Proposisjonen inneholder bl.a. forslag om enkelte endringer i reglene om krav på erstatning etter lov om naturskadeforsikring. Endringsforslagene gjelder presiseringer og avklaringer av enkelte uklarheter i reglene om foreleggelse av spørsmål om naturskadeforsikring for Statens naturskadefond.
Det foreslås videre en endring av reglene i lov om forsikringsavtaler, lov om yrkesskadeforsikring og bilansvarsloven om at forsikringsselskapet ikke kan påberope seg foreldelse før det har gitt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt.
Det foreslås videre en klargjøring i reglene om avbrudd av foreldelse i foreldelsesloven. Endringene gjelder i det vesentlige krav som bringes inn for visse forvaltningsorganer eller særskilte klage- eller reklamasjonsnemnder.
I lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper foreslås det enkelte endringer i reglene om konsernfusjon og konsernfisjon.
I lov om produktansvar foreslås det en presisering for å tilpasse bestemmelsen til EF-direktiv 25. juli 1985 (85/374/EØF) artikkel 8 nr. 1.
Ellers inneholder proposisjonen forslag om retting av inkurier og enkelte tekniske tilpasninger uten innholdsmessige endringer, først og fremst i aksjelovgivningen, men også i enkelte andre lover.
Med unntak av endringen i produktansvarsloven og endringer pga. inkurier, er forslagene sendt på høring til en rekke instanser.
Etter naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd kan sikrede eller forsikringsselskapet når det er tvil om det foreligger en naturskade, eller om det er grunnlag for å avkorte erstatningen, bringe saken inn for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven § 18 og § 19. Det samme gjelder dersom det oppstår tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, jf. § 3 fjerde ledd.
Det kan reises spørsmål om hvor langt henvisningene i naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd og § 3 fjerde ledd rekker når det gjelder de ulike bestemmelsene i naturskadeloven § 18 og § 19, og det er etter departementets syn behov for å få avklart og presisert reglene nærmere.
Etter naturskadeloven § 19 gjelder en 3-ukers klagefrist for vedtak om erstatning fra Statens naturskadefond. Det kan synes noe uklart om denne 3-ukersfristen også gjelder for sikredes adgang til å bringe forsikringsspørsmål inn for ankenemnda etter naturskadeforsikringsloven § 2 og § 3.
I høringsbrevet ble det foreslått å sidestille foreleggelse for ankenemnda med nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 20-1. Som en følge av dette forslaget vil det i de tilfellene der selskapet helt eller delvis avslår et krav om erstatning etter en naturskadeforsikringsavtale, gjelde en frist på seks måneder fra sikrede får skriftlig melding om selskapets avslag for å bringe spørsmålet inn for ankenemnda. Der selskapet ikke har avslått kravet, gjelder i utgangspunktet den alminnelige foreldelsesfristen på tre år fra utløpet av det kalenderåret da sikrede fikk nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.
Samtlige av de høringsinstanser som uttaler seg, er positive til forslaget. Departementet følger opp forslagene i proposisjonen.
Naturskadeloven § 19 første ledd annet punktum bestemmer at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV får anvendelse for ankenemndas behandling av klager. Den korrekte henvisning skal være forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring, og dette foreslås rettet opp. Naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd og § 3 fjerde ledd henviser til denne bestemmelsen i § 19. Departementet foreslår å sløyfe denne henvisningen. Det vises til at når et forsikringsspørsmål er brakt inn for ankenemnda, vil man ikke stå overfor en ordinær klage i forvaltningslovens forstand. De reglene som refererer seg spesielt til klagesaksbehandlingen, vil derfor ikke være relevante for nemndas behandling av forsikringssakene.
Forslaget støttes av flere høringsinstanser. Kredittilsynet stiller imidlertid spørsmål ved om ikke det i loven bør nedfelles saksbehandlingsregler også for disse sakene.
Departementet viser til at de øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven vil gjelde selv om man sløyfer henvisningen til reglene om klage og omgjøring.
Det foreslås videre å endre naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd og § 3 fjerde ledd slik at det gjøres unntak for den 3-månedersfristen som naturskadeloven § 19 setter for å bringe en avgjørelse fra ankenemnda inn for domstolene. Bakgrunnen er at en slik 3-månedersfrist kan gjøre det komplisert å forfølge uriktige forsikringsavgjørelser.
Samtlige av de høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget.
Forsikringsavtalelovens alminnelige regler om foreldelse gjelder også for krav om erstatning etter en naturskadeforsikringsavtale. Foreldelsesfristens lengde er i utgangspunktet tre år. Dersom forsikringsselskapet har avslått et krav, kommer de særlige fristreglene i forsikringsavtaleloven § 8-5 til anvendelse. Det følger av disse at sikrede for å beholde sitt erstatningskrav enten må reise sak for domstolene eller kreve nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 20-1 (Forsikringsskadenemnda eller Avkortningsnemnda). Krav om behandling av et erstatningskrav i ankenemnda for Statens naturskadefond er ikke fristavbrytende i § 8-5.
Det foreslås en presisering av forsikringsavtaleloven § 8-5, slik at også en foreleggelse for ankenemnda vil avbryte foreldelsen etter § 8-5.
Samtlige av de høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Magnhild Olrud, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, er enig i de forandringer som foreslås i reglene om krav etter naturskadeforsikringsloven, og legger spesielt vekt på den brede tilslutning endringsforslagene har fått fra høringsinstansene.
Regler om foreldelse av erstatningskrav som dekkes av et forsikringsselskap finnes i forsikringsavtaleloven. Foreldelsesfristen er i utgangspunktet 3 år fra den berettigede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet, bortsett fra for kapitalforsikring i livsforsikring der fristen er 10 år. Det gjelder videre lengstefrister, på henholdsvis 10 og 20 år fra det tidspunkt forsikringstilfellet inntraff. Foreldelsesfristen avbrytes etter samme regler som etter foreldelsesloven, bl.a. dersom selskapet erkjenner kravet eller ved at sikrede tar ut forliksklage eller stevning.
Forsikringsavtaleloven har regler om frister for å gi melding til forsikringsselskapet om krav på erstatning. I de fleste tilfeller gjelder en slik frist på ett år fra den sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner erstatningskravet. At slik melding er gitt har imidlertid ikke betydning i forhold til de nevnte foreldelsesreglene. Dette innebærer at foreldelse kan inntre selv om kravet er meldt til selskapet, og selv om det pågår forhandlinger mellom partene. Forsikringsselskapene skal i praksis være svært tilbakeholdende med å påberope foreldelse så lenge det pågår forhandlinger mellom partene. Selskapet kan også etter omstendighetene være avskåret fra å påberope foreldelse, f.eks. fordi forhandlingene må anses å innebære en erkjennelse som innebærer avbrudd av foreldelse.
På bakgrunn av et forslag fra Landsforeningen for Trafikkskadde tok departementet opp spørsmålet om å innføre en regel om varslingsplikt dersom skadevolder ønsker å påberope seg foreldelse for tilfeller der erstatningskrav rettes mot et forsikringsselskap.
Forslaget har fått en bred oppslutning blant høringsinstansene. Norges Forsikringsforbund uttaler imidlertid bl.a. at en varslingsregel bør gis anvendelse også i andre forhold, som f.eks. overfor trygden, og at praksis i dag er at varsel sendes dersom sikrede ikke har advokat. Når det gjelder spørsmålet om hvor lenge foreldelsesfristen skal forlenges, mener enkelte høringsinstanser at tre måneder som foreslått i høringsbrevet kan være for kort tid, og foreslår i stedet en frist på seks måneder. Andre høringsinstanser reiser spørsmål om det bør stilles ytterligere krav til selve meldingen, f.eks. om at den skal sendes rekommandert. Flere av høringsinstansene tar opp forholdet til yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven. Forsikringsavtalelovens foreldelsesregler gjelder ikke for forsikringskrav etter disse to lovene, og var dermed ikke omfattet av lovforslaget slik det var utformet i høringsbrevet.
Departementet går inn for en endring av foreldelsesreglene i forsikringsavtaleloven § 8-6 og § 18-6 i samsvar med forslaget i høringsbrevet. Hovedsiktemålet med lovforslaget er å sikre at sikrede gjøres kjent med at kravet kan bli foreldet, slik at han eller hun gis muligheter til å avbryte foreldelsen. Departementet er kommet til at fristen bør være seks måneder. Det foreslås videre at det skal gis en særskilt skriftlig melding om at selskapet vil påberope seg foreldelse. Forslaget er dessuten endret slik at det også omfatter yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven. Departementet foreslår dessuten en regel for ansvarsforsikring som presiserer at dersom regelen om meldeplikt innebærer at det underliggende kravet foreldes før kravet mot selskapet, medfører ikke foreldelsen av det underliggende kravet at kravet mot selskapet faller bort. At selskapets ansvar består etter at kravet mot sikrede er foreldet, medfører heller ikke at selskapet ikke lenger har et eventuelt regresskrav i behold.
Komiteens merknader
Komiteen støtter Regjeringens forslag til endring av foreldelsesreglene i § 8-6 og § 18-6 i forsikringsavtaleloven. Komiteen er enig med Justisdepartementet at fristen som gis sikrede til å avbryte foreldelsen settes til seks måneder.
Dette spørsmålet er tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, senest i interpellasjonsdebatten 6. mars 1998 om « Rettssikkerhet for forsikringskunder », der utgangspunktet for et oversendelsesforslag til Regjeringen var at erstatningskrav ikke kan foreldes så lenge det foregår forhandlinger mellom partene. Etter komiteens mening dekker Regjeringens forslag intensjonen i dette forslaget, som også får bred støtte fra høringsinstansene, bl.a. av Landsforeningen for trafikkskadde. Ved denne lovendring mener komiteen at en tetter « hullet » i foreldelseslovgivningen som i dag av mange oppfattes som en ren felle for skadelidte.
Som en naturlig konsekvens av de foreslåtte endringene i lov om forsikringsavtaler, er komiteen enig i de foreslåtte endringene som gjelder yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven.
I praksis vil avbrudd av foreldelse i de fleste tilfeller skje ved at skyldneren erkjenner kravet, eller ved at fordringshaveren tar rettslige skritt. Etter foreldelsesloven § 16 avbrytes foreldelse også når fordringshaveren bringer kravet inn til avgjørelse ved « et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre tvist om kravet », eller en klage- eller reklamasjonsnemnd.
I høringsbrevet tok departementet opp spørsmålet om formuleringen i § 16 innebærer noen begrensning i forhold til tilfeller der man bringer inn en tvist knyttet til et krav uten at forvaltningsorganet eller nemnda tar stilling til alle sider ved saken. Det skal i praksis være lagt til grunn at foreldelsesloven § 16 innebærer avbrudd av foreldelse også i slike tilfeller, noe som er en klart rimelig løsning. For å klargjøre dette foreslo departementet å presisere i foreldelsesloven § 16 at det er tilstrekkelig for avbrudd av foreldelse at « tvist om kravet » bringes inn for et forvaltningsorgan som nevnt i bestemmelsen.
Samtlige av de høringsinstanser som uttaler seg, er positive til forslaget.
§ 16 gjelder i dag bare når fordringshaveren bringer et krav inn for et forvaltningsorgan eller en nemnd. For en del av de forvaltningsorganene og nemndene som omfattes av § 16, vil det imidlertid være anledning både for fordringshaveren og skyldneren til å bringe inn en tvist. Ved domstolsbehandling avbrytes foreldelse ikke bare ved fordringshaverens saksanlegg, men også når skyldneren tar skritt for å få fastsettelsesdom om fordringen. Departementet foreslår å endre § 16 og § 29 nr. 3 tilsvarende, slik at foreldelse avbrytes uavhengig av hvem av partene som har brakt saken inn for forvaltningsorganet eller nemnda. Samtlige av de høringsinstanser som uttaler seg er positive til forslaget.
Virkningen av at foreldelsen er avbrutt etter reglene i foreldelsesloven § 16, er regulert i § 21 og § 22 i loven. Det skjer ikke noen foreldelse så lenge forfølgningen pågår. Når saken er ferdigbehandlet, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år dersom fordringen blir fastslått ved avgjørelse som nevnt i § 16. Dersom påtale ikke fører til forlik eller realitetsavgjørelse, eller fordringshaver ikke får fullt medhold, varer virkningen av påtalen i 1 år etter at saken er avsluttet.
I tilfeller der en nemnd eller et forvaltningsorgan har behandlet en tvist knyttet til et krav, men ikke har behandlet alle sider ved saken, kan anvendelsen av bestemmelsene i § 21 nr. 2 og § 22 nr. 1 by på tvil. Forståelsen av begrepet « fastslått » i § 21 nr. 2 har bl.a. vist seg å by på tvil i forhold til nemndsavgjørelser der skyldneren ikke er forpliktet til å bøye seg for nemndas avgjørelser.
På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsbrevet å endre foreldelsesloven § 21 nr. 2 for å få fram at tiårsregelen gjelder i forhold til nemndsbehandling m.v. som nevnt i § 16 selv om avgjørelsesorganet ikke har tatt stilling til alle sider ved fordringshaverens krav og uavhengig av om skyldneren er forpliktet til å bøye seg for avgjørelsen.
Høringsinstansene er delt i synet på dette spørsmålet. De høringsinstansene som har innvendinger, mener at en foreldelsesfrist på 10 år er for lang.
Departementet ser at det kan reises innvendinger mot en så lang frist som 10 år i alle tilfeller der det foreligger en realitetsavgjørelse i saken. På den annen side vil en frist på 1 år være for kort i mange tilfeller. Departementet er etter dette kommet til at den beste løsningen vil være å innføre en særskilt fristregel på 3 år for de tilfellene der fordringshaveren oppnår en realitetsavgjørelse, men hvor fordringen som sådan ikke er bindende fastslått ved avgjørelsen. Dette vil innebære en viss komplisering av regelverket, Men departementet legger vekt på at det her foreligger et reelt behov for en « mellomløsning » i forhold til de nåværende reglene som innebærer enten en meget kort og eller en meget lang frist.
Etter dette vil tiårsfristen gjelde i de tilfellene der kravet som sådan er fastslått med bindende virkning. Den mellomlange fristen på 3 år vil gjelde i tilfeller der fordringshaveren har fått medhold ved avgjørelsen, men hvor kravet som sådan likevel ikke er fastslått med bindende virkning. Ettårsregelen vil fortsatt gjelde i tilfeller der forfølgningen av formelle grunner ikke fører frem og i den utstrekning fordringshaveren ikke får fullt medhold i avgjørelsen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til endringen i foreldelsesloven § 16 som har fått samlet tilslutning fra høringsinstansene.
Når det gjelder endringsforslaget i § 21 og § 22 viser komiteen til at dagens regler reiser tvil knyttet til fristens lengde i saker som er behandlet av et forvaltningsorgan i henhold til § 16. Komiteen er derfor enig i at reglene bør klargjøres. Komiteen viser til at dagens frister er hhv. 1 år dersom behandlingen i et organ som nevnt ikke fører til forlik eller realitetsavgjørelse, eller der fordringshaver ikke får fullt medhold, og 10 år dersom fordringen er « fastslått » i lovens forstand. Komiteen har merket seg at det er ulike syn blant høringsinstansene på hvor lange disse fristene bør være. Departementet har ikke videreført forslaget i høringsbrevet om en 10-års frist også for de tilfeller der fordringshaveren har fått medhold, men hvor kravet som sådan ikke er endelig fastslått, men går inn for en særskilt fristregel på 3 år som en mellomløsning. Komiteen viser til at departementets forslag er utformet på bakgrunn av høringsuttalelsene, og slutter seg til forslaget.
Stortinget vedtok våren 1997 en ny lov om aksjeselskaper og en ny lov om allmennaksjeselskaper. Lovene er ennå ikke satt i kraft. Etter vedtakelsen av de nye lovene har Justisdepartementet sett behov for noen justeringer av reglene om konsernfusjon og konsernfisjon. Forslagene har sammenheng med den nye regnskapsloven, der det foreslås at det ikke lenger skal være adgang til å foreta oppskrivning av anleggsmidler.
I visse konsernforhold er det åpnet for en alternativ måte å gjennomføre fusjon/fisjon på ved at vederlaget kan være aksjer i det overtakende selskapets morselskap, eventuelt et annet datterselskap, i stedet for aksjer i det overtakende selskapet (konsernfusjon/fisjon). Aksjene i morselskapet som skal ytes som fusjons- eller fisjonsvederlag, må normalt utstedes ved en aksjekapitalforhøyelse i morselskapet. Kapitalforhøyelsen kan gjennomføres på bakgrunn av en regnskapsmessig oppskrivning av verdien av morselskapets aksjer i datterselskapet (det overtakende selskapet). Siden oppskrivningsadgangen forutsettes å falle bort i den nye regnskapsloven, reiser det seg et spørsmål om andre måter å gjennomføre kapitalforhøyelsen på. I høringsbrevet ble det foreslått en regel om at kapitalforhøyelsen kan gjennomføres ved at det overtakende selskapet utsteder en fordring som tilsvarer den egenkapitalen selskapet tilføres ved fusjonen eller fisjonen, og som benyttes som aksjeinnskudd i morselskapet. Fordringen skal stå tilbake for datterselskapets øvrige kreditorer, og reglene begrenses til bare å gjelde datterselskaper hvor eierforholdene er slik som beskrevet i aksjeloven § 4-26 første ledd og allmennaksjeloven § 4-25 første ledd, dvs. datterselskaper der mindretallsaksjonærene har rett til å kreve at morselskapet overtar deres aksjer.
Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at de støtter forslaget. Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon presiserer likevel at deres prinsipale oppfatning er at oppskrivningsadgangen etter regnskapsloven bør beholdes. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener på den annen side at de foreslåtte lovendringene bør gjennomføres også i aksjeloven av 1976.
Departementet bemerker bl.a. at selv om forslaget om fordringsmodellen først og fremst er begrunnet med at oppskrivningsadgangen kan falle bort med den nye regnskapsloven, er likevel ikke dette noen nødvendig forutsetning for forslaget. Departementet viser bl.a. til at fordringsmodellen er ansett å gi den beste økonomiske beskrivelsen av det reelle resultatet av en konsernfusjon.
Departementet følger opp forslaget i lovutkastet § 13-2 annet ledd og § 14-2 tredje ledd i begge lover.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at den foreslåtte endring i fusjons- og fisjonsreglene i første rekke har sin bakgrunn i at oppskrivingsadgangen iht. regnskapsloven er foreslått fjernet. Komiteen har merket seg at det er stor grad av tilslutning fra høringsinstansene til å innføre fordringsmodellen, selv om enkelte instanser primært ønsker å beholde oppskrivingsadgangen. Komiteen viser særlig til den sterke støtten som er kommet fra revisorhold. Komiteen viser til at forslaget vil legge mulighetene bedre til rette for å gjennomføre fusjoner og fisjoner og dermed fremme ønskelige strukturendringer i næringslivet. Komiteen slutter seg til endringsforslaget.
Komiteen viser for øvrig til at NHO og Den norske Bankforening under høringen og i brev til komiteen har tatt opp enkelte spørsmål knyttet til § 5-19 og § 5-20 i lovene, bl.a. angående hvilket krav man skal stille til kvalifisert flertall ved vedtektsendringer knyttet til innføring av såkalte personklausuler. Komiteen registrerer at departementet ikke har gitt uttrykk for vesentlige innvendinger til forslaget fra NHO og Bankforeningen, men at man ikke tar opp noe forslag i denne omgang under henvisning til at loven nettopp er behandlet i Stortinget. Komiteen finner det på denne bakgrunn ikke naturlig å gå inn på dette spørsmålet nå, men forutsetter at departementet tar spørsmålet opp til vurdering og kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag.
NHO og Den norske Bankforening peker også på at det i allmennaksjeloven § 5-20 første ledd nr. 2 er et strengere kvalifikasjonskrav for å innskrenke aksjenes omsettelighet ved forkjøpsrett, enn ved samtykke. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med en vurdering også av denne problemstillingen, fortrinnsvis før aksjelovens ikraftsettelse.
Det vises ellers til de ulike partifraksjoners merknader i finanskomiteens innstilling til Ot.prp.nr.42 (1997-1998) om regnskapsloven.
Produktansvarsloven bygger i stor grad på EF-direktiv av 25. juli 1985 (85/374/EØF) om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om produktansvar. I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen ble det gjennomført de endringer i produktansvarsloven som man antok var nødvendige for å tilpasse norsk lov til produktansvarsdirektivet. EFTA Surveillance Authority har senere gjort departementet oppmerksom på at norsk lov ikke er fullt ut tilpasset direktivet fordi direktivets artikkel 8 nr. 1 om lemping av produsentens ansvar verken er inkorporert i produktansvarsloven eller følger av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.
Etter produktansvarsloven § 2-5 skal erstatningen « fastsettes, utmåles og lempes etter alminnelige erstatningsregler, jf. lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning ». Ansvaret kan etter skadeserstatningsloven § 5-2 lempes når retten finner at det virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Denne bestemmelsen er en snever unntaksregel. Utgangspunktet er at skadelidtes fulle tap skal erstattes av den ansvarlige skadevolder.
Produktansvarsdirektivet artikkel 8 nr. 1 lyder:
|
« 1. Uten at den nasjonale lovgivning om innbyrdes lovdeling eller regress berøres, skal produsentens ansvar ikke reduseres når skaden er forårsaket både av en sikkerhetsmangel ved produktet og ved en tredje persons handling eller unnlatelse. » |
Da spørsmålet om tilpasning av produktansvarsloven til direktivet ble vurdert, la man til grunn at loven var i samsvar med direktivet, og at det følger av alminnelig norsk erstatningsrett at lemping ikke vil kunne finne sted i disse tilfellene. Etter gjeldende rett er det m.a.o. lite sannsynlig at en norsk domstol ville tolke produktansvarsloven og skadeserstatningsloven slik at det oppstår motstrid med direktivet. Likevel er det av hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ønskelig at det fremgår uttrykkelig av produktansvarsloven at produsentens ansvar ikke kan reduseres i de tilfellene som er omfattet av direktivets artikkel 8 nr. 1. Departementet foreslår derfor en tilføyelse til produktansvarsloven § 2-5 som fanger opp direktivets artikkel 8 nr. 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring av produktansvarsloven.
Endringsforslagene som til dels er av privatrettslig art, vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjør følgende
vedtak til lov
om endringer i forsikringslovgivningen, aksjelovgivningen og enkelte andre lover.
I.
I lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (Bilansvarslova)
skal § 19 fjerde ledd tredje punktum lyde:
Reglane om foraldring i forsikringsavtalelova § 8-5 og § 8-6 første, andre og fjerde leden gjeld ikkje om skadebot eller attsøkjingskrav etter denne lova.
II.
I lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige
skal § 13 første ledd tredje punktum lyde:
§ 11 andre stykket gjeld tilsvarande.
III.
I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
skal § 34 tredje ledd tredje punktum lyde:
Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet.
IV.
I lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten gjøres følgende endringer:
§ 42 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom ein eigar skøyter eigedomen tilbake til ein tidlegare eigar som han ætter frå, eller eigedomen fell tilbake til den tidlegare eigaren ved arv, blir den tidlegare eigars odelsrett ikkje rekna for å vere tapt, endå om han hadde best odelsrett og det er gått meir enn 1 år sidan den andre fekk tinglyst heimel.
§ 43 første ledd første punktum skal lyde:
Ved friviljug avhending av odelsjord frå ein eigar med nedervd odelsrett, kan også dei eldre syskena og deira liner gjere odelsrett gjeldande, endå om seljaren har ått jorda med full heimel i meir enn 1 år.
V.
I lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:
§ 16 skal lyde:
§ 16. (Administrativ avgjørelse m.m.)
| 1. |
Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist. Dette gjelder selv om vedtaket kan overprøves av andre organer eller bringes inn for domstolene. Dersom saken blir forberedt av et annet organ, er det tilstrekkelig at kravet er brakt inn til dette organ for å få det avgjort. |
| 2. |
Reglene i nr. 1 gjelder tilsvarende for tvist om krav som bringes inn for en klage- eller reklamasjonsnemnd som er opprettet av skyldneren eller bransjeorganisasjon han er tilsluttet eller under deres medvirkning. Det samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at tvist om kravet bringes inn for en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd.
|
§ 21 nr. 2 skal lyde:
| 2. |
Blir fordringen bindende fastslått ved rettsforlik, dom eller annen avgjørelse som nevnt i § 15 eller § 16, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse. Oppnår fordringshaveren avgjørelse som nevnt uten at fordringen blir bindende fastslått, er den nye foreldelsesfristen 3 år. Fordring på senere forfalt rente eller selskapsutbytte foreldes likevel etter § 2 og § 3, og senere forfalt terminytelse etter § 6.
|
§ 29 nr. 3 første punktum skal lyde:
Rettidig avbrudd er skjedd når det nødvendige skrift er kommet fram til vedkommende myndighet eller person, eller når det her i riket er postlagt til vedkommende før fristen er ute.
VI.
I lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar
skal § 2-5 nytt annet punktum lyde:
Produsentens ansvar skal likevel ikke reduseres når skaden er forårsaket av både en sikkerhetsmangel ved produktet og en tredjepersons handling eller unnlatelse.
VII.
I lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
skal § 15 nytt tredje ledd lyde:
Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.
VIII.
I lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:
§ 8-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Avslår selskapet et krav om erstatning helt eller delvis, mister sikrede retten til erstatningen dersom ikke sak er anlagt eller nemndbehandling krevd etter § 20-1 eller etter § 2 eller § 3 i lov 16. juni 1989 nr 70 om naturskadeforsikring innen seks måneder etter at sikrede fikk skriftlig melding om avslaget.
§ 8-6 annet og tredje ledd skal lyde:
Ved ansvarsforsikring foreldes selskapets ansvar etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, jf likevel tredje ledd.
Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede, eller skadelidte (jf § 7-6 og § 7-7), har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet. Medfører første punktum ved ansvarsforsikring at skadelidtes krav mot sikrede foreldes før kravet mot selskapet, består likevel selskapets ansvar overfor skadelidte.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 18-6 tredje ledd skal lyde:
Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
IX.
I lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd første punktum skal lyde:
Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven § 18.
§ 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Oppstår det tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven § 18.
X.
I lov av 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)
skal § 19 første ledd annet punktum lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her.
XI.
I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:
§ 209 første og annet ledd skal lyde:
Reglene i § 191 til § 208 medfører ingen innskrenkning i en rettighetshavers eller operatørs ansvar etter reglene i petroleumsloven kapittel 7 for krav i anledning av forurensningsskade som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum.
Er rettighetshaveren eller operatøren ansvarlig for skaden etter petroleumsloven kapittel 7, kan krav etter § 207 og § 208 bare gjøres gjeldende med de begrensninger som følger av reglene i petroleumsloven § 7-4 og § 7-5.
§ 228 første og annet ledd skal lyde:
Reglene i § 210 til § 227 medfører ingen innskrenkning i en rettighetshavers eller operatørs ansvar etter reglene i petroleumsloven kapittel 7 for krav i anledning av forurensningsskade som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum.
Er rettighetshaveren eller operatøren ansvarlig for skaden etter petroleumsloven kapittel 7, kan krav etter § 226 og § 227 bare gjøres gjeldende med de begrensninger som følger av reglene i petroleumsloven § 7-4 og § 7-5.
XII.
I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-13 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Er aksjekapitalen nedsatt etter annet punktum, kan styret innen seks måneder etter at selskapet er registrert, skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning.
§ 2-18 annet ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor.
§ 2-19 annet ledd skal lyde:
(2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.
§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:
Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierboken, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger etter vedtektene eller loven.
§ 4-15 femte ledd skal lyde:
(5) Bestemmelsene i første til fjerde ledd, jf §§ 4-16 til 4-23, gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.
§ 5-19 skal lyde:
(1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.
(2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.
§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:
at det i et selskap hvor aksjene kan skifte eier uhindret av reglene om forkjøpsrett i § 4-15 tredje ledd, skal innføres regler om forkjøpsrett, eller at det i et selskap skal innføres andre begrensninger i adgangen til å overdra, erverve eller eie aksjer enn slike begrensninger som er nevnt i § 4-15 annet og tredje ledd;
§ 6-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal likevel velges av generalforsamlingen, hvis ikke valgretten overføres til et vedtektsfestet selskapsorgan.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 7-5 annet ledd nr. 3 skal lyde:
den som er medlem av selskapets styre, er daglig leder, eller har ansvar for eller deltar i utførelsen av selskapets formuesforvaltning, registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, utarbeidelse av årsberetning, verdivurdering, eller som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i et årsregnskap, eller har tilsvarende verv eller stilling, samt den som er varamedlem for noen som har et slikt verv eller en slik stilling;
§ 7-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller en årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.
I § 8-1 skal innledningen til første ledd lyde:
Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
§ 8-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter § 12-4 og § 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital.
§ 9-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dersom aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses styret for å ha tegnet aksjene for egen regning.
§ 10-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 2-10 gjelder tilsvarende.
§ 10-9 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 10-9 annet ledd annet og nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. § 2-19 gjelder tilsvarende.
§ 10-20 første ledd skal lyde:
(1) Forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon kan skje ved overføring til aksjekapitalen fra overkursfondet (jf § 3-2 annet ledd nr 3) og fra fri egenkapital. § 8-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for hva som skal regnes som selskapets frie egenkapital, men likevel slik at det kan overføres egenkapital til aksjekapitalen selv om vilkårene i § 8-1 annet ledd ikke er oppfylt.
§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:
(5) § 10-16 gjelder tilsvarende.
§ 13-2 annet ledd skal lyde:
(2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.
§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 13-17 tredje ledd skal lyde:
(3) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.
§ 14-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.
§ 20-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.
§ 21-2 nr. 4 første punktum skal lyde:
Et aksjeselskap som har holdt konstituerende generalforsamling før loven trer i kraft, og som har en aksjekapital på mindre enn 100.000 kroner, må innen fem år fra lovens ikrafttredelse forhøye aksjekapitalen til minst dette beløpet.
I § 21-3 skal nytt nr. 23a lyde:
23a. I lov av 9. desember 1966 nr. 1 om hevd skal § 1 annet ledd annet punktum lyde:
Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap.
I § 21-3 nr. 38 om endringer i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. skal endringen av § 28 første og annet ledd lyde:
For styre og forretningsfører gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 så langt de passer. Et stiftelsesorgan kan likevel velge sine egne medlemmer dersom § 27 ikke er til hinder for dette.
Reglene i aksjeloven kapittel 7 gjelder så langt de passer. Ved anvendelse av reglene der trer den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer i generalforsamlingens sted.
I § 21-3 nr. 51 om endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal endringen av § 10-5 annet ledd lyde:
Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13-15 og § 14-7, jf § 13-15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
XIII.
I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-13 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Er aksjekapitalen nedsatt etter annet punktum, kan styret innen seks måneder etter at selskapet er registrert, skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning.
§ 2-18 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor.
§ 2-19 annet ledd skal lyde:
(2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.
§ 4-14 skal lyde:
Bestemmelsene i § 4-7, § 4-12 og § 4-13 gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.
§ 5-19 skal lyde:
(1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.
(2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, jf § 4-16 og § 4-17, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.
§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:
at retten til å overdra, erverve eller eie aksjer i selskapet innskrenkes på annen måte enn nevnt i § 5-19 annet ledd;
§ 6-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal likevel velges av generalforsamlingen, hvis ikke valgretten overføres til et vedtektsfestet selskapsorgan.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 7-5 annet ledd nr. 3 skal lyde:
den som er medlem av selskapets styre, er daglig leder, eller har ansvar for eller deltar i utførelsen av selskapets formuesforvaltning, registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, utarbeidelse av årsberetning, verdivurdering, eller som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i et årsregnskap, eller har tilsvarende verv eller stilling, samt den som er varamedlem for noen som har et slikt verv eller en slik stilling;
§ 7-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller en årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.
I § 8-1 skal innledningen til første ledd lyde:
Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
§ 8-2 annet punktum skal lyde:
Har selskapet bedriftsforsamling, kan det bestemmes i vedtektene at beslutning om utdeling av utbytte skal treffes av bedriftsforsamlingen med forbehold for generalforsamlingens fastsetting av årsregnskapet og årsberetningen.
§ 8-10 annet ledd skal lyde:
(2) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd for erverv av aksjer eller andeler av eller for ansatte i selskapet eller i selskap i samme konsern.
§ 9-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dersom aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses styret for å ha tegnet aksjene for egen regning.
§ 10-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 2-10 gjelder tilsvarende.
§ 10-9 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 10-9 annet ledd annet og nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. § 2-19 gjelder tilsvarende.
§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:
(5) § 10-16 gjelder tilsvarende.
§ 13-2 annet ledd skal lyde:
(2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.
§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 13-18 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:
Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 14-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.
§ 16-10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 20-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.
XIV.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at endringene skal tre i kraft til forskjellig tid. Endringene i avsnitt II, III, IV, X, XI, XII og XIII trer likevel i kraft straks.
Endringene i lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer § 19 , lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 15 og lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 8-6 og 18-6 får virkning bare for krav som er meldt til forsikringsselskapet etter ikrafttredelsestidspunktet.
Endringene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjelder også tidligere oppståtte fordringer som ikke er foreldet på ikraftsettingstidspunktet. Foreldelse av slike fordringer inntrer tidligst tre år etter ikraftsettingen med mindre fordringen ville være foreldet på et tidligere tidspunkt også etter de regler som gjelder når endringene trer i kraft.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 28. mai 1998.
|
| Kristin Krohn Devold, |
Jan Petter Rasmussen, |
Jan Simonsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |