| 1 |
Hovedinnhold i proposisjonen
|
| 2 |
Utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger, folketrygdloven § 8-19 m. fl. |
| 2.1 Sammendrag |
2.2 Komiteens merknader
|
| 3 |
Økning av barnetillegget, folketrygdloven § 3-25 |
| 3.1 Sammendrag |
3.2 Komiteens merknader
|
| 4 |
Delingsmodellen - justering av pensjonsgivende |
| |
inntekt for delvis pensjonerte bedriftseiere, folketrygdloven |
| |
§ 3-15 |
| 4.1 Sammendrag |
4.2 Komiteens merknader
|
| 5 |
Staten som part i rettssaker på trygdeetatens område |
| 5.1 Sammendrag |
5.2 Komiteens merknader
|
| 6 |
Lovhjemmel for regulering av handelen med stoffer som |
| |
kan brukes ved ulovlig produksjon av narkotika og psykotrope |
| |
stoffer |
| 6.1 Sammendrag |
6.2 Komiteens merknader
|
| 7 |
Lovtekniske endringer og tilpasninger |
| 7.1 Sammendrag |
7.2 Komiteens merknader
|
| 8 |
Lovteknisk revisjon av folketrygdloven kapittel 9 om |
| |
stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom |
| 8.1 Sammendrag |
8.2 Komiteens merknader
|
| 9 |
Forslag fra mindretall
|
| 10 |
Komiteens tilråding |
Til Odelstinget.
Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i folketrygdloven, sjømannspensjonstrygdloven, bidragsinnkrevingsloven, yrkesskadetrygdloven, arbeidsmiljøloven, ferieloven, tilskottsloven og legemiddelloven.
Forslagene gjelder:
| - |
Utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger |
| - |
Økning av barnetillegget for alders- og uførepensjonister |
| - |
Justering av den pensjonsgivende inntekten for delvis pensjonerte bedriftseiere som omfattes av delingsmodellen |
| - |
Staten som part i rettssaker på trygdeetatens område |
| - |
Lovhjemmel for regulering av handelen med stoffer som kan brukes ved ulovlig produksjon av narkotika og psykotrope stoffer |
| - |
Lovteknisk revisjon av folketrygdloven kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom |
| - |
Enkelte justeringer og tilpasninger, hovedsakelig av teknisk karakter |
2.1 Sammendrag
Det vises til at arbeidsgivere i dag har ansvaret for å betale sykepenger til arbeidstakere i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden). Både i arbeidsgiverperioden og i resten av sykepengeperioden ytes det sykepenger til arbeidstakere med 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger fra trygden dersom inntekten pr år utgjør mindre enn 50 prosent av grunnbeløpet. Det ytes heller ikke sykepenger fra folketrygden for inntekt som overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Noen regel om minimumsinntekt gjelder ikke for arbeidsgiverperioden.
Det framholdes at det siden siste halvdel av 1994 har vært en sterk økning i sykefraværet og sykepengeutgiftene. I 1995 økte sykefraværet med 6,4 prosent og i 1996 med vel 10 prosent i forhold til året før. Veksten har vært like sterk i det første halvåret av 1997.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at arbeidsgiverperioden utvides fra 14 til 17 kalenderdager. Det uttales at hensikten med forslaget er å motivere arbeidsgivere til å sette i verk tiltak for å forebygge sykefravær, og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte.
For at arbeidstakere med svak helse ikke skal få økte problemer på arbeidsmarkedet, foreslår departementet å utvide unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte (jf. folketrygdloven § 8-20 og § 8-21).
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. april 1998. Det anslås at en utvidelse av arbeidsgiveransvaret til 17 kalenderdager vil føre til en årlig innsparing for staten på om lag 1.050 mill. kroner, mens kommunesektoren på årsbasis vil få økte utgifter på om lag 212 mill. kroner. En utvidet arbeidsgiverperiode vil bety en viss administrativ avlastning av trygdeetaten.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næs og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, støtter prinsippet om å utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger. Flertallet er enig i at dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre bedriftenes ansvar og motivasjon til å sette i verk arbeidsmiljøtiltak og til å følge opp den sykmeldte. Flertallet slutter seg til følgende vurdering fra departementet:
|
« Arbeidsmiljøtiltak vil kunne forebygge og redusere sykefraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen. Bedre kontakt med og oppfølging av den sykmeldte tidlig i sykmeldingsperioden vil også bidra til å forhindre langvarig fravær og utstøting fra arbeidsmarkedet. »
|
Komiteen støtter forslaget om at unntaksordningen for kronisk syke videreføres og skal gjelde for hele den foreslåtte arbeidsgiverperioden og at forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte skal omfatte hele arbeidsgiverperioden fra og med fjerde fraværsdag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen utvides fra 2 til 3 uker og fremmer følgende forslag:
« I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første tre eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 22. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) |
når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de tre første ukene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
|
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på inntil tre uker (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i tre uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil tre uker (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen tre uker regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 9 ukene (45 sykepengedager) i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 245, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
II.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 9 uker (45 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over ti dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
III.
Loven trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, mener at en utvidelse av arbeidsgiverperioden utover 2 uker kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed også komme i strid med intensjonene i arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at deres prinsipale forslag er å ikke utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger utover dagens ordning med to ukers arbeidsgiverperiode.
Disse medlemmer er av den oppfatning at de skatter og avgifter som den enkelte bedrift allerede er pålagt, må være mer enn tilstrekkelig. I en situasjon med stadig økende konkurranse fra utlandet, er det viktig at bedriftene i Norge har så gode rammevilkår som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å legge større byrder på næringslivet i form av en utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger, og vil prinsipalt stemme mot lovendringsforslag om dette.
Subsidiært vil disse medlemmer stemme for en utvidelse av arbeidsgiverperioden på to dager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) og fremmer forslag om at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden), med de endringer i øvrige paragrafer som følger av dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første ledd og andre ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) |
når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
|
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 16 kalenderdager etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
| f) |
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 248, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12,
|
II.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over ti dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
III.
Loven trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også påpeke at en utvidelse av arbeidsgiverperioden medfører økt økonomisk belastning for arbeidsgiver, som spesielt vil ramme små bedrifter med få kapitalreserver. Denne økte økonomiske belastningen kan dermed sette såvel arbeidsplassene som selve foretaket i fare.
Dette medlem vil stemme mot lovendringsforslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden.
3.1 Sammendrag
Det fremmes i proposisjonen forslag om en økning av barnetillegget for alders- og uførepensjonister med fem prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Dagens barnetillegg vil med dette øke med 2.125 kroner, fra 10.625 til 12.750 kroner.
Det framholdes at fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, vil en slik økning bidra til å bedre økonomien spesielt for pensjonister med forholdsvis lave inntekter og forsørgingsansvar for barn.
Det foreslås at endringene trer i kraft den 1. mai 1998.
Merutgiftene ved forslaget anslås å utgjøre 46 mill. kroner årlig med dagens grunnbeløp på 42.500 kroner. Endringene vil ikke medføre administrative konsekvenser av betydning.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen støtter forslaget om å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister. Komiteen anser at en økning i barnetillegget vil ha en gunstig fordelingsmessig virkning. Komiteen viser for øvrig til merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen hva gjelder pensjonister og uføre med lav inntekt.
4.1 Sammendrag
Departementet foreslår at det gis adgang til å få redusert den pensjonsgivende inntekten dersom denne er vesentlig høyere enn en antatt normallønn for arbeidsdeltagelsen i selskapet. Forslaget omfatter delvis pensjonerte bedriftseiere som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr. 4 eller nr. 5, jf. § 57 og § 58.
Som bakgrunn for forslaget vises det til at enkelte delvis pensjonerte bedriftseiere som en følge av delingsmodellen har en pensjonsgivende inntekt som er fastsatt mer ut fra eierandelen i bedriften enn ut fra arbeidsdeltakelsen. Dette kan gi enkelte uheldige utslag ved avkorting av folketrygdens pensjoner, fordi den pensjonsgivende inntekten ikke alltid blir lavere selv om vedkommende arbeider mindre. Vedkommende kan da få avkortet pensjonen på bakgrunn av en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn det den faktiske deltakelsen i selskapet skulle tilsi.
Det vises i proposisjonen til tidligere behandling av spørsmålet i Stortinget, seinest i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:39 (1996-1997) da det ble fattet følgende vedtak:
|
Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister), slik at ikke beregnet personinntekt brukes som grunnlag for pensjonsgivende inntekt for disse. Derved blir det ikke tatt hensyn til slik inntekt ved inntektsprøving av uførepensjon (og alderspensjon). Endringene skal gjelde aktive eiere etter skatteloven § 55 nr. 3, 4 eller 5.
|
|
« Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister) slik at trygdeutbetalinger ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt for disse. Endringen av bestemmelsene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt kan gis virkning fra 1. januar 1992 for pensjonister som setter fram krav om endring av ligningen for de aktuelle årene. » |
Departementet finner det ikke tilrådelig med noen generell fravikelse av bestemmelsene om pensjonsgivende inntekt som grunnlag for avkorting av pensjons- og trygdeytelser for bedriftseiere som fortsatt deltar aktivt i driften etter pensjonering, men finner det hensiktsmessig med en unntaksregel for delvis pensjonerte bedriftseiere som fortsatt er aktive medeiere i aksjeselskap eller ansvarlige selskap, og som får fastsatt arbeidsinntektsdelen ut fra eierandelen i selskapet. Departementet foreslår derfor at disse pensjonistene kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned.
Departementet vil fraråde en tilsvarende unntaksregel for næringsdrivende med beregnet personinntekt fra enmannsforetak, jf. skatteloven § 55 nr. 3, jf. § 56, slik stortingsvedtaket synes å forutsette. Det uttales at delingsmodellens sondring mellom kapitalinntekt og verdien av eneeierens arbeidsinnsats skulle gi et tilfredsstillende uttrykk for inntekt fra foretaket. Etter departementets oppfatning er lovendringen i regelverket for uførepensjon fra 1992 her av større betydning enn delingsmodellen. Departementet vil presisere at regelverket for uførepensjon - såvel før som etter lovendringene i 1992 - tilsier at uføregraden skal fastsettes i forhold til inntekt fra eget arbeid eller egen virksomhet og ikke i forhold til utført arbeidsinnsats.
Forslaget til unntaksregel omfatter pensjoner etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 og 19. Unntaksregelen forbeholdes således pensjonister, og ikke mottakere av korttidsytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Departementet uttaler at det av praktiske hensyn ikke er mulig å gi endringen virkning tilbake til inntektsåret 1992 slik Stortingsvedtaket forutsetter, og foreslår at unntaksordningen gis virkning tilbake til inntektsåret 1995.
Rikstrygdeverket legger til grunn at den foreslåtte unntaksregelen i praksis vil omfatte om lag 100 delvis pensjonerte bedriftseiere. Det antas at merutgiftene vil utgjøre 2-3 mill. kroner i året, økende til 3-4 mill kroner etter 10 år. Forslaget innebærer merarbeid både for skatteetaten og trygdeetaten.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen tar til etterretning departementets vurdering om at dagens regler generelt sett fungerer tilfredsstillende for delvis pensjonerte bedriftseiere som aktivt deltar i driften av foretaket. Komiteen støtter forslaget om en unntaksregel på de vilkår som ligger til grunn for departementets vurdering av forslaget slik de fremkommer i Ot.prp.nr.24 (1997-1998).
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen arbeide videre for å fremme disse partiers intensjoner fra behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen og Dok.nr.8:39 (1996-1997) med en mer likestillet situasjon for arbeidstakere både i både små og store virksomheter og en bedre likestilling mellom arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende, også de som har personinntekt fra enmannsforetak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet frarår en tilsvarende unntaksregel for næringsdrivende med beregnet personinntekt fra enmannsforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke enig i departementets fortolkning av stortingsvedtaket når det gjelder fastsettelsen av hvilken inntekt som skal bestemme uføregraden. Beregnet personinntekt i delingsmodellen er uttrykk for en teoretisk inntekt - ikke en faktisk inntekt. Intensjonen i Dok.nr.8:39 (1996-1997) var at delvis uføretrygdede ikke skulle oppleve at trygdeutbetalinger ble avkortet på bakgrunn av den teoretisk beregnede personinntekten. Disse medlemmer kan ikke se at departementets tolkning tilfredsstiller denne intensjonen og ber departementet snarest legge frem lovregler som følger opp stortingsvedtaket på dette punkt.
Komiteen tar til etterretning departementets begrunnelse for at det av praktiske hensyn ikke er mulig å gi endringen virkning tilbake til inntektsåret 1992.
Komiteen legger til grunn at unntaksregelen i praksis vil omfatte om lag 100 delvis pensjonerte bedriftseiere med beregnet personinntekt fra ansvarlig selskap eller aksjeselskap.
Komiteen støtter forslaget i proposisjonen.
5.1 Sammendrag
Det foreslås i proposisjonen lovendringer med sikte på å gjøre det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile søksmål som angår trygdeetaten, jf. folketrygdloven § 20-2 nytt fjerde ledd. Bakgrunnen for forslaget er at Rikstrygdeverkets styre ble avviklet fra 1. mai 1997, og at en utilsiktet konsekvens av dette har vært at Rikstrygdeverket dermed ikke lenger kan være saksøker/saksøkt. Forslaget tar således sikte på å videreføre rettstilstanden som var fram til 1. mai 1997, og vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Når det gjelder visse innfordringssaker, foreslår departementet at bidragsinnkrevingsloven suppleres med en ny § 18, slik at det klart går fram at Trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag. Det uttales at innkrevingssentralen må antas å ha kompetansen også i dag, men at det ut fra den manglende regulering i loven er reist tvil om dette. Det foreslås videre at folketrygdloven § 20-4 suppleres, slik at trygdekontorene kan utøve statens partsstilling i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav i saker som hører under dem. Trygdekontorene har fram til 1. mai 1997 håndtert de aktuelle sakene, men det framholdes at hjemmelen for dette har vært uklar. Etter 1. mai 1997 må avviklingen av Rikstrygdeverkets styre antas å medføre at staten ved vedkommende departement i utgangspunktet må stå som formell saksøker i innfordringssaker for namsmyndighetene (unntatt sakene som sorterer under Innkrevingssentralen). Det uttales at de foreslåtte endringene kun innebærer en formalisering av etablert praksis, og at de dermed ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks.
5.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at Rikstrygdeverkets styre ble avviklet fra 1. mai 1997, og at forslagene til lovendring er en konsekvens av dette. Komiteen har merket seg at proposisjonen innebærer forslag som klargjør og presiserer lovhjemmelsgrunnlaget for dagens praksis og er en videreføring av den. Lovendringen gjør det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile spørsmål som angår trygdeetaten. Videre gjøres det klart at trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag, og at trygdekontorene tillegges å utøve partsstillingen i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav som hører under dem.
Komiteen slutter seg til det fremlagte forslag.
6.1 Sammendrag
Departementet foreslår i proposisjonen ny § 25a i lov om legemidler m.v., slik at det gis hjemmel for kontroll med import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. (Psykotrope stoffer er vanedannende og misbruksfarlige stoffer, oftest legemidler, som i dagligtale omfattes av narkotikabegrepet, for eksempel amfetamin.)
Som bakgrunn for forslaget vises det bl.a. til at misbruk av kjemikalieprodusert narkotika i de seinere år har økt i omfang, og at bekjempelsen av disse stoffene er et sentralt satsingsområde i det internasjonale narkotikaforebyggende arbeidet. Det vises videre til FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer og til at Norge har forpliktelser etter EØS-avtalen om å gjennomføre lovgivning for å regulere handelen med slike stoffer. Fra EFTA Surveillance Authority (ESA) har Norge nå fått frist til 2. januar 1998 med å gjennomføre fyllestgjørende lovgivning.
Departementet ser for seg at Statens helsetilsyn med hjemmel i lovendringen gis i oppgave å gi tillatelser til å handle med og ellers håndtere stoffene. Helsetilsynet må på eget initiativ føre tilsyn med en del av den dokumentasjon som inngår i handelen med stoffene og med virksomheter som håndterer dem, og føre tilsyn med at kravene til merking overholdes. Det påpekes at dette vil innebære økte kostnader, anslagsvis en halv stilling pr. år, som i utgangspunkt ikke kan dekkes over de eksisterende budsjetter. Sosial- og helsedepartementet vil bli klageorgan for Helsetilsynets avgjørelser etter ordningen. Det forventes ikke at det vil medføre merkbare merkostnader.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
6.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at hjemmelsbestemmelsen også er en oppfølging av Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og en videreføring av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer.
Komiteen slutter seg til det fremlagte forslag.
7.1 Sammendrag
Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven ble det vedtatt betydelige endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere. Endringsloven trer i kraft 1. januar 1998. Det uttales at det under arbeidet med å forberede omleggingen har vist seg at det må gjøres enkelte justeringer i regelverket. Departementet foreslår derfor at det gjøres enkelte justeringer i endringsloven § 15-6, § 15-8, § 15-11 og i gjeldende folketrygdlov § 22-12. Det framholdes at de fleste endringene kun innebærer en klargjøring av lovteksten i samsvar med intensjonene i Velferdsmeldingen og i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). De viktigste lovtekniske justeringene gjelder innarbeidelse av sanksjonsbestemmelsene for dagpenger under arbeidsløshet samt konsekvensjusteringer i utbetalingsreglene, jf. forslagene til endringer i § 15-8 og § 22-12. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Stortingets lovvedtak av 19. juni 1997 om å heve aldersgrensen fra 24 til 26 år for ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre (jf. folketrygdloven § 3-21 og § 3-22) følges i proposisjonen opp med nødvendige justeringer av aldersgrensen i enkelte andre bestemmelser. I § 12-2 tredje ledd bokstav a, § 17-3 fjerde ledd bokstav a og § 18-2 fjerde ledd bokstav a erstattes aldersgrensen på 24 år med en aldersgrense på 26 år. Det foreslås videre lovtekniske justeringer som er nødvendige ut fra lovendringen av 19. juni 1997, i folketrygdloven § 3-8 femte ledd, § 3-21 første ledd og § 3-22 første ledd. Da forslaget til endringer er en konsekvens av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997, foreslås det at de lovtekniske justeringene som foreslås her, gis virkning fra samme tidspunkt. Det påpekes også at etter at aldersgrensen i garantiordningen for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år, er det nødvendig å oppdatere folketrygdloven § 3-21 som tidligere er vedtatt endret med ikrafttredelse 1. januar 1998. De lovtekniske justeringene foreslås gitt virkning fra 1. januar 1998.
På bakgrunn av en kjennelse i Trygderetten 20. februar 1997 foreslår departementet at sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering skal kunne endres hvis det foreligger rett til å gjeninntre i et arbeidsforhold fra et bestemt tidspunkt. Departementet foreslår at folketrygdloven § 8-49 endres i samsvar med Trygderettens kjennelse, slik at sykepengegrunnlaget kan endres fra og med den dagen det var avtalt at arbeidet skulle gjenopptas. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. De økonomiske konsekvensene anslås på usikkert grunnlag til i underkant av 10 mill. kroner.
Etter folketrygdloven § 13-10 er grunnskoleelever yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager o.l. som skjer i skolens regi. Departementet mener at prinsippene som gjelder for vanlig skolegang også bør gjelde ved deltagelse i skolefritidsordninger, og foreslår derfor at denne praksisen kommer til uttrykk i loven. Det bør etter departementets mening være et vilkår at skolefritidsordningen er i offentlig regi. Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en lovfesting av gjeldende praksis.
Departementet foreslår endring av folketrygdloven § 21-2 og § 21-10 som innebærer at hjelpemiddelsentralene får adgang til å fatte muntlig vedtak i forbindelse med krav om tolkehjelp og nærmere bestemte enkle hjelpemidler. Hensikten med forslaget er å effektivisere driften av tolketjenesten og forenkle saksbehandlingen for enkle og billige hjelpemidler som det ikke vil lønne seg å resirkulere. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 1998. Forslagene vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser, men vil bety en administrativ forenkling.
Av den nye folketrygdlov går det ikke klart fram at flyktninger skal ha fullt særtillegg. Departementet foreslår derfor at det i et nytt sjuende ledd i folketrygdloven § 3-3 presiseres at flyktninger skal ha fullt særtillegg, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
Det foreslås en justering av folketrygdloven § 3-26 tredje ledd slik at dagens praksis kan opprettholdes med hensyn til at rehabiliteringspenger og attføringspenger reduseres med grunnbeløpet når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene.
Bestemmelsene i tidligere folketrygdlov om at rehabiliteringspenger og attføringspenger skal falle bort i den utstrekning vedkommende mottar barnepensjon, er utilsiktet utelatt i ny folketrygdlov. Departementet foreslår at de tas inn i lov om endringer i folketrygden § 10-14 bokstav b og § 11-15 andre ledd bokstav b.
Ved lovendring 19. juni 1997 fikk folketrygdloven § 3-2 tilføyd en ny bokstav, slik at tidligere bokstav b ble ny bokstav c. Dessuten ble bestemmelsen gjort gjeldende for avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tidligere var bestemmelsen bare aktuell for avtalefestet pensjon med statstilskott. Departementet framholder at det har vist seg at lovteksten er uklar. For eksempel er det ikke opplagt at en person som fyller 67 år i desember 1997 og som ellers fyller vilkårene for rett til alderspensjon fra folketrygden er unntatt. Vedkommende får ikke utbetalt alderspensjon før i januar 1998. Departementet finner det derfor nødvendig å klargjøre dette i lovteksten, og foreslå at bokstav a i del II om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser i lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven endres i samsvar med dette.
Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i folketrygdloven § 21-4 andre ledd nytt tredje punktum om at trygdens organer kan kreve at legen på sykmeldingsattest IA avmerker om en sykdom/skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft 1. juli 1998.
Etter § 21-12 første ledd er Rikstrygdeverket klageinstans for trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralens vedtak etter folketrygdloven. Etter paragrafens tredje ledd første punktum kan myndigheten som klageinstans for trygdekontorenes vedtak delegeres til fylkestrygdekontorene. Det uttales at det kan være aktuelt at fylkestrygdekontorene blir klageinstans også for hjelpemiddelsentralenes vedtak. § 21-12 tredje ledd første punktum foreslås endret med sikte på dette.
Departementet foreslår at sjømannspensjonstrygdloven § 30 første ledd endres i tråd med opplegg skissert i Nasjonalbudsjettet for 1997, og finner det dessuten hensiktsmessig at det tas inn en uttrykkelig bestemmelse om at pensjonsordningens styre fastsetter avgiftsterminer og forfallstidspunkt ved forskrift. Departementet foreslår at rentesatsen lovfestes til 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrentesatsen i forsinkelsesrenteloven. Derved beholdes dagens nivå på 15 prosent p.a., og rentesatsen vil reguleres automatisk ved endringer i den alminnelige forsinkelsesrenten. Forslaget er anbefalt av Pensjonstrygden for sjømenn. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Departementet foreslår at yrkesskadetrygdloven § 55 endres. Den nye folketrygdloven får etter forslaget anvendelse i skadesaker der ulykken eller den skadelige påvirkning har skjedd før 1. januar 1971, dersom skaden/sykdommen først er meldt etter 31. desember 1989. Det foreslås videre at den nye folketrygdloven får tilsvarende anvendelse for skader som omfattes av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere, sjømenn og fiskere, dersom skadene først meldes etter 31. desember 1989. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Endringene vil ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning, og innebærer en administrativ forenkling.
I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1997 ble partene i både privat og offentlig sektor enige om at kompensasjonsgraden i ordninger med avtalefestet pensjon ikke skal overstige 70 prosent av tidligere arbeidsinntekt, for arbeidstakere som tar ut pensjon etter 1. oktober 1997. På denne bakgrunn ble det i tilskottsloven § 2 første ledd bokstav c tatt inn et nytt femte ledd som bestemmer at pensjonen maksimalt skal utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. I Ot.prp.nr.79 (1996-1997) går det klart fram av motivene at begrepet « pensjonen » også skal omfatte et eventuelt AFP-tillegg. Dette er imidlertid ikke presisert direkte i selve lovteksten. For å unngå enhver tvil foreslår departementet at dette presiseres i § 2 første ledd bokstav c femte ledd i et nytt andre punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. oktober 1997. Endringen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en presisering av gjeldende rett.
7.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at de fremlagte forslag er en oppfølging og teknisk tilpasning av tidligere vedtak fattet i Stortinget.
Komiteen slutter seg til de fremlagte forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen se nærmere på folketrygdloven § 3-26 tredje ledd og de praktiske følgene av denne. Disse medlemmer mener at en eventuell rett til barnetillegg må vurderes som omsorgstillegg for det eller de barn det gjelder, og ikke føre til en utilsiktet avkorting av andre stønader det er behov for.
8.1 Sammendrag
I Ot.prp.nr.26 (1996-1997), som ble behandlet og vedtatt i Stortinget samtidig med ny folketrygdlov, foreslo departementet flere endringer i kapittel 9 for å forbedre foreldrenes rettigheter ved barns sykdom. Stortinget vedtok i tillegg ytterligere utvidelser i kapittel 9 i forhold til departementets opprinnelige lovforslag, jf. Innst.O.nr.46 (1996-1997).
Etter departementets syn har de nevnte endringene ført til at kapittel 9 i ny folketrygdlov er blitt mindre oversiktlig og konsistent. Departementet mener videre at enkelte av endringene også trenger en nærmere presisering. På bakgrunn av dette har departementet funnet det nødvendig å foreta en lovteknisk gjennomgang og revisjon av kapittel 9, med sikte på å avklare visse tvetydigheter og få et oversiktlig regelverk.
Departementet har valgt å fremme hele kapitlet på nytt, fordi det foreslås relativt mange språklige og redaksjonelle endringer.
Blant annet på bakgrunn av de lovtekniske endringene som foreslås i denne proposisjonen er det nødvendig med mindre justeringer i arbeidsmiljøloven § 33A nr 5. Det uttales at lovforslaget i Ot.prp.nr.24 (1997-1998) fullt ut dekker innholdet av de tilsvarende lovforslagene som er fremmet i Ot.prp.nr.16 (1997-1998) som er til behandling i Stortinget.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 1998.
8.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at de fremlagte forslag er en oppfølging av tidligere vedtak som tar sikte på å forbedre foreldres rettigheter ved barns sykdom.
Komiteen slutter seg til de fremlagte forslag.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i tilsammen 245 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første tre eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 22. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
b) når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de tre første ukene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på inntil tre uker (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i tre uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil tre uker (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen tre uker regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 9 ukene (45 sykepengedager) i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 245, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
II.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 9 uker (45 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over ti dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
III.
Loven trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover.
I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 nytt sjuende ledd skal lyde:
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
§ 3-8 femte ledd skal lyde:
Til medlemmer som er født i årene 1923-1940, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen, ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.
§ 3-15 nytt fjerde ledd skal lyde:
En person som er innvilget en inntektsavhengig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 55 nr. 4 eller nr. 5, kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. Det er et vilkår at den beregnede personinntekten, med tillegg av en eventuell arbeidsgodtgjørelse, er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Den pensjonsgivende inntekten skal da settes til dette normalbeløpet.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd, blir nye femte, sjette og sjuende ledd.
Overskriften til § 3-21 skal lyde:
§ 3-21. Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Et medlem som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940.
Overskriften til § 3-22 skal lyde:
§ 3-22. Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før 1941
§ 3-22 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som er født i et av årene 1931 - 1940, og som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid.
§ 3-22 andre ledd bokstav d skal lyde:
d) sluttpoengtall 3,30 når medlemmet er født i et av årene 1931-1940.
§ 3-25 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.
§ 3-25 fjerde ledd skal lyde:
Barnetillegget utgjør 30 prosent av grunnbeløpet for alderspensjonister og uførepensjonister, og 25 prosent av grunnbeløpet for mottakere av rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre.
§ 3-26 tredje ledd bokstavene a og e skal lyde:
| a) |
pensjonsytelser, overgangsstønad og foreløpig uførestønad fra folketrygden |
| e) |
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14
|
I § 3-26 femte ledd bokstavene b og c erstattes tallet 25 med tallet 30.
§ 8-12 første ledd og andre ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) |
når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
|
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 16 kalenderdager etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-49 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Til et medlem som er permittert, ytes det sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt fra den dagen arbeidet etter avtale skulle vært gjenopptatt.
Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
| f) |
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 248, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
|
NYTT KAPITTEL 9 SKAL LYDE:
Kapittel 9. Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Bestemmelser om
| - |
generelle vilkår står i §§ 9-2 til 9-4 |
| - |
omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i §§ 9-5 til 9-9 |
| - |
pleiepenger når barn er innlagt i helseinstitusjon m m står i §§ 9-10 til 9-12 |
| - |
opplæringspenger til et medlem med et funksjonshemmet barn står i § 9-13 |
| - |
dokumentasjon av sykdom står i § 9-14 |
| - |
stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15 |
| - |
stønadsnivå for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-16 og § 9-17
|
§ 9-1. Formål
Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.
I. Generelle bestemmelser
§ 9-2. Opptjeningstid
For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se likevel § 8-47.
§ 9-3. Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt
Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.
§ 9-4. Opphold i Norge eller i utlandet
Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende.
II. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
| a) |
på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, eller |
| b) |
fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk. |
Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 16 år.
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.
Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.
§ 9-7. Dokumentasjon av sykdom
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.
Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.
Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
Bestemmelsene i § 8-7 andre ledd og § 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.
§ 9-8. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-18 og § 8-22 tilsvarende.
Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se § 8-10 og § 8-28.
Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.
Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en arbeidstaker som nevnt i § 8-20.
§ 9-9. Omsorgspenger fra trygden
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.
III. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
§ 9-10. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene samtidig.
Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 16 år.
§ 9-11. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn
Til et medlem som har omsorg for barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.
Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.
§ 9-12. Pleiepenger for pleie av en nær pårørende
Til et medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger.
§ 9-13. Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.
Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.
§ 9-14. Dokumentasjon av sykdom
For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet.
For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.
For å få rett til opplæringspenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.
§ 9-15. Stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger
Pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn.
Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.
Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.
§ 9-16. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
§ 9-17. Feriepenger til arbeidstakere
Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.
Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger etter § 9-10, § 9-11 og § 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.
§ 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) vedkommende ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, eller
§ 13-10 tredje ledd skal lyde:
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til d er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. For elever under 18 år ved internatskoler skal hele det tidsrommet elevene er under skolens eller internatets tilsyn, regnes som undervisningstid. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager, deltagelse i skolefritidsordning o.l. som skjer i skolens regi.
§ 17-3 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
| a) |
ikke hadde fylt 26 år, eller
|
§ 18-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
| a) |
ikke hadde fylt 26 år, eller
|
§ 20-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket utøver statens partsstilling i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til trygdeetatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker.
§ 20-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Trygdekontoret utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter lover som forvaltes av Rikstrygdeverket, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende lov. Det samme gjelder ved inndriving og sikring av øvrige krav som skriver seg fra trygdeetatens virksomhet. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 21-2 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Krav om hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g skal vanligvis settes fram for hjelpemiddelsentralen.
§ 21-4 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen.
§ 21-10 andre ledd skal lyde:
Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Det samme gjelder krav om nærmere bestemte enkle hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.
§ 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet som klageinstans etter første ledd til fylkestrygdekontorene.
§ 22-10 andre ledd bokstavene d og e skal lyde:
| d) |
opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-13) |
| e) |
pleiepenger for pleie av barn og nære pårørende (§§ 9-10 til 9-12)
|
§ 22-12 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter kapittel 15 stanses fra utgangen av den tredje måneden etter den måneden da omsorgen for barn opphører uventet.
§ 22-12 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:
Når retten til overgangsstønad faller bort etter bestemmelsene i § 15-8 andre og tredje ledd, stanses overgangsstønaden tidligst fra og med måneden etter at det inntraff et forhold som nevnt i § 15-8 andre ledd.
Dersom en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for tidsrom da meldeplikten i § 15-8, jf. § 4-8 ikke var oppfylt, skal det gjøres fradrag for dette i senere utbetalinger. Det legges til grunn for beregningen at det ytes stønad for alle dager unntatt lørdag og søndag.
II.
I lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940.
§ 3-21 sjette ledd skal lyde:
Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år.
Endringene i § 9-5, § 9-9, § 9-11, § 9-13 og § 9-14 oppheves.
§ 10-14 bokstav b skal lyde:
b) i den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16, 17 eller 18.
§ 11-15 andre ledd bokstav b skal lyde:
| b) |
i den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16, 17 eller 18
|
§ 15-6 sjette ledd skal lyde:
Overgangsstønad faller ikke bort før barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
§ 15-6 åttende ledd første punktum skal lyde:
For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.
§ 15-8 skal lyde:
§ 15-8. Krav til yrkesrettet aktivitet
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten
| a) |
er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid, |
| b) |
er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, |
| c) |
er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8, eller |
| d) |
er oppfølgingsleder/brukerkontakt. |
Rett til overgangsstønad som reell arbeidssøker etter første ledd bokstav c faller bort i to måneder dersom vedkommende
| a) |
har sagt opp sin stilling eller sluttet i arbeid uten rimelig grunn, |
| b) |
er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, |
| c) |
uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| d) |
uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som utgjør opptil halvparten av full tid, |
| e) |
uten rimelig grunn nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak, |
| f) |
uten rimelig grunn nekter å møte til konferanse med arbeidskontoret etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til en slik konferanse, eller |
| g) |
uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden. |
Tidsbegrenset bortfall kan ikke fastsettes på grunnlag av forhold som ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. For forhold som nevnt i andre ledd bokstavene a eller b regnes seksmånedersfristen fra det tidspunktet vedkommende ikke lenger har krav på lønn eller rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31. Det kan ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for forhold i tidsrom da vedkommende ikke fylte vilkårene for rett til overgangsstønad i §§ 15-2 til 15-5.
Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til overgangsstønad i bortfallsperioden.
Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det samme gjelder når den enslige forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
§ 15-11 tredje ledd skal lyde:
Stønad gis til det yngste barnet har fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den enslige moren eller faren har et barn som trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det kan også gis stønad etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.
Del II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a skal lyde:
| a) |
Bestemmelsene i § 3-2 fjerde ledd bokstav c og nytt femte ledd gjelder ikke for en person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. |
III.
I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 30 første ledd lyde:
Styret gir forskrifter om avgiftsterminer og forfallstidspunkter. Dersom arbeidstaker- og rederavgift ikke er betalt ved forfall, skal rederen svare forsinkelsesrenter. Rentesatsen er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.
IV.
I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal ny § 18 lyde:
Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav på underholdsbidrag som etter loven her skal inndrives av sentralen. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
V.
I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres det følgende endringer:
§ 55 andre ledd andre punktum skal lyde:
I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdloven til anvendelse.
§ 55 tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.
VI.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres det følgende endringer:
§ 33A nr. 5 skal lyde:
Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon har rett til permisjon fra åttende dag regnet fra innleggelse, dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Aldersgrensene som følger av nr. 1 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten til permisjon gjelder også etter at barnet er utskrevet, når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Retten til permisjon gjelder også når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker som har omsorg for psykisk utviklingshemmede barn har rett til tilsvarende permisjon, uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.
VII.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres det følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
| a) |
sykepenger utbetalt av folketryden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygden § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-7 jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17. |
VIII.
I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gjøres det følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav c femte ledd skal lyde:
Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen.
IX.
I lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres det følgende endringer:
Nytt kapittel VIII a skal lyde:
Kap. VIII a. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer
Ny § 25a skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, for å hindre spredning av slike stoffer.
Kongen kan gi forskrifter om krav til innholdet i søknad om godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene, til innholdet i dokumenter som vedrører handelen, om merking og om rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området.
Kongen kan bestemme hvem som skal være kontrollmyndighet. Kontrollmyndigheten skal vurdere søknader om godkjenning og gjennomføre tilsyn.
X.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser:
| 1. |
Endringene i folketrygdloven § 3-8, § 3-21, § 3-22, § 12-2, § 17-3 og § 18-2 trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. juli 1997. |
| 2. |
Endringene i § 21-12 trer i kraft straks. |
| 3. |
Endringene i folketrygdloven § 3-3, § 3-26 tredje ledd, § 13-10, § 20-2 og § 20-4, sjømannspensjonstrygdloven § 30, bidragsinnkrevingsloven § 18, yrkesskadetrygdloven § 55 og tilskottsloven § 2 trer i kraft straks. Endringen i tilskottsloven gis virkning fra 1. oktober 1997. |
| 4. |
Endringene i folketrygdloven § 3-15 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringene i folketrygdloven § 8-49 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. |
| 5. |
Endringene i folketrygdloven kapittel 9 og i § 21-2, § 21-10, § 22-10 og § 22-12, endringene i arbeidsmiljøloven § 33A, endringene i ferieloven § 10 og endringene i lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven trer i kraft 1. januar 1998. |
| 6. |
Endringene i folketrygdloven § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33, § 8-55 og ferieloven § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a første punktum trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. |
| 7. |
Endringene i folketrygdloven § 3-25 og § 3-26 femte ledd trer i kraft 1. mai 1998. |
| 8. |
Endringene i § 21-4 trer i kraft 1. juli 1998. |
| 9. |
Endringene i legemiddelloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
|
|
Oslo, i sosialkomiteen,den 20. november 1997.
|
| John I Alvheim, |
Britt Hildeng, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |