. I så fall ville behovet for forbud mot kursmanipulasjon og mye av muligheten for urimelige forretningsmetoder vært borte. Både Regjeringens proposisjon og de fleste høringsinstansene legger til grunn at dette er mulig. Disse medlemmer mener at dette premiss ikke kan oppfylles fullt ut. Det vil til enhver tid være enkelte aktører som har mer kunnskap enn andre. Disse medlemmer mener at regelverket må ta hensyn til dette med å ha omfattende krav til opplysningsplikt, et strengt og nøye kontrollert regelverk mot innsidehandel, og effektive regler for tilsyn med og sanksjoner for misbruk av den merkunnskap en aktør sitter med i forhold til andre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at man allerede ved behandlingen av Verdipapirhandellovutvalget del I ( NOU 1995:1 ), jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996) advarte sterkt mot å overlate viktige kontrolloppgaver og avgjørende skjønnsutøvelse til aktørene i verdipapirmarkedet gjennom interne etiske retningslinjer. Det vises bl.a. til følgende sitat fra side 9:

« Myndighetenes kontroll vanskeliggjøres fordi regelverket i større grad overføres til interne rutiner i stedet for lovbestemte forbud. »

       Fondsmeglerforeningen hadde et etisk råd før vi fikk avsløringene utløst av NAT-skandalen. Rådet hadde imidlertid ikke gitt noe foretak eller enkeltperson bot før nettopp i NAT-saken. Det er nærliggende å tro at dette skyldtes både den mediemessige og politiske fokusering på saken.

       Disse medlemmer mener at Stortinget kan bidra til opprettholdelse av moral og etikk i verdipapirmarkedet. Det er imidlertid aktørene som må etterleve regelverket. Stortinget kan vedta lover, herunder påbud og forbud og sanksjoner. Disse medlemmer mente derfor for snart et år siden at interne etiske retningslinjer ikke var nok til å hindre uberettigede transaksjoner. Dette syn er til fulle rettferdiggjort i R.S. Platou/ NAT-saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at Regjeringen likevel ikke har lært nok av de avsløringer vi har sett. Interne etiske retningslinjer skal fortsatt spille en rolle i rammevilkårene for meklere.

       Disse medlemmer underkjenner ikke at det er plass for tjenesteytere i kapitalmarkedet som får betalt for sine tjenester på vanlig vis. Men verken tjenesteytere, det næringslivet som trenger kapital, investorer eller samfunnet generelt er tjent med et verdipapirmarked dominert av aktører styrt av egeninteresser og der misbruk av innsideinformasjon florerer.

       Disse medlemmer peker på at når det gjelder kursmanipulasjon uttalte disse medlemmer i Innst.O.nr.48 (1995-1996) under avsnittet « God forretningsskikk og etiske krav » følgende:

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at Oslo Børs i sin høringsuttalelse uttaler at det foreslåtte regelverket vil kunne føre til muligheter for manipulering av kurser. Når denne betydelige høringsinstansen uttaler dette, mener disse medlemmer uttalen må følges opp med regler for å unngå slik manipulering. Disse medlemmer mener det er alt for defensivt å vise til at slike hensyn må ivaretas gjennom andre regler. »

       Disse medlemmer fremmet forslag i overensstemmelse med dette. Regjeringen har nå anlagt en skarpere tone når det gjelder tiltak mot kursmanipulasjon. Til tross for at Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for mindre enn ett år siden stemte mot disse medlemmers forslag om lovhjemmel for å hindre kursmanipulasjon, fremmer Regjeringen nå forslag om at Kredittilsynet gis adgang til å fatte vedtak om inndragning av gevinst ved bl.a. kursmanipulasjon.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen Verdipapirhandellovutvalget del I la til grunn av krav til god forretningsskikk og interne etiske retningslinjer var tilstrekkelig når det gjaldt meglerforetakets adgang til å drive egenhandel. Dette fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fridemokratene. Disse medlemmer stemte imot liberaliseringen. Disse medlemmer pekte på at:

« Verdipapirforetakenes egenhandel øker foretakets økonomiske risiko og truer foretakets uavhengighet i sin rådgivning overfor kundene. » (s. 25).

       Disse medlemmer uttalte videre:

« Det er ikke nok å vise til de skranker som oppstilles ved kravene til god meglerskikk og etiske regler. Disse medlemmer finner det prinsipielt betenkelig å erstatte forbud med frivillighet iht. etiske standarder i spørsmål der sterke økonomiske motiver vil kunne påvirke aktørenes atferd. » (s. 26)

       Disse medlemmer gikk også imot Regjeringens forslag om å liberalisere adgangen til megleransattes egenhandel i verdipapirmarkedet ved å redusere bindingstiden fra 2 til 1 år, i tråd med Økokrims høringsuttalelse. Disse medlemmer pekte i denne sammenheng både på interessekonflikten overfor kundene og overfor arbeidsgiver. Begge problemstillinger er rikt illustrert ved de transaksjoner enkelte ansatte i verdipapirforetaket R.S Platou foretok i forbindelse med NAT-emisjonen i februar 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes ikke Regjeringen har lært nok av avsløringene vi har sett. Regjeringen viser ikke tilstrekkelig vilje til å stramme inn lov- og regelverket. Dette medlem mener imidlertid at interne, etiske retningslinjer er et viktig supplement til lovverket. Alt for mange aktører i verdipapirmarkedet mener at det som ikke er uttrykkelig forbudt, er tillatt. Derfor må lovverket være klart og stramt, og hver virksomhet må pålegges å ha klare, stramme retningslinjer for sine forretninger.

6.2.3 Straff

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende straff.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av gjeldende strafferammer når det gjelder brudd på reglene om urimelige forretningsmetoder og krav til god forretningsskikk. Departementet slutter seg videre til forslaget om at kun grove eller gjentatte overtredelser skal være straffebelagt. Det vises til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

       Når det gjelder forbudet mot kursmanipulering, antar departementet at en strafferamme på 3 år synes noe lav sett på bakgrunn av at strafferammen for overtredelse av forbudet mot innsidehandel er 6 år. Som påpekt av utvalget kan det være detaljer i de faktiske forhold som avgjør om vedkommende gjør seg skyldig i kursmanipulering, innsidehandel eller begge forhold. Departementet er også enig med Kredittilsynet i at markedsmanipulering bør anses som en like alvorlig forbrytelse som innsidehandel. Det foreslås på denne bakgrunn at overtredelse av forbudet mot markedsmanipulering skal kunne straffes med fengsel i inntil 6 år.

       Forbudet vil gjelde det å « søke å uredelig påvirke kursen ». Det følger av bestemmelsen at forsøk på å uredelig påvirke kursen, omfattes av forbudet. På bakgrunn av bestemmelsens formulering antar departementet for øvrig at det i første rekke vil være forsettlig overtredelse av forbudet mot markedsmanipulering som kan anses praktisk. Også uaktsom overtredelse vil imidlertid kunne straffes.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende straff for kursmanipulasjon.

7. Flaggingsplikt (meldeplikt ved erverv og avhendelse av større aksjeposter og rettigheter til slike)

7.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende flaggingsplikt (meldeplikt ved erverv og avhendelse av større aksjeposter og rettigheter til slike).

7.2 Endringsforslag

7.2.1 Flaggingspliktens omfang

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende flaggingspliktens omfang.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at flaggingsplikten i fremtiden knyttes til de grenser som er hovedregelen i Rdir. 88/627 , dvs. 10 %, 20 %, 1/3, 50 % og 2/3. Departementet anser det som mindre hensiktsmessig at enkelte av grensene angis i prosent mens andre angis i brøker. Det foreslås derfor at flaggingsplikt skal utløses når erververens andel av aksjer passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2 eller 2/3.

       I samsvar med forslagene fra Oslo Børs og Norske Finansanalytikeres Forening foreslås det i tillegg at flaggingsplikt skal utløses når en aksjonær passerer 90 % (9/10) eierandel. Det vises til at vedkommende aksjonær, dersom det er et aksjeselskap, i slike tilfeller vil ha utløsningsrett etter aksjeloven § 3-15. Etter departementets syn bør markedet gjøres oppmerksom på dette i form av en særskilt flaggingsmelding. Det vises for øvrig til at aksjelovens regler om utløsingsrett foreslås videreført i Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

       Etter departementets syn vil de foreslåtte grenser for flaggingsplikt i tilstrekkelig grad ivareta verdipapirmarkedets behov for informasjon om erverv og avhendelse av strategisk viktige aksjeposter. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for en egen melding for hver 10 %, som erverves i selskapet, slik som foreslått av Norske Finansanalytikeres Forening. Det vises til at aksjeeierboken er åpen for innsyn etter regler i aksjeloven. Disse reglene er foreslått videreført i Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

       Kredittilsynet foreslår som nevnt at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner med den begrunnelse at en stor del av opsjonene som utstedes i det ikke-standardiserte markedet har en innløsningskurs som med stor sannsynlighet medfører innløsning. Departementet slutter seg til at utstedelse av opsjoner der innløsningskursen er satt til et beløp som gjør at opsjonen i praksis alltid vil bli innløst, bør omfattes av flaggingsplikten. På den annen side er departementet enig med utvalget i at det i utgangspunktet ikke er behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført.

       Etter departementets syn kan de hensyn Kredittilsynet påpeker, ivaretas ved at utstedelse av ikke-børsnoterte opsjoner på kjøp av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Det vil etter departementets syn være de opsjoner som er spesielt utformet med sikte på oppkjøp, som vil være av interesse for markedet. Når det gjelder børsnoterte opsjoner viser departementet til at disse prises løpende av markedet. Departementet anser det ikke nødvendig eller hensiktsmessig at børsnoterte opsjoner omfattes av flaggingsplikten. På den annen side anser departementet det lite hensiktsmessig med en skjønnsmessig regel om at flaggingsplikt skal foreligge i de tilfeller der utstedelse av opsjoner, på bakgrunn av den fastsatte innløsningskurs, i realiteten må anses som et terminkjøp/-salg. Departementet foreslår på denne bakgrunn at flaggingsplikten skal omfatte ikke-børsnoterte opsjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at etablering av panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter vanskelig kan anses særlig praktisk som del av et oppkjøp av et selskaps aksjer. Kredittilsynet har vist til at « slike rettigheter lett kan gi rettighetshaveren tilsvarende kontroll over aksjene » som andre rettigheter til aksjer. Departementet legger til grunn at eventuelle omgåelseshensyn er tilstrekkelig ivaretatt ved at f.eks. spesielt utformede panteretter etter omstendighetene vil kunne anses som en « tilsvarende rettighet » som en opsjon. Slike tilsvarende rettigheter inngår etter forslaget i flaggingsplikten.

       Oslo Børs har bedt om en avklaring av om lån/utlån av aksjer skal flagges. Departementet legger til grunn at det i likhet med det som vil gjelde i forhold til innsidereglene og reglene om tilbudsplikt, må vurderes konkret om det foreligger et lån eller et erverv/avhendelse. Det vises til nærmere omtale av de momenter som kan ha betydning for vurderinger i pkt. 4.2.1.3. Etter departementets syn vil imidlertid hensynet til klarhet og forutberegnelighet kunne tilsi at ethvert innlån av aksjer flagges. Departementet foreslår derfor at innlån av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Hvorvidt utlån av aksjer skal flagges vil bero på en konkret vurdering som redegjort for over.

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at også børsnoterte opsjoner bør omfattes av flaggingsplikten.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 3-2 tredje ledd skal lyde:

       Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 5-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til redegjørelsen foran vedrørende flaggingspliktens omfang, jf. lovforslagets § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at flere av høringsinstansene peker på behovet for strengere regler for meldeplikt ved avhendelse og erverv av aksjeposter. Bl.a. går Norske Finansanalytikeres Forening inn for at flaggingsplikten bør gjelde for hver 10 % som erverves i et selskap, i tillegg til separat flaggingskontroll ved erverv på 1/3 og 2/3. Kredittilsynet foreslår at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner. Videre at også panteretter, løsningsretter og forkjøpsretter skal omfattes av flaggingsplikten. Departementet mener imidlertid at det ikke er behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført, eller at panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter bør omfattes av flaggingsplikten.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for strenge regler for meldeplikt, og kan ikke se at det er tungtveiende hensyn som taler for en liberal praksis på dette området. Disse medlemmer mener at både flaggingspliktens hyppighet og omfang bør utvides. Disse medlemmer er enig med Norske Finansanalytikeres Forening som mener at flaggingsplikten bør gjelde for hver 10 % som erverves i et selskap. Dessuten bør det etter disse medlemmers oppfatning innføres en separat flaggingsplikt når en aksjonær passerer negativ kontroll (1/3) eller vedtaksmessig kontroll (2/3).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-2 første ledd skal lyde:

       Fører erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 3/10, 1/3, 2/5, 1/2, 3/5, 2/3, 7/10, 4/5 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde fra ervervet til børsen. »

7.2.2 Gjennomføring av flaggingsplikten

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjennomføring av flaggingsplikten.

       Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at flaggingsplikten skal påhvile erverver eller avhender av aksjer notert på norsk børs uavhengig av vedkommendes nasjonalitet eller bosted. Der det er grunnlag for konsolidering, vil flaggingsplikten påhvile den som foretar det siste ervervet som utløser plikten.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til presisering av at melding skal gis straks avtale om erverv eller avhendelse er inngått.

       Departementet slutter seg videre til at hensynet til at flaggingsmeldingen skal gjøres kjent for markedsaktørene på samme tidspunkt, best kan ivaretas ved at melding bare skal sendes børsen og at børsen skal offentliggjøre den. I likhet med Oslo Børs anser departementet det ikke nødvendig at børsen holder det enkelte selskap særskilt underrettet om de mottatte flaggingsmeldingene. En slik plikt for børsen vil kunne medføre unødvendig arbeid og omkostninger. Departementet legger til grunn at selskapene kan gjøre seg kjent med meldingene på samme måte som de øvrige markedsaktørene. Tilsvarende er for øvrig lagt til grunn i forhold til meldinger om handel foretatt av de såkalte primærinnsidere, jf. pkt. 5.2.5 i proposisjonen.

       Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets forslag, en videreføring av gjeldende regler om at overtredelse av flaggingsplikten kan straffes med bøter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende gjennomføring av flaggingsplikten, jf. lovforslagets §§ 3-2 og 3-3 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad under avsnitt 7.2.1.

8. Opplysningsplikt for foretak

8.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende opplysningsplikt for foretak.

8.2 Endringsforslag

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende opplysningsplikt for foretak.

       Opplysningsplikten i verdipapirhandelloven § 1-11 og børsloven § 4-7 er pålagt ethvert foretak som har verdipapirer notert på børsen. Etter departementets syn hører slike bestemmelser som er rettet mot foretakene, naturlig hjemme i børsloven og børsforskriften. De bestemmelser NHO har vist til når det gjelder børsens rolle i forbindelse med prospekter, retter seg ikke kun mot utstederforetaket. Etter departementets syn har disse reglene derfor en mer naturlig plass i verdipapirhandelloven. Slike regler foreslås derfor videreført i verdipapirhandelloven. Departementet slutter seg etter dette til lovutvalgets forslag. Det foreslås at verdipapirhandelloven § 1-11 om opplysningsplikt for foretak, oppheves.

       Departementet legger til grunn at eventuelle regler om opplysningsplikt for utstedere av finansielle instrumenter som omsettes eller noteres på andre regulerte markeder enn børs, bør fastsettes i et eget regelverk for slike markeder. Ettersom den generelle opplysningsplikten for foretak med børsnoterte verdipapirer fullt ut foreslås å reguleres av børsregelverket, anser departementet det lite hensiktsmessig å ta inn en forskriftshjemmel i verdipapirhandelloven, som foreslått av Kredittilsynet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende opplysningsplikt for foretak og slutter seg til forslaget om at verdipapirhandellovens § 1-11 oppheves.

9. Tilbudsplikt og regler om frivillige tilbud

9.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende tilbudsplikt og regler om frivillige tilbud.

9.2 Endringsforslag

9.2.1 Anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt.

       Departementet slutter seg til lovutvalgets og høringsinstansenes vurdering av at det bør videreføres regler om tilbudsplikt ved erverv av aksjer i norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs. Dersom det etableres andre regulerte markeder i Norge, vil det etter forslaget kunne gis forskrifter om reglenes anvendelse på selskaper hvis aksjer omsettes i slike markeder. Som påpekt av lovutvalget er det en rekke land som ikke har regler om tilbudsplikt. En rekke land, herunder USA, Storbritannia og Sverige har imidlertid slike regler. Det foreligger heller ikke harmoniserte regler om tilbudsplikt innen EU. Regler om tilbudsplikt tar i første rekke sikte på å sikre likebehandling, samt hindre at minoritetsaksjonærene i et overtatt selskap lider økonomisk tap som følge av selskapsovertakelsen. For aksjonærer som får tilbudsplikt, vil tilbudsplikten kunne anses som en ulempe idet den kan medføre at vedkommende må investere en større sum i selskapet enn de ellers ville gjort. Dette kan medføre at aksjekjøpere blir mer tilbakeholdne med å erverve store eierandeler, og at aksjene dermed spres på flere mindre eiere. Stor eierspredning kan på sin side føre til større grad av administrasjonsstyring idet eiernes kontroll og innsyn i virksomheten kan svekkes. Departementet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på hensynet til minorietsaksjonærene og konstaterer samtidig at et bredt sammensatt lovutvalg har gått inn for en videreføring av regler om tilbudsplikt, samt at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet viser for øvrig til utvalgets opplysning om at utvalget ikke er kjent med « motforestillinger mot prinsippet om tilbudsplikt fra markedsaktørenes side ».

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at børsen kan gjøre unntak fra reglene om tilbudsplikt hvis et selskaps aksjer er notert på flere børser. Det legges bl.a. vekt på at det foreløpig ikke er gitt harmoniserte regler om tilbudsplikt innen EØS-området. Det bør derfor legges til rette for at eventuelle regelverkskonflikter kan finne sin løsning gjennom praksis. Departementet viser for øvrig til at EU-kommisjonen har fremsatt et nytt forslag til direktiv om overtakelsestilbud 7. februar 1996. Det er foreslått regler om fremsettelse av tilbud m.v. Det er imidlertid ikke foreslått regler om plikt til å fremsette tilbud dersom en aksjonær blir eier av en viss del av aksjekapitalen.

       Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag å presisere at tilbudsplikten utløses uavhengig av om det er de stemmeberettigede aksjene eller en annen av selskapets aksjeklasser som er børsnotert. Departementet antar imidlertid at det i de færreste tilfelle vil foreligge en situasjon der et selskap kun har ikke-stemmeberettigede aksjer som er børsnotert. Videre foreslås det å videreføre gjeldende regler om at tilbudet skal gjelde alle selskapets aksjer, dvs. også aksjer med begrenset eller ingen stemmerett.

       Departementet slutter seg til Oslo Børs forslag om en særskilt bestemmelse som gir tilbyder en generell likebehandlingsplikt i forbindelse med at det blir satt fram tilbud. I likhet med børsen anser departementet det vanskelig å fastsette noe kriterium i loven som kan sikre at ikke enhver uvesentlig forskjellsbehandling anses i strid med bestemmelsen. Børsforskriften § 7-2 inneholder allerede en generell likebehandlingsplikt ved frivillige tilbud. Børsen har ikke påpekt problemer knyttet til avgrensningen eller håndhevelsen av denne bestemmelsen. Departementet legger derfor til grunn at et generelt krav til likebehandling av aksjonærene ikke kan antas å medføre praktiske problemer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt, jf. lovforslagets § 4-1 første ledd, § 4-4 og § 4-10 niende ledd.

9.2.2 Prosentgrense for tilbudsplikt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende prosentgrense for tilbudsplikt.

       Utvalget har foreslått å senke grensen for tilbudsplikt fra 45 % til 40 %. Utvalget legger til grunn at kontroll i norske børsnoterte selskaper i mange tilfeller vil kunne oppnås med 40 % av stemmene i selskapet. Det er bl.a. vist til at det tradisjonelt har vært vanskelig å organisere mindre aksjonærer mht. fremmøte og avgivelse av stemmer på generalforsamlinger. Det er videre vist til at lov- og vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger, utenlandske aksjonærers andel av aksjene, samt forvalterregistrerte aksjer, vil kunne påvirke hvilket nivå som rent faktisk gir kontroll.

       Høringsinstansene har svært ulike syn på utvalgets forslag. Enkelte ønsker å beholde dagens grense på 45 %. Andre slutter seg til utvalgets forslag om å senke grensen til 40 %. Andre igjen går inn for en grense på rundt 33 %.

       Dersom tilbudsplikten utløses på et lavt nivå, vil dette kunne føre til at kjøp av større aksjeposter blir mindre attraktivt. For noen investorer vil dette oppfattes som et problem og det vil derfor dempe tilgangen av egenkapital. Andre investorer vil legge mer vekt på hensynet til beskyttelse av minoritetsaksjonærene. Det er dermed vanskelig å fastslå hvordan ulike utforminger av tilbudsplikten vil virke inn på investors interesse for det norske aksjemarkedet og dermed på kapitaltilførselen til næringslivet.

       Etter en helhetsvurdering slutter departementet seg til utvalgets forslag om å senke den alminnelige tilbudspliktgrensen fra 45 % til 40 %

       Departementet har vurdert i hvilken grad det bør gis adgang til å fastsette en høyere grense i vedtektene (begrenset oppad til 45 %). Departementet har ikke funnet å kunne gå inn for en slik mellomløsning. Som påpekt av utvalget bør det imidlertid etter departementets syn legges stor vekt på at det fastsettes en klar grense som markedsaktørene kan innrette seg etter. Det vil ikke være mulig å utforme tilbudspliktsregler som dekker ethvert tilfelle der den faktiske kontroll i børsnoterte selskaper skifter. En adgang for selskapene til å vedtektsfeste en høyere grense enn lovens hovedregel, ville etter departementets syn kunne vanskeliggjøre kontrollen med overholdelsen av tilbudspliktsreglene, og ville dessuten kunne føre til ulike former for overgangsproblemer i forbindelse med vedtektsendringer som nevnt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å senke grensen for tilbudsplikt fra 45 til 40 %, jf. Regjeringens forslag til § 4-1 første ledd.

       Flertallet har merket seg at flere land har en lavere grense, for å sikre de øvrige aksjonærenes interesser når en enkelt eier, eller en gruppe som opptrer som en enhet, overtar den reelle kontroll med selskapet. Flertallet viser til at Norges Bank anbefaler en grense på 33 1/3 % som en mer passende grense, fordi det gir formell negativ kontroll med et selskap og i praksis kontroll over de fleste norske selskapene. Flertallet finner likevel den endring departementet foreslår som tilstrekkelig nå, men forutsetter at departementet vurderer disse spørsmål nærmere i lys av utviklingen i Norge og internasjonalt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at nedre grense for tilbudsplikt kan være avgjørende for å oppnå spredt eierskap i aksjeselskaper. En rekke høringsinstanser har påpekt dette forhold. Sparebankforeningen skriver:

« En nedre grense på 40 % slik utvalget foreslår er høyt i internasjonal sammenheng. For så vidt kunne en tenkt seg grensen bli satt ved 33,4 % (negativt flertall) ». (side 66).

       Samme synspunkt framføres av Oslo Børs:

« Et mer naturlig nivå kan være en tredjedel av stemmene i selskapet fordi dette er et nivå investorene likevel må forholde seg til etter lov om erverv av næringsvirksomhet og utvalgets forslag til flaggingsregler. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4-1 første ledd skal lyde:

       Den som gjennom erverv blir eier av aksjer (eller opsjoner på aksjer?) som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk aksjeselskap hvis aksjer er notert på norsk børs (børsnoterte aksjeselskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf. 4-9. »

9.2.3 Stemmerettsbegrensninger

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende stemmerettsbegrensninger.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at tilbudsplikten også i fremtiden bør være knyttet til det antall aksjer det er knyttet stemmerett til. Departementet er enig i at det ville være vanskelig å knytte grenser for tilbudsplikt til den reelle stemmevekt som på bakgrunn av f.eks. lov- eller vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger til enhver tid vil utøves i et selskap.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette.

9.2.4 Tilbudsplikt gjennom erverv

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudsplikt gjennom erverv.

       Departementet slutter seg til de foreslåtte unntak fra tilbudsplikten ved erverv i form av arv, gave, skifte samt vederlagsaksjer ved fusjon eller fisjon. På bakgrunn av Oslo Børs høringsuttalelse foreslås det at børsen i særlige tilfeller kan pålegge tilbudsplikt i forbindelse med alle de nevnte ervervsformer, dvs. også ved fusjon eller fisjon. Departementet antar at slikt pålegg i praksis vil være mest aktuelt i forbindelse med erverv i form av arv, gave eller skifte.

       Når det gjelder tilbudsplikt ved etterfølgende erverv, slutter departementet seg til utvalgets forslag. I samsvar med børsens høringsuttalelse foreslås det presisert at tilbudsplikt ikke vil utløses der en aksjonær allerede har mer enn 45 % av aksjene før lovens ikrafttredelse. De øvrige aksjonærene i selskapet kan i en slik situasjon ikke antas å ha noen forventning om at det fremsettes et tilbud.

       Departementet legger til grunn at tilbudsplikten ved etterfølgende erverv medfører at aksjonær som omfattes av bestemmelsen og som har redusert sin prosentandel ved salg eller utvanning, ikke kan kjøpe seg opp til den gamle grensen uten at tilbudsplikt utløses. En aksjonær som eier 44 % ved lovens ikrafttredelse og som senere selger seg ned til f.eks. 41 %, vil dermed få tilbudsplikt dersom vedkommende senere kjøper ytterligere aksjer. Departementet finner for øvrig grunn til å understreke at det vil bero på en konkret vurdering om « lån » av aksjer skal anses som et slikt erverv kan utløse tilbudsplikt. Etter det departementet er kjent med er det pr. i dag ikke etablert organiserte ordninger for lån av aksjer i det norske markedet. Det foreligger derfor ikke noe grunnlag for en nærmere vurdering av hvilke typer ordninger som må anses som ordinære erverv, eventuelt med tilbakesalgsavtale og hvilke ordninger som eventuelt må anses som lån som faller utenfor ervervsbegrepet. Det vises for øvrig til den tilsvarende problemstilling som foreligger i forhold til innsidereglene, jf. pkt. 4.2.1.3 og flaggingsreglene, jf. pkt. 7.2.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudsplikt gjennom erverv, jf. § 4-1 første ledd, § 4-2 første og tredje ledd, samt § 4-6.

9.2.5 Rettigheter til aksjer

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende rettighet til aksjer.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at rettigheter til aksjer ikke skal kunne utløse tilbudsplikt med mindre « rettighetene » må anses som reelt erverv av aksjene. Det anses hensiktsmessig at børsen i slike tilfeller gis kompetanse til å pålegge tilbudsplikt. Prisen erververen har betalt for aksjene må i tilfelle settes til innløsningskurs pluss opsjonspremie.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet ikke følger opp NOU 1991:25 angående tilbudsplikt ved opsjonskjøp. Komiteen mener at i slike tilfeller bør rett til å bli eier av aksjene likestilles med eiendomsrett til aksjene, og således utløse tilbudsplikt. Departementets forslag til mellomløsning vil innebære vanskelige og omstridte vurderinger mellom reelt og ikke-reelt erverv av aksjer i et selskap.

       Komiteen viser videre til at en opsjon til å bli eier av aksjer reelt ofte vil innebære bindinger eller påvirke atferden til partene på en måte som vil være nær beslektet med utøvelse av eierinnflytelse.

       Komiteen ber Regjeringen fremme forslag i samsvar med dette.

9.2.6 Konsolidering

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende konsolidering.

       Departementet slutter seg til forslaget om en videreføring av gjeldende konsolideringsbestemmelse med de presiseringer utvalget har foreslått. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det er vanskelig å konkretisere i loven hvilket samarbeid som vil kunne gi grunnlag for konsolidering. Det anses imidlertid som en fordel at det benyttes tilsvarende formuleringer som i finansieringsvirksomhetsloven § 2-6. Departementet foreslår for øvrig å bruke uttrykket « identifikasjon » fremfor « konsolidering » i lovteksten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-5.

9.2.7 Utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjonerSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag når det gjelder utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjoner. Etter departementets syn representerer utvalgets forslag en hensiktsmessig avklaring i forhold til gjeldende regler. Spesielt gjelder dette forslaget om utløsning av tilbudsplikt ved indirekte erverv. Forslaget innebærer at tilbudsplikt vil kunne utløses ved kjøp av mer enn 50 % av aksjene i selskap A når dette selskapet har sin vesentlige virksomhet i å eie aksjer i det børsnoterte selskapet B. En forutsetning for utløsning av tilbudsplikt vil være at selskap As aksjer i det børsnoterte selskapet B med tillegg av eventuelle aksjer i det børsnoterte selskapet B vedkommende som ervervet mer enn 50 % av aksjene i selskap A eier, til sammen utgjør mer enn 40 % av stemmene. Departementet er enig i at indirekte erverv bør utløse tilbudsplikt når aksjonær i det andre selskap som eier aksjer i det børsnoterte selskapet B, har mulighet til å ha reell kontroll over disse aksjene.

       Etter departementets syn bør det videre konsolideres dersom flere personer med nær tilknytning til hverandre, jf. definisjonen av « nærstående » sammen eier mer enn 50 % av aksjene i det tenkte selskap A.

       I likhet med utvalget foreslår departementet at erverv av et ansvarlig selskap som eier aksjer i det børsnoterte selskapet skal regnes som et erverv som kan utløse tilbudsplikt. Videre slutter departementet seg til at dette bør gjelde tilsvarende der det ansvarlige selskapet eies av flere personer med nær tilknytning til hverandre, jf. definisjonen av « nærstående ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-1 annet og tredje ledd og § 4-2 annet ledd.

9.2.8 Gjentatt tilbudsplikt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjentatt tilbudsplikt.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at minoritetsaksjonærenes interesser må anses tilstrekkelig ivaretatt ved hovedregelen om tilbudsplikt ved passering av 40 % av stemmene i selskapet. Departementet kan i likhet med utvalget ikke se at det skulle være behov for å innføre nye regler om gjentatt tilbudsplikt ved passering av en høyere andel av stemmene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 9.2.2.

9.2.9 Særlige regler for enkelte institusjoner

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende særlige regler for enkelte institusjoner.

       Departementet slutter seg til å videreføre unntaket fra tilbudspliktreglene for finansinstitusjon som erverver aksjer for å unngå eller begrense tap på engasjement. På bakgrunn av finanslovgivningens virksomhetsregler antar departementet, i likhet med utvalget, at det vil være lite praktisk at finansinstitusjoner i etterkant av en dekningstransaksjon vil beholde over 40 % av aksjene i et børsnotert selskap på permanent basis. I den grad det skulle oppstå slike situasjoner, er departementet enig i at børsen bør kunne gi pålegg om tilbudsplikt eller nedsalg. Ettersom slike situasjoner ikke kan antas å oppstå annet enn i unntakstilfeller, antar departementet at Sparebankforeningens merknad om at bestemmelsen vil gi bankene usikkerhet mht. mulighetene til å begrense sitt tap på engasjement, ikke kan tillegges avgjørende betydning.

       Bankforeningen har foreslått et nærmere spesifisert unntak for investorer som skyter inn kapital for å rekapitalisere et selskap. Det er vist til at tilbudsplikten i gitte situasjoner vil kunne begrense tilførsel av ny kapital til selskaper som er i en vanskelig egenkapitalsituasjon.

       Departementet har i samsvar med utvalgets forslag foreslått å videreføre gjeldende regler om at tegning av aksjer skal anses som et erverv som kan utløse tilbudsplikt. Det vises til pkt. 9.2.4 i proposisjonen. Som påpekt i NOU 1996:2 s. 110-111 vil utløsning av tilbudsplikt i første rekke være aktuelt der det foretas en rettet emisjon eller en offentlig emisjon uten fortrinnsrett. Utvalget kan ikke se at gjeldende regler om utløsning av tilbudsplikt i slike situasjoner har skapt problemer. Etter departementets syn vil hensynene bak tilbudspliktreglene i utgangspunktet gjøre seg gjeldende der en aksjonær (eller en konsolidert gruppe) får kontroll i selskapet, uavhengig av selskapets egenkapitalsituasjon. Det vil kunne hevdes at det er nettopp i de situasjoner Bankforeningen beskriver, at vedkommende aksjonær vil benytte sin innflytelse til eksempelvis omstruktureringer i selskapet, slik at minoritetsaksjonærene har en interesse i å kunne komme ut av sin eierposisjon. På den annen side vil det kunne hevdes at hensynet til de øvrige aksjonærene kan bortfalle ved at disse frasier seg de rettigheter som følger av tilbudspliktsreglene. Bankforeningen har eksempelvis foreslått at « generalforsamlingen skal vedta at emisjonen rettes mot eller garanteres av en identifisert investor, og at denne investoren som følge av generalforsamlingens beslutning fritas fra tilbudsplikten ». Bankforeningens forslag kan synes å forutsette at fritak fra tilbudsplikten skal besluttes med samme flertall som beslutningen om emisjon. Etter departementets syn bør ikke et to tredjedels flertall kunne avskjære minoritetsaksjonærenes rettigheter etter tilbudspliktsreglene. Departementet legger til grunn at eventuell fraskrivelse av aksjonærenes rettigheter etter tilbudspliktreglene må forutsette samtykke fra hver enkelt aksjonær. Dette synes lite praktisk i et børsnotert selskap. Departementet går derfor ikke inn for noe unntak slik som foreslått av Bankforeningen.

       Departementet viser til at unntaket for Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond er særskilt begrunnet i den funksjon fondene skal ha i forbindelse med banker i krise. Departementet legger til grunn at unntaket bør videreføres i påvente av en nærmere gjennomgang av de to fondenes virksomhet. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 63 (1995-1996) om lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner, der departementet varsler at det vil fremlegges forslag om å oppheve lov om Statens Banksikringsfond.

       I Innst.O.nr.3 (1996-1997) tok finanskomiteens flertall departementets merknader vedrørende Statens Banksikringsfond til etterretning. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viste til sine tidligere merknader bl.a. i Innst.S.nr.213 (1993-1994) vedrørende bankkrisen og opplyste at de vil gå mot det varslede forslaget om å oppheve Statens Banksikringsfond.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende særlige regler om tilbudsplikt for enkelte institusjoner, jf. lovforslagets § 4-3.

9.2.10 Adgangen til å sette vilkår for tilbudet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende adgangen til å sette vilkår for tilbudet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke skal kunne settes som vilkår for et pliktig tilbud at tilbyder til sammen blir eier av aksjer som representerer to tredjedeler av stemmene i selskapet. Departementet viser til at det vil kunne fastsettes vilkår om oppnåelse av en viss andel av aksjene i et frivillig tilbud, dvs. et tilbud som fremsettes før grensen for tilbudsplikt passeres. Dersom den frivillige tilbyder ikke oppnår den ønskede prosentandel vil vedkommende kunne la være å godta akseptene av tilbudet. Dersom tilbyder oppnår den ønskede prosentandel, vil det normalt måtte fremsettes pliktig tilbud på det tidspunkt vedkommende som følge av det frivillige tilbudet overstiger grensen for tilbudsplikt. Tilbyderen vil på dette tidspunkt være sikret den ønskede minimumsandel av aksjene gjennom de som har akseptert det frivillige tilbudet. Noe behov for å fastsette et tilsvarende vilkår i det pliktige tilbudet skulle derfor ikke være tilstede. Departementet er videre enig i at gjeldende regler om at det heller ikke kan tas andre forbehold i et pliktig tilbud, bør videreføres. Det legges til grunn at hensynet til tilbyder er tilstrekkelig ivaretatt ved at vedkommende kan ta konsesjonsforbehold og andre forbehold i et frivillig tilbud.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 4-10 tredje ledd.

9.2.11 Tilbudet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudet.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag å videreføre gjeldende bestemmelse om at dersom ervervet er avhengig av styrets godkjennelse etter selskapets vedtekter, skal styret anses å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om melding til børsen og offentliggjøring av slik melding. Det anses videre hensiktsmessig at børsen treffer de nødvendig vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser, dersom det ikke gis melding i samsvar med den foreslåtte bestemmelsen, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides.

       I samsvar med Oslo Børs » merknader foreslår departementet at det fastsettes en frist for å fremsette tilbud. Det foreslås at tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold, og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

       Oslo Børs har stilt spørsmålet ved om nedsalgsmelding bør kunne endres til tilbud. Det er vist til at tilbyder vil kunne gi melding om nedsalg, og at dette kan presse kursene nedover i markedet. Den tilbudspliktige vil dermed kunne kjøpe billig i markedet og deretter likevel fremme tilbud. Departementet legger til grunn at en ikke-reell melding om nedsalg, med det formål å kjøpe billig i markedet før tilbud fremsettes, vil være uredelig kursmanipulasjon etter den særskilte bestemmelse som er foreslått om dette. Etter departementets syn bør det derfor ikke legges avgjørende vekt på eventuelle muligheter for kursmanipulasjon, sett på bakgrunn av det behov den tilbudspliktige kan ha for å skifte standpunkt i spørsmålet om å selge seg ned. Departementet viser for øvrig til at tilbudsprisen etter forslaget skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Det antas at et eventuelt prispress i en fire ukers periode i begrenset grad vil kunne gi seg utslag i tilbudsprisen. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud. Det foreslås presisert at tilbud også i slike situasjoner må fremsettes senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av at den tilbudspliktige ikke skal kunne omgjøre melding om fremsettelse av tilbud til melding av salg. Dersom det ikke fremsettes tilbud i samsvar med meldingen, bør børsen benytte de sanksjonsmuligheter som foreligger, for å tvinge frem et tilbud.

       Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre gjeldende regler om at tilbudsperioden ikke kan være lengre enn 6 uker og ikke kortere enn 3 uker. Departementet slutter seg videre til at tilbudsperioden bør forlenges dersom det fremsettes nytt tilbud i løpet av denne perioden. Dersom aksjonærene skal gis en reell mulighet til å velge mellom flere tilbud fremsatt av samme tilbyder, må det etter departementets syn fastsettes en periode der begge tilbudene kan aksepteres. Det kan ikke uten videre legges til grunn at tilbyder ønsker å gi aksjonærene en slik periode og at vedkommende gjør dette i medhold av alminnelige avtalerettslige regler. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst 2 uker til fristens utløp der det fremsettes nytt tilbud.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudet, jf. lovforslagets § 4-7 når det gjelder styrets samtykke til aksjeerverv, samt § 4-8 første til tredje ledd, § 4-9 og § 4-10 første ledd.

9.2.12 Tilbudspris og oppgjør

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudspris og oppgjør.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbudsprisen i utgangspunktet skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Når det gjelder opsjonspremier og rentekompensasjon vises det til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 122. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at opsjonspremier ved standardiserte opsjoner bør anses å reflektere et markedsbestemt kursnivå og dermed ikke skal inkorporeres i den tilbudspris tilbyder plikter å gi når det er ervervet aksjer ved utøvelse av slike opsjoner. Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering av at rentekompensasjon til dekning av eventuelle markedsmessige tap i perioden fra f.eks. aksept av et frivillig tilbud og til oppgjør finner sted, ikke bør anses som del av et vederlag ved et eventuelt senere pliktig tilbud. En forutsetning vil være at rentekompensasjonen utgjør en reell markedsmessig kompensasjon for likviditetssavn fra det tidspunkt oppgjør ville bli gitt dersom det ikke var satt forbehold for tilbudet, og frem til tidspunktet for oppgjør.

       Høringsinstansene har ulike syn på utvalgets forslag om at markedskursen på det tidspunkt tilbudsplikten inntrer, skal legges til grunn dersom det er klart at denne er høyere. Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at det er av stor betydning at tilbyder på forhånd kan beregne hva tilbudsprisen vil være. Som påpekt av Fondsmeglerforbundet vil tilfellet der det er klart at markedskursen er høyere enn tilbudsprisen, sannsynligvis være sjeldent forekommende i praksis. Departementet antar på denne bakgrunn at utvalgets forslag i første rekke vil være egnet til å ivareta aksjonærenes interesser i de rene omgåelsestilfeller. Det vises til utvalgets drøftelse i NOU 1996:2 s.122-123. Departementet foreslår etter dette at tilbudsprisen skal være minst like høy som markedskursen når tilbudsplikt inntrer, dersom det er klart at denne er høyere enn det høyeste vederlag tilbyder har betalt eller avtalt i perioden seks måneder før tilbudsplikten inntrådte. For at markedskursen skal anses klart høyere, legger departementet til grunn at denne bør ha vært stabilt høyere gjennom en periode. Den foreslåtte regel skal ikke føre til økt tilbudspris i perioder der den aktuelle markedskursen er svært varierende.

       På bakgrunn av Oslo Børs høringsuttalelse foreslår departementet en bestemmelse om at oppgjør i henhold til tilbudet skal foretas senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp. Departementet slutter seg for øvrig til Oslo Børs » vurdering av at tilbudsprisen skal korrigeres for endringer i aksjekapitalen som f.eks. nedsettelse, fondsemisjon m.v., i samsvar med det som følger av gjeldende regler.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudspris og oppgjør og slutter seg til lovforslagets § 4-10 sjette, syvende og åttende ledd.

9.2.13 Tilbudsdokumentet

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudsdokumentet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regelen om plikt til å utarbeide tilbudsdokument samt krav til informasjon i dokumentet, bør fastsettes i loven. I likhet med det som gjelder prospekter i forbindelse med f.eks. emisjoner foreslår departementet en generell hovedregel om opplysninger i tilbudsdokumenter. Dokumentet foreslås, i samsvar med utvalgets forslag, å skulle gjengi tilbudet og gi riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til spesifisering av opplysninger som særskilt skal angis i tilbudsdokumentet. Når det gjelder opplysninger om formålet med oppkjøpet, antar departementet at spesifiseringsnivået vil måtte variere noe. I den grad det utarbeides « fraser » slik Bankforeningen frykter, vil det være opp til børsen å vurdere om disse oppfyller lovens krav. Det vises for øvrig til at det å gi villedende eller uriktige opplysninger i prospekt kan gi grunnlag for krav og innsigelser i samsvar med alminnelige avtalerettslige regler.

       I likhet med utvalget legger departementet til grunn at børsen skal kontrollere at tilbudsdokumentet oppfyller lovens krav. Børsens kontroll vil omfatte både at det er gitt de opplysninger som kreves i tilbudsdokumentet og at tilbudet er i samsvar med lovens krav for øvrig.

       Etter at tilbudet er godkjent, skal det gjøres kjent for aksjonærene og de ansatte i selskapet. I samsvar med Oslo Børs » merknader foreslår departementet en presisering i loven av at den tilbudspliktige skal sende tilbudet til alle aksjonærene i selskapet med kjent oppholdssted. Det foreslås videre tatt inn i loven at selskapet plikter å medvirke til at slik utsendelse kan finne sted.

       Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse om at børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved den kontroll børsen skal utføre i forbindelse med godkjennelse av tilbudet. Tilsvarende bestemmelse er foreslått for så vidt gjelder børsens kontroll med offentlige tilbud, jf. kap. 10.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudsdokumentet, jf. lovforslagets §§ 4-13, 4-14 og 4-15.

9.2.14 Selskapets plikter i tilbudsperioden

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende selskapets plikter i tilbudsperioden.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at målselskapets styre skal avgi en uttalelse om tilbudet. Det antas at en rekke aksjonærer vil kunne føle behov for styrets vurdering av tilbudet før vedkommende selv tar stilling til dette. Departementet vil peke på at styret ikke vil ha plikt til selv å ta stilling til tilbudet. Styrets plikt er begrenset til å opplyse om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres. Dersom enkelte styremedlemmer eller daglig leder har tatt konkret standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjonær, skal vedkommendes standpunkt imidlertid opplyses.

       Departementet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig å gjøre styrets uttalelse kjent gjennom børsmelding, pressemelding, annonse e.l. Departementet foreslår at uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjonærene og de ansatte. En plikt til å sende uttalelsen til alle aksjonærene, anses ikke nødvendig.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til begrensninger i målselskapets handlefrihet i tilbudsperioden. Etter utvalgets forslag kan selskapets styre eller daglig leder ikke treffe vedtak om utstedelse av aksjer m.v., fusjon, salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten. I likhet med Oslo Børs mener departementet at begrensningene i selskapets handlefrihet også bør omfatte selskapets salg av egne aksjer. Det vises for øvrig til at det i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) er foreslått en utvidet adgang for allmenne aksjeselskaper til å erverve egne aksjer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende selskapets plikter i tilbudsperioden, jf. lovforslagets §§ 4-16 og 4-17.

9.2.15 Frivillige tilbud

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag til høringsuttalelsene vedrørende frivillige tilbud.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en særskilt regulering av frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.

       Utvalgets vurdering av hvilke regler som bør komme til anvendelse ved slike frivillige tilbud, bygger i stor grad på hensynet til at tilbyder bør kunne utforme tilbudet fritt. Samtidig er det lagt vekt på at aksjonærene skal gis beskyttelse i form av opplysningskrav og børskontroll. Etter departementets syn må hensynet til aksjonærene anses tilstrekkelig ivaretatt ved de regler utvalget foreslår. Ettersom departementet har foreslått en særskilt bestemmelse om tilbyders plikt til likebehandling av aksjonærene, foreslås imidlertid også denne gjort gjeldende ved de aktuelle frivillige tilbud. Det vises til at en tilsvarende bestemmelse er fastsatt i børsforskriften § 7-2.

       Oslo Børs har lagt til grunn at målselskapets styre bør underlegges de samme begrensninger ved frivillige tilbud som ved pliktige tilbud. Etter departementets syn kan det imidlertid ikke legges til grunn at de samme hensyn foreligger ved frivillige tilbud. Ved pliktige tilbud kan det ikke tas forbehold om f.eks. å oppnå en viss andel av aksjene. Tilbyder bør derfor ha den beskyttelse som ligger i å forhindre selskapets styre i å foreta endringer i virksomheten av betydning, i en situasjon der tilbyder er forpliktet til å overta aksjene fra de av aksjonærene som aksepterer tilbudet. I et frivillig tilbud vil tilbyder stå fritt til å sette vilkår/ta forbehold, herunder at det ikke foretas endringer av betydning i selskapets virksomhet i løpet av tilbudsperioden.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende frivillige tilbud, jf. lovforslagets § 4-1 femte ledd, § 4-9 og § 4-18.

9.2.16 Opplysningsplikt og sanksjoner

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende opplysningsplikt og sanksjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om opplysningsplikt overfor børsen om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om tilbudsplikt. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.

       I likhet med utvalget anser departementet at det bør presiseres at avhendelse av aksjer vil være et alternativ til å fremme tilbud. Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag at salg skal foretas i så stor utstrekning at tilbudsplikten bortfaller. Salg skal foretas innen fire uker fra det tidspunkt tilbudsplikten inntrådte.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at aksjeeier som forsømmer sin tilbudsplikt ikke skal kunne utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse. Forsømmelse av tilbudsplikt vil i denne sammenheng foreligge der det ikke er fremsatt tilbud og der fristen for å selge seg ned er overskredet. Begrensningene i adgangen til å utøve aksjonærrettigheter vil gjelde den tilbudspliktiges samlede aksjeinnehav.

       Fra tidspunktet tilbudsplikt inntrer og frem til tilbud er fremsatt eller salg er foretatt, foreslår departementet en tilsvarende begrensning i adgangen til å utøve aksjonærrettigheter knyttet til de aksjer som overskrider tilbudspliktgrensen. En slik bestemmelse er i samsvar med utvalgets forslag for så vidt gjelder tilfelle der det er gitt melding om at det vil foretas salg. I samsvar med Oslo Børs » merknader legger departementet til grunn at tilsvarende begrensning bør gjelde i perioden fra tilbudsplikt inntrer til tilbud fremsettes. Det vises til at denne perioden etter forslaget ikke vil være lenger enn fire uker.

       Oslo Børs har stilt spørsmål ved om de nevnte begrensninger bør omfatte samtlige av den tilbudspliktiges aksjer. Det er vist til at den tilbudspliktige i denne perioden, med flertall på generalforsamlingen vil kunne « foreta disposisjoner over selskapet som er i strid med de øvrige aksjonærers interesse ». Departementet viser til at denne muligheten vil foreligge for enhver aksjonær med et aksjeeie opp mot tilbudspliktgrensen. Departementet kan ikke se grunn til at en tilbudspliktig skal komme i en annen situasjon enn andre større aksjonærer i den aktuelle perioden.

       Departementet slutter seg til at mangler ved tilbudsdokumentet m.v. bør kunne sanksjoneres med tvangsmulkt. Slike mangler vil dermed ikke regnes som en forsømmelse av tilbudsplikt som gir grunnlag for begrensninger i aksjonærrettighetene. Som foreslått av utvalget, går departementet inn for en videreføring av gjeldende regler om ileggelse av daglig mulkt. Adgangen til å ilegge slik mulkt foreslås imidlertid å omfatte enhver overtredelse av de regler som gjelder gjennomføringen av et tilbud. Dette medfører at det også kan ilegges mulkt ved f.eks. målselskapets forsømmelse av plikten til å avgi en uttalelse om tilbudet. Departementet viser for øvrig til at eventuelle avtale- eller selskapsrettslige virkninger av brudd på reglene om tilbudsplikt må vurderes ut fra de alminnelige regler som gjelder.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag, en videreføring av gjeldende regler om tvangssalg. Utvalget har knyttet adgangen til tvangssalg til situasjoner der fristen for avhendelse overskrides. Oslo Børs har foreslått at hjemmelen for tvangssalg utvides til også å omfatte « forsømt tilbudsplikt ». Departementet legger til grunn at det skal være adgang til tvangssalg i de tilfeller hvor den tilbudspliktige forsømmer sin tilbudsplikt, dvs. der det ikke er fremsatt tilbud innen den fastsatte fristen og der det heller ikke er foretatt salg innen denne fristen. Det foreslås en presisering av dette i loven. Departementet slutter seg til de saksbehandlingsregler utvalget foreslår.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende opplysningsplikt og sanksjoner, jf. lovforslagets § 4-8 fjerde ledd og § 4-19, § 4-20 og § 14-1.

9.2.17 Innløsning av minoritetsaksjonærer

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende innløsning av minoritetsaksjonærer.

       Etter departementets syn hører bestemmelser om innløsning av minoritetsaksjonærer hjemme i aksjeloven. Slike bestemmelser må anses som en del av aksjelovens regler om minoritetsrettigheter. De hensyn som ligger bak slike regler, antas å gjelde generelt for aksjeselskaper, uavhengig av om de er børsnoterte.

       Departementet legger til grunn at det kan høre under børsens område å påse at minoritetsaksjonærene ikke avskjæres fra sine lovfastsatte rettigheter i forhold til børsnoterte selskap. Dette er i tråd med dagens praksis som beskrevet av utvalget. Departementet kan imidlertid ikke se at særlige verdipapirrettslige /markedsmessige hensyn skulle tilsi en særskilt innløsningsbestemmelse i verdipapirhandelloven. I tilfeller der det utløses tilbudsplikt, bør hensynet til de øvrige aksjonærene i utgangspunktet fullt ut kunne anses ivaretatt ved at disse kan akseptere et fremsatt tilbud. Dersom mer generelle minoritetsrettighetssynspunkter antas å gi grunnlag for en særskilt innløsningsregel ved passering av 90 % av aksjekapitalen, bør en bestemmelse om dette tas inn i aksjeloven. En utvidelse av den innløsningsrett som følger av aksjeloven § 3-15 er nå foreslått i forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-25 og forslaget til lov om allmennaksjeselskaper § 4-26, jf. Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at bestemmelser om innløsning av minoritetsaksjonærer hører hjemme i aksjeloven og ikke i verdipapirhandelloven.

10. Prospektkrav ved tilbud til offentligheten om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter

10.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende prospektkrav ved tilbud til offentligheten om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter.

10.2 Endringsforslag

10.2.1 Generelt om behovet for endringer, samt forslag til stedlig virkeområde

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende behovet for endringer når det gjelder prospektkrav ved tilbud til offentligheten om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter, samt forslag til stedlig virkeområde.

       Departementet foreslår å videreføre regler om kontroll med tilbud om tegning, og i enkelte tilfeller kjøp av verdipapirer.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av at prospektreglene bør ivareta hensynet til at norske utstederselskaper kan gjennomføre emisjoner parallelt i Norge og i utlandet uten større praktiske vanskeligheter. Departementet er videre enig i at hensynene bak prospektreglene må anses tilstrekkelig ivaretatt ved at reglene gis anvendelse for tilbud som fremsettes i det norske markedet. Norske selskapers emisjoner rettet mot utenlandske investorer vil etter forslaget ikke lenger omfattes av prospektreglene. Ved norske selskapers emisjoner i EØS-stater vil myndighetene i det land der tilbud fremmes, kreve prospekt i samsvar med Rdir. 89/298 . Som påpekt av utvalget vil situasjonen ikke være tilsvarende ved tilbud som fremmes i tredje stater. I likhet med utvalget kan departementet imidlertid ikke se at det foreligger hensyn relatert til det norske verdipapirmarkedet som bør begrunne at norske regler gis anvendelse i slike tilfeller. Departementet viser for øvrig til de samordningsreglene som foreslås for tilfeller der et tilbud fremsettes samtidig eller med korte mellomrom i flere EØS-stater jf. pkt. 10.2.9.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til lovforslagets § 5-1 vedrørende prospektkravenes stedlige virkeområde.

       Flertallet viser til at de foreslåtte kravene til prospekt etter departementets vurdering vil tilfredsstille reglen for prospektkrav i EØS-avtalen. Flertallet er enig med departementet i at det bør være opp til den enkelte nasjonalstat, på egen hånd og gjennom avtaler med andre land å fastsette krav til prospekt m.m.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementet ikke går inn for at norske krav til prospekter skal stilles til norske selskaper som utsteder verdipapirer i utenlandske markeder. Kravene til prospekter i de aktuelle verdipapirmarkeder i utlandet vil da være de eneste krav som skal gjelde for norske selskapers emisjon. Disse medlemmer kan ikke se at de forholdsvis beskjedne krav som foreslås skal kunne være noen belastning for norske selskap som utsteder verdipapirer i utlandet. Mange land har langt strengere krav enn det departementet foreslår. I så fall vil de norske krav uansett være oppfylt. Disse medlemmer mener at de foreslåtte krav bør utgjøre et minimum som norske selskaper bør følge uansett. Dette er særlig aktuelt hvis norske selskaper skulle være involvert i emisjoner i land med en mindre utviklet verdipapirhandellovgivning. I slike tilfeller kan de norske reglene gi en reell og nyttig beskyttelse.

       Disse medlemmer finner ikke at departementet har begrunnet hvorfor norske selskaper skal være underlagt færre krav til prospekt og til dets utforming og innhold ved emisjoner i utlandet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 5-1 første ledd første punktum:

« § 5-1 Plikt til å utarbeide prospekt

       Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i verdipapirmarkedet i Norge eller noe annet land og gjelder et beløp større enn 40.000 ECU, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet. »

10.2.2 Prospektkravenes saklige anvendelsesområde

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende prospektkravenes saklige anvendelsesområde.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til saklig anvendelsesområde for prospektreglene. Det foreslås at reglene skal gjelde omsettelige verdipapirer slik disse er definert i gjeldende lov § 3-1 tredje ledd. Dette vil omfatte også tegningsretter og kjøpsretter. I samsvar med det som er lagt til grunn ved praktiseringen av gjeldende regler, vil andeler i verdipapirfond reguleres av de regler som følger av verdipapirfondloven.

       Utvalget foreslår et unntak fra prospektreglene for kjøpsretter « der det gis rett til et kontantoppgjør ». Utvalget viser i denne forbindelse til at derivater med kontantavregning ikke vil omfattes av prospektreglene. Lovteknisk medfører dette etter utvalgets syn at det må gis en særskilt beskrivelse av hvilke kjøpsretter som skal omfattes, « i det den foreslåtte generelle definisjonen av omsettelige verdipapirer også omfatter kjøpsretter som gir rett til kontantoppgjør ».

       I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet at prospektreglene skal komme til anvendelse ved første gangs tilbud til offentligheten, uavhengig av om tilbudet gjelder tegning eller kjøp. Reglene foreslås å gjelde ved tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer som ikke er børsnotert. For å unngå tilpasninger som er omgåelser av reglene, slutter departementet seg til utvalgets forslag om at reglene også skal gjelde ved visse tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer. Ved slike tilbud vil prospektreglene få anvendelse når tilbudet fremsettes før det er gått tre måneder fra verdipapirene ble utstedt.

       Det foreslås å videreføre gjeldende grenser knyttet til personer og beløp. Prospektreglene vil dermed komme til anvendelse på tilbud som er rettet til flere enn 50 personer og som gjelder et beløp større enn 40.000 ECU.

       Den foreslåtte avgrensning av reglene, som er i samsvar med utvalgets forslag, følger i all hovedsak det samme systemet som EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 . Departementet anser dette hensiktsmessig av hensyn til tilbydere som ønsker å tilby verdipapirer i flere europeiske land samtidig. Som det fremgår over har ingen av høringsinstansene hatt merknader til en avgrensning som foreslått.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til lovforslagets § 5-1 vedrørende prospektkravenes saklige anvendelsesområde.

10.2.3 Unntak fra reglene

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende unntak fra reglene.

       Departementet foreslår på bakgrunn av utvalgets vurderinger og høringsinstansenes uttalelser, enkelte unntak fra prospektreglene i samsvar med Rdir. 89/298 . I likhet med utvalget legger departementet til grunn at unntak fra prospektkravet bare skal gjøres der tilbudet om tegning eller kjøp fullt ut omfattes av ett av unntakene, dvs. at det ikke skal kunne gis offentlige tilbud uten utarbeidelse av prospekt ved å kombinere flere unntak. På bakgrunn av de konkrete unntak som foreslås, antar departementet for øvrig at det under enhver omstendighet ville være lite praktisk å kombinere flere unntak.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om unntak fra prospektreglene ved tilbud til personer som investerer i verdipapirer som ledd i yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonell investor. Det legges vekt på at personer eller foretak som blir registrert som profesjonell investor vil være i stand til å vurdere de opplysninger som foreligger, uten at disse fremstilles i eget prospekt. Det legges videre vekt på at det vil være opp til de aktuelle investorene å fraskrive seg den beskyttelse som ligger bak prospektkravene.

       I samsvar med utvalgets forslag, foreslår departementet et unntak fra prospektreglene der verdipapirene bare kan erverves mot et vederlag på minst 40.000 ecu. Departementet foreslår et tilsvarende unntak ved tilbud som gjelder verdipapirer som utstedes med pålydende tilsvarende minst 40.000 ecu. Unntaket er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 . Unntaket anses nødvendig i tillegg til utvalgets forslag, idet slike verdipapirer ikke vil omfattes av utvalgets forslag til unntak dersom de tilbys til underkurs.

       Departementet slutter seg til forslaget om et unntak for verdipapirer utstedt av den norske stat eller Norges Bank. Departementet legger i likhet med lovutvalget til grunn at det ut fra EØS-avtalens alminnelige ikke-diskrimineringsprinsipper må fastsettes tilsvarende unntak for verdipapirer utstedt av andre EØS-stater eller EØS-sentralbanker. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det vil være behov for opplysninger i prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer utstedt av statens lokale administrative enheter, dvs. i Norge; kommuner og fylkeskommuner. Etter departementets syn vil imidlertid kravene til opplysninger i prospekt i noen grad være lite tilpasset kommuner og fylkeskommuners stilling. Det foreslås derfor at børsen kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt i slike tilfeller.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag, at det ikke skal stilles krav om særskilt prospekt ved verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

       Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er behov for noe unntak ved fondsemisjon eller bytte av aksjer i samme selskap.

       Departementet er enig med utvalget at prospektreglene bør gis anvendelse også der aksjer tilbys som vederlag i forbindelse med oppkjøp. Reglene vil ikke være til hinder for at det utarbeides felles prospekt og tilbudsdokument.

       Det foreslås et unntak fra prospektkravene for tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlig gunstige vilkår av verdipapirer utstedt av selskapet. Forslaget er i samsvar med utvalgets forslag. Ingen av høringsinstansene har gått mot forslaget. Enkelte av høringsinstansene har fremhevet betydningen av et slikt unntak. Departementet vil fremheve at det ikke generelt kan legges til grunn at ansatte i et selskap har tilstrekkelig kunnskap om selskapet gjennom sitt ansettelsesforhold. Dette vil bero på bl.a. vedkommendes stilling i selskapet. Det kan derfor ikke i ethvert tilfelle legges til grunn at prospekt er unødvendig ved tilbud til ansatte. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at unntaket bare vil gjelde der det tilbys kjøp eller tegning av verdipapirer på særlig gunstige vilkår. Det vises i denne forbindelse til utvalgets vurdering av at det « i slike tilfeller må antas at selskapets ledelse har foretatt en betryggende vurdering av til hvilken pris aksjene tilbys. Det må antas å ha svært negativ effekt for selskapet og dets ledelse dersom det skulle vise seg at tilbudet ikke var til gunst for de ansatte ».

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om unntak fra prospektkravene i forbindelse med verdipapirer som utstedes ved konvertering av konvertible obligasjoner m.v. Det foreslås også, i samsvar med utvalgets forslag, et unntak for euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift. De nevnte unntak er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 . Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag.

       Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er behov for noe unntak for verdipapirer som gir innehaveren rett til å benytte tjenester som ytes av f.eks. foreninger. Det vises til utvalgets vurdering i NOU 1996:2 s.149-150.

       Departementet er enig med utvalget i at behovet for beskyttelse av investor i en del tilfeller ikke kan anses fremtredende ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Det foreslås derfor at børsen kan gjøre unntak fra prospektreglene ved slike tilbud. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det bør avhenge av den enkelte organisasjons virksomhet og formål i hvilken grad det bør gjøres unntak. Utvalget har vist til at det eksempelvis ikke ser behov for prospektregler i tilfeller der en idrettsklubb utsteder aksjer som gir fortrinnsrett til å benytte foreningens idrettsanlegg. Departementet er enig i at tegner av aksjene i slike tilfeller må kunne forventes å vurdere sin investering på bakgrunn av hvilken nytte vedkommende kan ha av idrettsanlegget. Formålet med investeringen antas i utgangspunktet ikke å være økonomisk gevinst i form av økning i aksjenes verdi. I likhet med utvalget antar imidlertid departementet at dette kan stille seg annerledes dersom det etableres et system for salg av andeler og dette medfører muligheter for økonomiske gevinster.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til lovforslagets § 5-2 og § 5-3 første og annet ledd, § 5-4 om unntak ved tilbud til ansatte, samt § 5-6 nr. 4.

       Flertallet har forelagt forslag om unntak fra de ordinære prospektkravene overfor profesjonelle investorer til fornyet vurdering av finansministeren, som i brev til komiteen av 15. mai 1997 bl.a. skriver:

« Som det fremgår i Ot.prp. nr. 29 s. 95 legger departementet vekt på at personer eller foretak som blir registrert som profesjonelle investorer vil være i stand til å vurdere de opplysninger som foreligger, uten at disse fremstilles i eget prospekt. Det legges videre vekt på at det vil være opp til de aktuelle investorene å fraskrive seg den beskyttelse som ligger bak prospektkravene. Det gjøres forøvrig oppmerksom på at unntaket ikke vil gjelde dersom en profesjonell investor handler på vegne av ikke-profesjonelle investorer. Det er den profesjonelle investorens egen handel som omfattes. Dersom en profesjonell investor senere selger verdipapirene til ikke-profesjonelle investorer, vil den profesjonelle investoren kunne få plikt til å utarbeide prospekt etter hovedregelen i lovforslaget § 5-1. »

       Flertallet slutter seg til dette.

       Flertallet er enig i at det ikke skal gis noe generelt unntak fra prospektkravet ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Flertallet ser imidlertid at det kan være behov for å gjøre unntak i spesielle tilfeller. Flertallet vil i den forbindelse vise til departementets eksempel på at det ikke synes å være noe tungtveiende behov for å kreve at lovens prospektregler, med de kostnader de medfører, skal gjelde en idrettsklubb som utsteder aksjer som kun gir fortrinnsrett til å benytte foreningens idrettsanlegg. Flertallet er enig med departementet i at børsen gis hjemmel til å gjøre unntak i disse tilfeller.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at prospektkravene skal gi investorene en beskyttelse bl.a. ved at den informasjon som tas inn i prospektet binder utsteder og får en særlig vekt samt at prospektet er bevis for hva som er opplyst i eventuelle etterkommende tvister. Departementet foreslår at det skal gjøres unntak fra prospektkravene i utstedelser overfor profesjonelle investorer med den begrunnelse at disse selv er i stand til å vurdere de opplysninger som foreligger. Dette kan være riktig i mange tilfeller. Departementets begrunnelse overser andre relasjoner i verdipapirmarkedet. Profesjonelle investorer kan ofte handle for eller representere andre, ikke-profesjonelle investorer. Et prospekt kan da være et moment i eventuelt etteroppgjør mellom investoren og investorens oppdragsgiver. Prospektet gir bevis for hva investoren måtte ha visst. Dessuten kan prospektet være viktig hvis det oppstår en tvist mellom utstederselskapet og den profesjonelle investoren, hvis investoren mener at selskapet ikke har vært fyllestgjørende i sin redegjørelse om selskapets økonomiske stilling. Endelig kan prospektet ha betydningen for en eventuell tvist mellom utstederselskapet og tilrettelegger av emisjonen, som kan oppstå uavhengig av om de tilbudte verdipapirene fanges opp utelukkende av profesjonelle investorer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er feilslått å svekke den beskyttelse som ligger i prospektkravet og disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til § 5-2 første ledd. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bestemmelse i § 5-2 annet ledd, men påpeker at overskriften må endres hvis første ledd fjernes, slik disse medlemmer går inn for.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til § 5-4 og § 5-6 nr. 4.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til unntak for prospektkrav for verdipapir i tilknytning til kapitalreising til ideelle formål, jf. forslaget til § 5-3 annet ledd. Det vil ofte være uklart hvorvidt slik kapitalreising har økonomiske eller ideelle formål og ofte kan begge motiv være til stede samtidig. Dessuten kan dette forandre seg over tid. Under enhver omstendighet mener disse medlemmer at det er ønskelig med prospekt og en ordnet gjennomgang av økonomien i prosjektet; også der formålet med erverv av andeler er utelukkende ideelt.

10.2.4 Dispensasjonsadgang

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende dispensasjonsadgang.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børsen helt eller delvis kan frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt når de verdipapirer som tilbys er obligasjoner eller andre omsettelige verdipapirer sidestilt med obligasjoner som

-	utstedes fortløpende eller gjentakende ganger av finansinstitusjon,

-	utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol og hvis innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti,

-	utstedes av juridiske personer som er stifter i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale lovgivningen med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.

       Norges Bank har foreslått et generelt unntak fra prospektkravet for obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Etter Norges Banks syn er det « uhensiktsmessig dersom den enkelte finansinstitusjonen skal måtte søke børsen i hvert enkelt tilfelle », slik utvalget har foreslått. Norges Bank viser til den lovgivning som gjelder for finansinstitusjoner, samt at « finansinstitusjoner som finansierer seg via verdipapirmarkedet vil uansett lovregulering være avhengig av tillit hos investorer, og må derfor informere markedet grundig og etterrettelig ». Departementet legger til grunn at ethvert foretak som finansierer seg i verdipapirmarkedet må kunne sies å være avhengig av tillit hos investorene. Departementet antar at behovet for informasjon i form av prospekt vil variere avhengig av den enkelte finansinstitusjon og den konkrete informasjon som er offentliggjort forut for utleggelse av et obligasjonslån. Det anses på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å fastsette et generelt unntak som foreslått av Norges Bank. Departementet anser det for øvrig tvilsomt om EU-direktivene åpner adgang for et slikt generelt unntak.

       Departementet slutter seg med enkelte justeringer til utvalgets forslag om å ta inn i loven gjeldende regler om børsens adgang til å tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt. Adgangen til å tillate at enkelte opplysninger utelates vil bl.a. omfatte tilfeller der opplysningene har liten betydning.

       De foreslåtte dispensasjonsregler er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 . Som nevnt har ingen av høringsinstansene hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om dispensasjonsadgang, jf. § 5-6 (unntatt nr. 4 som er omtalt under avsnitt 10.2.3).

10.2.5 Krav til utarbeidelse av tegningsinnbydelse

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende krav til utarbeidelse av tegningsinnbydelse.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å oppheve kravet til tegningsinnbydelse. Det legges til grunn at de foreslåtte prospektkrav fullt ut vil ivareta hensynene bak gjeldende regler om tegningsinnbydelse. Det vises for øvrig til at det i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) er videreført et krav til særskilt tegningsformular. Dette kravet vil komme i tillegg til verdipapirhandellovens krav til prospekt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.2.6 Opplysninger i prospekt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende opplysninger i prospekt.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at hovedprinsippene om hvilke opplysninger som skal inntas i prospekt, tas inn i loven. I samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 og utvalgets forslag foreslås det at prospektet skal inneholde opplysninger som, avhengig av særlige forhold hos utsteder og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendig for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til verdipapirene. Departementet foreslår videre at prospektet skal inneholde opplysninger om hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av verdipapirer til de som aksepterer tilbudet. Slike opplysninger må i første rekke antas å ha betydning i tilfelle der akseptene overstiger det antall verdipapirer tilbudet omfatter. Utarbeidelse av spesifiserte regler om tildelingskriterier og offentliggjøring av disse kan imidlertid også ha betydning i andre tilfeller. Mer spesifikke krav til opplysninger vil som i dag fremgå i forskrifter.

       I samsvar med utvalgets forslag, foreslås det at børsen kan kreve at prospekt skal foreligge på norsk. Det foreslås videre at gjeldende forskriftsregler om tillegg til prospekt og styrets ansvar for prospektet tas inn i loven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til lovforslagets § 5-5.

10.2.7 Gjensidig anerkjennelse av prospekt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjensidig anerkjennelse av prospekt.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal kunne fastsettes forskrift om utarbeidelse og anerkjennelse av prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom. Kompetansen til å gi forskrift foreslås lagt til departementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette.

10.2.8 Kontroll med tegningsmateriale

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kontroll med tegningsmateriale.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at prospekter skal kontrolleres på forhånd ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, og at prospektet i andre tilfeller skal registreres.

       Utvalget legger til grunn at gjeldende regler om at børsen ikke direkte skal godkjenne tilbudet og tegningsmaterialet bør videreføres. Utvalget foreslår imidlertid å presisere at børsen ved sin kontroll skal påse at prospekt ved offentlige tilbud ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger. Departementet er enig med Oslo Børs i at utvalgets forslag reiser spørsmål om omfanget av børsens kontroll, herunder eventuelt ansvar forbundet med mangelfull kontroll. Etter departementets syn kan de problemer børsen påpeker ivaretas ved en bestemmelse om at børsen skal kontrollere at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov og forskrifter. Selve plikten til å kontrollere knytter seg dermed til om det er gitt opplysninger som kreves i henhold til lov og forskrifter. Børsen vil ikke ha noen alminnelig plikt til å foreta undersøkelser mht. om det foreligger faktiske forhold som tilsier at opplysningene er villedende eller ufullstendige. Adgangen til å nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres foreslås imidlertid knyttet til om prospektet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger.

       Departementet antar at det i praksis vil foreligge nye opplysninger i saken dersom børsen etter å ha meddelt tilbyder at den ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene, likevel nedlegger forbud mot gjennomføringen av tilbudet. Børsens kontroll er i utgangspunktet begrenset til å påse at de lov- og forskriftsfastsatte opplysninger er tatt inn i prospektet. Børsen vil ikke kunne nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres dersom de fastsatte opplysninger er gitt, med mindre det foreligger forhold som tilsier at disse er villedende eller ufullstendige. Slike forhold vil kunne foreligge på det tidspunkt børsen foretar sin ordinære kontroll. Dersom slike forhold fremkommer etter at den ordinære prospektkontrollen er avsluttet, må børsen kunne foreta vurdering av prospektet på ny, basert på de nye opplysningene som foreligger.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om at børsen kan nedlegge forbud mot et tilbud, dersom det anses ulovlig å gjennomføre tilbudet. Det vises til den begrunnelse som er angitt i NOU 1996:2 s. 157.

       Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at børsen etter anmodning fra tilbyder kan gjennomføre kontroll av prospekt selv om tilbudet ikke faller inn under de norske reglene om prospektkontroll. En slik mulighet antas å kunne være nyttig for norske tilbydere som ønsker å fremsette offentlige tilbud i andre EØS-stater.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av gjeldende bestemmelse om at prospektet skal sendes børsstyret for kontroll senest en uke før tilbud fremsettes. Annonser, kunngjøringer m.v. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten, skal på forhånd oversendes børsen. Etter forslaget skal børsen avgjøre om dokumentene skal kontrolleres før de offentliggjøres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende kontroll med tegningsmateriale, jf. lovforslagets §§ 5-7 og 5-8.

10.2.9 Samordningsregler

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende samordningsregler.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at samordningsregler i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 fastsettes i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 5-12.

10.2.10 Offentliggjøring

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende offentliggjøring.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om offentliggjøring. Når det gjelder bruk av annonser m.v. i tillegg til fullstendig prospekt, anser departementet det viktig at det kreves opplyst hvor prospekt kan innhentes. Departementet legger videre vekt på kravet om at akseptblankett bare kan legges frem sammen med fullstendig prospekt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til lovforslagets § 5-11 annet og tredje ledd.

10.2.11 Frister for tegning/kjøp

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende frister for tegning/kjøp.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at prospekt skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres. Dersom tilbyder benytter seg av lovens minimumsfrist og fastsetter akseptfristen til dagen etter offentliggjøring vil investor bare ha en dag til å vurdere tilbudet. I praksis vil en slik frist kunne forhindre endel investorer fra å foreta en forsvarlig vurdering av tilbudet. Departementet har imidlertid lagt avgjørende vekt på at prospektkravene kommer til anvendelse i tilfeller der tilbyder selv har valgt å gå ut med et offentlig tilbud. Det bør derfor kunne legges til grunn at tilbyder fastsetter akseptfrister som er tilstrekkelig lange til at investorene gis reell mulighet til å vurdere tilbudet. Når det i loven fastsettes en minimumsfrist, antar departementet i likhet med Oslo Børs at det ikke kan legges til grunn at frister som ligger innenfor denne bestemmelsen, kan anses som brudd på kravet til god forretningsskikk.

       Det vises for øvrig til at særlige frister ved emisjoner vil kunne fremgå av aksjeloven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til lovforslagets § 5-11 første ledd.

10.2.12 Ugyldig tegning

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende ugyldig tegning.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende lov § 2-2 om at tegning av verdipapirer ikke er bindende dersom prospektet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer. Bestemmelsen foreslås gjort gjeldende for både tegning og kjøp i henhold til offentlige tilbud. Etter departementets syn innebærer forutsetningen om at det skal foreligge « villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet » i seg selv et vesentlighetskrav. Departementet kan ikke se at det bør stilles ytterligere vesentlighetskrav, slik Norges Rederiforbund foreslår.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslås det en presisering av at børsens avgjørelse skal ha virkning for alle som har akseptert tilbudet. Dette vil ikke være til hinder for at den enkelte investor og tilbyder blir enige om at tegningen eller kjøpet likevel skal gjennomføres.

       Departementet foreslår en opplevelse av gjeldende bestemmelse om at børsstyret kan pålegge selskapets styre å treffe vedtak om bl.a. å selge ubrukte tegningsretter. Departementet er enig med utvalget i at slike regler til beskyttelse av aksjonærenes selskapsrettslige rettigheter eventuelt bør fremgå av aksjeloven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 5-13.

10.2.13 Overtredelse av regelverket om offentlige tilbud

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende overtredelse av regelverket om offentlige tilbud.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene om plikt til å utarbeide prospekt, samt reglene om innsendelse av prospekt til børsen, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Tilsvarende straffesanksjonering foreslås dersom det gis villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser m.v. Departementet anser det i likhet med utvalget ikke nødvendig eller hensiktsmessig å opprettholde straffesanksjonering av de øvrige mer tekniske bestemmelsene om prospektet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette.

11. Handel i derivater

11.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende handel i derivater.

11.2 Endringsforslag

11.2.1 Generelt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende handel i derivater.

       Departementet mener i likhet med utvalget at handel i finansielle instrumenter i størst mulig grad bør reguleres likt uavhengig av type instrument. Da reglene om opsjons- og terminhandel ble tatt inn i verdipapirhandelloven ble det lagt vekt på at det norske verdipapirmarkedet tar del i en alminnelig markedsmessig utvikling på linje med utviklingen i andre land. Departementet uttalte i denne forbindelse bl.a. ( Ot.prp. nr. 78 (1987-1988) s. 3):

« Departementet ser det som særlig viktig at denne utviklingen finner sted i betryggende former. Dette innebærer også at en tar hensyn til særegne institusjonelle forhold ved utformingen av et slikt marked i Norge. At utviklingen skjer gradvis vil i denne sammenheng ikke være noen ulempe.

Et forbud mot handel i opsjoner vil kunne medføre at handel finner sted i uregulerte former eller at handel i opsjoner basert på norske aksjer finner sted i utlandet utenfor norsk styring. Dette tilsier at det kan etableres et ordnet marked i Norge. »

       Departementet legger til grunn at utviklingen i verdipapirmarkedene, både nasjonalt og internasjonalt, tilsier at enkelte av de særlige reglene om opsjons- og terminhandel i verdipapirhandelloven nå kan oppheves. Dette vil medføre at det norske regelverket blir mer i samsvar med regelverket i andre land, herunder i de øvrige nordiske landene.

       Departementet slutter seg etter dette til utvalgets forslag om å oppheve verdipapirhandelloven § 2 a-1 første ledd. Forslaget medfører at det i det norske markedet, på lik linje med i de fleste andre land, vil kunne handles både børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner og terminer med verdipapirer som underliggende instrument. Departementet antar at dette vil gi rom for at de behovene som næringslivet har for å utstede og omsette derivater kan bli dekket, uavhengig av om derivatene standardiseres og eventuelt børsnoteres. Det vises i denne sammenheng til at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i sin høringsuttalelse legger til grunn at lovforslaget på dette punkt er viktig også sett fra små og mellomstore bedrifters side. Det vises for øvrig til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 175 og 176.

       Forslaget om å oppheve bestemmelsen om at departementet fastsetter hvilke opsjoner og terminer som vil være gjenstand for omsetning, har bare betydning for markedet for verdipapirderivater. Det er ikke gitt tilsvarende regler for rente- og valutaderivater.

       Departementet legger til grunn at en utvikling av et såkalt OTC-marked slik Kredittilsynet uttrykker bekymring for sider ved, ikke kan utelukkes. Etter departementets syn bør imidlertid de hensynene Kreditttilsynet peker på kunne ivaretas gjennom de øvrige regler som foreslås om derivathandel. Det vises f.eks. til reglene om sikkerhetsstillelse, jf. pkt. 11.2.4 i proposisjonen. Det vises for øvrig til at Kredittilsynet ikke har funnet grunn til å gå mot utvalgets forslag om å åpne for omsetning av ikke-børsnoterte derivater.

       Ingen av høringsinstansene har kommentert utvalgets generelle forslag om å ta inn en del av opsjonsforskriftens bestemmelser direkte i loven eller utvalgets forutsetning om at regler som i dag fremgår av standardvilkårene, videreføres i form av standardavtaler. Departementet slutter seg til en struktur som foreslått av lovutvalget. Det vises til at forslaget om å ta en del av gjeldende forskriftsbestemmelser inn i loven, er i samsvar med de prinsipper om en mest mulig helhetlig og oversiktlig lovregulering som det også er lagt vekt på i de øvrige av proposisjonens kapitler.

       En rekke av de bestemmelsene som i dag fremgår av standardvilkårene, må etter departementets syn i realiteten ses som generelle eller spesifikke avtalevilkår. Departementet anser det nå naturlig at slike avtalevilkår reguleres i avtaler mellom partene. Dette anses i samsvar med de prinsippene som er lagt til grunn for kap. 6 i verdipapirhandelloven om handel i finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak. Reglene i dette kapittelet vil komme til anvendelse også på handel i derivater som omfattes av definisjonen av finansielle instrumenter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende handel i derivater og viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

       Flertallet vil understreke at veksten i det finansielle derivatmarkedet skjer ut fra behovet for å sikre seg mot ulike former for risiko ved at risiko spres på flere, og som investeringsobjekt med sikte på avkastning. Flertallet vil videre vise til at f.eks. varederivater har stor betydning for råvareprodusenter som bruker varederivater til å sikre seg mot ofte store prissvingninger. Flertallet vil bemerke at ulovligheter på dette eller andre områder ikke kan være noe argument imot omsetnings- og sikringsformer som spiller en viktig og positiv rolle i samfunnsøkonomien, men understreker myndighetenes ansvar for en betryggende regulering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at derivathandelen særpreges ved at den omfatter markedets ekstreme sider. Disse medlemmer er derfor uenig i Regjeringens utgangspunkt om at alle finansielle instrumenter i størst mulig grad bør behandles likt. Erfaring med og kunnskap om de forskjellige finansielle instrumenter bør tas med i betraktning når regelverket bestemmes. Rammene for et aksjekjøp er langt mer kjent enn kjøp og salg f.eks. av ad hoc opsjoner. Disse medlemmer mener at nye instrumenter bør gis stramme rammer og ikke mer liberale vilkår. Når det gjelder derivathandel kan den brukes både fornuftig og ufornuftig. For det første kan derivater være verktøy for å sikre aktørenes posisjoner mest mulig, særlig i forbindelse med valutatransaksjoner. Det vises bl.a. til Eksportfinans ASA sin virksomhet i så måte. Foretaket har for Finanskomiteen gjort rede for hvordan valutaderivattransaksjoner tillater vesentlig reduksjon av risiko. Derivathandel med høy risikoeksponering har imidlertid et langt større omfang. Det vises til Orange County skandalen i USA, Barings Bank, Bærum Kommunale Pensjonskasse og Noka Securities er kjente eksempler på at store aktører i løpet av kort tid har gått overende. Dette skaper et dilemma i vurderingen av derivathandel. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sin redegjørelse ikke problematiserer langsiktige eller strukturelle konsekvenser av derivatmarkedet eller av den eksplosjonsartede økningen i transaksjoner i derivater. Regjeringen velger en teknisk innfallsvinkel til derivater uten å sette derivatmarkedet i en samfunnsøkonomisk sammenheng.

       Disse medlemmer viser til at produksjonskapitalen, næringslivet og derved samfunnet har nytte av et finansmarked som bistår når ny kapital skal reises og utvidelser finansieres. Derivatmarkedet er imidlertid sitt eget marked og eksisterer ovenfor og selvstendig i forhold til underliggende produksjon. Samfunnet har i langt mindre grad behov for og interesse i et stort derivatmarkedet. Derivatmarkedet tjener primært aktørene selv.

       Disse medlemmer viser i den sammenheng til sine generelle merknader om den internasjonale derivathandel i Innst.S.nr.155 (1994-1995), hvorfra siteres fra side 15:

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti peker i den forbindelse på den ekstremt sterke veksten i handelen i såkalte derivater, dvs. finansiell instrumenter som gir rett og eller plikt til fremtidige handler. Derivathandel er fullstendig frikoblet fra enhver form for vare eller tjeneste, foruten handelen i seg selv. Det er derfor mulig for enhver å selge fremtidige forpliktelser uten noen form for realøkonomisk forankring. ( ...) Konkursene og problemene har forårsaket store problemer og kurssvingninger for andre aktører. Derivathandelen har dermed direkte forårsaket skade for en rekke land, institusjoner og personer som selv aldri har deltatt i denne spekulasjonen.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at derivathandelens største fare ligger i at den bidrar til « tradisjonell » spekulasjon. Fordi aktørene kan sikre seg mot tap gjennom derivathandel, blir det økonomisk mulig å gjennomføre større handler, uten selv å risikere tap ved kurssvingninger. Dersom valutahandelen bidrar til kurssvingninger bærer mange belastningene ved spekulasjonene. Formålet med valutaspekulasjon er nettopp å utnytte kursforskjeller og helst bidra til å øke disse. Derivathandelen er derfor å betrakte som en viktig forutsetning for den sterke veksten verden har sett i ordinær valutahandel og for de økte styringsproblemer verden opplever. »

       Disse medlemmer vil peke på at denne analysen er bekreftet av en sentral aktør i internasjonal valutaspekulasjon: George Soros, som er kjent som den mannen som egenhendig brøt ned det engelske pundet, og gjorde alle teorier om nasjonalpolitisk styring med egen valuta til skamme.

       Disse medlemmer vil videre peke på at derivathandel ble ytterligere kommentert i Innst.O.nr.48 (1995-1996) hvorfra det siteres (side 17):

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse) .. mener at derivathandel i stor skala kan utløse en systemkrise for finansmarkedet i sin helhet. I situasjoner med dårlig likviditet i markedet, lavkonjunkturer eller andre forhold kan hele stabiliteten i finansmarkedet trues av begivenheter i derivathandelen. »

       Også denne analyse er støttet fra faglig hold, herunder av tidligere sentralbanksjef Torstein Moland.

       Disse medlemmer viser at det er disse alvorlige, potensielle virkninger av et stort derivatmarked som må oppveies mot de sikringsmuligheter og den risikoreduksjon derivater kan tilby den forsiktige aktør. Disse medlemmer er av den oppfatning av fordelene ikke oppveier ulempene. Risikoen er for stor, og det finnes intet « politisk derivatmarked » der denne risiko kan avlastes. Det er likevel ikke slik at det er et aktuelt alternativ å forby derivathandel. Disse medlemmer vil gå inn for de strengest mulig regler for markedet. De forslag som ble reist av disse medlemmer ved forrige gangs behandling av endringer i verdipapirhandelloven vil bli fremmet på ny.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om lov som kan gi hjemmel til forskrift som stiller konkrete og strenge krav til gjennomføringsmåten av derivathandelen.

b.

       Stortinget ber Regjeringen utforme regler tilsvarende Folketrygdfondets reglement vedrørende handel med derivater og utenlandske verdipapirer for pensjonskasser og andre liknende formuesforvaltere.

c.

       Stortinget ber Regjeringen utforme regler for hvor stor del av porteføljen til et verdipapirforetak som kan brukes i derivathandel, tilsvarende regelverket vedrørende hvor stor del av porteføljen i kredittforetak som kan utsettes for valutarisiko.

d.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide utfyllende forskrifter om minstekrav til informasjon før inngåelse av avtale om investeringstjenester. »

11.2.2 Organisert omsetning av derivater som omfattes av definisjonen av finansielt instrument

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende organisert omsetning av derivater som omfattes av definisjonen av finansielt instrument.

       Departementet er enig med utvalget i at de nærmere reglene om børsnotering av derivater basert på verdipapirer, bør reguleres av børsregelverket på lik linje med regler om notering av verdipapirer. Departementet mener i likhet med utvalget at børsens adgang til å forestå kursnotering bør kunne utvides til å omfatte alle derivater som omfattes av definisjonen av finansielt instrument. Dette vil være i samsvar med tilsvarende regulering i bl.a. Sverige og Danmark. I likhet med det som i dag gjelder ved børsnotering av verdipapirer, foreslår departementet at børsnotering også av andre finansielle instrumenter skal kunne skje dersom de finansielle instrumentene antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning.

       Departementet har merket seg at Bankforeningens hevder at en utvidelse av børsens adgang til å forestå kursnotering vil ha store negative konsekvenser for instrumenter som tradisjonelt handles i interbankmarkedet. Departementet viser i denne forbindelse til utvalgets antakelse om at en utvidelse av adgangen til å forestå kursnotering vil kunne ha liten praktisk betydning for de derivatene som utstedes i bankmarkedet ( NOU 1996:2 s. 176). Som nevnt over vil en forutsetning for at børsen skal kunne ta opp derivater til notering etter forslaget være at det finansielle instrumentet antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Børsnotering av f.eks. valutaopsjoner forutsetter at børsen fastsetter standardiserte vilkår for de aktuelle opsjonene. Dersom markedsaktørene ikke etterspør slike standardiserte opsjoner, antar departementet at vilkårene for kursnotering ikke er tilstede. Departementet finner grunn til å understreke at det ikke er tale om å innføre pliktig børsnotering av derivater som i dag utstedes/omsettes i bankmarkedet. Dersom enkelte av markedsaktørene har en tilstrekkelig interesse for et slikt standardisert produkt, vil imidlertid produktene etter forslaget kunne kursnoteres og handles over børs. Børsmedlemmene vil etter børsregelverket måtte melde all handel i de børsnoterte valutaopsjonene til børsen. Markedsaktørene, herunder verdipapirforetakene, vil imidlertid stå fritt til å inngå individuelt tilpassede kontrakter knyttet til den aktuelle valutaen. Departementet kan derfor ikke se at eventuell børsnotering av et standardisert valuta- eller rentederivat vil være til hinder for det bankmarkedet Bankforeningen viser til. På den annen side legger departementet til grunn at det bør anses som positivt for rente- og valutamarkedet dersom det er grunnlag for å etablere et effektivt og likvid marked for enkelte standardiserte derivatkontrakter på børsen. Departementet finner ikke å kunne slutte seg til Bankforeningens vurdering om at åpenhet i dette markedet vil kunne medføre en « negativ » påvirkning av prisingen av derivatene.

       Kredittilsynet har bedt departementet vurdere om Oslo Børs « i betryggende grad vil være i stand til å kontrollere kursfastsettelsen av det underliggende instrumentet dersom dette er rente ». Som påpekt av utvalget, er det i de fleste andre land vanlig med separate derivatbørser. Hvorvidt derivatene er basert på f.eks. aksjer eller rente har etter departementets syn ikke betydning for den problemstilling Kredittilsynet reiser. Etter departementets syn bør det ikke legges opp til en løsning der børsnotering av et derivat forutsetter at den aktuelle børs forestår kursnotering også av det underliggende objektet. Dette gjelder uavhengig av om det underliggende instrument er verdipapirer, rente eller valuta. Det avgjørende for børsnotering av derivater bør være at det foreligger handel med betryggende kursfastsettelse i det underliggende finansielle instrumentet. Departementet foreslår at dette presiseres i børsloven. Det foreslås at opptak til kursnotering av finansielle instrumenter som ikke er verdipapirer, kan skje dersom det i tillegg til de alminnelige vilkårene som er nevnt over, foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i de underliggende instrumentene. Med en slik generell bestemmelse i børsloven antar departementet at nærmere regler i børsforskriften om kursnotering kan fastsettes i en slik form at hensynet til den fleksibilitet Norsk Opsjonssentral synes å etterlyse, i tilstrekkelig grad kan ivaretas.

       Kredittilsynet har foreslått å ta inn i loven en rapporteringsplikt til børsen for transaksjoner med derivater der det underliggende instrumentet er børsnotert i Norge. Det er vist til at Kredittilsynet i rundskriv 21/91 har bedt verdipapirforetakene å innrapportere opplysninger om slik handel til Oslo Børs. Departementet viser til at det følger av gjeldende § 5-4 at verdipapirforetak straks skal melde transaksjoner knyttet til finansielle instrumenter børsnotert i Norge. Det vises for øvrig til at informasjon om slik handel i noen grad vil fremkomme i forbindelse med de børsnoterte selskapers opplysningsplikt, flaggingsmeldinger og meldinger om de såkalte primærinnsideres handel i aksjer i det selskapet de er tilknyttet. Departementet antar at det kan være behov for å videreføre den praksis som er etablert når det gjelder rapportering til børsen av ikke børsnoterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter som er børsnotert i Norge. Det foreslås at dette presiseres ved en bestemmelse om at nærmere regler om slik melding kan fastsettes i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende organisert omsetning av derivater, jf. lovforslagets § 9-4 første og annet ledd og § 15-2 nr. 9.

       Flertallet er enig i at det er grunn til å videreføre den praksis som er etablert når det gjelder rapportering til børsen av ikke børsnoterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter som er børsnotert i Norge. Flertallet er imidlertid enig med departementet i at det er naturlig at dette og andre enkeltheter når det gjelder utformingen av rapporteringsplikten gis i form av forskrift med hjemmel i forslaget til § 9-4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at derivater, i det omfang denne handelen skal tillates, bør ha like strenge rammer som annen verdipapirhandel. Disse medlemmer går inn for at derivater ikke skal behandles mer liberalt enn de underliggende instrument. Dette innebærer at hvis et derivats underliggende instrument er børsnotert i Norge, så skal derivater alltid rapporteres til børs. Det vises til Kredittilsynets forslag om å innta i loven en slik rapporteringsplikt til børsen for derivattransaksjoner der de underliggende instrument er børsnotert i Norge. Dette er ikke minst viktig fordi omsetningen av derivater kan ha betydning for primærmarkedet i det underliggende instrument. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil skyve på dette spørsmålet til eventuell behandling i forskrifter. Rapporteringsplikten bør inn i loven.

       Disse medlemmer støtter departementets forslag til § 9-4 annet ledd og § 15-2 nr. 9 og fremmer følgende forslag til ny § 9-4 første ledd:

« § 9-4 første ledd skal lyde:

       Verdipapirforetak skal straks melde til børsen transaksjoner i finansielle instrumenter børsnotert i Norge. Tilsvarende gjelder for ikke-børsnoterte finansielle instrumenter når disse er basert på verdipapirer som er børsnotert i Norge. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik melding. »

11.2.3 Pliktig og frivillig bruk av oppgjørssentral

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende pliktig og frivillig bruk av oppgjørssentral.

       Departementet er enig med utvalget i at kravet om at verdipapirforetaks handel med børsnoterte verdipapirderivater skal skje under medvirkning av oppgjørssentral, bør videreføres og lovfestes. Det vises til utvalgets begrunnelse ( NOU 1996:2 s.179). Videre vises det til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader på dette punkt.

       Departementet antar i likhet med utvalget at det bør kunne gjøres unntak for kravet til bruk av oppgjørssentral ved handel i visse børsnoterte tegnings- og kjøpsretter. Tegningsretter og enkelte kjøpsretter (warrants) utstedes tradisjonelt kun en gang av en investor som eier de underliggende verdipapirer. Omsetningen vil i noen grad kunne sammenlignes med omsetning av vanlige aksjer med tanke på oppgjørsrisiko, jf. utvalgets redegjørelse i NOU 1996:2 s.179 og 180 (sitert foran). Departementet foreslår på denne bakgrunn at kravet til bruk av oppgjørssentral ikke skal omfatte tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde, dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene.

       Bankforeningen anfører at krav til bruk av oppgjørssentral i markedet for rente- og valutaderivater vil representere et unødig kompliserende og fordyrende element. Departementet kan vanskelig se at det skulle gjøre seg andre hensyn gjeldende for denne type instrumenter, enn for verdipapirderivater, dersom derivatene først er børsnotert. Det vises til departementets vurdering under pkt. 11.2.2 i proposisjonen. Som det fremgår der er det ikke foreslått pliktig børsnotering av hverken verdipapir-, rente- og valutaderivater. Kravet til bruk av oppgjørssentral vil bare gjelde der derivatene er tatt opp til børsnotering.

       Departementet støtter utvalgets forslag om adgang til frivillig clearing av ikke-børsnoterte derivater. Departementet antar at selv om det anses lite praktisk å bruke oppgjørssentral ved handel i rente- og valutamarkedet, vil det kunne foreligge et behov for å benytte oppgjørssentral ved handel i ikke-standardiserte verdipapirderivater. Det vises til at de av høringsinstansene som har uttalt seg på dette punkt, slutter seg til utvalgets forslag. Departementet viser for øvrig til at det foreslås at verdipapirforetak skal påse at kunden stiller minst den samme sikkerhet som oppgjørssentralen krever, jf. pkt. 12.2.4 i proposisjonen. Dette kravet vil gjelde uavhengig av om oppgjørssentralens medvirkning er påbudt eller frivillig.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg i hovedsak til dette, jf. § 9-4 tredje ledd.

       Flertallet vil understreke betydningen av strenge sikkerhetskrav ved handel med derivater, og at det også må gjelde ikke børsnoterte derivater. Flertallet viser til Kredittilsynets brev av 15. mai 1997 om disse spørsmål. Flertallet er enig med Kredittilsynet og departementet i at det vil være vanskelig å forsvare at f.eks. Norge ensidig skal pålegge store norske banker tvungen clearing av alle typer ikke standardiserte derivater, med den konsekvens at mye av den ikke børsnoterte handelen flyttes utenlands. Flertallet har imidlertid merket seg at Kredittilsynet fremmet forslag om en hjemmel til å gi forskrifter om sikkerhetskrav for verdipapirforetaks medvirkning til utstedelse av ikke-børsnoterte derivater. Flertallet vil bemerke at slike regler vil kunne gi økt sikkerhet ved denne type handel og samtidig gi en stimulans til bruk av oppgjørssentral. Flertallet vil på denne bakgrunn ta opp Kredittilsynets forslag, som synes å ivareta intensjonene i mindretallets forslag, uten dets uheldige bivirkninger.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 9-5 første ledd skal lyde:

       Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, skal verdipapirforetaket påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at flertallsforslag til § 9-5 første ledd er identisk med disse medlemmers forslag til § 9-5, fremsatt under avsnitt 11.2.4.

       Disse medlemmer gir sin tilslutning til videreføring og lovfesting av krav til medvirkning av oppgjørssentral for børsnoterte verdipapirderivater. Utover dette, vil disse medlemmer vise til at erfaringene både fra Bærum Kommunale Pensjonskasse og Noka Securities tilsier at ikke-børsnoterte verdipapirderivater også pålegges å benytte oppgjørssentral. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse når det gjelder oppgjørssentrals beregning av sikkerhet (se pkt. 11.2.4) anser det som positivt at det etableres incentiver for ikke-standardiserte derivater og få kontraktene clearet i en oppgjørssentral. Disse medlemmer mener kontrollen vil bli bedre ved pliktig bruk av oppgjørssentral. Dagens system med frivillig clearing betyr at kundenes tap i Noka Securities er større enn de ville være med pliktig bruk av oppgjørssentral.

       Disse medlemmer går imot departementets forslag og fremmer følgende forslag til § 9-4 tredje ledd:

       « Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 som er børsnoterte skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral som nevnt i § 6-1. Tilsvarende gjelder for ikke-børsnoterte finansielle instrumenter som nevnt når disse er basert på verdipapirer. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene. »

11.2.4 SikkerhetsstillelseSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende sikkerhetsstillelse.

       Departementet er enig med utvalget i at det på bakgrunn av de særtrekkene handel i derivater har og risikoen forbundet med slik handel, bør stilles særskilte krav til sikkerhetsstillelse for slik handel.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ta inn i loven bestemmelser om at oppgjørssentralen løpende skal beregne og kreve sikkerhet for forpliktelser som sentralen er ansvarlig for. Departementet legger til grunn at det i utgangspunktet bør være opp til oppgjørsentralen å vurdere hvilken sikkerhet som skal anses nødvendig. Departementet foreslår imidlertid at det i loven fastsettes et generelt krav til at sentralen skal påse at den har tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle sine forpliktelser. Det at det tas inn et slikt generelt krav, anses ikke å medføre noen realitetsendring i forhold til utvalgets forslag. Departementet legger til grunn at et generelt krav til tilstrekkelig sikkerhet samt løpende beregning av sikkerheten, vil ivareta oppgjørssentralens behov for fleksibilitet med hensyn til å differensiere sikkerhetskrav for ulike underliggende instrumenter.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan pålegges oppgjørssentral å kreve ytterligere sikkerhet når dette anses påkrevet. Det foreslås å presisere at slikt pålegg kan gis dersom det anses påkrevet « fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser ». Departementet mener i likhet med utvalget at påleggskompetansen bør tilligge departementet som øverste tilsynsmyndighet, uten at dette forhindrer delegasjon.

       Kredittilsynets har gitt uttrykk for at det anses hensiktsmessig at « hovedreglene for krav til sikkerhet (metoder m.v.) kan nedfelles i forskrift eller standardvilkår ». Departementet viser til den foreslåtte påleggskompetanse. Departementet legger som nevnt over til grunn at det i utgangspunktet bør være opp til oppgjørssentralen å beregne den nødvendige sikkerhet, med mindre det anses påkrevet fra myndighetenes side å gi pålegg som nevnt.

       Departementet kan i det vesentligste slutte seg til utvalgets vurderinger av om gjeldende ordning med å kreve sikkerhetsstillelse på investornivå er hensiktsmessig. Det vises til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s.177 og 178, som er omtalt ovenfor.

       Utvalget viser til at sikkerhetsstillelse på investornivå medfører at hver enkelt investor må stille sikkerhet ut fra sin nettoposisjon i markedet. Ved sikkerhetsstillelse på meglernivå vil sikkerhet ifølge utvalget stilles for megler nettoposisjon. Dette vil ifølge utvalget under ellers like betingelser medføre en lavere sikkerhet, idet utestående og innehatte posisjoner på vegne av ulike kunder kan « motregnes » (nettes) slik at sikkerhetskravet reduseres. Departementet antar at eventuell redusert faktisk sikkerhet som følge av at sikkerhet kreves på meglernivå, vil kunne ivaretas ved at oppgjørssentralen øker sikkerhetskravet (beløpet).

       Hvorvidt oppgjørssentral skal pålegges å opprettholde dagens ordning med sikkerhetsstillelse på investornivå, bør etter departementets syn avhenge av de konkrete sikkerhetskrav sentralen stiller. Det vises til at myndighetene kan pålegge høyere sikkerhet hvis oppgjørssentralens sikkerhet ikke anses tilstrekkelig, også f.eks. der dette skyldes at sikkerheten stilles på meglernivå.

       Departementet viser for øvrig til utvalgets forslag om at verdipapirforetakene skal påse at deres kunder stiller samme sikkerhet som oppgjørssentalen krever. Departementet slutter seg til dette forslaget. Utvalget har ikke gått nærmere inn på hva som skal anses som « samme sikkerhet », jf. utvalgets vurdering i NOU 1996:2 s.178. Etter departementets syn bør det kreves at kundene stiller tilsvarende sikkerhet overfor megler som det de måtte ha gjort dersom oppgjørssentralen hadde krevet sikkerhet på investornivå. På bakgrunn av det som er sagt over om sikkerhetsstillelse ut fra nettoposisjon vil dette kunne medføre at en kunde må stille høyere sikkerhet overfor verdipapirforetaket enn foretaket må stille overfor oppgjørssentralen. En slik ordning bør etter departementets syn i tilstrekkelig grad ivareta behovene for sikkerhetsstillelse i forbindelse med slik handel i opsjoner og terminer.

       Departementet anser det etter dette ikke nødvendig at et krav til sikkerhetsstillelse på investornivå fremgår av loven. Etter departementets syn bør det i utgangspunktet være opp til oppgjørssentralen å avgjøre hvem sikkerheten skal stilles av, på lik linje med spørsmålet om sikkerhetens størrelse. Departementet slutter seg likevel til utvalgets forslag om at det skal kunne gis pålegg om hvem sikkerheten skal stilles av. Det foreslås presisert at slikt pålegg, på linje med det som gjelder pålegg om økt sikkerhetsstillelse, bare skal kunne gis der det anses påkrevet fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser.

       Departementet er enig med utvalget i at det bør lovfestes en plikt for verdipapirforetakene til å påse at foretaket har tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle sine forpliktelser ved formidling av derivater. Det vises til utvalgets vurderinger vedrørende den såkalte « forsiktighetsstandard » i NOU 1996:2 s.178. Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets vurdering av at det bør kreves at det i verdipapirforetakenes interne rutiner tas inn en henvisning til den foreslåtte bestemmelse om sikkerhetsstillelse ved derivathandel.

       Når det gjelder Norsk Opsjonssentrals merknad om såkalte « direkteavtaler » viser departementet til at i de tilfeller hvor handelen sluttes gjennom et verdipapirforetak men selve avtalen inngås direkte mellom kundene, vil foretaket normalt ikke påta seg noen risiko som tilsier at det er nødvendig med noen form for sikkerhet. Departementet legger til grunn at de « omgåelseshensyn » som påpekes av opsjonssentralen, vil være ivaretatt gjennom de rutiner foretakene er forpliktet til å ha og følge, samt de journaler foretakene skal føre. Departementet kan ikke se at det annet enn i unntakstilfellene bør kunne oppstå uklarheter mht. om handelen er inngått direkte mellom partene.

       Kredittilsynet og Norsk Opsjonssentral har stilt spørsmål ved utvalgets vurdering av at tidligere kundeforhold i seg selv kan anses tilstrekkelig til at kravet om at verdipapirforetakene skal påse at de har tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle sine forpliktelser anses oppfylt. Departementet viser til at den foreslåtte bestemmelsen må anses som en generell forsiktighetsstandard. Forsiktighetsstandarden kommer i tillegg til de kravene som følger av kapitaldekningsreglene. Departementet finner på denne bakgrunn å kunne slutte seg til utvalgets vurdering av at kravet til sikkerhet bør vurderes konkret i forhold til hver enkelt kunde, og at det bør kunne legges vekt på bl.a. erfaringer fra tidligere kundeforhold. Det vil imidlertid også måtte legges stor vekt på hvilken type derivater det formidles handler i. På bakgrunn av høringsuttalelsene og utvalgets merknader, legger departementet til grunn at f.eks. tidligere kundeforhold i hovedsak vil være aktuelt å tillegge vekt i forbindelse med handel i derivater basert på valuta eller rente der handelen foretas mellom banker. Ved formidling av handel i verdipapirderivater som f.eks. aksjeopsjoner legger departementet til grunn at den sikkerhet som anses betryggende i forbindelse med en oppgjørssentrals virksomhet knyttet til tilsvarende derivater, bør være veiledende norm for hva som skal anses som tilstrekkelig sikkerhet for verdipapirforetakene, med de tillegg som må anses nødvendig på bakgrunn av de konkrete rutiner for oppfølging av sikkerhetskrav i det enkelte foretak. De særskilte sikkerhetsregler som er gitt ved lån av finansielle instrumenter må ses på bakgrunn av at slike låneordninger er forholdsvis nye i det norske verdipapirmarkedet. Behovet for spesifiserte krav til sikkerhet anses derfor mer fremtredende ved lån av finansielle instrumenter enn ved handel i opsjoner og terminer. Departementet foreslår for øvrig at det stilles krav til « betryggende » sikkerhet, og ikke « tilstrekkelig » slik som foreslått av utvalget. Dette er i samsvar med tilsvarende bestemmelser knyttet til bl.a. lån av finansielle instrumenter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende sikkerhetstiltakene og slutter seg til lovforslagets § 6-4 og § 9-5 første til tredje ledd.

       Flertallet vil understreke betydningen av at det stilles særskilte krav til sikkerheten ved handel i derivater på bakgrunn av særtrekkene og risikoen ved slik handel. Flertallet slutter seg til forslaget om å ta inn i loven bestemmelser om at oppgjørssentralen løpende skal beregne og kreve sikkerhet for forpliktelser som sentralen er ansvarlig for, og at departementet i tillegg ved forskrift eller enkeltvedtak kan pålegge oppgjørssentralen å kreve ytterligere sikkerhet når dette anses påkrevet. Flertallet forutsetter at departementet nærmere vurderer spørsmålene om innholdet i og omfanget av kravene til sikkerhetsstillelse, herunder spørsmålet om mer detaljerte bestemmelser fra myndighetenes side, men viser til at det i praksis kan vise seg vanskelig og dessuten gi en « falsk trygghet » som svekker de reelle krav til sikkerhetsstillelse ved slik handel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at sikkerhetsstillelsen er det viktigste instrument for å skape tillit i finansmarkedet og etablere trygghet for kunder. Verdipapirhandellovutvalget understreker at det bør stilles særskilte krav til sikkerhetsstillelse i forbindelse med derivathandel. Dette syn deler disse medlemmer.

       Det er viktig at disse kravene er så klare og objektivt fundert som mulig. Det er derfor ikke heldig at fastsettelsen av sikkerhet overlates til oppgjørssentralen. Disse medlemmer går derfor imot at oppgjørssentralen skal ha ansvar for å fastsette hvilken sikkerhet som er nødvendig. Disse medlemmer går inn for at myndighetene fastsetter kravet til sikkerhetsstillelsens størrelse. Dette er i samsvar med de synspunkt som kommer fram i høringsuttalelse fra Kredittilsynet. Disse medlemmer deler Kreditttilsynets syn når det gjelder å overlate dette til forskrifter/standardvilkår fastsatt av det offentlige.

       Disse medlemmer viser til at krav til sikkerhetsstillelse må være absolutt, uavhengig av avtaleforholdene. Selv om verdipapirforetakene normalt ikke tar risiko i direkte avtaler, vil disse medlemmer gå inn for krav til sikkerhetsstillelse også i disse tilfelle. Norsk Opsjonssentral har i høringsuttalelse pekt på at med mindre det kreves sikkerhet også når handelen sluttes direkte mellom kunder vil det være « enkle omgåelsesmuligheter » (proposisjonen s. 115). Disse medlemmer vil derfor, i overensstemmelse med Norsk Opsjonssentral gå inn for at kravene til verdipapirforetak blir de samme uten hensyn til partsforholdene i § 10-1 så lenge handelen sluttens gjennom verdipapirforetak.

       Disse medlemmer går også imot departementets standpunkt hvoretter krav til sikkerhet kan vurderes konkret i forhold til hver enkelt kunde, bl.a. på bakgrunn av tidligere kundeforhold. Også på dette punkt har departementet valgt å sette til side de innvendinger som Kredittilsynet og Norsk Opsjonssentral har reist. Sikkerhetskravene må være absolutte. Regjeringens henvisning til en « generell forsiktighetsstandard » framtrer som naivt i lys av de erfaringer man har i dette markedet.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til § 6-4 første og annet ledd og hele § 9-5 og fremmer følgende forslag :

« § 6-4 skal lyde:

       Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer inn i som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve slik sikkerhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

§ 9-5 skal lyde:

       Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, skal verdipapirforetaket påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse. »

11.2.5 Oppgjørssentral

11.2.5.1 Virksomhet som oppgjørssentral

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende virksomhet som oppgjørssentral.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre krav til konsesjon for å drive oppgjørsvirksomhet og at kravet bør gjelde uavhengig av om virksomheten gjelder børsnoterte derivater. Som oppgjørsvirksomhet foreslås å regne yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for avtaler som gjelder handel ved finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4-7 (derivater) og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter, jf. nærmere omtale under pkt. 3.2.3 i proposisjonen.

       Departementet er videre enig med lovutvalget i at det ikke bør etableres et rettslig monopol for oppgjørsvirksomhet, men at det bør være åpent for konkurrerende oppgjørssentraler. Dette er i samsvar med den rettslige situasjonen i bl.a. Sverige og Danmark.

       Når det gjelder høringsinstansenes syn på integrert børs og clearing virksomhet, viser departementet til at det i løpet av kort tid vil bli nedsatt et utvalg som skal se på alternative måter å organisere børsvirksomhet på.

       Oslo Børs har gitt uttrykk for at det bør kunne ligge til rette for at andre enn oppgjørssentraler, f.eks. banker kan forestå « oppgjørslignende tjenester ». Børsen viser i denne sammenheng til « situasjonen i øvrige sammenlignbare land, samt at definisjonen pp oppgjørsvirksomhet omfatter virksomhet som ikke naturlig skal begrenses til en oppgjørssentral ». Departementet viser i denne forbindelse til at det må antas at de foreslåtte regler ikke er til hinder for at det inngås samarbeidsavtaler mellom en oppgjørssentral og en finansinstitusjon.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til lovforslagets § 6-1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende virksomhet som oppgjørssentral.

       Flertallet viser til departementets svarbrev til komiteen av 6. mai 1997 om utenlandsk oppgjørssentrals mulighet til å drive virksomhet i Norge, selv om norsk oppgjørssentral ikke gis tilsvarende mulighet i den utenlandske sentrals hjemland. Flertallet tar departementets redegjørelse til etterretning, men forutsetter at departementet i sin konkrete vurdering av om slik tillatelse skal gis, tillegger vekt om hvorvidt norske foretak gis tilsvarende virksomhet i det annet land.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 11.2.3. der disse medlemmer går inn for at også ikke-standardiserte verdipapirderivater skal gå via oppgjørssentral. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral i § 6-1.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til forslag under avsnitt 11.2.5.2 om nytt siste ledd til § 6-1.

11.2.5.2 Organisering av oppgjørssentral

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende organisering av oppgjørssentral.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at oppgjørssentral som hovedregel skal organiseres som aksjeselskap, men at departementet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Unntak bør i samsvar med utvalgets vurdering bare gis der andre organisasjonsformer kan anses hensiktsmessig og egnet å føre tilsyn med. Ingen av høringsuttalelsene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet. Departementet legger for øvrig til grunn at oppgjørssentral som hovedregel bør organiseres som allment aksjeselskap. Det vises til at det ikke foreslås særskilte krav til oppgjørssentrals aksjekapital. I prinsippet ville derfor oppgjørssentral organisert som privat aksjeselskap derfor kunne ha en aksjekapital på mindre enn 1 mill. kroner, og dermed ha adgang til å ha et styre bestående av kun ett eller to medlemmer, jf. aksjeloven § 8-1, samt å ikke ha administrerende direktør, jf. aksjeloven § 8-4. Departementet legger til grunn at de mer restriktive regler om selskapsorganer m.v. som aksjeloven pålegger allmenne aksjeselskap, bør gis anvendelse for oppgjørssentraler.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at Kongen kan fastsette at utenlandsk oppgjørssentral som er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet og er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, kan drive oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av kravet om organisering som norsk aksjeselskap og kravet om kontrollkomité. Departementet legger til grunn at vedtak om å åpne for slike utenlandske oppgjørssentraler kan fattes i form av enkeltvedtak eller forskrift.

       Departementet legger vekt på at utenlandsk oppgjørssentrals eventuelle virksomhet i Norge bør drives på tilsvarende vilkår som norsk oppgjørssentrals virksomhet.

       Utvalget har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å foreslå ordinære eierbegrensningsregler for oppgjørssentraler. Departementet er enig med utvalget i at det avgjørende bør være at virksomheten drives i betryggende former og ikke hvem som eier foretaket. Kredittilsynet har gitt uttrykk for at det kan være uheldig dersom en oppgjørssentral eies av en eller få aksjonærer som samtidig er aktører i verdipapirmarkedet. Etter departementets syn vil hensynet til eventuelle uheldige effekter her kunne ivaretas i tilstrekkelig grad gjennom forslaget om at tillatelse kan nektes dersom aksjonærer med betydelig eierandel i oppgjørssentral ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Departementet slutter seg til utvalgets forslag på dette punktet. Tilsvarende regler fremgår for øvrig av det danske regelverket. For å sikre at hensynet til en god og fornuftig forvaltning av foretaket ivaretas ikke bare ved oppstart av virksomhet, men også senere, foreslår departementet tilsvarende regler om meldeplikt ved endringer i aksjonærstrukturen som det som gjelder for verdipapirforetakene. Departementet legger til grunn at det bør stilles strengere krav til egnethet for aksjonærer med kvalifisert eierandel i oppgjørssentral enn det som bør stilles i forhold til aksjonærer i verdipapirforetak.

       På bakgrunn bl.a. av Kredittilsynets høringsuttalelse foreslår departementet at det stilles krav om at leder av oppgjørssentral skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel. Dette er i samsvar med tilsvarende bestemmelser for verdipapirforetak. Det foreslås ikke å spesifisere hva som skal anses som relevant erfaring. Departementet viser til at oppgjørsvirksomhet ikke i samme grad som ytelse av investeringstjenester kan antas å være avhengig av forholdsvis nylig erfaring fra markeder for finansielle tjenester.

       I likhet med utvalget legger departementet til grunn at oppgjørssentral bør ha en kontrollkomité. Denne type virksomhet er etter departementets syn av en slik betydning for markedet at det bør kreves et særskilt sikkerhetsorgan som skal påse at virksomheten drives forsvarlig. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.

       Departementet viser til at øvrige regler om selskapsorganer vil fremgå av aksjelovens alminnelige bestemmelser.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at ansatte og tillitsvalgte i oppgjørssentral skal ha taushetsplikt i samsvar med tilsvarende regler for finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag. Departementet legger til grunn at taushetsplikten skal gjelde ansatte i norsk oppgjørssentral. I den grad utenlandske oppgjørssentraler gis anledning til å drive virksomhet i Norge, vil bestemmelsen gjelde tilsvarende for den oppgjørsvirksomhet som drives i det norske markedet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg i hovedsak til redegjørelsen foran vedrørende organisering som oppgjørssentral og slutter seg til lovforslagets § 6-1, § 6-5 og § 7-2.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, ser betenkelighetene ved at en enkelt aksjonær, som kanskje også er aktør i markedet, vil kunne dominere oppgjørssentralen på eiersiden. Flertallet har merket seg at dette problemet i forhold til Norsk Opsjonssentral er søkt motvirket gjennom bestemmelser i vedtektene om at ingen enkeltaksjonær kan stemme for mer enn 10 % av aksjene på generalforsamlingen, noe flertallet ser positivt på.

       Flertallet finner det riktig å lovfeste en eierbegrensning på 20 % i oppgjørssentral. Flertallet viser til Kredittilsynets anmodning til departementet om å vurdere om det bør innføres eierbegrensningsregler som det kan dispenseres fra i de tilfeller der en stor aksjonær ikke anses å være en stor aktør i verdipapirmarkedet, eller i forbindelse med etablering av oppgjørssentraler. Flertallet er enig i dette.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« § 6-1 nytt siste ledd skal lyde:

       Ingen kan eie mer enn 20 % av aksjekapitalen i en oppgjørssentral. Departementet kan gi dispensasjon fra dette. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er på prinsipielt grunnlag motstander av at eierbegrensninger lovfestes. Om en bedrift eller annen virksomhet velger å vedtektsfeste stemmerettsbegrensninger m.v. er dette resultat av en demokratisk beslutning og i prinsippet selvvalgt. Lovreguleres eierbegrensning er dette en utålelig myndighetsinngripen i forhold til privat eiendomsrett.

       Det er kun konkurranseforhold som kan forsvare myndighetsinngripen i forhold til for sterk eierdominans. Slik myndighet skal tilligge konkurransetilsynet.

11.2.5.3 Kapital- og likviditetskravSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kapital- og likviditetskrav.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det lovfestes krav til at oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives. Departementet viser til utvalgets uttalelse om at det i utgangspunktet bør være opp til foretaket som driver oppgjørsvirksomhet å påse at foretaket har tilstrekkelig kapital, og at det må vurdere sitt kapitalbehov løpende ut fra de krav til sikkerhet foretaket stiller i forhold til sine kunder/medlemmer.

       Departementet er enig med utvalget i at det i tillegg til et krav til forsvarlig ansvarlig kapital, bør stilles et lovbestemt minimumskrav, og at minimumsbeløpet settes til 50 mill. kroner. Det vises til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s.184. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt. Det vises for øvrig til at det tilsvarende kravet i dansk lovgivning er fastsatt til 40 mill. danske kroner.

       Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om å stille krav til oppgjørssentralens likviditet. Departementet viser til utvalgets uttalelse om at tilgang til likvide midler må anses som en absolutt forutsetning for at oppgjørssentralen skal kunne oppfylle sine forpliktelser ved mislighold fra dets medlemmer/kunder. Det vises til at Kredittilsynet og Norges Bank støtter dette forslaget. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at som likvide midler kan regnes innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.

       Departementet er ikke enig med Kredittilsynet i at det ikke er nødvendig å spesifisere nærmere hva som kan regnes som likvide midler. Departementet mener at krav til likviditet i oppgjørssentral er av så stor betydning for sentralens mulighet til å oppfylle sine forpliktelser at dette bør reguleres i loven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 6-2 første til fjerde ledd.

11.2.5.4 Deltakelse i oppgjørsordningSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende deltakelse i oppgjørsordning.

       Departementet vil ikke uten videre slutte seg til utvalgets vurdering av at det å være deltager i oppgjørsordninger på vegne av andre vil være konsesjonspliktig virksomhet som ytelse av investeringstjeneste, og at det derfor kreves konsesjon som verdipapirforetak for å være deltager på vegne av andre. Departementet viser til at det i gjeldende regler er åpnet for at bank, herunder bank som ikke er verdipapirforetak, kan være såkalt clearingmedlem. Departementet er enig med Norsk Opsjonssentral i at kredittinstitusjoner som ikke er organisert som verdipapirforetak også i fremtiden bør kunne være medlem i en oppgjørsordning.

       I utgangspunktet kan det hevdes at det bør være opp til oppgjørssentralen å vurdere hvem som kan være tilsluttet oppgjørsordningen, uavhengig av om dette er på egne eller tredjemanns vegne. Dette er etter det departementet er kjent med, ordningen i Danmark. Etter departementets syn er det imidlertid i første rekke verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som bør kunne opptre som deltaker i oppgjørsordning på vegne av andre. Det vises til at slik virksomhet må anses som en naturlig del av verdipapirforetakenes virksomhet for så vidt gjelder formidling av de derivater det skal stilles sikkerhet for. Tilsvarende vil slik virksomhet kunne anses som en naturlig del av kredittinstitusjoners virksomhet i forbindelse med betalingsformidling, kontohold m.v.

       De nevnte institusjonene er omfattet av regler om bl.a. kapitalkrav og tilsyn. Det anses derfor ikke betenkelig å la disse opptre på vegne av kunder i forhold til oppgjørsordningen. Departementet foreslår etter dette at det fastsettes i loven at det kun er verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som kan opptre på vegne av andre i forhold til oppgjørssentraler.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det bør være opp til oppgjørssentralen å vurdere om det skal stilles særskilte krav for at verdipapirforetak eller kredittinstitusjon skal kunne delta i oppgjørsordningen på vegne av andre.

       Når det gjelder andre foretaks handel på egne vegne slutter departementet seg videre til utvalgets vurdering av at det bør kunne åpnes for at de enkelte investorer skal kunne delta direkte i oppgjørsordningen uten å måtte bruke verdipapirforetak eller kredittinstitusjon som sin representant. Som nevnt er dette i samsvar med ordningen etter det danske regelverket. Det vil være opp til oppgjørssentralen å stille vilkår for deltakelse på egne vegne i oppgjørsordningen. Departementet finner grunn til å understreke at oppgjørssentralen også ved slik eventuell direkte deltakelse, vil måtte påse at den har tilstrekkelig sikkerhet for sine forpliktelser. Departementet antar at sentralen ved eventuell deltakelse fra andre enn kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i større grad enn i dag vil måtte foreta en konkret kredittvurdering av den enkelte deltaker. I likhet med utvalget legger departementet for øvrig til grunn at oppgjørssentralen i utgangspunktet ikke kan forskjellsbehandle investorer på grunnlag av nasjonalitet, jf. EØS-avtalens art. 4.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 6-2 femte ledd og § 6-6.

11.2.5.5 VirksomhetsbegrensningerSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende virksomhetsbegrensninger.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til virksomhetsbegrensninger. Sentralen vil etter forslaget kunne drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. En slik avgrensning er i samsvar med det som gjelder for bl.a. verdipapirforetak og finansinstitusjoner. Departementet er enig med utvalget i at oppgjørsvirksomhet knyttet til varederivater vil kunne anses å ha tilknytning til den konsesjonspliktige virksomheten. Departementet antar videre at en oppgjørssentral i noen grad bør kunne yte konsulenttjenester på bakgrunn av de datasystemer og den kompetanse som er utviklet av hensyn til oppgjørsvirksomheten. Det vises for øvrig til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 185 og 186. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.

       Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at Kredittilsynet kan gi pålegg om at tilknyttet virksomhet skal holdes adskilt fra oppgjørsvirksomheten.

       Utvalget har foreslått at oppgjørssentral ikke skal kunne eie underliggende finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til, med mindre det er påkrevet for organiseringen av oppgjøret. Et unntak er obligasjoner utstedt av EØS-stat. Ingen av høringsinstansene har merknader til forslaget. Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Departementet antar at erverv av et begrenset antall underliggende finansielle instrumenter kan anses påkrevet for organiseringen av oppgjøret, dersom instrumentene skal leveres ved innløsning av f.eks. opsjoner, og det ikke er stillet sikkerhet i form av de underliggende instrumentene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 6-2 femte ledd og § 6-3.

11.2.6 Registrering i VPSSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende registrering i VPS.

       Departementet er enig med utvalget i at regler om rett og plikt til registrering av derivater i Verdipapirsentralen bør reguleres i VPS-regelverket og ikke i opsjonsforskrift som i dag. Departementet mener i likhet med utvalget at hovedregelen bør være registreringsplikt ved børsnoterte derivater. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å åpne for unntak fra registreringsplikt. Dette forutsetter etter departementets syn at man i de konkrete tilfeller finner at tilsynshensyn, herunder hensynet til skattekontroll, kan ivaretas på andre måter i forbindelse med visse derivater. Det vises til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 186. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets vurderinger på dette punkt. Departementet foreslår etter dette at adgangen til å fastsette plikt til registrering i VPS, jf. verdipapirsentralloven § 1-2 annet ledd, knyttes til « finansielle instrumenter » og ikke « verdipapirer » som etter gjeldende bestemmelser.

       Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at ikke-børsnoterte derivater som omsettes under medvirkning av oppgjørssentral, av notoritets- og kontrollhensyn bør kunne registreres i VPS. På tilsvarende måte som ved registreringsplikten foreslås det at adgangen til å fastsette adgang til registrering i VPS, jf. verdipapirsentralloven § 1-3 annet ledd, knyttes til « finansielle instrumenter » og ikke « verdipapirer » som etter gjeldende bestemmelse.

       Etter departementets syn bør i utgangspunktet både regler om rett og plikt til VPS-registrering fremgå direkte av verdipapirsentralloven. Departementets forslag om i denne omgang å regulere VPS-registrering av derivater i forskrift, må ses på bakgrunn av at departementet for tiden vurderer å igangsette et arbeid med en revisjon av verdipapirsentralloven. Departementet legger derfor til grunn at den foreslåtte løsningen vil være av midlertidig art.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette.

11.2.7 Virkeområde for reglene om oppgjørssentralSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende virkeområde for reglene om oppgjørssentral.

       Departementet er enig med utvalget i at det vil avhenge av en konkret vurdering om oppgjørsvirksomhet som er knyttet til ikke-børsnoterte derivater skal anses som konsesjonspliktig etter verdipapirhandelloven. I utgangspunktet bør det vurderes om virksomheten er rettet mot det norske markedet, uavhengig av hvilket land virksomheten drives fra. Ved vurderingen vil det måtte legges vekt på bl.a. hvilke derivater det tilbys oppgjørsvirksomhet i tilknytning til. I likhet med det som gjelder i forhold til ytelse av investeringstjenester, legger departementet til grunn at det også bør ses hen til i hvilken grad det er investorene som på eget initiativ henvender seg til oppgjørssentralen eller om oppgjørssentralen f.eks. markedsfører sine tjenester i Norge. Det vises til nærmere omtale av slike avgrensningsproblemer i pkt. 3.2.2.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til tidligere merknader under pkt. 11.2.3, hvorav det fremkommer at disse medlemmer går inn for pliktig bruk av oppgjørssentral også for ikke-standardiserte derivater. Som en konsekvens av dette, vil spørsmålet om virkeområde for reglene om oppgjørssentral ikke være aktuelt og krav til konsesjon følge automatisk.

11.2.8 Overtredelse og sanksjoner Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende overtredelse og sanksjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at overtredelse av reglene om krav til tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet bør være straffebelagt. Dette er i samsvar med tilsvarende regler for annen konsesjonspliktig virksomhet. Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at overtredelse av påbudet om at verdipapirforetak skal handle børsnoterte derivater under medvirkning av oppgjørssentral, bør straffebelegges.

       Departementet er enig med utvalget i at brudd på taushetsplikten for ansatte i oppgjørssentral, bør sanksjoneres i samsvar med tilsvarende regler for ansatte i eksempelvis finansinstitusjoner.

       Når det gjelder reglene om oppgjørssentrals kapital og virksomhet, antar departementet i likhet med utvalget at disse i tilstrekkelig grad kan håndheves gjennom Kredittilsynets påleggskompetanse, samt muligheten til å trekke en tillatelse tilbake.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til tidligere merknader under pkt. 11.2.3, der disse medlemmer går inn for at også ikke-børsnoterte verdipapirderivater skal handles via oppgjørssentral. Også brudd på denne plikten må derfor straffelegges.

11.2.9 Varederivater11.2.9.1 Vare- og derivatbørsSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende vare- og derivatbørs.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det bør foretas en nærmere utredning av hvilke særlige behov som foreligger i et varederivatmarked, og hvilke tilpasninger i forhold til de regler som gjelder for verdipapirmarkedet som på denne bakgrunn er nødvendige.

       Norges Bank har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at det vil bli et lite oversiktlig regelverk dersom ikke alle derivater med finansiell avregning reguleres samme sted, dvs. i verdipapirhandelloven. Det er vist til at hvorvidt det underliggende aktivum er rente, valuta eller råvarer i prinsippet spiller liten rolle. På den annen side antar Norges Bank at verdipapirforetak ikke skal ha monopol på megling av varederivater, men at det skal etableres en form for konsesjonsordning og tilsyn også for personer/institusjoner som ikke er verdipapirforetak. Departementet forstår dette slik at også Norges Bank antar at enkelte særlige hensyn kan gjøre seg gjeldende i et varederivatmarked. I motsatt fall burde også megling av varederivater kunne omfattes av verdipapirhandellovens alminnelige system for konsesjonsplikt og virksomhetsregler. Det er departementets syn at slike særlige hensyn bør utredes nærmere.

       Finansdepartementet har tatt initiativ overfor Næringsdepartementet til etablering av en arbeidsgruppe som skal se nærmere på de nevnte problemstillinger. Finansdepartementet viser dessuten til at Næringsdepartementet i høringsbrev av 4. desember 1996 har foreslått endringer i energiloven. I høringsutkastet legges det bl.a. til grunn at det skal kreves konsesjon for å drive organisert markedsplass for så vidt gjelder både fysiske og finansielle kontrakter knyttet til kraftleveranser.

       Departementet viser for øvrig til at det innen EU pågår en diskusjon om handel med varederivater bør reguleres på linje med handel med finansielle instrumenter. Etter det departementet er kjent med, er det blant medlemslandene forskjellige syn på behovet for og hensiktsmessigheten av å regulere dette på fellesskapsnivå. Uenigheten må sannsynligvis ses på bakgrunn av at de ulike landene har ulike vare- og varederivatmarkeder, og dermed også ulike behov for regulering. Etter departementets syn underbygger diskusjonen innen EU behovet for en nærmere utredning på nasjonalt nivå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende vare- og derivatbørs.

       Flertallet tar til etterretning utvalgets og departementets standpunkt om at det bør foretas en nærmere utredning av hvilke særlige behov som foreligger i et varederivatmarked, og hvilke tilpasninger i forhold til de regler som gjelder for verdipapirmarkedet som på denne bakgrunn er nødvendige. Flertallet kan ikke se at det forhold at elektrisk kraft er en viktig vare skulle være noe argument imot at produsenter, distribusjonsverk eller kraftbrukere skal ha anledning til å sikre seg mot store svingninger i kraftprisene ved kjøp av derivater knyttet til elektrisk kraft. Flertallet mener det vil være uheldig å innføre et særnorsk forbud mot varederivater.

       Flertallet viser til at Regjeringen i proposisjonen i liten grad redegjør for varederivatenes betydning og omfang i Norge. Flertallet har derfor liten bakgrunn for å vurdere konsekvensene av en eventuell innstramning i reglene for å bruke varederivater. Flertallet er kjent med at omfanget i dag kan betegnes som begrenset, men vil anta at det for enkelte bransjer kan ha en positiv betydning ved at det kan utjevne svingninger i markedet og redusere fremtidig risiko om det anvendes fornuftig ut fra en rimelig kjennskap til det varemarkedet det gjelder. På denne bakgrunn vil flertallet forutsette at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av neste års nasjonalbudsjett redegjør for varederivatenes omfang og betydning i Norge. I denne sammenheng bør det redegjøres for risiko knyttet til bruk av varederivater vurdert opp mot den praktiske nytte de har, bl.a. ved utjevning av risiko, herunder også de samfunnsmessige sider knyttet til et stort omfang av varederivater ved konjunkturmessige svingninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar Regjeringens redegjørelse til orientering.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen heller ikke i denne omgang legger fram forslag til regulering av rammevilkår for varederivater. Dette er en alvorlig mangel ved lovforslaget. Disse medlemmer mener varederivater ikke nødvendigvis skal likestilles som andre finansielle instrumenter - slik resultatet kan bli i EU. Enkelte varer har stor samfunnsmessig betydning, som f.eks. mat og kraft. Dette er basisgoder som alltid har stor betydning, og som kan være avgjørende i eventuelle krisesituasjoner. Disse medlemmer mener derfor det er uforsvarlig å tillate ukontrollerte spekulasjoner i varederivater. Den eneste varederivathandel av noe omfang i Norge er kraftmarkedet. Disse medlemmer har merket seg at flere meklere i dette markedet har innstilt virksomheten. Det kan ligge store latente tap for kundene i dette markedet i Norge. Disse medlemmer er motstandere av børsomsetning av grunnleggende samfunnsgoder som kraft. I utlandet handles det i varederivater for viktige råvarer og matvarer. Disse medlemmer ønsker ikke en slik utvikling i Norge. Det svekker mulighetene for samfunnsmessig styring og kan i verste fall gå på tvers av fellesskapets interesser. Internasjonalt har dessuten erfaringene vært at råvarederivater kan føre til giganttap. Det har vært påstått at Sumitomos megler Yasuo Hamanaka, som drev med kopperderivater, er ansvarlig for verdens største finanssvindel. Det norske markedet for varederivater er foreløpig lite utviklet, med unntak av kraftsektoren. Disse medlemmer vil derfor gå inn for et forbud mot varederivater, foreløpig med unntak for kraftsektoren, der det må gjennomføres konsekvensanalyser.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå inn for et forbud mot varederivater.

11.2.9.2 Megleres formidling av handel i varederivaterSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende megleres formidling av handel i varederivater.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det på lik linje med spørsmålet om børsnotering, konsesjonsplikt m.v., bør utredes nærmere spørsmål knyttet til oppgjørsvirksomhet i varederivatmarkedet. I en slik utredning bør det tas hensyn til eventuelle særlige forhold ved markedet for de aktuelle varene. Finansdepartementet har overfor Nærings- og handelsdepartementet tatt initiativ til nedsettelse av en arbeidsgruppe som skal se nærmere på behovet for regulering av varederivatmarkedet.

       Når det gjelder verdipapirforetaks adgang til å formidle varederivater, viser departementet til den vurdering som er foretatt i Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) pkt. 4.3.3. Som det fremgår der er det departementets syn at det må foretas en konkret vurdering av i hvilken grad formidling av handel i varederivater kan anses som en tjeneste tilknyttet investeringstjenestevirksomheten.

       I den grad formidling av varederivater vil anses som en tjeneste tilknyttet investeringstjenestevirksomheten slutter departementet seg til utvalgets forslag om at verdipapirforetaket skal påse at det har betryggende sikkerhet for oppgjøret. Det vises for øvrig til at det i forskrift 17. juli 1996 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko m.v. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak er fastsatt at institusjoner som handler i råvareinstrumenter som ikke omfattes av andre bestemmelser i forskriften, skal dekke risikoen ved slik virksomhet med tilstrekkelig ansvarlig kapital.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 9-5 fjerde ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til generelle merknader under pkt. 11.2.9.1. der disse medlemmer går inn for forbud mot varederivater. Det er derfor ikke behov for regulering av meglers forhold til varederivater.

12. Motregning av enkelte derivatkontrakter

12.1 Innledning

Sammendrag

       En arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet har foretatt en nærmere vurdering av såkalte avregningsavtalers (motregningsavtalers) rettsgyldighet. Det vises til nærmere omtale av arbeidsgruppens sammensetning og mandat i avsnitt 2.2 i proposisjonen.

       Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport av 15. desember 1995 at det tas inn særskilte regler i verdipapirhandelloven om rettsgyldighet av avregningsavtaler (motregningsavtaler) i forbindelse med derivathandel.

       Utvalgets forslag omfatter rente- og valutaderivater, samt valuta. Anvendelsesområdet er nærmere omtalt i pkt. 12.4.2 i proposisjonen.

       Arbeidsgruppen legger til grunn følgende forståelse av begrepet avregning:

« Hvor to eller flere parter har flere motstående fordringer på hverandre, kan de i stedet for å gjøre opp hver enkelt transaksjon på brutto basis, bli enige om å avregne posisjonene og kun la den netto fordring som blir resultatet gå til oppgjør. Avregning er altså en motregning av posisjoner. Internasjonalt betegnes dette normalt som netting. Også ordet clearing blir brukt, men dette ordet er flertydig og brukes også i andre sammenhenger. I denne innstilling brukes betegnelsen avregning. »

       Arbeidsgruppen foreslår at avtale mellom to parter om at innbyrdes posisjoner ervervet ved handel med enkelte derivater skal avregnes mot hverandre, skal kunne gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om den annen part kommer under insolvensbehandling eller offentlig administrasjon. Dette uavhengig av konkurslovens generelle regler om motregningsadgang og omstøtelsesadgang. Det foreslås videre at sikkerhet stilt overfor en oppgjørssentral i forbindelse med slik derivathandel, ikke skal kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-7. Begge de foreslåtte bestemmelsene representerer unntak fra generelle konkursregler.

       Arbeidsgruppens forslag er begrunnet i hensynet til å begrense risikoen ved oppgjør i forbindelse med de aktuelle derivatkontraktene. Det er vist til at når en finansinstitusjon og dens motpart har motgående posisjoner med hverandre og avregner sine gjensidige posisjoner til et nettobeløp, vil partenes likviditetsbehov, kostnader og risiko ved oppgjøret, bli redusert til netto posisjoner.

       Kravet til kapitaldekning for enkelte type avtaler bør etter arbeidsgruppens syn kunne baseres på et nettobeløp som nevnt, i stedet for den enkelte parts bruttoeksponering mot den andre kontraktspart. I tillegg til de særskilte konkursreglene, foreslår arbeidsgruppen på denne bakgrunn en « skisse til endring i kapitaldekningsregelverket ».

       Arbeidsgruppens forslag bygger på et forslag til EU-direktiv om « contractual netting ». Basert på dette forslaget ble det 21. mars 1996 fastsatt Europaparlaments- og Rådsdirektiv 96/10/EF om endring av direktiv 89/647/EØF med hensyn til vedkommende myndigheters godkjenning av novasjonskontrakter og avregningsavtaler (contractual netting). Direktivet ble tatt inn som del av EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 27. september 1996. Direktivet åpner for utvidet adgang til å beregne kapitaldekningskrav ut fra nettoposisjoner. En forutsetning er bl.a. at det foreligger avregningsavtaler som kan gjøres gjeldende også ved konkurs. Dersom avregningsavtalene etter det aktuelle lands konkursrett har en slik status, pålegger direktivet myndighetene i det enkelte medlemsland å gi adgang til beregning av kapitalkravene på nettobasis. Det vises til nærmere omtale av direktivet under pkt. 12.3.1 i proposisjonen.

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om særskilte konkursregler for enkelte avregningsavtaler (motregningsavtaler). Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens forslag om at slike avtaler, i tråd med nettingdirektivet, bør kunne føre til lavere kapitaldekningskrav for finansinstitusjonene. Eventuelle endringer i kapitaldekningsreglene vil foretas i forskrifts form. Forslag til konkret utforming av slike endringer vil i tilfelle sendes på separat høring, og vil derfor ikke omtales nærmere i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

12.2 Gjeldende rett

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende norsk og utenlandsk rett vedrørende motregningsavtalen og kapitalkrav for finansinstitusjoner, kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

12.3 Endringsforslag

12.3.1 Generelt om motregningsavtalers (avregningsavtaler) gyldighet i konkurs m.v Arbeidsgruppens vurderinger og forslag

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for arbeidsgruppens forslag og for høringsuttalelsene vedrørende motregningsavtalers (avregningsgyldighet i konkurs m.v.).

       Departementet viser til at det etter de alminnelige konkursrettslige regler er et grunnleggende prinsipp at det i størst mulig grad skal foretas en likedeling mellom boets kreditorer. Enkelte kreditorer har imidlertid allerede etter gjeldende rett en separatistrett eller et dekningsprivilegium som kan gjøres gjeldende mot boet på bekostning av de øvrige kreditorer. I denne forbindelse viser departementet til Konkurslovutvalgets innstilling i NOU 1993:16 hvor det bl.a. er vist til at den utvidede pantsettelsesadgangen ved panteloven av 1980, har medført at pantekreditorenes krav i konkurser har redusert både muligheten for å dekke en normal bobehandling, og muligheten for å gi de uprioriterte kreditorer dividende av betydning. Konkurslovutvalget viser i NOU 1993:16 til at det er nødvendig å skaffe flere midler til bobehandlingen og til dekning av uprioriterte kreditorers krav.

       Departementet er oppmerksom på at innføring av særskilte konkursregler for avregningsavtaler ved derivathandel som foreslått av arbeidsgruppen, vil kunne medføre en svekkelse av boets stilling i enkelte situasjoner. Dette hensynet må imidlertid veies mot de særskilte hensyn som gjør seg gjeldende ved enkelte derivatkontrakter. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at dekningslovens regler ikke kan antas å være utarbeidet med henblikk på enkelte typer derivatkontrakter, der partene inngår et stort antall « motgående » kontrakter med hverandre. Som påpekt av arbeidsgruppen og høringsinstansene vil en del derivatkontrakter i motsetning til de fleste andre kontraktsforhold, normalt gi tap for den ene part og tilsvarende gevinst for den andre. Boets adgang til selv å velge hvilke kontrakter det vil tre inn i, vil derfor kunne sies å sette boet i en særskilt gunstig posisjon i forhold til enkelte derivatkontrakter. Departementet viser for øvrig til utvalgets vurdering i rapportens pkt. 4.7 i proposisjonen.

       Alle høringsinstansene som har uttalt seg om arbeidsgruppens forslag har stilt seg positive til at det bør innføres særskilte konkursrettslige regler for enkelte derivatkontrakter. Bankforeningen og Kredittilsynet har bl.a. lagt vekt på at norske banker vil kunne fremstå som mindre attraktive kontraktsmotparter for utenlandske banker dersom avregningsavtaler ikke kan gjøres gjeldende i konkurs.

       På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger og høringsinstansenes uttalelser, slutter departementet seg til arbeidsgruppens forslag om at det fastsettes særlige konkursrettslige regler knyttet til avregningsavtaler ved enkelte derivatkontrakter. Det nærmere anvendelsesområdet for reglene, herunder hvilke derivatkontrakter som skal omfattes, drøftes i pkt. 12.4.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 10-2.

12.3.2 Nærmere om forslaget til særskilte motregningsregler Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for arbeidsgruppens forslag og for høringsuttalelsene vedrørende særskilte avgrensningsregler.

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å innta særregler om motregningsavtaler (avregningsavtaler) i konkurs knyttet til enkelte finansielle instrumenter i et eget kapittel i verdipapirhandelloven.

       Arbeidsgruppen har foreslått at de særlige reglene om avregningsavtaler skal omfatte avtaler som gjelder rente- og valutaderivater og valuta. Det er videre foreslått at det i forskrift kan fastsettes at bestemmelsene også skal gjelde handel med andre finansielle instrumenter.

       Norges Bank har stilt spørsmål ved om ikke reglene også bør gjelde for andre derivater enn valuta- og rentederivater. Det er bl.a. vist til at det bør være en målsetting å redusere den finansielle risikoen mest mulig hos finansinstitusjonene. Dersom avregningsavtaler har en risikoreduserende effekt, vil målet etter Norges Banks mening kunne oppnås ved å « utvikle omfanget av hvilke finansielle kontrakter som kan motregnes ». Norsk Opsjonssentral har gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter, og foreslår at reglene skal omfatte alle kontrakter som gjelder finansielle instrumenter, samt varederivater.

       Som nevnt under pkt. 12.4.1 i proposisjonen, legger departementet til grunn at det bør vises tilbakeholdenhet når det gjelder å gi særskilte konkurs- og dekningsregler knyttet til enkelte avtaleforhold. Slike regler vil i noen grad kunne medføre en svakere dekning for de øvrige kreditorene, enn det som ville vært tilfelle dersom de alminnelige reglene var fulgt. Arbeidsgruppen har begrunnet sitt forslag i de særskilte hensyn som etter arbeidsgruppens syn gjør seg gjeldende innen visse typer derivathandel. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at motregningsadgangen i konkurs normalt ikke kan anses motiverende for om kreditor skal innlate seg på et engasjement, idet sikkerhet for avtalen normalt skaffes til veie på annen måte. Innen derivathandelen vil motregningsadgangen imidlertid kunne ha særlig betydning for kredittrisikoen, og motregningsadgangen vil kunne fremstå som mer begrunnet. Etter departementets syn vil behovet for en utvidet motregningsadgang i første rekke være tilstede ved ikke omsettelige derivatkontrakter som tradisjonelt inngås i et større antall i forbindelse med risikostyring. Slike kontrakter inngås tradisjonelt i det såkalte bankmarkedet og er knyttet til rente eller valuta. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til arbeidsgruppens forslag om at det fastsettes særskilte motregningsregler for rente- og valutaderivater.

       Departementet vil bemerke at i den grad valuta- og rentederivater børsnoteres, vil aktørenes behov for å « nette ut » sine posisjoner i utgangspunktet kunne ivaretas ved salg av derivatkontraktene. Det forhold som kan begrunne motregningsregler er i hovedsak at posisjoner i rente- og valutamarkedet tradisjonelt har blitt avdekket gjennom inngåelse av nye kontrakter. Departementet viser til at det følger av forslaget til derivatregler at børsnoterte derivater skal handles under medvirkning av en oppgjørssentral. Med en slik ordning antas de øvrige parters behov for å inngå motregningsavtaler å bortfalle. Når departementet likevel ikke har funnet grunn til å begrense de særskilte motregningsreglene til ikke-børsnoterte derivater, skyldes dette at det kan være behov for oppgjørssentralen til å inngå motregningsavtaler med sine kontraktsparter.

       Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at særskilte regler om motregningsavtaler (avregningsavtaler) skal omfatte rente- og valutaderivater som tradisjonelt handles i bankmarkedet, dvs. ikke-børsnoterte rente- og valutaderivater. Det vises til nærmere omtale av slike derivater i kap. 11 i proposisjonen.

       Ettersom derivater ikke er noe begrep som er definert i verdipapirhandelloven, foreslår departementet at reglene knyttes til enkelte av de instrumenter som omfattes av definisjonen av finansielt instrument. Det foreslås at reglene skal gjelde fremtidige renteavtaler (jf. § 1-2 annet ledd nr. 5), rente- og valutaterminer (jf. § 1-2 annet ledd), rente- og valutabytteavtale (jf. § 1-2 annet ledd nr. 6) og valuta- og renteopsjoner (jf. § 1-2 annet ledd nr. 7).

       Departementet legger vekt på at reglene skal begrenses til instrumenter og handler der det gjør seg gjeldende særlige behov i samsvar med arbeidsgruppens vurderinger. Departementet anser det videre hensiktsmessig at myndighetene vurderer virkningene av de nye reglene før disse eventuelt utvides. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne slutte seg til Norsk Opsjonssentrals forslag om at reglene også skal omfatte lån av de aktuelle instrumentene.

       Arbeidsgruppens forslag omfatter i tillegg til valuta- og rentederivater, også valuta. Departementet anser det i utgangspunktet lite hensiktsmessig å ta inn i verdipapirhandelloven en særskilt bestemmelse om motregningsadgang i konkurs i forbindelse med handel i valuta. Etter departementets syn bør verdipapirhandellovens regler begrenses til de instrumenter som omfattes av definisjonen av finansielt instrument. Departementet har dessuten vanskelig for å se at det foreligger særskilte hensyn som tilsier at valuta bør behandles på annen måte enn f.eks. aksjer i forhold til de generelle regler om motregningsrett i konkurs. Arbeidsgruppen har vist til at « spotforretninger som er uoppgjorte ved konkursåpning skiller seg ikke rettslig fra andre terminkontrakter ». Departementet har vanskelig for å se at handel med valuta der oppgjørsfristen normalt er to dager, skiller seg fra handel i andre varer, herunder aksjer, der det også kan foreligge en oppgjørsrisiko i et kort tidsrom fra avtaleinngåelse til levering. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne slutte seg til arbeidsgruppens forslag på dette punktet. De særskilte motregningsreglene foreslås dermed å omfatte valuta- og rentederivater, dvs. opsjoner, terminer og bytteavtaler, noe som er i samsvar med anvendelsesområdet for de særlige kapitaldekningsreglene som følger av EØS-avtalen som svarer til Rdir. 96/10 . Departementet viser for øvrig til at Banklovkommisjonen i NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v. har foreslått særskilte regler for avtaler om avregning og oppgjør mellom banker. Departementet legger til grunn at eventuelle særskilte regler om motregning (avregning) i forbindelse med valutatransaksjoner, bør vurderes i forbindelse med den videre oppfølging av Banklovkommisjonens utredning.

       Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at reglene om motregningsavtaler (avregningsavtalers) stilling i konkurs ved forskrift kan gjøres gjeldende også for handel med andre finansielle instrumenter enn de foreslåtte. Som nevnt over er det imidlertid departementets syn at det bør vises tilbakeholdenhet mht. å gi særskilte motregningsregler i konkurs for enkelte avtaler. Det bør derfor foreligge særlige hensyn før reglenes anvendelsesområde eventuelt utvides gjennom forskrift.

       Blant annet Bankforeningen har vist til at den forskriftshjemmel arbeidsgruppen har foreslått, ikke vil omfatte råvarederivater. Foreningen foreslår derfor at det gis hjemmel for å gjøre bestemmelsen gjeldende for « andre produkter » i stedet for « andre finansielle instrumenter » som foreslått av arbeidsgruppen. Som det fremgår i kap. 11 i proposisjonen, anser departementet det nødvendig med en nærmere utredning av spørsmålet om regulering av varederivater. Etter departementets syn bør det i påvente av en slik vurdering ikke fastsettes regler i medhold av verdipapirhandelloven om motregningsavtaler (avregningsavtaler) knyttet til varederivater.

       I arbeidsgruppens rapport fremstår det ikke klart hvilke motregningsavtaler (avregningsavtaler) som skal omfattes av de særlige reglene. Det synes imidlertid som om forslaget omfatter betalingsavregning, fornyelsesavregning og sluttavregning. Som det fremgår nedenfor foreslår departementet at reglene utformes som unntak fra konkrete regler i dekningsloven. Ved en slik utforming, er det etter departementets syn ikke behov for noen nærmere spesifisering av hvilke avtaler som omfattes. Etter forslaget vil enhver motregnings-/avregningsavtale knyttet til de aktuelle finansielle instrumentene kunne gjøres gjeldende ved konkurs, gjeldsforhandling eller offentlig administrasjon. En forutsetning bør imidlertid som påpekt av Norsk Opsjonssentral, være at kontraktene omregnes til aktuell markedsverdi. Departementet legger til grunn at avtaler om at den part som er konkurs ikke skal ha krav på et eventuelt nettobeløp i vedkommendes favør, ikke skal kunne gjøres gjeldende overfor boet. Dette foreslås presisert i lovteksten ved at det er avtaler om at partenes forpliktelser skal motregnes til markedskurs løpende eller ved mislighold, som vil kunne gjøres gjeldende uten hinder av dekningslovens bestemmelser.

       Arbeidsgruppens forslag omfatter bilaterale avtaler, dvs. avtaler mellom to parter. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til arbeidsgruppens forslag på dette punkt. Departementet slutter seg til forslaget. Det vises til at nettingdirektivet som inngår i EØS-avtalen er begrenset til bilaterale avtaler. Tilsvarende gjelder de særlige konkursregler som er gitt i Sverige og Danmark. Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at avtaler som inngås under medvirkning av en oppgjørssentral skal omfattes av reglene, idet aktørenes forhold overfor oppgjørssentralen vil bestå av en rekke bilaterale avtaler.

       Arbeidsgruppen har vurdert om det bør stilles krav om at minst en av avtalepartene skal være finansinstitusjon eller oppgjørssentral for at de særlige konkursrettslige reglene skal gjelde. Under henvisning til bl.a. svensk og dansk rett har arbeidsgruppen ikke funnet grunn til å foreta noen avgrensning av hvilke aktører reglene skal omfatte. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets vurdering på dette punkt. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til arbeidsgruppens forslag. Departementet viser til at arbeidsgruppen antar at minst en av partene i avtaler av denne art i praksis vil være en institusjon som er underlagt tilsyn og kapitaldekningskrav.

       Norsk Opsjonssentral har av hensyn til den nødvendige notoritet foreslått at det kreves at de aktuelle motregningsavtalene (avregningsavtalene) inngås skriftlig. Arbeidsgruppen har ikke ansett det nødvendig å fastsette særskilte notoritetskrav, idet det er vist til at det « ved enhver bobehandling vil kunne oppstå bevismessige spørsmål vedrørende de inngåtte avtaler, og sakene må også i disse tilfeller løses på vanlig måte ». Departementet legger til grunn at det bare i unntakstilfeller vil foreligge motregningsadgang som ikke er kommet til uttrykk i en skriftlig avtale. I likhet med Norsk Opsjonssentral foreslår derfor departementet at det skal kreves skriftlig avtale for at de særskilte konkursreglene skal gis anvendelse. Dette er etter departementets syn viktig for å sikre notoriteten både i forhold til boet og i forhold til eventuelle særskilte kapitaldekningskrav som følge av inngåtte motregningsavtaler (avregningsavtaler). Departementet legger til grunn at avtaler om motregning kan inngås som en form for standardavtale eksempelvis i forbindelse med etablering av et forretningsforhold.

       Arbeidsgruppen foreslår at avtaler om at innbyrdes posisjoner ervervet ved handel i enkelte finansielle instrumenter skal avregnes (motregnes) mot hverandre, kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om den annen part kommer under insolvensbehandling eller offentlig administrasjon. Norsk Opsjonssentral har gitt uttrykk for at det bør angis mer utførlig hva det innebærer at avtalene har vern mot konkursboet. Departementet slutter seg til Opsjonssentralens forslag om at lovreglene i større grad bør knyttes opp til de regler i konkurs- og dekningsloven som skal fravikes ved de nevnte avtaler. Dette gjelder dekningsloven § 7-3 om boets rett til å tre inn i debitors avtaleforhold og dekningsloven § 8-1 om motregningsrett. Motregning skal i de tilfeller som omfattes av forslaget kunne foretas uavhengig av om fordringene opprinnelig gikk ut på det samme eller forfalt til samme tid. Departementet mener at boet ikke bør være forhindret fra å foreta omstøtelse på subjektivt grunnlag i de aktuelle situasjonene, jf. dekningsloven §§ 5-6, 8-2 annet ledd og 8-3. Det vises til at arbeidsgruppen i rapportens pkt. 5.2.3.4 legger til grunn at det ikke er behov for endringer eller presiseringer i forhold til dekningsloven § 5-9 om omstøtelse hvor den annen part ikke har vært i god tro, ut over det som fremgår av gjeldende rett. Slik de aktuelle avregningsavtalene er organisert, antas det ifølge arbeidsgruppen ikke å være grunnlag for omstøtelse på subjektivt grunnlag etter norsk rett. Den tekniske utformingen departementet foreslår anses etter dette ikke å medføre realitetsendringer i forhold til arbeidsgruppens forslag.

       Arbeidsgruppen har foreslått at de nevnte avregningsavtaler skal kunne gjøres gjeldende der den annen part « kommer under insolvensbehandling eller offentlig administrasjon ». Begrepet insolvensbehandling skal ifølge gruppen dekke gjeldsforhandling og konkurs. Etter reglene i konkursloven kan gjeldsforhandling åpnes på bakgrunn av illikviditet. Det kreves ikke i tillegg insuffisiens (at vedkommendes eiendeler er mindre enn forpliktelsene). Insolvens dekker både illikviditet og insuffisiens. Departementet legger til grunn at de særskilte reglene skal gjelde der det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs hos en av partene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg i hovedsak til Regjeringens lovforslag når det gjelder særskilte regler om motregning i konkurs for enkelte finansielle instrumenter knyttet til rente og valuta, jf. lovforslagets § 10-1 og 2. Komiteen har videre merket seg at den særskilte arbeidsgruppen som har utredet disse motregningsspørsmålene samt en rekke høringsinstanser, bl.a. Norges Bank og Kredittilsynet, sterkt har anbefalt at en tilsvarende motregningsadgang også omfattes spothandel i valuta.

       Komiteen vil vise til at både Norges Bank og Kredittilsynet har påpekt at det haster med å få inkludert også valuta spot-kontrakter i regelverket av hensyn til konkurranselikhet mellom norske og utenlandske banker. Komiteen vil bemerke at en utsettelse av dette spørsmålet nå vil medføre en konkurransemessig ulempe for norske banker som på grunn av manglende motregningsadgang vil bli mer risikoutsatt enn konkurrenter i andre land. Komiteen finner i samråd med departementet å kunne fremme forslag om at også valuta spot-kontrakter allerede nå inkluderes i reglene for motregning. Komiteen viser til at Banklovkommisjonen i NOU 1996:24 Betalingssystemer har foreslått særskilte regler for avtaler om avregning og oppgjør mellom banker, og antar at en videre drøfting av disse spørsmål vil bli foretatt i det videre arbeid med utredningen.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 10-1 skal lyde:

       Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter. »

12.3.3 Særlig om marginsikkerhet ved deltakelse i oppgjørssentral. Arbeidsgruppens forslag Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for arbeidsgruppens forslag og for høringsuttalelsene vedrørende marginsikkerhet ved deltakelse i oppgjørssentral.

       Arbeidsgruppen foreslår at sikkerhet stillet overfor oppgjørssentral ikke skal kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-7. En forutsetning er etter forslaget at sikkerheten er stillet i samsvar med reglene for deltakelse i sentralen. Bestemmelsen foreslås å omfatte de samme finansielle instrumenter som bestemmelsen om avregningsavtaler. Ingen av høringsinstansene har hatt særskilte merknader til den foreslåtte bestemmelsen med unntak av Norsk Opsjonssentral som anbefaler at bestemmelsen gjøres gjeldende for alle finansielle instrumenter og indeks basert på slike.

       Departementet slutter seg til Norsk Opsjonssentrals vurdering av at det neppe er et stort behov for å lovfeste et særskilt vern mot omstøtelse av sikkerhet stilt overfor norsk oppgjørssentral. Arbeidsgruppen har imidlertid vist til at det i forbindelse med svenske bankers deltakelse i ECHO3-systemet, er reist spørsmål om den marginsikkerhet som stilles kan omstøtes dersom den svenske deltakeren går konkurs. Det er ikke opplyst i hvilken grad en tilsvarende problemstilling anses aktuell for norske banker i dag. Departementet ser imidlertid ikke bort fra at det kan foreligge et behov for avklaring også i forhold til norske foretaks eventuelle deltakelse i slike oppgjørssystemer. I samsvar med arbeidsgruppens forslag, foreslår departementet på denne bakgrunn en bestemmelse om at sikkerhet for rente- og valutaderivater som er stillet overfor en oppgjørssentral i samsvar med de regler som gjelder for sentralen, ikke skal kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-7.

       Departementet viser for øvrig til at den bestemmelsen som foreslås i verdipapirhandelloven, ikke medfører endringer i rettstilstanden når det gjelder eventuell avskjæring av omstøtelse også ved sikkerhet stillet for andre typer finansielle instrumenter.

       Den særskilte bestemmelsen om sikkerhetsstillelse overfor oppgjørssentral foreslås i likhet med det som gjelder motregningsavtaler, å kunne gjøres gjeldende for andre finansielle instrumenter etter nærmere bestemmelse av departementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 10-3.

13. Tilsyn og sanksjoner

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende tilsyn med verdipapirhandelen, samt sanksjoner.

13.1 Endringsforslag

13.1.1 Generelt om tilsynSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilsyn.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at verdipapirhandelloven § 1-3 om tilsyn systematisk hører sammen med § 7-1 om kontroll med handelen i finansielle instrumenter. Ettersom lovens anvendelsesområde i stor grad vil være knyttet til finansielle instrumenter, slutter departementet seg til den foreslåtte presisering av at departementet skal føre tilsyn med handelen i finansielle instrumenter. I likhet med utvalget antar departementet at tilsynet med de bankdominerte markedene for rente- og valutainstrumenter også i fremtiden i stor grad vil foretas i forbindelse med tilsynet i institusjonene.

       Når det gjelder Bankforeningens merknader vedrørende samordning av arbeidet i de ulike avdelingene i Kredittilsynet, viser departementet til at dette er spørsmål som forutsettes å være gjenstand for løpende vurdering i Kredittilsynet. En slik vurdering må foretas på bakgrunn av de oppgaver tilsynet til enhver tid har. Tilsvarende vil arbeidsdelingen mellom Kredittilsynet og Økokrim fastlegges av de to organene innenfor de reglene som gjelder for de to institusjonene.

13.1.2 Opplysningsplikt overfor KredittilsynetSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre en særskilt opplysningsplikt overfor Kreditttilsynet i saker som gjelder innsidehandel og kursmanipulasjon. Etter departementets syn vil en slik bestemmelse kunne bidra til å effektivisere tilsynet med å overholde av de nevnte bestemmelsene. Det vises til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 195, som departementet i hovedsak slutter seg til. Det er både i dansk og svensk regelverk fastsatt særlige regler om opplysningsplikt overfor tilsynsmyndighetene i saker der det er grunn til å tro at innsidereglene er overtrådt. Det vises for øvrig til at det av høringsinstansene kun er Sparebankforeningen som « under tvil er innstilt på å tilrå » at utvalgets forslag ikke følges opp. De øvrige høringsuttalelsene har bare hatt merknader til den konkrete utforming av opplysningsplikten.

       Departementet er enig med Kredittilsynet i at opplysningsplikten også bør gjelde i saker vedrørende brudd på bestemmelsen om taushetsplikt i forbindelse med presise og fortrolige opplysninger. Etter forslaget vil dermed opplysningsplikten gjelde i saker vedrørende brudd på forbudet mot innsidehandel, brudd på bestemmelsene om taushetsplikt i forbindelse med presise og fortrolige opplysninger og brudd på forbudet mot kursmanipulasjon.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslås det at den generelle opplysningsplikten bare skal komme til anvendelse der det foreligger mistanke om overtredelse av de nevnte bestemmelsene. Utvalget har foreslått at det skal foreligge « konkret mistanke ». Etter departementets syn kan en slik avgrensning tyde på at det må foreligge mistanke knyttet til en særskilt person eller foretak. Departementet legger til grunn at det skal være tilstrekkelig at Kredittilsynet etter rutinemessige innledende undersøkelser, finner at det foreligger en mistanke om regelbrudd, uten at mistanken nødvendigvis kan knyttes til en konkret person eller foretak. Departementet foreslår derfor at uttrykket « konkret » tas ut av lovteksten. Departementet understreker for øvrig at det vil høre under Kredittilsynets skjønn å vurdere om det kan sies å foreligge mistanke om regelbrudd som nevnt.

       Departementet slutter seg til at de opplysninger som innhentes bare skal kunne brukes i den sak de er innhentet for, samt at den som begjæres avhørt skal ha rett til å la seg bistå av advokat. Når det gjelder avhør av en som er mistenkt for regelbrudd vil det følge av forvaltningsloven § 12 at vedkommende har rett til å la seg bistå av advokat. Det særskilte bestemmelsen i verdipapirhandelloven vil imidlertid ha betydning der vedkommende som avhøres ikke kan anses som « part » i forvaltningslovens forstand.

       Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at den som begjæres avhørt kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette den avhørte eller noen vedkommende står i forhold til som nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse. Av høringsinstansene er det bare Konkurransetilsynet som har reist spørsmål om det er riktig å la rettssikkerhetsgarantiene som gjelder i straffeprosessen få virkning allerede på forvaltningsstadiet. Sett på bakgrunn av den type saker opplysningsplikten skal gjelde i, og at Kredittilsynets undersøkelser vil kunne føre til oversendelse til påtalemyndigheten, finner departementet det riktig å innføre en slik rettsikkerhetsgaranti på forvaltningsstadiet.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet at Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrensninger.

       Utvalget foreslår at opplysningsplikten skal vike for lovbestemt taushetsplikt. Det foreslås imidlertid en særskilt regel om at kredittinstitusjoner og finansieringsforetak uten hinder av taushetsplikten, plikter å gi Kredittilsynet opplysninger om kunders konti i saker der det foreligger konkret mistanke om overtredelse av innsideforbudet eller kursmanipuleringsbestemmelsen.

       Departementet slutter seg til at opplysningsplikten overfor Kredittilsynet i utgangspunktet bør vike for lovbestemt taushetsplikt. En har bl.a. lagt vekt på at lovbestemt taushetsplikt normalt avskjærer vitneplikt for domstolene. Det følger av tilsynsloven § 3 at den institusjon som er under tilsyn « plikter når som helst å la tilsynet få gå gjennom sine protokoller, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve ». Departementet legger til grunn at institusjoner under tilsyn i medhold av denne bestemmelsen, kan avkreves f.eks. kontoopplysninger i saker vedrørende innsidehandel. Det anses derfor ikke nødvendig med en slik særskilt bestemmelse i verdipapirhandelloven som foreslått av utvalget.

       Departementet foreslår å presisere utstederforetakenes opplysningsplikt. I samsvar med utvalgets forslag, foreslås det en plikt til å gi opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig for å avgjøre om det har skjedd lovovertredelse vedrørende finansielle instrumenter utstedt av foretaket.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende opplysningsplikt overfor Kredittilsynet, jf. lovforslagets § 12-2 femte og sjette ledd.

13.1.3 Taushetsplikt

Lovutvalgets forslag

Sammendrag

       Utvalget foreslår at Kredittilsynets taushetsplikt etter verdipapirhandelloven § 7-3 (tidligere § 36) ikke skal gjelde overfor VPS og oppgjørssentraler. Utvalget uttaler i denne forbindelse bl.a. ( NOU 1996:2 s. 197-198):

« Kredittilsynet har ansvar for det løpende tilsyn med verdipapirmarkedet. I tillegg til Oslo Børs har også Norges Bank, Verdipapirsentralen (VPS) og Opsjonssentralen sentrale roller i handelen på verdipapirmarkedet. For å gjennomføre et tilfredsstillende tilsyn er det hensiktsmessig med et etablert samarbeid mellom disse ulike organer. Kredittilsynet kan i hovedsak få de opplysninger som er nødvendig fra de nevnte organer. Det kan imidlertid også være behov for Kreditttilsynet å gi opplysninger ikke bare til Norges Bank og Oslo Børs, men også til VPS og opsjonssentralen. Dette kan være i forbindelse med håndtering av krisesituasjoner i foretak under tilsyn eller ved annet mislighold fra markedsdeltagere, hvor varsling av disse organer kan bidra til å begrense skader.

I Investeringstjenestedirektivet (ISD) følger det av art. 25 nr. 1 at medlemsstatene skal fastsette at tilsynsmyndighetene skal være underlagt taushetsplikt om fortrolig informasjon som mottas i embets medfør. Det gjelder imidlertid en rekke unntak. Blant annet skal taushetsplikten ikke være til hinder for at tilsynsmyndigheten oversender taushetsbelagt informasjon til oppgjørssentral eller et lignende organ som etter nasjonal lovgivning kan foreta avregning eller oppgjør på et av markedene i den aktuelle medlemsstat, dersom dette anses nødvendig for å sikre at disse organer fungerer som de skal i forbindelse med en markedsdeltakers mislighold eller potensielt mislighold, jf. art. 25 nr. 7. Det forutsettes imidlertid at opplysninger mottatt i denne forbindelse skal være underlagt taushetsplikt. Videre følger det at dersom opplysningene kommer fra utenlandske tilsynsmyndigheter kan de i disse tilfelle ikke gis videre uten uttrykkelig samtykke fra vedkommende myndighet. »

Høringsuttalelsene

       Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

       Departementet er enig i utvalgets forslag. Unntak fra Kredittilsynets taushetsplikt i samsvar med utvalgets forslag er fastsatt i lovvedtak 20. desember 1996, jf. Innst.O.nr.21 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 75 (1995-1996) .

13.1.4 Administrative sanksjoner

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende administrative sanksjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at en adgang for Kredittilsynet til å pålegge vinningsavståelse vil kunne effektivisere håndhevelsen av verdipapirhandelloven. Ved å innføre et slikt sivilrettslig virkemiddel kan politianmeldelse med begjæring om straff og eventuell inndragning forbeholdes de grovere overtredelsene.

       Av høringsinstansene har Bankforeningen og Økokrim motforestillinger mot utvalgets forslag. Bankforeningen har vist til at det isteden bør arbeides for å effektivisere saksbehandlingen hos politi og påtalemyndighet. Etter departementets syn vil en kunne effektivisere håndhevelsen av verdipapirhandelloven på flere måter.

       Økokrim har vist til at en bestemmelse om vinningsavståelse « ikke er helt uproblematisk ut fra rettssikkerhetshensyn ». Departementet viser til at Konkurransetilsynet i dag har en tilsvarende kompetanse som den lovutvalget har foreslått tillagt Kreditttilsynet. Etter departementets syn er det betydelige likhetstrekk mellom den tilsynsvirksomhet som ut­øves av Konkurransetilsynet og den tilsynsvirksomhet som utøves av Kredittilsynet. De hensyn som begrunnet innføring av vinningsforståelse som virkemiddel for Konkurransetilsynet, gjør seg etter departementets syn i stor grad også gjeldende for Kredittilsynet. Som påpekt av lovutvalget vil den økonomiske gevinsten som oppnås gjennom overtredelse av verdipapirhandellovens bestemmelser, ofte skje på bekostning av en eller flere investorer. Dette vil være egnet til å svekke den generelle tillit til verdipapirmarkedet.

       Departementet slutter seg etter dette til utvalgets forslag om å innføre vinningsavståelse som et virkemiddel for Kredittilsynet i forbindelse med tilsynet med verdipapirmarkedet.

       Utvalget har foreslått at vinningsavståelse kan pålegges dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av verdipapirhandelloven. I utvalgets merknader er det spesielt vist til forbudene mot urimelige forretningsmetoder og innsidehandel samt reglene om god meglerskikk, som eksempel på overtredelser som ofte er motivert av muligheten for å oppnå økonomisk gevinst. Departementet legger til grunn at vinningsavståelse bare skal kunne benyttes ved overtredelser av de av verdipapirhandellovens regler som også kan straffes med fengsel. Etter departementets syn bør bestemmelsens anvendelsesområde videre begrenses til de regelbrudd som kan antas å være egnet til å oppnå konkret økonomisk vinning i det enkelte tilfelle. Departementet foreslår på denne bakgrunn at vinningsavståelse skal kunne pålegges ved overtredelse av følgende bestemmelser:

-	§ 2-1 første ledd (innsideforbudet),

-	§ 2-2 (taushetsplikt og rådgivningsforbud i forbindelse med innsideopplysninger),

-	§ 2-3 (handleforbud i visse perioder),

-	§ 2-5 (forbud mot urimelige forretningsmetoder),

-	§ 2-6 (forbud mot kursmanipulering),

-	§§ 8-2 til 8-6 (kredittgivning, egenhandel og annen næringsvirksomhet),

-	§ 9-2 (god forretningsskikk/meglerskikk),

-	§ 9-3 (god forretningsskikk ved egenhandel) og

-	§ 9-4 annet ledd (handel i suspenderte verdipapirer)

       Departementet går i samsvar med utvalgets forslag inn for at beslutning om å utferdige forelegg ikke skal anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Kredittilsynet etter forslaget reise sak etter de regler som følger av lov om rettergangsmåten for tvistemål. Departementet legger til grunn at vinningsavståelse bare skal pålegges der det etter Kredittilsynets vurdering foreligger tilstrekkelige bevis til at forholdet ville kunne anmeldes til påtalemyndigheten.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir pålagt å betale tilbake til den skadelidte. Bankforeningen har gitt uttrykk for at det bør fremgå at et slikt erstatningskrav skal dekkes av den tidligere vinningsavståelsen, der vinningsavståelse er gjennomført før privat sak reises og det ikke er midler å hente for saksøker. Departementet slutter seg til Bankforeningens syn på dette punktet og foreslår en bestemmelse om dette i loven.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er tilhenger av strenge regler for tilsyn og sanksjoner ved overtredelse av verdipapirhandellovgivningen. Dette skyldes at gevinstene ved overtredelse kan være store og at meglere og porteføljeforvaltere inviterer sine kunder til å stole på dem. Svik av kundens tillit bør rammes hardt.

       Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å innføre vinningsavståelse som virkemiddel. For det første bemerkes at vinningsavståelse allerede eksisterer som sanksjon i den alminnelige strafferett. For det andre er spørsmålet reist om rettssikkerhetshensyn er best tjent med at en spesialregel for vinningsavståelse, der « bot » skal vedtas med kompetanse gitt til Kreditttilsynet i form av et administrativt vedtak - selv om vedtaket har karakter av straff. Flertallet vil understreke at vinningsavståelse alene neppe i alminnelighet har tilstrekkelig preventiv effekt og at sanksjonen primært bør brukes sammen med andre sanksjoner. Flertallet er ikke enig i at vinningsavståelse skal tjene som et alternativ til politianmeldelse. Det er å foretrekke at straffesanksjoner og lignende reaksjoner ikke vedtas i forvaltningen; her Kredittilsynet. Flertallet finner ikke at parallellen til Konkurransetilsynet er treffende. Brudd på verdipapirhandellovgivningen er langt mer alvorlig enn brudd på konkurranselovgivningen. Flertallet vil støtte en spesialregel om vinningsavståelse for dette området, men vil foreslå at Økokrim gis kompetanse til å ilegge slik sanksjon.

       På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at « Kredittilsynet » ersattes med « Økokrim » i Regjeringens forslag til § 14-2.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de prinsipielle momenter som taler for å vise betydelig tilbakeholdenhet med å gi forvaltningsorganer som Kredittilsynet denne type sanksjonsmyndighet. Disse medlemmer finner likevel at hensynet til en tilfredsstillende håndheving av de aktuelle bestemmelsene berettiger en slik hjemmel, også av preventive hensyn. Disse medlemmer støtter derfor departementets forslag om å gi Kredittilsynet adgang til å gi forelegg på vinningsavståelse, og forutsetter at kravene til rettssikkerhet for den enkelte og til bevisbyrde ikke svekkes i forhold til inndragningsforelegg etter straffeprosessuelle regler.

       Disse medlemmer tar opp Regjeringens forslag til § 14-2 vedrørende administrative sanksjoner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 14-2 skal lyde:

§ 14-2. Vinningsavståelse

       Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første og annet ledd, § 2-3, § 2-5, § 2-6, §§ 8-2 til 8-6, § 9-2, § 9-3 eller § 9-4 annet ledd, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

       Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

       Kredittilsynet kan utferdige forelegg på vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om å utferdige forelegg anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forelegget skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Kredittilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.

       Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fastsatte beløp.

       Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

       Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndighetene eller retten etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven § 34. »

13.1.5 StraffSammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende straff.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende strafferegler om overtredelse av reglene om verdipapirforetak og deres virksomhet. Det legges til grunn at straffeutmålingen på vanlig måte vil måtte vurderes på bakgrunn av overtredelsens karakter, herunder om overtredelsen kan anses forsettlig eller uaktsom. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å gradere strafferammen i loven.

       Kredittilsynet har foreslått en særskilt bestemmelse om foreldelse. Departementet ser ikke bort fra at de alminnelige foreldelsesfristene i straffelovens § 67 vil kunne bli noe korte for så vidt gjelder overtredelser som straffes med fengsel inntil 1 år. Etter departementets syn vil dette være et generelt problem, som ikke nødvendigvis bør løses særskilt når det gjelder overtredelsen av verdipapirhandelloven. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalget, at straffelovens alminnelige foreldelsesfrister gis anvendelse. Etter straffeloven § 67 vil fristen for foreldelse være 10 år ved overtredelser som straffes med fengsel inntil 6 år. Ved overtredelser som straffes med fengsel inntil ett år, vil fristen for foreldelse være 2 år.

       Departementet viser til drøftelsene om sanksjoner under hvert enkelt kapittel i proposisjonen.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende straffebestemmelser for de regler i verdipapirhandelloven som ble endret ved lovvedtak 7. juni 1996. I samsvar med utvalgets forslag foreslås det imidlertid en endring ved at det kun er grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelsene om god forretningsskikk som skal kunne straffes. Departementet antar at endringen i praksis ikke vil ha avgjørende betydning, idet det synes som det også i dag er grove eller gjentatte overtredelser som behandles av påtalemyndighet og domstolen. Departementet viser for øvrig til at det er tatt inn en bestemmelse om straff ved overtredelse av plikten til å oppbevare finansielle instrumenter, og midler tilhørende investorene atskilt fra foretakets midler. Dette er i samsvar med tidligere verdipapirhandelloven § 25, jf. § 62. Da denne bestemmelsen ble flyttet til den nye bestemmelsen om organisering av verdipapirforetaks virksomhet ved lovendring 7. juni 1996 ble straffebestemmelsen ved en inkurie ikke videreført.

       Når det gjelder Bankforeningens syn på offentliggjøring av avgjørelser som klargjør hva Kredittilsynet aksepterer innenfor standarden god meglerskikk, antar departementet at Kredittilsynet vurderer slik offentliggjøring innen de lovfastsatte rammer som gjelder, herunder offentlighetsloven.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende straff, jf. lovforslagets § 14-3.

       Komiteens viser for øvrig til de respektive merknader under avsnitt 13.1.4.

14. Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

14.1 Administrative konsekvenser

Sammendrag

       Lovforslaget antas ikke å medføre administrative konsekvenser av betydning.

       På enkelte punkter vil det måtte utarbeides nye forskrifter. Det arbeid dette medfører, vil imidlertid knytte seg til en overgangsperiode.

       De endringene som foreslås i reglene om derivathandel vil kunne medføre behov for en noe styrket tilsynskompetanse og aktivitet på dette området. For øvrig antas ikke forslagene å medføre vesentlige endringer i myndighetenes oppgaver.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

14.2 Økonomiske konsekvenser

Sammendrag

       Et overordnet mål med verdipapirhandelloven er å legge forholdene til rette for en sikker, ordnet og effektiv verdipapirhandel. De endringer som nå foreslås bidrar etter departementets syn til dette. Det vises særlig til de nye regler som foreslås om markedsmanipulering og de regler som foreslås vedrørende Kredittilsynets tilsyn med verdipapirmarkedet.

       Når det gjelder den samfunnsmessige betydning av et velfungerende verdipapirmarked vises det til pkt. 2.12 i proposisjonen. For øvrig antas det at forslaget ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

15. Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til formålsbestemmelse, jf. avsnitt 3.2.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag til § 1-1 annet punktum under avsnitt 3.2.1.

Til § 1-2

       Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-1 første til tredje ledd. Det er imidlertid presisert at indeksopsjoner omfattes av definisjonen av finansielle instrumenter, jf. annet ledd nr. 7. Det er videre foretatt en teknisk endring i første ledd nr. 4 som følge av de nye reglene om offentlige tilbud, jf. kap. 10 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende definisjoner av investeringstjenester, finansielle instrumenter m.v.

Til § 1-3

       Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-1 fjerde ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 1-4

       Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-1 femte til syvende ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 1-5

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.3 i proposisjonen, jf. også særskilt omtale i kap. 9 i proposisjonen om tilbudsplikt og frivillige tilbud.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende definisjonen av noens nærstående, jf. avsnitt 3.2.3 og kap. 9 foran.

Til § 1-6

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.3 i proposisjonen, se også kap. 11 i proposisjonen om derivater.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende definisjon av oppgjørsvirksomhet, jf. avsnitt 3.2.3 foran og kap. 11 foran.

Til § 1-7

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.2.3 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende lovens anvendelse ved omsetning i regulert marked, jf. avsnitt 3.2.3 foran.

Til § 2-1

       Forbudet mot innsidehandel foreslås videreført i første ledd. Bestemmelsen utvides imidlertid til også å ramme tilskyndelse til kjøp og salg samt tegning, jf. punkt 4.2.1.3 i proposisjonen. Videre presiseres det at forbudet også omfatter opsjoner og terminer knyttet til børsnoterte verdipapirer, uavhengig av om opsjonene/terminene er standardiserte.

       Den særskilte undersøkelsesplikten for primærinnsidere, jf. annet og tredje ledd er nærmere kommentert under punkt 4.2.3 i proposisjonen. Den nærmere avgrensning av hvem som skal regnes som primærinnsidere fremgår i punkt 4.2.2 i proposisjonen.

       Fjerde ledd andre punktum viderefører i hovedsak dagens tredje ledd første punktum, og er nærmere kommentert i punkt 4.2.1.3 i proposisjonen.

       Unntaket fra forbudet mot innsidehandel for statens handel, jf. femte ledd er i tråd med EØS-regelverket.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 4.2.1.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 2-1 første ledd første punktum under avsnitt 4.2.1.2. Disse medlemmer viser dessuten til eget forslag under avsnitt 4.2.1.3 hvor det bes om at utlån og innlån av verdipapirer innarbeides i innsideforbudet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til annet og tredje ledd, jf. avsnitt 4.2.2 og 4.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 4.2.3 hvor disse medlemmer fremmer forslag om å opprettholde klareringsplikten i sin nåværende form, jf. forslag til § 2-1 annet ledd nytt annet punktum.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 2-1 fjerde ledd under avsnitt 4.4.2.1.2.

       Komiteen viser når det gjelder fjerde ledd annet punktum til merknader under avsnitt 4.2.1.3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til femte ledd.

Til § 2-2

       Første ledd viderefører i hovedsak vphl. § 1-9 første ledd, men bestemmelsen er gjort gjeldende for innsideinformasjon generelt. Videre er den personkrets som omfattes av taushetsplikten utvidet. Bestemmelsen er nærmere kommentert under punkt 4.2.5 i proposisjonen.

       Forbudet mot rådgivning i § 1-9 tredje ledd videreføres i utkastets andre ledd, men med de endringer som følger av endringer i den personkrets som etter første ledd er underlagt taushetsplikt.

       Tredje ledd innebærer en særlig plikt for utstederforetak til å føre lister over mottagere av innsideinformasjon. Som det fremgår i punkt 4.2.6 i proposisjonen forutsettes det at Kredittilsynet og børsen kan innhente listene etter behov. Listene skal uansett oversendes børsen samtidig med foretakets oppfyllelse av sin informasjonsplikt etter børsloven § 4-7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første og annet ledd, jf. avsnitt 4.2.5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tredje ledd, jf. avsnitt 4.2.6.

Til § 2-3

       Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 1-10 og er nærmere omtalt i punkt 4.2.4 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-3, jf. avsnitt 4.2.4.

Til § 2-4

       Utvidelsen av det stedlige virkeområdet er en følge av EØS-reglene som gjennomfører Rdir. 89/592/EØF (innside-direktivet). Bestemmelsen er nærmere kommentert i punkt 4.2.7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-4, jf. avsnitt 4.2.7.

Til § 2-5

       Forbudet mot urimelige forretningsmetoder i første ledd er en videreføring av gjeldende § 1-4 annet ledd. Bestemmelsens annet ledd viderefører § 1-4 første ledd. Bestemmelsene er nærmere kommentert i punkt 6.2.1 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-5, jf. avsnitt 6.2.1.

Til § 2-6

       Forbudet mot kursmanipulering er nytt. Bestemmelsen er nærmere kommentert i punkt 6.2.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-6, jf. avsnitt 6.2.2.

Til § 3-1

       Primærinnsidere i børsnoterte foretak plikter å gi børsen melding om handel i aksjer utstedt av selskapet etter bestemmelsens første ledd. Kretsen av meldepliktige er nærmere kommentert i punkt 4.2.2 og 5.2.3 i proposisjonen. Meldingen skal sendes børsen så snart som mulig, og senest innen børsåpning dagen etter at handelen har funnet sted, se punkt 5.2.5 i proposisjonen.

       Meldeplikten omfatter etter annet ledd også konvertible obligasjoner, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjene, se punkt 5.2.2 i proposisjonen.

       I tillegg til primærinsiderne er også deres nærstående omfattet av meldeplikten, jf. tredje ledd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.2.3 i proposisjonen.

       Etter fjerde ledd skal selskapet sende oversikt til børsen over hvem i selskapet som er å anse som meldepliktige, se punkt 5.2.5 i proposisjonen.

       De meldepliktige plikter etter femte ledd selv å sende oversikt over sine nærstående. Bestemmelsen er nærmere kommentert i punkt 5.2.5 i proposisjonen.

       I sjette ledd er meldepliktsbestemmelsene gitt tilsvarende anvendelse for grunnfondsbevis.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 4.2.2, 5.2.3 og 5.2.5.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 3-1 første ledd første punktum under avsnitt 5.2.3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet ledd, jf. avsnitt 5.2.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tredje ledd, jf. avsnitt 5.2.3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd, jf. avsnitt 5.2.5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til femte ledd, jf. avsnitt 5.2.5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sjette ledd.

Til § 3-2

       Bestemmelsen tilsvarer i stor grad vphl. § 1-13 første ledd første setning. Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.2.1 og 7.2.2 i proposisjonen. Det er presisert at flaggingsplikten gjelder aksjer som er notert på norsk børs.

       Komiteen viser til forslag til § 3-2 tredje ledd under avsnitt 7.2.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til § 3-2, jf. avsnitt 7.2.1 og 7.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 3-2 første ledd under avsnitt 7.2.1.

Til § 3-3

       Bestemmelsen er i hovedsak i samsvar med gjeldende praksis. Første ledd er omtalt i punkt 5.2.5 i proposisjonen. Annet ledd er omtalt i punkt 7.2.2 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 5.2.5 (første ledd) og avsnitt 7.2.2 (annet ledd).

Til § 4-1

       Første ledd er i hovedsak i samsvar med vphl. § 1-5 første ledd. Det generelle anvendelsesområdet for reglene om tilbudsplikt er omtalt i punkt 9.2.1 i proposisjonen. Grensen for utløsning av tilbudsplikt foreslås senket, jf. nærmere omtale i punkt 9.2.2 i proposisjonen. Det er presisert at tilbudspliktreglene bare gjelder aksjer i norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs, jf. punkt 9.2.1 i proposisjonen. Ervervskriteriet er omtalt i punkt 9.2.4 i proposisjonen.

       Annet og tredje ledd er omtalt i punkt 9.2.7 i proposisjonen.

       Fjerde ledd er omtalt i punkt 9.2.5 i proposisjonen.

       Femte ledd er i samsvar med børsens praksis. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.2.15 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 9.2.1, 9.2.2 og 9.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 4-1 første ledd, om å senke grensen for tilbudsplikt til 33 1/3 %, jf. avsnitt 9.2.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet og tredje ledd, jf. avsnitt 9.2.7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd, jf. avsnitt 9.2.5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til femte ledd, jf. avsnitt 9.2.15.

Til § 4-2

       Bestemmelsens første og tredje ledd er omtalt i punkt 9.2.4.

       Annet ledd er omtalt i punkt 9.2.7 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.4 og avsnitt 9.2.7.

Til § 4-3

       Bestemmelsen bygger på vphl. § 1-6 annet ledd og er omtalt i punkt 9.2.9 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.9.

Til § 4-4

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.1 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.1.

Til § 4-5

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.6 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.6.

Til § 4-6

       Etterfølgende erverv vil utløse tilbudsplikt der tilbudspliktgrensen er overskredet som følge av erverv ved arv, gave m.v., jf. punkt 9.2.4 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.4.

Til § 4-7

       Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 1-5 tredje ledd og er omtalt i punkt 9.2.11 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.11.

Til § 4-8

       Bestemmelsens første til tredje ledd er omtalt i punkt 9.2.11 i proposisjonen.

       Fjerde ledd er omtalt i punkt 9.2.16 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første til tredje ledd, jf. avsnitt 9.2.11.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd, jf. avsnitt 9.2.16.

Til § 4-9

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.11 og 9.2.16.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.11 og 9.2.16.

Til § 4-10

       Første ledd er ny. Bestemmelsen er omtalt under punkt 9.2.11 i proposisjonen.

       Annet ledd er en videreføring av vphl. § 1-5 første ledd annen setning.

       Tredje ledd begrenser adgangen til å gjøre tilbudet betinget. Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.10 i proposisjonen.

       Fjerde ledd er en videreføring av vphl. § 1-5 femte ledd, med den endring at markedskursen på tilbudstidspunktet skal legges til grunn for tilbudet, dersom det er klart at markedskursen er høyere enn den pris som er betalt de siste 6 måneder. Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.12 i proposisjonen.

       Femte ledd er i hovedsak en videreføring av vphl. § 1-5 femte ledd. Det er presisert at de særskilte reglene om nytt tilbud kommer til anvendelse.

       Sjette og syvende ledd er i hovedsak en videreføring av vphl. § 1-5 sjette ledd. Bestemmelsene er omtalt i punkt 9.2.12 i proposisjonen.

       Åttende ledd er omtalt i punkt 9.2.12 i proposisjonen.

       Niende ledd er nærmere omtalt i punkt 9.2.1 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 9.2.11.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tredje ledd, jf. avsnitt 9.2.10.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd, jf. avsnitt 9.2.12.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til femte ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sjette og syvende ledd, jf. avsnitt 9.2.12.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til åttende ledd, jf. avsnitt 9.2.12.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til niende ledd, jf. avsnitt 9.2.1.

Til § 4-11

       Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 1-5 syvende ledd. Det er foretatt en endring ved at tilbudsperioden ikke kan være kortere enn fire uker.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-12

       Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 1-5 åttende ledd, med unntak av at nytt tilbud skal medføre en to-ukers forlengelse av tilbudsperioden.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-13

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.13 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.13.

Til § 4-14

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.13 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.13.

Til § 4-15

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.13 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.13.

Til § 4-16

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.14 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.14.

Til § 4-17

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.14 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.14.

Til § 4-18

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.15 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.15.

Til § 4-19

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.16 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.16.

Til § 4-20

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.16 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.16.

Til § 5-1

       Bestemmelsen representerer en videreføring av vphl. § 2-1 om emisjonskontroll, men omfatter tilbud både om tegning og kjøp. Prospektkravenes stedlige virkeområde er omtalt i punkt 10.2.1 i proposisjonen. Prospektkravenes saklige anvendelsesområde er omtalt i punkt 10.2.2 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.1. og 10.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 5-1 første ledd første setning under avsnitt 10.2.1.

Til § 5-2

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 10.2.3 hvor disse medlemmer går mot Regjeringens forslag til § 5-2 første ledd.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til § 5-2 annet ledd.

Til § 5-3

       Første og annet ledd er omtalt i punkt 10.2.3 i proposisjonen. Som euroverdipapirer i første ledd nr. 4 regnes euroverdipapirer som definert i Rdir. 89/298 , jf. nærmere omtale i punkt 10.2.3 i proposisjonen.

       Dispensasjonsadgangen i tredje ledd er omtalt i punkt 10.2.4.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første og annet ledd, jf. avsnitt 10.2.3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 5-3 annet ledd, jf. avsnitt 10.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går mot Regjeringens forslag til § 5-3 annet ledd, jf. avsnitt 10.2.3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tredje ledd, jf. avsnitt 10.2.4.

Til § 5-4

       Den særlige bestemmelsen om unntak ved tilbud til ansatte, er omtalt i punkt 10.2.3 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.3.

Til § 5-5

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.6 i proposisjonen. For å avklare mulige regelkonflikter, er det tatt inn en bestemmelse om at taushetsplikt i eller i medhold av lov skal gå foran krav til opplysninger i prospekt.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.6.

Til § 5-6

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.4 i proposisjonen med unntak av nr. 4 som er omtalt i punkt 10.2.3 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.3 og 10.2.4.

Til § 5-7

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.8 i proposisjonen.

       Første ledd er en videreføring av vphl. § 2-1 annet ledd, første setning.

       Femte ledd er i samsvar med vphl. § 2-1 fjerde ledd.

       Syvende ledd er i samsvar med vphl. § 2-1 syvende ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.8.

Til § 5-8

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.8 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.8.

Til § 5-9

       Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 2-1 femte ledd, bokstav f.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 5-10

       Bestemmelsen er i samsvar med det som i dag fremgår av forskrifter gitt i medhold av vphl. § 2-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 5-11

       Første ledd er omtalt i punkt 10.2.11 i proposisjonen.

       Annet og tredje ledd er omtalt i punkt 10.2.10 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 10.2.11.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet og tredje ledd, jf. avsnitt 10.2.10.

Til § 5-12

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.2.9 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 5-13

       Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 2-2 og er nærmere omtalt i punkt 10.2.12 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 10.2.12.

Til § 6-1

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5 i proposisjonen. Det vises for øvrig til definisjonen av oppgjørsvirksomhet i utkastet § 1-6.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.5.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til forslag under avsnitt 11.2.5.2 om nytt siste ledd til § 6-1.

Til § 6-2

       Første til fjerde ledd er omtalt i punkt 11.2.5.3 i proposisjonen.

       Femte ledd er omtalt i punkt 11.2.5.5 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første til fjerde ledd, jf. avsnitt 11.2.5.3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til femte ledd, jf. avsnitt 11.2.5.5.

Til § 6-3

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5.5 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.5.5.

Til § 6-4

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.4 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 6-4 under avsnitt 11.2.4.

Til § 6-5

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5.2 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.5.2.

Til § 6-6

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5.4 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.5.4.

Til § 7-1

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-2 bortsett fra at konsesjonsmyndigheten i samsvar med tilsvarende bestemmelser i loven for øvrig, er lagt til departementet.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-2

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-3 bortsett fra at det stilt krav om at verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon skal være allment aksjeselskap. Det vises til departementets drøftelse av tilsvarende problemstilling i forhold til oppgjørssentralen, jf. punkt 11.2.5.2 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 11.2.5.2.

Til § 7-3

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-4.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-4

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-5. Syvende ledd i gjeldende bestemmelse er imidlertid flyttet til § 12-4 om pålegg m.v.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-5

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-6.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-6

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-7

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-8.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-8

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-9.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-9

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-10.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 7-10

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.2.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til forslag til nytt første ledd under avsnitt 3.2.2.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag til § 7-10.

Til § 7-11

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 3-11.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-1

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-2

       Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende § 4-2. Det er foretatt en teknisk endring i fjerde ledd ved at det er tatt inn en henvisning til definisjonen av nærstående i § 1-5. Konsesjonsmyndigheten er dessuten i samsvar med tilsvarende bestemmelser i loven for øvrig, lagt til departementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 3.2.2 og vil stemme mot avsnitt 8.2.

Til § 8-3

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-4

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-4.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-5

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-5.

       Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 3.2.2 og vil stemme mot § 8-5.

Til § 8-6

       Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende § 4-6. Det er foretatt en teknisk endring i fjerde ledd ved at det er tatt inn en henvisning til den generelle definisjonen av nærstående i § 1-5. Etter det departementet har fått inntrykk av har det blant enkelte vært reist spørsmål ved hva ervervsbegrepet i første ledd omfatter. Departementet finner grunn til å understreke at bestemmelsen omfatter erverv i form av tegning, kjøp, bytte m.v. Departementet viser for øvrig til at begrensningene i ansattes adgang til å erverve finansielle instrumenter også vil omfatte erverv som foretas f.eks. gjennom et investeringsselskap, uavhengig av om selskapet skal anses som « nærstående » etter fjerde ledd. Dette gjelder også der f.eks. flere ansatte går sammen om å etablere et selskap som skal drive investeringsvirksomhet, uavhengig av om noen av dem enkeltvis kan sies å kontrollere selskapet. Det avgjørende vil være om det etter en konkret vurdering må legges til grunn at den ansatte har ervervet finansielle instrumenter for egen regning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 8-6 første ledd under avsnitt 3.2.2. Disse medlemmer vil stemme imot § 8-6 annet og tredje ledd.

Til § 8-7

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-7.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 3.2.2 og vil stemme imot § 8-7.

Til § 8-8

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-8.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 3.2.2 og vil stemme imot § 8-8.

Til § 8-9

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-9.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-10

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-10.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-11

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-11.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-12

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-12.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 8-13

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 4-13.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 9-1

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 5-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 9-2

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 5-2 med unntak av første ledd nr. 6 der det er foretatt en presisering av kravet til god forretningsskikk i relasjon til interessekonflikter. Bestemmelsen vil gjelde generelt ved enhver interessekonflikt uavhengig av grunnlaget for interessekonflikten. Det vises for øvrig til at det i tillegg fremgår regler om god forretningsskikk ved egenhandel i § 9-3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 9-3

       Bestemmelsens første og annet ledd er identisk med gjeldende § 5-3. I tredje ledd er det tatt inn en bestemmelse om at foretaket ikke kan tildeles verdipapirer ved offentlige tilbud dersom akseptene av tilbudet er høyere enn antallet verdipapirer tilbudet omfatter, og slik tildeling vil kunne medføre avkortning ved tildeling til foretakets kunder. Bestemmelsene vil etter tredje ledd gjelde tilsvarende for ansatte og nærstående den ansatte handler for regning av.

       Komiteen viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Komiteen viser til at Norges Fondsmeglerforbund i brev av 11. april 1997 til komiteen har frarådet at det innføres en bestemmelse som forbyr verdipapirforetak som tilrettelegger en emisjon å få tildelt verdipapirer i overtegnede emisjoner, jf. § 9-3 tredje ledd og påpekt flere uheldige konsekvenser av et slikt eventuelt forbud. Komiteen har forelagt brevet for departementet, som i brev av 28. april 1997 til komiteen bl.a. skriver følgende:

« Fondsmeglerforbundet foreslår at lovforslagets § 9-3, om krav til god forretningsskikk ved egenhandel, tas ut. Departementet antar at det som påpekt av Fondsmeglerforbundet kan være behov for at tilrettelegginger av emisjoner tildeles en liten andel i emisjonen for å rette opp eventuelle feil ved registrering av tegninger. Den foreslåtte bestemmelse vil ikke være til hinder for dette, idet det ved slike rettelser ikke kan sies at tildelingen medfører avkorting i forhold til foretakets kunder. Dersom foretaket skulle være tildelt mer enn det som er nødvendig av hensyn til slike rettinger, vil foretaket kunne tildele kundene det overskytende i ettertid.

Departementet kan ikke se at hensynet til det emitterende selskapet skulle tilsi at den foreslåtte bestemmelsen ikke tas inn i loven. Når det gjelder Fondsmeglerforbundets henvisning til etterfølgende markedspleie vises det til omtalen av kursmanipulasjon og det enkelte høringsuttalelser har omtalt som såkalt « kurspleie » i Ot.prp. nr. 29 s. 54.55. Departementet uttalte der bl.a.:

« Departementet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om hvorvidt det må anses å gå et skille mellom ulovlig kursmanipulasjon og lovlig såkalt « kurspleie ». Utgangspunktet etter forslaget vil være at uredelig kursmanipulering er ulovlig og straffbart. En forskriftshjemmel i forbindelse med denne bestemmelsen som gir hjemmel for regler om såkalte « kursstabiliseringsordninger » vil kunne fremstå som en form for unntak fra lovens bestemmelse. Dette er det etter departementets syn ikke grunnlag for. I den grad det skulle være grunnlag for å anse at en viss type opptreden i forbindelse med børsen måtte ta stilling til om en slik opptreden er i samsvar med børsregelverket forøvrig. »

Departementet legger forøvrig til grunn at tilretteleggerforetaket vil kunne « vise sin interesse » for emisjonen ved å tegne seg i denne og, hvis foretaket finner det hensiktsmessig, å opplyse om at de av hensyn til sine kunder ikke kunne motta tildeling.

Fondsmeglerforbundet henviser også til at bestemmelsen vil være til hinder for at norske foretak kan benytte internasjonale emisjonsteknikker. Det er vist til beskrivelsen av amerikansk praksis i NOU 1996:2 s. 235, uten at det er nærmere spesifisert hva som skulle være til hinder for de fremgangsmåter som er beskrevet der. Departementet vil påpeke at lovforslagets § 9-3 tredje ledd gjelder såkalte offentlige tilbud, jf. lovforslagets kap. 5. Bestemmelsen er ikke til hinder for at et utstederforetak velger å foreta en rettet emisjon mot et begrenset antall verdipapirforetak, som deretter selger verdipapirene i markedet.

Når det gjelder emisjoner med fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer, vil et verdipapirforetak eller dets ansatte normalt kunne tegne i henhold til fortrinnsretten, fordi dette ikke vil føre til avkorting for foretakets kunder. Dette vil etter departementets syn også gjelde der det foretas forholdsmessig fordeling av aksjer som følge av at enkelte aksjonærer ikke ønsker å benytte sin fortrinnsrett. Departementet er på denne bakgrunn ikke enig i at den foreslåtte bestemmelse skulle medføre problemer på dette punktet. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 9-3 med de presiseringer som fremgår av departementets brev.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 3.2.2. og vil stemme imot § 9-3 siste ledd.

Til § 9-4

       Adgangen til å fastsette regler om at verdipapirforetak skal gi melding til børsen om handel i opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av børsnoterte finansielle instrumenter er ny. Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.2 i proposisjonen. For øvrig er første og annet ledd i samsvar med gjeldende § 5-4.

       Tredje ledd er ny. Kravet til at handelen skal foretas under medvirkning av en oppgjørssentral er omtalt i punkt 11.2.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 9-4 første ledd under avsnitt 11.2.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet ledd, jf. avsnitt 11.2.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til tredje ledd, jf. avsnitt 11.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til eget forslag til § 9-4 tredje ledd under avsnitt 11.2.3.

Til § 9-5

       Første til tredje ledd er omtalt i punkt 11.2.4 i proposisjonen.

       Fjerde ledd er omtalt i punkt 11.2.9.2 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til første til tredje ledd, jf. avsnitt 11.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot § 9-5 første til tredje ledd og fremmer eget forslag til § 9-5 første ledd under avsnitt 11.2.4.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til fjerde ledd, jf. avsnitt 11.2.9.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til avsnitt 11.2.9.1 hvor disse medlemmer går inn for forbud mot varederivater. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag til fjerde ledd.

Til § 9-6

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 5-5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 9-7

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 5-6.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 9-8

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 5-7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 10-1

       Anvendelsesområdet for de særskilte motregningsreglene er omtalt i punkt 12.4.2 i proposisjonen.

       Komiteen viser til eget forslag til § 10-1 under avsnitt 12.3.2.

Til § 10-2

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 12.4.1 og 12.4.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 12.3.1 og 12.3.2.

Til § 10-3

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.4.3 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 12.3.3.

Til § 11-1

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-2

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-3

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-4

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-4.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-5

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-6

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-6.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 11-7

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 6-7.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 12-1

       Første ledd er en videreføring av verdipapirhandelloven § 1-3, men utvidet til å omfatte handelen i finansielle instrumenter. Bestemmelsen er omtalt i punkt 13.2.1 i proposisjonen.

       Annet og tredje ledd er en videreføring av gjeldende § 7-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til første ledd, jf. avsnitt 13.1.1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til annet og tredje ledd.

Til § 12-2

       Første og annet ledd er identisk med gjeldende § 7-2 første og annet ledd.

       Tredje ledd er identisk med gjeldende § 7-2 siste ledd.

       Fjerde ledd er en videreføring av bestemmelsen om utstederforetakenes opplysningsplikt i § 7-2.

       Femte og sjette ledd er omtalt under punkt 13.2.2 i proposisjonen.

       Komiteen viser når det gjelder femte og sjette ledd til avsnitt 13.1.2.

Til § 12-3

       Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende § 7-3. Det er foretatt en språklig forenkling av annet ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 12-4

       Første til tredje ledd er identisk med gjeldende § 7-4. Fjerde ledd tilsvarer gjeldende § 3-5 syvende ledd. Det er imidlertid også gitt adgang til å gi pålegg mht. utøvelse av stemmerettigheter i tilfeller der en aksjonær med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Bestemmelsen vil bl.a. være aktuell der en aksjonær er gitt adgang til å eie en betydelig eierandel, men på et senere tidspunkt ikke lenger anses egnet til å sikre en god forvaltning. I slike tilfeller vil tillatelsen til å yte investeringstjenester kunne trekkes tilbake, jf. § 12-5. Kredittilsynet har imidlertid påpekt at det også bør være adgang til mindre inngripende virkemidler i form av pålegg mht. utøvelse av stemmerettigheter.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 12-5

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 7-5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 12-6

       Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 1-7 tredje ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 13-1

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 8-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 13-2

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 8-2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 13-3

       Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 8-3.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 14-1

       Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.16 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 9.2.16.

Til § 14-2

       Bestemmelsen er utformet etter mønster av konkurranseloven § 6-5, og er nærmere omtalt under punkt 13.2.4 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer alternativt forslag til § 14-2, jf. avsnitt 13.1.4.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til § 14-2.

Til § 14-3

       Straffebestemmelsen er nærmere kommentert i de enkelte kapitler når det gjelder straffesanksjonering av de bestemmelser som foreslås i denne proposisjonen. Straffesanksjonering av gjeldende lovs bestemmelser er omtalt under punkt 13.2.5 i proposisjonen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 13.1.5.

Til § 15-1

       Departementet antar at lovforslaget i begrenset grad nødvendiggjør særskilte overgangsbestemmelser, men foreslår at eventuelle overgangsregler kan fastsettes av Kongen.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 15-2

       Bestemmelsen inneholder i hovedsak tekniske endringer i andre lover som følge av at paragrafene i verdipapirhandelloven gis ny nummerering, samt at definisjonen av verdipapirer oppheves.

       Nr. 2 er nærmere omtalt i punkt 6.2.2 i proposisjonen.

       I nr. 3 innskrenkes verdipapirforetaks adgang til å forestå salg av nyutstedede fondsandeler. Ved lovvedtak 7. juni 1996 ble « fondsmeglerforetak » erstattet av « verdipapirforetak » i verdipapirhandelloven § 6-7. Kredittilsynet har vist til at kretsen som uten tillatelse kan selge fondsandeler gjennom dette ble utvidet. Etter Kredittilsynets syn er det kun verdipapirforetak med tillatelse til å utføre ordre på vegne av kunder, jf. lovforslagets § 1-2 første ledd nr. 1 som kan antas å ha de nødvendige forutsetninger for å kunne forestå oppgjør i forbindelse med salg av fondsandeler. Kredittilsynet foreslår derfor at det kun er foretak med slik tillatelse som uten særskilt tillatelse etter verdipapirfondloven skal kunne forestå salg av fondsandeler. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering.

       Endringene i Verdipapirsentralloven § 1-2 og § 1-3 som fremgår av nr. 4 er nærmere omtalt i punkt 11.2.6. Ved lovendring 7. juni 1996 ble « fondsmeglerforetak » erstattet av « verdipapirforetak » i Verdipapirsentralloven § 3-1. Kredittilsynet har vist til at kretsen av tjenester verdipapirforetak kan yte er utvidet i forhold til etter tidligere regler. Etter Kredittilsynets syn bør ikke foretak som bare kan yte investeringstjenester i form av markedsføring, jf. lovforslaget § 1-2 første ledd nr. 5, kunne være kontofører uten særskilt tillatelse. Departementet slutter seg til dette.

       Endringene i inkassoloven § 23, jf. nr. 6 må foretas som følge av at regelen om sikkerhetsstillelse i verdipapirhandelloven §§ 31 til 33 er opphevet. Departementet antar at dette ikke uten videre vil medføre noen realitetsendring, idet Kongen har kompetanse til å gi nærmere forskrifter om sikkerhetsstillelse, dvs. at tilsvarende regler vil kunne fastsettes i forskrift.

       Endringene i børsloven § 4-3, jf. nr. 9 er nærmere omtalt i punkt 11.2.2 i proposisjonen.

       Komiteen viser når det gjelder nr. 2 til avsnitt 6.2.2.

       Komiteen viser når det gjelder nr. 9 til avsnitt 11.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepart, Venstre og Rød Valgallianse viser til forslag til ny § 1-6 i finansieringsvirksomhetsloven under avsnitt 3.2.2.

16. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 1

I lov om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 4-1 første ledd skal lyde:

       Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk aksjeselskap hvis aksjer er notert på norsk børs (børsnoterte aksjeselskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf.§ 4-9.

§ 8-6 første ledd skal lyde:

       Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester, kan ikke erverve finansielle instrumenter for egen regning med unntak av finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 2.

§ 8-6 annet og tredje ledd tas ut og henvisningene til disse ledd i § 8-6 fjerde og femte ledd justeres. § 9-3 siste ledd tas ut.

Forslag 2

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal ny § 1-6 lyde:

       (Lovforslagets § 15-2 nr. 8)

       Ansatte i finansinstitusjoner som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets kunders regning, kan ikke erverve finansielle instrumenter for egen regning, med unntak av finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd nr. 2.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 3

I lov om verdipapirhandel skal § 14-2 lyde:

§ 14-2. Vinningsavståelse

       Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første og annet ledd, § 2-3, § 2-5, § 2-6, §§ 8-2 til 8-6, § 9-2, § 9-3 eller § 9-4 annet ledd, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

       Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

       Kredittilsynet kan utferdige forelegg på vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om å utferdige forelegg anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forelegget skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Kredittilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.

       Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fastsatte beløp.

       Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

       Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven § 34.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 4

I lov om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige eller andre ikke offentliggjorte opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig.

§ 2-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Kjøpet eller salget skal på forhånd klareres av foretakets øverste administrative leder. Foretakets øverste administrative leder skal for eget vedkommende innhente klarering fra sin foresatte (styreleder). Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten ved klarering.

§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:

       Første ledd gjelder bare ved misbruk av presise og fortrolige eller andre ikke offentliggjorte opplysninger. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.

§ 3-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd, samt medlemmer av bedriftsforsamlingen og representantskapet, skal straks gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern, dersom aksjene er notert på norsk børs.

§ 3-2 første ledd skal lyde:

       Fører erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 3/10, 1/3, 2/5, 1/2, 3/5, 2/3, 7/10, 4/5 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde fra ervervet til børsen.

§ 5-1 skal lyde:

§ 5-1. Plikt til å utarbeide prospekt

       Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i verdipapirmarkedet i Norge eller noe annet land og gjelder et beløp større enn 40.000 ecu, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet.

§ 6-4 skal lyde:

§ 6-4. Beregning av sikkerhet

       Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer inn i som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve slik sikkerhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

§ 9-4 første ledd skal lyde:

       Verdipapirforetak skal straks melde til børsen transaksjoner i finansielle instrumenter børsnotert i Norge. Tilsvarende gjelder for ikke-børsnoterte finansielle instrumenter når disse er basert på verdipapirer som er børsnotert i Norge. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik melding.

§ 9-4 tredje ledd skal lyde:

       Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 som er børsnoterte skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral som nevnt i § 6-1. Tilsvarende gjelder for ikke-børsnoterte finansielle instrumenter som nevnt når disse er basert på verdipapirer. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene.

§ 9-5 skal lyde:

§ 9-5. Verdipapirforetaks handel i opsjoner m.v.

       Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, skal verdipapirforetaket påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen innarbeide utlån og innlån av verdipapirer i innsideforbudet.

Forslag 6

a.

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om lov som kan gi hjemmel til forskrift som stiller konkrete og strenge krav til gjennomføringsmåten av derivathandelen.

b.

       Stortinget ber Regjeringen utforme regler tilsvarende Folketrygdfondets reglement vedrørende handel med derivater og utenlandske verdipapirer for pensjonskasser og andre liknende formuesforvaltere.

c.

       Stortinget ber Regjeringen utforme regler for hvor stor del av porteføljen til et verdipapirforetak som kan brukes i derivathandel, tilsvarende regelverket vedrørende hvor stor del av porteføljen i kredittforetak som kan utsettes for valutarisiko.

d.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide utfyllende forskrifter om minstekrav til informasjon før inngåelse av avtale om investeringstjenester.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 7

       I lov om verdipapirhandel skal § 1-1 annet punktum lyde:

       Loven skal ivareta hensynet til overordnede samfunnsøkonomiske interesser.

17. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om verdipapirhandel.

I.

Kapittel 1. Formål, definisjoner og forskriftshjemmel

§ 1-1. Lovens formål

       Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter.

§ 1-2. Investeringstjenester, finansielle instrumenter m.v.

       Med investeringstjenester menes følgende tjenester når disse ytes på forretningsmessig basis:

1.	mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt utførelse av slike ordre,

2.	omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,

3.	aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt,

4.	garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller andre offentlige tilbud som nevnt i kapittel 5, eller plassering av slike emisjoner eller tilbud,

5.	markedsføring av finansielle instrumenter.

       Med finansielle instrumenter menes:

1.	omsettelige verdipapirer,

2.	verdipapirfondsandeler,

3.	pengemarkedsinstrumenter,

4.	finansielle terminkontrakter, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør,

5.	fremtidige renteavtaler (FRA),

6.	rente- og valutabytteavtale samt bytteavtale knyttet til aksjer og aksjeindeks, eller

7.	opsjoner på kjøp eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1 til 6, herunder indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør.

       Med omsettelige verdipapirer menes:

1.	aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

2.	obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet,

3.	alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør.

§ 1-3. Regulert marked

       Med regulert marked menes et marked som:

1.	fungerer regelmessig,

2.	reguleres av bestemmelser som er gitt eller godkjent av myndighetene, og som angår vilkårene for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet,

3.	reguleres av krav til rapportering og åpenhet.

§ 1-4. Verdipapirforetak, kredittinstitusjon og betydelig eierandel

       Med verdipapirforetak menes foretak som yter investeringstjenester.

       Med kredittinstitusjon menes foretak som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-5 nr. 3.

       Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeierens nærstående, jf. § 1-5.

§ 1-5. Nærstående

       Som noens nærstående menes

1.	ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2.	mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

3.	selskap innen samme konsern som vedkommende,

4.	selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2 første og annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,

5.	noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.

§ 1-6. Oppgjørsvirksomhet (clearing)

       Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter.

§ 1-7. Lovens anvendelse ved omsetning i regulert marked

       Departementet kan fastsette at bestemmelser i denne lov som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på eller omsettes i annet regulert marked som nevnt i § 1-3.

       Departementet kan fastsette at kompetanse som i denne lov er tillagt børsen, skal tillegges tilsynsmyndighet for annet regulert marked som nevnt i § 1-3.

Kapittel 2. Generelle handelsregler, taushetsplikt m.v.

§ 2-1. Misbruk av presise og fortrolige opplysninger

       Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner.

       Før styremedlem, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i første ledd om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem og observatør til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder også tilsvarende for ledende ansatt i foretaket og ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til opplysninger som nevnt i første ledd.

       Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.

       Første ledd gjelder bare ved misbruk av presise og fortrolige opplysninger. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.

       Første ledd gjelder ikke disposisjoner som foretas på vegne av en stat, når disposisjonen er et ledd i vedkommende stats penge- og valutapolitikk.

§ 2-2. Taushetsplikt i forbindelse med presise og fortrolige opplysninger og forbud mot rådgivning

       Den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd, må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.

       Personer som nevnt i første ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de finansielle instrumentene opplysningene vedrører.

       Et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børsen etter børsloven § 4-7, skal listen vedlegges oversendelsen. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år.

§ 2-3. Forbud mot handel i visse perioder

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsoppgjør eller to måneder før foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere. Slike disposisjoner kan heller ikke foretas i tidsrommet en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport.

       Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende for rettigheter nevnt i § 2-1 første ledd annet punktum. Forbudet er ikke til hinder for salg av tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse, eller normal ut­øvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.

       Børsen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

§ 2-4. Omsetning i annet regulert marked i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)

       § 2-1 første ledd og § 2-2 første og annet ledd får tilsvarende anvendelse på handlinger foretatt i Norge, i den utstrekning de aktuelle finansielle instrumenter omsettes i et annet regulert marked i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

§ 2-5. Forbud mot urimelige forretningsmetoder

       Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.

       God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter eller som ellers har til formål å fremme handel i finansielle instrumenter.

§ 2-6. Forbud mot kursmanipulering

       Ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument som er notert på norsk børs.

       Som uredelig påvirkning regnes for eksempel å spre uriktige eller villedende opplysninger, eller inngå fiktive avtaler med det formål å:

1.	få noen til å tegne, kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller rettigheter til finansielle instrumenter, eller å avstå fra dette,

2.	påvirke tegningskurs, eller

3.	påvirke bytteforholdet ved sammenslåing eller deling av selskaper.

Kapittel 3. Meldeplikt

§ 3-1. Meldeplikt for tillitsvalgte og ansatte i utstederselskaper

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd skal straks gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern, dersom aksjene er notert på norsk børs. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes børsen senest innen børsåpning dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted.

       Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven § 5-1, inngåelse, kjøp eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.

       Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i § 1-5 nr. 1, 2 og 4.

       Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til børsen. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.

       Meldepliktige etter første ledd skal sende børsen oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd.

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

§ 3-2. Flagging av erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer

       Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.

       Første ledd gjelder tilsvarende for den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjer slik at andelen reduseres til eller passerer de fastsatte grensene.

       Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 5-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

       Innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til utlåner skal regnes som erverv og avhendelse i forhold til denne bestemmelse.

       Melding etter denne bestemmelse skal gis straks avtale om erverv eller avhendelse er inngått.

       Like med erververens eller avhenderens egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 1-5.

§ 3-3. Krav til meldingens innhold

       Melding etter § 3-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om

1.	tidspunktet for kjøpet eller salget,

2.	antall aksjer meldingen omfatter,

3.	om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i § 1-5,

4.	til hvilken kurs transaksjonen er foretatt,

5.	beholdning etter tidspunktet for meldingen.

       Melding etter § 3-2 skal inneholde opplysninger om

1.	tidspunktet for ervervet eller avhendelsen,

2.	antall aksjer meldingen omfatter,

3.	om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i § 1-5,

4.	hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten,

5.	hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar i form av rettigheter til aksjer etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten, og

6.	opplysninger om på hvilket tidspunkt rettigheter som nevnt i § 3-2 tredje ledd kan utøves.

       Børsen skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse.

Kapittel 4. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp

§ 4-1. Tilbudsplikt ved aksjeerverv

       Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs (børsnoterte selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8 jf. 4-9.

       Som erverv etter første ledd regnes også erverv av

1.	aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et selskap som nevnt i første ledd,

2.	andel i ansvarlig selskap som eier aksjer i selskap som nevnt i første ledd, der andelshaverne bare er nærstående som nevnt i § 1-5.

       § 4-5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i annet ledd nr. 1.

       Dersom erverv av rett til å bli eier av aksjer må anses som reelt erverv av aksjene, kan børsen pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap.

       Denne bestemmelsen gjelder også når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud, med mindre det frivillige tilbudet var fremsatt i samsvar med reglene om pliktige tilbud og dette var opplyst i tilbudsdokumentet.

§ 4-2. Unntak for visse typer erverv

       Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke der tilbudspliktgrensen overskrides ved erverv i form av

1.	arv eller gave,

2.	vederlag ved skifte,

3.	vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller allment aksjeselskap.

       Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke ved erverv fra en vedkommende er identifisert med etter § 4-5, med mindre erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.

       Børsen kan i særlige tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd.

§ 4-3. Unntak for visse institusjoner

       Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke når en finansinstitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement, dersom institusjonen straks gir melding om det til børsen. Børsen kan pålegge institusjonen plikt til innen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 4-1 eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.

       § 4-1 gjelder ikke for Statens Banksikringsfond eller Statens Bankinvesteringsfond.

§ 4-4. Unntak der selskapets aksjer er notert på flere børser

       Børsen kan gjøre unntak fra reglene i dette kapittel hvis selskapets aksjer er notert på flere børser.

§ 4-5. Konsolidering

       I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av nærstående som nevnt i § 1-5.

       Børsen avgjør om det skal foretas identifikasjon etter første ledd. Børsens vedtak skal meddeles deltakerne i den identifiserte gruppen.

§ 4-6. Etterfølgende erverv

       Aksjeeier eller en identifisert gruppe som eier aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap og ikke har gitt tilbud i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud, plikter ved et hvert etterfølgende erverv som ikke faller inn under et unntak som nevnt i § 4-2, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet med mindre det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf. § 4-9.

       Første ledd gjelder ikke aksjeeier eller identifisert gruppe som

1.	ved lovens ikrafttredelse eier mer enn 45 prosent av aksjene i et børsnotert selskap, eller

2.	ved opptak til børsnotering eier mer enn 40 prosent av aksjene i selskapet.

§ 4-7. Samtykke til aksjeerverv

       Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av styrets samtykke, anses styret å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.

§ 4-8. Melding til børsen

       Når tilbudsplikt inntrer etter §§ 4-1 til 4-6 skal den som har tilbudsplikt straks gi melding om dette til børsen og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 4-9. Børsen skal offentliggjøre meldingen.

       Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser.

       Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 4-10 første ledd.

       Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

§ 4-9. Salg av aksjer

       Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak som nevnt i § 4-8 skal foretas innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

       Salget skal omfatte den del av aksjene som overstiger grensen som nevnt i § 4-1. Ved tilbudsplikt som utløses av etterfølgende erverv som nevnt i § 4-6, kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.

§ 4-10. Tilbudet

       Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

       Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett.

       Et tilbud kan ikke gjøres betinget.

       Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Dersom det er klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere enn den pris som følger av første punktum, skal tilbudsprisen være minst like høy som markedskursen.

       Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen, skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.

       Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet oppgjør.

       Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon som er gitt adgang til å drive virksomhet i Norge etter nærmere regler fastsatt av børsen.

       Oppgjør skal finne sted snarest og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp.

       Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksjeeiere ved fremsettelse av tilbud.

§ 4-11. Tilbudsperioden

       Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.

§ 4-12. Nytt tilbud

       Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av børsen. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene.

       Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.

§ 4-13. Krav til tilbudsdokument

       Den som har tilbudsplikt skal utarbeide et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.

       I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:

1.	tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform og organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,

2.	opplysninger om nærstående som nevnt i § 4-5, herunder grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle aksjeeieravtaler,

3.	hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 5-1 i det børsnoterte selskapet som eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 4-5,

4.	tilbudspris, oppgjørsfrist og oppgjørsform, samt hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av tilbyders forpliktelser,

5.	prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av formuesgjenstander som tilbys som oppgjør, herunder opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve verdipapirer,

6.	frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal aksepteres,

7.	hvordan kjøpet av aksjene skal finansieres,

8.	særlige fordeler som etter avtale tilstås medlemmer av ledelsen eller styrende organer i selskapet eller som noen av disse er stilt i utsikt,

9.	hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen eller styrende organer i selskapet før fremsettelsen av tilbudet,

10.	formålet med å overta kontrollen i selskapet og planer for videre drift, reorganisering m.v. av selskapet og det konsern som dette inngår i,

11.	den betydning gjennomføringen av tilbudet vil få for de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske og arbeidsmessige virkninger, og

12.	juridiske og skattemessige konsekvenser av tilbudet.

       Tilbudsdokumentet skal undertegnes av den tilbudspliktige.

§ 4-14. Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

       Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av børsen før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres.

       Etter at tilbudet er godkjent skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted og gjøre det kjent for ansatte i selskapet. Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne sted.

§ 4-15. Gebyr

       Børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 4-14.

§ 4-16. Selskapets uttalelse om tilbudet

       Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre avgi en uttalelse om tilbudet som bl.a. gir opplysning om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres av aksjeeierne. Det skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjeeiere i selskapet.

       Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbudsperiodens utløp.

       Uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.

       Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med selskapets styre, avgjør børsen hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selskapet.

§ 4-17. Begrensning i selskapets handlefrihet

       Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal fremsettes etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og inntil tilbudsperioden er utløpt og resultatet klart, kan styret eller daglig leder ikke treffe vedtak om

1.	utstedelse av aksjer eller andre finansielle instrumenter av selskapet eller av et datterselskap,

2.	fusjon av selskapet eller datterselskap,

3.	salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder i selskapet eller dets datterselskaper, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten, eller

4.	kjøp eller salg av selskapets aksjer.

       Denne pragraf gjelder ikke disposisjoner som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med sikte på oppkjøpssituasjoner.

§ 4-18. Frivillige tilbud

       Bestemmelsene i § 4-10 siste ledd og §§ 4-13 til 4-16 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.

       Dette gjelder ikke ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.

§ 4-19. Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt

       Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 kan, mens tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til utbytte og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, uten samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.

§ 4-20. Tvangssalg av aksjer

       Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og fristen for salg etter § 4-9 overskrides, kan børsen selge aksjene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse.

       Børsen skal varsle den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg foretas.

Kapittel 5. Prospektkrav ved offentlige tilbud

§ 5-1. Plikt til å utarbeide prospekt

       Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp større enn 40.000 ecu, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet.Tilsvarende gjelder ved første gangs tilbud som nevnt om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte og hvor det tidligere ikke er utarbeidet prospekt etter dette kapittel. Børsen avgjør i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud.

       Første ledd gjelder også for tilbud som gjelder kjøpsretter som gir rett til å erverve et omsettelig verdipapir med mindre tilbudet gir rett til et kontantoppgjør.

       Ved tilbud om kjøp av verdipapirer gjelder bestemmelsene i første ledd også børsnoterte verdipapirer, når tilbudet fremsettes før det er gått 3 måneder fra verdipapirene ble utstedt.

§ 5-2. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud som fremsettes overfor profesjonelle investorer

       Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud som bare rettes til personer som investerer i verdipapirer som ledd i sin yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonell investor. Børsen kan fastsette krav til omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som vilkår for slik registrering.

       Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 40.000 ecu.

§ 5-3. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud om visse verdipapirer

       § 5-1 kommer ikke til anvendelse ved tilbud som gjelder

1.	obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbanker,

2.	verdipapirer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr. 3,

3.	verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon, eller

4.	Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift.

       Ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, kan børsen gjøre unntak fra reglene i dette kapittel.

       Børsen kan i enkeltvedtak eller forskrift helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som

1.	utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner,

2.	utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller

3.	utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.

§ 5-4. Unntak ved tilbud til ansatte

       § 5-1 kommer ikke til anvendelse på tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlig gunstige vilkår av verdipapirer utstedt av selskapet. Opplysninger som nevnt i § 5-5 med tilhørende forskrifter, skal likevel være tilgjengelig for de ansatte på deres arbeidssted.

§ 5-5. Opplysninger i prospekt

       Prospektet skal inneholde de opplysninger som, avhengig av særlige forhold hos tilbyder og arten av de verdipapirer som tilbys, er nødvendig for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapirer. Prospektet skal videre inneholde opplysninger om hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av verdipapirer til de som aksepterer tilbudet.

       Enhver ny omstendighet eller vesentlig unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet for offentliggjøring av prospektet og tidspunktet for tegningsperiodens endelige utløp, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal sendes børsen i samsvar med §§ 5-7 og 5-8 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 5-11.

       Børsen kan kreve at prospekt utarbeides på norsk.

       Krav til opplysninger i denne paragraf står tilbake for taushetsplikt i eller i medhold av lov. Departementet fastsetter nærmere krav til opplysninger i prospekt.

§ 5-6. Børsens dispensasjonsadgang

       Børsen kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt

1.	dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan innvirke på vurderingen av utsteders aktiva og passiva, økonomiske stilling, resultater og utsikter,

2.	dersom fremleggelse av disse opplysninger fører til at utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at unnlatelse av offentliggjøring ikke kan virke villedende på offentligheten med hensyn til realiteter og omstendigheter som er av vesentlig betydning for vurderingen av verdipapirene,

3.	dersom tilbyder er en annen enn utsteder av verdipapirer som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr. 1 og 2, og det gjelder opplysninger vedkommende normalt ikke vil være i besittelse av, eller

4.	dersom tilbudet gjelder obligasjoner utstedt av fylkeskommuner eller kommuner.

§ 5-7. Børsens kontroll

       Ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes børsen for kontroll senest en uke før tilbudet fremsettes.

       Børsen skal påse at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift.

       Annonser, kunngjøringer, m.v. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten av tilbyder, skal på forhånd oversendes børsen. Børsen skal avgjøre om dokumentene skal kontrolleres før de offentliggjøres.

       Finner børsen at prospektet eller dokumenter som nevnt i tredje ledd, inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger, eller at reglene i dette kapittel for øvrig ikke er fulgt, kan børsen nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres. Slikt forbud kan også nedlegges dersom børsen anser det ulovlig å gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift. Ved avgjørelsen kan det tas hensyn til forhold som inntreffer etter at tilbudet er fremsatt. Børsen skal så snart som mulig gjennomføre kontrollen og meddele tilbyder resultatet av denne. Foretaksregisteret skal straks underrettes dersom aksjeemisjon ikke kan registreres.

       Børsen kan meddele tilbyder at den ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av dokumentene, og er ikke til hinder for at børsen senere nedlegger forbud etter fjerde ledd.

       Selv om det ikke er plikt til å utarbeide prospekt etter § 5-1, kan børsen etter anmodning fra tilbyder gjennomføre kontroll av prospekt etter denne bestemmelsen.

       Børsen plikter å oppbevare innsendte dokumenter i 10 år.

§ 5-8. Registrering av prospekt

       Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes børsen for registrering før det offentliggjøres.

§ 5-9. Gebyr

       Børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5-7 og registrering som nevnt i § 5-8.

§ 5-10. Styrets ansvar

       Ved tilbud som fremsettes av et selskap er selskapets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som er fastsatt.

       Selskapets styre skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de kjenner til både er i samsvar med de faktiske forhold og at det ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet.

       Prospektet skal underskrives av samtlige styremedlemmer.

§ 5-11. Offentliggjøring av prospekt m.v.

       Prospektet skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres.

       Prospektet skal offentliggjøres ved at det stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyders forretningskontor og på samtlige steder der akseptblankett er lagt ut. Børsen kan fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon på andre måter. I tillegg skal prospektet eller en melding om hvor prospektet kan innhentes, innrykkes i minst en riksdekkende avis.

       Dersom det orienteres om tilbud på annen måte enn nevnt i annet ledd, skal det samtidig opplyses at meldingen er ufullstendig, at nærmere opplysninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet kan innhentes. Akseptblankett kan bare legges frem sammen med fullstendig prospekt.

§ 5-12. Samordningsregler der tilbud fremsettes eller verdipapirene søkes børsnotert i flere EØS-stater

       Departementet kan fastsette nærmere regler om utarbeidelse og kontroll med prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom.

§ 5-13. Ugyldighet

       Aksept av tilbud som nevnt i § 5-1 er ikke bindende dersom prospekt, annonser m.v. som nevnt i § 5-7 inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet. Hver av partene kan forelegge spørsmålet for børsen til avgjørelse.

       Innsigelse om at en tegning av aksjer ikke er bindende, kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i aksjeloven § 2-5 siste ledd. Innsigelse om at annen tegning eller kjøp ikke er bindende, må fremsettes uten ugrunnet opphold. Blir slik innsigelse fremsatt skal selskapet straks underrette børsen.

Kapittel 6. Oppgjørssentral

§ 6-1. Vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral (clearingsentral)

       Oppgjørsvirksomhet kan bare drives av oppgjørssentral med tillatelse fra departementet.

       Oppgjørssentral skal organiseres som allment aksjeselskap. Departementet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

       Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.

       Tillatelse etter første ledd kan nektes dersom aksjeeier med betydelig eierandel i oppgjørssentralen ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. § 7-4 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.

       Oppgjørssentral skal ha en kontrollkomité valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med sentralens virksomhet og påse at den følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av selskapets besluttende organer. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet.

       Departementet kan gi utenlandsk oppgjørssentral som er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet og er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av reglene i annet og femte ledd.

       Ingen kan eie mer enn 20 % av aksjekapitalen i en oppgjørssentral. Departementet kan gi dispensasjon fra dette.

§ 6-2. Oppgjørssentrals kapital

       Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives.

       Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital på minst 50 millioner kroner. Departementet kan fastsette hva som skal anses som ansvarlig kapital.

       Et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets ansvarlige kapital skal til enhver tid bestå av innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.

       Departementet kan gjøre unntak fra reglene i første og annet ledd for oppgjørssentral som driver begrenset virksomhet.

       Oppgjørssentral kan ikke eie underliggende finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til, med mindre det er påkrevet for organiseringen av oppgjøret. Denne bestemmelse gjelder ikke for obligasjoner utstedt av EØS-stat.

§ 6-3. Oppgjørssentrals virksomhet

       Oppgjørssentral skal organisere oppgjøret mellom partene.

       Oppgjørssentral kan bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. Kredittilsynet kan pålegge oppgjørssentral å holde tilknyttet virksomhet adskilt fra oppgjørsvirksomheten.

§ 6-4. Beregning av sikkerhet

       Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer inn som part i eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve slik sikkerhet.

       Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge oppgjørssentralen å kreve ytterligere sikkerhet og stille krav til hvem sikkerheten skal stilles av, når dette anses påkrevet fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser.

§ 6-5. Taushetsplikt

       Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.

§ 6-6. Oppgjørsrepresentant

       Deltakelse i oppgjørsordning på vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak eller kredittinstitusjon.

Kapittel 7. Tillatelse til å yte investeringstjenester

§ 7-1. Tillatelse til å yte investeringstjenester

       Investeringstjenester kan bare ytes av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.

       Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som ut­øves av Norges Bank, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper eller foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral.

       Tillatelse til å yte investeringstjenester kreves ikke der:

1.	investeringstjenester bare ytes ved enkelte anledninger og er ledd i en yrkesvirksomhet,

2.	investeringstjenester bare ytes overfor selskap innen samme konsern,

3.	investeringstjenesten bare består i å formidle ordre om verdipapirer og andeler i verdipapirfond til verdipapirforetak med tillatelse etter første ledd eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, forutsatt at det ikke forestås oppgjør,

4.	personer eller foretak som har som sin hovedvirksomhet å handle med råvarer seg imellom eller med produsenter eller profesjonelle brukere av slike varer, yter investeringstjenester kun til disse motparter og bare i det omfang som er nødvendig for å kunne utøve sin hovedvirksomhet,

5.	investeringstjenester bare består i å forvalte en ordning for arbeidstakeres eierandeler, eller

6.	andre enn verdipapirforetak deltar for egen regning som garantister for fulltegning av emisjoner i finansielle instrumenter.

§ 7-2. Vilkår for tillatelse

       Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til kredittinstitusjon eller til allment aksjeselskap.

       Den som faktisk leder den virksomhet tillatelsen gjelder, skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter to av de siste fem år før vedkommende tiltrer stillingen eller overtar den faktiske daglige ledelse. I tillegg skal daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten ha ført en hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk.

       Gis tillatelse til allment aksjeselskap gjelder følgende særregler:

1.	selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge,

2.	tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, og

3.	tillatelse kan nektes dersom aksjeeier med betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

§ 7-3. Søknad om tillatelse

       I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i §§ 1-2 og 8-1 foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kapittel 7 og 8 er oppfylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opplysninger.

       Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner for organisering som nevnt i § 9-1 skal være vedlagt.

       Dersom søkeren er:

1.	datterforetak av et verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat,

2.	datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat, eller

3.	kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et verdipapirforetak med tillatelse i en annen medlemsstat

       kan tillatelse bare gis etter samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.

       Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

       Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

§ 7-4. Endringer i aksjeeierstrukturen

       Erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.

       Melding til Kredittilsynet skal også foreligge før økning av betydelig eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.

       Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket.

       § 7-3 tredje ledd gjelder tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfører at verdipapirforetaket blir erververens datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Fristen etter denne paragrafs tredje ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

       Kredittilsynet kan sette frister for gjennomføring av erverv etter første og annet ledd.

       Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første og annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.

       Kredittilsynet gir nærmere regler om verdipapirforetakenes plikt til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.

§ 7-5. Avdelingskontor, filial m.v.

       Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det oppretter avdelingskontor i Norge. Kontoret skal ha en leder som oppfyller kravene i § 7-2 annet ledd.

       Verdipapirforetak kan yte investeringstjenester i annen EØS-stat etter reglene i § 7-6.

       Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Kredittilsynet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.

       Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kredittinstitusjoner.

§ 7-6. Melding om virksomhet i annen EØS-stat

       Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon og som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet melding om dette.

       Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

1.	hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet, og

2.	en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke investeringstjenester som skal ytes.

       Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

1.	hvordan filialen skal være organisert,

2.	adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes, og

3.	navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.

       Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge skal Kredittilsynet innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Verdipapirforetaket kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle investeringstjenester i vertsstaten.

       Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat skal Kredittilsynet innen 3 måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Kredittilsynet skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for foretaket, herunder reglene om god forretningsskikk, kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to måneder etter at de har mottatt melding fra Kredittilsynet.

       Oversendelse til vertsstatens myndigheter etter femte ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet har grunn til å betvile at verdipapirforetakets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Kredittilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt alle opplysninger i saken.

       Ved endring av opplysninger gitt etter første til tredje ledd skal verdipapirforetaket gi skriftlig melding om dette til Kredittilsynet og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

       Kredittilsynet skal underrette vertsstatens myndigheter dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.

§ 7-7. Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

       § 7-1 og § 7-2 er ikke til hinder for at verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat yter investeringstjenester i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom filial. Slike foretak må være gitt tillatelse til å yte investeringstjenester og være underlagt tilsyn i hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere forretningssteder i Norge skal disse regnes som én filial.

       Innen to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal Kredittilsynet forberede tilsynet med foretaket og opplyse foretaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen kan etableres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen.

       Så snart Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelse av grenseoverskridende virksomhet etter første ledd, skal Kredittilsynet opplyse verdipapirforetaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Verdipapirforetaket kan yte de aktuelle investeringstjenester fra det tidspunkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.

       Ved endringer av opplysninger i meldinger Kredittilsynet mottar etter denne paragraf, gjelder § 7-6 syvende ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi skriftlig melding til Kredittilsynet.

§ 7-8. Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS

       Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS kan gis tillatelse av Kongen til å yte investeringstjenester i Norge gjennom filial. Slike foretak kan i særlige tilfeller også gis tillatelse til å yte tjenester i Norge direkte fra forretningssted utenfor EØS.

       Foretaket kan gis tillatelse til å yte tilknyttede tjenester etter § 8-1 dersom det kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.

       Tillatelse etter første og annet ledd kan kun gis foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.

       § 7-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for søknad om tillatelse etter første ledd.

§ 7-9. Verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak

       For foretak som yter investeringstjenester i Norge etter § 7-7 gjelder bare følgende av bestemmelsene i denne lov:

1.	kapittel 1 til 7,

2.	§ 8-4, § 8-5 fjerde ledd, § 8-6, § 8-7 og § 8-8 forsåvidt gjelder finansielle instrumenter notert på norsk børs eller utstedt av norsk foretak, samt § 8-13,

3.	kapittel 9 med unntak av § 9-1 første og femte ledd,

4.	kapittel 10 og 11,

5.	kapittel 13 og

6.	kapittel 14.

       For foretak med tillatelse etter § 7-8 gjelder bestemmelsene i denne lov, med unntak av:

1.	§ 7-4 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet og tilvarende regler følger av hjemlandets rett,

2.	§ 7-5 annet og tredje ledd, § 7-6 og § 7-7 samt kapittel 12, og

3.	kapittel 12 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet på bakgrunn av tilsynsavtale med hjemstatens myndigheter.

       Kongen kan gjøre unntak fra denne paragraf der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.

§ 7-10. Verdipapirhandellovens anvendelse for norske verdipapirforetaks filial i utlandet

       Departementet kan gjøre unntak fra § 8-6 for ansatte i norsk verdipapirforetaks filial i utlandet, dersom dette anses nødvendig for foretaket på bakgrunn av konkurransemessige hensyn. Unntaket kan bare gjøres der ansatt er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten. Det kan ikke gjøres unntak for handel i finansielle instrumenter notert på norsk børs eller utstedt av norsk selskap.

       Departementet kan gjøre unntak fra § 8-7 for den virksomhet som drives i norske verdipapirforetaks filial i utlandet. Unntak kan bare gjøres dersom filialen er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten og under forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet for oppgjøret.

§ 7-11. Norsk fondsmeglertittel og betegnelsen fondsmeglerforetak

       Betegnelsen fondsmeglerforetak kan bare benyttes av verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1.

       Betegnelsen fondsmegler kan bare benyttes av den som har gjennomført opplæring godkjent av bransjeorganisasjon utpekt av departementet.

Kapittel 8. Virksomhetsregler

§ 8-1. Tilknyttede tjenester

       Som tilknyttede tjenester regnes:

1.	oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter,

2.	rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industriell strategi og lignende spørsmål,

3.	tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av selskaper,

4.	tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,

5.	investeringsrådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter,

6.	tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester,

7.	boksutleie.

       Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det tilbyr tilknyttede tjenester utover det som fremgår av tillatelse etter § 7-1 første ledd.

§ 8-2. Kredittgivning

       Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare yte kreditt etter tillatelse fra departementet. Kreditt kan kun ytes til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket.

       Foretak med tillatelse til å yte kreditt skal påse at det stilles betryggende sikkerhet for kreditten. Kreditten skal tilbakebetales i løpet av én måned etter at den er gitt.

       Foretaket kan ikke yte kreditt til kunder dersom det foreligger særlige forhold som medfører risiko for at kunden ikke kan oppfylle sine forpliktelser.

       Foretaket kan ikke yte kreditt på bedre vilkår enn de alminnelige vilkår foretaket ellers benytter, ved kreditt til:

1.	styremedlem,

2.	person som alene eller sammen med andre avgjør foretakets kredittsaker,

3.	aksjeeier med minst tre prosent av aksjekapitalen,

4.	noen som er nærstående til person som nevnt i punkt 1 til 3 etter § 1-5 nr. 1 til 4.

§ 8-3. Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

       Verdipapirforetak kan utover det som følger av § 8-1, § 8-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestevirksomheten.

       Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.

       Et verdipapirforetak kan ikke:

1.	ha ubegrenset ansvar i annet foretak,

2.	ha eierandeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller

3.	ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2 i annet foretak

       dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 8-4. Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet m.m.

       Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2 i slikt selskap.

       Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum.

§ 8-5. Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter for egen regning

       Med de begrensninger som følger av §§ 9-2 og 9-3, kan et verdipapirforetak bare kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter for egen regning når:

1.	handelen foretas som ledd i investeringstjenestevirksomhet, eller

2.	handelen er ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning.

       For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan handel som nevnt i første ledd nr. 2 kun foretas i finansielle instrumenter notert på regulert marked. Foretaket skal gi Kredittilsynet melding om slik egenhandel etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet.

       Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra annet ledd første punktum dersom finansielle instrumenter ønskes ervervet til varig eie eller bruk for foretaket.

       Ved salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket ikke eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle instrumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet.

§ 8-6. Ansattes adgang til å handle for egen regning

       Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester, kan bare erverve finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 1 til 3 for egen regning.

       Dersom ansatte som nevnt i første ledd har ervervet finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 1 og 3, kan disse avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.

       Ansatte som nevnt i første ledd kan ikke finansiere erverv av finansielle instrumenter ved lån opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte som nevnt kan heller ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansielle instrumenter. De ansatte skal gi Kredittilsynet melding om egenhandel etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet.

       Reglene i denne paragrafs første til tredje ledd gjelder tilsvarende for erverv eller avhendelse ansatte foretar for regning av den ansattes nærstående som nevnt i § 1-5 nr. 1, 2 og 4.

       Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra annet og tredje ledd.

§ 8-7. Formidling av salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier

       Verdipapirforetak kan bare formidle salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet.

§ 8-8. Lån av finansielle instrumenter

       Ved formidling av avtaler om lån av finansielle instrumenter skal verdipapirforetaket påse at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten skal minst tilsvare instrumentenes markedsverdi til enhver tid, med tillegg av en marginsikkerhet etter nærmere regler fastsatt av departementet.

       Kravet til sikkerhetsstillelse etter første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner ut finansielle instrumenter fra egen portefølje.

       Låneavtaler etter første og annet ledd samt avtaler om verdipapirforetaks lån av finansielle instrumenter skal være standardiserte. Avtalene skal godkjennes av Kredittilsynet dersom de ikke inngås under medvirkning av en oppgjørssentral, som enten garanterer eller trer inn som part i avtalen. Kredittilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom hensynet til sikker levering tilsier det.

§ 8-9. Minstekrav til startkapital

       Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730.000 ecu. For foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 ecu.

       Departementet kan fastsette i forskrift hva som skal regnes som startkapital.

§ 8-10. Kapitaldekningskrav

       Verdipapirforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver, herunder den markedsrisiko og kredittrisiko foretaket påtar seg. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være mindre enn de beløp som følger av § 8-9 første ledd.

       Departementet fastsetter ved forskrift hva som skal anses som ansvarlig kapital, regler for beregningsgrunnlaget og hva som skal anses som forsvarlig dekningsgrad for de ulike typer risiko som er knyttet til den virksomhet foretaket driver etter denne lov.

       Verdipapirforetak kan bare yte investeringstjenester dersom kravene til ansvarlig kapital er oppfylt. Departementet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt. Foretak som ikke oppfyller kravene i første ledd annet punktum, skal innstille sin virksomhet, med mindre forholdet rettes innen en frist fastsatt av Kredittilsynet.

§ 8-11. Høyeste engasjement med en enkelt kunde

       Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig.

       Departementet kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.

       Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt kunde også på engasjementer med to eller flere kunder, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen.

§ 8-12. Konsolideringsregler

       Dersom verdipapirforetaket:

1.	har et datterforetak som er verdipapirforetak, eller finansinstitusjon,

2.	direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1, eller

3.	har morselskap som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet

       skal kravene i § 8-10 og § 8-11 anvendes på konsolidert grunnlag.

       Departementet kan gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.

§ 8-13. Sikkerhetsstillelse

       Verdipapirforetak skal ha en forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar foretaket kan pådra seg ved utøvelsen av sin virksomhet.

       Skadelidte kan kreve dekning direkte fra den som har stilt sikkerheten uten først å ha rettet kravet mot foretaket. Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.

       Departementet kan gi nærmere regler om forsikring eller annen sikkerhet etter denne bestemmelsen, herunder om sikkerhetens størrelse og dekningsfelt, hvem som skal anses som skadelidt og hvordan verdipapirforetaket og sikkerhetsstilleren skal behandle krav som kreves dekket av sikkerheten.

       Departementet kan bestemme i hvilken grad reglene om sikkerhet skal gjelde for kredittinstitusjoner eller utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av sikkerheten.

Kapittel 9. Organisering av virksomheten m.m.

§ 9-1. Organisering av virksomheten

       Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at foretaket:

1.	har gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, herunder stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten,

2.	har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ansatte,

3.	oppbevarer finansielle instrumenter og midler tilhørende investorene atskilt fra foretakets egne midler og for øvrig treffer tilfredsstillende tiltak med sikte på å verne investorenes rettigheter og forhindre at verdipapirforetaket benytter investorenes midler for egen regning,

4.	sørger for at det blir ført en liste over utførte transaksjoner som skal være minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan kontrollere om de tilsynsregler tilsynet har ansvar for, er overholdt; slike lister skal oppbevares i det tidsrom Kredittilsynet fastsetter, og

5.

er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum. Ved opprettelse av en filial kan organisasjonsmåten ikke være i strid med de regler for god forretningsskikk som vertsstaten har fastsatt med hensyn til interessekonflikter.

       Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2 i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-2. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt dispensasjon etter § 8-4 annet ledd.

       Foretaket skal ha interne rutiner for krav til og beregning av sikkerhet ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 8-8 første og annet ledd og § 9-5, samt ved kredittgivning etter § 8-2.

       Foretaket skal ha interne instrukser for taushetsplikt etter § 9-8, herunder for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.

       Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første til fjerde ledd.

       Departementet kan i særlige tilfeller fastsette utfyllende regler om krav til foretakenes interne retningslinjer og instrukser.

§ 9-2. God forretningsskikk

       Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder for utøvelsen av dets virksomhet samt god forretningsskikk. Foretaket skal herunder påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:

1.	opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet, herunder utfører mottatte oppdrag med tilbørlig omhu og hurtighet,

2.	utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,

3.	har og effektivt benytter de ressurser og de fremgangsmåter som er nødvendig for å kunne utøve virksomheten på en god måte,

4.	sørger for å få nødvendige opplysninger om kundenes identitet, økonomiske stilling og investeringserfaring,

5.	på en egnet måte gir de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder, og

6.	bestreber seg på å unngå interessekonflikter ved bl.a. å sørge for at kundens interesser går foran foretakets interesser, samt at enkelte kunder ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre kunder.

       Ved utførelse av ordre skal anvendelsen av første ledd nr. 1 til 6 vurderes på bakgrunn av investors profesjonalitet. Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren.

       Når særskilt kurs ikke er angitt i et oppdrag, skal oppdraget utføres til en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

       Kunden skal gis den beste pris foretaket anser det kan oppnå på bakgrunn av tilgjengelig kursinformasjon, med mindre kunden forlanger at foretaket stiller en bestemt kurs eller vedkommende aksepterer en bestemt kurs når oppdraget gis.

       Før foretaket påtar seg oppdrag eller yter investeringstjenester i tilfelle hvor foretakets egne interesser eller andre særlige grunner er egnet til å skape tvil om foretakets uavhengighet, skal oppdragsgiver eller andre interesserte parter gis de nødvendige opplysninger om forholdet.

       Før et verdipapirforetak gjør forretninger med investorer skal det opplyse dem om hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 8-13.

       Ytelse av investeringstjenester kan bare foretas fra fast forretningssted.

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-2.

§ 9-3. Krav til god forretningsskikk ved egenhandel

       Verdipapirforetak kan ikke foreta egenhandel som nevnt i § 8-5 første ledd nr. 2 i finansielle instrumenter det foreligger kundeordre på og der særskilt kurs ikke er angitt i ordren. Første punktum gjelder ikke dersom vedkommende som utfører handelen på foretakets vegne ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå kundeordre.

       Verdipapirforetaket kan ikke tre inn i avtalen med oppdragsgiveren dersom foretaket kan oppnå bedre betingelser for kunden ved kjøp eller salg i markedet på tidspunktet for behandling av oppdraget. Dersom verdipapirforetaket helt eller delvis har trådt inn som motpart i avtalen, skal kunden ved sluttseddelen opplyses om dette.

       Dersom det etterspørres et større antall verdipapirer enn det som tilbys ved et offentlig tilbud som reguleres av kapittel 5, kan verdipapirforetak som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke tildeles verdipapirer hvis slik tildeling medfører avkortning av tildeling til foretakets kunder.

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for ansattes egenhandel etter § 8-6.

§ 9-4. Handel i børsnoterte finansielle instrumenter

       Verdipapirforetak skal straks melde til børsen transaksjoner i finansielle instrumenter børsnotert i Norge. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik melding. Departementet kan videre fastsette regler om at verdipapirforetak skal gi melding til børsen om handel i ikke-børsnoterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter børsnotert i Norge.

       Et verdipapirforetak kan ikke utføre investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 3 i et finansielt instrument som er suspendert fra kursnotering på børs. Avtaler som er inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er fastsatt, kan likevel gjennomføres.

       Verdipapirforetakets handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 som er børsnoterte, skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral som nevnt i § 6-1. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene.

§ 9-5. Verdipapirforetaks handel i opsjoner m.v.

       Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, skal verdipapirforetaket påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

       Ved handel som foretas under medvirkning av norsk eller utenlandsk oppgjørssentral som driver virksomhet som nevnt i § 1-6, skal verdipapirforetaket påse at kunden stiller minst den samme sikkerheten som den oppgjørssentralen krever.

       Første ledd gjelder tilsvarende for verdipapirforetaks handel for egen regning.

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for verdipapirforetaks handel i opsjoner og terminer basert på varer.

§ 9-6. Handel i finansielle instrumenter som er registrert i Verdipapirsentralen

       Verdipapirforetak skal registrere handler i VPS-registrerte finansielle instrumenter i Verdipapirsentralen samme dag som avtale inngås.

§ 9-7. Oppgaveplikt

       Verdipapirforetak plikter å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag som gir full oversikt over dets forretningsførsel. Kredittilsynet kan fastsette forskrift om verdipapirforetakenes oppgaveplikt.

§ 9-8. Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

       Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

       Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.

Kapittel 10. Motregning av enkelte finansielle instrumenter

§ 10-1. Anvendelsesområdet

       Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter.

§ 10-2. Motregning

       Skriftlig avtale mellom to parter om at partenes forpliktelser etter avtaler som nevnt i § 10-1 skal motregnes til markedskurs løpende eller ved mislighold, kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven § 7-3 og § 8-1.

§ 10-3. Sikkerhet stilt overfor oppgjørssentral

       Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 10-1, som er stilet overfor en oppgjørssentral i samsvar med de regler som gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.

Kapittel 11 Handel med finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak

§ 11-1. Utførelse av oppdrag

       Investeringstjenester som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Verdipapirforetaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Verdipapirforetaket er ikke ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.

§ 11-2. Verdipapirforetaks forretningsvilkår

       Verdipapirforetak skal utarbeide forretningsvilkår som minst regulerer følgende forhold:

1.	i hvilken form de enkelte oppdrag skal gis,

2.	oppdragets varighet,

3.	tid og sted for levering og oppgjør, herunder hvilke erklæringer som skal anses som tilstrekkelig bekreftelse på levering og oppgjør,

4.	verdipapirforetakets godtgjørelse, herunder om godtgjørelse kan tas i form av kurtasje eller fra kursdifferansen, hva foretaket kan kreve dersom handel ikke kommer istand, adgangen til å kreve dekning av utlegg, samt om og med hvem foretaket eventuelt deler godtgjørelse,

5.	oppdragsgivers adgang til å gjøre gjeldende at avtalen eller noen av dens vilkår er i strid med oppdraget, herunder eventuelle frister for å gi melding til foretaket,

6.	reklamasjon i tilfeller der det gjøres gjeldende at en avtale ikke er bindende, herunder virkningene av en reklamasjon for forholdet mellom den part som påberoper seg ugyldighetsreglene og investeringsforetaket,

7.	adgangen til å slutte dekningsavtale dersom levering av finansielle instrumenter ikke skjer rettidig, herunder bestemmelser om beregning av erstatning dersom dekningsavtale sluttes.

       Ved etablering av forretningsforhold skal foretakets forretningsvilkår forelegges kunden. Det samme gjelder ved senere endringer i vilkårene.

§ 11-3. Innbyrdes forretninger

       Har et verdipapirforetak mottatt oppdrag både om kjøp og salg av samme finansielle instrument, kan oppdragene utføres ved at foretaket selv foretar avtaleslutningen på vegne av oppdragsgiverne. Foretaket skal vareta begge oppdragsgiveres tarv med samme omhu, og fastsette prisen på de finansielle instrumentene på grunnlag av børskurs eller, dersom børskurs ikke foreligger, en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 11-4. Underretning om utførte oppdrag

       Verdipapirforetaket skal ved sluttseddel eller på annen måte straks gi oppdragsgiveren underretning om avtale som er sluttet for vedkommendes regning.

       Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers form og innhold.

§ 11-5. Verdipapirforetakets sikkerhetsrett

       Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett i de finansielle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver, for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.

       Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instrumentene for oppdragsgiverens regning til dekning av sine krav, med mindre annet er avtalt.

       Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 11-6. Alminnelige ugyldighetsregler

       Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.

§ 11-7. Innsigelse ved forsinkelse

       Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.

Kapittel 12. Om tilsyn med verdipapirhandelen

§ 12-1. Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter

       Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandelen forestås av departementet.

       Tilsyn med verdipapirforetaks og oppgjørssentralers virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Kredittilsynet.

       Dersom en børs har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.

§ 12-2. Opplysningsplikt

       Verdipapirforetak og oppgjørssentral plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppgaver i henhold til § 9-7 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.

       Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette. Verdipapirforetak skal dessuten opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i § 7-2 annet ledd. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, gjelder opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

       Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra Verdipapirsentralen på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.

       Et foretak plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket.

       Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd eller § 2-6, kan enhver pålegges å måtte gi de opplysninger tilsynet krever, med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Opplysninger innhentet i medhold av forrige punktum kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Den som begjæres avhørt, har rett til å la seg bistå av advokat. Den som begjæres avhørt, kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vedkommende selv eller noen vedkommende står i forhold til som nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd, for straff eller tap av borgelige aktelse.

       Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrensninger.

§ 12-3. Kredittilsynets taushetsplikt

       Kredittilsynet har taushetsplikt etter lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) § 7 første ledd.

       Gir kontrollen grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet underrette vedkommende om forholdet.

§ 12-4. Pålegg m.v.

       Kredittilsynet kan gi foretak som nevnt i § 12-1 annet ledd pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Pålegg om retting kan også gis dersom verdipapirforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-1. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 7-2 annet og tredje ledd.

       Første ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

       Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-1, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Kredittilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.

       Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 7-4 første eller annet ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 7-4 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan ut­øves.

§ 12-5. Tilbakekall av tillatelse

       Kredittilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket:

1.	ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder,

2.	har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

3.	ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital,

4.	foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

5.	gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

6.	ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 12-4.

       Dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.

§ 12-6. Opplysningsplikt overfor børsen

       Børsen kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt. Ved tilsidesettelse av opplysningsplikt gjelder § 14-1.

Kapittel 13. Tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

§ 13-1. Opplysningsplikt

       Kredittilsynet kan til statistisk bruk pålegge verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 7-7 å avgi rapporter om sin virksomhet.

       Kredittilsynet kan kreve de opplysninger fra verdipapirforetakene som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.

§ 13-2. Stedlig kontroll

       Etter forutgående melding til Kredittilsynet kan vedkommende myndigheter i verdipapirforetakets hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 7-7. Etter anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten kan Kredittilsynet foreta den nevnte kontroll.

       Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.

§ 13-3. Pålegg om retting m.m.

       Kredittilsynet skal gi verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 7-7 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

       Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

       Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

       Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirforetaket, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.

       Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet treffe tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstjenester her i landet.

Kapittel 14. Sanksjoner

§ 14-1. Daglig mulkt

       Børsen kan ilegge foretak eller person som forsømmer sine plikter etter kapittel 4 en daglig mulkt som påløper inntil forholdet er rettet.

       Børsen fastsetter mulktens størrelse. Mulkten tilfaller statskassen.

       Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 14-2. Vinningsavståelse

       Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første og annet ledd, § 2-3, § 2-5, § 2-6, §§ 8-2 til 8-6, § 9-2, § 9-3 eller § 9-4 annet ledd, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

       Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

       Økokrim kan utferdige forelegg på vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om å utferdige forelegg anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forelegget skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Økokrim innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.

       Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fastsatte beløp.

       Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

       Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven § 34.

§ 14-3. Straff

       Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-1 første ledd eller § 2-6.

       Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

1.	overtrer § 2-1 annet eller tredje ledd, § 2-2, § 2-3 eller § 3-1,

2.	gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser m.v. som nevnt i § 5-5, eller overtrer bestemmelsene i §§ 5-1, 5-7 og 5-8,

3.	overtrer § 6-1 første ledd eller § 6-5,

4.	overtrer §§ 7-1 eller 7-11,

5.	overtrer §§ 8-2 til 8-8,

6.	grovt eller gjentatte ganger overtrer § 2-5 eller § 9-2,

7.	overtrer plikten til å oppbevare finansielle instrumenter og midler tilhørende investorene atskilt fra foretakenes midler, jf. § 9-1 første ledd nr. 3,

8.	overtrer §§ 9-3 til 9-8,

9.	overtrer § 11-3,

10.	overtrer § 12-2 eller pålegg gitt med hjemmel i § 12-4.

       Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3-2 eller § 3-3.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det. Straffbar overtredelse av § 2-1 første ledd og § 2-6 anses som forbrytelse, for øvrig anses straffbar overtredelse som forseelse.

Kapittel 15. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 15-1. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel m.v. oppheves fra samme tidpunkt. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Kongen kan fastsette overgangsregler.

§ 15-2. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgene endringer i andre lover:

1. I lov av 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:

§ 273 nytt annet ledd skal lyde:

       Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-6.

§ 274 nytt femte ledd skal lyde:

       Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-6.

2. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endring:

§ 7 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen, gi opplysninger om egen handel i finansielle instrumenter og om de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt tilsynet.

3. I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 6-7 skal lyde:

       Salg av nyutstedte andeler kan bare forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1.

4. I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral gjøres følgende endringer:

§ 1-2 annet ledd siste punktum skal lyde:

       Kongen kan bestemme at andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd skal registreres i Verdipapirsentralen.

§ 1-3 annet ledd skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift bestemme at også andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd kan registreres i Verdipapirsentralen.

§ 3-1 annet ledd bokstav e) skal lyde:

       e) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 til 4.

5. I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

I § 4-4 skal punktet som ble vedtatt som bokstav f ved lov av 8. november 1991 nr. 75 om lov om endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel samt endringer i enkelte andre lover bli ny bokstav g. Ny bokstav g skal lyde:

       I aksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten tegningsinnbydelse som nevnt i aksjeloven § 2-5 annet ledd og § 4-6 tredje ledd. De meldepliktige skal i tilfeller vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor tegningsinnbydelse ikke var nødvendig. Er tegningsinnbydelse nødvendig, skal tegningsinnbydelsen, tegningsblanketten og alt annet tegningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven §§ 5-7 og 5-8. Disse reglene kommer tilsvarende til anvendelse på grunnfondsbevis og andel i kommandittselskap.

§ 5-1 fjerde og femte ledd skal lyde:

       Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje, grunnfondsbevis eller andel i kommandittselskap, skal registerføreren prøve om tegningsinnbydelse var nødvendig og i tilfelle om tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven §§ 5-7 og 5-8. Er det nedlagt forbud som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-7 fjerde ledd, kan registrering ikke skje før forbudet eventuelt er omgjort.

       Mottar Foretaksregisteret før registrering melding som nevnt i aksjeloven § 2-5 tredje ledd annet punktum, jf. § 4-6 siste ledd eller verdipapirhandellovens § 5-13 annet ledd fra en tegner som hevder å være ubundet, skal saken oversendes til børsen dersom innsigelsen kan prøves etter verdipapirhandellovens § 5-13. Børsens og i tilfelle børsklagenemndens vedtak trer i stedet for registerførerens prøvelse etter første ledd første punktum.

6. I lov av 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) gjøres følgende endring:

§ 23 annet ledd annet punktum oppheves.

7. I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endring:

§ 7-2 tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsen i paragrafen gjelder ikke forsikringsselskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansinstitusjoner. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.

8. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-3 første ledd nr. 4 skal lyde:

4.	verdipapirforetak etter lov om verdipapirhandel

§ 2-1 annet ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

a)	verdipapirforetak etter lov om verdipapirhandel

§ 2-19 fjerde ledd skal lyde:

       Utdeling av aksjer etter tredje ledd bokstav a skal skje på grunnlag av kundeforholdet. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av aksjer. Reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 om prospektkrav ved offentlig tilbud kommer til anvendelse.

§ 2a-3 annet ledd skal lyde:

       En finansinstitusjon kan ikke uten tillatelse gitt av Kongen ved etablering eller annet erverv inneha så store eierinteresser i annen finansinstitusjon at det vil bestå et konsernforhold mellom de to institusjonene. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak samt foretak som forvalter verdipapirfond. Som erverv regnes også overtagelse av en vesentlig del av virksomheten til en finansinstitusjon.

9. I lov av 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:

       (1) Med børs forstås i denne lov en selveiende institusjon som skal forestå regelmessig og offentlig kursnotering i forbindelse med omsetning av finansielle instrumenter.

§ 2-7 annet ledd oppheves.

§ 2-11 første ledd skal lyde:

       Tillits- og tjenestemenn og revisor ved børsen plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i stillings medfør får vite om børsens eller andres forretningsmessige eller noens personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse.

§ 3-2 første ledd skal lyde:

       Hvis et børsmedlem ikke lenger tilfredsstiller vilkårene i verdipapirhandelloven § 7-2 opphører medlemskapet.

§ 4-1 skal lyde:

       Deltakelse i kursnotering og handel med finansielle instrumenter på børsen kan bare skje gjennom børsmedlem ved godkjent børsrepresentant. Børsstyret kan bestemme at også andre kan delta i korsnoteringene for særlige typer finansielle instrumenter og kan gi nærmere regler om hvilke krav som skal stilles til deltakerne. Børsstyrets vedtak kan ikke påklages.

§ 4-2 skal lyde:

       Børsstyret avgjør om et finansielt instrument skal tas opp til notering på børsen. Opptak av verdipapirer til notering kan bare foretas i henhold til søknad fra utstederen.

§ 4-3 første ledd skal lyde:

       Opptak til børsnotering kan skje dersom de finansielle instrumentene antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Ved avgjørelse av om et verdipapir skal tas opp til kursnotering skal det også legges vekt på foretakets økonomi og andre forhold av betydning for om verdipapiret er egnet til børsnotering. Opptak til kursnotering av finansielle instrumenter som ikke er verdipapirer kan skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i den eller de underliggende instrumentene.

§ 4-3 fjerde ledd oppheves.

§ 4-5 skal lyde:

       (1) Kursen på et finansielt instrument skal gi uttrykk for den aktuelle markedsverdi.

       (2) Børsstyret skal sørge for at kursnoteringene skjer i overensstemmelse med lov og kravene til god forretningsskikk.

§ 4-9 annet ledd oppheves.

§ 4-10 første ledd skal lyde:

       Børsstyret kan vedta at et finansielt instrument skal strykes fra børsnotering hvis det finansielle instrumentet ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner forøvrig tilsier det. Minst to tredeler av samtlige styremedlemmer må stemme for et vedtak om strykning for at det skal være gyldig.

§ 4-10 fjerde ledd skal lyde:

       Nærmere regler om strykning av finansielle instrumenter fra kursnoteringene kan fastsettes i børsforskriften.

§ 4-11 første ledd første punktum skal lyde:

       Hvis særlige grunner tilsier det, kan børsstyret vedta suspensjon av notering og handel vedrørende et børsnotert finansielt instrument.

10. I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 10-4 første ledd første punktum skal lyde:

       Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd og i fondsaktiver som er registrert i Verdipapirsentralen, skjer ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper.

§ 10-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Når verdipapirforetaket får ansvar overfor kjøperen etter verdipapirhandelloven § 11-1, kan foretaket søke regress hos dem som har fått utbetalt noe av kjøpesummen såfremt ansvaret ikke skyldes forhold på foretakets side.

11. I lov av 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 5 skal lyde:

5.	lov om verdipapirhandel, kapittel 7 om tillatelse til å yte investeringstjenester.

Oslo, i finanskomiteen, den 22. mai 1997.

Bjørnar Olsen,	Harald Ellefsen,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.