I Ot.prp.nr.70 1996-1997) ble det 16. mai 1997 lagt frem et forslag om lov om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting der det ble foreslått å overføre Norsk rikskringkastings inkassosaker for misligholdte betalingsforpliktelser for kringkastingsavgift fra det ordinære inkassoapparatet til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana. Det ble også foreslått enkelte tekniske endringer i lovens § 8-3 og § 8-4.
Kulturdepartementet legger med dette frem forslaget om endringer i kringkastingsloven på ny. Forslaget er i samsvar med forslaget i Ot.prp.nr.70 1996-1997).
Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana har et effektivt apparat for innkreving av betalingsforpliktelser.
Den foreslåtte ordningen vil innebære at begjæringer, etter gjennomgang av NRK, overføres elektronisk til SI. SI vil orientere skyldner om at krav er mottatt for innfordring og om at SI har anledning til å tvangsinnfordre kravet. Ved manglende respons fra skyldner, søker SI å gjennomføre trekk i lønn, trygd o.l. Hvis det ikke er dekning her, settes saken til oppfølging over tid i SIs system. Hvis det er dekning, settes saken til månedlig fakturering til trekkpliktig (arbeidsgiver, trygdekontor o.l.) i SIs system inntil kravet er oppgjort. Namsmannsgebyr påløper ikke.
Etter lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 17 foreldes ikke krav så lenge de behandles av namsmyndighetene. Dette gjelder også for kringkastingsavgift. Dersom en tvangsforretning avsluttes uten at det oppnås full dekning for kravet i begjæringen, løper en foreldelsesfrist på 10 år fra dato for avslutning av forretningen. NRK og SI vil benytte avanserte datasystemer til oppfølging av misligholdte betalingsforpliktelser.
Likebehandling av skyldnere
SIs oppfølging over tid vil redusere dagens ulikheter for dem som skylder kringkastingsavgift. Ulikhetene oppstår på grunn av at iverksettelse av trekk til nå har vært avhengig av tidspunktet for behandling av den enkelte begjæring.
Reduserte kostnader for skyldnere
Utlegg gjennom SI belastes ikke med namsmannsgebyr. For den enkelte skyldner betyr innkreving via SI dermed at beløpet som må gjøres opp, reduseres tilsvarende de namsmannsgebyr som påløper med dagens prosedyre. For iverksatt utleggstrekk våren 1997 utgjør namsmannsgebyr kr 1.262 pr. sak. En beløpsreduksjon av denne størrelsesorden vil for den enkelte skyldner i de aller fleste tilfeller medføre en reduksjon på 30-35 %.
Departementet ser dette som fordelaktig.
Bedret innkreving
NRK og SI har i samarbeid gjort beregninger over de besparelser som kan oppnås ved at SI gis namsmyndighet for misligholdt kringkastingsavgift. Ved overføring til SI vil NRK få én instans å forholde seg til, mot dagens 390 enkeltorganer. Administrativ forenkling sammen med andre faktorer, som sparte utgifter til porto m.v., antas å gi en årlig besparelse på omkring 2 mill. kroner.
Alle høringsinstansene støtter forslaget om at SI får som oppgave å innkreve misligholdt kringkastingsavgift og at SI i denne forbindelse får namsmannskompetanse for slike krav.
Opphevelse av bestemmelsene om særavgift
Med virkning fra 1. juli 1994 ble ordningen med særavgift på mottakermateriell lagt om, slik at avgiften kreves inn til statskassen etter forskrift 28. juni 1994 nr. 652 om avgift på radio og fjernsynsmateriell m.v. gitt av Finansdepartementet med hjemmel i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om omsetningsavgift. Det er redegjort for omleggingen i St.prp. nr. 1 (1993-1994) (Kulturdepartementet), side 98. Bestemmelsen om innkreving av særavgift til NRK må etter dette tas ut av kringkastingsloven. Dette medfører at kringkastingsloven § 8-3 og § 8-4 må endres og det fremmes forslag om dette.
Samarbeidet mellom NRK og SI vil føre til et behov for utvikling av rutiner og manuelle gjennomganger av de sakene der SI skal innkreve fordringene.
Merutgiftene for SI vil bli finansiert med det gebyr på 6 mill. kroner pr. år som NRK vil betale til SI. Gebyret er tatt inn i resultatprognosen, jf. pkt. 3.2.3.
For namsmannsapparatet vil overføring av tvangsinnkrevingen til SI bety en frigjøring av til dels knappe ressurser ved at årsverk som har vært benyttet til behandling av lisenskrav kan omdisponeres til andre formål. På den annen side vil staten få reduserte inntekter på grunn av at namsmannsgebyrene ikke vil bli pålagt utleggsbegjæringene. Inntektene for namsmannsapparatet vil Justisdepartementet komme tilbake til, idet dette er usikkert. Omleggingen vil imidlertid ikke medføre reduksjon for justissektoren. Justisdepartementet vil komme tilbake til stillingsbehovet for SI i budsjettsammenheng.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den fremlagte odelstingsproposisjonen hvor Norsk Rikskringkastings inkassosaker for misligholdte betalingsforpliktelser for kringkastingsavgift foreslås overført fra det ordinære namsmannsapparatet til Statens innkrevingssentral (SI).
Flertallet har merket seg det stigende antall mislighold av plikten til å betale kringkastingsavgift. Flertallet har også merket seg at dagens inkassoprosedyrer medfører at ca 37 % av begjæringskravene må tapsføres, dvs. ca 12.500 saker.
Flertallet viser til at alle høringsinstansene støtter forslaget om at SI får som oppgave å innkreve misligholdt kringkastingsavgift og at SI i denne forbindelse får namsmannskompetanse for slike saker.
Flertallet vil peke på at slike nye ordninger kan ha uheldige konsekvenser som en ikke ser i dag, og ber Regjeringen følge den nye ordningen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bredvold og Sandberg, mener en slik ordning som det legges opp til her vil gi NRK fordeler som andre fjernsynsstasjoner, og kreditorer for øvrig, ikke har.
Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at NRK skal innrømmes en slik fordel overfor sine debitorer i forhold til andre leverandører av tilsvarende produkter. De er alle like avhengige av sine inntekter. Om debitoren er kjøper av fjernsynsstasjonens produkt eller dens reklametid er uvesentlig og NRK bør ikke settes i noen særstilling på dette området.
Disse medlemmer mener at ved en slik ordning med innkreving gjennom SI vil enhver eier av et TV-apparat når som helst kunne risikere trekk i lønn dersom han/hun glemmer/ikke betaler/oversitter betalingsfristen for sin fjernsynsavgift uten at en rettsinstans har tatt stilling til dette, noe som ikke er vanlig for andre oppdrag SI har.
Disse medlemmer konstaterer at det i proposisjonen er lagt vekt på de besparelser NRK vil kunne oppnå ved at SI foretar innkrevingen av utestående avgift. En slik praksis ville ha vært en fordel for enhver kreditor.
Disse medlemmer mener at man ikke kan se bort fra at det store omfang av misligholdt kringkastingsavgift kan ha sammenheng med avgiftens beskaffenhet og bakgrunn. Det at det ikke foreligger noen valgfrihet i forhold til NRK-lisensen og at mange velger andre TV-kanalers programtilbud, kan etter disse medlemmers mening ha sammenheng med dette.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en annen selskapsform og eierstruktur for NRK. Fremskrittspartiet ønsker å omgjøre NRK til et aksjeselskap for deretter å selge deler eller hele. Fremskrittspartiet ønsker å omgjøre NRK til et aksjeselskap for deretter å selge deler eller hele. Fremskrittspartiet ønsker ingen regulering for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven og dermed kunne fjerne den lisensen NRK tar inn.
Disse medlemmer innser imidlertid at et av de landsdekkende kringkastingsselskap må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette kan imidlertid gjøres ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapet ved en krisesituasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at NRK fortsatt skal være et lisensfinansiert allmennkringkastingsselskap, og konstaterer at dette også innebærer at NRK må ha et effektivt system for innkreving av kringkastingsavgiften. Forslaget om innkreving gjennom Statens Innkrevingssentral (SI) vil etter alt å dømme bidra til en effektivisering av innkrevingen. Når disse medlemmer allikevel vil gå imot dette forslaget, er det fordi det er prinsipielt vanskelig å sette kringkastingsavgiften i en særstilling i forhold til andre « ordinære » inkassokrav. Når NRK nå er blitt aksjeselskap, er det etter disse medlemmers syn naturlig at selskapet blir henvist til de samme innkrevingsmetoder som andre aksjeselskaper og næringsdrivende. Disse medlemmer henviser også til at en overføring av namsmannsmyndigheten til SI åpner for at SI kan kreve innsyn i private bankkonti, og mener at personvernhensyn tilsier at man søker å unngå så vidtgående tiltak i innkrevingen av en avgift av denne typen. Disse medlemmer går imot forslaget til § 8-4 nytt fjerde ledd.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Innkreving av kringkastingsavgift m.v.).
I.
I lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endringer:
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3. Kringkastings- og tilleggsavgifter
Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for den som har kringkastingsmottaker og tilleggsavgift ved forsinket betaling og når melding ikke blir gitt etter reglene i § 8-1 andre ledd.
Norsk rikskringkasting gir forskrift om innkreving av avgifter og renter.
Norsk rikskringkasting kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt eller delvis for avgifter når særlige grunner tilsier det.
Forskrifter etter andre og tredje ledd skal godkjennes av departementet.
§ 8-4 første ledd første punktum skal lyde:
Forfalt kringkastingsavgift og tilleggsavgift er sikret ved panterett i kringkastingsmottakeren og tilbehør eller deler til den.
§ 8-4 tredje ledd skal lyde:
Kringkastingsavgift og tilleggsavgift er for øvrig tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som nevnt i tredje ledd, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
Endringen i kringkastingsloven § 8-4 får virkning også ved inndriving av kringkastingsavgift m.v. som har forfalt før endringen trer i kraft.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 29. januar 1998.
|
| May-Helen Molvær Grimstad, |
Liv Marit Moland, |
Grethe G Fossum, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |