Forsvarsdepartementet la ved Ot.prp.nr.50 (1996-1997) frem forslag om lov om Etterretningstjenesten, men lovforslaget ble ikke ferdigbehandlet. Lovforslaget er fremmet på ny i henhold til § 33 tredje ledd i Stortingets forretningsorden. Det foreslås i Ot.prp.nr.11 (1997-1998) ingen endringer i forhold til det opprinnelige forslaget i Ot.prp.nr.50 (1996-1997). Dette sammendrag henviser i sin helhet til Ot.prp.nr.50 (1996-1997), der bakgrunnen for lovforslaget er gitt i proposisjonens kapittel 3.

       Ot.prp.nr.50 (1996-1997) slår fast at det fortsatt bør eksistere en etterretningstjeneste i Norge. Tjenesten yter viktige bidrag til norske politiske myndigheters utforming av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det foreslås at loven skal omfatte etterretning på det strategiske nivået, og ikke på taktisk nivå (feltetterretning). Departementet anser det som tilstrekkelig å angi i lovforslaget at sjefen for tjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen, og at Forsvarssjefen er ansvarlig for etterretningstjenesten.

       Ot.prp.nr.50 (1996-1997) angir at Etterretningstjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger. En av Etterretningstjenestens hovedoppgaver er å etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land.

       Departementet foreslår også å lovfeste at det er Etterretningstjenestens oppgave å sikre ivaretakelse av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjon og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge.

       Det er foreslått en egen bestemmelse om at tjenesten på norsk territorium heller ikke i fremtiden skal overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske juridiske personer. Tjenesten kan kun oppbevare informasjon som gjelder norske fysiske eller juridiske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av Etterretningstjenestens oppgaver eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for tjenesten.

       På bakgrunn av tjenestens spesielle stilling og innsikt i forhold av betydning for rikets sikkerhet, har det på prinsipielt grunnlag vært reist spørsmål om ledende tjenestemenn i Etterretningstjenesten bør avstå fra partipolitisk virksomhet så lenge de innehar stillingene. Forsvarsdepartementet har etter en drøftelse av sakens ulike sider kommet til at det ikke bør lovfestes et forbud mot at personer som innehar ledende stillinger i Etterretningstjenesten samtidig innehar formelle partipolitiske verv. I proposisjonens kapittel 4 drøftes dette forholdet nærmere.

       Politisk styring og kontroll med tjenestens virksomhet ivaretas primært gjennom linjeorganisasjonen som Regjeringens og Forsvarsdepartementets alminnelige styringsverktøy. Det foreslås imidlertid en lovbestemmelse om at tjenesten, foruten å være underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg, også kan undergis andre særskilte kontrollordninger bestemt av Kongen.

       I Ot.prp.nr.50 (1996-1997) kapittel 5 drøftes konstitusjonelle hensyn, særlig om forholdet til Grunnloven § 25, som angir at det er et av Kongens prerogativer å utøve militær kommandomyndighet. Stortinget kan ikke gjøre inngrep i denne kommandomyndigheten uten å gå veien om grunnlovsendring. Departementet fastslår at kjernen i Grunnloven § 25 er at Stortinget ikke kan legge kommandomyndighet til andre organer enn de som er underlagt Kongen, og kan heller ikke på annen måte begrense Kongens kommandomyndighet eller selv utøve slik myndighet i enkelttilfeller. Det ansees ikke å gå Grunnloven § 25 for nær å lovregulere Etterretningstjenestens virksomhet og oppgaver.