Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 101 (1996-1997)
  • Kildedok: Ot.prp. nr. 48 (1996-97)
  • Dato: 03.06.1997
  • Utgiver: familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

1. Sammendrag

1.1 Innledning og bakgrunn for forslaget

       Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Forslaget innebærer at tildeling av foreldreansvaret etter lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 36 og § 37 i situasjoner der en eller begge foreldrene er døde, skal gi rett til permisjon og stønad på linje med adopsjon. Etter gjeldende rett har de som overtar omsorgen for barnet i slike situasjoner hverken rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven eller stønad etter folketrygdloven kapittel 14 del II. Dette kan skape store problemer fordi situasjonen gjerne krever at en av de nye omsorgspersonene er hjemme en periode for å ta seg av barnet.

       Barne- og familiedepartementet har i et høringsnotat fremmet forslag om endringer i barneloven § 36 og § 37. Det ble her blant annet foreslått at dersom foreldrene har felles foreldreansvar og den ene dør, skal den andre fortsatt ha foreldreansvar selv om vedkommende ikke bodde sammen med barnet ved dødsfallet. Det antas at eventuelle endringer i barneloven § 36 og § 37 ikke vil virke inn på det forslaget om rett til lønnet permisjon som her fremmes.

1.2 Gjeldende rett

       I medhold av arbeidsmiljøloven § 32 nr. 1 har foreldre som adopterer barn under 15 år, rett til omsorgspermisjon i til sammen inntil 1 år. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ett års permisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 32 nr. 3 jf. § 31 nr. 4. Med de samme begrunnelser gjelder bestemmelsen også dem som tar imot fosterbarn.

       Dersom moren dør i løpet av stønadsperioden, kan den biologiske faren overta den gjenværende del av fødselspengeperioden. Dette følger av folketrygdloven § 14-9 femte ledd. Det samme gjelder dersom faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.

       Etter folketrygdloven § 14-12 femte ledd har faren rett til engangsstønad ved fødsel dersom moren dør i forbindelse med fødselen. Faren har etter folketrygdloven § 14-12 sjette ledd også rett til engangsstønaden i situasjoner der moren ikke er død, men hvor han har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barnelovens kapittel 5.

       Ifølge folketrygdloven § 14-14 første ledd første punktum ytes det adopsjonspenger ved adopsjon av barn under 15 år. Bestemmelsen tolkes slik at retten til adopsjonspenger først inntrer når det foreligger en reell adopsjon eller det er grunn til å anta at adopsjonen vil gå i orden. Bestemmelsen kan også komme til anvendelse når det foreligger omsorgsovertakelse med sikte på adopsjon.

       En enslig person som overtar foreldreansvaret etter barneloven § 36 og § 37 vil kunne ha krav på ytelser som enslig forsørger etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 15.

1.3 Departementets forslag

       I samråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår departementet at reglene om omsorgspermisjon ved adopsjon også gjøres gjeldende ved tildeling av foreldreansvar i medhold av barneloven § 36 og § 37. I likhet med adopsjon og plassering i fosterhjem, vil overtakelse av foreldreansvaret ved den ene eller begge av foreldrenes død, ofte innebære at barnet rives opp fra sitt vante miljø og bringes inn i nye og ukjente omgivelser. Hensynet bak arbeidsmiljøloven § 32, om å ivareta hensynet til barnet, vil derfor like sterkt kunne begrunne rett til omsorgspermisjon i saker om tildeling av foreldreansvaret i medhold av barneloven.

       Departementet foreslår at de materielle reglene for rett til adopsjonspenger skal gjelde tilsvarende for den eller de som overtar foreldreansvaret etter barneloven § 36 og § 37. Det betyr at den eller de som får foreldreansvaret i medhold av barneloven, må fylle vilkårene for rett til adopsjonspenger i folketrygdloven §§ 14-14 flg. for å bli tilstått stønad. Den eller de som får foreldreansvaret etter barneloven § 36 og § 37, vil etter forslaget ha krav på adopsjonspenger i en periode på 39 uker med full lønnskompensasjon, alternativt 49 uker med 80 % lønnskompensasjon, etter at barnet har flyttet til dem.

       Departementet viser til at personer som adopterer barn under 15 år, men som ikke har rett til adopsjonspenger, har krav på engangsstønad etter tilsvarende regler som ved fødsel, jf. folketrygdloven § 14-20. Departementet foreslår at person(er) som overtar foreldreansvaret i medhold av barneloven § 36 og § 37, skal ha rett til engangsstønad på linje med de som adopterer. På denne måten vil person(er) som overtar foreldreansvaret, men som ikke har rett til lønnet permisjon, være sikret en form for økonomisk støtte i tillegg til de støtteordningene som ellers gjelder for småbarnsforeldre. Engangsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget. Pr. 1. januar 1997 utgjør engangsstønaden kr 32.138.

       Etter forslaget gjelder retten til permisjon, adopsjonspenger og engangsstønad ikke når foreldreansvaret tildeles barnets biologiske foreldre. Forslaget gjelder heller ikke en person som på det tidspunkt den ene av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende i et ekteskapsliknende forhold. Denne situasjonen vil ha likhetstrekk med stebarnsadopsjon, som ikke utløser rett til adopsjonspenger.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

       Departementet antar at det i ca 1 sak pr. år vil kunne oppstå rett til lønnet permisjon som følge av forslaget. Utgiftene forbundet med dette forslaget vil derfor være minimale, og merarbeidet for det enkelte trygdekontor og den enkelte virksomhet vil bli ubetydelig.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det kan oppstå situasjoner der et barn trenger nye omsorgspersoner fordi den ene eller begge foreldrene som har bodd sammen med barnet, dør. I disse tilfellene kan slektninger eller andre tilkjennes foreldreansvaret i medhold av barnelovens § 36 og § 37. Komiteen har i Ot.prp.nr.56 (1996-1997) gått inn for at andre enn biologiske foreldre kan reise sak innen seks måneder med begjæring om å overta foreldreansvaret dersom begge foreldrene eller den ene av foreldrene med foreldreansvar dør. En slik tildeling av foreldreansvar etter barnelovens § 36 og § 37 gir ingen rettigheter etter arbeidsmiljøloven eller folketrygdloven. Komiteen støtter derfor departementets forslag om at tildeling av foreldreansvar etter barnelovens § 36 og § 37 skal sidestilles med adopsjon når det gjelder retten til permisjon etter arbeidsmiljølovens § 32 og stønad etter folketrygdlovens §§ 14-14 til 14-20. Forutsetningen for dette er at barnet skal bo sammen med den eller de som får foreldreansvaret, og at det må foreligge et omsorgsbehov. Komiteen støtter også at personer som overtar foreldreansvaret i medhold av barnelovens § 36 og § 37 skal ha rett til engangsstønad på linje med de som adopterer. På denne måten vil personer som overtar foreldreansvaret, men som ikke har rett til lønnet permisjon, være sikret en form for økonomisk støtte i tillegg til de støtteordningene som gjelder for småbarnsforeldre.

       Komiteen er enig at det foretas endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven slik at personer som overtar foreldreansvaret ved dødsfall, skal få rett til lønnet permisjon på linje med adopsjon. Komiteen vil vise til at begrunnelsen for at man ønsker å innføre bestemmelser som gjør at omsorgspersoner får rett til permisjon og ytelser fra folketrygden, må være at man ønsker å legge forholdene til rette slik at den fremtidige omsorgsperson får anledning til å etablere et forhold til ett eller flere barn og hvor et slikt forhold ikke tidligere er etablert. På samme måte som for barn som blir adoptert, vil det foreligge et slikt behov for å ivareta hensynet til barnet. Lovforslaget omfatter ikke situasjoner der foreldreansvaret blir overtatt av en gjenlevende biologisk forelder. Argumentet er først og fremst at det synes urimelig å yte adopsjonspenger til personer som tar omsorg og ansvar for egne barn. Komiteen vil vise til at de biologiske foreldre som ikke har etablert et faktisk nettverk til barnet/barna fordi de har hatt en beskjeden eller ingen samværsordning, må få muligheten til å motta adopsjonspenger. Bakgrunnen for at samværsordningen har vært beskjeden eller ikke har vært tilstede, behøver ikke å skyldes den gjenlevende av de biologiske foreldrene, men kan skyldes først avdødes manglende vilje til å slippe lengstlevende til i forhold til barnet/barna.

       Komiteen er av den oppfatning at det retningsgivende for retten til permisjon og ytelser fra folketrygden må være om det foreligger et etablert og nært forhold til barnet eller ikke. Komiteen mener at skillet ikke må gå på biologi, idet dette vil kunne innebære at lengstlevende forelder til tross for at denne har utmerkede forutsetninger for å ta omsorgen, ikke vil vinne frem i « konkurranse med » onkler, tanter m.v. Biologiske foreldre kan også ha behov for å knytte bånd. Komiteen støtter for øvrig departementets forslag.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

I.

I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 32 skal lyde:

Adopsjon m.v.

§ 32 ny nr. 5 skal lyde:

       Arbeidstaker som tildeles foreldreansvaret i medhold av barneloven § 36 og § 37, har rett til omsorgspermisjon etter reglene i nr. 1 og nr. 3 fra det tidspunktet omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder likevel ikke når foreldreansvaret blir tildelt barnets biologiske foreldre eller en person som på tidspunktet for den ene forelders død var gift med eller levde sammen med vedkommende eller som minst har ut­øvet vanlig samværsrett etter barneloven § 44 a annet ledd, eller har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

Nåværende nr. 5 blir nr. 6.

II.

I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Overskriften i kapittel 14 II skal lyde:

Ytelser ved adopsjon m.m.

§ 14-14 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

       Adopsjonspenger ytes til foreldre som har hatt felles foreldreansvar eller tildeles foreldreansvar etter barneloven § 36 og § 37, og som overtar omsorgen for barnet. Retten gjelder likevel ikke biologiske foreldre som har utøvet vanlig samværsrett etter barneloven § 44 a andre ledd. Retten gjelder heller ikke en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende, eller en person som har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

       Hvor omsorgen overtas etter reglene om midlertidig forføyning i barneloven § 38, gjelder andre ledd tilsvarende.

Nåværende andre til femte ledd blir fjerde til sjuende ledd.

§ 14-20 nytt ande ledd skal lyde:

       Engangsstønad ytes til foreldre som har hatt felles foreldreansvar eller tildeles foreldreansvar etter barneloven § 36 og § 37, og som overtar omsorgen for barnet. Retten gjelder likevel ikke biologiske foreldre som har utøvet vanlig samværsrett etter barneloven § 44 a andre ledd. Retten gjelder heller ikke en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende, eller en person som har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

III.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 3. juni 1997.

Grethe G Fossum, Eli Sollied Øveraas,
leder og ordfører. sekretær.